Noah Langøya Postboks 317 3081 Holmestrand Oslo, 09.05.2017 Deres ref.: K. Hansen Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/7 Saksbehandler: Ellen Margrethe Svinndal Oversendelse av endret tillatelse - krav til mottak av syredannende bergarter Miljødirektoratet har ferdigbehandlet søknaden fra NOAH AS av 1. juli 2016 har besluttet å endre tillatelsen til virksomheten etter forurensningsloven slik at det åpnes for å legge alunskifer i egne celler i ordinært deponi. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt. NOAH AS skal betale et gebyr på kr. 36 200,- for saksbehandlingen. Vedtak om endring av tillatelse og fastsettelse av gebyr kan påklages innen 3 uker fra dette vedtaket er mottatt. Vi viser til: - Søknad fra NOAH om endret tillatelse av 1. juli 2016. - Tilleggsinformasjon fra NOAH, oversendt 18. oktober 2016. - Møte hos Miljødirektoratet 1. mars 2017. - Mail fra NOAH, datert 29.03.2017. - Mail fra NOAH med kommentar til utkast, datert 2. mai 2017. NOAH AS har tillatelse til å ta imot, behandle og deponere uorganisk farlig avfall og ordinært uorganisk avfall på Langøya i Re kommune i Vestfold. Avfallet deponeres i ulike deponier på øya. Tillatelsen ble gitt 4. mai 2009 og er senere endret flere ganger. Søknaden NOAH søker om endring av tillatelsen for å kunne ta imot 100 000 tonn alunskifer pr. år (midlet over 5 år). Alunskiferen skal legges i egne celler i deponi for ordinært avfall. Som følge av søknaden ønsker NOAH at eksisterende reguleringer av alunskifer opphører og erstattes med tillatelse til å legge alunskifer i ordinært deponi. Det vil være et marked for å ta imot alunskifer i årene fremover på grunn av store byggeprosjekter i Oslo-området. Her vil det være behov for rask avhending av alunskifer og NOAH mener Langøya egner seg godt til dette. Bedriften søkte opprinnelig også om å oppheve tidsbegrensningen på mottak at alunskifer til deponi for farlig avfall i eksisterende tillatelse, slik at alunskifer på linje med annet ordinært avfall skal kunne brukes til konstruksjonsformål. I e-post av 29. mars 2017 opplyser NOAH at dette ikke lenger er aktuelt. De søker derfor kun Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no 1
om å legge syredannende bergarter i egne celler i ordinært deponi. NOAH har hatt tillatelse til å ta imot 50 000 tonn alunskifer pr. år (også dette midlet over 5 år). Skiferen har vært brukt som konstruksjonsmasser i deponi for farlig avfall og har blitt kapslet inn i gips. Alunskiferen vil deponeres i egne celler for å kunne kontrollere oksygen, ph og vanntilgang. Dette er faktorer som er viktige å kontrollere for å hindre at skiferen forvitrer, med påfølgende risiko for frigivelse av syre og tungmetaller. Cellen bygges opp med lagvis deponering av alunskifer og baskiske masser. De basiske massene bidrar til å nøytralisere massene slik at man unngår lav ph. Lagene med alunskifer skal være maksimalt 2 meter tykke og lagene med baskisk materiale skal være ca. 0,5 meter. På sider og topp legges det tettemasser som har permeabilitet på k < 1 x 10-8. Eventuelt sigevann vil følge med oppsamlingssystemet for det ordinære deponiet og ledes til renseanlegg før det slippes til sjø. NOAH har et omfattende overvåkingsprogram som vil fange opp endringer som skyldes alunskiferdeponiet. Det er ikke forventet at etablering av cellene vil føre til økte utslipp til resipienten. Uttalelser Saken har vært til høring i Jarlsberg Avis, Tønsberg Blad, Drammens Tidende og i Norsk Lysingsblad. Den har i tillegg vært sendt til relevante etater, kommuner, en velforening og til miljøorganisasjoner og den har ligger på Miljødirektoratets nettsider. Det kom inn fire høringsuttalelser, i tillegg har Kystverket uttalt at de ikke har vesentlige merknader til saken. Re og Holmestrand kommuner har uttalt seg i et felles brev. De legger til grunn av Miljødirektoratet og Statens Strålevern ivaretar de nødvendige avklaringer. De viser ellers til områdeplan for Langøya der øya og områdene rundt er beskrevet. Fiskeridirektoratet Sør ser det som lite heldig at det forekommer utslipp til sjø som har negativ konsekvenser for det marine miljø. De henstiller til å stille strenge krav til å redusere utslipp til sjø fra virksomheter med utslipp som kan være skadelige for naturmiljøet. De viser videre til vannforskriftens 4 som bl.a. sier at vannforekomstene skal forbedres slik at de oppnår minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Ragnhild Haugerud og Siri Mohagen, medlemmer i Sandviken vel ønsker å fraråde at det deponeres alunskifer på Langøya da det er på tide at man finner andre plasser å deponere farlig avfall. De viser til at alunskifer er radioaktivt og at det kan være fare for spredning av giftige eller radioaktive partikler til sjø og luft. De viser også til risiko ved transport i tett befolkede områder. Fylkesmannen i Vestfold viser til at det ikke forventes endringer i utslippssituasjonen og legger til grunn at Miljødirektoratet fastsetter nødvendige vilkår for å ivareta forurensningsmessige forhold. De forventer ikke at det blir virkninger på plantearter, dyrearter eller andre verneverdier i naturreservatene. Bedriftens kommentarer til uttalelsene NOAH tar innspillene fra Fiskeridirektoratet, Fylkesmannen i Vestfold og Re/Holmestrand kommuner til etterretning. De har ellers følgende kommentar til høringsuttalelsen fra Ragnhild Haugerud og Side 2 av 8
Siri Mohagen: De viser til at alunskifer er vanlig på Østlandet og at store deler av Oslo Sentrum er bygget på alunskifer. Skiferen kan over tid utvikle radongass som trenger inn i bygningene. Ved kontakt med luft vil alunskifer brytes ned og produsere syre. Når skiferen ankommer Langøya, vil den derfor raskt tildekkes etter gjeldende anbefalinger. Deretter vil den stabilisere gjennom tildekking med tett masser slik at syredannelse ikke kan skje. Den vil da være i en samme tilstand som den har vært før den ble gravet opp, dvs. slik den har vært i mer enn 500 millioner år. Etter deponering vil ikke radongass trenge gjennom tildekkingslaget. Deponeringen vil ikke endre dagens utslippssituasjon. På grunn av de kjemiske forholdene i prosessvannet vil eventuell uran skilles ut før utslipp går til resipient. Bedriftens kommentarer til utkast til tillatelse NOAH har i e-post av 2. mai 2017 kommentert på utkastet til tillatelse. Kommentarene gjelder mindre justeringer i vilkårsdokumentet og oversendelsesdokumentet og er i stor grad etterkommet. Kommentar til punkt 3.5 tredje avsnitt, er ikke tatt til følge da dette punktet ikke er gjenstand for behandling i forbindelse med endring av tillatelsen. Miljødirektoratet er ellers ikke enige med NOAH om at setningen om kartlegging av syredannende bergarter i punkt 2.6 er overflødig. Vilkåret er en presisering av de mer generelle kravene i samme punkt og definerer hvilken informasjon som må foreligge ved mottak av syredannende bergarter. Vilkåret er derfor ikke tatt ut av tillatelsen. Miljødirektoratets vurdering Alunskifer kan, når den graves opp og utsettes for oksygen og vann, forvitre og føre til sur avrenning med høye konsentrasjoner av tungmetaller. Prosessen vil gå raskere og vil til dels være uavhengig av oksygen ved lav ph. Den kan derfor ikke gjenbrukes som fyllmasser men må deponeres under kontrollerte forhold. Ved deponering er det omfanget av syredannelse som bestemmer hvor mye skiferen kan lekke ut til omgivelsene. Det er derfor avgjørende å hindre syredannelse ved å hindre tilgang til oksygen og vann. Alunskifer inneholder også radioaktive stoffer som medfører at Statens strålevern må vurdere behovet for en egen tillatelse i deponeringssaker. Miljødirektoratet mener det er hensiktsmessig å deponere alunskifer på Langøya der det allerede er deponier for ordinært og farlig avfall. Langøya ligger i kort avstand til hovedkildene til alunskifer. Lokaliteten egner seg godt da det er tilrettelagt for deponidrift med tilfredsstillende bunn- og sidetetting, samt oppsamlingsløsning for sigevann. Det er imidlertid behov for ekstra sikring for å hindre forvitring. De nødvendige tillatelser fra Statens strålevern må foreligge før deponering av syredannende bergarter tar til. I vår fastsettelse av vilkår har vi valgt å bruke begrepet "syredannende masser" da det kan være behov for deponering av andre bergarter enn alunskifer. Side 3 av 8
Rammer for tillatelsen De senere år, har kunnskapen om deponeringsvilkår for syredannende bergarter blitt større. Miljødirektoratet anser deponering av alunskifer i egne celler som konstrueres for dette formålet som en bedre løsning enn å bruke massene til konstruksjonsformål. NOAH er av samme oppfatning. Tillatelsen til deponering av alunskifer i deponi for farlig avfall er derfor tatt ut av tillatelsens ramme sammen med vilkår for bruk og mellomlagring. Det er satt nye krav til mellomlagring og håndtering i punkt 2.12 som er tilpasset deponering av syredannende bergarter i egne celler. Mottak, lagring og håndtering av syredannende masser Hvordan massene blir håndtert før endelig deponering kan være av stor betydning for størrelsen på utlekkingen. For å kunne håndtere dem riktig er det vesentlig å ha god oversikt over egenskapene til de massene som mottas. NOAH har gjennomført flere langvarige forsøk for å bli kjent med egenskapene til alunskifer som er den syredannende bergarten som det er meste aktuelt å ta imot. De har dermed et godt grunnlag for å håndtere massene på den mest hensiktsmessige måten. For å sikre forsvarlig håndtering setter tillatelsen vilkår om at man skal kjenne syredannelsespotensialet og utlekkingspotensialet før deponering. Dette er viktig for å kunne tilsette riktig mengde basiske masser og håndtere massene forsvarlig. Så snart man kjenner egenskapene til massene er det viktig å få lagt skiferen i deponiet så fort som mulig slik at man hindrer tilgang på oksygen og vann og dermed økt forvitring og utlekking. Det kan likevel være behov for noe mellomlagring før deponering, for eksempel i påvente av analyseresultater eller klargjøring av deponiet. Vi har derfor stilt krav som ivaretar forsvarlig lagring ved å sette grense for hvor lenge massene kan ligge lagret før deponering, hvor de kan ligge og at masser med ulik forvitringsgrad skal holdes adskilt. For deponidriften er det satt krav om a man skal etterstrebe å tildekke og redusere kontaktflaten mellom syredannende bergarter og luft/vann så mye som mulig. Det er i tillegg satt en maksimal grense for lenge bergartene kan ligge eksponert for luft. Cellekonstruksjon Miljødirektoratet har stilt krav om at syredannende bergarter legges i egne celler med høy tetthet på side- og topptetting. I bunnene skal det være et tykt lag med basiske masser for å nøytralisere eventuell sur avrenning ut av cellen. Videre har vi stilt krav for å sikre at bergartene får tilstrekkelig kontakt med baskiske masser for å sikre nøytralisering av forvitrede masser. Dette er i tråd med søknaden fra NOAH. Bunn- og sidetetting skal tilsvare minst k < 1 x 10-8. Denne tildekking er ikke tilstrekkelig dersom det hadde vært den endelig avslutningen. Den er derimot å betrakte som en midlertidig tildekking siden cellen legges i et eksisterende deponi med allerede godkjent bunn- og sidetetting. Når hele deponiet avsluttet vil det i tillegg til eventuelle ordinære avfallsmasser, bli lagt nærmere 2 meter med masser som beskyttelse- og topptettingslag. Dette medfører at cellene vil ligge svært godt innkapslet med lite tilgang til oksygen og vann. For å ta høyde for at det kan oppstå situasjoner der cellen blir stående lenge før det legges avfall og endelig topptetting over, må bedriften i slik situasjoner vurdere om det kan oppstå skader på tettelaget som følge av frost eller tørke, eventuelt også som følge av anleggsmaskiner. Dersom dette er sannsynlig, må det legges på et beskyttelseslag. Side 4 av 8
Det er stilt krav om at syredannende bergarter skal deponeres lagvis med basiske masser for å motvirke dannelse av surt sigevann. Det er ikke spesifisert hvor tykt det basiske laget skal være da det er hensiktsmessig at bedriften selv vurderer dette i hvert enkelt tilfelle, basert på det syredannende potensialet i den aktuelle deponeringsmassen. Tillatelsen tilsier at de syredannende bergartene skal komprimeres i forbindelse med tilsats av phjusterende materialer. I følge et utkast til veileder for deponering av syredannende bergarter, utarbeidet av NGI, er det anbefalt å komprimere massene for å redusere antallet porer med luft og vann. Komprimering vil også være gunstig fordi det vil bli mindre setninger og dermed mindre bevegelse i deponiet. Ulempen er at det kan medføre redusert kornstørrelse og dermed større overflate som igjen gjøre skiferen mer tilgjengelig for oksidasjon. Det er likevel konkludert med at fordelen ved komprimering er større enn ulempene. Ved komprimering av miksen med basiske masser/syredannende bergarter bør bedriften etterstrebe å tildekke med basiske masser så snart som mulig for å motvirke den uheldige effekten redusert kornstørrelse kan ha. Sigevannshåndtering Sigevann fra cellene med syredannende bergarter vil dreneres mot drenslaget som ligger under ordinært deponi og som også fanger opp avrenning fra dette. Sigevannet ledes gjennom et horisontalt dreneringslag som består av basisk kalkstein og som dermed bidrar til å nøytralisere eventuelt surt sigevann før det når renseanlegget. Sigevannet vil renses i det ordinære renseanlegget før det slippes ut i Holmestrandsfjorden. Hensikten med etablering av cellene er å hindre at det oppstår surt sigevann med påfølgende utvasking av tungmetaller. Sigevannssystemet og renseanlegget vil i denne sammenheng kun være et system som sikrer at det ikke oppstår miljøeffekter dersom håndtering av alunskifer i cellen ikke virker som planlagt. Ved håndtering av eventuelt sigevann fra deponering av syredannende bergarter, er det optimalt å ha et ph-nivå på rundt 6,5-7,5 og ikke under 3 eller over 11. Tillatelsen på Langøya har allerede krav om at ph i utslippsvannet skal ligge i intervallet 6,5-10. Miljødirektoratet vurderer at dette er et robust system som er godt egnet til å ta hånd om eventuelt surt sigevann som måtte oppstå. Det er lite sannsynlig at det vil skje økte utslipp til resipienten som følge av deponering av syredannende bergarter i cellene i det ordinære deponiet. Kontroll og overvåking Ved mottak av syredannende bergarter er det viktig at NOAH har god oversikt over massenes netto syrepotensial, innhold av farlige stoffer og mulig risiko for radioaktiv forurensning av sigevann. Det er vesentlig at massenes forvitringsgrad er kjent før deponering slik at det kan gjøres nødvendige tiltak i deponicellen med tilsats av hensiktsmessig mengde basiske masser. Fordi forurensningspotensialet fra masser med forskjellig forvitringsgrad er ulik, er det satt krav om at masser med ulik forvitringsgrad ikke skal blandes. Langøya har allerede et omfattende måleprogram for vannstrømmer i deponiet. Her vil man også fange opp endringer i ph som kan få betydning for utslippssituasjonen. Økning i tungemetallutslipp vil også fanges opp av eksisterende måleprogram og tiltak må iverksettes dersom nødvendig. NOAH oppgir at spesielt urankonsentrasjon vil være en god indikator på om det foregår forvitring i cellene, og det forutsettes at uran er omfattet av måleprogrammet. Eksisterende krav i tillatelsen om måleprogram vil også omfatte kontroll av forurensning fra cellene med syredannende bergarter og det er ikke behov for å sette ytterligere krav til dette. Side 5 av 8
Det er en forutsetning at håndtering av syredannende bergarter og rutiner rundt dette tas inn i bedriftens internkontrollsystem. Her må det bl.a. fremkomme beskrivelser av hvordan deponering skal finne sted og hvordan man skal håndtere massene for at de skal forvitre minst mulig. Det er viktig at toppdekket etterses og vedlikeholdes etter at deponeringen er avsluttet. Dette er allerede ivaretatt gjennom punkt 3.10.3 i tillatelsen. Finansiell sikkerhet NOAH AS har på bakgrunn av krav i tillatelsen stilt finansiell sikkerhet for avslutning og etterdrift for deponiene på Langøya. Denne sikkerheten innebærer bl.a. at økonomiske midler er avsatt slik at det kan etableres et tilfredsstillende toppdekke samt oppfølging av dreneringssystemer og renseanlegg etter avslutning. Dette vil også omfatte skifercellene som ligger i ordinært deponi som vil ha samme toppdekke og dreneringssystem som resten av deponiet. Det er derfor ikke nødvendig å stille ytterligere finansiell sikkerhet på bakgrunn av etablering av cellene med syredannende bergarter. Naturmangfold I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. Etablering av alunskiferceller i ordinært deponi vil ikke medføre endret utslippssituasjon eller berøre naturmangfoldet på annet vis. Miljødirektoratet vurderer at etablering av celler for syredannende bergarter i ordinært deponi ikke påvirker naturmangfold i nevneverdig grad jf. naturmangfoldloven 8. Det foretas derfor ingen vurdering av 9 til 12. Vannforskrift Utslippet fra vannrenseanlegget til NOAH går til Holmestrandsfjorden. Overvåkingsresultatene fra 2015 viser at det er moderat økologisk tilstand og ikke god kjemisk tilstand i fjorden. Utslippet til bedriften ser ikke ut til å være en vesentlig kilde til at god tilstand ikke oppnås. Det forventes ikke endringer i utslippsnivåene fra Langøya som følge av etableringen av celler med syredannende bergarter i ordinært deponi. Det vil derfor heller ikke være behov for endringer av utslippsgrensene til sjø. Miljødirektoratet vurderer på denne bakgrunnen at vannforskriften ikke er til hinder for omsøkt endring. Liste over prioriterte stoffer Stortinget har vedtatt å føre opp følgende nye stoffer på listen over prioriterte stoffer (vedlegg 1 i tillatelsen): PFHxS og PFHxS-relaterte forbindelser, dibutyltinnforbindelser (DBT), dioktyltinnforbindelser (DOT) og benzotriazolbaserte UV-filtre (UV-320, UV-327, UV-328, UV-350). NOAH må vurdere om det er sannsynlig at dere har utslipp av de nye stoffene på listen og redegjøre for eventuelle utslipp. Dersom dere har utslipp av stoffene som kan ha miljømessig betydning må dette reguleres i tillatelsen. Dere må melde tilbake om dere har stoffene i utslippet innen 15. oktober 2017. Dersom dere finner at stoffene kan ha miljømessig betydning må dere samtidig søke om endring av tillatelsen slik at stoffene kan reguleres spesifikt. Side 6 av 8
Endring av vilkår Vi har endret følgende vilkår i tillatelsen: Pkt. 1.1 Tillatelsen til å bruke alunskifer til konstruksjonsformål er tatt ut. Rammen er tilpasset mottak av syredannende bergarter i ordinært deponi. Pkt. 1.1.1 Bestemmelser om alunskifer til konstruksjonsformål er fjernet og krav til lagring er endret og flyttet til pkt. 2.12. Pkt. 2.12 Det er satt nye krav til lagring av syredannende bergarter. Pkt. 3.5.1 Det er satt krav til deponering av syredannende bergarter i egne celler. Pkt. 14.7 Redegjørelse for eventuelle utslipp av nye stoffer på prioritetslisten. Vedlegg 1 med liste over prioriterte miljøgifter er oppdatert. Vedtak Miljødirektoratet endrer med dette tillatelse på visse vilkår slik at bedriften kan deponere syredannende bergarter i egne celler i ordinært deponi. Samtidig fjernes tillatelsen til å bruke alunskifer som konstruksjonsmasser i deponi for farlig avfall. Vedlegg 1 med liste over prioriterte miljøgifter er oppdatert. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16 og endret i medhold av 18. Miljødirektoratet har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Miljødirektoratet videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. Gebyr Miljødirektoratets behandling av søknader om endring av tillatelser er omfattet av en gebyrordning. Bedriften skal betale et gebyr på kr. 36 200,- for vår behandling av søknaden, jf. 39-4 i forskrift om begrensning av forurensning av 01.06.04 kapittel 39. Vi vil ettersende faktura med innbetalingsblankett. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Klageadgang Vedtaket, herunder også plasseringen i gebyrklasse, kan påklages til Klima- og miljødepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. Berørte parter og aktuelle høringsinstanser er orientert om vedtaket. Side 7 av 8
Hilsen Miljødirektoratet Ragnhild Orvik seksjonsleder Ellen Margrethe Svinndal sjefingeniør Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på www.norge.no. Vedlegg 1 Vilkår for endret tillatelse NOAH AS Langøya Side 8 av 8