På vei mot fremtidens eldrepolitikk

På vei mot fremtidens eldrepolitikk

På vei mot fremtidens eldrepolitikk Fremtidens eldre blir flere, lever lengre og har behov for tjenester og tilbud som gjør dem i stand til å leve de livene de selv ønsker. Vi ønsker at fremtidens eldre skal bestemme mer selv. Derfor innretter vi vår eldrepolitikk slik at tjenestene i langt større grad tilpasses og skreddersys til den enkeltes ønsker og behov. Arbeidet med å utvikle fremtidens eldrepolitikk må følge to spor: Hverdagsmestring og profesjonell pleie og hjelp. Det handler om kunnskap og livskvalitet og dette arbeidet starter i kommunene. Det er der vi legger grunnlaget for gode liv, både for dem som bor hjemme, for dem i omsorgsbolig og for beboere på sykehjem. Alle ønsker å bestemme i eget liv, klare seg uten hjelp, og å bo hjemme så lenge som mulig. Alle ønsker å fortsatt være en del av, og delta i samfunnet. Og alle har behov for trygghet. En fremtidsrettet eldrepolitikk må bygge på enkeltmenneskets liv, behov, og verdighet. Derfor skal vi sette inn innsatsen tidlig. Vi skal forebygge, så alle har et best mulig utgangspunkt når de møter alderdommen. Tekniske hjelpemidler, enkle endringer i hjemmet, noen rundt deg som lærer deg å mestre hverdagen på nye måter når sanser svekkes og bevegelsene blir tyngre. Det handler om fellesskap, gjerne på tvers av generasjoner. Og det handler om livsglede. Når du har behov for det skal du få profesjonell hjelp og pleie. Ingen skal måtte føle utrygghet. Makter vi ikke å skape trygghet og forsvarlighet i eget hjem, må vi endre rammene. Sykehjem, eldrebolig, omsorgsbolig. Fortsatt skal vi tilstrebe at enhver skal få bestemme i sitt eget liv. Fra 2020 blir vi flere eldre. Planleggingsmessig er det i morgen. Vi kan ikke effektivisere oss ut av den utfordringen vi må investere for å møte den. Vår jobb nasjonalt er å sette kommunene i stand til å gjøre den investeringen. Til å ansette nok folk med god kompetanse. Vi må bidra til å utvikle og oppmuntre til å ta i bruk teknologi som skaper trygghet og mestring i eget liv. Og teknologien skal være tilgjengelig for alle. Enten vi snakker om hverdagsmestring eller hjelp i omsorgsbolig eller sykehjem, skal en møte profesjonelle fagfolk, sykepleiere, helsefagarbeidere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, leger. Fagfolk som bruker sin profesjonalitet og kompetanse til å gi trygghet og bidra til gode dager. Men økt kunnskap blant dem som jobber i sektoren er ikke nok. Det trengs også flere til å gjøre jobben. Det handler om nok tid til hver enkelt og det det handler om at de ansatte skal få tid til å bruke sin kompetanse og sin omsorg på best mulig måte. Da skaper vi de beste rammene for de som trenger og for de som tilbyr hjelpen. Veien mot fremtidens eldreomsorg handler derfor om prioriteringer. Om å utvikle vår felles velferd i fellesskap, framfor å prioritere skattekutt til de som har mest fra før. 2

I kommunestyreperioden 2015-2019 vil Arbeiderpartiet legge grunnlaget for fremtidens eldrepolitikk, gjennom vår nasjonale politikk og ute i kommunene. En forutsetning for å lykkes med denne oppgaven, er en kommuneøkonomi som setter kommunene i stand til å planlegge og iverksette en politikk for styrking av eldreomsorgen Ansatte som trives med rett kompetanse og nok tid De ansatte er den viktigste ressursen i helse- og omsorgstjenesten. Det utføres mye godt arbeid i sektoren av dyktige og dedikerte ansatte. Likevel trenger vi å ytterligere styrke arbeidet med kompetanseheving, både for ledere, for ansatte i institusjoner og i de hjemmebaserte tjenestene. Ansatte med riktig kompetanse og tid til hver enkelt gir trygghet og verdighet i omsorgen. Da er god kommuneøkonomi helt avgjørende. Derfor vil vi: Videreføre og forsterke arbeidet fra Kompetanseløft 2015 mot 2020. sette kommunene i stand til å øke antallet årsverk i helse og omsorgsektoren i takt med behovet fram mot 2020. Ha helse- og omsorgstjenester basert på faste ansettelser og hele stillinger. Utvikle og ta i bruk velferdsteknologi Et av de viktigste virkemidlene for framtidas eldrepolitikk er velferdsteknologi. Vi vil bruke ny teknologi for å skape trygghet, mestring og selvstendighet i hverdagen. Velferdsteknologi bidrar til å oppfylle ønske de aller fleste har om å bo hjemme og den gjør hverdagen enklere på sykehjem. Derfor vil vi: Koble pilotprosjekter, implementering og offentlige innkjøp gjennom økt bruk av innovative offentlige anskaffelser i regi av kommunene gjennom en risikoavlastende tilskuddordning på 200 millioner kroner per år for å sikre forutsigbar etterspørsel, utvikling og implementering av velferdsteknologi at velferdsteknologi skal være en integrert del av utviklingsarbeidet i helseog omsorgstjenestene i kommunen. 3

øke bevilgningene til Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi 1 styrke kompetansen i kommunene knyttet til IKT, teknologi og innkjøp Livsglede og aktiv aldring Det er viktig for Arbeiderpartiet at alle får mulighet til å holde kropp og sinn i aktivitet når man blir eldre. I fellesskap og på tvers av generasjoner vil vi legge til rette for livsglede og en aktiv alderdom. Derfor vil vi: Øke støtten til Den kulturelle spaserstokken Tilrettelegge for at eldre kan delta i fysisk aktivitet, kultur mm, gjennom nytt tilskudd Satse på generasjonsperspektivet i frivillighetsarbeidet Bygge ut en god demensomsorg Arbeiderpartiet ønsker å styrke demensomsorgen. Vi vil at dagaktivitetstilbudene til personer med demens må bygges videre ut, sørge for et godt innhold i tjenesten og bevilge mer midler til forskning og utviklingsprogrammer. Derfor vil vi Fastsette en forpliktende opptrappingsplan for demensomsorg, og lovfeste plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens Sørge for økt kompetanse om demenslidelser blant ansatte, pårørende og frivillige Bevilge midler til årsaks-forskning gjennom støtte til forskningsprogrammene i Nasjonalforeningen for folkehelsen Støtte utvikling av ulike modeller for oppfølging etter diagnose og bidra til implementering av slike utviklingsprogram i alle kommuner 1 til implementering av eksempelvis trygghetspakker, GPS, alarmmottak, elektroniske dørlåser, elektroniske medisindosetter, digitalt tilsyn på nattestid og verktøy for bedre ruteplanlegging i hjemmetjenesten 4

5

Bakgrunn Utfyllende informasjon om de enkelte tiltakene/ finansiering og beløp: Ansatte som trives med rett kompetanse og nok tid Videreføre og forsterke arbeidet fra Kompetanseløft 2015 mot 2020. Arbeiderpartiet satte i gang kompetanse- og rekrutteringsplanen Kompetanseløftet 2015. Den er en del av en helhetlig strategi for å møte utfordringer knyttet til pleie- og omsorgstjenesten i perioden 2006-2015. Det har vært bevilget om lag 300 millioner i året til denne satsingen. Beløpet har vært stigende. Hovedmålet i strategien var å sikre omsorgssektoren tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning og bidra til utvikling av kompetanse, tjenester og fagmiljø i omsorgssektoren. Tiltakene består blant annet av: Tilskudd til grunnutdanning både på videregående- og høyskolenivå Fagskoletilskudd: Videreutdanning av helsefagarbeidere m.v. Tilskudd til desentralisert høyskoleutdanning Utviklingssentra for sykehjem og hjemmetjenester i alle fylker i landet Ledelsessatsingen Flink med folk i første rekke Rekrutteringssatsingen Bli helsefagarbeider Menn i helse I videreføring av arbeidet med Kompetanseløft 2015 mot 2020, er det viktig for Arbeiderpartiet å: Øke antall læreplasser og studieplasser innen omsorgsfagene Gjøre kommunene til gode læringsarenaer2 Videreføre satsningen på utvikling av lederutdanning for helse- og omsorgssektoren 3 Sette kommunene i stand til å øke antallet årsverk i helse og omsorgsektoren i takt med behovet fram mot 2020. Økt kunnskap blant dem som jobber i sektoren i dag er viktig, men ikke nok. Det trengs flere til å gjøre jobben. Blant annet derfor foreslo Arbeiderpartiet å gi kommunene 3,4 milliarder kroner mer i inneværende år, og 3 milliarder mer i vårt alternative budsjett for 2 innholdet ligger i lokalpolitisk plattform, blant annet språk, innovasjon, IKT, flere læreplasser, samarbeid med utdanningene 3 Videreføring fra Kompetanseløftet 2015 6

kommunene for 2016. Bedre kommuneøkonomi ville gitt rom for å øke antallet årsverk i helse og omsorgsektoren. Det er en prioritert oppgave for oss å sette kommunene i stand til å øke antallet årsverk i helse og omsorgsektoren i takt med behovet fram mot 2020, slik vi gjorde da vi hadde regjering sist. I perioden 2005-2013 ble det i gjennomsnitt 3.000 flere årsverk i omsorgssektoren hvert år. (Totalt 24 100 årsverk) Ha helse- og omsorgstjenester basert på faste ansettelser og hele stillinger. Blant de som jobber i pleie- og omsorg, er deltidsandelen 56 %. (tall fra 20124) Dette er langt høyere enn gjennomsnittet for kvinner, som har ligget relativt stabilt rundt 40 % de siste årene. Andelen heltidsstillinger er imidlertid lavere en andelen som jobber heltid. En Faforapport fra 2012 (tall fra 2010) viste at bare 35% av stillingene var heltidsstillinger, mens 42% jobbet heltid (definert som 30 timer eller mer pr uke)5. Det er altså en del av dem som regnes som heltidsansatte, som har flere stillinger for å få det til. Også blant menn er deltid langt vanligere enn i arbeidslivet ellers; en fjerdedel av mennene i sektoren jobber deltid. Store kommuner, som Oslo, Bergen, Bærum, Tromsø og Drammen drar opp gjennomsnittet for heltidsstillinger. Det samme gjelder en del kommuner i Finnmark. På den andre siden er det mange små kommuner som har langt høyere deltidsandel enn gjennomsnittet: I over halvparten av landets kommuner jobber over 75% av de ansatte deltid. Utvikle og ta i bruk velferdsteknologi: Koble pilotprosjekter, implementering og offentlige innkjøp gjennom økt bruk av innovative offentlige anskaffelser i regi av kommunene gjennom en risikoavlastende tilskuddordning på 200 millioner kroner per år for å sikre forutsigbar etterspørsel, utvikling og implementering av velferdsteknologi. Å legge til rette for at gode ideer skal få slippe til i omsorgen. Det handler om å åpne for nye måter å løse oppgavene på. Derfor vil vi tilrettelegge for implementering av velferdsteknologi gjennom mer bruk av innovative offentlige anskaffelser. Da kan vi tilrettelegge for en kobling mellom pilotprosjekter, implementering og offentlige innkjøp. 4 Kilde: Helgesen m.fl. (2014) Kompetanse og rekruttering i kommunale helse- og omsorgstjenester: Kompetanseløftets effekter i kommunene. Underveisrapport 2014. NIBR NOTAT 2014:110 5 Kilde: Moland og Bråthen (2012) Hvordan kan kommunene tilby flere heltidsstillinger? Fafo-rapport 2014:14. Er kilde for dette tallet og de tre neste kulepunktene. 7

Vi vil opprette en ordning der innovative løsninger i kommunal helse- og omsorgssektor utløser statlige bidrag, og foreslår 200 millioner til dette tiltaket. at velferdsteknologi skal være en integrert del av kommunens utviklingsarbeid innen helse- og omsorgstjenester, Dersom dette skal lykkes er kompetanseoverføring, læring og samarbeid viktig. Derfor vil vi øke tilskuddet til utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten med 5 millioner. De er viktige pådrivere for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i hele landet. øke bevilgningene til Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi For å få fart på bruken av velferdsteknologi i omsorgstjenestene. Vi vil styrke programmet med 3 millioner, og slik bidra til at velferdsteknologi blir en integrert del av tjenestetilbudet. Midlene bør kobles mot OFU-prosjekter for utvikling. styrke kompetansen i kommunene knyttet til IKT, teknologi og innkjøp Dette skal gjøres gjennom en tilskuddsordning på 3 millioner kroner. Et slikt tilskudd kan gi et kompetanseløft for kommunale innkjøpere. Fokus bør være på gjennomføring av flere innovative innkjøp av helse- og omsorgsteknologi. Livsglede og aktiv aldring Øke støtten til Den kulturelle spaserstokken Arbeiderpartiet ønsker å videreutvikle og styrke det samarbeidet som er etablert mellom kultursektoren og omsorgstjenestene gjennom Den kulturelle spaserstokken. Arbeiderpartiet forslår å øke midlene til den kulturelle spaserstokken med 50 % - fra 30,8 millioner til 46,2 millioner. Økningen fordeles likt på Kulturdepartementet og Helsedepartementet. Tilrettelegge for at eldre kan delta i fysisk aktivitet, kultur mm, gjennom nytt tilskudd 8

Ved å satse på forebygging vil flere holde seg friske lenger. I samarbeid med frivilligheten fører små midler til mye aktivitet. Vi vil derfor opprette et nytt tilskudd i utgangspunktet setter vi av 2,3 millioner til dette. Satse på generasjonsperspektivet i frivillighetsarbeidet Arbeiderpartiet legger vekt på å stimulere og inkludere eldre som ressurs i frivillig arbeid. Vi ønsker derfor å øke tilskuddet til ulike ordninger som bidrar kontakt på tvers av generasjoner, som «Bestemor til låns eller «Farfar på farta». Vi setter derfor av 2,3 millioner til dette. Bygge ut en god demensomsorg Fastsette en forpliktende opptrappingsplan for demensomsorg, og lovfeste plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens Arbeiderpartiet er opptatt av at også personer med demens får muligheten til en aktiv alderdom. Personer med kognitiv svikt har godt av å opprettholde så mye av sitt daglige liv som mulig. Arbeiderpartiet mener at dagaktivitetstilbudene må bygges videre ut. I tillegg vil Arbeiderpartiet fortsette å gi tilskudd til opprettelse av plasser, og har som mål å lovfeste plikten til å tilby dagaktivitetstilbud når tilbudet er bygget ut. I vårt alternative kommuneopplegg for 2016 har vi satt av 150 millioner til tiltaket. Tiltaket er oppfølging av en av tre hovedsaker i Demensplan 2015. Sørge for økt kompetanse om demenslidelser blant ansatte, pårørende og frivillige Vi vil videreføre det gode arbeidet som startet under Demensplan 2015. Som en del av planen har om lag 18 000 ansatte i over 90 pst. av landets kommuner får opplæring i demens gjennom Demensomsorgens ABC, og mer enn 75 pst. av kommunene har tilbud om pårørendeskoler eller samtalegrupper. Det er gjennomført kurs i opprettelse av demensteam, og informasjonsmateriale om utredning og diagnostisering av demens ble i 2013 sendt til alle landets kommuner. Dette arbeidet følger vi opp gjennom det arbeidet som gjøres i tjenestene og gjennom sentrale planer. 9

Bevilge midler til årsaks-forskning gjennom støtte til forskningsprogrammene i Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalforeningens Demensforskningsprogram har midler fra TV-aksjonen i perioden 2014-2018 og har en nasjonal koordinerende funksjon. Arbeiderpartiet deler Nasjonalforeningens syn på at det må settes i gang en helhetlig satsning på demensforskning. Vi ønsker å sette av 10 millioner til et slik ti program i vårt alternative statsbudsjett for 2016. Forskningsprogrammet skal bidra til at færre blir rammet, bremse og hindre videreutvikling hos de som har fått sykdommen. Vi ønsker spesielt å styrke fokuset på årsaksforskning, for å kunne øke kunnskapen om risikofaktorer o g forbyggende tiltak. Støtte utvikling av ulike modeller for oppfølging etter diagnose og bidra til implementering av slike utviklingsprogram i alle kommuner Regjeringen har varslet en ny Demensplan 2020. Vi vil følge innholdet som presenteres nøye og jobbe for at oppfølging etter diagnose blir et sentralt tema i planen. Vi er opptatt av at innholdet i planen skal være konkret og målbart og at i tiltakene skal være tydelige. 10