Forsidefoto: Erik M. Sundt < SEKSJON HELSE OG SOSIAL SOFAVELGEREN VALGETS JOKER SIDE 8 18 Nr. 5-2009 < For medlemmer i Fagforbundet Fire nye år? 16 Kampklar langpendler 20 Fleire og lengre turar 30 Raus fattigdom 48 >
INNHOLD > 8 TEMA: Stortingsvalget 2009 16 Fire nye år? 18 Krever satsing på fornybar energi 20 PORTRETTET: Kampklar langpendler 27 42 HELSE OG SOSIAL 48 FOTOREPORTASJEN: Raus fattigdom 54 Vil leve som andre, som frie mennesker 62 Barnevernsproffer gir råd Foto: Eva Kylland FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 42 Seksjonslederen 57 Debatt 60 KRONIKK: Ta de ansatte med på fornyelse og omstilling 64 Oss 66 Kryssord 67 Tegneserie og Petit 70 JOBBLIV: Maskert modning Foto: Per Flakstad Hamaspolitiker Dr. Mariam Saleh sitter i den palestinske lovgivende forsamlingen for Hamas-partiet «Change and Reform». Hun mener det er vanskelig å bygge opp en demokratisk stat under okkupasjon. 54 > Veien tilbake Guro Wendelbo forteller lite om hva som gjorde at hun ble syk. Men hun deler gjerne sine tanker om hva som skal til for å bli frisk. Med et viktig forbehold: Vi er jo alle så forskjellige. Derfor må vi også gå forskjellige veier mot et bedre liv. 36 > Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9251 MILJØMERKET 241 393 Trykksak ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm 2 < Fagbladet 5/2009
LEDER Foto: Ole Morten Melgård Klar for tøffe tak I oppveksten reiste Kristian Tangen landet rundt i en minibuss for å banke opp jevnaldrende. Men han vet også hvordan han skal få kvinnehjerter til å smelte. Den nyvalgte LO-sekretæren skulle være godt rustet for utfordringene på Youngstorget. 20 > Foto: Erik Sundt TEMA Bruk stemmeretten LO har fått politisk gjennomslag for mange av sine saker i inneværende stortingsperiode, var den gledelige meldingen fra NRK 10. august. Ti milliarder kroner er brukt på tiltak som kommer folk flest til gode. Åtte av milliardene er likt fordelt på videreføring av AFP-ordningen og økt satsing på lærlingene. Arbeidsløse har fått litt bedre kår; ventetiden på dagpenger er redusert fra fem til tre dager og feriepengene er tilbake. Sykelønnsordning kanskje verdens beste ble reddet i 2006. Mye å rope hurra for, altså, for store deler av befolkningen. Ikke overraskende var høyreleder Solberg raskt ute med en fortørnet kommentar om at regjeringen har vært mer opptatt av å gjøre fagbevegelsen fornøyd enn å prioritere «I forhold til spørsmål som fagbevegelsen er særlig opptatt av, går det et tydelig skille i norsk politikk.» Derfor stemmer jeg Fire medlemmer forteller om sine ønsker for samfunnet. Hva er dine ønsker? Eller er du blant dem som sitter i sofaen og tror at din stemme ikke betyr noe? All statistikk viser at da tar du feil. TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 308.117 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no 8 > de viktigste sakene. De viktigste sakene for hvem, Erna Solberg? Fire dager senere la LO fram svarene på sine 41 spørsmål til partiene. Konklusjonen er klar. I forhold til saker som fagbevegelsen er særlig opptatt av, går det et tydelig skille i norsk politikk, mellom de blå og de rødgrønne partiene. Verken Høyre eller Frp vil bekjempe ufrivillig deltid og midlertidige ansettelser. De åpner dessuten for både en dårligere sykelønnsordning og privatisering av offentlige tjenester. Frp har dempet angrepene mot tariffavtaler i valgkampen, men hevder likevel at siden arbeidslivet nå er så velordnet, bør alle kunne klare seg selv og forhandle på egne vegne. En rekke av landets rikeste menn deltar i kronerullingen til Frps valgkamp. De har ikke for vane å investere hvis de ikke tror at de får noe igjen for det. Alt tyder på at de vil stikke av med brorparten av den skatteletten de borgerlige lover. For vanlige folk gjelder det ikke å la seg besnære og tro at det vi sparer i skatt med en borgerlig regjering, kan oppveie det vi mister. 14. september er det en fare for at hver fjerde stemmeberettigede nordmann unnlater å bruke stemmeretten. Det kan bety slutten for dagens regjering. Vi er mange som taper på det. Derfor kom dere opp av sofaene og ned fra gjerdene og finn veien til valglokalene. For å stemme. Rødgrønt. KIRSTI KNUDSEN ANSVARLIG REDAKTØR Fagbladet 5/2009 < 3
NYTT < FLERE DØDSULYKKER ENN RAPPORTERT En undersøkelse har avdekket kraftig underrapportering i Arbeidstilsynets oversikt over dødsulykker i arbeidslivet. Registeret manglet spesielt dødsfall i Forsvaret, innen helse- og sosialtjenesten, veitrafikkulykker og dødsfall i Nord-Norge og på Svalbard. Overfører vi forskernes tall til fjorårets statistikk, var det anslagsvis 75 dødsulykker i fjor og ikke 52 som den offisielle statistikken viser. < ELDRE MISTER FRIDAG Askøy kommune mener ordningen med en fridag i uka for seniorer er for dyr. Nå blir det i stedet fokus på den gode samtalen. Fagforbundets hovedtillitsvalgt, Lasse Nepstad, mener dette er å rasere en god ordning. Han syns dette er trist både for seniorene og omdømmet til Askøy kommune. < STENG USERIØSE BARNEHAGER Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell mener kommunene må bli flinkere til å legge ned barnehager som bryter barnehageloven. En omstridt barnehageeier i Oslo fikk barnehagen stengt ett sted, men flyttet da virksomheten til andre kommuner og bydeler. Det fins ingen karantenetid og ingen system som fanger opp useriøse aktører i sektoren. < MER FRITID FRAMFOR PENGER Ved tariffoppgjørene framover skulle jeg ønske at LO ville kreve mer fritid i bytte mot økt kjøpekraft, sier tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla. Hun har gått inn i sin nye rolle som styremedlem i organisasjonen Framtiden i våre hender, og mener mer fritid framfor mer penger på lang sikt er et av de mest effektive svarene på klimakrisen. Dypt uenig med politiske synsere Regjeringens politikk kan kanskje virke grå og kjedlig. Men det de leverer er utrolig viktig for landets innbyggere, mener Geir Mosti, første nestleder i Fagforbundet. Politiske kommentatorer slaktet de rødgrønnes valgkampåpning. Den ble karakterisert som grå, uten visjoner, et gjesp og «de misbrukte en sjanse». Fagforbundet er sterkt uenige. Rett i hjerterota Vi mener regjeringen har levert og vil fortsette å levere. Andre land ser opp til tiltakspakkene regjeringen har kommet med i forhold til den økonomiske krisa. Jeg tror det vil bli en veldig god valgkamp med saker som vil gå rett i hjerterota på folk, sier Mosti. De rødgrønne lover fortsatt troskap og fire nye år sammen. De erklærer at de ønsker en sterk offentlig sektor og bevisst politisk styring. Markedet skal styres og reguleres. Kamp mot krisa På en del områder vet vi at regjeringen virkelig står på: i kampen mot sosial dumping, fattigdom og privatisering. Kampen mot arbeidsløsheten blir en hovedsatsing. Ikke minst når den økonomiske krisa sprer seg, mener Geir Mosti. For fagbevegelsen kiler det i ørene når de rødgrønne partilederne sier at gode velferdsordninger skal forsvares gjennom et nært samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet. Frykter Frp De rødgrønne har gjort et krafttak i forhold til barnehagene. De satser store beløp på omsorg, vei og tog. Dette er alle viktige saker for Fagforbundet. I kampen mot sosial dumping VALGKAMP: Nestleder Geir Mosti i Fagforbundet har et sterkt ønske om at de rødgrønne får fornyet tillit 14. september. er fagbevegelsen i ferd med å få noen veldig gode verktøyer. Vi forventer at regjeringen vil fortsette å levere i forhold til de sakene som er viktigst for LO, fastslår Mosti. Kommer Frp til makten, vil de rasere arbeidsmiljøloven og ordningen med avtalefestet pensjon. De vil rasere arbeidstakernes rettigheter og kaste mange ut i fattigdom. En ting er sikkert: Fagforbundet vil drive valgkamp til siste time før valget, lover Geir Mosti. Tekst: VEGARD VELLE Lovlig strømgebyr lopper fattige Vi mener det må bli slutt på at kommunene gjør fattigfolk enda fattigere. Strøm er et basisgode, mener Vigdis von Ely, styreleder i Velferdsalliansen. Velferdsalliansen har satt i gang en kampanje mot de rådyre tilleggsgebyrene som kommer når en kunde ikke betaler strømregningen. Kommunenes kraftselskaper tar helt opp til 3000 kroner i gjenåpningsgebyr for å koble på den avstengte strømmen. Før dette har strømregningen gått til inkasso og påført kunden ytterligere omkostninger. Ikke sjelden blir en strømregning tredoblet. Velferdsalliansen ser på det å fjerne gjenåpningsgebyrene som en del av fattigdomsbekjempelsen. Nå vil de starte en underskriftskampanje i en rekke utvalgte kommuner og kreve og få saken opp i kommunestyrene. Det er vår plikt å gjøre politikerne oppmerksom på dette gebyret. I kampen mot fattigdom bør de vanskeligstilte tilbys billigere strøm nettopp fordi de er vanskeligstilte, mener Vigdis von Ely. Tekst: VEGARD VELLE Foto: Kari-Sofie Jenssen Illustrasjonsfoto: Per Flakstad 4 < Fagbladet 5/2009
NYTT Enda mer til barn og unge Vi har gjort så mye at vi må lage et kulturløft nummer to, sa Trond Giske da han og partilederne fra Ap, SV og Sp la fram Kulturløftet II. Det var fornøyde partiledere som la fram 17 nye punkt for hva de vil gjøre innen kulturpolitikken. Et av målene er at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014. Vi har fulgt opp kulturløftet fra 2005. Nå kommer vi med et nytt løft. Den rødgrønne regjeringen er en regjering for kultur, og vi ser betydningen av kultur, sa statsminister og partileder Jens Stoltenberg. Han pekte på at gjennom fellesskapet og mangfoldet bringes unike enkeltmennesker fram. Halden kommune ville at de ansatte i helsesektoren skulle gå vakter på opptil 13 timer, men det har Fagforbundet i byen foreløpig klart å stoppe. Kommunalsjefen i Halden ville innføre den nye turnusen med lange vakter 1. juni i år, selv om Arbeidstilsynet avslo søknaden om å ha vakter som vare lenger enn arbeidsmiljølovens grense på ti timer. Dermed kalte kommunen de tre ekstra timene for pålagt arbeidstid, noe Fagforbundet klaget inn til Arbeidstilsynet. Nå er den nye turnusen stoppet. I stedet sendte Halden kommune i sommer ut et kartleggingsskjema til de ansatte der de kan komme SAMSPILL: Trond Giske spilte blokkfløyte mens Arve Tellefsen akkompagnerte. Barn og unge SV-leder Kristin Halvorsen pekte på inkludering av barn og unge som den ene store nyheten. Kulturskolen er en del av barndommen for mange. Gleden unger møter der, styrker Norge som kulturnasjon og utvikler talenter. Nå vil regjeringen se på muligheten for å legge til rette for kulturskoletilbud i forlengelsen av skolehverdagen. Halvorsen er også opptatt av å bedre kunstnernes levekår og at åndsverkene skal respekteres og sikres. Stoppet lange vakter med ønsker om hvor ofte de syns det er greit å jobbe helger, og hvor lange vakter de kan akseptere. Arbeidsgiver har nå gjort det vi foreslo at de skulle gjøre for ett år siden, sier lederen i Fagforbundet Halden, Kirsti Rørmyr, til Fagbladet. Forutsetningen for at vi gikk i dialog med kommunen om ny turnus, var nettopp at de ansatte skulle få komme med sine innspill gjennom en kartlegging. Heller ikke vi ønsker oss tilbake til en ordning med vakt annenhver helg. Hvis kommunen tvinger gjennom det, vil vi få en av de dårligste arbeidstidsordningene i hele landet, og det må være en dårlig valgkampsak, siden Halden har både ordfører og varaordfører fra Arbeiderpartiet, sier Kirsti Rørmyr. Ingen kunst uten kunstnere, sa partileder Kristin Halvorsen. Regional satsning Kultur er limet i lokalsamfunnet. Liv Signe Navarsete sa at med en fortsatt rødgrønn regjering vil det bli økt støtte til lokale kulturhus. Regionene skal prioriteres i bevilgninger av kulturmidlene. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Svarfristen var 1. august, og da dette nummeret av Fagbladet gikk i trykken, holdt kommunen på å gå gjennom svarene. Tekst: PER FLAKSTAD DET ER PÅ TIDE Å VISKE UT LØNNSFORSKJELLENE Likelønnspott nå - STEM RØDT! www.roedt.no Foto: Ingeborg Vigerust Rangul Følg valget på nett Over 50 av Fagforbundets medlemmer står på rødgrønne lister til stortingsvalget. De fleste av disse vil du møte på fagbladet.no fram mot valgdagen 14. september. Det ligger an til et knallhardt kappløp mellom de rødgrønne og høyresida fram mot valget. Mens noen meningsmålinger viser at de rødgrønne vil få fornyet tillit, er det andre som tyder på at det er alliansen mellom Høyre og Frp som vil innkassere valgseieren. Den spennende valginnspurten kan du følge på Fagbladets nettsider. Fram mot valgdagen 14. september vil du her finne mye valgstoff, og daglig møte nye stortingskandidater som er medlemmer i Fagforbundet. Følg valginnspurten daglig på fagbladet.no Tekst: SIDSEL HJELME Fagbladet 5/2009 < 5
NYTT < TRENGER 90.000 HELSEARBEIDERE Hvert år framover vil det bli økende mangel på helsefagarbeidere og sykepleiere, ifølge SSB. I dag er det rundt 70.000 årsverk med helsefagarbeidere, SSB anslår at behovet kan øke med drøyt 40.000 årsverk i 2030. Fordi mange jobber deltid, betyr det nær 70.000 personer. SSB spår en underdekning på rundt 13.000 sykepleierstillinger i 2030. < IKKE RENHOLDSANBUD Kommunestyret i Austevoll stemte i sommer ned forslaget om å konkurranseutsette renholdet i kommunen. Lederen i Fagforbundet Austevoll, Kari Suphammer, mener det var viktig at forbundets tillitsvalgte fikk komme med innspill tidlig i prosessen, og at deres innspill fulgte saken fram til politisk behandling. < NYE KRAV TIL AMBULANSEPERSONELL Nye krav til ambulansepersonell kan føre til færre stasjoner i Sogn og Fjordane. Det kan også føre til at pasienter må vente lenger på hjelp, skriver avisen Firda. Fra og med 1. april neste år skal minst en av ambulansepersonellet i hver bil ha fagbrev. En mulighet for å få tilgang på kvalifisert personell er å ha færre, men større ambulansestasjoner. < BEDRE HÅNDHYGIENE GIR FÆRRE INFEKSJONER Når alle på sykehuset rengjør hendene som de skal, blir pasientene fortere friske og Ahus sparer millioner. Ved nyttår startet aksjon «Rent sykehus». Målet var å redusere tallet på sykehusinfeksjoner fra 4,5 prosent til under 3. I mai var tallet allerede nede i 2,4. Jeg er stolt, sier sykehusdirektør Erik Kreyberg Normann til Romerikes Blad. < FORENING MOT TVANGSSAMMENSLÅING 120 ordførere har meldt interesse for å være med i Lokalsamfunnsforeningen som skal jobbe mot tvangssammenslåing av kommuner. Foreningen ble formelt stiftet og interimsstyre valgt på et møte i Fagforbundets lokaler i Oslo i slutten av juni. Endelig opphold Et fem års mareritt er over. Mot alle odds klarte indiske Anita Wilhelmsen å få utlendingssaken sin gjennom tre rettsinstanser, helt opp til Høyesterett, som kritiserte Utlendingsnemnda uvanlig sterkt. Som en kasteløs og skilt kvinne ville hun stått helt uten rettigheter i hjemlandet. Som tidligere gift ville hun blitt betraktet som oppbrukt. Systemet var helt feil Fagforbundet i Horten bisto Wilhelmsen i den tøffe perioden, og leder Vigdis Klausen er lykkelig over resultatet. Jeg syns det var urettferdig at en slik jente skulle skyfles ut av landet. Systemet føltes helt feil. Reglene var altfor firkanta. Fagforbundet i Horten har lært at det nytter å stå på og ikke gi opp, sier Klausen. MARERITTET ER OVER: Anita Wilhelmsen feiret oppholdstillatelsen med blomster og champagne. Mannen dumpet henne Det var som 18-åring hun kom hit med sin norske ektemann. Raskt fikk hun seg jobb i kommunen som nattvakt på et hjem for psykisk utviklingshemmede. Et halvt år før hun ville fått opphold i landet på grunn av ekteskapet, fant mannen seg en annen kvinne og skilte seg fra Anita. Dermed sto hun uten noen rettigheter. Arbeidsgiveren sa hun ikke lenger hadde noen jobb. Og utlendingsmyndighetene ba henne reise hjem. Det var i 2004. Siden den gang har Anita Wilhelmsen kjempet. Vurderte selvmord Jeg holdt på å gi opp mange ganger. Jeg var veldig langt nede og vurderte å ta livet mitt. Jeg syns myndighetene behandlet meg urettferdig, forteller Wilhelmsen. Heldigvis sto Fagforbundet på hennes side. Og lokalpolitikeren Alf Henriksen (Rødt), som var med på alle møter og alltid var der for henne. De pratet med henne når hun var deprimert og fortalte at Omkamp om arbeidsmiljøloven? Bondevik-regjeringen fikk aldri iverksatt vedtakene om omfattende svekkelser av arbeidsmiljøloven. Men den er ikke fredet for alltid. I tillegg til forverringer i arbeidsmiljøloven, sto også tjenestemannsloven for fall under Bondevik-regjeringen. Både økt bruk av midlertidige ansettelser og mer bruk av overtid, var vedtatt av de borgerlige. I tillegg ville de utvide normalarbeidsdagen til 13 timer. Vedtakene skulle iverksettes 1. januar 2006, året etter forrige stortingsvalg. Bondevik & co ble avløst av Stoltenberg-regjeringen, som raskt reverserte disse planene. Blir Siv Jensen statsminister, vil de borgerlige partiene ta opp igjen Foto: Ellen Johannessen, Gjengangeren hun ikke måtte gi opp. De startet en kronerulling for å betale rettsomkostningene. Og skrev brev til statsråd Bjarne Håkon Hanssen, som aldri svarte. Fagforbundet fikk protokollført at Wilhelmsen kunne returnere i jobben dersom hun fikk oppholdsog arbeidstillatelse. Og sørget for at hun hadde ordføreren i ryggen. Innelåst i sju måneder Men det hjalp ikke i tingretten. Etter nederlaget der måtte Wilhelmsen gå i dekning. I sju måneder holdt hun seg innelåst. Det har vært en lang og vanskelig kamp. Jeg er ikke lenger den samme som før, innrømmer hun. Men drømmene hennes ble til slutt oppfylt. Tekst: VEGARD VELLE forslagene om å svekke arbeidsmiljøloven og fjerne tjenestemannsloven. Sykelønnsordningen vil også bli dårligere, og mer vil bli privatisert og satt ut på anbud, fastslår nestleder Anita K. Solhaug i NTL, og viser til det som står i programmene til de borgerlige partiene. Tekst: ANNE-GRETE LOSSIUS, TJENESTEMANNSBLADET 6 < Fagbladet 5/2009
JANS HJØRNE Uklart om lovforslag Det er fortsatt uklart når Arbeidsog inkluderingsdepartementet vil ha ferdig en lovproposisjon om ny yrkesskadeforsikring, sier avdelingsdirektør i Statens arbeidsmiljøinstitutt, Helge Kjuus til arbeidsmiljø.no. Forslaget har vært på en lengre høringsrunde, og mye av uenigheten dreier seg om årsakskravene, det vil si hvor sannsynlig det er at Selv om finanskrisen har rammet Storbritannia hardt, er flere britiske kvinner over 50 år i jobb enn for ett år siden. Det er samme tendens i Norge. 2,38 millioner er uten jobb i Storbritannia. Men godt voksne kvinner ser ikke ut til å bli presset ut av det britiske arbeidslivet selv om arbeidsløsheten har steget til 7,6 prosent, det høyeste nivået på ti år. Tvert imot er kvinner over 50 år den eneste aldergruppa som har opplevd økt sysselsetting det siste året. Ifølge fersk statistikk var 32.000 flere kvinner i alderen 50 til 59 år i arbeid i mai 2009 sammenliknet med et år tidligere. Det er en økning på 1,2 prosent i absolutte tall. Også i Norge ser eldre arbeidstakere ut til å klare seg relativt godt, særlig kvinnene. I aldersgruppen 50 64 år var det 6000 flere sysselsatte både blant menn og kvinner hvis man sammenlikner andre kvartal i fjor med andre kvartal i år. visse forhold i arbeidet har forårsaket sykdommen eller skaden. Dagens yrkessykdomsliste, som har stått så å si urørt i over 50 år, reflekterer i stor grad det gamle industrisamfunnet, og det har kommet mye kritikk fordi mange av lidelsene forbundet med kvinnedominerte yrker innenfor blant annet omsorg og renhold faller utenfor. PF Flere kvinner over 50 i arbeid ØKT SYSSELSETTING: Eldre kvinner støtes i liten grad ut av arbeidslivet på grunn av finanskrisa. Det er en økning i absolutte tall på 1,7 prosent for menn og 1,9 prosent for kvinner. Men også i Norge øker antall eldre, og sysselsettingsprosenten blant menn ligger på samme nivå som for ett år siden, mens den for kvinner har økt med 0,5 prosent. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser også at det er spesielt menn som er rammet av arbeidsløshet som følge av den økonomiske krisen. Tekst: ANN FREDRIKSEN, LO-AKTUELT Usikker jobb å være rådmann I løpet av de siste ni åra har 108 rådmenn ufrivillig gått fra jobben. I mange saker er årsaken behovet for en syndebukk, skriver frifagbevegelse.no Dette er tragisk, det fins ikke annet uttrykk for det som skjer, sier Yngve Øhrbom, rådmann i Nord-Odal og leder av Fagforbundets rådmannsforening. Den har rundt 100 rådmenn og vel 300 andre kommunale toppsjefer som medlemmer. PF Illustrasjonsfoto: colourbox.com Skattekutt = velferdskutt Skattedebatten er framtredende i årets valgkamp. Regjeringen vil prioritere fellesskap framfor skattekutt. Høyrepartiene, med Frp i spissen, vil ha skattelette. Deres skattekuttforslag vil først og fremst bidra til at de rike får beholde mer av pengene sine, mens vanlige arbeidstakere kanskje vil sitte igjen med noen få tusenlapper mer i lommeboka. Mesteparten av dette vil spises opp av høyere egenandeler og økte avgifter. Egentlig er det merkelig at det ikke er åpenbart for de aller fleste at skal vi ha en god offentlig velferd, så må alle bidra gjennom skatteseddelen. Fagforbundet er opptatt av at det fins nok penger til å sikre gode velferdstjenester for alle innbyggere. Likevel skal vi selvfølgelig ikke betale mer skatt enn nødvendig. Det er ikke noe mål å øke skatten, men at det fins nok penger til å løse oppgavene. Vi må Frps skattekuttforslag vil bidra til at de rike får beholde mer av pengene sine. sørge for at de med mest penger er de som bidrar mest til felleskassa, og da må vi ha en solidarisk og progressiv skatt. Skattene skal brukes til omfordeling, og de med lave inntekter skal betale minst. Regjeringen sier at det er et mål at de økonomiske forskjellene skal reduseres. I følge Magnus Marsdal i boka Frp på 1-2-3, var det i 2008 slik at de rikeste én prosent av befolkningen, hadde en større del av inntektskaka enn på 60 år. Slik ønsker ikke nordmenn flest at det skal være. Det er stor oppslutning om rettferdig fordeling, små forskjeller mellom folk og en sterk, offentlig velferdsstat. Andelen fattige øker, og mer enn 70.000 barn i Norge lever i familier med en inntekt som er under fattigdomsgrensa. Det betyr at de ikke kan delta i sosiale aktiviteter på linje med andre barn. Fagforbundet mener at de fattige har rett på sin del av velstanden og at sosialsatsene må økes. Det blir mindre til de fattige hvis det kuttes i skattene. Siden 2005 har det blitt tatt inn over 50 milliarder kroner mer til fellesskapet. Det aller meste er tatt fra de rikeste. Det har gitt oss bedre velferdstjenester. Dette er en utvikling vi ønsker skal fortsette også de neste fire årene. Mitt ønske er at alle medlemmene i Fagforbundet bruker stemmeretten sin den 14. september. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Fagbladet 5/2009 < 7
TEMA STORTINGSVALG 2009 Hva slags samfunn ønsker «folk flest»? Mye står på spill under høstens valg, og Siv Jensen & co snakker varmt om at de er partiet for «folk flest». Men er det sant? Kraftige kutt i etablerte velferdsordninger, privatisering av offentlige tjenester og større forskjeller på fattig og rik er noe av det vi har i vente hvis høyresida kommer til makta. På de neste sidene møter du fire ulike representanter for «folk flest». De forteller om sine liv og drømmer og det handler ikke om høyrepolitikk. Marit Thorstensen (48) Familie: En voksen datter, mor på 77 år. Stilling: Regnskapssjef i Rauma kommune. Framtidshåp: En godt fungerende velferdsstat. Jeg vet hva det koster hvis hver og en av oss må pleie våre nærmeste når de blir gamle og syke, sier Marit Thorstensen. Hun frykter at velferdssystemet vårt står på spill om Fremskrittspartiet kommer til makta. Tekst: SIDSEL HJELME Velferd er På Skjelbostadtunet står kaffebordet dekket i skyggen av de store bjørketrærne. Aagot Marie Thorstensen (77) har bakt familiens tradisjonelle «svartkake», og gjester som kommer til gards må værsågod benke seg rundt bordet. Herifra ser vi Romsdalsfjorden ligge som et speil foran oss, og i ryggen har vi et brusende fossefall som kaster seg nedover den stupbratte fjellsida. Men det har langt fra vært bare solskinnsdager på Skjelbostad, forteller eldstedatter, Marit Thorstensen. Hun har opplevd utviklinga i det norske velferdssystemet på kloss hold. Da mormor ble syk, var det mamma som stelte henne. Da pappa fikk Parkinsons sykdom og trengte mer og mer hjelp, var det også mamma som tok de tunge takene. Jeg så hvor mye lettere det var å få hjelp da pappa ble syk enn da mormor 8 < Fagbladet 5/2009
STORTINGSVALG 2009 TEMA Foto: SONDRE HEEN BROVOLD IKKE BARE SOLSKINN: Mamma slet seg ut på å pleie mormor og senere pappa. Jeg har sett utviklingen i velferdsordningene og frykter at mye står på spill ved høstens valg, sier Marit Thorstensen. Her sammen med moren Aagot Marie Thorstensen. ingen selvfølge ble pleietrengende. Likevel slet mamma seg nesten helt ut de siste årene pappa levde, forteller Marit. Nå er mor Aagot Marie kårkone på Skjelbostad, men bidrar daglig med både matlaging og annet husarbeid. Beina skranter, men foreløpig klarer hun det meste så lenge hun har familie i nærheten som kan hjelpe henne. Hadde mor bodd alene på gården, måtte hun hatt hjelp fra hjemmetjenesten, sier Marit Thorstensen. Selv har hun full jobb som regnskapssjef i Rauma kommune, men sliter likevel med dårlig samvittighet om hun ikke < Fagbladet 5/2009 < 9
TEMA STORTINGSVALG 2009 «DET ER MYE SOM STÅR PÅ SPILL VED VALGET I HØST.» kan stille opp hver gang moren trenger hjelp. Den dårlige samvittigheten skulle hun gjerne vært foruten. Om hun selv blir hjelpetrengende en dag, skal det ikke være datterens ansvar. Det har Marit Thorstensen vært bestemt på i alle år. Jeg har bevisst oppdratt datteren min til ikke å arve min dårlige samvittighet. 48-åringen bekymrer seg foreløpig ikke for sin egen alderdom. Jeg satser på at jeg skal være frisk veldig lenge, så alderdommen har jeg skjøvet fra meg. Men når den dagen kommer, håper jeg at kommunen kan gi et tilbud tilpasset mine behov. En godt fungerende velferdsstat er ingen selvfølge, understreker hun: Det er mye som står på spill ved valget i høst. Om høyresida kommer til makta, frykter jeg for rettighetene våre som arbeidstakere. Det står om både pensjoner, arbeidsmiljølov og streikerett. Det er ingen selvfølge at vi får beholde dette om Høyre og Fremskrittspartiet kommer i regjering. I tillegg frykter jeg at overføringene til kommunene blir mindre slik at vi ikke klarer å opprettholde tjenestetilbudet. Vi merket det godt da Erna var kommunalminister. Noen sier at det bare er å la dem komme til makta så får de se. Men jeg er så redd for hva de kan gjøre i mellomtida. Det kan ta veldig lang tid å rette det opp igjen, sier Marit Thorstensen. Guri Ulvåg (47) Familie: Sønn på 15 og to voksne barn. Stilling: Ufaglært helsefagarbeider, hjemmetjenesten bydel Gamle Oslo. Framtidshåp: De rødgrønne lovet å utrydde fattigdommen. Nå haster det for Guris del. Jeg skammer meg over å være fattig, og det er deprimerende å jobbe så hardt som jeg gjør og likevel ikke komme ut av det, sier Guri Ulvåg. Hun tar alle vakter hun kan få, men fattigdommen slipper ikke taket. Guri Ulvåg sprenger det tradisjonelle fattigdomsbildet. Ikke bare fordi latteren sitter løst og det glitrer av energi i de mørkebrune øynene, men aller mest fordi 47- åringen har både egen bolig og jobb i kommunen. Likevel strekker ikke månedslønna til. I stedet for å gå til frisøren, bruker hun kjøkkensaksa, og selv om hun har tannverk, kan hun ikke gå til tannlegen. Det verste er likevel at det går ut over barna. I juni måtte sønnen min ha nye sko fordi han skulle på tur i skogen med klassen. Regntøy fikk han heldigvis låne av en kollega. Nå har jeg 300 kroner å leve for de neste 14 dagene, sier Guri Ulvåg. De siste årene har hun mange ganger kjent sulten gnage uten å ha noe å putte i munnen. Jeg var arbeidsløs, og måtte gå til Fast gatebarnas far og hente middag til sønnen min. Det var virkelig skamfullt. En periode gikk jeg rundt i byen og plukket tomflasker. Jeg sto på t-banestasjonen og ventet til banen kjørte før jeg kikket i søppelkassa. Det 10 < Fagbladet 5/2009
STORTINGSVALG 2009 TEMA Foto: June Witzøe PÅ UTSIDEN: For Guri Ulvåg står ikke valget mellom ferie eller shopping. Jeg må velge om jeg skal spise middag hver dag eller la sønnen min bli med på klassetur. i fattigdomsknipa var så ydmykende, og jeg kjente at der gikk grensen for meg selv. Nå jobber Guri Ulvåg i hjemmetjenesten i Gamle Oslo. Som ufaglært får hun ikke fast stilling, men må nøye seg med vikariat og enkeltvakter. Akkurat nå er hun i 80 prosent jobb, men hvor lenge det varer, vet hun ikke. Nå har jeg det bedre enn på mange år. Lønna mi rekker i alle fall til å dekke de faste utgiftene hver måned. Problemet er når det kommer noe i tillegg og det gjør det alltid. Jeg har ikke råd til både middag hver dag og å gi sønnen min det han har behov for. Derfor blir det mye tørt brød den måneden han skal på klassetur. Jeg vil ikke at han skal merke fattigdommen slik jeg gjør det, sier Guri Ulvåg. < Fagbladet 5/2009 < 11
TEMA STORTINGSVALG 2009 «JEG HAR IKKE RÅD TIL BÅDE MIDDAG HVER DAG OG Å GI SØNNEN MIN DET HAN HAR BEHOV FOR.» Å holde fattigdommen skjult går på et vis mens barna er små. Men når de vokser til, blir det verre. Jeg ville ikke at sønnen min skulle se hvor lite mat vi hadde i kjøleskapet, så jeg smurte mat og satte foran ham. Han ble bortskjemt av det, men slapp i alle fall å oppdage at det ikke var noe å velge mellom i kjøleskapet. Etter hvert skjønte han jo hvor fattige vi var, og sluttet å spørre etter både mat og annet for ikke å plage meg. Da blandebatteriet på kjøkkenet gikk i stykker for et par år siden, hadde jeg ikke råd til nytt. I et halvt år tok jeg oppvasken på badet. Fattigdom handler ikke bare om forbruk. Det rammer også ofte det sosiale livet, påpeker Guri Ulvåg. Jeg sier heller at det ikke passer enn at jeg ikke har råd når noen foreslår at vi skal møtes. Folk tror jeg har det bra, og det vil jeg de skal tro. Rikdommen mange tar som en selvfølge, fortoner seg annerledes når man er fattig. Når folk sier at ferie, det må jeg bare ha, så sier jeg ingenting. I år skal jeg på min andre ferie på 15 år, og det er fordi faren min betaler alt. Men nå ser jeg veldig positivt på framtida. Selv om jeg ikke har fast jobb, så vet jeg at det ikke går til helvete neste måned. Privatisering Mirzo Coric (37) Familie: Gift med Dijana, barna Sara (7) og Eldar (5). Stilling: Bussjåfør i Trondheim. Framtidshåp: At han slipper å bli satt ut på anbud. Jeg frykter hva som skjer hvis jobben min privatiseres, sier Mirzo Coric. Høyres politikk gjorde ham arbeidsløs for fire år siden. Nå frykter busssjåføren anbudsutsetting og tøffere arbeidsdager. Jeg hadde aldri klart dette uten skikkelig støtte fra kona, sier Mirzo Coric og legger en kjærlig arm rundt skuldrene på sin kjære. På vei til sommerferie hos slekta i Bosnia er humøret på topp hos bussjåføren og tobarnsfaren fra Flatåsen i Trondheim. De siste fire årene har han kjørt buss for Team Trafikk, og roser sin arbeidsgiver for romslige arbeidsforhold med «lønn som fortjent» og frynsegoder som sponsede treningstimer, fotball og bowling. 12 < Fagbladet 5/2009
STORTINGSVALG 2009 TEMA Foto: ERIK M. SUNDT SKYGGER OVER LYKKELANDET: Anbudsutsettelse truer arbeidsvilkårene våre, mener Mirzo Coric. Her sammen med kona Dijana og barna Sara (7) og Eldar (5). truer jobben Med en stillesittende jobb er det nødvendig å være aktiv for å unngå sykdom. Når treninga støttes av jobben, er det en ekstra oppmuntring, sier Coric, som er å treffe i treningsstudioet to tre ganger i uka. Nå frykter han at slike goder står på spill. Trondheim kommune skal anbudsutsette deler av busstrafikken, og da barberes alle tilleggsgoder som bidrar til å forebygge yrkesrelatert sykdom og skader. Vi har kjempet for å bli hørt, og har to ganger gått til politisk streik mot privatiseringen. På papiret kan det nok se billigere ut, men jeg er ikke i tvil om at det vil vise seg å bli dyrere etter hvert. Vi har sett det skje andre steder. Men hvorfor skal Trondheim gjøre den samme feilen som andre kommuner har gjort før oss? spør han. Men Mirzo Coric vil nødig klage. For 15 år siden satte han beina på norsk jord første gang. Med seg hadde den unge flyktningen to tomme hender, en sterk kropp og et pågangsmot mange vil misunne ham. Nå vil han helst bare snakke om hvor utrolig fornøyd han er med tingenes tilstand. Jeg fikk hjelp fra AS Norge fra dag én, og nå betaler jeg tilbake. «JEG BETALER MIN SKATT MED GLEDE, OG STØTTER VELFERDS- STATEN HELT OG FULLT.» Jeg betaler min skatt med glede, og støtter velferdsstaten helt og fullt. Den er en sikkerhet for meg og familien om jeg skulle bli syk eller arbeidsløs. Jeg er så fornøyd at jeg kan nesten ikke beskrive det. Den smilende familiefaren har imidlertid ikke bare opplevd lykkelandet Norge. I sju år jobbet han som industrimaler på Fosen. I 2003 var det bråslutt. Coric og over 200 arbeidskamerater på verftet måtte gå. Han mener Høyres daværende næringsminister, Ansgar Gabrielsen, har hovedansvaret for at alle disse arbeidsplassene forsvant på Fosen. Jeg fikk beskjed om at det kanskje ville ordne seg om to tre år. Men jeg hadde et nyfødt barn og nybygget hus, og jeg kunne ikke bare sitte og vente. Da jeg fikk mulighet for jobb i Team Trafikk, grep jeg sjansen, sier Coric. Etter hvert flyttet hele familien over fjorden til Trondheim, og etter at også Dijana begynte i full jobb, har barnehageplass for barna vært gull verd. Erfaringen fra Fosen sitter imidlertid i ekteparets ryggmarger, og bussjåføren frykter utviklingen på arbeidsplassen når anbudsrundene om kollektivtilbudet i Trondheim er gjennomført. Framtida føles usikker. Ikke fordi jeg risikerer å miste jobben. Det blir helt sikkert buss, men det blir ikke det samme hvis jeg må starte på nytt. Det er så lett å rive ned noe som er bygget opp gjennom mange tiår det gode arbeidsmiljøet vårt, for eksempel. < Fagbladet 5/2009 < 13
TEMA STORTINGSVALG 2009 Foto: ERIK M. SUNDT Smulegenerasjonen må også bo Hans Fredrik Strand (30) Familie: Singel Stilling: Jobber i hjemmetjenesten i Sagene bydel, Oslo. Framtidshåp: Håper på en regulering av boligmarkedet så han får råd til å kjøpe egen bolig. Jeg får aldri råd til å kjøpe leilighet i Oslo så lenge jeg er alene, sier Hans Fredrik Strand. Han har gitt opp å følge med på hovedstadens galopperende boligpriser. Nå håper han at de rødgrønne vil jobbe fram en regulering av boligmarkedet. Åetablere seg i egen bolig er naturlig i min alder, men for meg er det en umulig tanke, sier 30-årige Hans Fredrik Strand. Han flyttet til Oslo fra Brønnøysund som 19-åring. Da streifet ikke en gang tanken ham om å kjøpe egen bolig. Men det er akkurat like umulig for meg å kjøpe i dag som det var for 11 år siden. Det har vært en boom i alle disse årene, og prisene har skutt stadig mer i været. Jeg leier en leilighet til 7150 kroner i måneden, og i tillegg klarer jeg å knipe 600 kroner måneden som jeg sparer til bolig. Det monner lite når en bitte liten leilighet koster godt over en million, sier han småfrustrert. Med jobb i hjemmetjenesten er det umulig å kjøpe leilighet i Oslo hvis man er alene, sier Hans Fredrik Strand. Å bytte jobb er likevel ikke aktuelt, understreker han: Jeg liker å jobbe med folk, og føler at jeg har en jobb som betyr noe. Jeg går hjem fra jobben hver dag og vet at jeg ikke bare har tjent penger, men at jeg har gjort en forskjell i folks liv. Jobb i hjemmetjenesten i Sagene bydel gir Hans Fredrik Strand et helt annet perspektiv på virkeligheten enn det Frp- og Høyrebyrådet i Oslo rådhus har. Hjemmetjenesten er velferdssamfunnets siste skanse. Vi ser virkelig hvor ille det står til med folk, og jeg ser daglig hvor lite Oslo har å gi. Når eldrebyråd Sølvi Listhaug uttaler seg, er det bare trist, og det hun sier har ikke noe med min hverdag å gjøre. 14 < Fagbladet 5/2009
STORTINGSVALG 2009 TEMA EN FJERN DRØM: Som 30-åring er det tid for å tenke etablering, men å kjøpe leilighet er en umulig tanke når man er alene og ikke har rike foreldre som kan betale, sier Hans Fredrik Strand. Håpet om å komme inn på boligmarkedet forblir i alle fall en fjern drøm så lenge høyresida sitter ved makta, tror Hans Fredrik. Skal du inn på boligmarkedet i Oslo i dag, kreves det to lønninger og ofte starthjelp fra foreldre i tillegg. For meg er det ikke aktuelt å be faren min om hjelp. Jeg kommer fra en stor familie med sju søsken. Tidligere fantes det tjenesteboliger. Da var det stas å kunne få seg en kommunal leilighet, så kunne man bo rimelig og «FOR MEG ER DET IKKE AKTUELT Å BE FAREN MIN OM HJELP.» legge seg opp penger. Nå er det bare de aller mest vanskeligstilte som blir stua sammen i kommunale boliger. En kollega som var eneforsørger med to barn, ble kasta ut av tjenesteboligen fordi kommunen skulle selge, og de hadde ikke noe annet å tilby henne, sier Hans Fredrik Strand. Han mener vi i dag har fått et klasseskille mellom de som eier og de som ikke eier egen bolig. Etter mange års boligboom setter han sin lit til at de rødgrønne får fornyet tillit og deretter tar tak for å utjevne dette klasseskillet. Generasjonen før oss, dessertgenerasjonen, nøt godt av gunstige låneordninger i Husbanken. Vi i smulegenerasjonen må løse problemene selv. Det eneste jeg kan håpe på, er at den økonomiske krisa fører til at jeg kan gjøre et godt kjøp fordi noen andre har gått på en smell. Men bare tanken får meg til å føle meg som en gribb. Besværlig borgerplikt I år kan virkelig sofavelgerne bestemme hvem som vinner valget. Et drømmevalg for en som forsker på borgerens valgatferd. Fra åttende etasje på Institutt for statsvitenskap i Oslo sitter professor Hanne Marthe Narud og følger med de politiske sakene som opptar folket, politikerne og mediene. Nesten 50 prosent bestemmer seg i siste liten, i de siste fire ukene av valgkampen. De eldste er mest trofaste, mens de middelaldrene er i stadig større bevegelse mellom partiene og blokkene. Hjemmesitterne avgjør Valgdeltakelsen går ned, men fortsatt stemmer over 75 prosent av befolkningen. Særlig ved stortingsvalg går folk til urnene. Mens deltakelsen er litt lavere ved kommune- og fylkestingsvalg. Alder, utdanning og til en viss grad lommeboka avgjør hvem du stemmer på. Jo mer du har av alt, jo mer nærmer du deg høyresiden. Det stopper ikke med det. Alder, utdanning og størrelse på lommeboka avgjør også om du er hjemmesitter eller ei. I praksis betyr det at hvis alle på østkanten i Oslo stemte like iherdig som de på vestkanten, så vil de rødgrønne vinne, forklarer Narud. Professor Hanne Marthe Narud. De eldste er best De to siste stortingsvalgene stemte 55 prosent av unge mellom 18 og 25 år. Så øker deltakelsen sakte. Og fortsatt er de gamle eldst og gjør sin borgerplikt best. 83 prosent av de over 60 år stemmer. Når folk nærmer seg 30 år og stifter familie og får barn, blir de merkbart mer engasjert i politikk. Det er jo naturlig, og slik har det alltid vært. Vi får håpe at det fortsetter slik, sier Narud med et bekymret blikk mot Europas valgdeltakelse som er sterkere nedadgående enn her nord. Rødgrønn spenning I skrivende stund fosser Frp fram på meningsmålingene. Hva må de rødgrønne gjøre for å vinne valget? De må få tvilerne ut av sofaen. De må mobilisere kjernevelgerne sine, og fagbevegelsen. Det er viktig å vinne de unge, men de må heller ikke glemme de eldre. De eldre har hittil vært mest trofaste, men det holder på å forandre seg. Foto: ERIK M. SUNDT Blokkhopping De eldre er ikke så trofaste som de en gang var. Nå hopper flere helt fra Ap til Frp, og kanskje også tilbake i løpet av tre valg. Det gjør velgeratferden mer uoversiktlig. Blokkoverskriding økte på 80-tallet. I 1965 var det omkring seks prosent som byttet side. I 2005 var tallet økt til 16 prosent. Skolevalgene viser hvilken vei vinden blåser. Riktignok stemmer elevene mer på fløyene, men fordelingen er en god indikator. Kvinner stemmer Like mange kvinner som menn avgir stemme. Slik har det vært siden folkeavstemningen om alkohol på 20-tallet. Da gikk kvinner av huse for å stemme og det har de fortsatt med. Men de stemmer litt mer til venstre enn mennene, og de stemmer for offentlig velferd og en sterk offentlig sektor. Fortsatt går få kvinner til Fremskrittspartiet. Den store spenningen er om hjemmesitterne og vaklende velgere gjør sin borgerplikt på valgdagene. Svaret får vi 14. september. Tekst: TITTI BRUN Fagbladet 5/2009 < 15
FIRE NYE ÅR? Høsten blir spennende; først stortingsvalg så ledervalg på Fagforbundets landsmøte i november. Forbundsleder Jan Davidsen vil helst snakke om valgkampen. Tekst: KIRSTI KNUDSEN Foto: EIVIND SENNESET Det rødgrønne velgerpotensialet i fagbevegelsen er stort i Fagforbundet på hele 68 prosent ifølge den siste medlemsundersøkelsen. Problemet er at en firedel av velgerne kan komme til å sitte hjemme valgdagen. De rødgrønne må få sine velgere opp av sofaen. Det klarer de best ved å understreke egen politikk, ikke ved å klage på eller etterlikne andres, sier Davidsen. Ta Arbeiderpartiet; kjernevelgerne deres går ingen steder. De setter seg på gjerdet, og kommer ikke ned igjen før de ser en politikk som de kjenner seg igjen i, som angår arbeidsfolks situasjon. Vi må vise betydningen av en bedre kommuneøkonomi, og at skattelette fører til færre penger i offentlig sektor. Må sikre de rødgrønne Reaksjonene på regjeringens politiske regnskap tidligere i år varierte fra anerkjennelse til strykkarakter. Davidsen er blant dem som mener at de rødgrønne har oppnådd mye, men han er ikke så opptatt av å regne ut om de har innfridd 50 eller 75 prosent. Det aller viktigste er at vi i 2005 klarte å få til en ny politisk retning. Nå gjelder det å sikre fire nye år med satsing på solidariske fellesskapsløsninger i forhold til skattenivå, fordelingspolitikk, arbeidsliv, helse og skole. Et arbeidsliv for alle Jan Davidsens utspill om sekstimersdagen i slutten av juni fikk ikke overveldende støtte. Selv mener han at det er mange gode grunner til å diskutere kortere arbeidstid. Det er nitti år siden debatten om åttetimersdagen pågikk. Hovedpoenget mitt er at altfor mange godt voksne arbeidstakere er utslitt. Mange har vært dobbeltarbeidende store deler av livet, ikke minst de mange enslige forsørgerne. Det er mange som mener at vi ikke har råd til dette, og at folk burde jobbe mer ikke mindre? Vi har 700.000 mennesker som står utenfor ordinært arbeidsliv kanskje vi kunne gi rom til flere av dem? For å få ned sykefraværet, kreves det andre ordninger enn dem vi har nå. Sammen med AFP-ordningen vil sekstimersdagen bidra til et arbeidsliv som har plass til alle. Den mektige Jan Davidsen Når Fagforbundets leder blir omtalt i mediene, er adjektivene mektig og egenrådig flittig i bruk. Han hevder bestemt at han ikke kjenner seg igjen i denne beskrivelsen. 16 < Fagbladet 5/2009
FORTSATT RØDGRØNN: En av de store sakene den rødgrønne regjeringen har bidratt til, er at vi fikk på plass trepartssamarbeidet i Kvalitetskommuneprogrammet, sier forbundsleder Jan Davidsen. Det er klart at jeg har makt fordi jeg representerer en sterk organisasjon, men det medieskapte bildet har en farlig undertone som for meg er en undergraving av demokratiet i forbundet. Fagforbundet er mektig fordi vi setter saker på dagsorden takket være dyktige medlemmer og ansatte som holder på hver bidige dag. Forbundet er ikke mye verdt uten sine flinke tillitsvalgte. Temperament For omverdenen virker det som om forbundslederen er god til å bevare roen gjennom stress og lange arbeidsdager, men det er ingen hemmelighet at mannen også har temperament. Jeg klarer som regel å tøyle det. Det har med rollen å gjøre, og hva som forventes av meg. Det er ingenting som ergrer meg mer enn når jeg ikke klarer å bevare fatningen. Heldigvis skjer det ikke så ofte, i alle fall ikke utenfor trygge omgivelser. Når det er sagt, håper jeg at folk oppfatter at jeg ofte er engasjert og ikke sint, for det er to forskjellige ting. Er du impulsiv? Ja. Davidsen svarer kontant og hopper litt på stolen. Jeg vet at jeg er altfor impulsiv, derfor prøver jeg bestandig å stagge det ved å være gjennomtenkt. Jeg klarer det stort sett, fordi jeg har kloke folk rundt meg, og jeg vet at det er lurt å gå noen runder med dem før jeg sier eller gjør noe drastisk. Plutselig 60 år Jan Davidsen fylte 60 år i juli, men han syns ikke at alderen tynger. Det er rart, men selv om du vet at årene går, er det som om du ikke blir eldre. Selvfølgelig endres du i kraft av erfaringer og opplevelser, men i bunn og grunn forblir du den du er resten av livet. En lærdom vi burde ha fått i ung alder, er at du ikke må gå og vente på å bli voksen. Det går så fort, og plutselig er du der. Før virket det som om folk på seksti virkelig var gamle. Nå, når jeg er i samme alder, føler jeg meg slett ikke gammel. Klar til gjenvalg? I midten av mai meldte VG at Davidsen er klar for fire nye år som forbundsleder. Han vil ikke bekrefte utsagnet, men går med på at han ikke er fremmed for tanken. Han liker seg tydelig bedre når vi beveger oss tilbake til politikken og forbundets prioriteringer. 80 prosent av våre medlemmer har valgt kampen mot fattigdom som «DET ER NITTI ÅR SIDEN DEBATTEN OM ÅTTETIMERSDAGEN PÅGIKK. HOVEDPOENGET MITT ER AT ALTFOR MANGE GODT VOKSNE ARBEIDS- TAKERE ER UTSLITT.» forbundets viktigste sak. Vi må gjøre noe med sosialhjelpsatsene. Retten til heltidsjobb og et anstendig lønnsnivå. Og bolig, ikke minst. De grunnleggende tingene, ikkje sant, klinger det på bergensk innpust før han fortsetter på utpust: Vi kommer ingen vei hvis alle tenker «Denne saken er viktig jeg håper at noen gjør noe med den.» Det er flott at så mange av Fagforbundets medlemmer gir fattigdomsbekjempelse høyeste prioritet, men hvis dette skal få effekt, må de også engasjere seg. Vi vet av erfaring at endringene ikke skjer av seg sjøl. Fantomet kan ikke løse problemene for oss, for han er død. Fagbladet 5/2009 < 17
KREVER SATSING på fornybar energi På et tidspunkt vil fornybar energi ta over for den fossile. Her må de rødgrønne være tydeligere. Norge må bli en pådriver for bølgekraft, vindkraft og solkraft, mener LO-leder Roar Flåthen. Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT Foran valget har LO stilt partiene 41 spørsmål. Med utgangspunkt i disse ønsker organisasjonen å mobilisere medlemmene til engasjement i valgkampen. Sykelønnsordningen splitter Svarene viser følgende hovedbilde: Skillet går mellom Høyre og Frp på den ene siden og de rødgrønne pluss Rødt på den andre. Ingen av de borgerlige partiene ønsker å bekjempe ufrivillig deltid eller privatisering. De rødgrønne partiene og Rødt har flest svar som sammenfaller med fagbevegelsen. KrF har noen saker hvor det er samsvar. Høyre står ved pensjonsforliket og er positive til foreldrepermisjon og likestilling. Ellers er det betegnende hvor enige Høyre og Frp er. De stiller seg for eksempel ikke bak sykelønnsordningen, forteller LO-lederen. Ønsker et klassesamfunn Flåthen holder opp en utgave av Klassekampen og viser fram et bilde av Frps Christian Tybring-Gjedde. Meningene hans reflekterer hva Frp står for et arbeidsliv uten kollektive forhandlinger, et samfunn der folk står med lua i hånda for øvrigheten. Fra fossil til fornybart Norge må bygge bro fra fossilsamfunnet til et fornybart samfunn, mener Roar Flåthen. Hvis Norge skal bli en teknologileverandør til andre land, må de rødgrønne komme med en forsterket handlingsplan for utvikling av fornybar energi. LO har tatt initiativet til et møte om klima i Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité. De nordiske landsorganisasjonene og sosialdemokratene ønsker å være i forkant av klimatoppmøtet i København i desember. Direkte diskriminerende Flåthen er også engasjert i de deltidsansattes rett til heltidsjobb. Vi kan ikke fortsette å ha et arbeidsmarked som er direkte diskriminerende. Mange kvinner har ikke en lønn å leve av. Altfor mange som ønsker seg en heltidsjobb, får det ikke. Vi hadde aldri akseptert dette på en mannsarbeidsplass, utbasunerer Flåthen. Som selv har jobbet i industrien og vet hva han snakker om. Kan hende må vi styrke lovverket på dette området. Og så skal vi si til Jens (Stoltenberg) at han må snakke mer om dette, bemerker han. Ingen synlig fiende LO-lederen mener det er mer utfordrende å mobilisere medlemmene ved dette valget enn ved det forrige. For fire år siden hadde vi en synlig fiende. Bondevik-regjeringen angrep faglige rettigheter, privatiserte skolene og tok feriepengene fra de arbeidsløse. Nå skal vi bidra til å gjenvelge en regjering som har sittet i fire år, men som har gode resultater å vise til. Flåthen mener det er urealistisk at Ap kan styre alene i fire år. De rødgrønne er det realistiske alternativet hvis vi ikke ønsker de borgerlige ved makten. Her må det jobbes til siste time før valget. De siste dagene kan være avgjørende, tror LOleder Roar Flåthen. LES MER om LO-undersøkelsen på www.frifagbevegelse.no Fagbladet følger valgkampen på nett www.fagbladet.no 18 < Fagbladet 5/2009
hva-er-viktig-for-deg.no Alle skal med
PORTRETTET «Jeg hadde rett kjønn og rett alder og ble dermed lett synlig og jeg har også vært i posisjoner der jeg har blitt sett.»
PORTRETTET Kristian Tangen Alder: 33 år Familie: Samboer med stortingsrepresentant Eva Kristin Hansen. Bakgrunn: Utdannet omsorgsarbeider. Tidligere leder i Fagforbundet Ungdom. Distriktssekretær LO Sør-Trøndelag. Aktuell: Valgt til LO-sekretær på kongressen i mai. Kampklar langpendler Jeg har fått mye juling, men jeg har banka mange også, sier Kristian Tangen med et skjevt smil. LO-toppen er definitivt ikke så uskyldig som han ser ut. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD «Her er Kristian. Han skal dere ha.» Slik ble Kristian Tangen introdusert på sin første arbeidsdag som omsorgsarbeiderlærling i hjemmetjenesten i Trondheim. Forvirringen var total. På sykehjemmet trodde de jeg skulle være en uke på utplassering, men jeg skulle jo være der i to år, sier Kristian Tangen. Øyeblikkets frustrasjon på vaktrommet tente engasjementet. Noe måtte gjøres og startskuddet gikk for en lynkarriere som tillitsvalgt. En ung spjæling med engasjement blir fort henta inn, sier han selv. Karrieren nådde et foreløpig toppunkt da Tangen ble valgt inn i LO-ledelsen på kongressen i mai. Mange mener at klæbyggen er eslet til enda større oppgaver og med tid og stunder kan gå helt til topps på Youngstorget. SELV OM LÆRETIDA i omsorgsarbeiderfaget på mange måter var en skole i hvordan arbeidslivet ikke bør være, var ikke alt like ille. På enkelte områder pekte ungguttens læringskurve rett til himmels allerede på første hjemmebesøk. Nå er jeg akkurat ferdig med å dusje henne, så nå kan du rulle opp håret, sa min kollega. Da var det bare å gå i gang, ler Kristian Tangen. Så smiler han det skjeve smilet som fikk aldrende trondheimsdamers hjerter til å smelte. En del var nok litt skeptiske da det kom en ung gutt, og noen ganger måtte jeg bruke ekstra tid på å bygge tillit. Men det var ofte de mest skeptiske jeg fikk et nærest forhold til etter hvert, sier Kristian Tangen. Etter sju år i hjemmetjenesten la han hårrullene i skuffen for å bli tillitsvalgt på heltid. KRISTIAN TANGEN regnes som en av arkitektene bak Fagforbundets Ungdom, og han ledet organisasjonen som i dag teller 28.000 medlemmer. Selv er han tilbakeholden med å snakke i store bokstaver om egne meritter. Det er mange tilfeldigheter som har ført meg dit jeg er i dag. Jeg hadde rett kjønn og rett alder og ble dermed lett synlig og jeg har også vært i posisjoner der jeg har blitt sett. Medlemsøkningen alene sier ikke nok om hvor vellykket Fagforbundets ungdomssatsing har vært. Vi må gå i dybden og finne ut mer om hva som er potensialet i denne gruppa. I tillegg til rekrutteringen må vi også bygge opp ungdomstillitsvalgte som så kan lykkes med å etablere seg i andre posisjoner i organisasjonen. Du er vel selv et eksempel på det at man har lykkes? Ja, slik sett viser vel valget av meg at vi har gjort noe riktig. DA LO-KONGRESSEN i mai klappet Kristian Tangen inn i LOs øverste ledelse, var det mange som hvisket i krokene om at prosessen fram mot valget ikke hadde gått riktig for seg. Klassekampen karakteriserte spillet i kulissene som «rått og brutalt». Men det må sies i klartekst: Ingen mener det var Kristian Tangens skyld. Selv har han heller ikke hørt noen kritiske kommentarer. < Fagbladet 5/2009 < 21