De viktige kantsonene langs vassdrag

Like dokumenter
De viktige kantsonene langs vassdrag: Betydning for kanterosjon, renseeffekt og biodiversitet

Utrasing og bekkeerosjon

RESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET

Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet

Elve- og bekkekanter: Ulike funksjoner, ulike utforminger

Restaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet

Helt på kanten men ikke på jordet! Kanterosjon og trær langs vassdrag

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor

Naturlig vegetasjon langs jordbruksvassdrag hva vet vi om fordeler og ulemper.

Helt på kanten - og litt på jordet

Hydrologi og kantsoner

VEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder

Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler

BETYDNING AV KANTSONER LANGS BEKKER OG ELVER I JORDBRUKSOMRÅDER

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

Trær langs jordbruksvassdrag: Fordeler og ulemper

TILTAKSVEILEDER OG KOSTNADEFFEKTIVITET AV LANDBRUKSTILTAKENE

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Kantsoner langs vassdrag. - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem,

Vannforeningen og Jordforeningens seminar 8. oktober 2015 om flom, ras og jordtap. Eva Skarbøvik, NIBIO

Kantsoner i 100-metersbeltet langs vassdrag

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre?

Fagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016

Inger Skjerve Bjartnes, fylkesagronom

TILTAKSVEILEDER FOR LANDBRUKET

NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD

Norges vassdragsog energidirektorat

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Vassdragsinngrep - nydyrking. Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør

Vassdragsinngrep - kantvegetasjon

Hensyn til vannmiljø i arealplan

Myndigheter og lovverk hvordan bør kommunene forholde seg til de ulike myndighetene? Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør

Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag

Vannkvalitet - produksjonstilskudd og miljøplan. Vannseminar Stiklestad 6.-7.mars 2013 Inger Skjerve Bjartnes

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus

Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå?

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet

Vannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket

Tap av jord som følge av flom og ras: Hva vet vi og hva kan gjøres?

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019

Norges vassdrags- og energidirektorat

Hvilke verktøy har vi i jordbruket?

Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro!

Miljøplan. Grendemøter 2013

Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag

Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak?

Kommunens oppfølging av vannforskriften

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

På kanten med loven. Kantsoner i lovverket Temadag om kantsoner Miljøplanlegger Sigrid Louise Bjørnstad, Skedsmo kommune

"Rammer og premisser "

VASSDRAGSINNGREP OG VANNRESSURSLOVEN. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør (Tønsberg)

Nytt i rundskriv diverse emner i produksjonstilskudd. Fylkesmannsamling juni

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Vannmiljø og Matproduksjon

Erosjon og sedimentasjon på Romerike hvorfor og hvordan. Jim Bogen Seksjon for sediment og erosjon, Norges vassdrag og energidirektorat

Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2019/434-6//MARREN Dok:6688/

Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier. Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør

Strategisk plan for vassdragsforvaltning. Foto: Brynjar Eidstuen, Oppland arbeiderblad

Tap av jord som følge av flom og ras: Hva vet vi og hva kan gjøres?

Kantvegetasjon. Åsa Renman Vannkoordinator

Vegetasjonssoner bidrar til renere vann i vassdrag og innsjøer

Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet

Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder

Vassressurslova i plan- og byggesakshandsaming

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

MILJØBYRÅKRATEN SINE - KORLEIS TA OMSYN TIL DILEMMA I ENKELTSAKER ELVEMUSLING VED TILTAK? 14. november 2018 Annette Fosså

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm,

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?

Maten i systemet Kommunens rolle. Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 131/1 Arkivsaksnr.: 17/ ARILD MORTEN KÅRØY - NYDYRKING. Ferdigbehandles i:

Hvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø?

Stans tapet av naturmangfold!

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

GNR. 278/5 - SKOLLERUDMOENVEDTAK OM NYDYRKING ETTER NYDYRKINGSFORSKRIFTEN

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

Fiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland

RMP LIKHETER OG FORSKJELLER I FORURENSNINGSTILTAK UNDER MARIN GRENSE. Johannes Martin Eriksen, Trøgstad kommune. (og bonde)

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus Gode miljøtiltak krever god planlegging!

Transkript:

Vannområde Leira-Nitelva Lillestrøm 14. juni 2017. De viktige kantsonene langs vassdrag Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne-Grete Buseth Blankenberg (anbl@nibio.no) Foto: E. Skarbøvik

19.06.2017 2

Og litt om lovverket 19.06.2017 3

Hva sier lovverket om kantsoner i jordbruksområder? Bare 3% av Norges areal er dyrket i dag Fokus på jordvern: Jordlova 9: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon.» «Ved nydyrking skal det settes igjen en vegetasjonssone mot vassdrag» - 6 meter i vassdrag med årssikker vannføring. 19.06.2017 4

Produksjonstilskudds-forskriften: 4: Det kan ikke gis tilskudd hvis det ikke er etablert vegetasjonssoner mot vassdrag med årssikker vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordarbeides. «Bank full» = breddfull Normalvannstand? 19.06.2017 5

Vannressursloven: Langs vassdrag med årssikker vannføring skal det «opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr». Ingen breddeangivelse! Hva menes med «naturlig»? Ugras eller trær? 19.06.2017 6

Kanskje ikke så rart at tilskuddsordningen gjennom RMP varierer fra fylke til fylke Det gis kun tilskudd til jord det dyrkes på. Buffersonens bredde skal være: >5 >6 8 10 15 m Gjødsling? Ja! % av norm Nei! Jordarbeiding Hvert 3. år Hvert 5. år Ikke om høsten Beiting JA! Tja? 19.06.2017 7

Hva mente bønder i en undersøkelse i Østfold? Grasdekte buffersoner: Greit miljøtiltak, men heft for bonden (utstyr, får ikke solgt graset etc) Forbygging er bra! Redusert erosjon og rettere strekning! Beiting i kantsonene OK Trær ikke populært: Skygge på åker Økt fare for ugras Økt bruk av plantevernmidler Skader på grøfterør Men vi har ikke spurt bønder i ravinelandskap! Foto: E. Skarbøvik Foto: E. Skarbøvik 19.06.2017 8

Gress Skog/ trær Mix av gress og trær Åker Matproduksjon Forbygging MERK: Dette er VÅRT forslag, som kan diskuteres --- og evt. endres ettersom mer kunnskap kommer til! Positivt Usikkert Ingen eller negativ effekt 19.06.2017 9

19.06.2017 10

Kanterosjon påvirkes av Variasjoner i vannføring Fuktighet i kantsedimentet Temperatur og fryse-tineepisoder Vegetasjonsdekke Type materiale i kantene (sand, silt, leire) (Hooke 1979, 1980), Fox and Wilson (2010) Midgley et al. (2012) Dette påvirkes av klima! Tønsberg 8. desember 2016. Eva Skarbøvik 19.06.2017 11 Foto: EvaS

KLIMAENDRINGER 19.06.2017 12

19.06.2017 13

Hvor mye av sedimentene i elva kommer fra kanterosjon? UK 4-40 % (vanligvis 5-15 %). (Walling 2005/review-artikkel) Danmark: 50-75%. (Laubel et al. 1999) Norge: Ravineområde, Leiravassdraget: ca 50% (Bogen og Sandersen 1991) Austraila: Mer enn 90 %. Caitcheon et al. (2012) Brasil: 2-22 % Minella et al. (2008) 19.06.2017 14

Kan vegetasjon redusere kanterosjon? Foto: E. Skarbøvik 19.06.2017 15

Trefelling Haldenvassdraget April 2012 Foto:E Skarbøvik 19.06.2017 16

Tidlig vår 2013: E-verk hogde ned trærne Foto: E. Skarbøvik 19.06.2017 17

Juli 2013, økt erosjon langs kanten Foto: E. Skarbøvik 19.06.2017 18

November 2013: Ca. 20 m 3 jord ut i elva = ca. 30 tonn partikler og ca. 20 kg totalfosfor Målinger med erosjonspinner: Banker uten trær hadde 5-10 ganger høyere jordtap enn banker med trær. Skarbøvik og Blankenberg 2014 Foto: E. Skarbøvik 19.06.2017 19

Fordeler og ulemper: Trær og kanterosjon Mekanisk forsterking av jorda i kantsonene Trekker opp vann, slik at erosjonen blir mindre Vekten av trærne gir jordsig Tre-velt kan gi økt erosjon Trær beskytter mot kanterosjon! Foto: E. Skarbøvik 19.06.2017 20

Leirskred 19.06.2017 21

Her var det både fin buffersone, og nyplanta trær langs vassdraget 19.06.2017 22

Steinsetting langs Hobølelva Reduserer erosjon, reduserer dermed tilførsler av partikulært fosfor fra kantsonen (men ikke fra jordet). Foto: Bjørn Solberg 19.06.2017 23

Erosjonsvern NVE tester ut ulike materialer mot erosjon langs Svinna i Østfold. Kokosmatter Steinlegging Trestokker Osv. 19.06.2017 24

Gråelva i Trøndelag: NVE har nesten bygget opp elva pånytt med grus, for å hindre erosjon/skred. 19.06.2017 25

Som regel gjøres dette der det er fare for liv, bygninger, infrastruktur. Ikke mulig å plastre alle elver som har potensiell skredfare. 19.06.2017 26

19.06.2017 27

Gress Skog/ trær Mix av gress og trær Åker Matproduksjon Kanterosjon Forbygging SKRED MERK: Dette er VÅRT forslag, som kan diskuteres --- og evt. endres ettersom mer kunnskap kommer til! Positivt Usikkert Ingen eller negativ effekt 19.06.2017 28

19.06.2017 29

Mange arter i krattskogen langs elva Fruktbar jord gir mange ulike planteslag Bra for pollinatorer Viltkorridorer Fugletetthet som i tropisk regnskog Amfibier & små pattedyr Døde trær viktig for bl.a. hakkespett og mange insekter Mange rødlistearter Foto: E. Skarbøvik 19.06.2017 30

Naturlige vassdrag har mange ulike habitater bakevjer, raskt strømmende vann, døde trær i elva, lys, skygge, osv. Foto: E. Skarbøvik 19.06.2017 31

Viktig å tenke på ulike habitat når man forbygger eller restaurerer vassdragene. Foto: E. Skarbøvik 19.06.2017 32

Nedfall fra trær gir næring til bunndyr, som er mat for fisk. Fisken kan også spise insekter som faller ned fra trærne. Illustrasjon Holmer og Sjøgren; Skogbruk og vann 2009 19.06.2017 33

Døde trær og planterester gir skjulested og næring for fisk. Skjøtsel og opprydding ikke så bra for biomangfoldet! 19.06.2017 34

Trær i små sidebekker særlig viktige for gyting og ungfisk (reduserer oppvarming og skaper ly for predatorer). 19.06.2017 35 Foto: E. Skarbøvik

Trær reduserer oppvarmingen av vannet. Problemalger liker det varmt og lyst! Foto: E. Skarbøvik Foto: EvaS Foto: E. Skarbøvik 19.06.2017 36

Gress Biomang fold Skog/ trær Mix av gress og trær Åker Matproduksjon Kanterosjon Forbygging MERK: Dette er VÅRT forslag, som kan diskuteres --- og evt. endres ettersom mer kunnskap kommer til! Positivt Usikkert Ingen eller negativ effekt 19.06.2017 37

Og litt om kantsoner i «urbane» vassdrag 19.06.2017 38

Blågrønne lunger Betydningen av natur i nærområdet: Korte turer, barn og eldre Universell utforming Sykkel, rullestol, barnevogn, rullator Biomangfold Pollinatorer Hvordan utforme best? 19.06.2017 39 Foto: E. Skarbøvik

Åpent parklandskap slik at alle får tilgang til elva? 19.06.2017 40 Foto: E. Skarbøvik

Elva Eller bevare skog (og biomangfold) og legge stien på baksiden av kantvegetasjonen? 19.06.2017 41 Foto: E. Skarbøvik

Kanskje ja takk, begge deler? Skog, kratt, døde trær og mange bo- og skjulesteder på den andre Sti med tilgang til vannet på den ene sida Men fint med NOEN busker og trær også der stien går! 19.06.2017 42 Foto: E. Skarbøvik

Men om det ligger jordbruksarealer langs kanten MÅ man tenke seg om! Næringsstoffer INFILTRASJON RENSING Jordpakking Økt avrenning Foto: A.G. B. Blankenberg 19.06.2017 43

Foto: EvaS Trevelt i elva kan gi utfordringer for båt og kano. 19.06.2017 44 Foto: E. Skarbøvik

Når (urbane) vassdrag restaureres Sandviksvassdraget vurder samtidig om det er mulig å lage fordrøyingsbasseng for vannet (redusere flom) 19.06.2017 Foto: Eva Skarbøvik 45

Matproduksjon Kanterosjon Biomangfold Friluftsliv Gress Skog/ trær Mix av gress og trær Åker Forbygging MERK: Dette er VÅRT forslag, som kan diskuteres --- og evt. endres ettersom mer kunnskap kommer til! Positivt Usikkert Ingen eller negativ effekt 19.06.2017 46

19.06.2017 47

Noe varierende forskningsresultat Fordamping fra trekronene Trærne trekker opp vann Høy infiltrasjon Foto: E. Skarbøvik 19.06.2017 48

Trestammene kan forsinke flomvannet Skogsjorda kan fungere som en svamp Mye organisk materiale som holder på vannet Men mindre effekt ved langvarig regn og det er ofte da at de største flommene kommer 19.06.2017 Foto: E. Skarbøvik 49

EEA-rapport (2015): Undersøkelse av 65.000 delnedbørfelt 10 % 25 % mer skog tilbakeholdelse 30 % av vann skog 50 % mer tilbakeholdelse av vann Tilbakeholdelsen av vann størst om sommeren. Nåletrær holdt generelt tilbake 10% mer vann enn løvtrær. 70 % skog 19.06.2017 50

Men om en rad med trær langs kanten av elvene vil ha flomdempende effekt er en annen sak? Men de kan redusere flomskader ved å beskytte mot erosjon! 19.06.2017 Foto: E. Skarbøvik 51

Friluftsliv Matproduksjon Kanterosjon Biomangfold Flomdemping Gress Skog/ trær Mix gress og trær Åker Forbygging MERK: Dette er VÅRT forslag, som kan diskuteres --- og evt. endres ettersom mer kunnskap kommer til! Positivt Usikkert Ingen eller negativ effekt 19.06.2017 52

19.06.2017 53

Friluftsliv Matproduksjon Kanterosjon Biomangfold Flomdemping Gress Skog/ trær Mix gress og trær Åker Forbygging MERK: Dette er VÅRT forslag, som kan diskuteres --- og evt. endres ettersom mer kunnskap kommer til! Positivt Usikkert Ingen eller negativ effekt 19.06.2017 54

Takk til finansieringskilder, herunder Landbruksdirektoratet, LMD (SIS), Miljødirektoratet, Vannområde Haldenvassdraget og FM i Rogaland. 19.06.2017 Foto: E. Skarbøvik 55