1 Løssalg kr 79,- 04/2015 Norske arkitekters landsforbund www.arkitektnytt.no Kanskje vi her i Stavanger må begynne å ta suburbaniteten på alvor, fremfor å jobbe mot den? Tonje Broch Moe, KAP Stavanger spesial: Pedersgaten Grøntstrukture Forus Villabyen
NORGES STØRSTE LEVERANDØR AV KVALITETSKONSTRUKSJONER I TRE FAGDAG for arkitekter og RIB Trondheim Larvik Stavanger Grimstad Østfold Bergen Jatak inviterer til fagdag, hvor vi presenterer muligheter med bruk av tre. Jatak skal være best på trekonstruksjoner. Så kom og hør hvordan du kan lykkes med dine prosjekter. 19. mai 27. mai 3. juni 9. juni 10. juni 11. juni Program: Muligheter med tre, Sivilingeniør Rune Abrahamsen, Sweco Informasjon Jatak Vi serverer god mat og drikke For utfyllende program og påmelding: www.jatak.no/fagdag Jatak er Norges største leverandør av kvalitetskonstruksjoner i tre. Jatak er en landsdekkende kjede av selvstendige bedrifter som konstruerer, beregner og produserer bjelkelag, precut, elementer og takstoler for byggmestere, entreprenører og husprodusenter. Vår visjon er «Jatak skal være best på trekonstruksjoner!». Dette skal vi oppnå gjennom kontinuerlig fokus på kompetanse kvalitet innovasjon. www.jatak.no
ULTIMA WORK OF ART Ultima er det nye mursteinsformatet fra Randers Tegl. Ut over lange mursten kan vi tilby et bredt sortimang av eksklusive murstein i norsk format. Produkter fra Randers Tegl forhandles av byggevarehus i hele Norge. Se mere online eller kontakt en av våres konsulenter for en snakk om ditt prosjekt. Bjørn Erik Vordahl - +47 9750 8861 Thomas Gullerud - +47 9700 4653 Chris Gilberg - +47 4157 8427 Randers Tegl Norge AS SHOWROOM adresse: Kværnerveien 3-5, 0192 Oslo INFO@RANDERSTEGL.NO WWW.RANDERSTEGL.NO
04/2015 Kontaktinformasjon: Josefines gate 34, 0351 Oslo +47 23 33 25 00 arkitektnytt@arkitektnytt.no Redaktør: Martin Braathen mbr@arkitektnytt.no Journalister: Mikael Godø mgo@arkitektnytt.no Cecilie Klem cek@arkitektnytt.no Infill i Langgata. Austigard arkitektur. Foto: Ingebjørg Semb 16 26 Redaksjonell medarbeider: Ingebjørg Semb, ise@arkitektnytt.no Korrekturleser: Olav Ødegården olav.odegarden@arkitektnytt.no Art Direction: LOUD AND CLEAR AS Annonser: annonser@arkitektur.no Salgsavdeling: Hilde Tunby, +47 928 12 121 hit@arkitektur.no Kåre Borgan, +47 917 72 217 kbo@arkitektur.no Stillings annonser og abonnement: Anne Pernille Anvik, +47 977 78 385 anp@arkitektur.no 30 Frister og utgivelser: Stoffrist neste nummer: 15. mai For informasjon se: www.arkitektnytt.no Utgiver: 5. Leder Samarbeidspartnere: NLA Norske landskapsarkitekters forening: Marit Hovi, post@landskapsarkitektur.no NIL Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening: Mona Lise Lien, nil@nil.no AFAG Arkitektenes fagforbund: Jostein Fyhn, jostein@afag.no Arkitektbedriftene i Norge Egil Skavang, egil@arkitektbedriftene.no Trykk: Fix Repro AS, +47 22 80 47 70 Merkur-Trykk AS Abonnementspriser: 11 nummer i året Årsabonnement: kr 800 (Norge) Løssalg: kr 79 ISSN 0004-1998 Arkitektnytt betinger seg retten til å lagre og utgi alt stoff i bladet i elektronisk form. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og redigere innsendte bidrag som blir publisert. www.arkitektnytt.no Småstoff 6. Boka mi 7. Mitt design: Jan Inge Haga 8. Rapport fra Beijing Tema: Stavanger 10. Introduksjon 12. Stavanger-notiser 16. Amerikanske tilstander 20. Sentrumsplanen sett gatelangs 26. Villabyen 30. Stavangerinteriør 34. Grønn vandring Meninger 38. Kronikk: Kenneth Dahlgren om Hovinbyen 39. Debatt: Trond Ramsøskar om arbeidsmiljø Karriere 40. Per Anda 20 Organisasjonssider 44. Ny, felles organisasjon 45. Arkitektbedriftene i Norge 46. NAL 48. NIL 50. NLA 52. Arkitektenes Fagforbund 53. Hva skjer?
arkitektnytt Leder 5 51 timer i Stavanger Arkitektnyttredaksjonen tilbrakte tre dager, eller 51 timer for å være nøyaktig, i Stavanger i april. Vi ønsket å bli kjent med byen og de som praktiserer der, og vi forsøkte å forstå hva som preger og former både arkitekthverdagen og de fysiske omgivelsene i oljebyen. Vi kunne hatt en klar agenda på forhånd, planlagt i detalj hvor vi skulle, og hvilke saker som skulle skrives. Eller vi kunne ta sjansen på å se hva som skjedde i møtet med stedet først, som en slags intensiv befaring der man lar stedet forme spørsmålene. Vi valgte siste tilnærming. Vi fikk låne kontorplass hos KAP, som også ble til gode kilder og veiledere for videre orientering, vi lunsjet med politikere, arkitekter og kommunebyråkrater. Vi oppsøkte arkitekter på kontorene, og vi arrangerte et åpent samtalemøte siste kvelden, en utveksling av ideer og meninger som også ble en vesentlig kilde for sakene vi presenterer i dette nummeret. Selv om agendaen var åpen, hadde vi med oss noen veiledende punkter som vi antok er med på å forme hverdagen til arkitektprofesjonene på et sted. Disse var, i tilfeldig rekkefølge: Økonomi Byutvikling Tradisjoner og arkitektonisk identitet Tilnærming til vern Politisk klima og vilje til arkitektur Entreprenørene og byggebransjen Klientene Klima og topografi Kommunal saksbehandling Kortversjonen av svarene på dette er at: Det er åpenbart at Stavanger har en annen økonomisk virkelighet enn andre steder i landet, med langt kortere vei mellom oljepris og økonomisk handlingsrom for arkitekten. Sårbarheten i oljeøkonomien har vist seg i det siste med en betydelig nedkjøling. Kontorene merker stillstand og en dreining fra prosjektering mot mer regulering i påvente av ny vekst. Flere steder observerer man neste byggetrinn på vent. Bytuviklinga har sterkt fokus på Stavanger sentrum, og dets levedyktighet kontra de store kjøpesentrene utenfor bykjernen og ikke minst næringsparken Forus. Den nye sentrumsplanen ser ut til å ønske å utvide kjernesentrum med et bredere næringsområde noe som fylkeskommunen ser ut til å motsette seg. Folk og politikere i Stavanger synes usedvanlig opptatt av byutvikling. Stavanger har vært en by uten egen arkitektskole, og få arkitekter vi snakker med, bekjenner seg til noen hjemlig arkitekturtradisjon. Derimot fremholder flere etterkrigstidens mer nøkterne villa-arkitektur og tett-lav-byggeri som en slags storhetstid i byens arkitekturhistorie. Det er bred enighet om at det i folkesjelen er en sterk dragning mot tett-lav i alle varianter, mens en urban storbyarkitektur er mindre ønsket og mindre vanlig. Stavanger har en trehuskjerne som er strengt bevart. Likevel ser det ut til at byen er villig til å eksperimentere på flere hold med alternativ infill og ombygginger. Flere arkitekter fremhever at klientene i Stavanger har større vilje til eksperimentering enn andre steder, at de generelt er godt bemidlet og med rask vilje til gjennomføring. Når det gjelder private klienter, har de også har en sterk dragning mot eneboliger og tett-lav generelt. Stavanger har et værutsatt klima med vind og nedbør. Topografien bærer preg av høye fjell i bakkant og store, flate slettelandskap med sammenhengende suburban bebyggelse. Tradisjonelt har klima bedt om lave og langstrakte bygningsstrukturer med fokus på skydd, i dag er det vanskelig å se avtrykk av dette i den nyere arkitekturen. Heller ikke uteområder i nyere boligområder ser helt ut til å ta inn over seg det harde klimaet. Det skrytes av en fleksibel og pragmatisk saksbehandling fra kommunens side, og en høy andel av kommunale reguleringsplaner fremfor private. For langversjonen av vår stavangerlesning, se sakene på de neste sidene. Og meld tilbake med flere perspektiver, korreksjoner, ris og ros. I tidlig juni reiser vi til Tromsø, og vi tar gladelig imot tips og innspill i forkant. Martin Braathen Redaktør Bidragsytere i Arkitektnytt 04/2015
6 Småstoff NAL-biblioteket sitter på landets fremste samling av arkitekturbøker og tidsskrifter, med tilhørende fagekspertise. Anbefaling kommer i hvert Arkitektnytt. Nyttig kunnskap Tarald Lundevalls Tarald Lundevall «Arkitektarbeid. Arkitektarbeid Profesjonskunnskap for arkitekter Profesjonskunnskap for arkitekter» kommer nå ut i bokform. Bokas hensikt er å lette overgangen fra arkitektstudier til en turbulent arbeidsverden ved å gjøre studenter og yngre arkitekter fortrolige med de vanligste oppgaver, prosesser, begreper og verktøy arkitekten møter. Lundevall er partner i Snøhetta og professor ved AHO. Hva er arkitektur? I Universitetsforlagets lange «hva er»-serie er man smått om senn kommet til arkitektur. Den lille boka er skrevet av Mari Hvattum, professor i arkitekturhistorie og -teori ved AHO, og tar for seg arkitektur som fenomen og fag. Ved hjelp av eksempler fra samtid og fortid beskriver hun arkitektur som et rikt, innviklet og mangfoldig felt som spenner fra konkret materie til abstrakte forestillinger, og fra dørhåndtaket til byen og landskapet. Danske landskap «Ny Agenda 2. Dansk landskabsarkitektur 2009 13» utkom før nyttår og er nå ankommet biblioteket. Boken gjør opp status over de beste prosjektene i perioden og puster lettet ut over at finanskrisen har hatt liten innflytelse på antall prosjekter, siden landskapsarkitekturen er «den billigste del af byggeri og anlæg». Boka er redigert av Annemarie Lund. MG Boka mi: Motkulturens vern Stavanger har også blitt formet av motkulturelle bevegelser. Byantikvar Hanne Windsholt leser om hvordan bygningene deres kan bevares. Navn: Hanne Windsholt Byantikvar i Stavanger Hva leses det blant de mektige antikvariske myndigheter i Stavanger? Jeg har jo ikke akkurat fått lest noe fra begynnelse til slutt i det siste. Det er ofte sånn i jobben min at det dukker opp et tema som man raskt må sette seg inn. Så jeg finner noe relevant litteratur, blar litt, skumleser, alt etter hva jeg holder på med. Og hva er det du holder på med nå? Det var et seminar i Stavanger forrige uke, arrangert av Riksantikvarens utviklingsnett. Med tema Motkulturenes kulturminner. Motkulturene er alle de folkelige bevegelsene fra 1800-tallet og utover. Lekmanns-, arbeider-, ungdoms- og avholdsbevegelsene. Hva leste du for å sette deg inn i dette? Jeg fant en veldig spennende doktorgrad av en etnolog, Grete Swensen. Den heter «Moderne, men avleggs?». Swensen skriver om byggeriene til disse bevegelsene, hvilke fellestrekk og ulikheter de hadde. Og hva har nå dette med antikvarisk virksomhet i Stavanger å gjøre? Vi har mange slike bygninger i Stavanger, blant annet bedehus fra lavkirkene og forsamlingshus fra avholdslosjene. Swensen skriver om hvordan disse bygningene kan forstås som kulturminner. De har tradisjonelt blitt oversett av kulturminnevernet, bortsett fra de aller flotteste bygningene, som har blitt vurdert utfra kunstnerisk verdi. Men det er egentlig den sosiale funksjonen som har vært det vesentlige. Disse byggene har vært samlende og skapt tilhørighet for store miljøer i byene. Og det gjør dem vanskelig å vurdere innenfor vernetenkingen i dag? Ja, vi kan jo ikke verne innholdet. Men vi kan begynne å tenke på om man kan gjenopprette den samlende funksjonen de hadde, som kulturhus, samfunnshus eller annet, som samler bydelen de ligger i. Har du eksempler på at slikt har vært gjort? Seminaret fant sted i et bygg som nå kalles Stavangeren. Det var opprinnelig det store bedehuset til Lars Oftedal. Da het det Bethania. Nå er det ombygd til Stavanger revyscene. Selv om det ikke lenger er dugnadsbasert drift, er jo rommet tilgjengelig. Og det ble også brukt til kulturelle samlinger i gamledager. Det var lenge det største forsamlingslokalet i byen. Hvem andre burde lese denne boka? Alle som er opptatt av kulturminnevern. Og nå som Riksantikvaren har satt fokus på dette temaet, burde det angå mange der ute. Martin Braathen Moderne, men avleggs? Foreningers byggevirksomhet i formativt perspektiv 1870-1940 Grete Swensen Pensumtjeneste Forlag A/S, 1997 Foto: Privat
Småstoff arkitektnytt 7 Mitt design: Modulhyllesystemet Ope TIPS OSS Er du interiørarkitekt eller designer og har et design som har kommet i produksjon? Tips oss i redaksjonen på e-post: arkitektnytt@arkitektnytt.no Foto: Jan Inge Haga Produkt: Modulhyllesystemet Ope Designere: Lars Urheim og Eirik Helgesen Produsent: Ope AS Designerduoen, fra venstre Eirik Helgesen og Lars Urheim. Foto: Joachim Steinbru I 2011 grunnla Urheim og Helgesen firmaet Ope work. Her produseres det modulære hyllesystemet Ope. Materialene er høykvalitets-møbelplater og braketter i glassfiberarmert polyamid. Hyllene settes sammen helt uten verktøy, en teknologi som designerne har tatt patent på. Ope finnes både som ferdige løsninger og oppsett der kundene bestemmer hvordan resultatet blir. Ope kan bygges både som veggmonterte systemer langs to akser, og fullt ut tredimensjonalt som en organisk struktur i rommet. Hyllesystemet ble lansert under møbelmessen i Stockholm i 2015. Det er et møbel som kan bygges på, bygges om eller deles opp når det måtte passe. Gjenbruksmuligheten i Ope er stor, og materialbruken er effektiv gjennom at det kun er enkle vegger i hele systemet, forteller Lars Urheim. Designerduoen tar seg av alle leddene i prosessen, fra design til produksjon, distribusjon og markedsføring. Ope holder til i Stavanger og jobber mot privat- og kontraktsmarkedet. Hva var tanken bak designet? Ope startet som en idé om et dynamisk møbel som ga nye kvaliteter til rommet det settes inn i. Vår bakgrunn i møbeldesign og interiørarkitektur fra Kunsthøgskolen i Bergen har gitt oss en god forståelse av samspillet mellom møbel og rom. Samtidig så vi at møbler sjelden underordner seg rommet de tas inn i. Ope er et verktøy for alle som ønsker å arbeide kreativt med interiør, et møbel som kan tilpasses ethvert rom, med unikt resultat hver gang. Lars Urheim forteller videre at det var viktig at produktet hadde en forankring i verdier rundt miljø og effektiv ressursutnyttelse. Ope har blitt en kombinasjon av design og personlighet. Designet uten møtende kanter mellom platene gjør at lyset flyter naturlig gjennom hyllene. I tillegg gir de avrundede hjørnene et vennlig og rolig uttrykk. Det vi også har lagt merke til er at hyllene passer inn i ulike stiler som et resultat av den kombinasjonen. Målet om at møbelet skal underordne seg rommet og det øvrige interiøret, fungerer i praksis. Om Ope henger på veggen i stuen, tilpasses under trappen, danner soner i et kontorlandskap eller bygges som en bar eller resepsjon, er det et unikt element som gir karakter til rommet det tas inn i. Lars Urheim tok sin bachelor ved Kunstog Designhøgskolen i Bergen. Eirik Helgesen har master i design fra Royal College of Art i London. Designerduoen har startet opp flere designprosjekt i regi av designkollektivet Trøkk 16, som de var med på å grunnlegge i 2006. Ingebjørg Semb
8 Småstoff Rapport fra Beijing: Anne-Ragnhild Larsen Norske arkitekter stasjonert i utlandet rapporterer om aktuelle problemstillinger. Larsen jobber for Powerhouse Company i Beijing. Hun har tidligere jobbet både i København og Rotterdam før hun i juli 2014 flyttet til Beijing å starte opp Powerhouse Company s kinesiske avdeling sammen med Stijn Kemper. Det kinesiske eiendomsmarkedet har etter flere tiår i vekst begynt å stoppe opp. Andelen av nye byggeprosjekter var 20 prosent lavere i 2014 enn året før. Samtidig øker antallet eiendommer som er til salgs, mens prisveksten avtar og antall tomme leiligheter øker. Dalende boligpriser setter også en stopper for boligspekulanter, og etterspørselen etter bolig som investeringsobjekt er avtagende. Det hele er et resultat av en overdreven urbaniseringspolitikk og planlegging fra myndighetenes side hvis mål er at 60 prosent av befolkningen skal urbaniseres innen 2020. I kjølvannet av et mettet boligmarked og en generelt dalende etterspørsel, var 2014 året hvor det tilsynelatende evigvoksende markedet flatet ut med den laveste veksten på 24 år. Kina hadde sist tosifret vekst i 2010, og myndighetene gjør nå hva de kan for å nå målet på sju prosent vekst i år, noe til og med statsminister Li Keqiang har uttalt seg om at kan bli vanskelig å nå. Tungvekteren i økonomien er en enorm byggebransje, som når stål, betong samt resten av byggevareindustrien medregnes, utgjør hele 30 prosent av økonomien. BLINKENDE VARSELLAMPER I fjor falt boligprisene med 4,5 prosent, og dette er muligens bare begynnelsen på en byggebransje og eiendomssektor i oppløsning. Det er mer enn 60 millioner tomme leiligheter over hele landet, og stadig flere byggeprosjekter settes på pause. Etter planen skal i underkant av 200 kinesiske byer bli såkalte «internasjonale metropoler». Hvis disse planene om urbanisering blir gjennomført, vil Kina ha en overkapasitet av boliger med leiligheter nok for en befolkning på svimlende 3,4 milliarder mennesker. Hver dag må 80 tradisjonelle landsbyer i Kina gi tapt på grunn av myndighetenes planleggingspolitikk. Smog og forurensning i byene er ikke lenger bare en trussel, men en faktisk dødsårsak. Antallet av de såkalte «ghost cities» eller spøkelsesbyer øker, og deflasjon risikerer å velte to tiårs fremgang. Ideen om at Kina i løpet av 20 år kan utrette det avanserte vestlige økonomier brukte mer enn 150 år på, er i ferd med å briste. I KJØLVANNET AV FINANSKRISEN I EUROPA I 2012 utga Powerhouse Company, sammen med den nederlandske arkitekturkritiker Hans Ibelings, boken «Shifts Architecture after the 20th century». Boken, sammen med en tilhørende utstilling beskrev hvilke konsekvenser finanskrisen ville ha for arkitekturen i Europa og argumenterte blant annet for at den tradisjonelle vestlige økonomiske og kulturelle dominansen er over, og med det den vestlige oppfattelsen av «arkitekten». Mens vestens dominans er avtagende, er innflytelsen fra øst, spesielt Kina, økende. Til nå har Kinas eiendomsbaserte økonomisk utvikling i stor grad fulgt vestlige økonomiske «booms». Men hvordan vil dette utspille seg i Kina? Og hvordan håndterer man en bygningsmasse hvis gjennomsnittlige levealder er små 30 år i et land som i stor grad mangler en nasjonal moderne byggekultur? Hvordan vil Kina svare på utfordringene denne gangen? Nå som Kina har som mål å skape en mer kreativ industribasert økonomi, hva vil være den kinesiske måten å gjøre dette på? «CHINA S TURN ARCHITECTURE IN THE 21ST CENTURY» Igjen sammen med Hans Ibelings, er Powerhouse Company nå i gang med å undersøke hvilke utfordringer Kina står overfor. Senere i år vil utstillingen og publikasjonen «China s Turn: Architecture in the 21st Century» komme som oppfølgeren til «Shifts». Men hvor «Shifts» fokuserte på etterdønningene av finanskrisen i Europa, rettes nå fokus mot øst. «China s Turn» forteller den kinesiske historien om en skiftende global økonomi og verdensorden. Det som begynte med en lånekrise i vest, men som tar en annen retning i øst. «China s Turn» vil utdype hvordan arkitekturen har bidratt til Kinas strukturelle problemer allerede i en årrekke, og fokusere på den forestående (eiendoms-) krisen i Kina og hvilke konsekvenser dette får for arkitekturen. Tomme leilighetsblokker i Shanghai. Foto: Remko Tanis
Gjenkjenner du ved dette symbolet De beste samtalene skjer på kjøkkenet Con@ctivity 2.0 Trådløs kommunikasjon mellom ventilator og koketopp sørger for å kontinuerlig regulere effekten ettersom hvordan du bruker koketoppen. Du konsentrerer deg om matlagingen, Con@tivity 2.0 sørger for at fett og lukt fjernes smart og effektivt.
10 Tema: Stavanger VILLABYEN - OLJEBYEN - TREBYEN Vi tilbrakte tre dager i Stavanger for å skjønne mer av hva som former arkitekturhverdagen, og hvordan arkitektene igjen former byen. STAVANGER-FAKTA: Befolkning: 132 000 Antall boliger totalt (2013): 60 739 Hvorav eneboliger: 21 885 Rekkehus: 10 935 Leiligheter i blokk: 13 750 Består av sju bydeler: Hundvåg, Tasta, Eiganes og Våland, Madla, Storhaug, Hillevåg og Hinna. Ordfører: Christine Sagen Helgø (H) Antall medlemmer i Stavanger Arkitektforening: 234 Norske landskapsarkitekters forening: 35 Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening: 25 Har Europas største samling av trehus, om lag 8000 hus i alle mulige stilarter. Trehusbyen består i hovedsak av Stavangers bebyggelse fra før andre verdenskrig. 45 000 jobber i Forus næringspark, et område på 6500 dekar som ligger der Stavanger møter Sandnes og Sola.
Tema: Stavanger arkitektnytt 11 Hva kjennetegner Stavanger som arkitekturby? HENRIK LUNDBERG Arkitekt, KAP Byen gjennomgår store endringer, og det er mye risikovillig kapital og en åpenhet for nye ideer. Vi har for eksempel tre kontorer som utelukkende kan leve av å tegne luksusboliger. På den måten er vi veldig heldige. Men så er vi veldig mette her også. Vi orker ikke å gjøre så mye utover det å tegne disse luksusboligene. ALEXANDRIA ÅLGARD Leder Stavanger Arkitektforening Da jeg flyttet hit for noen få år siden, tenkte jeg at det skulle bli veldig bra å være arkitekt i Stavanger fordi det både er vekst, penger og vilje i byen. Og det er den viljen jeg synes er aller viktigst. Jeg opplever at det er en stor vilje til å endre på ting, lære noe nytt og se på ting på nye måter. Man blir tatt alvorlig når man snakker om byutvikling, og folk er lydhøre, både i næringslivet og blant arkitekter. ANDERS OHM Eiendomsutvikler Stavanger er en stor by, men jeg opplever likevel at man kan ha en uformell og effektiv dialog med kommunen. Det er visst helt forferdelig å ha byggesaker gående i Oslo. LARS SMEDVIG Arkitekt, Arkitekt Smedvig Folk er rike, og de higer etter kvalitet. Folk har lyst til å være interessert i arkitektur, og der ligger det noen muligheter. KIRSTEN WELSCHMEYER Arkitekt, Alliance Det skjer så mye her på så mange fronter. Vi har fått et spennende arkitektmiljø som har mange arenaer å møtes på. Det at byen er så preget av kulturminnevern, gir også en særegen identitet, som gjør det ekstra spennende å utfordre byutviklingen i Stavanger. KRISTIN GUSTAVSEN Stavanger kommune Vi mangler ikke gode uteområder, vi mangler folk. I Byparken må man omtrent sparke til duene for å få dem til å bli skremt og fly opp, de er ikke vant til at det går folk forbi. Urbanitet måles ikke i uteområder, den måles i mengden folk. SILJE KJOSAVIK Landskapsarkitekt, Asplan Viak: Landskapsarkitektstanden i byen er veldig ung, derfor får vi veldig mye ansvar og store arbeidsoppgaver i ung alder. Det oppdager jeg når jeg snakker med kolleger i andre byer. Vi prosjekterer en del selv, og det prosjekteres mye lokalt. Det er ikke så mye innleie av tjenester som jeg hører om fra andre byer. HANNE WINDSHOLT Byantikvar I motsetning til andre steder i Norge, der kulturminnevernet sliter fordi hus blir stående tomme, er det penger nok i Stavanger til at det kan skje de utroligste ting med gamle hus. Vi har noen strukturelle utfordringer fordi gamle Stavanger, sildebyen, hermetikkbyen og bedehusbyen, blir spist av oljebyen som holder på å vokse ut av sitt gode skinn. Samtidig har Stavanger en egenart som jeg har tro på at vi kan klare å ta med oss inn i neste epoke. HELGE SOLUM LARSEN Politiker Vi er preget av at vi har den yngste befolkningen i landet, og at vi er den rikeste regionen i det rikeste landet i verden. Samtidig har vi tatt med oss mye av den gamle kulturen. Det er fremdeles mange som legger søndagsturen til Gamle Stavanger for å se på husene. Det sier noe om mentaliteten.
12 Tema: Stavanger Det påkostede rekkehusprosjektet «Holmegenes» på Eiganes, tegnet av Haga & Grov arkitekter, er under bygging og skal stå ferdig i 2015. Foto: Haga & Grov LONDON-LØSNING FOR OLJESENTRUM? Et bindende samarbeid mellom næringsdrivende i norske bysentrum kan bli mulig. Stavanger Sentrum AS har jobbet med en rapport om hvordan en såkalt BID-modell kan se ut i Norge. Et BID (Business Improvement District) er et definert område, for eksempel et strøk i et bysentrum, hvor grunneiere eller næringsliv har inngått et forpliktende økonomisk samarbeid. Organisasjonen Norsk Sentrumsutvikling har jobbet i tre år med å konstruere en norsk versjon av ordningen, som det finnes 2500 av i storbyer rundt omkring i verden. I juni i fjor ble den overlevert Kommunal- og moderniseringsdeapartementet. En BID-ordnings medlemmer forplikter hverandre gjennom vedtak. De kan for eksempel samarbeide om en plan for vitalisering av sentrum og sammen påse at den gjennomføres. Planen vedtas etter bestemte regler, og planen forplikter alle innenfor det definerte BID-området. For å gjøre vedtakene bindende krever en norsk ordning en lovendring, og Norsk Sentrumsutvikling har levert en utredning til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Stavanger Sentrum AS har vært helt sentrale i arbeidet med utredningen. Tidligere leder i stavangerorganisasjonen, Karl Jan Søyland, forteller at man foreslår å rette en norsk ordning inn mot grunneierne. Det vil gi mer stabile BID-områder som jobber mer langsiktig, tror han. Hver grunneier skal betale en sum i året til BID-fellesskapet ut fra hva de bestaler i eiendomsskatt, sier han. Hele New York er organisert på denne måten, forteller Søyland, og i London finnes det nå 32 slike BID-districts. I en epost til Arkitektnytt bekrefter statssekretær Per-Willy Amundsen at sluttrapporten fra Norsk Sentrumsutviklings arbeid ligger til vurdering i departementet. «Det er ikke tatt stilling til om departementet vil gå videre med saken, og det er derfor heller ikke påbegynt noen form for lovarbeid knyttet til en norsk BID-ordning,» skriver Amundsen. CK
Tema: Stavanger arkitektnytt 13 NEDKJØLING I OLJEBYEN Når oljeprisen synker, kjøles Stavanger ned. Bedrifter nedbemanner og det bygges mindre. Men hvor sterk er nedkjølingen? Siden begynnelsen på 2014 har 11 000 arbeidsplasser forsvunnet i oljebransjen. Statistisk sentralbyrå mener at hver femte jobb i næringen etter hvert vil forsvinne. Denne utviklingen merkes raskt på boligprisene, som i Stavanger-regionen har stått relativt stille, mens de andre storbyene har hatt stigning i nærheten av det tosifrete. Eiendomsmegler Tor Øyvind Grov sier til Aftenposten at det ikke er mer enn to år siden det var dyrere å bo i Stavanger enn i Oslo. Nå har tiden det tar å selge en bolig, gått markant opp. «Nå tar det opp mot 50 dager i snitt å selge bolig i Stavanger, mens de for noen år siden gikk unna på 16-17 dager,» sier han til avisen. Stagnasjon i boligprisene får i sin tur konsekvenser for boligbyggingen. I 2014 så man en klar nedgang i antall ferdigstilte boliger i Stavanger. Mens tallet for 2013 var 1028 ferdige boliger, er man for fjoråret nede på 846. Betydelig færre boliger ble fullført i fjor enn året før. Det går tregere å bygge bolig, men det var ingen overraskelse, sa Einar Skjæveland, rådgiver i kommunen, til Stavanger Aftenblad da tallene ble lagt fram i januar. De styrende partiene i Stavanger økte i 2014 måltallene for antall ferdige boliger per år fra 1000 til 1250 og Høyres John Peter Hernes fastholder at dette er et minimum. Rådmannen i Stavanger, Inger Østensjø, mener dette er urealistisk og viser til statistikken, som sier at man må elleve år tilbake i tid for å se et tall høyere enn 1250. Hernes sier til Stavanger Aftenblad at også dette målet er for lavt, ut fra behovet. «Kommunen må bruke den rolige tida nå til å klargjøre tomter til neste oppsving. Vi bør kunne bygge 2500 boliger i året når det er skikkelig trykk i markedet,» sier han til avisen. Nedgangen i byggeaktiviteten og nervøsiteten blant utviklere vil også merkes blant arkitektene. Ifølge Arkitektbedriftenes halvårige konjunkturbarometer, som ble offentliggjort for første gang i februar, er det stor forskjell på landsdelene når det gjelder forventningene for det neste halvåret. Mest pessimistiske er man på Vestlandet (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane), der 42 prosent av arkitektbedriftene forventer nedgang i antall ansatte. MG Selv om felles julebelysing er noe av det et BID-samarbeid vil kunne brukes til, er samarbeid om sentrumsutvikling det viktigste målet. Foto: Flickr.com
14 Tema: Stavanger The Rock, tegnet av SJ arkitekter, skal stå klar på Forus om fem år og huse 4000 arbeidsplasser. Foto: SJ arkitekter ARKITENKETANK I et år har Stavanger-arkitekter møttes i et felles forum for byog regionsutvikling. I form av en tenketank. Kontorarkitektene Alexandria Algard, Ane S. Dahl og Henrik Lundberg møter jevnlig rådgiver i kommuneplanavdelingen Kristin Gustavsen, kommuneplansjef Ole Martin Lund og fra planetaten i Sola kommune, Eli Aarskog Monsen. De har et felles ønske om å skape en arena for tankegods, debatter, samtaler og erfaringsutveksling rundt by- og regionsutvikling på tvers av kommunegrensene.
Tema: Stavanger arkitektnytt 15 STEINHØYT PÅ FORUS Ikonisk landemerke eller overdimensjonerte kantsteiner? SJ arkitekter tegner høyt og massivt for Norwegian Property på Forus. SJ arkitekter tegner næringsbygg på 123 000 kvadratmeter for Norwegian Property på Sandnes-siden av Forus, mellom Ikea og Statoil. Arkitektene har latt seg inspirere av landskapet på Jæren og Arne Garborgs diktsyklus «Haugtussa», og resultatet er et «spektakulært signalbygg» som kan bli eiendomsselskapets største enkeltbygg til nå. De to bygningsvolumene, inspirert av landskapets kampesteiner og kalt «The Rock», skapte begeistring under presentasjonen i april. «Dette er veldig spennende, og noe det glitrer av, i motsetning til de byggene som finnes på Forus fra før,» sa Sandnes-ordfører Stanley Wirak til NRK. «Dette passer inn i våre planer for Forus,» mente Wirak og lovet fortgang fra kommunens side. Norwegian Propertys utviklingsdirektør Bjørn Holm var naturligvis like positiv: «Forus er kanskje landets viktigste næringsområde og fortjener et ikonisk landemerke som hele regionen kan være stolt av,» sa han. En som imidlertid kan styre sin begeistring, er Bjørn G. Sæbø, sjefredaktør i Rogalands Avis. «Arkitekter tjuvkobler seg gjerne på kulturhistorie og pynter egne byggverk med navn som kan gi positive assosiasjoner,» skriver han i sin kommentar. «Garborg tenkte nok mer på rokken enn «The Rock» da han skrev om Veslemøy i «Haugtussa». På samme måte står dikterens jærske nøysomhet i motsats til gigantomaniet som planlegges på området som står for en femdel av den norske verdiskapingen.» Sæbø betrakter planene om The Rocks, «to 17-etasjers mastodonter», og Statoils 80 meter høye hovedkvarter som eksempler på «arkitektur på steroider». Denne «kuwaitifiseringen av Forus» står i motsetning til den ønskete utviklingen i området, mener sjefredaktøren. De tre kommunene som deler Forus mellom seg, har «innsett at det er om å gjøre å få det beste ut av Forus, og at en bedre miks av kontorarbeidsplasser og boliger er veien å gå. Dette veivalget innebærer utfasing av industri og en kontorbygging som ikke skremmer vekk boligutbyggere og folk som kan tenke seg å bo i nærheten av arbeidsplassen sin. Er det da god arkitektur å reise høybygg som minner mer om overdimensjonerte kantsteiner enn jærske rullesteiner?» spør Sæbø. Planen er at de 4000 arbeidsplassene i «The rock» skal stå klar til bruk om fem år. MG Ane S. Dahl understreker at «veien blir til mens vi går», og retning og agenda oppstår under møtene som de har omtrent en gang i måneden. Selve prosessen er en del av målet, slik det ofte er. Og alle vi har nok hver våre mål og grunner til å være med. Vi har kanskje delvis oppstått i mangel av et arkitekturuniversitetsmiljø som løfter fram sammenhenger og diskuterer på tvers av oppdrag og oppdragsgivere. Vi ønsker å gjøre rom for uformell utveksling og debatt som ikke er styrt av særinteresser eller tanken på neste oppdrag, sier Dahl. De neste månedene ønsker tenketanken å invitere eksterne inn og seg selv ut til eksterne miljøer for å få en enda bredere erfaringsutveksling og dialog, opplyser Dahl, som til daglig jobber hos Helen & Hard. Algard og Lundberg jobber i henholdsvis Alexandria Algard Architechts og Kontor for arkitektur og plan (KAP) i Stavanger. CK Ane S. Dahl. Foto: Helen & Hard
16 Tema: Stavanger Forus Næringspark hyret i 2012 det danske arkitektkontoret JuulFrost som konsulenter for å transformere og utvikle Forus til en egen by. Målet er 15 000 nye boliger og en økning av antall arbeidsplasser til 70 000 innen 2040. Foto: JuulFrost Arkitekter
Tema: Stavanger arkitektnytt 17 AMERIKANSKE TILSTANDER Vi har et spesielt fenomen her i Stavanger, vi driver med fortynning, sier Henrik Lundberg, arkitekt i KAP. Tekst Mikael Godø Det er snart 50 år siden Norge fant olje, og Stavanger har aldri vært det samme siden. Endringene som har skjedd i Norge de siste tiårene, har i ekstrem grad funnet sted i Stavanger. Oljebyen er Norge i turboversjon. Stavanger skulle bli Norges svar på Houston, sier Helge Solum Larsen, leder av kommunalstyret for byutvikling. Stavanger er et paradoks. En småby som også er et internasjonalt møtested. På den ene side har Stavanger Europas største trehusbebyggelse, med over 8000 hus, de fleste av dem bygd før siste verdenskrig. På den andre side har man oljeindustriens kontorbygg og verkstedområder. Byen har est utover i pannekakeform, med svært liten tanke på fortetting. Vi fortsetter fortynningen, selv om resten av Norge har begynt å fortette, sier Henrik Lundberg i KAP kontor for arkitektur og plan. Vi har vedtatt, både lokalt, regionalt og nasjonalt at vi må tenke og bygge bærekraftig, men her i Rogaland virker sterke krefter i motsatt retning og er pådrivere for større og flere veier, i alle retninger. Man kutter seg land og pendleravstandene blir stadig større. Vi ligger på en halvøy, Nord-Jæren, men vi skal ha to tunneler, én østover inn til Ryfylke og én nordover i retning Haugesund, i tillegg til firefeltsvei sørover. Ryfast er et fergefritt veisamband under bygging mellom Ryfylke og Nord-Jæren med en prislapp på sju milliarder kroner, mens Rogfast er et planlagt veiprosjekt som vil gi ferjefri veiforbindelse mellom nord og sør i Rogaland under Boknafjorden. Foreløpig pris: 14,2 milliarder kroner. Dette er gigantprosjekter, drevet frem for å styrke regionen, men uten at de bymessige konsekvensene er vurdert. Vei er per definisjon vekst og det skal ikke problematiseres for mye, sier Lundberg. ENEBOLIG ER MÅLET Resten av landet ser på Stavanger som motoren i oljenasjonen og hører om vekst i folketall, skyhøye boligpriser og oppblåste lønninger. Men det er ikke «selve» Stavanger som har vokst, det er områdene rundt. Stavanger indre by var på mange måter ferdigbygd da oljealderen ble pumpet i gang. Eneboligene sto tett i tett i de sentrumsnære bydelene, mens det var bedre plass i utkanten av Stavanger og i Sandnes, Sola og andre steder. En del av problemet er at vi siden oljeboomen på 60- og 70-tallet har bygd ut etter suburbia-prinsippet. Vi har alltid bodd i eneboliger, sier Alexandria Algard, leder i Stavanger Arkitektforening. Algard mener problemet nå er at en hel generasjon har vokst opp uten noe forhold til et bymiljø. Veldig mange unge mennesker ønsker bare å ha et hus, for det er normen, det man skal ha. Og så må man ha bil, siden alt ligger spredt rundt omkring, sier Algard, som også driver Alexandria Algard Architects. Det er Los Angeles-tendensen, «urban sprawl», som preger regionen, og det er en kjempeutfordring, sier Grete Kvinnesland, arkitekt og leder for utbygging i Stavanger kommune. Den sterke tradisjonen for å bo i eget hus er ikke særlig urban, men er på en måte også noe positivt. I et område med stor grad av pendling skaper det en pendlervilje som næringslivet synes er positiv: Man får en lett tilgjengelig og fleksibel arbeidsstokk. Men det blir mye bilisme, og når du da ikke har på plass et offentlig transportsystem, blir det krise. Kollektivtilbudet går parallelt med toget
18 Tema: Stavanger og dekker bare nord-sør-retningen, og dermed er det store områder som ikke har et tilfredsstillende kollektivtilbud. Det er en utfordring, mener Kvinnesland. HENRIK LUNDBERG ER ENIG Alle skal ha enebolig. Boligkarrieren er ikke fullendt før du har en stor enebolig. I andre byer har det vært en holdningsendring, som ikke har kommet hit ennå. Vi lager romslige planer, selv om det sies mange fine ord om bærekraft og man har skrevet det politisk korrekte. Utviklingen fortsetter som før, med fullt overlegg. Byen vokser rett ut i matjorda. Rogaland er en versting når vi snakker om jordvern, sier Lundberg. VILLE VESTEN Det hjalp heller ikke at stadig flere arbeidsplasser ble etablert utenfor sentrum, hovedsakelig i Forus næringspark, et område på 6500 dekar rundt en nedlagt flyplass som ligger i skjæringspunktet mellom Sandnes, Sola og Stavanger. Utviklingen skjøt fart da Statoil etablerte sitt hovedkontor på Forus i 1979. På Forus har alt vært tilrettelagt for næringslivet. Forus er Nord-Jærens svar på «the frontier», også kjent som «ville vesten». Her har det vært plass til alle, fra Statoil til Toys r us, fra oljeindustriens underleverandører til enorme kjøpesentre og andre plasskrevende utsalgssteder. Forus oppsto på et tidspunkt der ingen av oss hadde begreper om verken bærekraft eller balansert utvikling og er egentlig blitt en realitet ut fra en drøm om at Stavanger skulle konkurrere med Houston, sier Helge Solum Larsen. Millionbyen Houston i tropevarme Texas er «verdens oljehovedstad». Det er ganske betegnende for situasjonen at det ikke kom noen særlig detaljert plan for Forus før i 2004. Det vitner om en tilstand der området har fått lov til å drive seg selv som det har ønsket i veldig mange tiår. Målet var å bli det mest attraktive næringsområdet i landet. Og, for all del, det klarte man, sier Solum Larsen, som har sittet i Stavanger bystyre siden 1991. EKSPLOSIV VEKST Forus er Norges største næringsklynge, og bedriftene her omsetter for over 1000 milliarder kroner i året. Det tilsvarer et helt norsk statsbudsjett, eller en femtedel av verdiskapningen i Norge. Folk er ikke klar over hvilken inntektskilde Forus representerer, ikke bare for regionen, men også for landet, sier Solum Larsen. Sånn sett er Forus en suksesshistorie, og dét er viktig å ta med seg. Men det er ingen tvil om at Forus har utarmet de tradisjonelle bysentrene våre og medført en skjev konkurranse. Henrik Lundberg er enig i at denne skjevheten er et stort problem. Vi har en Forus-komponent, og så er vi bysentrene Stavanger, Sandnes og Sola, som har sine sentrumplaner. Disse planene har areal til å huse veksten for de neste tjue årene. Forus har på sin side nok areal til å huse tre ganger denne veksten. I 2003 var Stavanger sentrum og Forus like store som arbeidsplassområder, med ca. 20 000 arbeidsplasser hver, står det i Sentrumplanen for Stavanger, som nå er ute på høring. Fram til i dag har antall arbeidsplasser på Forus/Lura vokst til ca. 45 000, mens utviklingen nærmest har stått stille i sentrum. Det er symptomatisk at sentrum ikke har fått ta del i den enorme veksten, sier Henrik Lundberg. I tillegg til oljerelatert virksomhet, er Forus også blitt stedet hvor Ikea, Maxbo og de store kjøpesentrene har etablert seg. Mens handelsnæringen i Stavanger sentrum omsetter for 2,5 milliarder kroner i året, er tilsvarende tall for Forus fem milliarder. Da Toys r us åpnet på Forus, forsvant alle leketøysbutikkene i sentrum, sier Lundberg. Forus har fått en egendynamikk som gjør at det bare vokser. Alt er tilrettelagt. Skal du bygge på Forus, får du en ferdig pakke, men skal du bygge i sentrum, er det mer usikkert når du får klarsignal. Mange byggesaker i sentrum har tatt lang tid og dette skremmer investorer. LIBERALT REGIME Forus Næringspark er et interkommunalt selskap der Stavanger og Sandnes er hovedeiere (Sola eier 2 prosent), «tilrettelagt på næringslivets egne premisser», som det står på selskapets nettside. Næringsklynga er politisk styrt, men etter svært liberale prinsipper. Det liberale planregimet gjelder fortsatt i dag, selv om reguleringplanene er blitt noe mer finmasket, sier Henrik Lundberg. De som selger bulldoserdekk er nabo med hightech-bedrifter. Det går fint sammen, alt passer på Forus. Utfordringen nå er at Forus ønsker å urbanisere. I seg selv er det prisverdig å komme bort fra den bilbaserte suburbane byformen. Men fortsatt vekst på Forus kan bli fatalt for bysentrene rundt. De står i fare for å bli redusert til historiske kulisser. I tillegg vil en urbanisering av Forus medføre at «skitne» virksomheter tvinges til å flytte, og man får en ytterligere spredning av byen. STORE VISJONER Forus skal fungere på næringslivets premisser, men heller ikke næringslivet er glad i lange køer og unødvendig lange avstander mellom hjem og jobb. For dem som er mer optimistiske på vegne av Forus, er fremtiden for hele Stavanger-regionen derfor avhengig av to ting:
Tema: Stavanger arkitektnytt 19 Venstre: Vi har en byform bygd opp rundt bilen. Folk på Jæren kjører mest bil i landet, flest kilometer per innbygger, sier Henrik Lundberg i KAP kontor for arkitektur og plan. Foto: Ingenbjørg Semb Under: Det er ingen tvil om at Forus har utarmet de tradisjonelle bysentrene våre, sier Helge Solum Larsen, leder av kommunalstyret for byutvikling i Stavanger. Foto: Ingebjørg Semb en bærekraftig urbanisering av selve Forus, og god kommunikasjon mellom bysentrene. Forus Næringspark har visjonene klare og hyret i 2012 det danske kontoret Juul Frost Arkitekter som konsulenter for å transformere og utvikle Forus til en egen by. Ambisjonen er at man innen 2040 skal ha bygget 15 000 nye boliger og økt antallet arbeidsplasser til 70 000. Arkitekt Helle Juul uttalte den gang at «målet er å utvikle området til et multifunksjonelt og attraktivt område ( ) Et område med byliv er per definisjon attraktivt. For å sikre at Forus fortsetter sin imponerende utvikling også i fremtiden er det opplagt at vitenskapstunge bedrifter vil velge et sted hvor det er attraktivt å bo, arbeide og leve, og derfor er et helhetlig syn på Forus Næringspark helt avgjørende.» BILEN I SENTRUM Planene om å urbanisere Forus er langsiktige. Når det gjelder kommunikasjonen mellom bysentrene har man i mange år jobbet med å få på plass en bybane som binder sammen Stavanger, Sandnes, Forus og Sola, med til sammen 33 stoppesteder. «Alle» ville ha bybane, men det politiske spillet endte med at fylkestinget stemte nei, med én stemmes overvekt. Dermed ble bybanen skrinlagt og erstattet av «busway», en egen kollektivakse som ender på Forusområdet. Vi har en byform bygd opp rundt bilen. Folk på Jæren kjører mest bil i landet, flest kilometer per innbygger, sier Henrik Lundberg. Man hadde en idé om bybane. Den er blitt forbikjørt av veien. Bybanen er parkert, det er holdningen her. Politikerne i Rogaland har egentlig aldri trodd at kollektivtrafikk skal løse transporten. Forus er bilbasert og er blitt dysfunksjonelt, lenge før det er ferdig utbygget. Det er betydelige køer morgen og kveld som vokser for hvert år. Før tok det ett kvarter å komme seg til de fleste destinasjoner. Nå sitter man en halvtime til time i kø, og da har vi et problem, sier Lundberg. Det siste halvåret har Stavanger vært inne i en nedgangsperiode på grunn av synkende oljepris. Mange er bekymret for fremtiden, men det er verdt å minne om at Stavanger ikke alltid har vært en by preget av voksesmerter og velstand. I perioden like før oljealderen, midt i 1960-årene, ble Stavanger karakterisert som en av landets fattigste byer målt i gjennomsnittsinntekt per innbygger. Stavanger har en historie der man har vært veldig rik, etterfulgt av nedgang, sier Henrik Lundberg. Da olje kom, var vi blant de fattigste. Før det hadde vi shipping og før det hermetikk. Vi var størst på hermetikk, det var en global virksomhet for hundre år siden, og alle trodde det skulle vokse inn i himmelen. Så kom kjøleskapet. Ingen var forberedt på kjøleskapet. Man tenkte at alle skal jo spise mat. Det hadde man rett i, for så vidt.
20 Tema: Stavanger 1 2 3 4 STAVANGER SENTRUM ELLER PEDERSGATE OM DU VIL For første gang på 16 år har Stavanger satt i gang arbeidet med en ny sentrumsplan. En bydel og en litt utdatert sentrumsgate forteller historien om hvorfor den trengs. Tekst Cecilie Klem // Foto Ingebjørg Semb