FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.

Like dokumenter
FYS1010-eksamen Løsningsforslag

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014

Løsningsforslag eksamen i FYS1010, 2016

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren.

Chapter 2. The global energy balance

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

UNIVERSITETET I OSLO

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010

Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200

DANNELSE AV OZON Vha en katalysator M reagerer atomært oksygen med et oksygenmolekyl og danner ozon: O + O + M O + M

Oppgavesett 6. FYS 1010 Miljøfysikk. Oppgave 1

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

Oppgavesett nr.2 - GEF2200

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

Fasiter til diverse regneoppgaver:

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Løsningsforslag nr.2 - GEF2200

Løsningsforslag nr.1 - GEF2200

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Obligatorisk oppgave 1

UNIVERSITETET I OSLO

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

AST1010 En kosmisk reise

Løsningsforslag til ukeoppgave 15

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Fredag 29. mai 2009

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF Klimasystemet

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag: Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200

De vikcgste punktene i dag:

UNIVERSITETET I OSLO

Stråling fra rommet. 10. November 2006

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016

Fys 1010 Miljøfysikk FASIT Oppgavesett 10

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 14. oktober 2011 Tid for eksamen:

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2008

Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1000, 17/3 2016

7.8 Globalt oppvarmingspotensial (GWP) og globalt temperaturendringspotensial (GTP)

Eksamensoppgave TFOR0102 FYSIKK. Bokmål. 15. mai 2018 kl

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det internasjonale polaråret

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234.

Løsningsforslag til ukeoppgave 12

Strålingsintensitet: Retningsbestemt Energifluks i form av stråling. Benevning: Wm -2 sr - 1 nm -1

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2007

Rim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2009

Sot og klimaendringer i Arktis

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2012

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000

EKSAMEN I: TFY4300 Energi og miljøfysikk FY2201 Energi og miljøfysikk Fredag 12. desember 2003 TID:

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2010

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2002

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2013

Løsningsforslag til ukeoppgave 16

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2011

Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 12/6 2017

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015

UNIVERSITETET I OSLO

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2004

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2014

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF Klimasystemet

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Klimaendringer ved kysten

Løsningsforslag til eksamen i FYS1001, 15/6 2018

Kosmos SF. Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292

VEDLEGG : Grunnkurs vindforhold

Luft og luftforurensning

GEO1030: Løsningsforslag kap. 1 og 2

UNIVERSITETET I OSLO

GEO1030 høsten 2016: Løsningsforslag til hjemmeeksamen 1

Oppgaven består av 4 oppgaver med 3 til 5 deloppgaver. Alle deloppgaver teller like mye.

UNIVERSITETET I OSLO

Forskningsreaktoren pa Kjeller

FYS2140 Kvantefysikk, Løsningsforslag for Oblig 2

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

KOSMOS. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Bølgelengde Bølgetopp.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø,

Transkript:

FYS00 eksamen våren 203. Løsningsforslag. Oppgave a) Hensikten er å drepe mikrober, og unngå salmonellainfeksjon. Dessuten vil bestråling øke holdbarheten. Det er gammastråling som benyttes. Mavarene kan ikke bli radioaktive fordi hvert gammafoton ikke har tilstrekkelig energi. b) Sammenhengen mellom aktiviteten, A, og antall radioaktivie atomer, N er A = λ N, der λ er desintegrasjonskonstanten. N= A λ = A ln 2/t /2 = Bq ln 2/(5730 365 24 3600s) = 2.6 0. c) Nøytronene produseres i atmosfæren når kosmisk stråling treffer atmosfæren. Dannelse av C-: 7N+ 0 n 6C+ H Desintegrasjon av C-: 6 7 C N+ β - 0 d) Siden konsentrasjonen av C-2 er konstant vil også forholdet C-/C-2 avta med tiden slik: N = N 0 e λ t der N er C-/C-2 ved tiden t, og N 0 er C--C-2 ved tiden t = 0. N = 0 2 e λ t = ln 2 0 2 e 5730 800 = 0.8/0 2 e) Det radioaktive som ble sendt opp i atmosfæren ved Tsjernobyl ble transportert mot Norge med sør-østlige vinder mot Norge. Nedfallet ble spesielt stort der det var nedbør i fjellområder i syd-norge. Årlig mottatt effektiv dose fra naturlige kilder for gjennomsnittsnordmannen er 3-4 msv. I løpet av 50 år tilsvarer dette 50-200 msv. Forholdet mellom effektiv dose fra Tsjernobyl og effektiv dose fra naturlige kilder er.0-.3%. C-34 og I-3 har korte halveringstider (henholdsvis 2 år og 8 dager). Halveringstiden for Cs-37 er 30 år. Dosebidraget over 50 år vil derfor domineres av istopen Cs-37. Oppgave 2 a) Ozon dannes ved kollisjon mellom O 2 og O og er mest effektiv med en støtpartner, M, som vanligvis er N 2 : O 2 + O + M O 3 + M. Produksjon av O skjer ved at O 2 absorberer UV-stråling med bølgelengde mindre enn 242 nm (UV-C): O 2 + UV O + O. Produksjonen av ozon er

størst i øvre stratosfære der UV-C-strålingen er høy. Samtidig må det være tilstrekkelig høy O 2 -konsentrasjon. Disse betingelsene er først og fremst oppfylt i øvre stratosfære over ekvatorområdene. Enheten for ozonmengder er Dobson-enheter (DU, Dobson Units). For eksempel vil 00 DU tilsvare et mm tykt lag ved bakkenivå ved 0 C bestående av kun ozon. I Norge er ozonmengden normalt størst i mars-april. Dette skyldes at transport av ozon med luftstrømmer i stratosfæren fra ozon-kilden over ekvator mot høyere breddegrader på nordlige breddegrader er størst vinter/vår og når maksimum i mars-april. b) Ozonhullet over Antarktis oppstår i september måned. En betingelse for dannelse av ozonhull er at polare stratosfæreskyer er tilstede slik at heterogen kjemi kan foregå. Over Arktis er stratosfæretemperaturen normalt ikke tilstrekkelig lav for at PSC kan dannes. I januar er det sommer over Antarktis og stratosfæretemperaturen er for høy til at PSC dannes. Dermed vil ozonhull ikke dannes i januar måned. I januar er sollys ikke tilstede i stratosfæren over Arktis. Sollys er en av betingelsene for dannelse av ozonhull. Dermed vil ozonhull ikke dannes i januar måned. c) Figuren viser ozonfordeling utenfor ozonhull (blå kurve) og innenfor et ozonhull (rød og grønn kurve). Nedbrytingen av ozon vil i mange tilfeller være fullstendig i høydeområdet ca 5-20 km (velutviklet ozonhull). Det er verdt å merke seg at ozonkonsentrasjon er tilnærmet normal over og under dette høydeområdet. (I besvarelsen kreves det ikke enhet for ozonkonsentrasjon.) 2

Instrumenter for måling av høydefordeling av ozon: Ozonsonder sendt opp med ballong, ozonlidar. Disse instrumentene trenger ikke solllys ved måling, og de er derfor velegnet for måling i polarnatten. d) Ozon absorberer UV-stråling svært effektivt for bølgelengder under omkring 290 nm. Absorpsjonen er så effektivt at selv med ozonhullsituasjon vil all UV < 290 nm absorberes før strålingen når bakken. Når sola synker vil UV-B-strålingen få stadig lengre gangvei gjennom ozonlaget og absorpsjonen vil dermed øke. UV-B-strålingen vil dermed avta med synkende sol. Dessuten vil spredningen på luftmolekyler (Rayleigh-spredning) øke fordi strålingen må passere mer og mer atmosfære. Dette vil også bidra til at UV-B avtar med synkende sol. Vitamin D-produksjon er knyttet til absorpsjon av UV-B i hud. Hvis ozonmengden avtar vil UV-B øke og dermed vil dette bidra til økt vitamin-d-produksjon. e) α er absorpsjonskoeffisienten, β er spredningskoeffisienten for atmosfære og δ er spedningskoeffisienten for aerosoler. For en atmosfære uten ozon er x = 0. Forholdet mellom intensiteten uten og med ozon er: e β δ e α x β δ = eα x = e 0.002 300 = e 0.6 =.82 3

Oppgave 3 a) Temperaturen har økt omkring 0.7 C, men temperaturøkningen har ikke vært jevn. Havnivået har de siste 00 år økt med ca 8 cm. De viktigste årsakene til observert økning er volumutvidelse av havene som skyldes oppvarming av havet, og smelting av isbreer (utenom Antarktis og Grønland). Endring av havisareal har ingen effekt på havnivå, fordi havis flyter på havet. b) Tilbakekobling: En forandring i en del av systemet kan påvirke andre deler av systemet, som igjen kan påvirke den første delen. Det finnes en rekke tilbakekoblingsmekanismer. Eksempel på positiv tilbakekobling: Økt temperatur kan føre til smelting av is som gir redusert albedo. Dette fører til mer absorpsjon av innkommende solstråling som fører til økt temperatur. Eksempel på negativ tilbakekobling: Økning i CO 2 -innholdet i atmosfæren gir økt plantevekst. Dette gir økt CO 2 -opptak fra atmosfæren, som reduserer økning i atmosfæren CO 2 -innhold. c) En planets albedo er forholdet mellom reflektert og innkommende solstråling. Hvis planetens radius er R, albedo A=0.25 og solarkonstanten er S= 592 W/m 2, vil absorbert effekt av solstråling på Mars være π R 2 S - π R 2 S A = π R 2 (-A) S Hvis planetens varmeutstråling per flate er M er utstråling fra hele planetoverflaten M 4 π R 2 Siden det er strålingsbalanse er M 4 π R 2 = π R 2 (-A) S M = (-A) S/4 = (-0.25) 592/4 = W/m 2. Vi trenger ikke vite noe om drivhusgasser i atmosfæren fordi det uansett er strålingsbalanse ( innkommende strålingsenergi = utstrålt varmeenergi). d) I et saltkraftverk hentes energi fra forskjeller i saltkonsentrasjon i vann. En ferskvannselv som renner ut i havet (saltvann) er egnet. Ferskvann og saltvann er avskilt som vist i figuren under, med en spesiell membran. Denne membranen er konstruert slik at vannmolekyler kan passere membranen, men ikke saltmolekyler. Salltmolekylene er for store til at de kan passere. Siden konsentrasjonen av vannmolekyler er større i ferskvannet enn i saltvannet vil vannsøylen på saltvannsiden øke. Dette vil pågå inntil det er balanse i trykket fra vannmolekyler på hver side av membranen. Høydeforskjellen i mellom saltvannsøylen og ferskvannsøylen kan for eksempel drives en turbin/el-generator. 4

e) Fusjon av hydrogen til helium skjer ved høy temperatur (flere millioner grader) og høyt trykk. Betingelsen for fusjon er til stede innenfor omkring 0.3 solradier fra solas sentrum. f) Hvis Δm er massen som omdannes til elektromagnetisk stråling hvert sekund, lyshastigheten er c, er strålingsenergien som produseres hvert sekund, Δm c 2. Denne strålingsenergien passerer et kuleskall med radius R=50 0 6 km og er lik S 4π R 2, der S = 367 W/m 2 : Δm c 2 = S 4π R 2 Δm = (367 W/m 2 ) 4π (.5 0 m) 2 /(3.0 0 8 m/s) 2 = 4.3 0 9 kg/s 5