Hovedlinjer i personskaderetten

Transkript

1 Hovedlinjer i personskaderetten Hovedlinjer i personskaderetten «JURIDISK WORKSHOP» Hovedlinjer i personskaderetten Advokatfirma Halvorsen & Co

2 Innledning Rettslig plassering av problemstillingen Ansvarsgrunnlag Årsakssammenheng (Økonomisk) tap Utmåling Ansvarshendelsen Skaden Skaden Tapet Juridisk-medisinsk Juridisk-økonomisk Årsaks- vurderinger Materielle regler Bevisregler OVERSIKT OVER «KOKEBOKEN» (Ta frem disposisjonen) Advokatfirma Halvorsen & Co

3 Årsaks- vurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren «Ta skadelidte som han er» Hovedregler og utgangspunkter Uvesentlighetslæren Adekvanslæren Unntak Utarbeidelse av saksbehandlingsheftet - generelle utgangspunkter «Domsboken» Årsaks- vurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren Advokatfirma Halvorsen & Co

4 Samvirkende årsaksfaktorer hovedregelen om betingelseslæren Årsaksfaktor 1 Årsaksfaktor 2 SKADEN - Hver skadeårsak som det kan knyttes ansvar til, hefter for HELE skaden; INGEN fordeling etter den enkeltes årsaksfaktorens bidrag. - Prinsippet om solidaransvar gjelder også hvor en skadeårsak samvirker med sykdom hos skadelidte. Betingelseslæren hovedregelen for faktisk årsakssammenheng Rettsregelen (betingelseslæren): er årsak til Y, dersom Y ikke ville skjedd om tenkes borte. Hjemmel: P-pille II (Rt s. 64) Rossnes (Rt s.1) Lie (Rt s. 1565) Thelle (Rt s. 418) Nilsen (Rt s. 320) Ranheim (Rt s. 337) Politiflukt (Rt s. 338) Pseudoanfall (Rt s. 158) Schizofreni (Rt s. 172) Ask (Rt s. 1547) Juridisk teori (Lødrup, Nygaard, Kjelland m.fl.) Utviklet i samspill mellom rettspraksis og teori Betingelseslæren hovedregelen for faktisk årsakssammenheng P-pille II (Rt s. 64) flertallet på 3 dommere «Et vilkår for erstatningsansvar er at det foreligger årsakssammenheng mellom det ansvarsbetingende forhold og skaden. Årsakskravet mellom en handling eller unnlatelse og en skade er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte. Handlingen eller unnlatelsen er da en nødvendig betingelse for at skaden inntrer.» (s. 69) P-pille II (Rt s. 64) mindretallet på 2 dommere «Jeg er enig i førstvoterendes generelle bemerkninger om årsakskravets rettslige innhold. Jeg er således enig i at årsakskravet er oppfylt såfremt p-pillebruken har vært en nødvendig betingelse for at skaden inntrådte,» (s. 83) Advokatfirma Halvorsen & Co

5 Betingelseslæren hovedregelen for faktisk årsakssammenheng Rettsregelen (betingelseslæren): er årsak til Y, dersom Y ikke ville skjedd om tenkes borte. Hjemmel: P-pille II (Rt s. 64) Rossnes (Rt s.1) Lie (Rt s. 1565) Thelle (Rt s. 418) Nilsen (Rt s. 320) Ranheim (Rt s. 337) Politiflukt (Rt s. 338) Pseudoanfall (Rt s. 158) Schizofreni (Rt s. 172) Ask (Rt s. 1547) Juridisk teori (Lødrup, Nygaard, Kjelland m.fl.) Utviklet i samspill mellom rettspraksis og teori Betingelseslæren hovedregelen for faktisk årsakssammenheng Schizofreni/Jæger (Rt s. 172) «Bestemmelsen [ysl 11] bygger i utgangspunktet på den alminnelige lære om årsakssammenheng og adekvans, For at arbeidsulykken skal anses som årsak til Jægers sinnslidelse, må ulykken ha vært en nødvendig betingelse for at Jæger utviklet paranoid schizofreni slik han gjorde, jf. Rt s. 64 (Ppilledom II)» (avsnitt 41-42) Pseudoanfall/Biseth (Rt s. 158) «[U]lykken rent logisk må anses som en nødvendig betingelse for skaden, Jeg må derfor så langt konkludere med at det er en årsakssammenheng mellom ulykken og hennes plager, selv om sammenhengen er av meget spesiell karakter» (avsnitt 65) Årsaks- vurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren «Lie»-kriteriene (spesielle, medisinske beviskriterier) blir utdypet i forelesningens del II Advokatfirma Halvorsen & Co

6 Utarbeidelse av saksbehandlingsheftet - betingelseslæren «Domsboken» Årsaks- vurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren «Ta skadelidte som han er» Særlig sårbarhet begrepsavklaring Latente svakheter predisposisjoner = særlig sårbarhet Advokatfirma Halvorsen & Co

7 Særlig sårbarhet latente svakheter Fysisk sårbarhet Psykisk sårbarhet Rossnes (Rt s. 1) Prinsippet om at skadevolder må ta skadelidte som skadelidte er Prinsippet Skadevolder har risikoen for skadelidtes særlige mottakelighet for realskade. Skadevolder må ta skadelidte som skadelidte er. Hjemmel: Følger (logisk) av betingelseslæren, jf. bl.a. P-pille II Uttrykkelig formulert i rettspraksis, jf. bl.a. Rossnes (Rt s. 1) og Nilsen (Rt s. 320) Juridisk teori (Lødrup, Nygaard, Kjelland mfl.) Prinsippet om at skadevolder må ta skadelidte som skadelidte er Ysl 11 (3) lovfesting av sårbarhetsprinsippet Hovedregel (Skadevolders risiko) Ved vurderingen av om en skade eller sykdom gir rett til dekning, skal det ses bort fra arbeidstakerens særlige mottakelighet for skaden eller sykdommen, Unntak (Skadelidtes risiko) hvis ikke den særlige mottakeligheten må anses som den helt overveiende årsak. Advokatfirma Halvorsen & Co

8 Utarbeidelse av saksbehandlingsheftet - uvesentlighetslæren «Domsboken» Årsaks- vurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren «Ta skadelidte som han er» UTGANGSPUNKTENE UNNTAK Årsaks- vurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren «Ta skadelidte som han er» Uvesentlighetslæren Advokatfirma Halvorsen & Co

9 Uvesentlighetslæren presisering/unntak fra betingelseslæren Rettsregelen: må ikke være en så uvesentlig årsaksfaktor til Ys inntreden, at det ikke er naturlig å knytte ansvar til. (uvesentlighetslæren) Hjemmel: Rettspraksis, jf. P-pille II (Rt s. 64), Rossnes (Rt s. 1), Lie (Rt s. 1565), Thelle (Rt s. 418), Nilsen (Rt s. 320) mv. Hensyn: Ivareta skadevolders interesser (interesseavveining) Rimelighetsbetraktninger (reelle hensyn) Samvirkende årsaksfaktorer hovedregelen om betingelseslæren Årsaksfaktor 1 = likverdige SKADEN Årsaksfaktor 2 - Hver skadeårsak som det kan knyttes ansvar til, hefter for HELE skaden; INGEN fordeling etter den enkeltes årsaksfaktorens bidrag. - Prinsippet om solidaransvar gjelder også hvor en skadeårsak samvirker med sykdom hos skadelidte. Samvirkende årsaksfaktorer hovedregelen om betingelseslæren Årsaksfaktor 1 = likverdige SKADEN Årsaksfaktor 2 - Hver skadeårsak som det kan knyttes ansvar til, hefter for HELE skaden; INGEN fordeling etter den enkeltes årsaksfaktorens bidrag. - Prinsippet om solidaransvar gjelder også hvor en skadeårsak samvirker med sykdom hos skadelidte. Advokatfirma Halvorsen & Co

10 Samvirkende årsaksfaktorer hovedregelen om betingelseslæren Årsaksfaktor 1 Årsaksfaktor 2 SKADEN - Hver skadeårsak som det kan knyttes ansvar til, hefter for HELE skaden; INGEN fordeling etter den enkeltes årsaksfaktorens bidrag. - Prinsippet om solidaransvar gjelder også hvor en skadeårsak samvirker med sykdom hos skadelidte. Uvesentlighetslæren xxxx Bare de helt perifere årsaksfaktorene sjaltes ut Etter min mening: en «uvesentlighetslære» (IKKE hovedårsakslære) Adekvanslæren som supplerende «avgrensningsinstrument» Årsaks- vurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren «Ta skadelidte som han er» Uvesentlighetslæren Adekvanslæren Advokatfirma Halvorsen & Co

11 Adekvanslæren Påregnelighet Adekvans Rimelighet Skadeomfang Begivenhetsforløp Tidsnærhet Rossnes (Rt s. 1) Kjønn Alder Ulykke Kvinne 32 Trafikkulykke Medisinsk invaliditet Ervervsuførhet Ca 15 % (nakke-, hode- og ryggsmerter) + psykiske plager Problemstilling: 100 % Skader Påståtte nakkeslengskade Var nakkeplagene en adekvat følge av sammenstøtet som Rossnes ble utsatt for? Svar: Nei - inadekvat ut fra bl.a. at sykdomsforløpet var atypisk Sykdomsforløpet - Rossnes (Rt s. 1) «I januar 1990 fikk hun plutselig synsforstyrrelser og talevansker, samtidig som det oppsto lammelser i venstre arm og ben. Ifølge sykehusjournal av 26. januar 1990 fortalte hun at hun "den dagen hun ble dårlig opplevde at katten hoppet i strupen på dvergpapegøyen som så døde i hendene på henne. Stemmen hennes forsvant da og hun fikk nedsatt kraft i ve arm og ben". Jeg nevner at stemmesvikten var midlertidig. Fra hvilket tidspunkt hun tok i bruk krykker og senere rullestol, er noe uklart.» (s.10) Advokatfirma Halvorsen & Co

12 Utarbeidelse av saksbehandlingsheftet - adekvanslæren «Domsboken» Årsaks- vurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren «Ta skadelidte som han er» Uvesentlighetslæren Adekvanslæren Stokke (Rt s. 1473) Advokatfirma Halvorsen & Co

13 Tidsbegrenset årsakssammenheng (Økonomisk) situasjon MED skaden Ulykken 67 år (pensjonsalder) Tidsbegrenset årsakssammenheng (tapsperiode) Ingen differanse Ikke noe økon. tap Økonomisk situasjon UTEN skaden (hypotetisk vurdering) Tidsbegrenset årsakssammenheng (Økonomisk) situasjon MED skaden Ulykken 67 år (pensjonsalder) Tidsbegrenset årsakssammenheng (tapsperiode) Økonomisk situasjon UTEN skaden (hypotetisk vurdering) Tidsbegrenset årsakssammenheng (Økonomisk) situasjon MED skaden Ulykken Tidsbegrenset årsakssammenheng (tapsperiode) Sykdom som konkurrerende årsak Økonomisk situasjon UTEN skaden (hypotetisk vurdering) Advokatfirma Halvorsen & Co

14 Utarbeidelse av saksbehandlingsheftet - tidsbegrenset årsakssammenheng «Domsboken» Årsaks- vurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Betingelseslæren «Ta skadelidte som han er» Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Differansebetraktning Fri bevisbedømmelse Uvesentlighetslæren Adekvanslæren Bevisregler fri bevisbedømmelse Hovedregel, jf. tvl første ledd «Retten fastsetter ved en fri bevisvurdering det saksforhold avgjørelsen skal bygges på.» Knesetter prinsippet om fri bevisvurdering, jf. NOU 2001: 32 Bundet av trygdens årsaksvurdering? Advokatfirma Halvorsen & Co

15 Utarbeidelse av saksbehandlingsheftet - fri bevisvurdering «Domsboken» Årsaks- vurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Betingelseslæren Uvesentlighetslæren «Ta skadelidte som han er» Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Differansebetraktning Fri bevisbedømmelse Sannsynlighetskrav Adekvanslæren Sannsynlighetskrav - tilstrekkelig med 50, 01 % sannsynlighet Schizofreni (Rt s. 172) «[D]et er tilstrekkelig at det er mer sannsynlig at ulykken har vært en nødvendig betingelse, enn at den ikke har vært det, jf. Rt s. 64 (P-pilledom II)» (avsn 42) Stadfester overvektsprinsippet Advokatfirma Halvorsen & Co

16 Kommunikasjonssvikt på tvers av profesjonene belyst ved to sentrale høyesterettsdommer P-pille II (Rt s. 64): «Det følger av det jeg har sagt at beviskravet for å fastslå en årsakssammenheng ikke stilles like strengt i erstatningsretten som i naturvitenskapen. Denne forskjell kan som jeg kommer tilbake til, ha betydning for forståelsen av uttalelsene fra de sakkyndige.» (s. 70) Stokke (Rt s. 1473): «Jeg kan ikke se det annerledes enn at disse [medisinskfaglige] retningslinjene på vesentlige punkter avviker fra den fagjuridiske konsensus omkring årsaksproblemet Jeg tilføyer at heller ikke Legeforeningens beskrivelse av sannsynlighetsgrader ved årsakstvil er den de fleste jurister anvender.» (s ) Utarbeidelse av saksbehandlingsheftet - beviskrav «Domsboken» Årsaks- vurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Betingelseslæren Uvesentlighetslæren Adekvanslæren «Ta skadelidte som han er» Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Differansebetraktning Fri bevisbedømmelse Sannsynlighetskrav Bevisbyrde Advokatfirma Halvorsen & Co

17 Hovedregelen Bevisbyrde - hovedregel og unntak Hver av partene har bevisbyrden for sine påstander, jf. bl. a. Nesse (Rt s. 883) Skadelidte har bevisbyrden i forhold til de tre grunnvilkårene Presisering Skadelidte faller tidligere ut av arbeidslivet mv. enn normalt, jf. Stokke (Rt s. 1473) Bevisbyrde - en presisering Stokke (Rt s. 1473, på s. 1479): «Jeg finner grunn til innledningsvis å nevne at som utgangspunkt har skadelidte bevisbyrden for at erstatningsvilkårene er oppfylt. Men når en skadevolder anfører at den skade som foreligger, helt eller delvis ville ha oppstått uavhengig av den skadevoldende handling, må tvil på dette punkt ramme skadevolderen,...» Tidsbegrenset årsakssammenheng (Økonomisk) situasjon MED skaden Ulykken 67 år (pensjonsalder) Tidsbegrenset årsakssammenheng (tapsperiode) Ingen differanse Ikke noe økon. tap Sykdom som konkurrerende årsak Økonomisk situasjon UTEN skaden (hypotetisk vurdering) Advokatfirma Halvorsen & Co

18 Tidsbegrenset årsakssammenheng (Økonomisk) situasjon MED skaden Ulykken 67 år (pensjonsalder) Tidsbegrenset årsakssammenheng (tapsperiode) Sykdom som konkurrerende årsak (Skadevolder hevder skadelidte faller ut her) Økonomisk situasjon UTEN skaden (hypotetisk vurdering) Utarbeidelse av saksbehandlingsheftet - bevisbyrde «Domsboken» Årsaks- vurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Betingelseslæren Uvesentlighetslæren «Ta skadelidte som han er» Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Differansebetraktning Fri bevisbedømmelse Sannsynlighetskrav Adekvanslæren Bevisbyrde Advokatfirma Halvorsen & Co

19 Bevisregler Generelle Spesielle Lett konstaterbare * Lammelser * Ortopediske skader * Alvorlige hjerneskader Vanskelig konstaterbare * Nakkeslengskader * Ryggplager * Visse psykiske lidelser Prof. dr. med. Helge Nordals angivelse av de fire bevistemaene i Lie (Rt s. 1565) Se disposisjonen side 4 5 Prof. dr. med. Helge Nordals angivelse av de fire bevistemaene i Lie (Rt s. 1565) Advokatfirma Halvorsen & Co

20 II Spesielle prinsipper om årsakssammenheng og bevis særlig om bevisvurderingen i nakkeslengsaker Baksiden av disposisjonen! Artikkelheftet s. 26 f. Bevisregler Generelle Spesielle Lett konstaterbare * Lammelser * Ortopediske skader * Alvorlige hjerneskader Vanskelig konstaterbare * Nakkeslengskader * Ryggplager * Visse psykiske lidelser Prof. dr. med. Helge Nordals angivelse av de fire bevistemaene i Lie (Rt s. 1565) Advokatfirma Halvorsen & Co

21 Årsaks- vurderinger Materielle regler Bevisregler Samvirkende (spm 1: om) Konkurrerende (spm 2: hvor lenge) Betingelseslæren «Lie»-kriteriene (spesielle, medisinske beviskriterier) blir utdypet i denne forelesningsdelen Aktiv forelesningsdel - årsakskravet ved påståtte nakkeslengskader Diskuter to og to: om de fire vurderingspunktene er overførbare til andre skadetyper/skademekanismer om de fire vurderingspunktene er kumulative vilkår, eller momenter i en skjønnsmessig helhetsvurdering Tradisjonell tilnærming til bevistemaene i Lie (Rt s. 1565) Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer To fellesspørsmål Anvendelsesområde Regeltype (vilkår/moment?) Forenelighet/ Ikke andre årsaker Advokatfirma Halvorsen & Co

22 Absolutte vilkår eller kun momenter i en helhetsvurdering? De fire bevistemaene - vilkårsstruktur Eide (Gulating lagmannsrett 11. februar 2004): Ut frå omfattande utgreiingar frå medisinske sakkunnige både nasjonalt og internasjonalt har ein gjennom rettspraksis fått fastlagt kriterier eller nærast vilkår som må vera stetta før det med tilstrekkjeleg sannsyn kan seiast å ha førekome skade av nakkesleng i samband med trafikkulukker. Kriteria skal oppfattast slik at dersom eitt av dei ikkje stetta, er det ikkje tilstrekkjeleg gjort sannsynleg at det ligg føre skade av nakkesleng. (s. 7-8) Andersen (Oslo tingrett 7. desember 2004) Er det slik at ikkje alle dei fire vilkåra er oppfylt, er retten tvungen til [å] konkludere med at det ikkje føreligg nokon faktisk årsakssamanheng. (s. 8) De fire bevistemaene - momentstruktur Mikkelsen (Sunnfjord tingrett 28. mai 2004): «Spørsmålet om årsakssammenheng er sammensatt, og bør avgjøres ut fra en helhetsvurdering der sammenhengen med andre mulige årsaker også tas i betraktning.» (s. 33) Bjørneset (Oslo tingrett 5. mai 2006): «[D]et bemerkes at slike retningslinjer utelukkende vil være et utgangspunkt for den frie bevisvurdering som retten skal foreta.» (s. 12) Advokatfirma Halvorsen & Co

23 Underrettsdommer 2004/2005 Vilkår Momenter Syversen (Borgarting lagmannsrett ) Frostating lagmannsrett Sande (Nordhordland tingrett ) Eide (Gulating lagmannsrett ) Osland (Sunnfjord tingrett ) Johansen (Oslo tingrett ) Løtvedt (Nordhordland tingrett ) Eriksson (Oslo tingrett ) Malmø Moen (Oslo tingrett ) Johnsrud (Ytre Follo tingrett ) Slartmann (Vinger og Odal tingrett ) () () () Mikkelsen (Sunnfjord tingrett ) NN (Bergen tingrett ) Bangsrud (Borgarting lagmannsrett ) Svendsrud (Borgarting lagmannsrett ) Andersen (Agder lagmannsrett ) Moe (Borgarting lagmannsrett ) Eriksson (Ringerike tingrett ) Maynard (Stavanger tingrett ) Malvin Hansen (Oslo tingrett ) Andersen (Oslo tingrett ) NN (Borgarting lagmannsrett ) Nordahl (Gulating lagmannsrett ) Hansen (Oslo tingrett ) Støvner (Borgarting lagmannsrett ) Birkic (Borgarting lagmannsrett ) Sørensen (Sandefjord tingrett ) () () () Underrettsdommer 2005/2006 Vilkår Momenter Conde (Asker og Bærum tingrett ) Teigseth (Trondheim tingrett ) Borgstein (Bergen tingrett ) Biseth (Tønsberg tingrett ) Laasby (Oslo tingrett ) Støvner (Borgarting lagmannsrett ) Nohre (Nedre Romerike tingrett ) Olsen (Drammen tingrett ) Steine (Oslo tingrett ) Sørensen (Sandefjord tingrett ) Herlihy (Stavanger tingrett ) Hansen (Oslo tingrett ) Pedersen (Aust-Agder tingrett ) Larsen (Bergen tingrett ) Hosseini (Oslo tingrett ) Vikingsen (Bergen tingrett ) Iversen (Bergen tingrett ) () () Hausberg (Karmsund tingrett ) () () Hansebråten (Toten tingrett ) Nymoen (Borgarting lagmannsrett ) Lambine Grødum (Oslo tingrett 20. januar 2006) Aanesen (Oslo tingrett ) NN (Agder lagmannsrett ) Thøgersen (Sarpsborg tingrett 28. mars 2006) Bjørneset (Oslo tingrett 5. mai 2006) Pettersen (Oslo tingrett 15. mai 2006) Fossum (Borgarting lagmannsrett ) Tennefoss (Borgarting lagmannsrett ) Rettspraksis 2007/2008 Vilkår Momenter Gravklev (Agder lagmannsrett 8. januar 2007) () Conde (Borgarting lagmannsrett 12. januar 2007) NN (Oslo tingrett 15. januar 2007) () Malvin Hansen (Borgarting lagmannsrett 29. januar 2007) NN (Borgarting lagmannsrett 5. februar 2007) Knutsen (Borgarting lagmannsrett 27. april 2007) Andorsen (Hålogaland lagmannsrett 16. mai 2007) Meijer Aamodt (Oslo tingrett 22. mai 2007) Strømskag (Hålogaland lagmannsrett 30. april 2007) Reite (Borgarting lagmannsrett 11. juni 2007) Saxegaard (Borgarting lagmannsrett 8. oktober 2007) Aanesen (Borgarting lagmannsrett 25. september 2007) Nakkeprolaps (Rt s. 1370) NN (Borgarting lagmannsrett 2. november 2007) Aas (Borgarting lagmannsrett 13. november 2007) Olsborg (Øvre Romerike tingrett 21. januar 2008) Martinussen (Hålogaland lagmannsrett 25. januar 2008) GH Liland (Borgarting lagmannsrett 11. februar 2008) Frogner Nielsen (Aust-Agder tingrett 14. februar 2008) Karlsen (Asker og Bærum tingrett 20. februar 2008) Endresen (Salten tingrett 4. mars 2008) (nakkeslengskade) (aktuelle skulderskade) Andersen (Fredrikstad tingrett 7. mars 2008) Endeve (Asker og Bærum tingrett 17. april 2008) Kristoffersen (Borgarting lagmannsrett 2. april 2008) () () Stokka (Gulating lagmannsrett 18. april 2008) (nakkeslengskade) (prolaps i korsryggen) Slørdal (Inderøy tingrett 19. mai 2008) Karlsen (Oslo tingrett 22. mai 2008) Avdyli (Borgarting lagmannsrett 22. mai 2008) () (ryggplager) Advokatfirma Halvorsen & Co

24 Rettspraksis Vilkår Momenter Hadzic (Oslo tingrett 7. august 2008) Mekdad (Gulating lagmannsrett 15. desember 2008) Andersen (Borgarting lagmannsrett 8. januar 2009) NN (Eidsivating lagmannsrett 9. januar 2009) Turøy (Borgarting lagmannsrett 8. januar 2009) Mahmod Hama (Hålogaland lagmannsrett 8. januar 2009) [nakkeslengskade] [prolaps] Skogheim (Oslo tingrett 27. januar 2009) Pettersen (Oslo tingrett 29. januar 2009) Haugen (Oslo tingrett 19. februar 2009) Endresen (Hålogaland lagmannsrett 19. februar 2009) [nakkeslengskade] [prolaps] Kulsrud (Borgarting lagmannsrett 16. mars) Aaserud (Borgarting lagmannsrett 24. mars 2009) Bringsjord (Borgarting lagmannsrett 28. april 2009) Hadzic (Borgarting lagmannsrett 22. juli 2009) [nakkeslengskade] [prolaps] Dalseg (Borgarting lagmannsrett 4. august 2009) () Karlsen (Borgarting lagmannsrett 28. august 2009) Andersson (Glåmdal tingrett 12. november 2009) Løkling (Bergen tingrett 24. november 2009) Eriksen (Borgarting lagmannsrett 14. januar 2010) Fauskanger (Gulating lagmannsrett 1. februar 2010) [nakkeslengskade] [nerveskade/ptsd] Gjerde (Borgarting lagmannsrett 26. mai 2010) [hode- og nakkeskader] Kokslien (Borgarting lagmannsrett 4. juni 2010) () NN (Oslo tingrett 7. juli) Lauritzen (Gulating lagmannsrett 16. august 2010) () [nakkeslengskade] [korsryggskade] Ask (Høyesteretts dom 16. desember 2010) () [nakkeslengskade] Rettspraksis 2011 Vilkår Momenter Åsta-ulykken (Eidsivating lagmannsrett 28. januar 2011) Brustad (Hålogaland lagmannsrett 9. februar 2011) Tafaj (Oslo tingrett 23. februar 2011) Baustad (Rana tingrett 23. februar 2011) Øen (Asker og Bærum tingrett 4. mars 2011) Segerblad (Borgarting Lagmannsrett 28. mars 2011) Hansen (Agder lagmannsrett 28. mars) Ørsnes (Frostating lagmannsrett 7. april 2011) Andorsen (Hålogaland lagmannsrett 15. april 2011) NN (Drammen tingrett 6. mai 2011) Seland (Jæren tingrett 6. mai 2011) () [nakkeslengskade] () [nakkeslengskade] () [nakkeslengskade] () [nakkeslengskade] () [nakkeslengskade] [Nakke + rygg/hode] [Albueskade] () [aksialt støt mot hodet] () [nakkeslengskade, stukning] () [nakkeslengskade] () [rygg- og nakkeskade] Frotveit (Bergen tingrett 20. mai 2011) Sandvik (Borgarting lagmannsrett 25. mai 2011) Klausen (Nordhordland tingrett 1. juni 2011) Soløy (Bergen tingrett 4. juli 2011) Evensen (Borgarting lagmannsrett 26. september 2011) Holthe (Sør-Gudbrandsdal tingrett 13. februar 2012 () [nakkeslengskade] () [rygg- og nakkeskade] [nakkeslengskade] [ryggplager] [nakkeskade, men ikke trad. whiplash] NN (Borgarting lagmannsrett 21. januar 2013) () [nakkeslengskade] () [hjerneskade] Thomassen (Tønsberg tingrett 12. mars 2013) NN (LE ). Eidsivating lagmannsrett 5. mai 2016 () [nakkeslengskade] () [nakkeslengskade] Rettspraksis 2007/2008 Vilkår Momenter Gravklev (Agder lagmannsrett 8. januar 2007) () Conde (Borgarting lagmannsrett 12. januar 2007) NN (Oslo tingrett 15. januar 2007) () Malvin Hansen (Borgarting lagmannsrett 29. januar 2007) NN (Borgarting lagmannsrett 5. februar 2007) Knutsen (Borgarting lagmannsrett 27. april 2007) Andorsen (Hålogaland lagmannsrett 16. mai 2007) Meijer Aamodt (Oslo tingrett 22. mai 2007) Strømskag (Hålogaland lagmannsrett 30. april 2007) Reite (Borgarting lagmannsrett 11. juni 2007) Saxegaard (Borgarting lagmannsrett 8. oktober 2007) Aanesen (Borgarting lagmannsrett 25. september 2007) Nakkeprolaps (Rt s. 1370) NN (Borgarting lagmannsrett 2. november 2007) Aas (Borgarting lagmannsrett 13. november 2007) Olsborg (Øvre Romerike tingrett 21. januar 2008) GH Liland (Borgarting lagmannsrett 11. februar 2008) Frogner Nielsen (Aust-Agder tingrett 14. februar 2008) Karlsen (Asker og Bærum tingrett20. februar 2008) Endresen (Salten tingrett 4. mars 2008) (nakkeslengskade) (aktuelle skulderskade) Andersen (Fredrikstad tingrett 7. mars 2008) Endeve (Asker og Bærum tingrett 17. april 2008) Stokka (Gulating lagmannsrett 18. april 2008) (nakkeslengskade) (prolaps i korsryggen) Slørdal (Inderøy tingrett 19. mai 2008) Karlsen (Oslo tingrett 22. mai 2008) Avdyli (Borgarting lagmannsrett 22. mai 2008) () (ryggplager) Hadzic (Oslo tingrett 7. august 2008) Advokatfirma Halvorsen & Co

25 De fire vurderingspunktene - vilkår eller momenter? Nakkeprolaps (Rt s. 1370): «Lagmannsretten har gitt uttrykk for at de vilkårene som kommer til uttrykk i Rt s Anne Lene Liedommen - også må være retningsgivende i dette tilfellet. I Anne Lene Liedommen ble det på grunnlag av uttalelsen til en rettsoppnevnt sakkyndig, basert på internasjonal konsensus, lagt til grunn at en kjede av betingelser må være oppfylt for at skader og symptomer årsaksmessig kan føres tilbake til en nakkesleng. Siden spørsmålet har vært reist, nevner jeg at alle betingelsene i Anne Lene Liedommen må være oppfylt i de sakene hvor de kommer til anvendelse». (avsnitt 37) Sammenheng med spørsmål : anvendelsesområdet for «Lie»-kriteriene Utarbeidelse av saksbehandlingsheftet - overføring av Lie-kriteriene til andre skadetyper Artikkelheftet (s. 39 f.) Domsheftet (nettsiden, s. 59 f.) «Lie»-kriteriene Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Systematisk gjennomgang av hvert punkt Forenelighet/ Ikke andre årsaker Advokatfirma Halvorsen & Co

26 Nærmere om vanskelig konstaterbare skader nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Ikke andre plager/forenelighet Advokatfirma Halvorsen & Co

27 Skadeevne - rekonstruksjon av hendelsesforløp Normintervallet i rettspraksis - skadeevne Dom Hastighetsendring (km/t) Akselerasjon (G=9,81 m/s 2 ) Lie (Rt s. 1565) < km/t vanligvis ikke tilstrekkelig Thelle (Rt s. 418) Lehne (Borgarting lagmannsrett ) 6-8 til 10 km/t (ikke klart angitt) Ca 10 km/t = grensen Borgarting lagmannsrett km/t tilstrekkelig 1,4 G tilstrekkelig Borgarting lagmannsrett km/t - nedre område Forsland (Hålogaland lagmannsrett ) 12,5-17,5 km/t tilstrekkelig 2,9-4,1 G ansett tilstrekkelig Håheim (Oslo tingrett ) km/t ( Lie -kriteriet) Frostating lagmannsrett ,7-1,2 - ikke tilstrekkelig Moe (Borgarting lagmannsrett ) Andersen (Oslo tingrett ) Nordahl (Gulating lagmannsrett) NN (Borgarting lagmannsrett 13. februar 2007) Reite (Borgarting lagmannsrett 11. juni 2007) Aanesen (Borgarting lagmannsrett 25. september 2007) 14 km/t nedre sjikt 10 km/t tilstrekkelig Klart lavere enn 10 km/t grenseområdet 5-8 km/t langt under det allment aksepterte < 10 km/t grenseområdet 8,8-9,6 km/t ikke varig skade Nærmere om vanskelig konstaterbare skader nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Slå opp i Domsheftet (lilla fane) s. 655 f. Ikke andre plager/forenelighet Advokatfirma Halvorsen & Co

28 Nærmere om vanskelig konstaterbare skader nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Ikke andre plager/forenelighet Akuttsymptomer Plagene må ha oppstått kort tid etter ulykken Ulykken 72 timer (Thelle-/Lie-dommene) Nærmere om vanskelig konstaterbare skader nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Slå opp i Artikkelheftet (blått, lite hefte) s. 33 f. Ikke andre plager/forenelighet Advokatfirma Halvorsen & Co

29 Nærmere om vanskelig konstaterbare skader nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Ikke andre plager/forenelighet Årsakssammenheng og bevis - utarbeidelse av «saksbehandlingsverktøy» basert på nyere rettspraksis Pause Ca. 10 minutter Nærmere om vanskelig konstaterbare skader nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Ikke andre plager/forenelighet Advokatfirma Halvorsen & Co

30 Brosymptomer Det må ikke foreligge lange perioder uten plagene U A BROSYMPTOMER flere uker eller måneder (Lie-dommens punkt 3) Brosymptomer - innholdet i bevistemaet oppfattes ulikt Lie (Høyesterett)/Nordal (Les Lie-dommens punkt 3) Akuttfasen Kronisk senfase Flere forsikringsskaper, og flere skadelidtadvokater Nærmere om vanskelig konstaterbare skader nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Slå opp i Artikkelheftet (blått, lite hefte) s. 34 f. Ikke andre plager/forenelighet Advokatfirma Halvorsen & Co

31 Diskusjon - brosymptomer (innspill fra partssidene ) Nærmere om vanskelig konstaterbare skader nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Ikke andre plager/forenelighet Nærmere om vanskelig konstaterbare skader nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Ikke andre plager/forenelighet Advokatfirma Halvorsen & Co

32 Ikke andre plager SYKEHISTORIKK Ulykken Tidligere plager kan skape tvil om det foreligger erstatningsrettslig tap Nærmere om vanskelig konstaterbare skader nakkeslengskader som eksempel 4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen: Skadeevne Akuttsymptomer Brosymptomer Ikke andre plager/forenelighet Ask (Rt s. 1547) Advokatfirma Halvorsen & Co

33 Ask (Rt s. 1547) Ask (Rt s. 1547) presiseringer av Lie-kriteriene En tydeligere sammenkobling Årsakssammenheng - forenlighetskriteriet «Spørsmålet om [brosymptom]vilkåret er oppfylt, behandler jeg sammen med vurderingen av det fjerde vilkåret som er oppstilt, nemlig at det må foreligge et sykdomsbilde som er forenlig med det man vet om skader påført ved nakkesleng. [F]or det første at skadelidte ikke må ha hatt tilsvarende problemer før ulykken som kan forklare de etterfølgende plagene. Denne del av vilkåret er oppfylt. Ask hadde ikke nakke- eller skuldersmerter før ulykken. [F]or det andre [må] «plagene etter ulykken ha et traumatologisk plausibelt forløp», slik professor Stovner formulerer det. I det ligger at sykdomsutviklingen må følge et forløp som er forenlig med hva man ut fra anerkjent medisinsk viten vil forvente, forutsatt at Ask fikk en fysisk skade som følge av kollisjonen.» (avsn , min red.) Advokatfirma Halvorsen & Co

34 Årsakssammenheng - forenlighetskriteriet «Spørsmålet om [brosymptom]vilkåret er oppfylt, behandler jeg sammen med vurderingen av det fjerde vilkåret som er oppstilt, nemlig at det må foreligge et sykdomsbilde som er forenlig med det man vet om skader påført ved nakkesleng. [F]or det første at skadelidte ikke må ha hatt tilsvarende problemer før ulykken som kan forklare de etterfølgende plagene. Denne del av vilkåret er oppfylt. Ask hadde ikke nakke- eller skuldersmerter før ulykken. [F]or det andre [må] «plagene etter ulykken ha et traumatologisk plausibelt forløp», slik professor Stovner formulerer det. I det ligger at sykdomsutviklingen må følge et forløp som er forenlig med hva man ut fra anerkjent medisinsk viten vil forvente, forutsatt at Ask fikk en fysisk skade som følge av kollisjonen.» (avsn , min red.) Årsakssammenheng - forenlighetskriteriet Faktisk årsakssammenheng + Brosymptom- og forenlighetskriteriet Høyesterett «Ask hadde som nevnt ganske moderate smerter i akuttfasen. Han klarte å arbeide i ett og et halvt år etter ulykken, selv om han hadde relativt tungt arbeid. [D]et at han klarte arbeidet uten sykmelding i denne perioden, tilsier at plagene har vært langt mindre intense enn de ble seinere. Som nevnt ble situasjonen hans forverret fra høsten 2003, ved at han i tillegg fikk vondt i ryggen. Etter dette har plagene og smertene utviklet seg gradvis slik at han i dag ikke makter noen form for arbeid. Det foreligger etter dette, slik jeg ser det, både en forverring av symptomene og en utvikling hvor smertene stammer fra andre deler av kroppen enn området rundt nakken.» (avsn. 58) Advokatfirma Halvorsen & Co

35 Faktisk årsakssammenheng + Brosymptom- og forenlighetskriteriet Høyesterett «Gitt de krav som må stilles til årsakssammenheng, kan det da ikke sies at vilkåret om et forventet sykdomsforløp er oppfylt for de delene av hans smertetilstand som ikke gjelder de moderate smerter i nakken som han hadde etter ulykken.» (avsn. 58.) Kun for 5 % VMI Ingen årsakssammenheng Faktisk årsakssammenheng + Brosymptom- og forenlighetskriteriet Høyesterett «Gitt de krav som må stilles til årsakssammenheng, kan det da ikke sies at vilkåret om et forventet sykdomsforløp er oppfylt for de delene av hans smertetilstand som ikke gjelder de moderate smerter i nakken som han hadde etter ulykken.» (avsn. 58.) Kun for 5 % VMI Ingen årsakssammenheng Innarbeidelse av arbeidsheftet - «forløpskriteriet» Artikkelheftet s. 37 f. (slå opp) Advokatfirma Halvorsen & Co

36 Faktisk årsakssammenheng Bevisbyrde alternative årsaker Høyesterett «Jeg nevner også at selv om man ikke kan peke på noen annen forklaring på de smertene og den funksjonsudyktigheten som Ask har, så kan ikke det være tilstrekkelig til å konstatere at ulykken er årsaken. Jeg kan heller ikke se at det kan oppstilles noe vilkår om at skadevolder må påvise en annen årsak til sykdommen for å kunne fritas for erstatningsansvar. Slik jeg tolker tidligere uttalelser om dette fra Høyesteretts side, er det først når de fire vilkårene for å konstatere årsakssammenheng mellom ulykken og skaden er oppfylt, men hvor skadevolder hevder at det likevel er en annen årsak til uførheten, at skadevolder må sannsynliggjøre en alternativ årsak, jf. Rt s. 1473, på side 1479, Rt s. 320, på side 329, og Rt s avsnitt 38 og 64.» Endelig avklaring: Skadevolder har IKKE bevisbyrden for alternative årsaker MEN: Bevisbyrden «snus» ved påstand om unormalt negativ sykdomsutvikling Ask-dommen fulgt opp i bl.a. Ørsnes (Frostating LR ), Andorsen (Hålogaland LR ), Litangen (Haugland TR ) og Evensen (Borgarting LR ) Årsakssammenheng hovedtrekk i domsåret 2012 Se disposisjonen side 6-7 Årsakssammenheng hovedtrekk i domsåret 2012 Advokatfirma Halvorsen & Co

37 En oppsummering - belyst ved artikkelheftet (se side 26 f. + s ) Fremtidsperspektiver åpenhet og behov for «kursjusteringer» P-Pille II (Rt s. 64), på s. 70 «Bevisvurderingen må skje på grunnlag av det forskningsmaterialet og de opplysninger som er fremlagt for Høyesterett på basis av den viten som nå foreligger. Det er sannsynlig at man i fremtiden vil få et bedre grunnlag til å trekke slutninger om disse [årsaks]spørsmål.» Ask (Rt s. 1547, avsnitt 34) «Dersom nyere forskning tilsier at nakkeslengskader bør bedømmes annerledes enn det som tidligere er lagt til grunn, må kursen justeres i tråd med dette.» Advokatfirma Halvorsen & Co

38 Erstatningsrett utmåling: hjemmearbeidserstatning Skadeserstatningsloven 3-1 (2), 2p: «Med inntekt likestilles verdien av arbeid i heimen.» Oversikt over utmålingsprosessen plan for fremstillingen «Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2) Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3) Tapsperioden (Trinn 4) Advokatfirma Halvorsen & Co

39 Tolking av begrepet «arbeid i heimen» - eksempler Vurdering Gjøremål Tradisjonelt husarbeid (inne) Vedlikehold Innkjøp (og andre husholdsærend) Hagearbeid Transport Ja Nei Rettskilde(r) () Vedlikehold av feriebolig () Vedlikehold av båt Lovteksten alminnelig språkforståelse av ordlyden (kjernen) Omfattende og ensartet høyesterettspraksis: Martinsen (Rt s. 1916) Kåsa (Rt s. 441) Martinsen (Rt s. 1916) Kåsa (Rt s. 441) mv. Underrettspraksis Bredesen (Rt s. 345) Martinsen (Rt s. 1916) Kåsa (Rt s. 441) Martinsen (Rt s. 1916) Rott (Rt s. 1967) Kåsa (Rt s. 441) Bredesen (Rt s. 345) Reelle hensyn, herunder formålsbetraktninger Martinsen (Rt s. 1916) Juridisk teori Lovteksten alminnelig språkforståelse av ordlyden (randsonen/utenfor) Oversikt over utmålingsprosessen plan for fremstillingen «Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2) Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3) Tapsperioden (Trinn 4) Fradragspostene Innretningsplikt Fradrag for offentlige ytelser Advokatfirma Halvorsen & Co

40 Fradrag for hjemmehjelp Erstatning Hjemmehjelp Oversikt over utmålingsprosessen plan for fremstillingen «Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2) Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3) Tapsperioden (Trinn 4) «Hushjelpprinsippet» - timevederlag Kjelland, Erstatningsrett en lærebok 2016 s. 358: «Timevederlaget må fastsettes konkret, ut fra hva det faktisk koster å leie inn hjelp. I 2015 kan det lett bli tale om et timevederlag i intervallet kroner, alt etter arbeidets art og tilbudet av arbeidskraft.» Advokatfirma Halvorsen & Co

41 «Hushjelpprinsippet» - regneeksempler Trine: * skadet i en trafikkulykke * kombinert utearbeidende og husmor * makter ikke lenger å utføre tyngre husarbeid og ha omsorg for de to mindreårige barna * etter en omfordeling har hun fortsatt behov for hjelp * de sakkyndige angir hjelpebehovet til to timer hver uke Stein: * elektriker * hjelper Trine etter han kommer hjem fra arbeidet * jobber ofte sent * begrenset hvor mye han klarer å avlaste Trine Beregning: «Hushjelpprinsippet» - regneeksempler Formel/rettsregel : Antall hjelpetimer Timevederlag = Verdien av netto hjemmearbeidstap Formel/subsumsjon : [2 t x 52 u = 104 t] [kr 150*] Kr netto hjemmearbeidstap * Timevederlaget inkluderer feriepenger og arbeidsgiveravgift. Se Disposisjonsheftet s. 5 Oversikt over utmålingsprosessen plan for fremstillingen «Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2) Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3) Tapsperioden (Trinn 4) Advokatfirma Halvorsen & Co

42 Utarbeidelse av saksbehandlingsheftet - hjemmearbeidserstatning «Domsboken» Årsaks- og beviskrav i trygderetten: hovedlinjer og utvalgte emner Advokatfirma Halvorsen & Co

43 Innledning Metode og tolkningsproblemer forskjeller i årsaksreglenes struktur Erstatningsrett Trygderett Uføretrygd Et hjelpedokument over årsaksreglene deretter ser vi på rettskildeforankringen for løsningene Advokatfirma Halvorsen & Co

44 Ta frem lysbildeheftet «tapas-gjennomgang» av essensen i begrunnelsene Oversikt over forelesningen - hoveddelene Generell del Oversikt over årsaks- og beviskrav i trygderetten Supplerende emner «Lie»-kriteriene i trygderettsperspektiv, utfordringer med tverrfaglig kommunikasjon mv. I II I Generell del oversikt over årsakskrav i trygderetten Advokatfirma Halvorsen & Co

45 Oversiktsperspektiv på årsakstemaet hvorfor kjenne trygderettens årsaksregler? Faglige sammenhenger og helhetsforståelse av kompensasjonssystemet Trygdeytelser er en sentral kompensasjonskilde ved personskade Erstatningen skal være en supplementsytelse; supplementsprinsippet «Trygderetten er erstatningsrettens beste venn» (Kjønstad) Praktiske perspektiver & matnyttighet og litt om fellesinteresser Skadelidtsiden: - Ikke alle skadesaker utløser rett til erstatning, men kan gi rett til trygdeytelser - Hvor hendelsen gir rett til erstatning: sikre skadelidte et riktig samlet oppgjør Skadevoldersiden: - Interesse i at skadelidte får offentlige ytelser; erstatningen kun et supplement - Derfor: Kan avhengig av type skadesak ha en interesse av å samarbeide. med skadelidtsiden opp mot NAV-systemet (uttømme de offentlig ytelsene) Oversiktsperspektiv på årsakstemaet årsaksvurderingers plass i trygderetten Utgangspunkt: Trygden er opptatt av medlemmets behov, ikke årsaken til behovet Positivt uttrykk: Behovsorientert utforming av bestemmelsene Negativt uttrykk: Ikke avkortning grunnet medlemmets medvirkning Nyanser og presiseringer Ftrl. 1-1: «Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved sykdom og skade, uførhet,» Behov som følge av f.eks. sosiale og økonomiske problemer må dekkes gjennom ytelser fra sosialtjenesten Alminnelige regler: Kreves medisinske årsaker til behovet (f.eks. uføretrygd) Særfordeler: Kreves yrkesårsaker for å få yrkesskadefordeler Oversiktsperspektiv på årsakstemaet utvalgte emner og strukturen i forelesningen Alminnelige regler Se baksiden av disposisjonen Særfordeler (yrkesskade) Sykepenger ( 8-3) Arbeidsavklaringspenger ( 11-5) Uføretrygd ( 12-6) Inngangsvilkår: arbeidsulykke ( 13-3) yrkessykdom ( 13-4) Spesifikke årsaksregler for de enkelte yrkesskadefordelene ( 5-25,8-55,11-26,12-17,13-17) Advokatfirma Halvorsen & Co

46 Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Alminnelig regler Sykepenger ( 8-3) Arbeidsavklaringspenger ( 11-5) Uføretrygd ( 12-6) Se disposisjonen s. 8 f. Årsakskravet ved sykepenger årsakskravets innhold (materielt) Ftrl. 8-4 første ledd «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.» Årsakskravet ved sykepenger årsakskravets innhold (materielt) Ftrl. 8-4 første ledd «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.» Dobbelt årsakskrav En figur til hjelp for tanken Advokatfirma Halvorsen & Co

47 Årsakskravet ved sykepenger årsakskravets innhold (materielt) Ftrl. 8-4 første ledd første punktum «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.» Sykdom/ skade Arbeidsuførhet/ inntektstap «skyldes» «på grunn av» Hovedårsakslære (= den dominerende faktoren utpekes som årsak) Rettskilde Lovtekst Forarbeider Årsakskravet ved sykepenger årsakskravets innhold (materielt) Betingelseslære Funksjonsnedsettelse Funksjonsnedsettelse Hovedårsakslære () Fordelingslære Forhistorie Rundskriv Trygderettspraksis Rettspraksis Juridisk teori Reelle hensyn, herunder formål () () Lovendring (innskjerping) Fibromyalgikjennelsen Lovendring (kodifisering) Før 1991 «Tuen og lasset»-regel Betingelseslære 1991 Lovgiver skjerpet årsakskravet Vesentlighetslære 1994 Fibromyalgi (TRR 1993/2922) «Mild hovedårsakslære» (⅓-innflytelse = tilstrekkelig) 1995 Lovgiver ønsket strengere årsakskrav enn i Fibromyalgikjennelsen, og endret årsakskravet: «klart skyldes sykdom eller skade» Tradisjonell hovedårsakslære Advokatfirma Halvorsen & Co

48 Rettskilde Lovtekst Forarbeider Årsakskravet ved sykepenger årsakskravets innhold (materielt) Betingelseslære Hovedårsakslære () Fordelingslære Forhistorie Rundskriv Trygderettspraksis Rettspraksis Juridisk teori Reelle hensyn, herunder formål () () Avgjørelse Generell presisering av årsakskravet Konkret rettsanvendelse LA Nei «den sentrale årsaken» LF Nei LB Nei LB Nei TRR Nei TRR Nei TRR Nei «den klart viktigste årsaken» TRR Nei TRR Nei TRR Nei TRR Nei «den klart viktigste årsaken» TRR Nei TRR Nei TRR Nei TRR Nei TRR Nei «ikke er et krav om hovedårsaken» Advokatfirma Halvorsen & Co

49 Årsakskravet ved sykepenger årsakskravets innhold (materielt) «Jeg tror ikke at lovkonsipistene helt har skjønt forskjellen mellom årsaksbegrepet i kap. 8 og beviskravene. Årsaksbegrepet vil da kunne bli påvirket av beviskravet. Det taler for at hovedårsakslæren skal legges til grunn.». Ha en fin helg! Beste hilsen fra Asbjørn» (E-post fra Kjønstad 1. november 2014, gjengitt med hans tillatelse) Årsakskravet ved sykepenger beviskravet (sannsynlighetskravet) Ftrl. 8-4 første ledd første punktum «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.» Sannsynlighetskrav? Sykdom/ skade Funksjonsnedsettelse Funksjonsnedsettelse Arbeidsuførhet/ inntektstap «skyldes» «på grunn av» Hovedårsakslære (= den dominerende faktoren utpekes som årsak) Årsakskravet ved sykepenger beviskravet (sannsynlighetskravet) Fibromyalgi (TRR 1993/2922) «Det er tilstrekkelig at det så vidt er overvekt av sannsynlighet. Trygderetten har i sin praksis lagt til grunn at overvektsprinsippet også må gjelde på trygderettsområdet, når noe annet ikke går frem av vedkommende bestemmelse.» Fulgt opp i andre trygderettskjennelser Konsekvens: Nødvendig og tilstrekkelig med 50,01 % sannsynlighet En nyanse skjerpet beviskrav I saker hvor sykmelding kommer som følge av konflikter på arbeidsplassen, legges det til grunn at arbeidsuførheten klart må skyldes sykdom og ikke sosiale problemer. Se bl.a. kjennelse nr. 15/2009 og 30/91, samt AN 2015/82 Advokatfirma Halvorsen & Co

50 Årsakskravet ved sykepenger refleksjoner Det innholdsmessige (materielle) årsakskravet I praksis legger man til grunn legens vurdering av sykmelding, og sykepenger foranlediger normalt ingen særskilte årsaksproblemer Trygderettens kjennelse 6. februar 2015: «I henhold til folketrygdloven 8-4, gjengitt ovenfor, har man bare rett til sykepenger for de funksjonsnedsettelser som klart skyldes en sykdom eller en skade, mens arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske forhold ikke utløser rett til sykepenger. Normalt vil en bekreftelse fra lege på at det foreligger årsakssammenheng mellom arbeidsuførheten og sykdommen være nok, men i de tilfellene der det er tvil om dette må det gjøres en konkret bevisvurdering.» Årsakskravet ved sykepenger refleksjoner Det innholdsmessige (materielle) årsakskravet I praksis legger man til grunn legens vurdering av sykmelding, og sykepenger foranlediger normalt ingen særskilte årsaksproblemer Det formelle utgangspunktet om en hovedårsakslære synes å være modifisert i praksis (mitt forslag: «avdempet hovedårsakslære») Beviskravet (sannsynlighetskravet) I praksis legges det til grunn et noe relativisert beviskrav, som av-.henger av bl.a. hvilken type uførhetsgrunn som er anført av skadelidte Det formelle utgangspunktet om overvektsprinsippet synes stedvis,farget av det materielle årsakskravet, og blir da skjerpet Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Alminnelige regler Sykepenger ( 8-3) Arbeidsavklaringspenger ( 11-5) Uføretrygd ( 12-6) Advokatfirma Halvorsen & Co

51 Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Alminnelige regler Sykepenger ( 8-3) Arbeidsavklaringspenger ( 11-5) uføretrygd ( 12-6) Se disposisjonen s. 11 Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger årsakskravets innhold (materielt) Folketrygdloven 11-5 «Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid.» Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger årsakskravets innhold (materielt) Forarbeidene: Ot.prp. nr. 4 ( ) «Det må være årsakssammenheng mellom den nedsatte arbeidsevnen og helseproblemene. Departementet mener at det i dette fortsatt skal ligge at det ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene skal være en vesentlig medvirkende årsak.» Forarbeidene: Innst. O. nr. 28 ( ) «Komiteen peker på at det skal være en årsakssammenheng mellom den nedsatte ervervsevnen og helseproblemene, men at det i dette ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene er en vesentlig medvirkende årsak.» Advokatfirma Halvorsen & Co

52 Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger årsakskravets innhold (materielt) Trygderettspraksis eksempel: TRR 2013/1467 «Sykdomsvilkåret ved arbeidsavklaringspenger er et annet enn ved uførepensjon både mht. sykdommens varighet og kravet om hovedårsak, Det vises i denne sammenheng til departementets uttalelse i forarbeidene i tilknytning til 11-5, Ot.prp. nr. 4 ( ) s. 19: «Det må være årsakssammenheng mellom den nedsatte arbeidsevnen og helseproblemene. Departementet mener at det i dette fortsatt skal ligge at det ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene skal være en vesentlig medvirkende årsak.» Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger årsakskravets innhold (materielt) Trygderettspraksis eksempel: TRR 2013/1467 «Sykdomsvilkåret ved arbeidsavklaringspenger er et annet enn ved uførepensjon både mht. sykdommens varighet og kravet om hovedårsak, Det vises i denne sammenheng til departementets uttalelse i forarbeidene i tilknytning til 11-5, Ot.prp. nr. 4 ( ) s. 19: «Det må være årsakssammenheng mellom den nedsatte arbeidsevnen og helseproblemene. Departementet mener at det i dette fortsatt skal ligge at det ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene skal være en vesentlig medvirkende årsak.» Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger årsakskravets innhold (materielt) Trygderettspraksis eksempel: TRR 2013/1467 «Sykdomsvilkåret ved arbeidsavklaringspenger er et annet enn ved uførepensjon både mht. sykdommens varighet og kravet om hovedårsak, Det vises i denne sammenheng til departementets uttalelse i forarbeidene i tilknytning til 11-5, Ot.prp. nr. 4 ( ) s. 19: «Det må være årsakssammenheng mellom den nedsatte arbeidsevnen og helseproblemene. Departementet mener at det i dette fortsatt skal ligge at det ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene skal være en vesentlig medvirkende årsak.» Advokatfirma Halvorsen & Co

53 Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger årsakskravets innhold (materielt) Kjennelse Årsakskrav Rettsgrunnlag Utfall TRR 2005/2144 «en reell innvirkning» Ikke angitt TRR 2005/2448 «en ikke uvesentlig årsak» TRR-praksis Ikke årsakssammenheng Ikke årsakssammenheng TRR «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng TRR 2010/2159 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider Årsakssammenheng TRR 2011/1714 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider Ikke årsakssammenheng TRR 2012/713 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Årsakssammenheng TRR 2012/724 «vesentlig årsak» Ikke angitt Ikke årsakssammenheng Kjennelse Årsakskrav Rettsgrunnlag Utfall TRR 2013/435 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Ikke årsakssammenheng TRR 2013/372 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider Årsakssammenheng TRR 2013/435 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt TRR 2013/1037 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Ikke årsakssammenheng Ikke årsakssammenheng TRR 2013/1183 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Årsakssammenheng TRR 2013/1517 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider, TRRpraksis TRR 2013/1519 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng Ikke årsakssammenheng TRR 2013/1531 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng TRR 2013/1615 «vesentlig medvirkende årsak» TRR-praksis Ikke årsakssammenheng TRR 2013/2088 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng Kjennelse (alle fra 2015) Årsakskrav Rettsgrunnlag Utfall TRR 2014/2906 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Årsakssammenheng TRR 2014/2907 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider Årsakssammenheng TRR 2014/3020 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Årsakssammenheng TRR 2014/3021 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt TRR 2014/3160 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider Ikke årsakssammenheng Ikke årsakssammenheng TRR 2014/3175 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider Årsakssammenheng TRR 2014/3453 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Ikke årsakssammenheng TRR 2015/168 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng TRR 2015/274 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Ikke årsakssammenheng Advokatfirma Halvorsen & Co

54 Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger beviskravet (sannsynlighetskravet) TRR 2005/3 «Retten vil bemerke at det ikke er sannsynlighetsovervekt for at det er generelle medisinske årsaker/funksjonsbegrensninger» Eksempel på bruk av overvektsprinsippet («50,01 %»-tankegang) Deloppsummering Sykepenger Arbeidsavklaringspenger Hovedårsakslæren (som avdempes i praksis) Overvektsprinsippet Vesentlighetslære = litt mildere enn hovedårsakslæren Overvektsprinsippet Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Alminnelige regler Sykepenger ( 8-3) Arbeidsavklaringspenger ( 11-5) Uføretrygd ( 12-6) Se disposisjonen s. 12 f. Advokatfirma Halvorsen & Co

55 Årsakskravet ved uføretrygd årsakskravets innhold (materielt) Ftrl tredje ledd «Den medisinske lidelsen må ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen/arbeidsevnen.» Dobbelt årsakskrav Plassering i hjelpefiguren Årsakskravet ved uføretrygd årsakskravets innhold (materielt) Årsakskravet ved uføretrygd beviskravet (sannsynlighetskravet) Ftrl tredje ledd «Den medisinske lidelsen må ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen/arbeidsevnen.» Ikke uttrykkelig løst i ordlyden Alminnelige prinsipp i trygderetten: Overvektsprinsippet, sml. Fibromyalgi (TRR 1993/2922) + juridisk teori (Øie m.fl.) Advokatfirma Halvorsen & Co

56 Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Alminnelige regler Sykepenger ( 8-3) Arbeidsavklaringspenger ( 11-5) Uføretrygd ( 12-6) Deloppsummering Deloppsummering og praktiske konsekvenser av ulike årsakskrav i trygd og erstatning HVIS årsaksfaktoren IKKE oppfyller vilkåret om å være - hovedårsak (sykepenger og uføretrygd) - vesentlig årsak (arbeidsavklaringspenger) Offentlige ytelser - sykepenger - arbeidsavklaringspenger - uføretrygd Deloppsummering og praktiske konsekvenser av ulike årsakskrav i trygd og erstatning HVIS årsaksfaktoren OPPFYLLER vilkåret om å være - hovedårsak (sykepenger og uføretrygd) - vesentlig årsak (arbeidsavklaringspenger) Forsikringsselskapet (skadevolder) anfører og har rett i at det ikke er bundet av trygdens årsaksvurdering, sml. bl.a. Stokke (Rt s. 1473) Nettopp på bakgrunn av ulike årsakskrav Offentlige ytelser - sykepenger - arbeidsavklaringspenger - uføretrygd Advokatfirma Halvorsen & Co

57 Oppsummering av de alminnelige reglene Oppsummering av de alminnelige reglene Sykepenger Arbeidsavklaringspenger Uføretrygd Hovedårsakslæren (avdempet i praksis) Vesentlighetslære (= litt mildere enn hovedårsakslæren) Hovedårsakslæren Overvektsprinsippet Overvektsprinsippet Overvektsprinsippet Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Alminnelige regler Særfordeler (yrkesskade) Sykepenger ( 8-3) Arbeidsavklaringspenger ( 11-5) uføretrygd ( 12-6) Inngangsvilkår: arbeidsulykke ( 13-3) yrkessykdom ( 13-4) Spesifikke årsaksregler for de enkelte yrkesskadefordelene ( 5-25,8-55,11-26,12-17,13-17) Advokatfirma Halvorsen & Co

58 Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Særfordeler (yrkesskade) Inngangsvilkår: arbeidsulykke ( 13-3) yrkessykdom ( 13-4) Spesifikke årsaksregler for de enkelte yrkesskadefordelene ( 5-25,8-55,11-26,12-17,13-17) Årsaks- og beviskrav i trygderetten: hovedlinjer og utvalgte emner Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Særfordeler (yrkesskade) Inngangsvilkår: arbeidsulykke ( 13-3) yrkessykdom ( 13-4) Spesifikke årsaksregler for de enkelte yrkesskadefordelene ( 5-25,8-55,11-26,12-17,13-17) Advokatfirma Halvorsen & Co

59 Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Særfordeler (yrkesskade) Forklaring av systemet Se disposisjonen s. 15 f. Inngangsvilkår: arbeidsulykke ( 13-3) yrkessykdom ( 13-4) Spesifikke årsaksregler for de enkelte yrkesskadefordelene ( 5-25,8-55,11-26,12-17,13-17) Sammenhenger & plassering av årsakskrav - yrkesskadefordeler i et «nøtteskall» Godkjenningsomgang Utmålingsomgang Ulykke 13-3 Sykdom (oversiktsbestemmelsen) om bedriftsvilkårene (inngangskriterier) Sammenhenger & plassering av årsakskrav - utmålingsomgangen: hovedlinjer Lempeligere vilkår Godkjenningsomgang Utmålingsomgang Ulykke 13-3 Sykdom 13-4 Høyere ytelsesnivå Advokatfirma Halvorsen & Co

60 Sammenhenger & plassering av årsakskrav - utmålingsomgangen: utvalgte emner Legehjelp mv., 5-25 Godkjenningsomgang Utmålingsomgang Uføretrygd, Ulykke 13-3 Sykdom 13-4 Ménerstatning, Utmålingsomgangen: stønad ved yrkesskade ftrl Årsakskravets innhold (materielt) «Ved en skade eller sykdom som regnes som yrkesskade etter kapittel 13, ytes det full dekning for nødvendige utgifter til legehjelp, tannlegehjelp som kan bøte på.. følgene av skaden.» Betingelseslæren (Fordelingslæren)? Hovedårsakslæren Utmålingsomgangen: stønad ved yrkesskade rettsavklaringen i Eide (Rt s. 735) «Jeg er blitt stående ved at folketrygdloven 5-25 første ledd første punktum må forstås slik at det er et vilkår for å få dekket utgifter at behandlingen hovedsakelig eller i det vesentlige skyldes yrkesskadeplager. Det gjelder med andre ord et hovedårsaksprinsipp.» (avsnitt 47) Advokatfirma Halvorsen & Co

61 Utmålingsomgangen: stønad ved yrkesskade rettsavklaringen i Eide (Rt s. 735) Disposisjonen s Animasjon på nettsiden (får nettadressen om litt ) Oppsummering av særfordeler (yrkesskade) Godkjenningsomgang Utmålingsomgang Ulykke (ftrl. 13-3): Hovedårsakslære med fordelingsadgang Overvektsprinsipp Stønad (ftrl. 5-25): Hovedårsakslære Overvektsprinsipp Sykdom (ftrl. 13-4): Hovedårsakslære med fordelingsadgang Overvektsprinsipp, med særskilt bevisbyrderegel Uføretrygd (ftrl ): Fordelingslære Overvektsprinsipp Ménerstatning (ftrl ): Fordelingslære Overvektsprinsipp Oppsummering av særfordeler (yrkesskade) Godkjenningsomgang Utmålingsomgang Ulykke (ftrl. 13-3): Hovedårsakslære med fordelingsadgang Overvektsprinsipp Stønad (ftrl. 5-25): Hovedårsakslære Overvektsprinsipp Sykdom (ftrl. 13-4): Hovedårsakslære med fordelingsadgang Overvektsprinsipp, med særskilt bevisbyrderegel Uføretrygd (ftrl ): Fordelingslære Overvektsprinsipp Ménerstatning (ftrl ): Fordelingslære Overvektsprinsipp Advokatfirma Halvorsen & Co

62 Sluttbemerkning Refleksjon: kompleksiteten i regelverket «Personskadeerstatning» (Kjelland, manus 2016): «I tillegg til «jungelen» av regelfragmenter, finnes det «indre juridiske labyrinter» i flere av regelsettene om årsakssammenheng. Særlig tydelig er det ved yrkesskader og yrkessykdommer, som har intrikate årsaksregler både isolert vurdert og ved at de dels må ses i sammenheng. Dette medfører en form for «regelkryptering». Med dette menes at reglenes innhold er utilgjengelig, med mindre man har en særskilt «nøkkel» til forståelse. Deler av regelverket er så komplisert at det er nærliggende å anta at selv spesialiserte erstatningsjurister vil måtte bruke tid på å få et riktig bilde av årsaksreglene. Og de færreste skadelidte har særlige forutsetninger for å skaffe seg tilstrekkelig innsikt i rettighetene. Det er også et paradoks at årsaksreglene i trygden har blitt mer kompliserte enn i erstatningsretten.» Årsaks- og beviskrav i trygderetten: hovedlinjer og utvalgte emner Advokatfirma Halvorsen & Co

63 NOU 2011: 16 Standardisert personskadeerstatning hovedlinjer og utvalgte modeller, samt en oversikt over gjeldende rett-beskrivelsene Førsteamanuensis dr. juris Morten Kjelland Innledning forhold til andre nyere lovutvalg/utredninger NOU 1994: 20 (Lødruputvalget) NOU 2011: 16 (Personskade.utvalget) Advokatfirma Halvorsen & Co

64 Innledning hovedinnhold og oppbygging (vi blar gjennom NOUen ) Nye modeller (fremtidsperspektiv) Gjeldende rett-beskrivelser (nåtidsperspektiv) Slå opp på innholdsfortegnelsen Et åpent spørsmål Sensurregelen i lovutkastets 3-9 (NOUen s. 450) «A CHANGE IS GONNA COME»? Oppreisning (NOUen kap. 14) (Sam Cook) Økonomiske konsekvenser (NOUen s. 432 f.) Lovspeilet (NOUen s. 409) Inntektstaperstatning til barn Advokatfirma Halvorsen & Co

65 Inntektstaperstatning til barn behovet for en (ny) standardisert modell Kritikken mot gjeldende rett, skl. 3-2a Kjerneproblemer Modeller som Utvalget har vurdert, men bevisst forkastet «Medisinsk invaliditet»-modellen «Påslagsmodellen» «Funksjonsevne»-modellen Hva Utvalget positivt går inn for «Tofase»-modellen Inntektstaperstatning til barn behovet for en (ny) standardisert modell Kritikken mot gjeldende rett, skl. 3-2a Kjerneproblemer Modeller som Utvalget har vurdert, men bevisst forkastet «Medisinsk invaliditet»-modellen «Påslagsmodellen» «Funksjonsevne»-modellen Hva Utvalget positivt går inn for «Tofase»-modellen Tofase-modellen oversiktskartet Konstateringstidspunkt Skadelidte er < 19 år Fase 1 Deloppgjør Fase 2 (skadelidt er 21, maks 24 år) Sluttoppgjør Standarderstatning Tid Fremtidig inntektstap (samkjørt med Inntektstapmodellen) Advokatfirma Halvorsen & Co

66 Tofase-modellen oversiktskartet Konstateringstidspunkt Skadelidte er < 19 år Fase 1 Deloppgjør Fase 2 (skadelidt er 21, maks 24 år) Sluttoppgjør Standarderstatning Tid Fremtidig inntektstap (samkjørt med Inntektstapmodellen) A B Overgangserstatning «Release»-unntak Åpenbart-unntak Stabiliseringsfase (realskaden) C D Hovedregel: saken er i ventefase, men mulighet for oppgjør etter unntaksregel Stabiliserings-/avventingsfase (ervervsevnen) E Standardisert barneerstatning (fase 2-erstatning) F Ervervsevnevurdering M. Kjelland 2011 Tofase-modellen oversiktskartet Konstateringstidspunkt Skadelidte er < 19 år Fase 1 Deloppgjør Fase 2 (skadelidt er 21, maks 24 år) Sluttoppgjør Standarderstatning Tid Fremtidig inntektstap (samkjørt med Inntektstapmodellen) A B Overgangserstatning «Release»-unntak Åpenbart-unntak Stabiliseringsfase (realskaden) C D Hovedregel: saken er i ventefase, men mulighet for oppgjør etter unntaksregel Stabiliserings-/avventingsfase (ervervsevnen) E Standardisert barneerstatning (fase 2-erstatning) F Ervervsevnevurdering M. Kjelland 2011 Tofase-modellen oversiktskartet Konstateringstidspunkt Skadelidte er < 19 år Fase 1 Deloppgjør Fase 2 (skadelidt er 21, maks 24 år) Sluttoppgjør Standarderstatning Tid Fremtidig inntektstap (samkjørt med Inntektstapmodellen) A B Overgangserstatning «Release»-unntak Åpenbart-unntak Stabiliseringsfase (realskaden) C D Hovedregel: saken er i ventefase, men mulighet for oppgjør etter unntaksregel Stabiliserings-/avventingsfase (ervervsevnen) E Standardisert barneerstatning (fase 2-erstatning) F Ervervsevnevurdering M. Kjelland 2011 Advokatfirma Halvorsen & Co

67 Tofase-modellen oversiktskartet Konstateringstidspunkt Skadelidte er < 19 år Fase 1 Deloppgjør Fase 2 (skadelidt er 21, maks 24 år) Sluttoppgjør Standarderstatning Tid Fremtidig inntektstap (samkjørt med Inntektstapmodellen) A B Overgangserstatning «Release»-unntak Åpenbart-unntak Stabiliseringsfase (realskaden) C D Hovedregel: saken er i ventefase, men mulighet for oppgjør etter unntaksregel Stabiliserings-/avventingsfase (ervervsevnen) E Standardisert barneerstatning (fase 2-erstatning) F Ervervsevnevurdering M. Kjelland 2011 Overgangserstatning 3-3 andre ledd: «Inntektstap frem til og med det året skadelidte fyller 21 år, erstattes med et antall G som regulert i tabell i forskrift gitt av Kongen.» Utmålingsforskriften 3-1 Se s. 454 Overgangserstatning 3-3 andre ledd: «Inntektstap frem til og med det året skadelidte fyller 21 år, erstattes med et antall G som regulert i tabell i forskrift gitt av Kongen.» Erstatte tapte «ungdomsinntekter» Aldersjustering Minstekrav til medisinsk invaliditet (10 %) Funksjonsevnekorrigering Advokatfirma Halvorsen & Co

68 Overgangserstatning 3-3 andre ledd: «Inntektstap frem til og med det året skadelidte fyller 21 år, erstattes med et antall G som regulert i tabell i forskrift gitt av Kongen.» Erstatte tapte «ungdomsinntekter» Aldersjustering Minstekrav til medisinsk invaliditet Funksjonsevnekorrigering Se s. 454 Overgangserstatning 3-3 andre ledd: «Inntektstap frem til og med det året skadelidte fyller 21 år, erstattes med et antall G som regulert i tabell i forskrift gitt av Kongen.» Erstatte tapte «ungdomsinntekter» Aldersjustering Minstekrav til medisinsk invaliditet (10 %) Funksjonsevnekorrigering Grov sjablongerstatning basert på VMI med individualiserende faktorer for første del av tapsperioden Tofase-modellen oversiktskartet Konstateringstidspunkt Skadelidte er < 19 år Fase 1 Deloppgjør Fase 2 (skadelidt er 21, maks 24 år) Sluttoppgjør Standarderstatning Tid Fremtidig inntektstap (samkjørt med Inntektstapmodellen) A B Overgangserstatning «Release»-unntak Åpenbart-unntak Stabiliseringsfase (realskaden) C D Hovedregel: saken er i ventefase, men mulighet for oppgjør etter unntaksregel Stabiliserings-/avventingsfase (ervervsevnen) E Standardisert barneerstatning (fase 2-erstatning) F Ervervsevnevurdering M. Kjelland 2011 Advokatfirma Halvorsen & Co

69 Tofase-modellen oversiktskartet Konstateringstidspunkt Skadelidte er < 19 år Fase 1 Deloppgjør Fase 2 (skadelidt er 21, maks 24 år) Sluttoppgjør Standarderstatning Tid Fremtidig inntektstap (samkjørt med Inntektstapmodellen) A Overgangserstatning «Release»-unntak Åpenbart-unntak C Hovedregel: saken er i ventefase, men mulighet for oppgjør etter unntaksregel E Standardisert barneerstatning (fase 2-erstatning) B Stabiliseringsfase (realskaden) D Stabiliserings-/avventingsfase (ervervsevnen) F Ervervsevnevurdering M. Kjelland 2011 Avventings-/avklaringsfase Presisering 1: Saken «fryses» frem til sluttoppgjør (fase 2) «Utvalget presiser at det ikke er tale om å holde en sak «åpen» i tradisjonell forstand: Det legges ikke opp til at skadelidte skal ha en gående sak med fortløpende saksbehandling.» (s. 225) Presisering 2: Hvorfor vente? Hovedbegrunnelsen for modellen «Stabilisering av realskaden gir bedre muligheter for å si noe om den medfører ervervsuførhet. De fleste personer er ferdige på videregående skole når de er 19 år, og ved 21-årsalderen er det et bedre grunnlag for å vurdere karrierevalg. Ved nådd 21-årsalder vil rettsanvenderen normalt ha noe bedre forutsetninger for å drøfte, og å ta standpunkt til, skadelidtes ervervsevne.» Tofase-modellen oversiktskartet Konstateringstidspunkt Skadelidte er < 19 år Fase 1 Deloppgjør Fase 2 (skadelidt er 21, maks 24 år) Sluttoppgjør Standarderstatning Tid Fremtidig inntektstap (samkjørt med Inntektstapmodellen) A Overgangserstatning «Release»-unntak Åpenbart-unntak C Hovedregel: saken er i ventefase, men mulighet for oppgjør etter unntaksregel E Standardisert barneerstatning (fase 2-erstatning) B Stabiliseringsfase (realskaden) D Stabiliserings-/avventingsfase (ervervsevnen) F Ervervsevnevurdering M. Kjelland 2011 Advokatfirma Halvorsen & Co

70 Tofase-modellen oversiktskartet Konstateringstidspunkt Skadelidte er < 19 år A B Overgangserstatning «Release»-unntak Åpenbart-unntak Stabiliseringsfase (realskaden) Fase 1 Deloppgjør C D Hovedregel: saken er i ventefase, men mulighet for oppgjør etter unntaksregel Stabiliserings-/avventingsfase (ervervsevnen) Fase 2 (skadelidt er 21, maks 24 år) Sluttoppgjør Standarderstatning Tid Fremtidig inntektstap (samkjørt med Inntektstapmodellen) E Standardisert barneerstatning (fase 2-erstatning) F Ervervsevnevurdering M. Kjelland 2011 Tofase-modellen oversiktskartet Konstateringstidspunkt Skadelidte er < 19 år Fase 1 Deloppgjør Fase 2 (skadelidt er 21, maks 24 år) Sluttoppgjør Standarderstatning Tid Fremtidig inntektstap (samkjørt med Inntektstapmodellen) A B Overgangserstatning «Release»-unntak Åpenbart-unntak Stabiliseringsfase (realskaden) C D Hovedregel: saken er i ventefase, men mulighet for oppgjør etter unntaksregel Stabiliserings-/avventingsfase (ervervsevnen) E Standardisert barneerstatning (fase 2-erstatning) F Ervervsevnevurdering M. Kjelland 2011 Tofase-modellen oversiktskartet Konstateringstidspunkt Skadelidte er < 19 år Fase 1 Deloppgjør Fase 2 (skadelidt er 21, maks 24 år) Sluttoppgjør Standarderstatning Tid Fremtidig inntektstap (samkjørt med Inntektstapmodellen) A B Overgangserstatning «Release»-unntak Åpenbart-unntak Stabiliseringsfase (realskaden) C D Hovedregel: saken er i ventefase, men mulighet for oppgjør etter unntaksregel Stabiliserings-/avventingsfase (ervervsevnen) E Standardisert barneerstatning (fase 2-erstatning) F Ervervsevnevurdering M. Kjelland 2011 Advokatfirma Halvorsen & Co

71 Tofase-modellen oversiktskartet Konstateringstidspunkt Skadelidte er < 19 år A B Overgangserstatning «Release»-unntak Åpenbart-unntak Stabiliseringsfase (realskaden) Fase 1 Deloppgjør C D Hovedregel: saken er i ventefase, men mulighet for oppgjør etter et alternativ (valgfrihetsmodellen) Stabiliserings-/avventingsfase (ervervsevnen) Fase 2 (skadelidt er 21, maks 24 år) Sluttoppgjør Standarderstatning Tid Fremtidig inntektstap (samkjørt med Inntektstapmodellen) E Standardisert barneerstatning (fase 2-erstatning) F Ervervsevnevurdering M. Kjelland 2011 Valgfrihetsmodellen lovtekstutkastet 3-3 sjette ledd Tofase-modellen (normalordningen) Valgfrihetsmodellen (alternativ modell) - Hovedfundament: Invaliditetsmodell - Forbeholdt VMI 25 % - Forholdsmessig reduksjon; min. 5 % - Tidsbegrenset valgadgang - Samtidige oppgjør av andre poster Fremtidserstatning to særreguleringer: barn/ungdom med høye inntekter (5) Har skadelidte inntekt over 6 G på konstateringstidspunktet eller i året før, kan skadelidte som alternativ til utmåling etter paragrafen her kreve erstatning etter 3-1 andre ledd og 3-2. Gjeldende skl. 3-2a fjerde ledd Eksempel Hensyn/legitimitet Utvalgets forslag oppgjør etter Utkastets 3-1 andre ledd (påført tap: individuell utmåling) Utkastets 3-2 (fremtidstap: voksenerstatning) Advokatfirma Halvorsen & Co

72 Inntektstaperstatning til barn oppsummering og refleksjoner Kritikken mot gjeldende rett, skl. 3-2a Tofase-modell, utfordring i forhold til «langhalede» oppgjør MEN: Opsjoner/unntak for både skadevolder- og skadelidtsiden Relativt kompleks modell, men heterogen/vanskelig regulerbar gruppe Generell vilje til å styrke og sikre barns erstatningsrettslige vern NOU 2011: 16 Standardisert personskadeerstatning hovedlinjer og utvalgte modeller, samt en oversikt over gjeldende rett-beskrivelsene Førsteamanuensis dr. juris Morten Kjelland Advokatfirma Halvorsen & Co

73 Oppreisning hovedlinjer og utvalgte emner, med vekt på trafikkskader «JURIDISK WORKSHOP» Oversikt grunnleggende hensyn Oppreisning Pønal funksjon Prevensjon Kompensasjon Samfunnets misbilligelse Rt s. 289 Rt s. 61 Rt s. 140 Rt s. 531 Rt s. 61 Rt s Rt s Rt s Rt s Rt s. 769 Rt s Rt s. 745 Oversikt den økt betoningen av kompensasjonshensynet Hjerneskade (Rt s. 769) «Oppreisningsansvaret har tradisjonelt vært pønalt motivert. Det har fremdeles en ideell funksjon, som uttrykk for sterk samfunnsmessig misbilligelse av handlingen. I nyere rettspraksis fremheves imidlertid først og fremst oppreisningserstatningens betydning som kompensasjon til offeret,» Tilsvarende i andre dommer en linje i praksis: Softgun (Rt s. 745, avsn. 31), Badeparken i Sandefjord (Rt s. 1773, avsn. 23), Pengeinnkreving (Rt s. 1576, avsnitt 13 14), Menneskehandel I (Rt s. 1537, avsn. 19), MSN-kontakt (Rt s. 140, avsn. 39), Lekeapparat (Rt s. 61, avsn. 17), Sprengladning mot ekskone (Rt s. 289, avsn. 42) og Karmøy (Rt s. 1363, på s ) Advokatfirma Halvorsen & Co

74 Oversikt den økt betoningen av kompensasjonshensynet Hjerneskade (Rt s. 769) «Oppreisningsansvaret har tradisjonelt vært pønalt motivert. Det har fremdeles en ideell funksjon, som uttrykk for sterk samfunnsmessig misbilligelse av handlingen. I nyere rettspraksis fremheves imidlertid først og fremst oppreisningserstatningens betydning som kompensasjon til offeret,» Eksempel fra trafikksak, Lillesandveien (LA ): «Oppreisningsnivået er som nevnt i Rt s. 769 avsnitt 29 justert noe oppover de seneste årene, blant annet fordi kompensasjonshensynet, betoningen av virkningene for offeret, er blitt tillagt større vekt.» Tilkjent oppreisning på kroner ( i 2015-kroner) Oversikt oppreisningsvurderingens kronologi Integritetskrenkelse Relevant personkrets Kvalifisert skyld «Kan»- vurdering Utmåling Skjønnsmessig oppreisning Normert oppreisning Årsakssammenheng 2016 Advokatfirma Halvorsen & Co

75 Rettighetspanoramaet forordning 261/2004 En gåte Advokatfirma Halvorsen & Co

76 Hva er dette? Konfliktsky Advokatfirma Halvorsen & Co

77 Nørd lærer naken kvinne å spinne Hovedlinjer i personskaderetten Hovedlinjer i personskaderetten Advokatfirma Halvorsen & Co

78 Mortens erstatningsrettsquiz Advokatfirma Halvorsen & Co