Grunnleggende regnskap

v3.6 (2014-08-17) Løsningsforslag til læreroppgavene (77 s) Grunnleggende regnskap 4. utgave (2014) Aage Sending

1.3.1 Oppgave Enkeltpersonforetak er bare underlagt regnskapsloven om de har flere enn 20 ansatte eller har eiendeler som overstiger kr 20 000 000. I dette tilfellet er man derfor fritatt for regnskapsplikt. De er imidlertid bokføringspliktige etter bokføringsloven siden de må levere omsetningsoppgave, dvs. driver mva.-pliktig virksomhet. Det samme følger av at det må leveres næringsoppgave. 2.1.1 Oppgave a) Den økonomiske stillingen fremgår av balansen, og den er et øyeblikksbilde. Det er resultatoppstillingen som først og fremst viser den økonomiske utviklingen, dvs. hvordan det går. b) Intet skjer med driftsresultatet om rentekostnadene øker. Sjekk mot resultatoppstillingen på s 18 om du tviler på at dette er riktig. c) Skattekostnaden består gjerne av to elementer: betalbar skatt (slik skatt som myndighetene krever opp, dvs. vanlig skatt) og endring i utsatt skatt. Enkeltpersonforetak har ikke skatt i sitt årsregnskap. d) Gunstige skattemessige avskrivninger, dvs. at de det aktuelle året er høyere enn det man bruker i årsregnskapet medfører at betalbar skatt går ned, og det er interessant for virksomheten. Men for regnskapsresultatet betyr det ingen ting. Den sparte skatten må betales senere, og belastes derfor regnskapet straks som økning av utsatt skatt (= kostnad). e) Overskudd som ikke deles ut til eierne går til økning av egenkapitalen i AS/ASA mv.. I aksjeselskaper betyr det en økning av kontoen Annen egenkapital. I enkeltpersonforetak er overskuddet eierens, beskattes på hans hånd og inngår i eierens formue i den grad han ikke har brukt opp pengene. f) Lønnskostnad i resultatoppstillingen består normalt av lønn og sosiale kostnader (arbeidsgiveravgift, feriepenger, pensjonskostnader mv.) g) Andre driftskostnader er en sekkepost som gjerne omfatter en mengde ulike kostnadstyper: Tap på fordringer, kontorrekvisita, reisekostnader av ulike art, kurskostnader, strøm, leiekostnader mv. I de fleste virksomheter er det alle kostnader som ikke er lønn eller sosiale kostnader, material- eller varekostnader eller finanskostnader. 2

2.2.1 Oppgave a) Egenkapital- og gjeldssiden av balansen viser hvor midlene er kommet fra, mens den andre siden viser hva de er brukt til. Hovedgruppene på egenkapital- og gjeldssiden er Egenkapital, Langsiktig gjeld og Kortsiktig gjeld. b) Grensen for kassekredittens utnyttelse betegnes gjerne limit. Total kassekreditt kan splittes i utnyttet/trukket og disponibelt/ubenyttet. c) I regnskapet registreres bare utnyttelsen, hva man har trukket, på kassekreditten, og det er dette som fremgår av balansen. Opplysning om kassekredittens limit vil man gjerne finne i en note til regnskapet. d) Salg på kreditt innebærer at kunden får varen/tjenesten uten straks å betale (mot kontant betaling), dvs. han kan betale på et senere tidspunkt. e) Balansen består som nevnt i utgangspunktet av to sider, og navnet skyldes at disse to sidene må være like store, dvs. de må balansere. Betegnelsen er opprettholdt selv om det etter hvert er blitt vanlig å presentere de to sidene under hverandre. f) Skjulte reserver betyr at virksomheten har eiendeler som er mer verd enn den bokførte verdien, noe som ofte er tilfellet for bygninger. Skjulte reserver blant gjeldspostene er sjelden, dvs. at gjelden er mindre verd enn det regnskapet viser. 2.2.5 Oppgave AM 60 EK 100 LG? OM? KG 20 G 50 Sum eiendeler 150 Sum egenkapital/gjeld 150 a) Totale eiendeler = AM OM = 60 90 = 150. Det kunne vi også svare uten å kjenne OM, om vi klarer å se hva sum EK G er, siden begge sider må være like store. OM finner vi ved at vi ganske enkelt ser at totalen på høyre side, egenkapital- og gjeldssiden, må være 150. Da er også sum eiendeler 150, og vi ser at OM må være 90 for at eiendelssiden skal få en total på 150. b) Reell EK er normalt = Reelle AM OM G = (60 30) 90 50) = 130 000. c) Sum kapitalanvendelse = sum eiendeler = 150 000. d) Total kapital skaffet til veie = Egenkapital gjeld = 100 000 50 000 = 150 000. Anskaffelsen må alltid være lik anvendelsen! e) Kapitalen er kommet fra følgende kilder: Egenkapital 100 000 (kommet fra eierne), langsiktig gjeld 30 000 og kortsiktig gjeld 20 000 er kommet fra långivere (ofte banker) og andre kreditorer (for eksempel varekreditorer, dvs. leverandører som har solgt oss varer på kreditt). 3

f) Langsiktig gjeld øker med 200 000. I tillegg øker omløpsmidler (ev. KG/kassekreditt reduseres) med kr 200 000. Arbeidskapitalen er økt, og likviditeten bedret. 2.3.1 Oppgave Resultatet kan man finne som forskjellen mellom inntekter og kostnader, men før disponeringen av årets resultat kan man også finne resultatet som differansen mellom eiendeler og egenkapital/ gjeld: 3 200 000 (1 600 000 1 400 000) = 200 000 (overskudd). Når inntektene er 8 000 000 og overskuddet 200 000, må kostnadene være 7 800 000. 2.4.1 Oppgave a) Hovedkilde til likvidforbedring: Innbetalt egenkapital med 22 388 b) Man har pga. investeringsaktivitetene hatt en forbedring av likviditeten, en netto likvidinnstrømming på 1 156 (solgt AM for høyere beløp enn nyinvesteringene). c) Når kundefordringer øker, har vi gått glipp av innbetalinger fra salget, dvs. at vi er tappet for likvider ved å gi kreditt. d) 1 Betaling for nye maskiner I 6 Fått innbetalt renteinntekter O 2 Betalt ut lønn O 7 Betalt ut utbytte F 3 Fått utbetalt et nytt banklån F 8 Betalt kontant for vareleveranser O 4 Betalt avdrag på lån F Betalt vareleverandør for tidligere 9 5 Betalt renter på lån O leveranse på kreditt O 4

2.5.1 Oppgave a) a Bankinnskudd e x Kontorbygning b x Inventar f x Maskiner c Varelager g x Varebil d Kundefordringer h x Tomt b) Poster som påvirker driftsresultatet. a x Feriepenger f x Arbeidsgiveravgift b Renteinntekter g x Avskrivninger c x Salgsinntekter h x Gevinst ved salg av varebil d x Lønn i x Tap på fordringer e Rentekostnader j Skatt c) Likviditet uttrykker evnen til å betale regningene etter hvert som de forfaller. Man kan også si at det er hva man har til rådighet for betalinger sammenlignet med betalingsforpliktelsene. d) Vi har satt inn oppgitte fakta i balansen til venstre under EK 1 000 000 Sum egenkapital og gjeld: AM 1 200 000 1 000 400 500 = 1 900 000 OM? LG 400 000 Sum eiendeler må da også utgjøre 1 900 000. Når anleggsmidlene utgjør 1 200 000, må KG 500 000 omløpsmidlene være 700 000! e) Overskuddet vil man finne igjen som økning av egenkapitalen! (ev. noe som økning av KG om det betales utbytte). f) Egenkapital = Eiendeler gjeld. Sum eiendeler: 20 000 2 400 1 500 3 500 600 160 000 = 188 000. Sum gjeld: 8 000 30 000 = 38 000. Egenkapital = 188 000 38 000 = 150 000. g) Oles sykkelhus må følge bokføringsloven siden man driver avgiftspliktig virksomhet. Også plikten til å levere næringsoppgave er et kvalifiserende element. Men man faller ikke inn under regnskapsloven (må ha mer enn 20 årsverk eller en balansesum på over 20 mill. kr.) h) Som aksjeselskap må man følge både regnskapslov og bokføringslov. i) Utgift til varer: 100 000. Varekostnad: 100 000 20 000 = 80 000. Når lageret har økt, må vi ha forbrukt mindre enn det vi har kjøpt inn. 5

3.2.2 Oppgave a) 14 Varelager X 50 Lønnskostnader 24 Leverandørgjeld X 30 Salgsinntekter 22 Pantelån 29 Feriepenger 12 Maskiner X 83 Endring utsatt skatt X 63 Husleie X 40 Varekostnader X 69 Telefonkostnader 15 Kundefordringer b) 1x- og 2x-kontoene havner på balansen. Kontoer merket med X foran, dvs. med kontonummer mellom 3x og 8x, går til resultatoppstillingen. 3.2.3 Oppgave a) R 6300 Husleie R 8160 Valutatap EK 2020 Overkursfond G 2600 Skattetrekk G 2800 Utbytte E 1950 Skattetrekk R 8300 Skatter G 2240 Pantelån G 2500 Skatter R 3510 Uopptjent serviceinntekt R 3000 Salgsinntekter G 2940 Ferielønn R 4000 Materialer R 5180 Ferielønn E 1400 Materialer R 4290 Beh.endring ferdigvarer b) Normalt er eiendelskontoene med høyest nummer mest likvide. I dette tilfellet synes derfor konto 1950 Skattetrekk å være mest likvid. c) I prinsippet er en konto i klasse 2 mer kortsiktig jo høyere nummer den har. Ut fra dette er 2980 Garantiarbeid mest kortsiktig, men det kan være litt uklare skiller mellom kontoer som ligger nær hverandre. d) Konto 2600 er en gjeldskonto og kan derfor ikke være bankkontoen for skattetrekk. Den viser hvor mye man skylder i skattetrekk. Konto 1950 er derimot en eiendelskonto, og det høye nummeret indikerer at det dreier seg om likvider og som derfor må være bankkontoen det spørres etter. 6

4.1.1 Oppgave (NB: Logiske fortegn i løsningen, dvs. = økning og står for reduksjon) 1 Betalt husleie kontant med kr 7 000. EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM 7 000 (bankkto.) = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden 7 000 (leiekostnad) LG KG 2 Kjøpt varer til lager på kreditt for kr 20 000. EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM 20 000 (lager) = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden LG KG 20 000 (lev.gjeld) 3 Solgt varer kontant for kr 4 000. Samtidig registrerer vi vareforbruket på kr 3 000. Varene er tatt fra lager. EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM 4000 bank 3000 lager = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden 4000 inntekt 3000 v.forbr LG KG 4 Solgt varer på kreditt for kr 9 000. Vareforbruket for dette salget beløp seg til kr 6 000. EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM 9 000 (kunder) 6 000 (lager) = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden 9 000 (inntekt) 6 000 (vareforbruk) LG KG 20 000 (lev.gjeld) 5 Kjøpt nytt inventar for kr 20 000. Betalt kontant fra bankkonto. EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM 20 000 (inventar) OM 20 000 (bank) = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden LG KG 6 Avskrevet kr 5 000 på maskiner. EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM 5 000 (maskiner) OM = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden 5 000 (kostnad) LG KG 7

5.2.1 Oppgave 1 Debet 200 Kredit 100 50 75 120 45 30 20 320 320 200 100 50 75 120 45 30 20 2 Det er en debetsaldo på 20 fordi motposten blir til debet (av resultat- eller balanseoppstilling). Enkelt?? 3 En ren summering gir oss 20, som betyr at debetposteringene er størst, og da er det en debetsaldo. Enkelt!!!! 4 a) Konto 2400 viser en kreditsaldo, mens konto 2380 viser en debetsaldo; enkelt og greit ut fra fortegnene! b) Dette er en debetsaldo på en gjeldskonto. Det normale er at gjeldskontoer har kreditsaldo (= en forpliktelse), også normalt på denne kontoen. Debetsaldo på en gjeldskonto betyr gjerne penger til gode. I dette tilfellet har vi ikke brukt av kassekreditten, men det er i stedet blitt en innskuddskonto (bankinnskudd). 8

5.3.1 Oppgave Post Tekst Beløp Kontering 1 Kjøpt råvarer, betalt med giro 4 000 Debet 1400 (Aktuelle kontoer: 1400 Varelager og 1920 Bank) Kredit 1920 2 Kjøpt inn en maskin på kreditt 24 000 Debet 1200 (Aktuelle kontoer: 1200 Maskiner og 2400 Leverandørgjeld) Kredit 2400 3 Betalt hotellregning kontant 3 600 Debet 7140 (Aktuelle kontoer: 1900 Kontanter og 7140 Reisekostnader) Kredit 1900 4 Opptatt pantelån; beløpet godskrevet bankkontoen 360 000 Debet 1920 (Aktuelle kontoer: 1920 Bank og 2240 Pantelån) Kredit 2240 5 Solgt varer på kreditt 45 000 Debet 1500 (Aktuelle kontoer: 1500 Kundefordr. og 3000 Salgsinntekt) Kredit 3000 6 Betalt lønn med giro 23 000 Debet 5000 (Aktuelle kontoer: 1920 Bank og 5000 Lønn) Kredit 1920 7 Avskrivning maskiner (slitasje/verdiforringelse) 15 000 Debet 6010 (Aktuelle kontoer: 1200 Maskiner og 6010 Avskrivninger) Kredit 1200 8 Betalt avdrag på pantelån fra bankkontoen 12 000 Debet 2240 (Aktuelle kontoer: 1920 Bank og 2240 Pantelån) Kredit 1920 9 Betalt leverandørgjeld fra kassekreditten 6 000 Debet 2400 (Aktuelle kontoer: 2380 Kassekreditt og 2400 Leverandører) Kredit 2380 10 Eierne har innbetalt egenkapital 500 000 Debet 1920 (Aktuelle kontoer: 1920 Bank og 2000 Aksjekapital) Kredit 2000 11 Kunde har betalt et tidligere registrert salg på kreditt 26 000 Debet 2380 (Aktuelle kontoer: 1500 Kundefordr. og 2380 Kassekreditt) Kredit 1500 9

5.4.3 Oppgave a) (Beløp i 1 000 kr) Preliminær Disponering av Endelig saldobalanse årets overskudd saldobalanse 1460 Varer 1 200 1 200 1500 Kundefordringer 1 500 1 500 1920 Bank 1 000 1 000 2000 Aksjekapital 500 500 2050 Annen egenkapital 450 500 950 2240 Pantelån 1 600 1 600 2400 Leverandørgjeld 400 400 2800 Avsatt utbytte 0 250 250 3000 Salgsinntekt 10 000 10 000 4300 Vareforbruk 7 600 7 600 5000 Lønnskostnader 1 400 1 400 6900 Telefon 50 50 8150 Rentekostnad 200 200 8920 Avsatt til utbytte 0 250 250 8960 Overført til annen egenkapital 0 500 500 Kontrollsum 0 0 0 b) Ny egenkapital: (500 450) 500 = 1 450 (en økning på 500, som er lik andelen av overskuddet som ikke er betalt ut som utbytte). c) Før disponering er summen av balansekontoene lik resultatet. Når resultatet er overført til balansen må summen bli 0, både blant balanse- og resultatkontoene hver for seg. d) Konto 2800 Avsatt utbytte er gjeld, noe som vi kan lese av kontonummeret. Alle 21 29-kontoene er gjeld; 20-kontoene er egenkapital. 10

6.7.1 Oppgave a) Mva. = kr 250 (= kr 1000 x 25 %). b) Beløp inklusive mva.: kr 2 500 (= kr 2 000 x 1,25). c) Pris eksklusive mva.: kr 50 (= kr 62,50 / 1,25). d) Salgspris eksklusive mva: kr 250 / 1,25 = kr 200. Innpris eksklusive mva: kr 125 / 1,25 = kr 100. Man sitter da igjen med kr 100 (ikke kr 125!) Det tilsvarer bruttofortjenesten/ avansen. Dette kan også finnes slik: (250 125) / 1,25 = 100. e) Beløp eksklusive mva.: 687,50 / 1,25 = 550. Mva. utgjør da: 687,50 550 = 137,50. Beløpet kan også finnes som 20 % av 687,50. Merk: ikke 25 %, men 20 % når vi regner «ned»! f) Salgsinntekt inklusive mva: kr 662 500 / 0,25 x 1,25 = kr 3 312 500. 6.7.3 Oppgave a) Driver man virksomhet som faller inn under mva.-lovgivningen får man fradrag for inngående avgift selv om egen omsetning er underlagt 0 -sats, for eksempel ved omsetning av bøker. Man sier gjerne at man da har omsetning innenfor avgiftsområdet. Faller man utenfor avgiftsområdet kan man ikke kreve opp avgift, men det er noe annet enn å ha 0 -sats. Da får man heller ikke fradrag for inngående mva. b) Den inngående fakturaen inkluderer mva. med kr 5 000, og siden man har fradragsrett for inngående avgift, vil periodens innbetaling av mva. reduseres med kr 5 000 til kr 255 000. c) Fotsoneterapi faller utenfor avgiftsområdet, og man får derfor intet fradrag for inngående mva. Datautstyret vil derfor koste denne virksomheten kr 14 000. Bilverkstedet derimot har full fradragsrett, og datoutstyret vil bare koste dem kr 11 200. Svaralternativ 3 er derfor riktig. d) Man vil få utbetalt kr 60 000 siden man har hatt så mye mer inngående avgift enn utgående. Inngående avgift (avgift man får refundert) overstiger utgående mva. (avgift man har krevet opp for myndighetene), og man får da avgift netto tilbake: kr 260 000 kr 200 000. e) Det kan vanskelig skyldes annet enn at kostnadene registreres, men bare litt av omsetningen, dvs. betydelig svart omsetning. Ellers må det være en virksomhet som betaler for å få servere kundene. Eksportbedrifter kan imidlertid regelmessig oppleve å få avgift ti gode. Eksportinntektene er fritatt for avgift mens man likevel får fradrag avgiften på alle anskaffelsene. De fleste andre virksomheter vil bare sporadisk oppleve å få utbetalt avgift, for eksempel når det i en periode er gjort store investeringer, er foretatt ekstremt store innkjøp eller lignende. 11

7.1.1 Oppgave a) Transaksjoner med kunde 1 Fakturert kr 25 000 inkl. mva. 2 Sendt kreditnota kr 6 250 inkl. mva. 3 Fått betalt fakt. på kr 28 750 inkl. mva. 4 Fakturert kr 12 000, ingen mva. Kontanter og bank Eiendeler Kundefordringer Effekt på Resultat/ egenkapital Egenkapital/gjeld Skyldig mva. Beløp Øker Red. Øker Red. Øker Red. Øker Red. 25 000 x 20 000 x 5 000 x 6 250 x 5 000 x 1 250 x 28 750 x x 12 000 x x Vi ser at registreringen av kreditnotaen i bilag 2 skjer motsatt av hva som ble gjort for fakturaen i bilag 1. Vi kan si at kreditnota er en negativ faktura. b) Konto Inngående saldobal. Bilag nr. 1 2 3 4 Utgående saldobal. 1500 Kundefordringer 90 000 25 000 6 250 28 750 12 000 92 000 1920 Bankkonto 20 000 28 750 48 750 2380 Kassekreditt 88 000 88 000 2700 Utgående mva. 43 200 5 000 1 250 46 950 1x 2x Andre balansekontoer 7 000 7 000 3000 Salgsinntekt mva.-pl. 480 000 20 000 5 000 495 000 3100 Salgsinntekt mva.-fri 12 000 12 000 24 000 3x 88x Andre resultatkontoer 506 200 506 200 Kontrollsum 0 0 0 0 0 0 12

c) Beregninger: Summen av saldobalansen må alltid være «0». For å få totalsummen til å bli 0 i første tallkolonne, må det settes inn 506 200. Først da stemmer saldobalansen. d) Resultatberegning med bruk av logiske fortegn: 495 000 24 000 506 200 = 12 800 (overskudd). Basert på bokføringsfortegn: 495 000 24 000 506 200 = 12 800, dvs. overskudd Kreditposteringene er større enn debetposteringene på resultatkontoene, og kreditposteringer er «gunstige». e) Avgiften man har krevd opp for myndighetene kan beregnes ut fra pliktig omsetning iht. periodens endelige saldobalanse: 495 000 x 0,25 = 123 750. Vi har da forutsatt at all omsetning er avgiftspliktig med normalsatsen. f) Ved bruk av logiske begreper er det riktig å si at salget øker inntektene (og forbedret resultatet). Med når man går over til bokføringsfortegn (debet og kredit) blir inntekter registrert med til tross for at de er så gunstige som bare det, og øker resultat og egenkapital. Kreditposteringer ( ) på resultatkontoene (3x-8x) bedrer altså resultatet, mens debetposteringer () drar resultatet ned. g) Økning av skyldig mva. (konto 2700 = gjeld) skjer med når vi bokfører det på konto for Utgående mva. (bruker bokføringsfortegn). 13

7.2.2 Oppgave a) Transaksjoner med kunde 1 Varekjøp kr 10 000, inklusive mva. 2 Kreditnota fra lev. kr 1 500 inkl. mva. 3 Betalt 1 2 kr 18 500 inkl. mva. Kontanter og bank Eiendeler Leverandørgjeld Effekt på Resultat/ egenkapital Egenkapital/gjeld Skyldig mva. Beløp Øker Red. Øker Red. Øker Red. Øker Red. 10 000 x 8 000 x 2 000 x 1 500 X 1 200 X 300 X 18 500 x x b) Konto Inngående Bilag nr. Utgående saldobalanse 1 2 3 saldobalanse 1460 Varelager 110 000 110 000 1920 Bankkonto 84 000 18 500 65 500 2400 Leverandørgjeld 164 000 10 000 1 500 18 500 154 000 2710 Inngående mva. 48 000 2 000 300 49 700 4000 Varekjøp 660 000 8 000 1 200 666 800 4390 Beh.endring varer 40 000 40 000 xxxx Øvrige kontoer 778 000 778 000 Kontrollsum 0 0 0 0 0 c) For å få saldoen totalt til å bli 0 må det settes inn 778 000. d) Kreditsaldoen på konto 2400 Leverandørgjeld er redusert til kr 154 000, en reduksjon på 10 000 som utgjør reduksjonen i leverandørgjelda. e) Vareforbruk = Varekjøp lagerendring = 666 800 40 000 = 706 800. Om det hadde vært lagerøkning på kr 40 000, ville saldo på konto 4390 vært 40 000 og forbruket: 666 800 40 000 = 626 800. f) Varelager ved årets begynnelse = lager ved utgangen av perioden 110 000 lagerreduksjonen på 40 000 = 150 000. At de 40 000 er en lagerreduksjon fremgår av at beløpet representerer en kostnad (registrert til debet ()) i tillegg til innkjøpet. g) Da ville trukket på kassekreditten økt med 18 500 (= økt gjeld). Disponibelt ville da blitt redusert med samme beløp, men det registreres ikke i regnskapet, og disponibelt må derfor beregnes utenfor regnskapet. h) Registreringene på 2400 Leverandørgjeld inkluderer mva., men ikke 4300 Varekjøp. 14

7.3.1 Oppgave a) Konto Inngående Bilag nr. Utgående saldobalanse 1 2 saldobalanse 1500 Kundefordringer 69 000 37 500 31 500 2380 Kassekreditt 84 000 6 125 36 750 53 375 2400 Leverandørgjeld 45 000 6 250 38 750 2700 Utgående mva. 28 000 150 27 850 2710 Inngående mva. 17 000 25 16 975 3000 Varesalg mva.-pliktig 130 000 600 129 400 4300 Varekjøp 78 000 100 77 900 7830 Tap på fordringer 3 000 3 000 xxxx Øvrige kontoer 120 000 120 000 Kontrollsum 0 0 0 0 b) Resultatforbedringen gjennom redusert varekostnad ble kr 100. De øvrige kr 25 tilfalt staten som mva. c) Resultatforverringen ble: kr 750 / 1,25 = kr 600, siden myndighetene tar resten av tapet på kr 150. Vi ser at dette også er hva vi belastet salgsinntektskonto (konto 3000) gjennom bilag 2. d) Netto saldo på avgiftskontoene: 27 850 16 975 = 10 875. Når vi har netto kreditsaldo, skylder vi mva. 7.4.1 Oppgave a) Transaksjoner med kunde 1 Tapt fordring kr 17 500, inklusive mva. 2. Red. avs. til tap på fordr kr 30 000 Beløp Eiendeler Kundefordringer Leverandørgjeld Effekt på Resultat/ egenkapital Egenkapital/gjeld Netto skyldig mva. Øker Red. Øker Red. Øker Red. Øker Red. 17 500 x 14 000 x 3 500 x 30 000 x x b) Litt overraskende så skal merverdiavgiften på den tapte fordringen registreres på konto for inngående avgift. Dette gjøres for å lette avstemmingen av avgiftsoppgjøret mot avgiftsoppgaven. 15

c) Foreløpig saldobalanse Moment/bilag 1 Moment/bilag 2 Endelig saldobalanse 1500 Kundefordringer 717 360 17 500 669 860 1570 Andre fordringer 80 000 80 000 1580 Avs. til tap på fordringer 120 000 30 000 90 000 2700 Utgående mva. 210 000 210 000 2710 Inngående mva. 130 000 3 500 133 500 7820 Inngått på avskrevne fordr. 20 000 20 000 7830 Tap på fordringer 140 000 14 000 30 000 124 000 xxxx Andre kontoer 717 360 717 360 d) Resultatforverring pga. den tapte fordringen: 17 500 / 1,25 = 14 000. Det er det samme som vi har bokført, og som vi anførte i den logiske illustrasjonen i tabellen under a), selvsagt e) Redusert avsetning til fremtidige tap på fordringer med kr 30 000 forbedrer resultatet tilsvarende, alt annet likt. f) Realiserte/konstaterte tap kan vi med rimelighet anta beløper seg til: 140 000 14 000 = 154 000. Når totalt tap på fordringer ble bare 124 000 skyldes det redusert avsetning til fremtidige tap. g) Tap på kunder i resultatoppstillingen (om posten spesifiseres) fremkommer som: 154 000 (realiserte tap) 30 000 (redusert avsetning) 20 000 (inngått på tidligere avskrevne fordringer) = 104 000 (tap på kunder netto i resultatoppstillingen) h) Total negativ resultateffekt fra tap på fordringer med bokføringsfortegn: 100 000 30 000-15 000 = 55 000 (Effekt på resultatet, hvor fortegnet forteller om det er positiv eller negativ resultateffekt: 100 0000 30 000 15 000/1,25 = 58 000, dvs. ugunstig eller negativ effekt på resultatet). i) Tap på fordringer inngår i Annen driftskostnad og er ikke en del av finanskostnadene. 16

7.5.2 Oppgave a) Beregninger 1) Bruttolønn: kr 500 000 (D 5000) Skattetrekk: 150 000 (K 2600) Utbetalt kr 350 000 (K 2380) 2) Skyldig arbeidsgiveravgift for perioden: kr 500 000 x 14,1 % = kr 70 500 (D 5400 K 2770). 3) Påløpne feriepenger: kr 500 000 x 12 % = kr 60 000 (D 5180 K 2940). 4) Påløpt arbeidsgiveravgift: kr 60 000 x 14,1 % = kr 8 460 (D 5400 K 2780). 5) Skattetrekk inn på egen bankkonto, kr 150 000 (D 1950 K 2380). b) 1 2 3 4 5 1950 Skattetrekk 150 000 2380 Kassekreditt 350 000 150 000 2600 Skattetrekk 150 000 2770 Skyldig arbeidsgiveravgift 70 500 2780 Påløpt arbeidsgiveravgift 8 460 2940 Påløpt ferielønn 60 000 5000 Lønn 500 000 5180 Ferielønn 60 000 5400 Arbeidsgiveravgift 70 500 8 460 c) Lønnskostnader totalt i februar: 500 000 70 500 60 000 8 460 = 638 960. Utbetalt lønn til de ansatte utgjorde kr 350 000. d) Ført i januar 20x1 Ført i februar 20x1 1950 Skattetrekk 155 000 150 000 305 000 Posteringer 15.3.20x1 Skattetrekk Arb.g.avg. (1) (2) Feriep. (3) (se spm. h) 2380 Kassekreditt 510 000 500 000 142 410 1 700 2600 Skattetrekk 155 000 150 000 305 000 2770 Skyldig arbeidsgiveravgift 71 910 70 500 142 410 240 2780 Påløpt arbeidsgiveravgift 8 629 8 460 240 2940 Påløpt ferielønn 61 200 60 000 1 700 5000 Lønn 510 000 500 000 5180 Ferielønn 61 200 60 000 5400 Arbeidsgiveravgift 80 539 78 960 17

e) Det skjer ingen endring i kostnadene til arbeidsgiveravgift når avgiften betales. Vi har reservert for denne allerede ved hver utlønning, og kostnaden ble tatt på det tidspunktet. Vi ser dessuten at betalingen bare berører balansekontoer, noe som bekrefter at det ikke blir noen effekt på resultatet! f) Arbeidsgiveravgiften på de utbetalte feriepengene flyttes nå fra påløpt til skyldig arbeidsgiveravgift: 14,1 % av kr 1 700 = kr 240 (avrundet). Feriepengene er allerede avsatt og dekkes derfor gjennom å redusere gjelda på konto 2940, uten resultateffekt på nåværende tidspunkt. Nødvendige posteringer er gjort i siste kolonne i tabellen foran. Arbeidsgiveravgiften på disse feriepengene må betales ved første avgiftsinnbetaling (15/5). g) Ved hver utlønning gjennom 20x1 tar man kostnadene forbundet med feriepengeplikten ved å avsette til feriepenger. Når de ansatte avvikler sin ferie i 20x2, opptjent i 20x1, vil feriepengene de får utbetalt ikke påvirke kostnadene i 20x2. Disse kostnadene tok vi i regnskapet for 20x1. h) Vi ser av kontonummeret at 1950 Skattetrekk representerer kontanter/ bank ved det høye 1x-nr., mens konto 2600 representerer gjeld (starter med 26). Skal man vært litt mer presis, ville man benyttet kontobetegnelsene 1950 Bankinnskudd skattetrekk og 2600 Skyldig skattetrekk, men takket være utsagnskraften i kontonummeret er dette strengt tatt unødvendig for oss som forstår kontonummereringssystemet. i) Skattetrekket fra de ansatte er ingen kostnad for bedriften, så en økning i de ansattes skatt har ingen resultateffekt for virksomheten. Men det blir mindre å utbetale til de ansatte og tilsvarende mer å innbetale til myndighetene som skattetrekk. j) Nei, disse midlene er kun forbeholdt betaling av skyldig skattetrekk, og normalt vil et forsøk på overførsel fra denne kontoen til en annen konto enn myndighetenes skattetrekkskonto være blokkert av banken. k) Lønnsinnberetning for 20x5: kr 5 000 000 kr 550 000 = kr 5 550 000. I tillegg vil det på lønnsoppgaven opplyses om opptjente, ikke utbetalte feriepenger med kr 600 000, men disse vil ikke bli skattlagt i 20x5. 18

7.6.1 Oppgave a) Inngående Bilag nr. Utg. saldo saldobal. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 31.12.x1 1200 Maskiner 950 000 950 000 1900 Kontanter 50 500 5 000 2 500 8 000 5 000 30 000 1920 Bank 113 600 5 750 24 000 100 000 65 000 118 850 1950 Bankinnsk. sk.tr. 45 000 45 000 2000 Egenkapital 300 000 300 000 2240 Pantelån 565 000 65 000 500 000 2310 Kortsiktig lån 0 100 000 100 000 2380 Kassekreditt 80 500 12 750 25 000 28 750 14 000 2600 Skattetrekk 45 000 45 000 2700 Utgående mva. 120 000 120 000 2710 Inngående mva. 44 900 2 550 500 5 000 5 750 1 150 59 850 3000 Salgsinntekter pl. 3 600 000 3 600 000 5000 Lønn 1 600 000 1 600 000 6300 Leie av lokaler 55 000 5 000 60 000 6700 Revisjonshonorar 0 23 000 23 000 6800 Kontorrekvisita 7 900 2 000 9 900 6900 Telefon 30 800 10 200 41 000 6920 Bredbånd 9 400 4 600 14 000 7010 Drift varebil 18 600 20 000 38 600 7100 Bilgodtgjørelse 32 000 8 000 40 000 7500 Forsikring 6 000 24 000 30 000 8150 Rentekostnad 55 000 5 000 60 000 4x 88x Uspes. kontoer 1 530 800 1 530 800 Kontrollsum 0 0 0 0 0 b) Kostnadsøkning som følge av bilag 6: kr 25 000 / 1,25 = kr 20 000 (mva. er ikke en del av kostnaden i den vanlige virksomheten) c) Avgift å betale ved merverdiavgiftsoppgjøret 10. februar: 120 000 59 850 = 60 150. d) Årets salg inklusive mva.: 3 600 000 x 1,25 = 4 500 000. 19

e) Resultatoppstilling Balanseoppstilling per 31.12.x1 Inntekter 3 600 000 Kostnader 3 447 300 Egenkapital 452 700 Overskudd 152 700 Eiendeler 1 143 850 inkl. årets overskudd Gjeld 691 150 Sum eiendeler 1 143 850 Sum EK/gjeld 1 143 850 f) Skyldig skattetrekk 31.desember, kr 45 000, betales 15. januar året etter (for november og desember). g) Pengene tas normalt fra det spesielle innskuddskontoen man må ha for skattetrekksmidler (konto 1950). Noen betrakter det, litt overraskende, som en forenkling å betale skattetrekket fra sin ordinære betalingskonto, og det er selvsagt tillatt. Men man må hele tiden sørge for at skattetrekkskontoen er stor nok til å dekke trukket skatt. Økonomisk er dette en dårlig løsning siden man i lengre perioder låser midler som kunne vært brukt i driften eller redusert for eksempel trukket på kassekreditten. h) Det er ingen kundefordringer. Det indikerer at salget skjer kontant. i) Disponibelt: 300 000 14 000 = 314 000. Vi har penger tilgode på kassekredittkontoen, dvs. at den i øyeblikket fungerer som en innskuddskonto. Dette innskuddet er disponibelt i tillegg til limit. j) Det registrerte salget er for hele året mens avgiftsterminene gjelder to måneder. Gjennomsnittlig er salget kr 600 000 per 2 måneder. Gjennomsnittlig kreves det da opp kr 150 000 i mva. på salget per termin, ikke så langt unna hva vi har registrert, som jo er basert på det faktiske salget i perioden. k) Den vanligste grunnen til at egenkapitalen øker er at hele eller deler av overskuddet holdes tilbake i virksomheten og ikke utbetales som utbytte. l) Avdrag er ikke noen kostnad, men det belaster likviditeten. Vi ser av registeringen av bilaget at bare balansekontoer berøres, dvs. ingen resultateffekt. 20

8.6.2 Oppgave a) Fire sentrale regnskapsprinsipper: Transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsippet og forsiktighetsprinsippet. b) Verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet: 220 000 / 1,10 = 200 000. Vi må vente ett år på pengene, og verdien i dag er da nåverdien. For at man skal bruke energi på en slik nåverdiberegning, bør utslaget på regnskapet være vesentlig. c) Transaksjonsprinsippet. d) Transaksjonsprinsippet. e) Forsikringskostnad i desember: 10 500 (= 126 000 / 12 x 1) f) Sammenstillingsprinsippet. g) Vi forutsetter at risiko og disposisjonsrett ikke er gikk over til kunden på betalingstidspunktet. På grunn av det lave beløpet, ser vi bort fra noen rentebetraktning, jf. i). EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM 8 000 (bank) = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden LG KG 8 000 (uopptjent inntekt) h) Opptjeningsprinsippet resultatfører inntekt i den perioden den er opptjent. Inntekt som ikke er opptjent skal ut fra dette prinsippet balanseføres som gjeld. i) EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM 5 000 (varelager) = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden 5 000 8 000 LG KG 8 000 (uopptjent inntekt) j) Sammenstillingsprinsippet sier at en periodes inntekt (definert ut fra opptjeningsprinsippet), i dette tilfellet kr 8 000, skal sammenstilles med (matches mot) kostnadene som er gått med for å skape denne inntekten, kr 5 000. k) Inntektsføringen bør skje når kjøper overtar båten (risiko og rettigheter), dvs. 2.1.20x2. 21

8.6.3 Oppgave a) Salgsverdien av «gratis» service er, inklusive normalpåslaget på 40 %, respektive kr 840 000 og kr 1 120 000 de to påfølgende årene, 20x2 og 20x3 (= 600 000 x 1,4 og 800 000 x 1,4. Inntekten i 20x1 blir da bare kr 18 040 000 (20 000 000 840 000 1 120 000). Vi har da sett bort fra eventuelle renteeffekter. I 20x2 inntektsføres kr 840 000 og i 20x3 kr 1 120 000. Man har da anslått kostnadene for gratisservicene til kr 600 000 og kr 800 000. Mens inntektene for «gratisservicen» er sikker, er kostnadene bare et anslag. Tiden vil vise hva de faktiske kostnadene for garantiservicen faktisk ble. b) Transaksjonsprinsippet ble brukt for å fastsette inntekten. Sammenstillingsprinsippet brukes for å finne resultatet, matche inntekter med tilhørende kostnader). c) Korreksjonsposteringer: 20x1 Foreløpig saldobalanse Korreksjonsposteringer Endelig saldobalanse 1500 Kundefordringer 600 000 600 000 1920 Bankinnskudd 320 000 320 000 2970 Uopptjent serviceinntekt 0 1 960 000 1 960 000 3000 turert salgsinntekt 20 000 000 20 000 000 3510 Endring uopptjent serviceinntekt 0 1 960 000 1 960 000 d) I 20x2 vil det med utgangspunkt i opplysningene foran skje en inntektsføring av kr 840 000. Det vil skje gjennom en kreditering av konto 3510, med motpost på konto 2970. Ved at konto 3000 ikke korrigeres for endring i uopptjent inntekt får vi et regnskap som enkelt stemmer med avgiftsoppgaven, når konto 3510 holdes utenfor avgiftsoppgaven. I 20x1 inntektsførte vi bare kr 18 040 000 i regnskapet, men svarte mva. av kr 20 000 000. e) I 20x3 vil man ha en inntekt for de siste gratis servicearbeidene på kr 1 120 000 (endring i uopptjent serviceinntekt), og sammenstilt med kostnadene på kr 800 000 vil resultateffekten bli kr 320 000 (positivt). Det tilsvarer normalpåslaget på 40 % (= 800 000 x 0,40). Et slikt påslag går normalt til å dekke FK og fortjeneste, men siden arbeidene neppe påvirker disse kostnadene, kan det forventes en resultatforbedring lik påslaget. 22

8.6.4 Oppgave a) Resultatoppstillingen viser hvordan det har gått i et bestemt tidsrom, balansen viser den økonomiske stillingen på et bestemt tidspunkt og kontantstrømoppstillingen viser hvordan en periodes kontanter er skaffet til veie og hvor de har tatt veien. b) Vi avsetter kr 10 000 til forventet tap, og det er hva resultatet påvirkes med på avsetningstidspunktet. Den dagen tapet er et faktum, blir det ingen resultateffekt, med mindre tapet avviker fra kr 10 000. c) Resultatet vil forverres med kr 5 000 (= kr 6 250 / 1,25), dvs. kreditnotabeløpet eksklusive mva. d) Postering av en økning av egenkapitalen (på en 20x-konto) skjer til kredit ( ). e) Salgsinntekter har en gunstig effekt på resultatet (og egenkapitalen), og skjer derfor til kredit ( ). f) Balansesum (på eiendelssiden) er 19 (8 11). Siden balansesummen på den andre siden må være nøyaktig like stor, må gjelda være 9 (19 10). g) Varebil 1x, bankinnskudd 1x, pantelån 2x (21x 29x) og egenkapital 2x (20x). h) Varekjøpet kan skje til lagerkonto (1460 eller 1400) eller til innkjøpskonto (4300 eller 4000). 23

9.1.1 Oppgave Betalt lønn på forskudd Når blir det eventuelt en kostnad? I perioden det arbeides for pengene. Kjøpt inn frimerker for kr 50 Betalt en leverandørfaktura Betalt avdrag på et lån Kjøpt inn ny varebil mot kontant betaling Når blir det eventuelt en kostnad? Gjennom avskrivninger/slitasje. Forbruk av varer Kjøpt inn varer på kreditt Fått regning på hotellovernatting Forbrukt strøm som man ennå ikke har fått regning på K 1 Betalt renter som er periodisert i regnskapet Betalt påløpne renter som det ikke er avsatt for i regnskapet K 2 Fordring som konstateres tapt og som det ikke er avsatt for tidligere Tap ved salg av brukt maskin K 3 Betalt regning for julebordet (regningen ikke registrert tidligere) U U/K U K U U/K K U/K 1 Ev. er det også U, men det er kanskje riktigst å si at betalingsforpliktelsen (utgiften) oppstår om det dreier seg om ordinær måleravlesning som grunnlag for regning fra strømleverandøren. 2 Om dette sammenfaller med tidspunktet for långiverens belastning av renter, er det samtidig en utgift (det er oppstått en betalingsforpliktelse). 3 Egentlig er dette en sammensatt transaksjon av en inntektspost (inntekt ved salget) og en kostnadspost (bokført verdi på salgstidspunktet) som man gjerne matcher på en inntektskonto (om gevinst netto) eller på en kostnadskonto (om tap netto). 24

9.2.2 Oppgave a) Foreløpig saldobalanse Registrering av vareopptelling Endelig saldobalanse 1460 Varebeholdning 67 000 30 000 97 000 4300 Varekjøp 1 010 000 1 010 000 4390 Beholdningsendring varer 20 000 30 000 10 000 xxxx Øvrige kontoer 1 097 000 1 097 000 b) Årets vareforbruk: 1 010 000 10 000 = 1 000 000. c) Konto 4390 viser kreditsaldo på 10 000, dvs. kontoen bidrar til at varekostnadene reduseres med 10 000 i forhold til hva som er registrert som varekjøp. Det betyr at vareforbruket er 10 000 lavere enn innkjøpet, og man må ha hatt en tilsvarende lagerøkning. d) Vi hadde noe på lager 1.1. Vi har kjøpt inn noe i løpet av året og vi har talt opp hva hadde igjen ved årets slutt. Når vi beregner forbruk som IB kjøp UB eller litt sammendratt som i b: «Innkjøp (IB UB)», har vi også fått med svinnet. Det vi ikke har igjen som UB, er brukt opp, enten som regulært forbruk eller som svinn. e) Årets utgift til varer er lik innkjøp av varer. Saldo på konto 4300 Varekjøp viser en saldo på kr 1 010 000, som derfor er utgiften til varer. I svar c fant vi at forbruket utgjorde kr 1 000 000. 25

9.3.2 Oppgave a) Avskrivninger på maskiner i 20x1: [(672 000 30 000) / 6] x 6/12 = 53 500 Avskrivningene regnes pro rata ved anskaffelse eller utrangering i løpet av året. b) Bokført verdi ved årets utløp: 672 000 53 500 = 618 500 (NB: hyppig feil: restverdien trekkes fra!) IB Anskaffelse Årets avskrivninger Endelig saldobalanse 1200 Maskiner 0 672 000 53 500 618 500 1920 Bankinnskudd 900 000 840 000 60 000 2710 Inngående mva. 123 000 168 000 291 000 6010 Avskrivning maskiner 0 53 500 53 500 xxxx Andre kontoer 1 023 000 1 023 000 c) Avskrivninger medfører ingen utbetaling, og påvirker derfor ikke bedriftens likviditet. Skattemessige avskrivninger har effekt på skattene, og betalbar skatt har likvideffekt. d) Her forringes tomteverdien i takt med uttaket. Det virker derfor fornuftig med følgende årlige avskrivninger: (1 200 000 200 000) / 10 år = 100 000. e) Avskrivninger 1. år: 100 000 x 20 % = 20 000. Restverdien skal ikke påvirke avskrivningsgrunnlaget ved saldometoden. Satsen fastsettes, i alle fall teoretisk, slik at gjenværende bokført verdi vil være lik restverdien ved levetidens utløp. Verdi ved begynnelsen av år 2: 100 000 20 000 = 80 000 (eller det kan finnes som kr 100 000 x 0,80 = 80 000). Avskrivninger for 20x3 (år 2): 80 000 x 20 % = 16 000. 26

9.4.1 Oppgave a) Foreløpig saldobalanse Tilbakeført fjorårets avsetninger Årets avsetninger Endelig saldobalanse 1500 Kundefordringer 680 000 680 000 1580 Avs. til tap på fordringer 70 000 70 000 79 000 79 000 2980 Garantiforpliktelse 180 000 180 000 240 000 240 000 7550 Garantikostnader 210 000 180 000 240 000 270 000 7830 Tap på fordringer 60 000 70 000 79 000 69 000 xxxx Andre kontoer 700 000 700 000 b) Realiserte garantikostnader (ut fra rimelige antakelser): 210 000. Resten av garantikostnadene utgjøres av økning i garantiavsetning. c) Redusert garantiavsetning ville forbedret resultatet (D balansekonto for garantiforpliktelse, kredit resultatkonto for garantikostnader). d) Totalt ble årets resultat belastet med kr 69 000 for tap på fordringer. Av dette er kr 60 000 realiserte kostnader (ut fra rimelige forutsetninger) og 9 000 skrev seg fra økning i avsetning til fremtidige tap. e) Kundefordringer i balansen: 680 000 79 000 = 601 000. 27

9.4.3 Oppgave a) Posteringer: Foreløpig - saldobalanse Moment 1 Moment 2 Endelig - saldobalanse 1500 Kundefordringer 500 000 500 000 1580 Avs. til tap på fordringer 78 000 78 000 2970 Uopptjent serviceinntekt 600 000 400 000 1 000 000 2980 Garantiforpliktelse 510 000 90 000 420 000 3000 Salgsinntekter 30 000 000 30 000 000 3510 Endring uopptjent serviceinntekt 400 000 400 000 7550 Gantikostnader 520 000 90 000 430 000 xxxx Andre kontoer 30 168 000 30 168 000 Plass til beregninger/kommentarer: Uopptjent serviceinntekt (salgsverdi med normal prising): 600 000 / 0,60 = 1 000 000. Uopptjent serviceinntekt må derfor økes fra 600 000 til 1 000 000. b) Salgsinntektene på kr 29 600 000 i resultatoppstillingen består av fakturerte salgsinntekter kr 30 000 000, fratrukket økningen i uopptjent serviceinntekt kr 400 000. c) Den reduserte garantiavsetningen i moment 1 påvirket resultatet i positiv retning med kr 90 000 (= krediteringen av konto 7550). Ut fra moment 2 har vi gjort grep for at den delen av inntekten som først tjenes opp året etter, først vil påvirke resultatet da. Da vil vi inntektsføre kr 1 000 000, og resultateffekten året etter vil da bli differansen mellom dette beløpet og de kostnadene vi vil ha for å levere garantiforpliktelsen. Ved å gjøre det slik kan vi vel si at moment 2, og vår håndtering av det, medfører at vi ikke får noen resultateffekt i 20x1 av den spesielle garantien knyttet til årets salg, effekten kommer først året etter. 28

9.5.1 Oppgave a) Konto Foreløpig Moment nr. Endelig saldobal. 1 2 3 4 5 6 7 saldobal. 1490 Fyringsolje 9 000 11 000 20 000 4 1700 Forskuddsbetalt husleie 0 6 000 1 6 000 1720 Forsk.betalt forsikring 24 000 2 400 26 400 2 1750 Påløpne leieinntekter 0 8 000 3 8 000 1760 Påløpne renter 4 000 4 000 2950 Påløpne renter 0 13 000 13 000 2969 Div. påløpne kostnader 0 9 000 19 900 28 900 3600 Husleieinntekter 40 000 8 000 48 000 6220 Fyringsolje 24 000 11 000 13 000 6300 Leie av lokaler 33 000 6 000 27 000 6620 Rep. av maskiner 47 000 9 000 56 000 7320 Reklamekostnader 36 000 19 900 55 900 7500 Forsikringer 39 600 2 400 37 200 8150 Rentekostnader 20 000 13 000 33 000 xxxx Andre kontoer 196 600 193 000 Kontrollsum 0 0 0 0 0 0 1 Forskuddsbetalt husleie er kr 6 000 (= kr 9 000 / 3 x 2) 2 Forskuddsbetalt forsikring 31/12: kr 39 600 / 12 x 8 = kr 26 400 3 Påløpt leieinntekt 31/12: kr 4 000 x 2 = kr 8 000 4 Beholdning fyringsolje 31/12: 2 000 x kr 10 = kr 20 000 b) Beløpet som står på kontoen i foreløpig saldobalanse, kr 9 900, er trolig forskuddsbetalingen for 8 måneder ved forrige årsskifte. Årets kostnader til forsikring består da av 4/12 av siste polisen på kr 39 600 (kr 13 200) og periodiseringen 31.12.x0 på kr 24 000. Det blir totalt kr 37 200, som tilsvarer endelig saldo på konto 7500 Forsikringer. Våre antakelser om saldoen på kr 24 000 synes derved bekreftet. 29

9.5.3 Oppgave Merk: Her brukes logiske fortegn: = økning, = reduksjon a) Betalt avdrag på langsiktig gjeld fra kassekreditten EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden LG 10 000 (langs.gj.) KG 10 000 (kassekreditt) b) Tatt opp nytt langsiktig lån. Pengene satt inn på bankkontoen EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM 90 000 (bank) = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden LG 90 000 (langs.lån) KG c) Betalt gjeldsrenter EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM 40 000 (bank) = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden 40 000 (rentekostn.) LG KG d) Gjeldsrenter påløpt, men er ikke betalt EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden 40 000 (rentekostn.) LG KG 40 000 (påløpne renter) e) Periodisert forsikring, registrert og betalt for et helt år, gjelder ut oktober året etter. EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM 80 000 (forsk.bet. fors) = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden 80 000 (red. fors. kostnad) LG KG f) Økt garantiavsetning EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden 30 000 (garantikostn.) LG KG 30 000 (garantiavsetn.) 30

g) Fått innbetalt egenkapital til bankkonto EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM 90 000 (bank) = EK 1/1 innbet. 90 000 (egenkap.) Resultat i perioden LG KG h) Anskaffet en maskin på kreditt EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM 89 000 (maskiner) OM = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden LG KG 89 000 (leverandørgjeld) i) Avdrag har ingen resultateffekt siden det ikke er en kostnad. Det er bare balansekontoer som berøres, ingen resultatkontoer. Men det belaster likviditeten! En avledet konsekvens vil være reduserte rentekostnader. j) Skattetrekksmidler overføres fra kassekreditt til bankkonto for skattetrekk EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM 90 000 (bank sk.tr.) = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden LG KG 90 000 (kassekreditt) k) Kostnadsført husleie som forrige periode var registrert som forskuddsbetalt EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM 12 000 (forsk.bet. husleie) = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden 12 000 (husleie) LG KG l) Betalt skyldig mva. fra bankkontoen EIENDELER EGENKAPITAL GJELD AM OM 60 000 (bank) = EK 1/1 innbet. Resultat i perioden LG KG 60 000 (skyldig mva.) 31

9.6.2 Oppgave Bilag 1: Salgsverdi inkl. mva.: 11 000 x 1,25 = 13 750, dvs. mva. utgjør 2 750. Bilag 2: Kostpris ekskl. mva.: 62 500 / 1,25 = 50 000, dvs. mva. utgjør 12 500. Bilag 3: Salgsverdi ekskl. mva.: kr 12 500 / 1,25 = 10 000, dvs. mva. utgjør 2 500. Bilag 4: Anskaffelseskost PC, eksklusive mva.: 18 125 / 1,25 = 14 500, dvs. < 15 000 og balanseføres derfor ikke i dette tilfellet. Mva. utgjør 3 625. Konto Inngående Bilag nr. Utgående saldobal. 1 2 3 4 saldobal. 1250 Inventar 240 000 4 000 50 000 286 000 1920 Bankinnskudd 100 000 13 750 12 500 18 125 108 125 2400 Leverandørgjeld 98 000 62 500 160 500 2700 Utgående mva. 300 000 2 750 2 500 305 250 2710 Inngående mva. 200 000 12 500 3 625 216 125 3800 Fortj. ved salg AM 0 11 000 10 000 4 000 17 000 6580 Driftsmidler < 15' 48 000 14 500 62 500 xxxx Andre kontoer 190 000 190 000 Kontrollsum 0 0 0 0 0 0 b) Gevinst = (11 000 10 000) (4 000 0) = 17 000. Dette stemmer for øvrig med saldo på konto 3800, en kreditsaldo på kr 17 000. c) Avskrivning frem til salgstidspunktet: (120 000 / 10) x 2/12 = 2 000 (avskrevet for nærmeste hele bruksmåte, avrundet). Fortjeneste på salget: salgssum korrigert restverdi = 11 000 (4 000 2 000) = 9 000 d) Ingen resultateffekt ed å unnlate å avskrive på det solgte inventaret. Man ville fått høyere avskrivningskostnader, men en nøyaktig like stor økning i gevinsten ved salget. Poenget med avskrivningene er å få frem riktige kostnader (sammenstillingsprinsippet). e) Avgift å betale så langt: 305 250 216 125 = 89 125. Summert med bokføringsfortegn blir netto saldo for de to avgiftskontoene 89 625 (kreditsaldo), dvs. netto gjeld på 89 625. f) Det inngår normalt i driftsinntektene (fortjeneste) eller driftskostnadene (tap), og påvirker følgelig driftsresultatet. Det skal generelt svært mye til for at noe grupperes som ekstraordinært. g) Normalt får bedriftene fradrag for inngående mva., også i forbindelse med investeringer. Merverdiavgiften påvirker da ikke utgiftene/kostnadene. Noen få virksomheter faller utenfor avgiftsområdet, og da representerer mva. på anskaffelser en kostnad. h) Det er gjennom avskrivninger anskaffelse av driftsmidler medfører at resultatet påvirkes, ev. gjennom nedskrivninger. 32

10.1.1 Oppgave a) Skattebetaling for 20x4 (rest) å betale 11. oktober utgjør: (270 000 80 000 80 000) = 110 000. b) Man hadde avsatt kr 30 000 for mye (avsatt 300 000 mot ilignet 270 000) c) Betalbar skattekostnad i 20x5-regnskapet: 400 000 30 000 = 370 000; jf. hva som 31/12 fremkommer som saldo på kto. 8300 i tabellen under. Dette er beregnet skatt for 20x5, korrigert med for mye avsatt til skatt året før. d) Dato Tekst 2380 Kassekreditt Bevegelser på kontoene i 20x5 2500 Betalbar skatt 8300 Betalbar skatt 1.1. IB skattekontoene 300 000 0 15.2. Betalt 1. termin forhåndsskatt for 20x4 80 000 80 000 15.4. Betalt 2. termin forhåndsskatt for 20x4 80 000 80 000 20.9. Mottatt skatteavregning (ilignet skatt) 30 000 30 000 11.10. Betalt resterende skatt for 20x4 110 000 110 000 31.12. Beregnet betalbar skatt for 20x5 400 000 400 000 Saldo 31.12.20x5 400 000 370 000 e) Konto 2500 viser beregnet betalbar skatt på 20x5-inntekten. Konto 8300 inneholder i tillegg korreksjon av for mye/for lite avsatt til betalbar skatt året før. 33

10.2.2 Oppgave a, b, c) Konto Foreløpig saldobalanse 31. okt. a Tømming av inn- og utg. mva. 31. okt. b Betaling av arb.g.avg. 15. nov. c Betaling av mva. 10. des. Nye saldoer 1950 Skattetrekk 120 000 120 000 0 2380 Kassekreditt 230 000 60 430 105 000 185 430 2600 Skattetrekk 120 000 120 000 0 2700 Utgående mva. 345 000 345 000 0 2710 Inngående mva. 450 000 450 000 0 2740 Oppgjørskonto mva. 0 105 000 105 000 0 2770 Skyldig arb.g.avg. 60 430 60 430 0 2780 Påløpt arb.g.avg. 260 000 0 0 0 260 000 d) Med normalsatsen for arbeidsgiveravgift vil man skylde kr 29 610 (= 14,1 % av novemberlønn 210 000). Det vil gi en kreditsaldo på konto 2770 ved utgangen av november. e) Avgiftspliktig omsetning i september/oktober: 345 000 / 0,25 = 1 380 000. f) Man må ikke innbetale, men får utbetalt kr 105 000 i merverdiavgift (= 450 000 345 000) g) Påløpt arbeidsgiveravgift betales ved første avgiftsforfall etter at ferien avvikles og feriepengene er utbetalt. 34

10.3.3 Oppgave a) Foreløpig saldobalanse Moment nr. 1 2 3 4 5 6 Endelig saldobalanse 1200 Maskiner 920 000 20 000 900 000 1460 Varebeholdning 630 000 60 000 690 000 1500 Kundefordringer 805 000 805 000 1580 Avs. til tap på fordringer 34 000 6 000 28 000 1700 Forsk.betalt husleie 11 200 800 12 000 2500 Betalbar skatt 0 90 000 90 000 2961 Forsk.betalt husleie 0 0 2965 Påløpt strøm 0 8 800 8 800 1x 2x Andre balansekontoer 2 024 200 2 024 200 4300 Varekjøp 4 600 000 4 600 000 4390 Beh.endring varer 100 000 60 000 40 000 6010 Avskrivning maskiner 100 000 20 000 120 000 6300 Husleie 72 000 800 71 200 6340 Strøm 40 000 8 800 48 800 7830 Tap på fordringer 36 000 6 000 30 000 8300 Betalbar skatt 4 000 90 000 86 000 3x 88x Andre resultatkontoer 5 252 000 5 252 000 b) Beholdningsendring varer har en debetsaldo på kr 40 000, dvs. kostnadene øker ut over innkjøpet, har forbrukt mer enn innkjøpt. Det må derfor ha vært en beholdningsreduksjon! c) Overskudd etter skatt: 5 252 000 4 600 000 40 000 120 000 71 200 48 800 30 000 86 000 = 256 000 d) I spm. b fant vi en beholdningsreduksjon på varelager med kr 40 000. Det betyr at det er forbrukt for kr 40 000 mer enn det er innkjøpt. e) UB varer er 690 000. Når beholdningen er redusert 40 000 i løpet av året, må beholdningen 1.1. ha vært 730 000 f) Vi har følgende sammenheng: IB 940 000? (nyinv.) avskrivninger 120 000 = UB 900 000. Da må nyinvesteringene har vært 80 000 for at dette skal stemme. g) Betalbar skatt belastet årets resultat: 86 000 (= saldo på kto. 8300). Beregnet skatt på årets aktivitet finner vi på kto. 2500, og den var litt høyere, kr 90 000. Det betyr at man må ha avsatt 4 000 for mye til betalbar skatt året før. h) Etter all sannsynlighet er det for mye avsatt til betalbar skatt året før, jf. foregående svar. i) Samlet tap på fordringer belastet resultatet: 30 000 Dette består av realiserte tap 36 000 redusert avsetning til fremtidige tap 6 000. 35

10.3.4 Oppgave Grunnlag Post 1: Samlet omsetning innenfor og utenfor mva.-loven 2 000 000 Beregnet avgift Post 2: Samlet omsetning innenfor mva.-loven 2 000 000 Post 3: Omsetning inkl. i p. 2, som er fritatt for mva. 0 Post 4: Omsetning, inkl. i p. 2, med standard mva.-sats 25 % 800 000 200 000 Post 5: Omsetning, inkl. i p. 2, med red. sats 15 % 400 000 56 000 Post 6: Omsetning, inkl. i p. 2, med red. sats 8 % 800 000 64 000 Post 7: Tjenester kjøpt fra utlandet mv., avgift 25 % 0 Post 8: Fradragsberettiget inngående avgift, alminnelig sats 25 % 80 200 Post 9: Fradragsberettiget inngående avgift, red. sats 15 % 23 000 Post 10: Fradragsberettiget inngående avgiftred. Sats 8 % 800 Post 11: Avgift å betale (), ev. til gode ( ) 216 000 11.1.2 Oppgave Registrering av disponeringen av årets resultat Foreløpig saldobalanse Disponering av årets overskudd Endelig saldobalanse 2000 Aksjekapital 2 000 000 2 000 000 2020 Overkurs 900 000 900 000 2050 Annen egenkapital 430 000 250 000 680 000 2800 Avsatt utbytte 0 500 000 500 000 1x 2x Andre balansekontoer 4 080 000 4 080 000 3xxx Diverse inntektskontoer 16 000 000 16 000 000 4x 88x Diverse kostnadskontoer 15 250 000 15 250 000 8920 Disponert til utbytte 0 500 000 500 000 8960 Disp. til annen egenkapital 0 250 000 250 000 Kontrollsum 0 0 0 a) Årets overskudd: 16 000 000 15 250 000 = 750 000. b) Utbytte regnes normalt i % av aksjekapitalen. Utbyttet utgjør da: 2 000 000 x 25% = 500 000. c) Se tabellen foran. d) Egenkapital ved årets slutt (neste års begynnelse): 2 000 000 900 000 680 000 = 3 580 000. 36