Hovedlinjer i personskaderetten

Hovedlinjer i personskaderetten mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 1

Hovedlinjer i personskaderetten «JURIDISK WORKSHOP» Hovedlinjer i personskaderetten «JURIDISK WORKSHOP» mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 2

Hovedlinjer i personskaderetten Innledning mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 3

Oversikt over kompensasjonskildene Kompensasjon Velferdsytelser Erstatning Forsikring - Følger av loven - Behovsorientert - Utgangspunkt for erstatningsutmåling - Pengeytelser og naturalytelser - Følg er av loven - Årsakskrav - Supplement til velferdsytelsene - Fal. del A - Tolke fors.vilkår - Frivillige - Supplerer andre kompensasjonskilder - Fal. del B Legislative hensyn mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 4

Legislative hensyn - hovedpilarene Erstatningsretten - Skadelidte - Skadevolder - Full erstatning - Avkortning «Aktør»-trekanten Skadelidtadvokater/ forsikringsselskaper Skadelidt/ pasient Leger Gjenopprettelseshensynet Prevensjonshensynet Trygdemyndigheter mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 5

Personskadesakene er komplekse Trygderett ( ) Personskadesak Økonomi - Folketrygdloven - helse- og oms.tje.loven - Sosialtjenesteloven - Revisorer/likn.mynd. - Inntektstap - Merutgifter Erstatnings-/ forsikringsrett ( ) - Lover/forskrifter - Forarbeider - Rettspraksis - Juridisk teori - Kurs Medisinske forhold - Primærleger - Andre behandlere - Spesialisterklæringer - Ortopedi/kirurgi mv - Psykologi/psykiatri Biomekanikk - Akselerasjon - Hastighetsendringer - Biomekanisk forskning - Mv Grunnvilkårene for erstatning (Økonomisk) tap/ Utmåling Ansvarsgrunnlag Årsakssammenheng mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 6

Grunnvilkårene for erstatning - oversikt over forelesningen (Økonomisk) tap/ Utmåling Ansvarsgrunnlag (Time 1) Årsakssammenheng (Time 2) (Time 3) I Ansvarsgrunnlag mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 7

Ansvarsgrunnlag Bilansvarsloven Pasientskadeloven Yrkesskadeforsikringsloven Ulovfestet ansvar Ansvarsgrunnlag Skadeserstatningsloven Produktansvarsloven Jernbaneansvarsloven Luftfartsloven Bilansvar - anvendelsesområdet: bal 1og 2 Hovedregel bal 1 «Denne lova gjeld skadebot for skade som motorvogner gjer på folk eller eige og likeins trygding mot slik skade.» To sentrale unntak bal 2 (1) a) bilen brukt som annet enn kjøretøy b) bilen er parkert utenfor gate/vei eller sted for allmenn ferdsel mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 8

Bilansvar - ansvaret er objektivt Bilansvarsloven 4 «Gjer ei motorvogn skade, har skadelidaren krav på skadebot hjå det trygdelaget som vogna er trygda i etter kapittel IV, endå om ingen er skuld i skaden.» Objektivt ansvar Bilansvar - forsikringsplikt Bilansvarsloven 15 «Motorvogn som er registrert eller skulle ha vore registrert eller ha kjennemerke etter vegtrafikklova, skal eigaren trafikktrygda for all skade» mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 9

Bilansvar - «gjer»-kriteriet Bilansvarsloven 4 «Gjer ei motorvogn skade, har skadelidaren krav på skadebot hjå det trygdelaget som vogna er trygda i etter kapittel IV, endå om ingen er skuld i skaden.» Bilansvar - «gjer»-kriteriet Ikke bilansvar Bilansvar Alminnelige trafikkulykker Bilansvaret omfatter både kollisjoner og singelulykker Eksempler: Lie (Rt. 1998 s. 1565) og Nilsen (Rt. 2001 s. 320) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 10

Bilansvar - «gjer»-kriteriet Ikke bilansvar Bilansvar Bilansvaret rekker vidt Eksempel: Hjullaster (Rt. 1999 s. 1312) Bilansvar - Hjullaster (Rt. 1999 s. 1312) «Sentralt står hjullasterens bevegelighet og den kraft som skapes i kombinasjonen av hastighet og tyngde. Slik jeg ser det, er det nettopp bruken av hjullasteren som kjøretøy, ved at den kjøres inn i veggen, som i dette tilfellet volder skaden.» (s. 1316) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 11

Bilansvar - «gjer»-kriteriet Ikke bilansvar Bilansvar Bilansvaret rekker vidt Eksempel: Hjullaster (Rt. 1999 s. 1312) Bilansvar - «gjer»-kriteriet Ikke bilansvar Bilansvar Lasting og lossing - normalt klart utenfor, jf. eksempelvis Lastelem (Rt. 1986 s. 1293) og Konteiner (HR-2016-2560-A) Visse tilfeller kan omfattes - Acrylball (Rt. 1986 s. 1061) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 12

Bilansvar - Acrylball (Rt. 1980 s. 1061) «Ulykken er forårsaket av arbeidet med å få ballene ut av stablene og over på gaffelen på trucken, og ikke under selve transporten. Også under lasteoperasjonen tas imidlertid truckens egenskaper som kjøretøy i bruk. Bevegelsene i de tilstøtende ballestabler må for den vesentlige dels vedkommende antas å være forårsaket når truckens gaffel ble presset inn mellom ballene ved at trucken kjørte frem mot stabelen. De egenskaper ved trucken som var avgjørende, var dens fremdriftsmaskineri, bevegelighet og tyngde, dvs. egenskaper som er en del av det farekompleks som er grunnlaget for motorvognansvaret,» (s. 1066) Bilansvar - «gjer»-kriteriet Ikke bilansvar Bilansvar Skadeårsaken kommer utenfra og bilen eller førerens forhold ikke spiller noen rolle for hendelsesforløpet Eksempel: Blekksprut (RG 1984 s. 851) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 13

Bilansvar - «gjer»-kriteriet Ikke bilansvar Bilansvar Grensespørsmål må avgjøres ut fra retningslinjer i rettspraksis, forarbeider og andre rettskilder Eksempel: Politiflukt (Rt. 2003 s. 557) Bilansvar - Politiflukt (Rt. 2003 s. 557) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 14

Tankbil-dommen (Rt. 2012 s. 233) - bilens høyde og utforming Høyde fra nederste del av håndbøylen 180 cm Tankbil-dommen (Rt. 2012 s. 233) - bilens høyde og utforming Høyde fra nederste del av håndbøylen 180 180 cm cm mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 15

Ansvarsgrunnlag Bilansvarsloven Yrkesskadeforsikringsloven Pasientskadeloven Ulovfestet ansvar Ansvarsgrunnlag Skadeserstatningsloven Produktansvarsloven Jernbaneansvarsloven Luftfartsloven Bilansvar - gjennomgang av Arbeidshefte I Arbeidshefte I Side 2-37 mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 16

Ansvarsgrunnlag Bilansvarsloven Yrkesskadeforsikringsloven Pasientskadeloven Ulovfestet ansvar Ansvarsgrunnlag Skadeserstatningsloven Produktansvarsloven Jernbaneansvarsloven Luftfartsloven «Aktiv» forelesningsdel - ansvarsgrunnlag Oppgave 1 hyggetur med jobben Vi leser oppgaven om Lars og Preben, og vurderer ansvarsspørsmålet mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 17

Yrkesskade - virkeområdet for yrkesskadeforsikringsloven Lovens virkeområde ysfl. 1 «Loven gjelder ved personskade påført arbeidstaker hos arbeidsgiver i riket.» Ysfl. 2 (1) b Ysfl. 2 (1) a LEGALDEFINISJONER Yrkesskade - ansvaret er objektivt Yrkesskadeforsikringsloven 3 (1), 2. p. «Yrkesskadeforsikringen skal gi rett til full erstatning uten hensyn til om noen har skyld i skaden.» Objektivt ansvar mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 18

Yrkesskade - forsikringsplikt Yrkesskadeforsikringsloven 3 (1), 1. p. «Arbeidsgivere plikter å tegne forsikring (yrkesskadeforsikring)» Yrkesskade - dekningsområdet Lovens dekningsområdet ysfl. 10 «Yrkesskadeforsikringen skal dekke skader og sykdommer som arbeidstaker påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.» mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 19

Aaserud Rt. 2004 s. 487 Aaserud (Rt. 2004 s. 487) - saksforholdet Ny org. modell i kraft 1999 1. mai 1999 Kunderådgiver i Gjensidige NOR Forsikring Fors.selskapet omorganiserer, og etablerer nytt hovedkontor Nye arbeidssteder, nye kolleger og nye overordnete mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 20

Aaserud (Rt. 2004 s. 487) - saksforholdet Ny org. modell i kraft 1999 1. mai Markering av ny organisasjonsstruktur Invitasjon til «gravøl» Ett døgns reise til hemmelig sted Aaserud (Rt. 2004 s. 487) - saksforholdet Ny org. modell i kraft 1999 16. april 1. mai Alle ansatte deltar (25 personer) Avreise med buss kl 14.00 Omvisning på Krageberg gård mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 21

Aaserud (Rt. 2004 s. 487) - saksforholdet Ny org. modell i kraft 1999 16. april 1. mai Aaserud blir dyttet av kollega Faller bakover på en høy dørstokk og besvimer Smerter i korsryggen med utstråling ned i hoften og ben Sendt i ambulanse til Lillehammer sykehus 15 % medisinsk invalid + varig ufør Aaserud (Rt. 2004 s. 487) - saksforholdet Omorg. TRR LR HR 1999 16. april 1. mai 2002 2003 2004 Hendelsen er ingen yrkesskade Lagmannsrettens dom stadfestes Begrunnelsen mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 22

Dekningsområdet - skjønnsmomenter Fremoverskuende vs tilbakeskuende Yrkesskadedekning Reelle hensyn Faglig innhold Nærheten til ordinært arbeid Hvem som betaler arrangementet mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 23

«Yrkesskadeforsikringen skal dekke skader og sykdommer som arbeidstaker påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.» Yrkesskade - dekningsområdet Yrkesskadeforsikringsloven 10 Ysfl. 11 Yrkesskadeforsikringsloven 11 Yrkesskadeforsikringen skal dekke a) skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke Folketrygdloven 13-3 «[2] Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. [3] Belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel- /skjelett-systemet, regnes ikke som yrkesskade. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid.» mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 24

Dekningsområdet for ysl 11 (1) a) eksempel på problemområde Ikke yrkesskadedekket Yrkesskadedekket Belastningslidelser Typiske yrkesskader Løfteskader Yrkesskade - tendenser i nyere rettspraksis: Skygge-kjennelsen (Rt. 2005 s. 1757) Saksforholdet Problemstilling Spørsmål om kneskaden var en arbeidsulykke etter ysfl. 11 (1) bokstav a), jf. ftrl 13-3 (2). mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 25

«Skygge»-kjennelsen (Rt. 2005 s. 1757) Yrkesskadeforsikringsloven 11 (1) bokstav a) «Yrkesskadeforsikringen skal dekke a) skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke (yrkesskade)» Folketrygdloven 13-3 (2): «Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt vedkommende arbeid.» «Skygge»-kjennelsen (Rt. 2005 s. 1757) Konkret rettsanvendelse: «Etter min mening må ftl 13-3 andre ledd, annet punktum forstås slik at det i tilfeller hvor arbeidstakeren på grunn av en vanskelig arbeidsstilling eller av andre grunner er blitt utsatt for en ekstraordinær belastning eller påkjenning, ikke stilles noe tilleggskrav om ytre hending. I slike tilfeller vil den vanskelige arbeidssituasjonen eller det forhold som har ført til den ekstraordinære påkjenning eller belastning, i seg selv kunneutgjøre tilstrekkelig ulykkesmoment.» (avsn. 51) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 26

«Skygge»-kjennelsen (Rt. 2005 s. 1757) Konkret rettsanvendelse: «Det er på det rene at dersom A faktisk hadde støtt hodet mot bjelken, ville det ha vært en arbeidsulykke. I den vanskelige arbeidsstilling han hadde, ble hans høyre kne utsatt for en ekstraordinær belastning da han skulle unngå bjelken. På denne bakgrunn finner jeg at den kneskade han ble påført, må anses som en skade som er forårsaket av en arbeidsulykke. Hvorvidt avvergemanøveren objektivt sett var nødvendig, må etter min mening være uten betydning.» (avsn. 52) Oppsummering - begrepet «ytre hending» - i endring? «Skygge»-kjennelsens presisering (utvidelse?) Kjernen og tradisjonelle forståelse av «ytre hending» mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 27

Yrkesskadeerstatningsloven 11 (1) Yrkesskadeforsikringen skal dekke a) skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke (yrkesskade), b) skade og sykdom som i medhold av folketrygdloven 13-4 er likestilt med yrkesskade «listesykdommene» Yrkesskadeerstatningsloven 11 (1) Yrkesskadeforsikringen skal dekke a) skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke (yrkesskade), b) skade og sykdom som i medhold av folketrygdloven 13-4 er likestilt med yrkesskade c) annen skade og sykdom, dersom denne skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. «sikkerhetsventilen» mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 28

Ansvarsgrunnlag Bilansvarsloven Yrkesskadeforsikringsloven Pasientskadeloven Ulovfestet ansvar Ansvarsgrunnlag Skadeserstatningsloven Produktansvarsloven Jernbaneansvarsloven Luftfartsloven Yrkesskadeansvar - gjennomgang av Arbeidshefte I Arbeidshefte I Side 38-113 mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 29

Ansvarsgrunnlag Bilansvarsloven Yrkesskadeforsikringsloven Pasientskadeloven Ulovfestet ansvar Ansvarsgrunnlag Skadeserstatningsloven Produktansvarsloven Jernbaneansvarsloven Luftfartsloven Pasientskadeloven (2001) oversikt over ansvarsgrunnlagene Skyldansvar forsett grov uaktsomhet vanlig uaktsomhet «svikt» etter passkl. 2a) Objektivt ansvar mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 30

Pasientskadeloven (2001) oversikt over ansvarsgrunnlagene Skyldansvar forsett grov uaktsomhet vanlig uaktsomhet «svikt» etter passkl. 2a) Objektivt ansvar Nærmere om feilregelen eksempler på svikt i helsetjenesten etter passkl. 2 a) Hendelse Ansvar Legen har handlet riktig ut fra situasjonen slik legen oppfattet den Pasient med (ukjent) medfødt svakhet gjør at en annen behandling burde vært foretatt Pasienten sendes hjem for tidlig på grunn av ressursmangel Ja Nei mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 31

Pasientskadeloven (2001) oversikt over ansvarsgrunnlagene Skyldansvar forsett grov uaktsomhet vanlig uaktsomhet «svikt» etter passkl. 2a) Objektivt ansvar Nærmere om objektivt ansvar Passkl. 2 b) Teknisk svikt Passkl. 2 c) Smitte eller infeksjon Passkl. 2 d) Vaksinasjon Passkl. 2 e) Ansvar etter alminnelig erstatningsrett mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 32

Pasientskadeloven (2001) oversikt over ansvarsgrunnlagene Skyldansvar forsett grov uaktsomhet vanlig uaktsomhet «svikt» etter passkl. 2a) Objektivt ansvar Rimelighetsbetraktninger Nærmere om rimelighetsbetraktninger Passkl. 2 (3): Pasientskade som er særlig stor eller uventet, og som ikke kan anses som en kalkulert risiko Unntaksbestemmelse - «sikkerhetsventil» mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 33

Pasientskadeloven (2001) oversikt over ansvarsgrunnlagene Skyldansvar forsett grov uaktsomhet vanlig uaktsomhet Refererer til skadevolder «svikt» etter passkl. 2 a) Objektivt ansvar Rimelighetsbetraktninger Refererer til skadelidte Institusjonelle forhold Høyesterett Lagmannsretten Tingretten NPE = ansvarssubjekt/ førsteinstans (vedtak) Helseklage, «nemnda» = klageorgan (vedtak) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 34

Pasientskadeloven - gjennomgang av Arbeidshefte I Ansvarsgrunnlag Yrkesskadeforsikringsloven Arbeidshefte I (Se på innholdsfortegnelsen) Bilansvarsloven Pasientskadeloven Ulovfestet ansvar Arbeidshefte I Se innholdsfortegnelsen Ansvarsgrunnlag Skadeserstatningsloven Produktansvarsloven Jernbaneansvarsloven Luftfartsloven mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 35

II Årsakssammenheng Rettslig plassering av problemstillingen Ansvarsgrunnlag Årsakssammenheng (Økonomisk) tap Utmåling Ansvarshendelsen Skaden Skaden Tapet Juridisk-medisinsk Juridisk-økonomisk mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 36

Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler OVERSIKT OVER «KOKEBOKEN» (Baksiden av Arbeidshefte) Betingelseslæren Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) «Ta skadelidte som han er» UTGANGSPUNKTENE 2 UNNTAK mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 37

Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren «Ta skadelidte som han er» Uvesentlig? HVIS JA (DVS. ÅRSAKSFAKTOREN ER UVESENTLIG) Betingelseslæren Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) «Ta skadelidte som han er» Uvesentlig? HVIS NEI (DVS. ÅRSAKSFAKTOREN IKKE ER UVESENTLIG) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 38

Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren «Ta skadelidte som han er» Uvesentlighetslæren Adekvanslæren GRADERT VURDERING Betingelseslæren Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) «Ta skadelidte som han er» Hovedregler og utgangspunkter Uvesentlighetslæren Adekvanslæren Unntak mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 39

Betingelseslæren Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren hovedregelen for faktisk årsakssammenheng Rettsregelen (betingelseslæren): er årsak til Y, dersom Y ikke ville skjedd om tenkes borte. Hjemmel: P-pille II (Rt. 1992 s. 64) Rossnes (Rt. 1997 s.1) Lie (Rt. 1998 s. 1565) Thelle (Rt. 2000 s. 418) Nilsen (Rt. 2001 s. 320) Ranheim (Rt. 2001 s. 337) Politiflukt (Rt. 2003 s. 338) Pseudoanfall (Rt. 2007 s. 158) Schizofreni (Rt. 2007 s. 172) Ask (Rt. 2010 s. 1547) Juridisk teori (Lødrup, Nygaard mfl) Utviklet i samspill mellom rettspraksis og teori mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 40

Samvirkende årsaksfaktorer hovedregelen om betingelseslæren Årsaksfaktor 1 Årsaksfaktor 2 SKADEN - Hver skadeårsak som det kan knyttes ansvar til, hefter for HELE skaden; INGEN fordeling etter den enkeltes årsaksfaktorens bidrag. - Prinsippet om solidaransvar gjelder også hvor en skadeårsak samvirker med sykdom hos skadelidte. Betingelseslæren Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) «Ta skadelidte som han er» mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 41

Prinsippet om at «skadevolder må ta skadelidte som skadelidte er» Prinsippet Skadevolder har risikoen for skadelidtes særlige mottakelighet for realskade. Skadevolder må ta skadelidte som skadelidte er. Hjemmel: Følger (logisk) av betingelseslæren, jf. bl.a. P-pille II Uttrykkelig formulert i rettspraksis, jf. bl.a. P-pille II, Rossnes (Rt. 1997 s. 1) Juridisk teori (Lødrup, Nygaard, Kjelland mfl.) Utgangspunktene for årsaksvurderingen - gjennomgang av Arbeidshefte II Arbeidshefte II Se s. 188 + 222 og s. 214 (blå fane) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 42

Betingelseslæren Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) «Ta skadelidte som han er» Uvesentlighetslæren Uvesentlighetslæren presisering/unntak fra betingelseslæren Rettsregelen: må ikke være en så uvesentlig årsaksfaktor til Ys inntreden, at det ikke er naturlig å knytte ansvar til. (uvesentlighetslæren) Hjemmel: Hensyn: Rettspraksis, jf. P-pille II (Rt. 1992 s. 64), Rossnes (Rt. 1997 s. 1), Lie (Rt. 1998 s. 1565), Thelle (Rt. 2000 s. 418), Nilsen (Rt. 2001 s. 320) mv. Ivareta skadevolders interesser (interesseavveining) Rimelighetsbetraktninger (reelle hensyn) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 43

Samvirkende årsaksfaktorer hovedregelen om betingelseslæren Årsaksfaktor 1 = likverdige SKADEN Årsaksfaktor 2 - Hver skadeårsak som det kan knyttes ansvar til, hefter for HELE skaden; INGEN fordeling etter den enkeltes årsaksfaktorens bidrag. - Prinsippet om solidaransvar gjelder også hvor en skadeårsak samvirker med sykdom hos skadelidte. Samvirkende årsaksfaktorer hovedregelen om betingelseslæren Årsaksfaktor 1 = likverdige SKADEN Årsaksfaktor 2 - Hver skadeårsak som det kan knyttes ansvar til, hefter for HELE skaden; INGEN fordeling etter den enkeltes årsaksfaktorens bidrag. - Prinsippet om solidaransvar gjelder også hvor en skadeårsak samvirker med sykdom hos skadelidte. mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 44

Samvirkende årsaksfaktorer hovedregelen om betingelseslæren Årsaksfaktor 1 Årsaksfaktor 2 SKADEN - Hver skadeårsak som det kan knyttes ansvar til, hefter for HELE skaden; INGEN fordeling etter den enkeltes årsaksfaktorens bidrag. - Prinsippet om solidaransvar gjelder også hvor en skadeårsak samvirker med sykdom hos skadelidte. Adekvanslæren Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren «Ta skadelidte som han er» Uvesentlighetslæren mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 45

Adekvanslæren Påregnelighet Adekvans Rimelighet Skadeomfang Begivenhetsforløp Tidsnærhet Adekvanslæren - gjennomgang av Arbeidshefte II Arbeidshefte II Se side 328 f. (blå fane) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 46

Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren «Ta skadelidte som han er» Uvesentlighetslæren Differansebetraktning Adekvanslæren Tidsbegrenset årsakssammenheng (Økonomisk) situasjon MED skaden Ulykken 67 år (pensjonsalder) Tidsbegrenset årsakssammenheng (tapsperiode) Ingen differanse Ikke noe økon. tap Økonomisk situasjon UTEN skaden(hypotetisk vurdering) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 47

Tidsbegrenset årsakssammenheng (Økonomisk) situasjon MED skaden Ulykken 67 år (pensjonsalder) Tidsbegrenset årsakssammenheng (tapsperiode) Økonomisk situasjon UTEN skaden(hypotetisk vurdering) Tidsbegrenset årsakssammenheng (Økonomisk) situasjon MED skaden Ulykken Tidsbegrenset årsakssammenheng (tapsperiode) Sykdom som konkurrerende årsak Økonomisk situasjon UTEN skaden(hypotetisk vurdering) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 48

Tidsbegrenset årsakssammenheng Arbeidshefte II Se s. 348 f. (blå fane) Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Betingelseslæren «Ta skadelidte som han er» Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Differansebetraktning Fri bevisbedømmelse Uvesentlighetslæren Adekvanslæren mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 49

Fri bevisbedømmelse - hovedregelen i norsk bevisteori Hovedregel, jf. tvl. 21-2 første ledd «Retten fastsetter ved en fri bevisvurdering det saksforhold avgjørelsen skal bygges på.» Knesetter prinsippet om fri bevisvurdering, jf. NOU 2001: 32 Viderefører tvml. 183 Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Betingelseslæren «Ta skadelidte som han er» Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Fri bevisbedømmelse Uvesentlighetslæren Differansebetraktning Sannsynlighetskrav Adekvanslæren mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 50

Sannsynlighetskrav - tilstrekkelig med 50, 01 % sannsynlighet Jæger/Schizofreni (Rt. 2007 s. 172) «[D]et er tilstrekkelig at det er mer sannsynlig at ulykken har vært en nødvendig betingelse, enn at den ikke har vært det, jf. Rt. 1992 s. 64 (P-pilledom II)» (avsn 42) Stadfester overvektsprinsippet Kommunikasjonssvikt på tvers av profesjonene belyst ved to sentrale høyesterettsdommer P-pille II (Rt. 1992 s. 64): «Det følger av det jeg har sagt at beviskravet for å fastslå en årsakssammenheng ikke stilles like strengt i erstatningsretten som i naturvitenskapen. Denne forskjell kan som jeg kommer tilbake til, ha betydning for forståelsen av uttalelsene fra de sakkyndige.» (s. 70) Stokke (Rt. 1999 s. 1473): «Jeg kan ikke se det annerledes enn at disse [medisinskfaglige] retningslinjene på vesentlige punkter avviker fra den fagjuridiske konsensus omkring årsaksproblemet Jeg tilføyer at heller ikke Legeforeningens beskrivelse av sannsynlighetsgrader ved årsakstvil er den de fleste jurister anvender.» (s. 1488-1489) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 51

Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Betingelseslæren Adekvanslæren «Ta skadelidte som han er» Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Fri bevisbedømmelse Uvesentlighetslæren Differansebetraktning Sannsynlighetskrav Bevisbyrde Hovedregelen Bevisbyrde - hovedregel og unntak Hver av partene har bevisbyrden for sine påstander, jf. bl. a. Nesse (Rt. 1997 s. 883) Skadelidte har bevisbyrden i forhold til de tre grunnvilkårene Presisering Skadelidte faller tidligere ut av arbeidslivet mv. enn normalt, jf. Stokke (Rt. 1999 s. 1473) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 52

Hovedregelen Bevisbyrde - hovedregel og unntak Hver av partene har bevisbyrden for sine påstander, jf. bl. a. Nesse (Rt. 1997 s. 883) Skadelidte har bevisbyrden i forhold til de tre grunnvilkårene Presisering Skadelidte faller tidligere ut av arbeidslivet mv. enn normalt, jf. Stokke (Rt. 1999 s. 1473) Bevisbyrde - en presisering Stokke (Rt. 1999 s. 1473, på s. 1479): «Jeg finner grunn til innledningsvis å nevne at som utgangspunkt har skadelidte bevisbyrden for at erstatningsvilkårene er oppfylt. Men når en skadevolder anfører at den skade som foreligger, helt eller delvis ville ha oppstått uavhengig av den skadevoldende handling, må tvil på dette punkt ramme skadevolderen,...» mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 53

Tidsbegrenset årsakssammenheng (Økonomisk) situasjon MED skaden Ulykken 67 år (pensjonsalder) Tidsbegrenset årsakssammenheng (tapsperiode) Ingen differanse Ikke noe økon. tap Sykdom som konkurrerende årsak Økonomisk situasjon UTEN skaden (hypotetisk vurdering) Tidsbegrenset årsakssammenheng (Økonomisk) situasjon MED skaden Ulykken 67 år (pensjonsalder) Tidsbegrenset årsakssammenheng (tapsperiode) Sykdom som konkurrerende årsak (skadevolder har bevisbyrden) Økonomisk situasjon UTEN skaden (hypotetisk vurdering) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 54

Årsaksvurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Betingelseslæren «Ta skadelidte som han er» Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Fri bevisbedømmelse Uvesentlighetslæren Differansebetraktning Sannsynlighetskrav Adekvanslæren Bevisbyrde En oppsummering - belyst ved en artikkel (se s. 1 26) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 55

K A L H O V E D Å R G I D N N Y K K A S E R D I N G E R L A B O E Y S T E I N K E P K A U S A L Æ N T O V O M A R T S I I L A B O R T D A L N I N E S S E W I S G S S A M V I R K E E L S E S L Æ R E N mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 56

L A L H O V E D Å R I K E Å L O N A C S E R D I N G E R L A B O E Y S T E I N K E P K A U S A L Æ N T O V O M A R T S I I L A B O R T D A L N I N E S S E W I S G S S A M V I R K E E L S E S L Æ R E N Bevisregler Generelle Spesielle Fri bevisbedømmelse Sannsynlighetskrav Bevisbyrde mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 57

Bevisregler Generelle Spesielle Lett konstaterbare * Lammelser * Ortopediske skader * Alvorlige hjerneskader Vanskelig konstaterbare * Nakkeslengskader * Ryggplager * Visse psykiske lidelser «Aktiv» forelesningsdel - årsakssammenheng Oppgave 2 - opptakt Vi leser oppgaven om Lena, og vurderer årsaksspørsmålet mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 58

Prof. dr. med. Helge Nordals angivelse av de fire bevistemaene i Lie (Rt. 1998 s. 1565) Tradisjonell tilnærming til bevistemaene i Lie (Rt. 1998 s. 1565) Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Forenelighet/ Ikke andre årsaker mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 59

Nærmere om vanskelig konstaterbare skader nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer for erstatning ved nakkesleng: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Ikke andre plager/forenlighet Nærmere om vanskelig konstaterbare skader nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer for erstatning ved nakkesleng: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Ikke andre plager/forenlighet mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 60

Skadeevne - kartlegging av hendelsesforløp Dom Normintervallet i rettspraksis - «skadeevne» Lie (Rt. 1998 s. 1565) Thelle (Rt. 2000 s. 418) Lehne (Borgarting lagmannsrett 24.6.2001) Hastighetsendring (km/t) < 10-15 km/t vanligvis ikke tilstrekkelig 6-8 til 10 km/t (ikke klart angitt) Ca 10 km/t = grensen Akselerasjon (G=9,81 m/s 2 ) Borgarting lagmannsrett 26.2.2003 6 km/t tilstrekkelig 1,4 G tilstrekkelig Borgarting lagmannsrett 6.10.2003 13 km/t - nedre område Forsland (Hålogaland lagmannsrett 20.10.2003) 12,5-17,5 km/t tilstrekkelig 2,9-4,1 G ansett tilstrekkelig Håheim (Oslo tingrett 23.12.2003) 10-15 km/t («Lie»-kriteriet) Frostating lagmannsrett 20.1.2004 0,7-1,2 - ikke tilstrekkelig Moe (Borgarting lagmannsrett 21. 7 2004) Andersen (Oslo tingrett 7.12.2004) 14 km/t «nedre sjikt» 10 km/t tilstrekkelig Gulating lagmannsrett 17.1.2005 Klart lavere enn 10 km/t grenseområdet Eidsivating lagmannsrett 28. november 2016 11 12 km/t mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 61

Rekonstruksjon av forbikjøring mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 62

Skadeevne - rekonstruksjon av hendelsesforløp mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 63

Nærmere om vanskelig konstaterbare skader nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer for erstatning ved nakkesleng: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Ikke andre plager/forenlighet Akuttsymptomer Plagene må ha oppstått kort tid etter ulykken Ulykken 72 timer (Thelle-/Lie-dommene) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 64

Nærmere om vanskelig konstaterbare skader nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer for erstatning ved nakkesleng: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Ikke andre plager/forenlighet Slå opp i Domsheftet på s. 656 f. (lilla fane) Nærmere om vanskelig konstaterbare skader nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer for erstatning ved nakkesleng: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Ikke andre plager/forenlighet mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 65

Brosymptomer Det må ikke foreligger lange perioder uten plagene U A BROSYMPTOMER «flere uker eller måneder» (Lie-dommens punkt 3) Nærmere om vanskelig konstaterbare skader nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer for erstatning ved nakkesleng: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Ikke andre plager/forenlighet Domsheftet på s. 664 f. (lilla fane) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 66

Nærmere om vanskelig konstaterbare skader nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer for erstatning ved nakkesleng: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Ikke andre plager/forenlighet Nærmere om vanskelig konstaterbare skader nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer for erstatning ved nakkesleng: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Ikke andre plager/forenlighet mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 67

Ikke andre plager SYKEHISTORIKK Ulykken Tidligere plager kan skape tvil om det foreligger erstatningsrettslig tap Nærmere om vanskelig konstaterbare skader nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer for erstatning ved nakkesleng: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Ikke andre plager/forenlighet mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 68

Nærmere om vanskelig konstaterbare skader nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer for erstatning ved nakkesleng: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Ikke andre plager/forenlighet Ask (Rt. 2010 s. 1547) kravet om et traumatologisk plausibelt forløp («forløpskriteriet») mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 69

Nærmere om vanskelig konstaterbare skader nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer for erstatning ved nakkesleng: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Ikke andre plager/forenlighet Er de fire bevistemaene vilkår eller momenter? mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 70

Underrettsdommer 2004/2005 Vilkår Momenter Syversen (Borgarting lagmannsrett 14.1.2004) Frostating lagmannsrett 20.1.2004 Sande (Nordhordland tingrett 23.1.2004) Eide (Gulating lagmannsrett 11.2.2004) Osland (Sunnfjord tingrett 23.2.2004) Johansen (Oslo tingrett 1.3.2004) Løtvedt (Nordhordland tingrett 25.3.2004) Eriksson (Oslo tingrett 30.3.2004) Malmø Moen (Oslo tingrett 2.4.2004) Johnsrud (Ytre Follo tingrett 21.4.2004) Slartmann (Vinger og Odal tingrett 21.5.2004) Mikkelsen (Sunnfjord tingrett 28.5.2004) NN (Bergen tingrett 3.6.2004) Bangsrud (Borgarting lagmannsrett 30.6.2004) Svendsrud (Borgarting lagmannsrett 2.7.2004) Andersen (Agder lagmannsrett 5.7.2004) Moe (Borgarting lagmannsrett 21.7.2004) Eriksson (Ringerike tingrett 2.8.2004) Maynard (Stavanger tingrett 29.10.2004) Malvin Hansen (Oslo tingrett 6.12.2004) Andersen (Oslo tingrett 7.12.2004) NN (Borgarting lagmannsrett 1.11.2005) Nordahl (Gulating lagmannsrett 17.1.2005) Hansen (Oslo tingrett 22.4.2005) Støvner (Borgarting lagmannsrett 23.2.2005) Birkic (Borgarting lagmannsrett 16.3.2005) Sørensen (Sandefjord tingrett 15.4.2005) () () () () () () Underrettsdommer 2005/2006 Vilkår Momenter Conde (Asker og Bærum tingrett 7.9. 2005) Teigseth (Trondheim tingrett 17.1.2005) Borgstein (Bergen tingrett 27.1.2005) Biseth (Tønsberg tingrett 27.1.2005) Laasby (Oslo tingrett 16.2.2005) Støvner (Borgarting lagmannsrett 23.2.2005) Nohre (Nedre Romerike tingrett 18.3.2005) Olsen (Drammen tingrett 21.3.2005) Steine (Oslo tingrett 1.4.2005) Sørensen (Sandefjord tingrett 15.4.2005) Herlihy (Stavanger tingrett 22.4.2005) Hansen (Oslo tingrett 22.4.2005) Pedersen (Aust-Agder tingrett 27.6.2005) Larsen (Bergen tingrett 9.11.2005) Hosseini (Oslo tingrett 9.1.2006) () Vikingsen (Bergen tingrett 2.12.2005) Iversen (Bergen tingrett 5.12.2005) () Hausberg (Karmsund tingrett 16.12.2005) () () Hansebråten (Toten tingrett 21.6.2005) Nymoen (Borgarting lagmannsrett 23.1.2006) Lambine Grødum (Oslo tingrett 20. januar 2006) Aanesen (Oslo tingrett 29.1.2006) NN (Agder lagmannsrett 9.3.2006) Thøgersen (Sarpsborg tingrett 28. mars 2006) Bjørneset (Oslo tingrett 5. mai 2006) Pettersen (Oslo tingrett 15. mai 2006) Fossum (Borgarting lagmannsrett 18.5.2006) Tennefoss (Borgarting lagmannsrett 26.10 2006) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 71

Rettspraksis 2007/2008 Vilkår Momenter Gravklev (Agder lagmannsrett 8. januar 2007) () Conde (Borgarting lagmannsrett 12. januar 2007) NN (Oslo tingrett 15. januar 2007) () Malvin Hansen (Borgarting lagmannsrett 29. januar 2007) NN (Borgarting lagmannsrett 5. februar 2007) Knutsen (Borgarting lagmannsrett 27. april 2007) Andorsen (Hålogaland lagmannsrett 16. mai 2007) Meijer Aamodt (Oslo tingrett 22. mai 2007) Strømskag (Hålogaland lagmannsrett 30. april 2007) Reite (Borgarting lagmannsrett 11. juni 2007) Saxegaard (Borgarting lagmannsrett 8. oktober 2007) Aanesen (Borgarting lagmannsrett 25. september 2007) Nakkeprolaps (Rt. 2007 s. 1370) NN (Borgarting lagmannsrett 2. november 2007) Aas (Borgarting lagmannsrett 13. november 2007) Olsborg (Øvre Romerike tingrett 21. januar 2008) Martinussen (Hålogaland lagmannsrett 25. januar 2008) GH Liland (Borgarting lagmannsrett 11. februar 2008) Frogner Nielsen (Aust-Agder tingrett 14. februar 2008) Karlsen (Asker og Bærum tingrett 20. februar 2008) Endresen (Salten tingrett 4. mars 2008) (nakkeslengskade) (aktuelle skulderskade) Andersen (Fredrikstad tingrett 7. mars 2008) Endeve (Asker og Bærum tingrett 17. april 2008) Kristoffersen (Borgarting lagmannsrett 2. april 2008) () () Stokka (Gulating lagmannsrett 18. april 2008) (nakkeslengskade) (prolaps i korsryggen) Slørdal (Inderøy tingrett 19. mai 2008) Karlsen (Oslo tingrett 22. mai 2008) Avdyli (Borgarting lagmannsrett 22. mai 2008) () (ryggplager) Rettspraksis 2011 Vilkår Momenter Åsta-ulykken (Eidsivating lagmannsrett 28. januar 2011) Brustad (Hålogaland lagmannsrett 9. februar 2011) Tafaj (Oslo tingrett 23. februar 2011) Baustad (Rana tingrett 23. februar 2011) Øen (Asker og Bærumtingrett4. mars 2011) Segerblad (Borgarting Lagmannsrett 28. mars 2011) Hansen (Agder lagmannsrett 28. mars) Ørsnes (Frostating lagmannsrett 7. april 2011) Andorsen (Hålogaland lagmannsrett 15. april 2011) NN (Drammen tingrett 6. mai 2011) Seland (Jærentingrett6. mai 2011) () [nakkeslengskade] () [nakkeslengskade] () [nakkeslengskade] () [nakkeslengskade] () [nakkeslengskade] [Nakke + rygg/hode] [Albueskade] () [aksialt støt mot hodet] () [nakkeslengskade, stukning] () [nakkeslengskade] () [rygg- og nakkeskade] Frotveit (Bergentingrett20. mai 2011) Sandvik (Borgartinglagmannsrett25. mai 2011) Klausen (Nordhordland tingrett 1. juni 2011) Soløy (Bergen tingrett 4. juli 2011) Evensen (Borgarting lagmannsrett 26. september 2011) Holthe (Sør-Gudbrandsdal tingrett 13. februar 2012 () [nakkeslengskade] () [rygg- og nakkeskade] [nakkeslengskade] [ryggplager] [nakkeskade, men ikke trad. whiplash] NN (Borgarting lagmannsrett 21. januar 2013) () [nakkeslengskade] () [hjerneskade] NN (Borgarting lagmannsrett 12. mars 2014) () [nakkeslengskade] Konduktør (Borgarting lagmannsrett 30. januar 2015) () [skulder- og armplagene] Overfall (Borgarting lagmannsrett 5. mars 2015) Skiulykke (Borgarting lagmannsrett 9. mai 2016) () [nakkeslengskade] () [nakkeslengskade] mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 72

En oppsummering - belyst ved en ny artikkel (se side 1 + 26 f.) Resten av Arbeidshefte II Arbeidshefte II Se s. 619 f. (lilla fane) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 73

Hovedlinjer i personskaderetten III Utmåling mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 74

De tre vilkårene for erstatning Ansvarsgrunnlag Årsakssammenheng (Økonomisk) tap Utmåling mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 75

Utmåling Generelle prinsipper (omtale) Erstatningspostene (anvendelse) Utmåling Generelle prinsipper (omtale) Erstatningspostene (anvendelse) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 76

Generelle utmålingsprinsipper begrepet «full erstatning» Ølberg (Rt. 1993 s. 1524): «[K]jernen i erstatningsretten [er] at skadelidte ikke skal komme økonomisk dårligere ut med skaden enn om denne ikke var inntruffet.» Differansebetraktning (årsaksbetraktning) Generelle utmålingsprinsipper - begrepet «full erstatning» er juridisk Økonomisk «full erstatning» Juridisk «full erstatning» mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 77

Generelle utmålingsprinsipper supplementsprinsippet (samspillet mellom trygd og erstatning) Erstatning Offentlige ytelser Full erstatning Inntekt mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 78

Pensjon Inntekt Erstatning Pensjon Inntekt mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 79

Generelle utmålingsprinsipper tapsbegrensningsplikten Generelt «Skadelidte har en generell plikt til å begrense sitt tap», jf. Psykolog (Rt. 2003 s. 1538) Kasuistiske utslag/eksempler plikt til å uttømme offentlige ytelser, jf. Psykolog (Rt. 2003 s. 1538) utnytte restarbeidsevnen, jf. bl. a. skl. 3-1 (2), 1.p. omstille seg til selvforsørging etter at forsørgeren døde, jf. bl. a. skl. 3-4 og Bastrup (Rt. 1998 s. 639, s. 647) omfordele arbeidsoppgaver i hjemmet, jf. Kåsa (Rt. 2000 s. 441) begrense merutgifter til det «nødvendige og rimelige», jf. Bråtane (Rt. 2002 s. 1436), Rott (Rt. 1999 s. 1967), Tysker (Rt. 1975 s. 670) mv. Generelle utmålingsprinsipper tapsbegrensningsplikten Generelt «Skadelidte har en generell plikt til å begrense sitt tap», jf. Psykolog (Rt. 2003 s. 1538) Kasuistiske utslag/eksempler plikt til å mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 80

Utmåling Generelle prinsipper Arbeidshefte III s. 396 f. (gul fane) Utmåling Generelle prinsipper Erstatningspostene Erstatningspostene mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 81

Erstatningspostene - en oversikt Ulykke Endelig oppgjør Påført tap Økonomisk tap A) Påført inntektstap C) Påførte merutgifter Ikke-økonomisk tap Fremtidig tap B) Fremtidig inntektstap D) Fremtidige merutgifter E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning) Erstatningspostene - en oversikt Ulykke Endelig oppgjør Påført tap Økonomisk tap A) Påført inntektstap C) Påførte merutgifter Ikke-økonomisk tap Fremtidig tap B) Fremtidig inntektstap D) Fremtidige merutgifter E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 82

Erstatningspostene - en oversikt Ulykke Endelig oppgjør Påført tap Økonomisk tap A) Påført inntektstap C) Påførte merutgifter Ikke-økonomisk tap Fremtidig tap B) Fremtidig inntektstap D) Fremtidige merutgifter E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning) Erstatningspostene - påført inntektstap: hjemmel Bilansvarsloven Yrkesskadeforsikringsloven Pasientskadeloven Ulovfestet ansvar Utmålingshjemmel Skadeserstatningsloven Produktansvarsloven Jernbaneansvarsloven Luftfartsloven mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 83

Påført inntektstap - anvendelse av supplementsprinsippet 1 år -A-!-------------------------------------------------------------------------------- SYKEPENGER Erstatning Sykepenger Full erstatning Påført inntektstap - anvendelse av supplementsprinsippet 1 år 1 år -A-!-------------------------------------------------------------------------------- SYKEPENGER MED REHAB Erstatning Med rehab Full erstatning mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 84

Påført inntektstap - anvendelse av supplementsprinsippet 1 år 1 år -A-!-------------------------------------------------------------------------------- SYKEPENGER MED REHAB Y-ATTFØRING Annet arbeid Erstatning Y- attføring Full erstatning Påført inntektstap - anvendelse av supplementsprinsippet 1 år 1 år -A-!-------------------------------------------------------------------------------- SYKEPENGER MED REHAB Y-ATTFØRING UFØR Annet arbeid Erstatning Uførepensjon Full erstatning mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 85

Påført inntektstap - anvendelse av supplementsprinsippet 1 år 1 år -A-!-------------------------------------------------------------------------------- SYKEPENGER MED REHAB Y-ATTFØRING UFØR ARBEIDSAVKLARINGSPENGER (erstatter rehab.penger, attf.penger og tidsbegrenset uførestønad) Erstatning AAP Full erstatning Generelt Påført inntektstap - anvendelse av tapsbegrensningsplikten Skadelidte plikter å utnytte inntektsevnen Kasuistisk uttrykt i blant annet skl. 3-1 (2), 1.p. «Erstatning for tap i inntekt og framtidig erverv fastsettes særskilt og under hensyn til skadelidtes muligheter for å skaffe seg inntekt ved arbeid som med rimelighet kan ventes av ham på bakgrunn av hans evner, utdanning, praksis, alder og muligheter for omskolering.» mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 86

Påført inntektstap - sentrale bevismidler. Litt om saksbehandling Bevismidler: Likningspapirer Selvangivelser Lønns- og trekkoppgaver Arbeidsavtale(r) Saksbehandling (sett fra skadelidtsiden): Sette klienten i arbeid innsending av dokumentasjon Påført inntektstap - skatteplikt Hjemmel Skatteloven 1999 5-1, jf. 5-10 (1) bokstav c): «ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt» Surrogatsynspunkt Bruttofisering Formål: skadelidte skal ha full erstatning Skattepåslag (skattetillegg) - bruttofisering mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 87

Fremtidig inntektstap Individuell utmåling Standardisert utmåling Fremtidig inntektstap Individuell utmåling Standardisert utmåling - skl. 3-1 - bal. 6, jf. skl. kap. 3 - passkl. 4 (1), jf. skl. kap. 3 - mv. mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 89

Fremtidig inntektstap Hovedregelen Prinsippet om full erstatning, jf. bl. a. skl. 3-1 (1) Differansebetraktning Fremtidig økonomisk situasjon med skaden konkret sannsynlighetsvurdering bevismessig kobling mot påført tapsperiode Fremtidig økonomisk situasjon uten skaden utgangspunkt: antatt inntekt i det året oppgjøret skjer (basisåret) tapte pensjonspoeng er erstatningsmessig, jf. Ølberg (på s. 1536) karriereutvikling (Horseng i Rt. 1993 s. 1538: «særlige holdepunkter») unge skadelidte; kobling mot skl. 3-2a (standarderstatning) Tapsperioden Det prinsipielle utgangspunktet vs «presumsjonen» (67 år) Fremtidig inntektstap Særlig om «svarte inntekter» Materiell regel vs. bevis + etterfølgende reaksjoner Supplementsprinsippet/offentlige ytelser Gjelder tilsvarende; prognoser over fremtidens ytelser; skl. 3-1 (3), 1.p. Tapsbegrensningsplikten Gjelder tilsvarende: utnytte restarbeidsevne + uttømme offentlige ytelser Bevis Sannsynliggjøring vs dokumentasjon; kun krav om sannsynlighet(sovervekt) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 90

Fremtidig inntektstap kapitalisering Bakgrunnen Skadelidte får utbetalt hele erstatningen på en gang, før reelle tapsår Skadelidte får dermed en rentefordel Skadelidte kan dermed klare seg med et lavere beløp på utbetalingstidspunktet (endelig oppgjør), fordi dette SAMMEN MED rentene gir full erstatning Gjelder samtlige fremtidige tap, men illustreres her i forhold til inntektstap Fremtidig inntektstap kapitalisering R Illustrasjon R R G R G R G G G G Oppgjørstidspunkt 67 år mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 91

Fremtidig inntektstap kapitalisering R Illustrasjon R R G R G R G G G G Oppgjørstidspunkt 67 år Fremtidig inntektstap kapitalisering R Illustrasjon R R R G R G G G G Oppgjørstidspunkt 67 år mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 92

Fremtidig inntektstap Individuell utmåling Standardisert utmåling - skl. 3-1 - bal. 6, jf. skl. kap. 3 - passkl. 4 (1), jf. skl. kap. 3 - mv. Fremtidig inntektstap Individuell utmåling Standardisert utmåling - skl. 3-2a - ysfl. 13, jf. standardforskriften kap. 3 mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 93

Standarderstatning for fremtidig inntektstap - barneerstatningen Hjemmel og dekningsformål Skl. 3-2a Skadelidte under 16 år på skadetiden (= skadetidspunktet) Kompenserer for både fremtidig inntektstap og tapt livsutfoldelse Utmålingssystemet 40 G (grunnbeløpet; kr 92 576) ved 100 % medisinsk invaliditet Bruke G på oppgjørstidspunktet, jf. bl. a. Jensen (Rt. 1997 s. 1044) Reduseres forholdsmessig ved lavere invaliditetsgrad Minstegrense på 15 % medisinsk invaliditet Standarderstatning for fremtidig inntektstap - yrkesskadeforsikringsloven Hjemmel og dekningsformål Ysfl. 13 (2), jf. Standardforskriften kapitel 3 standardisert erstatning for fremtidig inntektstap Utmålingssystemet Utgangspunktet: skadelidtes pensjonsgivende inntekt året før skaden skjedde eller sykdommen ble konstatert, jf. 3-1. Inntektsnivået er inndelt i fem grupper basert på folketrygdens grunnbeløp (G). Den høyeste erstatningen er 30 G, den laveste er 22 G, jf. forskriftens 3-2. Denne grunnerstatningen går til skadelidte som er 45 eller 46 år, og er 100 % ervervsmessig ufør. Alderskorreksjon etter forskriftens 3-3. Dersom skadelidte er mindre enn 100 % ervervsmessig ufør, reduseres erstatningen tilsvarende, jf. forskriftens 3-4. mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 94

En særskilt form for inntektstap - hjemmearbeidserstatning «Aktiv» forelesningsdel Oppgave 3 A - hjemmearbeidstvisten Vi leser oppgaven om Lars, og vurderer utmålingsspørsmålet mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 95

Skadeserstatningsloven 3-1 (2), 2p: «Med inntekt likestilles verdien av arbeid i heimen.» Oversikt over utmålingsprosessen plan for fremstillingen «Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2) Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3) Tapsperioden (Trinn 4) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 96

Tolking av begrepet «arbeid i heimen» - eksempler Vurdering Gjøremål Tradisjonelt husarbeid (inne) Vedlikehold Innkjøp (og andre husholdsærend) Hagearbeid Transport Ja Nei Rettskilde(r) () Vedlikehold av feriebolig () Vedlikehold av båt Lovteksten alminnelig språkforståelse av ordlyden (kjernen) Omfattende og ensartet høyesterettspraksis: Martinsen (Rt. 1998 s. 1916) Kåsa (Rt. 2000 s. 441) Martinsen (Rt. 1998 s. 1916) Kåsa (Rt. 2000 s. 441) mv. Underrettspraksis Bredesen (Rt. 1948 s. 345) Martinsen (Rt. 1998 s. 1916) Kåsa (Rt. 2000 s. 441) Martinsen (Rt. 1998 s. 1916) Rott (Rt. 1999 s. 1967) Kåsa (Rt. 2000 s. 441) Bredesen (Rt. 1948 s. 345) Reelle hensyn, herunder formålsbetraktninger Martinsen (Rt. 1998 s. 1916) Juridisk teori Lovteksten alminnelig språkforståelse av ordlyden (randsonen/utenfor) Oversikt over utmålingsprosessen plan for fremstillingen «Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2) Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3) Tapsperioden (Trinn 4) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 97

Fradragspostene Innretningsplikt Fradrag for offentlige ytelser Fradrag for hjemmehjelp Erstatning Hjemmehjelp mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 98

Oversikt over utmålingsprosessen plan for fremstillingen «Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2) Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3) Tapsperioden (Trinn 4) «Hushjelpprinsippet» - på matematisk form Antall (netto) hjelpetimer Timevederlag = Pengemessige verdien av netto hjemmearbeidstap Hjelpens omfang Timelønn mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 99

«Hushjelpprinsippet» - hjelpens omfang Antall (netto) hjelpetimer Timevederlag = Pengemessige verdien av netto hjemmearbeidstap Hjelpens omfang Timelønn «Hushjelpprinsippet» - hjelpens omfang Antall (netto) hjelpetimer Timevederlag = Pengemessige verdien av netto hjemmearbeidstap Hjelpens omfang Timelønn mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 100

«Hushjelpprinsippet» - hjelpens omfang Boligens størrelse Konkret helhetsvurdering Omfanget av tekniske hjelpemidler Omsorgsoppgaver for egne barn Mv «Hushjelpprinsippet» - timevederlaget Antall (netto) hjelpetimer Timevederlag = Pengemessige verdien av netto hjemmearbeidstap Hjelpens omfang Timelønn mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 101

«Hushjelpprinsippet» - timevederlag Kjelland, Erstatningsrett en lærebok 2016 s. 358: «Timevederlaget må fastsettes konkret, ut fra hva det faktisk koster å leie inn hjelp. I 2015 kan det lett bli tale om et timevederlag i intervallet 150 350 kroner, alt etter arbeidets art og tilbudet av arbeidskraft.» «Hushjelpprinsippet» - regneeksempler Trine: Stein: * skadet i en trafikkulykke * kombinert utearbeidende og husmor * makter ikke lenger å utføre tyngre husarbeid og ha omsorg for de to mindreårige barna * etter en omfordeling har hun fortsatt behov for hjelp * spesialisterklæringen og ergoterapirapporten angir hjelpebehovet til to timer hver uke * elektriker * hjelper Trine etter han kommer hjem fra arbeidet * jobber ofte sent * begrenset hvor mye han klarer å avlaste Trine mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 102

Beregning: «Hushjelpprinsippet» - regneeksempler Formel/rettsregel : Antall hjelpetimer Timevederlag = Verdien av netto hjemmearbeidstap Formel/subsumsjon : [2 t x 52 u = 104 t] [kr 150*] Kr 15 000 netto hjemmearbeidstap * Timevederlaget inkluderer feriepenger og arbeidsgiveravgift. Oversikt over utmålingsprosessen plan for fremstillingen «Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2) Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3) Tapsperioden (Trinn 4) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 103

Oversikt over utmålingsprosessen plan for fremstillingen «Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2) Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3) Tapsperioden (Trinn 4) Erstatningspostene - en oversikt Ulykke Endelig oppgjør Påført tap A) Påført inntektstap Økonomisk tap C) Påførte merutgifter Ikke-økonomisk tap Fremtidig tap B) Fremtidig inntektstap D) Fremtidige merutgifter E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 104

«Full erstatning» ved utmåling av merutgifter «Full erstatning» «Nødvendig og rimelig» Erstatning (supplement) Offentlige ytelser «Nødvendig og rimelig» supplementserstatning Slå opp på side 504 (gul fane) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 105

«Nødvendig og rimelig» supplementserstatning - sondringen mellom ytelsenes art «Nødvendig og rimelig» supplementserstatning - sondringen mellom ytelsenes art mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 106

«Nødvendig og rimelig» supplementserstatning - sondringen mellom ytelsenes art «Nødvendig og rimelig» supplementserstatning - sondringen mellom ytelsenes art mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 107

«Nødvendig og rimelig» supplementserstatning - sondringen mellom ytelsenes art Et blikk mot rettspraksis mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 108

Et eksempel Hagbergdommen (Rt. 2010 s. 1153) Høyesterett: «[V]ed utmåling av erstatning for personskade må det skilles mellom - medisinske behov, - sosialmedisinske behov og - sosiale behov, Denne inndeling er grunnleggende riktig, men i praksis finnes det glidende overganger mellom disse grupper av behov.» (Dommens avsn. 41) «Nødvendig og rimelig» supplementserstatning - sondringen mellom ytelsenes art mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 109

Noen rettslige hovedprinsipper og begreper - begrepet «nødvendig og rimelig» er relativt Pleie- og omsorgsutgifter Merutgifter transport «Full erstatning» Skl 3-1 (1) «Nødvendig og rimelig» Merutgifter til bolig Merutgifter til hjemmearbeid Merutgifter til juridisk bistand (Med videre ) Noen rettslige hovedprinsipper og begreper - begrepet «nødvendig og rimelig» er relativt Pleie- og omsorgsutgifter «Full erstatning» Skl 3-1 (1) «Nødvendig og rimelig» Merutgifter til transport Merutgifter til bolig Merutgifter til juridisk bistand Merutgifter til behandling (Med videre ) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 110

Noen rettslige hovedprinsipper og begreper - begrepet «nødvendig og rimelig» er relativt Pleie- og omsorgsutgifter Merutgifter til transport «Full erstatning» Skl 3-1 (1) «Nødvendig og rimelig» Merutgifter til bolig Merutgifter til juridisk bistand Merutgifter til behandling (Med videre ) Noen rettslige hovedprinsipper og begreper - begrepet «nødvendig og rimelig» er relativt Pleie- og omsorgsutgifter Merutgifter til transport «Full erstatning» Skl 3-1 (1) «Nødvendig og rimelig» Merutgifter til bolig Merutgifter til juridisk bistand Merutgifter til behandling (Med videre ) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 111

«Aktiv» forelesningsdel - årsakssammenheng Oppgave 3 B - behandlingsutgiftene Vi leser oppgaven om Belinda, og vurderer utmålingsspørsmålet Behandlingsutgifter Generelt prinsipp Psykolog (Rt. 2003 s. 1358) «Når det gjelder de mer alternative behandlingsformer, må det slik jeg ser det trekkes en grense mot det som ikke kan anses medisinsk relevant.» (dommens avsnitt 44) Behandlingstiltaket må medisinsk effekt Svar på oppgave 2: Rott (Rt. 1999 s. 1967) Kort om saksforholdet/behandlingsformene Høyesteretts effektvurdering: «Når det gjelder virkningene av behandlingene for Kate Rott, har den sakkyndige ut fra det skriftlige materialet i saken og sine undersøkelser av henne, konkludert med at treningsoppholdene utenlands ikke har hatt effekt på hennes funksjoner utover det som kunne oppnås ved behandling i Norge.» (s. 1974) Utfall av erstatningsvurderingen (kr/øre) EMG-biofeedback Keleringsbehandling Thalamusstimulering mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 112

Behandlingsutgifter - Et blikk mot behandlingen «Qi-gong» Erstatningspostene - en oversikt Ulykke Endelig oppgjør Påført tap Økonomisk tap A) Påført inntektstap C) Påførte merutgifter Ikke-økonomisk tap Fremtidig tap B) Fremtidig inntektstap D) Fremtidige merutgifter E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 113

En skisse av forsørgertapsposten - belyst ut fra skl 3-4 Forsørgertap - hovedkomponentene Innsats av penger Hjemmearbeid og omsorg («Bastrup»-tillegget) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 114

Oppreisning oppreisningsvurderingens kronologi Integritetskrenkelse Relevant personkrets Kvalifisert skyld «Kan»- vurdering Utmåling Skjønnsmessig oppreisning Normert oppreisning Årsakssammenheng Erstatningspostene - en oversikt Ulykke Endelig oppgjør Påført tap Økonomisk tap A) Påført inntektstap C) Påførte merutgifter Ikke-økonomisk tap Fremtidig tap B) Fremtidig inntektstap D) Fremtidige merutgifter E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning) mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 116

Resten av Arbeidshefte III Slå opp i innholdsfortegnelsen Arbeidshefte III nettressurser.no/erstatningsrett mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 117

Lytt til lydbøker til utvalgte sammendrag! (lastes ned som mp3) Gjeldende rett-beskrivelser et «orienteringsverktøy» (til bruk i pågående saker) Se egen disposisjon s. 4 f. mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 118

mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 119

Åpen Facebookside litt & nytt «bonusmateriale» Morten Kjellands Velferdsrettsforelesninger V2017 mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 120

En gåte Hva er dette? mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 121

Konfliktsky mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 122

Varig men Legge lista for høyt mars 2017 (erstatningsrettsdelen) 123