Skien 30.06.17 Tine Kvilekval, Oppmann
Eksamen i norsk 2017 ble i Telemark, Buskerud og Vestfold avviklet etter gjeldende bestemmelser og retningslinjer for vurdering og eksamen i grunnskolen. Oppmannsgruppen bestod av: Oppmann Tine Kvilekval, Varaoppmann Joacim Johansen, Medlem Jan Mikael Sørensen, Medlem Runi Hilden. Rapporten gjenspeiler drøftinger, innspill og kommentarer fra forhåndssensur 30.- 31.05.17, sensorskolering 01.06.17 og fellessensur 14.06.17 Kommentar til gjennomgang av oppgaver på sensorskolering Fylkesmannen i Telemark, som har eksamensansvar for norsk i alle de tre fylkene, holdt også i år sensorskolering for sensorene. Oppmennene ledet fagsamlingen på Skagerak Arene sammen med Liv Tone Gundersen og Reidun Fløseth fra Fylkesmannen. Årets eksamen ble gjennomgått og formidlet i tråd med drøftinger og beslutninger foretatt på forhåndssensurmøtet på Gardermoen for oppmennene. Vurdering og karaktersetting ble diskutert og gjennomført i fellesskap ved bruk av utvalgte elevsvar. Svært mange og klare tilbakemeldinger framholder denne dagen som svært nyttig og lærerik for sensorene. Dagen bød på interessante vurderingsdiskusjoner som vitner om høy vurderingskompetanse blant sensorene. Dette er en dag som spiller en viktig rolle for å fremme tolkingsfellesskap som sikrer elevene en rettferdig eksamen. På sensorskoleringen var vi så heldig å ha Øystein Jetne fra udir med oss. Han forklarte sensorene om innholdet i styringsdokumentene, læreplankompetanse, reliabilitet i vurderingen og hva som er viktig å tenke på som sensor når det gjelder karakterer i vurderingsområdet. Det ble også snakk om hva som kjennetegner sensureringen, hvordan
bruken av område for område i matrisen skal fungere og hvordan oppmennene skal brukes under arbeidet med sensureringen. Øystein nevnte også at det fra neste år vil være et krav om at elever i grunnskolen får tilgang til Internett. Det er fremdeles usikkert hvem som skal bestemme hvilke sider som skal være tilgjengelig, udir eller den enkelte kommune. Vi hadde også med flere fagpersoner, norsklærere, som var tilstede for å observere tolkningsfellesskapet. Det var til sammen 76 sensorer i norsk i de tre fylkene. Fellessensur Fellessensuren ble gjennomført på Skagerak Arena i Skien 14.06.17. Oppmannsgruppa hadde egen sensur hos Fylkesmannen i Telemark 13.06.17. Sensorarbeidet foregikk i et stort fellesrom, men de som hadde behov for mer ro kunne flytte på seg. Arbeidsforholdene var altså lagt godt til rette denne dagen. Oppmannsgruppa hadde mulighet til et eget avskjermet arbeidsrom, men ønsket å sitte nærmere sensorene. I år som i fjor, ble det servert nydelig lunsj som ga ny energi til videre arbeid denne dagen. Veiledningsmateriell Eksamensveiledningen blir vurdert som positiv og nyttig. Den er oversiktlig og enkel å orientere seg i. Vurderingsmatrisen og vurderingsskjemaet blir vurdert som gode verktøy i vurderingsarbeidet. Forberedelsesmateriell Sensorene var fornøyd med tema, tekstutvalg og tekstomfang. Utvalget av tekstene var godt gjennomførlig for elevene, og lærerne erfarte at det var lett å veilede elevene. Fine tekster som gir stort rom for tolkning. Dette mente også fagpersonene som var til stede.
Kommentarer til oppgavene i eksamenssettet NOR0214 Del A A1: Dette er en god oppgave. Nesten alle elevene klarer å svare fornuftig, og det er god mulighet for å vise kompetanse. Det ble stilt spørsmål ved hvorfor det er et hint til sjanger. Mange elever opplever dette som førende. Når det settes tegnbegresninger, må det kunne være mulig å telle ord. Det gjør det ikke i en PDF- fil. A2: I denne oppgaven testes elevenes evne til å finne, bruke og bearbeide informasjon. Når elevene kan slå opp saker, så handler det mer om kildebruk enn kunnskap. Sensorene er likevel enige i at utprøving av elevenes kunnskap om grammatikk er bra. Oppgaven tester elevenes evne til å lese og forstå oppgaver. Oppgaven er litt «ullen og løs», men hintene hjelper elevene på vei. Ordet «kommentere» i oppgaveteksten er et ullent begrep. «Gjør rede for» er bedre. B1: Bruken av preteritum i oppgaveformuleringen gjør det vanskelig for elevene. Hva ligger i begrepet «underholde»? Mottakerbevissthet blir vanskelig. B2: Det er få som bruker bildene de skal kommentere. Dette fører til dårlig kommunikasjon. B3: Her er det ulike meninger om oppgaven. Noen sensorer synes det er en fin oppgave, mens andre synes den er vanskelig. Mange elever kan mene mye, men det er også mange som bommer på mottaker (ungdommer i et lokalsamfunn). I denne oppgaven er det mange bestillinger som kan gjøre det vanskelig for elevene. Noen elever har lagt vekt på møtet heller enn møtestedet. B4: Elevene trenger trening i å oppsummere et innhold, for å kunne følge tankegangen i denne oppgaven. De svarer ikke på oppgaven, men gir heller en oppsummering av novellen.
Det er en vanskelig tilgjengelig novelle, hvor mange elever ikke forstår at kommunikasjon kan gjøres på mange forskjellige måter. NOR0215 Del A A1: I denne oppgaven var det et godt tekstvedlegg spesielt for de litt svakere elevene. De humret og lo av vedlegget under eksamen. Noen sensorer mente at vedlegget ikke burde gå over to sider, for da var det noen elever som ikke leste alt. Det var også elever som ikke skjønte ironien i teksten. Del B B1: Denne oppgaven burde gitt flere formelle krav om å finne informasjon (statistikk, eksempler) og føringer. Det er mange gode innledninger og avslutninger i elevtekstene, og det er bra at de blir bedt om å bruke bilder og lage layout. Ikke alle elevene har fått med seg at det skal skrives om «deling» på sosiale medier. Det var mange elver som valgte denne oppgaven, spesielt de som hadde koden NOR1415. B2: Unngå både tidsreiser og more i samme oppgave. Det blir vanskelig for elevene å skulle skrive en fortelling som samtidig skal more. Her blir det mange hysteriske svar. Det er også mange som unnlater å skrive om kommunikasjon, og bare tar med tidsreise. B3: Her mangler mange elever mottakerbesvissthet. Det blir generelle vendinger uten tydelige mottakere. Noen elever syntes heller ikke at «hatprat» var et problem og da blir det vanskelig å svare på del 2 av oppgaven. B4: Dette var en fin oppgave for de med fritak fra sidemål. Mange elever besvarte denne oppgaven på en god måte. Noen sensorer mente det var en litt «jentete» oppgave. Vi må
spisse oppgavene mer F.eks. «I dagens samfunn» Kanskje legge ved konkrete vedlegg som elevene skal forholde seg til. Forslag til neste års eksamen: - Flyktningkrise - Mysterier, spenning, skape, bevege (litterære virkemidler) - Vinkle oppgavene bort fra problemer og heller velge løsninger som håp og fremtid - Fantasi, skape håp: gutte- og jenteoppgaver - Knytte oppgavene til stortingsvalg, demokrati- dybdelæring Generelle tilbakemeldinger: Det er mye dårlig nynorsk i forhold til tidligere. Noen mente også at det er vanskelig å vurdere tekster med en del formelle feil/ nynorskfeil. Oppsummering Eksamen og sensurering ble stort sett avviklet uten vansker. Elever, lærere og sensorer var svært fornøyde med både forberedelsesmateriell og oppgaver. Det er stor enighet i at sammenhengen mellom oppgaver og kompetansemålene fungerer som en rettesnor for norskfaget. Samarbeidet med Fylkesmannen i Telemark har også vært god!