Lyd. Fag STE 6228 Innemiljø Akustisk Innemiljø



Like dokumenter
Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken VOLDA Ørsta

Kartlegging av støy ved Kristiansund videregående skole

Benevning Forklaring. Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for virksomheter der arbeidstakere kan bli utsatt for støy i forbindelse med arbeidet.

Støy fra veitrafikk. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Må det være støy. over alt. hele tiden?

Møte med bedriftshelsetjenesten. Foredrag av Kenneth Wangen

Rapport etter støymålinger

Kartlegging av støy ved Romsdal VGS Fuglsethallen

Stål l og hulldekker i boligblokker

Benevning Forklaring. Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser


STØYVURDERING. Nytt næringsbygg - Gjøvik Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

VEDLEGG TIL SØKNAD OM STØYSKJERM BERGER LOGISTIKKBYGG

STØYVURDERING. Ny butikk, Gata - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Kap 13. MILJØ OG HELSE

God morgen. Lyd og akustikk. Halvor Berg Konseptutvikler, Glava AS

E39 VOLLEBERG - STØY 9. NOVEMBER 2016

NOTAT. 1 Innledning. 2 Bakgrunn og regelverk SAMMENDRAG

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn.

S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

RAPPORT. Indre Arna Barnehage - Støyvurdering FOR BERGEN KOMMUNE OPPDRAGSNUMMER RIAKU SWECO NORGE AS VEST AKUSTIKK.

Rapport_. Fv. 185 Njøsavegen. Statens vegvesen Region vest. Støyvurdering OPPDRAGSGIVER EMNE DATO: 20. DESEMBER 2013 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-001

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Alle nye bygg skal som et minimum tilfredsstille standardens klasse C, som oppfyller intensjoner for minstekrav i byggeforskriften.

STØYVURDERING. Boligfelt Borgen B1- Ullensaker Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYKARTLEGGING. Utleie SØF FUTURA RAPPORT 511/2013. Haltdalen Skyte- og Øvingsfelt. FUTURA ved Remi Johansen

Saksvik Øvre. Solem:hartmann AS. Veitrafikkstøy og skjermingstiltak. COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim

RAPPORT. Solheimsgaten 23, Bergen Støyutredning. Solheimsgaten 23 AS OPPDRAGSNUMMER RIAKU01

Rapport Kilde Akustikk AS. Apalen Sør. Beregning av veitrafikkstøy. for Riss Landskap AS april 11

E134 Vågsli - Røldal

Faktor som beskriver i hvilken grad et materiale er akustisk lydabsorberende. Angis som et ubenevnt tall mellom 0 og 1.

Innholdsfortegnelse. SK-Bygg AS. Veitrafikk- og jernbanestøy

STØYVURDERING. Boligfelt Petlund - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

B 15 - Fredlund. Innholdsfortegnelse. SK-Bygg AS. Veitrafikk- og jernbanestøy

MILJØHYGIENISK RAPPORT

Vurdering av støyeksponering og støy fra teknisk installasjon ved Haram vgs

STØYVURDERING. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Kvartal 71- Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

BRG Entreprenør. Lillesand senter Støykartlegging

db(a) er enhet for lydnivå målt med frekvensveiekurve A etter NS 3051.

BEREGNING AV STØY FRA AVFALLSHÅNDTERING

Lydklasser for bygningstyper NS 8175:2012

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

Reguleringsplan Eidsvikeidet B14/O7 - Trolldalen

Bontelabo AS. Støyvurdering. Reguleringsplan.

STØYVURDERING. Lundsjordet - Eidsvoll Kommune

Dokumentnr: AKU 03 Revisjon: 0 Revisjonsdato:

STØYVURDERING. Farverikvartalet - Gjøvik Kommune

Nydalen 4, gnr 13, bnr 260

STØYVURDERING Boliger Smedsrud Terrasse - Nannestad Kommune

STØYVURDERING. Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

M U L T I C O N S U L T

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Støy på uteområder Støynivå innendørs 4

STØYKARTLEGGING. Utleie SØF FUTURA RAPPORT 510/2013. Mjølfjell og Brandset skyte- og øvingsfelt. FUTURA ved Remi Johansen

RAPPORT PROSJEKTNUMMER BJØRNSTJERNE BJØRNSONS VEG 27-29, VTS Planor AS. Bernt Ove Vågsæter. S w e co Professor Brochs gate 2

Grunnleggende om lyd.

STØYVURDERING. Drognesjordet, delfelt BK13 - Årnes Kommune

NOTAT Støyvurdering - Sole Skog IV, Vestby

STØYVURDERING Hagejordet, Søre Ål - Lillehammer Kommune

OPPRETTET AV. A ndré Be rgan. Gråtenmoen laboratorium SVV ombygging. Lydteknisk vurdering

Sandeidet, Ringvei vest

STØYVURDERING. Boliger Kvilavegen 18 Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Franzefossbyen AS. Støykartlegging av Franzefossbyen

Reguleringsplan FV211 Angeltveit Nord.

STØYVURDERING. Boligområde i Dal - Eidsvoll Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING Hagejordet, Søre Ål - Lillehammer Kommune

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

STØYVURDERING. Trysil-Knut - Trysil Eidsvoll Kommune Støyvurdering. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Lydutfordringer i norske bygg

STØYVURDERING. Bybrua boligfelt - Gjøvik kommnue Støyvurdering av vegtrafikkstøy. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Markensplassen - Kongsvinger Kommune

M U L T I C O N S U L T

Rapport Rapport nr.: 655/2009

Arendal Eiendom KF. Støyutredning Sjømannsskolen. Utgave: 1 Dato:

STØYVURDERING. Boligfelt Leirviken Park Lillehammer Kommune

STØYVURDERING Skjønhaugtunet - Gjerdrum Kommune

NOTAT. Støyutredning. Reguleringsplan E8 Nordkjosbotn-Jernberg 1 STØYUTREDNING

1 BAKGRUNN AKTUELLE STØYGRENSER MÅLSETTING GENERELT OM PLANEN... 6

RAPPORT. Fløysand Tak, veitrafikkstøy OPPDRAGSNUMMER RIAKU SWECO NORGE AS. Sweco. repo001.docx

KryptoVault AS på Follum og fastsettelse av støygrenser

Norsk Standard: Lydforhold i bygninger

STØYVURDERING. Toneheim Folkehøyskole - Hamar Kommune

Ospehaugen boligområde, Apeltun reguleringsplan

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy

LANGEVÅG INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 2. 4 BEREGNINGER Underlag og metode 3 4.

STØYVURDERING Franshagan boligfelt - Eidsvoll Kommune

MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Sola Airport Arena/Einargarden Lyd

STØYVURDERING Reguleringsplan for Bråstadvika - Gjøvik Kommune

STØYVURDERING Reguleringsplan for ny tilkomstveg til Sundheim Bo og Treningssenter m.m. Nord Fron Kommune

Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Beregning av vegtrafikkstøy

Lyd og bygningsakustikk krav, løsninger

Hegrenesveien 2 - måling av støy fra treningssenter

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING Reguleringsplan for Åskollvegen - Gjøvik Kommune

Miljøstøy og helse. Hvordan påvirker miljøstøy, og særlig trafikkstøy, folks helse? Hva koster dette samfunnet og hvordan kan vi forebygge?

13-6. Generelle krav om lyd og vibrasjoner

Oppdragsnr: Dato: 29. mars Dokumentnr: AKU 03 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 29. mars 2012

Transkript:

Fag STE 6228 Innemiljø Akustisk Innemiljø Bjørn R. Sørensen Integrert Bygningsteknologi HIN STE 6228 INNEMILJØ Lyd Lyd er enten støy (uønsket lyd) eller ikke støy. Hørselen varierer sterkt med frekvensen. Vi bruker Derfor spesielle veiekurver (A-filter) Anbefalinger og krav vedr. lyd/støy er gitt av byggeforskriftene ( 8.42) og arbeidstilsynet (Støy på arbeidsplassen, best nr. 398)

Høreområdet Vanlig tale bruker bare en liten del av høreområdet. Sterk lydpåvirkning kan føre til varig hørselsskade. Erfaringer viser at lydnivå mindre enn 80dBA ikke innebærer risiko for varig skade, selv ved vedvarende påvirkning (8 timer pr dag over flere år). dba-veiing Hørselen vår er ikke like følsom for alle frekvenser. Den er best i området for talefrekvensene, dårligere for basslyder og diskantlyder. For at beskrivelsen av lydnivået skal ta hensyn til dette, bruker man et filter, dba-veiefilteret. Ved bruk av dette filteret fås størst vekt på de frekvensene hvor vi hører best. dbc brukes på lave toner og høye støynivåer dbc er et annet veiefilter som er mye brukt. Dette er mer følsomt for lave toner enn dba-filteret. dbc-filteret brukes ofte som betegnelse når vi beskriver lavfrekvent lyd som for eksempel skuddstøy fra tunge våpen i militære øvingsområder. Enheten dbc blir også en del brukt i forbindelse med verdier for maksimalnivå, blant annet i støyforskriftene til arbeidsmiljøloven. Ved høye nivåer (fra ca. 100 db og oppover), beskriver veiekurve C (dbc) bedre hvordan øret oppfatter de ulike frekvensene enn veiekurve A (dba).

dba og dbc Litt lydteori

Litt lydteori forts. Generelt om Støy Støy er en vanlig årsaksfaktor for nedsatt hørsel, øresus, stress, muskelspenninger, dårlig trivsel og kan bidra til nervøsitet, blodtrykksøkning, hodepine og søvnvansker Redusert langtidshukommelse hos barn Dårligere utnyttelse av intellektuelle evner De tre verste støykildene er veitrafikk, industri og naboer. Støy i arbeidssituasjoner (inkl. skoler og barnehager) bidrar til redusert arbeidsinnsats (og læring i skoler) og til heshet og hoste (stemmeslitasje) hos personalet Undersøkelse i noen skoler viser at over 70 prosent (gjennomsnitt ca 50%) av elevene er plaget av støy, men at den mest plagsomme støyen kommer fra medelever Bakgrunnsstøy av alle slag (også musikk) fører til problemer ved alle former for hørselshemning = "støyforurensning" Det akustiske miljø kan ivaretas på mange måter, men må sees i sammenheng med alle andre miljøforhold.

Definisjoner: ALLMENN MILJØHYGIENISK STANDARD FOR STØY: Den høyeste grense for støybelastning som kan aksepteres uten at det oppstår fare for helseskade for større grupper av befolkningen. BAKGRUNNSSTØY: Gjenværende støy når aktuell kilde er avslått. HELSESKADE: Med helseskade regnes patofysiologiske, psykiske og sosiale forstyrrelser. DAG, KVELD, NATT: Henholdsvis kl. 0700-1800, 1800-2200 og 2200-0700. Denne definisjon er basert på tall fra undersøkelser av folks søvnvaner og skiller seg noe fra noen tidligere forskrifter og retningslinjer som inneholder støygrenser. EKVIVALENTNIVÅ: Det gjennomsnittlige, energibaserte, A-veide lydnivå man kommer frem til på bakgrunn av målinger og beregninger over en gitt tid T. F.eks. 24 timer, dag, kveld, natt osv. MAKSIMALNIVÅ: Det høyeste A-veide lydnivå målt i en angitt tidsperiode og med en tidskonstant gitt i måleanvisningen. TOPPVERDI: Lydnivåets toppverdi målt med frekvensveiekurve C og tidskonstant "PEAK" Lavfrekvent støy Lavfrekvent støy (20-125 Hz) kan føre til en generell følelse av ubehag, selv ved et rimelig dba-nivå. Årsak: Vi ligger på grensen mellom det hørbare og følbare. A-veiekurven gir stor dempning i dette området, og store lydtrykk kan bli undervurdert. Infralyd (<20Hz) er normalt ikke hørbar, men dersom lydtrykknivået blir stort nok, kan også dette høres. Persepsjonsterskelen er avhengig av frekvensen: 130dB ved 1Hz, 90dB ved 20Hz Lavfrekvent støy og infralyd fra store ventilasjonsanlegg kan føre til tretthet, anspenthet, sjøsyke og svimmelhet. I visse tilfeller kan det føre til angstfornemmelser. I Norge finnes ingen anbefalinger vedr. infralyd.

Byggeforskriftene (plan- og bygningsloven) Generelle krav Støy som - er hørselsskadelig - reduserer konsentrasjonsevne og arbeidseffektivitet - vanskeliggjør nødvendig kommunikasjon - hindrer oppfattelse av faresignaler - hindrer hvile og rekreasjon - reduserer søvnkvalitet eller utløser stressreaksjoner må unngås. BF setter bl.a krav til maksimalt lydnivå i rom (ihht NS 8175 lydforhold i bygninger, lydklasser for ulike bygningstyper): Luftlyd, Trinnlyd (strukturlyd), Etterklang, Støy fra installasjoner, Utendørs støy (grenseverdier for utslipp av støy i regulerte områder) Det finnes en rekke byggdetaljblad som kan benyttes som dokumentasjonsgrunnlag 321.015 Planlegging av gode lydforhold i bygninger 421.401 Bygningsakustikk og støy 421.403 Støy, romakustikk, lydisolering 421.420 Beregning av lydisolasjon mellom to rom 421.421 Støy i rom. Krav og anbefalte grenseverdier.... 552.306 Støy fra ventilasjonsanlegg 553.181 Støy fra vanntilførselsnett 553.182 Støy fra avløpsinstallasjoner osv

Typiske maksimalverdier (dba): Sykerom: 30 Klasserom: 35 Enmannskontorer: 45 Storkontorer: 35 Konferanserom: 35 Svømmehaller: 45 Gymsaler. 45 Hotellrom: 35 Verksteder: 65-70 Arbeidstilsynet Gå til: http://www.lovdata.no/rsk/dat/index.html Arbeidstilsynet setter krav til maksimalt støynivå på arbeidsplassen. Formålet med forskriften er å forbygge helseskader og å motvirke sjenerende støy i arbeidet. Overtredelse av forskriften kan straffes etter arbeidsmiljøloven. Grenser for støy iflg. arbeidstilsynet: Ekv.nivå over 1 time: Gruppe I Store krav til vedvarende konsentrasjon eller 55 dba behov for å føre uanstrengt samtale Gruppe II Viktig å føre samtaler eller vedvarende store 70 dba krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet Gruppe III Støyede maskiner og utstyr under forhold som 85 dba ikke går inn under gruppe I og II Støy fra egenaktivitet inngår ikke i gruppe I og II. Anbefalte støygrenser er minst 10 dba lavere enn angitt ovenfor

Akustisk klasseinndeling av ventilasjonsanlegg (retningslinjer utarbeidet av SCANVAC - klasseinndelt inneklimasystem): NQ = Noise Quality Klasser: NQ1 (best), NQ2, NQX (iflg egen spesifikasjon) Lytrykknivå dba NQ1 NQ2 Boligrom - 30 Soverom - 30 Kjøkken - 35 Kontorer - 30 Konferanselokaler - 35 Undervisningslokaler 30 35 Hotellrom 30 35 Restauranter 35 40 Lavfrekvent lyd (<500Hz, dbc) 35 40 Infralyd 60 60