Fysisk aktivitet - En studie av fysisk aktivitet blant voksne i Møre og Romsdal. Rapport 02 / 2009

Jan Erik Ingebrigtsen Rapport 02 / 2009 Fysisk aktivitet - En studie av fysisk aktivitet blant voksne i Møre og Romsdal. NTNU Samfunnsforskning AS Senter for idrettsforskning

Jan Erik Ingebrigtsen Fysisk aktivitet - En studie av fysisk aktivitet blant voksne i Møre og Romsdal. NTNU Samfunnsforskning AS Senter for idrettsforskning Trondheim, juni 2009

Senter for Idrettsforskning Avdeling: Postadresse: NTNU Dragvoll 7491 Trondheim Besøksadresse: Loholt Allé 85, Paviljong B Telefon: 73 59 63 00 Telefaks: 73 59 62 24 E-post: kontakt@samfunn.ntnu.no www.ntnusamfunnsforskning.no/ Foretaksnr. NO 986 243 836 RAPPORTNR. GRADERING TITTEL: Rapport Fysisk aktivitet -en studie av fysisk aktivitet blant voksne i Møre og Romsdal. FORFATTERE Jan Erik Ingebrigtsen BILDER OG LAYOUT Jusign Design og Nils Petter Aspvik OPPDRAGSGIVER 02 / 2009 Åpen Møre og Romsdal fylke ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG 1329 39 PRIS PROSJEKTLEDER KVALITETSSIKRET AV Jan Erik Ingebrigtsen SAMMENDRAG Undersøkelsen er gjennomført med svar på spørreskjema rundt årsskiftet 2008/2009. Informantene kommer fra 10 kommuner i fylket. Totalt er det i underkant av 700 personer som har svart på undersøkelsen. De fleste (N=633) av informantene er ansatt i ulike typer bedrifter i fylket, og de er rekruttert til undersøkelsen gjennom arbeidsgiver. Et bredt spekter av bedrifter er representert, men offentlig sektor er noe overrepresentert. I undersøkelsen er det også 55 informanter som deltar i tilrettelagt fysisk aktivitet på dagtid (ApD). Gjennom denne undersøkelsen har Møre og Romsdal bedre oversikt over de voksnes fysiske aktivitetsnivå, enn hva vi finner i andre fylker. Sammenlignet med landsrepresentative undersøkelser, ser vi at de voksne i fylket er minst like fysisk aktive som resten av den norske befolkningen. Gjennomsnittspersonen i fylket er mer aktiv enn myndighetenes anbefalinger om minst en halv time med moderat fysisk aktivitet pr. dag. De fleste (nesten 80 %) er fysisk aktive (slik at de blir andpustne eller svette) minst to timer pr. uke. Aktivitetsnivået er relativt likt mellom kvinner og menn, og i ulike aldersgrupper. Det er også relativ liten variasjon i aktivitetsnivået når vi ser på utdanningsnivå og type arbeid en har. Dette kan nok skyldes at utvalget består av yrkesaktive og folk som har valgt å delta i Aktiv på dagtid. Å gå er helt klart den mest vanlige (og viktigste) måten å være fysisk aktiv på. For mange er dette ikke aktiviteter som gjør at de blir andpusten eller slitne. Folk går i mange ulike sammenhenger; i gater og på gangstier, ute i naturen, til og fra jobb og andre gjøremål. Hver fjerde voksen i fylket sykler minst en gang i uken. Det er omtrent like mange som trener minst en dag i uken på treningssenter. De mest aktive er aktive på mange ulike måter. Det er de som er aktive på forhånd som først og fremst prøver nye aktivitetstilbud. Egen form er den viktigste grunnen til at folk er fysisk aktive, men for mange er det også viktig å være aktiv sammen med andre. Hele 75 % av de voksne i fylket ønsker å øke sitt aktivitetsnivå. Av de minst aktive er det så mange som 9 av 10 som ønsker å øke sitt aktivitetsnivå. Som i resten av landet, er det noen i Møre og Romsdal som kan ha fordeler av øke sitt aktivitetsnivå. Alt tyder på at å gå er den aktivitetstypen som når flest, og er særlig egnet som tilbud for de minst aktive. Utbygging av gang-, sykkel- og turstier er således egnede tiltak for å øke det fysiske aktivitetsnivået. Dette kan også suppleres med organiserte opplegg, hvor en får mulighet til å gå sammen med andre. STIKKORD NORSK ENGELSK Fysisk aktivitet Physical activity Voksenbefolkning Adult population Møre og Romsdal Møre og Romsdal

Forord Undersøkelsen er gjennomført i samarbeid med, og på oppdrag fra Møre og Romsdal fylke. Datainnsamlingen ble gjennomført årsskiftet 2008/2009, i hovedsak som en nettbasert spørreskjemaundersøkelse. Det er nærmere 700 personer, fra 10 kommuner i fylket, som har svart på undersøkelsen. Datainnsamlingen har skjedd i samarbeid med utvalgte bedrifter i fylket, som har formidlet undersøkelsen til sine ansatt. Vi er imponert over bedriftenes positive holdninger til å sette av tid til dette arbeidet. Tusen takk for flott innsats. Undersøkelsen er også gjennomført blant deltakerne i Aktiv på dagtid, i 7 kommuner i fylket. Tusen takk for at koordinatorene som brukte tid på å organisere datainnsamlingen. Den største takken vil imidlertid sendes til alle som brukte tid på å svare på undersøkelsen. Vi håper, og tror, at resultatene kan bidra til å øke forståelsen av folks fysiske aktivitet. Det vil gi et bedre grunnlag for arbeidet med å tilrettelegg for fysisk aktivitet i fylket. Trondheim 09.06.2009 Jan Erik Ingebrigtsen

Forord Sammendrag 2 1. Fysisk aktivitet viktig og vanskelig å vurdere 3 2. Tidligere undersøkelser av fysisk aktivitet i Møre og Romsdal 5 3. Fysisk aktivitet blant voksne i Møre og Romsdal 6 Metode og utvalg 6 4. Fysisk aktivitet 7 Aktivitetsformer 9 Organisert trening fra idrettslag til treningssenter 11 Oppgitte årsaker til å være fysisk aktiv 12 Anlegg for idretts og fysisk aktivitet 13 Tilrettelegge for økt aktivitet 14 Referanseliste 17 Vedlegg 1: Spørreskjema til yrkesaktive (papirversjon). Vedlegg 2: Spørreskjema til deltakere i Aktiv på Dagtid (ApD). Vedlegg 3: Svarfordeling spørsmål til yrkesaktive. Vedlegg 4: Svarfordeling på alle spørsmål til deltakerne i Aktiv på Dagtid (ApD). 1

Sammendrag Undersøkelsen er gjennomført med svar på spørreskjema rundt årsskiftet 2008/2009. Informantene kommer fra 10 kommuner i fylket. Totalt er det i underkant av 700 personer som har svart på undersøkelsen. De fleste (N=633) av informantene er ansatt i ulike typer bedrifter i fylket, og de er rekruttert til undersøkelsen gjennom arbeidsgiver. Et bredt spekter av bedrifter er representert, men offentlig sektor er noe overrepresentert. I undersøkelsen er det også 55 informanter som deltar i tilrettelagt fysisk aktivitet på dagtid (ApD). Gjennom denne undersøkelsen har Møre og Romsdal bedre oversikt over de voksnes fysiske aktivitetsnivå, enn hva vi finner i andre fylker. Sammenlignet med landsrepresentative undersøkelser, ser vi at de voksne i fylket er minst like fysisk aktive som resten av den norske befolkningen. Gjennomsnittspersonen i fylket er mer aktiv enn myndighetenes anbefalinger om minst en halv time med moderat fysisk aktivitet pr. dag. De fleste (nesten 80 %) er fysisk aktive (slik at de blir andpustne eller svette) minst to timer pr. uke. Aktivitetsnivået er relativt likt mellom kvinner og menn, og i ulike aldersgrupper. Det er også relativ liten variasjon i aktivitetsnivået når vi ser på utdanningsnivå og type arbeid en har. Dette kan nok skyldes at utvalget består av yrkesaktive og folk som har valgt å delta i Aktiv på dagtid. Å gå er helt klart den mest vanlige (og viktigste) måten å være fysisk aktiv på. For mange er dette ikke aktiviteter som gjør at de blir andpusten eller slitne. Folk går i mange ulike sammenhenger; i gater og på gangstier, ute i naturen, til og fra jobb og andre gjøremål. Hver fjerde voksen i fylket sykler minst en gang i uken. Det er omtrent like mange som trener minst en dag i uken på treningssenter. De mest aktive er aktive på mange ulike måter. Det er de som er aktive på forhånd som først og fremst prøver nye aktivitetstilbud. Egen form er den viktigste grunnen til at folk er fysisk aktive, men for mange er det også viktig å være aktiv sammen med andre. Hele 75 % av de voksne i fylket ønsker å øke sitt aktivitetsnivå. Av de minst aktive er det så mange som 9 av 10 som ønsker å øke sitt aktivitetsnivå. Som i resten av landet, er det noen i Møre og Romsdal som kan ha fordeler av øke sitt aktivitetsnivå. Alt tyder på at å gå er den aktivitetstypen som når flest, og er særlig egnet som tilbud for de minst aktive. Utbygging av gang-, sykkel- og turstier er således egnede tiltak for å øke det fysiske aktivitetsnivået. Dette kan også suppleres med organiserte opplegg, hvor en får mulighet til å gå sammen med andre. 2

1. Fysisk aktivitet viktig og vanskelig å vurdere Fysisk aktivitet er en viktig variabel. Store deler av befolkningen bruker tid på å være fysisk aktive (les: trene) i treningsstudio, idrettslag, ute i naturen og på gang og sykkelstier. Noen er aktive for å holde seg i form, andre for å forbedre sin form, andre for rekreasjon og noen fordi det rett og slett, er og gjør godt. Fysisk aktivitet en viktig variabel Betydningen av fysisk aktivitet kommer blant annet til uttrykk ved at 8 departement har gått sammen om en handlingsplan for fysisk aktivitet. I innledning til handlingsplan står følgende: Fysisk aktivitet forebygger en rekke sykdommer og er en kilde til glede, livsutfoldelse og positive mestringsopplevelser. (Helse- og omsorgsdepartementet m. fl., 2005). Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet har mange positive virkninger for enkeltmennesker fysisk aktivitet er viktig. Kunnskapen er imidlertid mangelfull når det gjelder hvor aktiv en bør være for å oppnå helsemessige gevinster og økt livskvalitet. I forhold til aktivitetens betydning for den enkeltes livskvalitet, er det grunn til å anta at det er store individuelle variasjoner. Helsedirektoratet anbefaler at voksne personer (minimum) skal være moderat fysisk aktiv 30 minutter hver dag. Den enkeltes aktivitetsnivå kan også være viktig i forhold til arbeidslivet. Det kan påvirke den enkeltes arbeidsevne, toleranse for arbeidsmiljøbelastninger, sykefravær og antall år i arbeidslivet. Det er gjennomført flere tverrsnittstudier av det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen. Mye tyder på at aktivitetsnivået i fritiden er rimelig stabilt eller økende i den voksne befolkningen (Helse- og omsorgsdepartementet m. fl., 2005). Forskning viser at det er store variasjoner i folks aktivitetsnivå. Mange er langt mer aktive enn minimumsanbefalingene fra myndighetene, men det er også mange som er mindre aktive enn den anbefalte tiden. I en nylig gjennomført tverrsnittundersøkelse (ISSP 2007) fant en at 9 % av den voksne befolkningen i Norge er så aktive at de pustet fort, svettet eller at hjertet banket fort i 20 minutter de fleste dager i uken. Andelen som er så aktive 2-3 dager i uken utgjør 34 %. Nærmere 17 % er aktive en gang i uken og rundt 11 % er aktive mindre enn en gang i uken. I den norske voksne befolkningen er det 21 % som aldri deltar i idrett eller fysisk aktivitet hardt nok til at de pustet fort, svettet eller at hjertet banket fort i 20 minutter. 3

Fysisk aktivitet en vanskelig variabel Fysisk aktivitet er en komplisert variabel i seg selv, og særdeles vanskelig er det å vurdere betydningen aktiviteten har for den enkeltes helse og livskvalitet. Fysisk aktivitet må vurderes i forhold til dens varighet, hyppighet og intensitet. En annen utfordring ved variabelen, er at mennesker er fysisk aktive store deler av døgnet. Variasjonene er knyttet til intensiteten i aktivitetene. Samtidig må en også vurdere aktiviteten med tanke på hvor store deler av kroppens muskler og ledd som blir påvirket. Tradisjonelt har en vært opptatt av aktiviteter hvor de store muskelgrupper påvirkes, slik at hjerte og blodomløp får en positiv treningseffekt. Når informanter blir bedt om å rapportere fysisk aktivitet, knyttes dette vanligvis til fysisk arbeidskrevende oppgaver som for eksempel å gå til jobben, gå på tur, sykle og trene. Det blir lagt mindre vekt på aktivitet som bidrar til kroppskontroll, bevegelighet, rytme og balanse. Dette er også viktige egenskaper for den enkelte, men de er vanskelig å måle gjennom et spørreskjema. Aktiviteten kan ikke forstås uavhengig av den enkeltes fysiske forutsetninger. En person som er i god form vil oppleve fysiske aktiviteter som mindre krevende. For noen kan det være krevende å gå opp en trapp, mens andre nesten ikke merker det på pulsen. Noen kan oppleve å gå to-tre kilometer som en krevende treningstur, mens andre kan gå milevis uten at de blir slitne. Egen vekt er også en viktig forutsetning. Jo tyngre en er, jo mer krevende blir en aktivitet. Ulike former for funksjonshemminger vil også påvirke hvor krevende den fysiske aktiviteten blir. Hvilken betydning fysisk aktivitet har for den enkeltes fysisk form, helsetilstand og livskvalitet er komplisert å vurdere. Dette skyldes at variablene er vanskelig å måle, spesielt i en stor befolkning. Det største problemet er imidlertid at effekten av aktivitetsnivået er langsiktig og kan komme til uttrykk flere år og tiår i ettertid. Bildet kompliseres ved at fysisk aktivitet kan forstås både som uavhengig og avhengig variabel. Fysisk aktivitetsnivå kan være en konsekvens av fysisk form. Hvis en er syk, eller har fysiske plager, vil dette påvirke aktivitetsnivået. En kan være mindre aktiv på grunn av sykdom eller plager. Samtidig er det også eksempler på at aktiviteten økes på grunn av sykdom og plager. Et godt eksempel på dette er opptrening etter sykdom. Når fysisk aktivitet er en så vanskelig variabel, er det viktig å være litt forsiktig. Selv om økt fysisk aktivitet kan være bra for mange, er det ikke dermed sikkert at det er bra for alle. Fysisk aktivitet bør ikke være et mål i seg selv, men det kan være et bra virkemiddel for å bedre eller opprettholde helse og livskvalitet. 4

2. Tidligere undersøkelser av fysisk aktivitet i Møre og Romsdal Det er gjennomført flere nasjonale tverrsnittundersøkelser hvor folk har svart på spørsmål om hvor fysisk aktive de er. I disse undersøkelsene er utvalget fra hvert enkelt fylke lite, slik at undersøkelsen ikke er egnet for å si noe om aktivitetsnivået i hvert enkelt fylke. I den siste nasjonale studien (ISSP), var det eksempelvis 70 personer fra Møre og Romsdal. Det er derfor umulig å si noe om aktivitetsnivået i Møre og Romsdal med utgangspunkt i slike nasjonale tverrsnittundersøkelser. Møre og Romsdal er langt framme med å gjennomføre egne undersøkelser av det fysiske aktivitetsnivået blant ungdom i fylket. For tre-fire år siden ble det gjennomført undersøkelser av aktivitetsnivået blant ungdomsskoleelevene og elevene i videregående skole. Disse viste at ungdom i fylket er omtrent like aktive som ungdom ellers i landet. Av elevene var det omtrent 90 % som svarte at de minst en gang i uka var fysisk aktive hvor de var svettet, pustet fort eller hjertet slo fort i mer enn 20 minutter. De fleste (90 %) synes det er gøy å trene, og rundt 75 % av ungdommene trener 2 eller flere dager i uken. Selv om de fleste er aktive, så er det en andel av de unge (10 %) som er relativt lite aktive. De unge er aktive på mange ulike måter. De to mest utbredte måtene å være fysisk aktive på er ved å sykle og gå. Mange driver idrett, men andelen som trener i idrettslag avtar sterkt opp gjennom ungdomsårene. Etter hvert som ungdommene blir eldre er det mange som velger å trene i treningssenter. Det er viktig å merke seg at de fleste har hovedtyngden av sin fysiske aktivitet i andre former enn det som tradisjonelt forbindes med trening. De aller fleste unge (80 %) i Møre og Romsdal trener fordi det er artig og for å holde seg i form. Et lite flertall (56 %) trener for å bli flink i idrett. Nesten alle trives på treninger; 60 % svært godt og 32 % godt. Trivselen i idrettskonkurranser er lavere, hvor 40 % svarer at trives svært godt. Det er meget interessant å merke seg at bare 23 % trives svært godt når de er andpustne. En kan konkludere med at de unge trener for å holde seg i form, og de synes det er artig å trene. Samtidig er det tydelig at de fleste ikke trives svært godt når de blir andpustne. Det kan synes som aktivitetsmuligheter med moderat intensitet er best egnet for de fleste. Hele 83 % av de unge i Møre og Romsdal ønsker flere muligheter til å trene. Begrensningene er ofte knyttet til at det mangler anlegg i nærmiljøet, eller at anlegg er for dyre å benytte (eksempler: svømmeanlegg, alpinanlegg og treningssenter). 5

3. Fysisk aktivitet blant voksne i Møre og Romsdal 3.1 Metode Denne undersøkelsen ble gjennomført årsskiftet 2008/2009, i hovedsak med elektronisk utfylling av spørreskjemaet. Noen valgte å svare på papirversjonen. Spørsmålene var i hovedsak utformet for å finne den enkeltes aktivitetsmønster, både når det gjelder intensitet, hyppighet, varighet og hvordan en er fysisk aktiv. Det er også spørsmål om hvor en trener og om en kan tenke seg flere treningstilbud. Utvalget Undersøkelsen ble gjennomført blant utvalgte grupper av voksne i fylket. De fleste ble invitert til å delta gjennom sine arbeidsplasser. Det var 633 ansatte fra 24 bedrifter som svarte dette utvalget omtales som yrkesaktive. De utvalgte bedriftene representerer et bredt spekter av type arbeidsplasser, men offentlig sektor er noe overrepresentert i utvalget. Hele 10 av fylkets kommuner er representert i undersøkelsen. I tillegg til utvalget av de yrkesaktive, svarte deltakere i aktivitetstilbudet aktiv på dagtid (ApD). Dette omtales som ApD-utvalget, og består av 55 deltakere i 7 ulike kommuner. Kjønn, alder, utdanning, jobb og fysisk form Av de yrkesaktive som svarte er det 55,3 % kvinner. I ApD er det en klar overvekt av kvinner, hvor kvinner utgjør 89 % av utvalget. Alle aldersklasser fra 19 til 68 år er representert blant de yrkesaktive. Det er en jevn aldersfordeling fra 30 til 62 år, med en gjennomsnittsalder på 46 år. Blant deltakerne i ApD er gjennomsnittsalderen 62 år. Den yngste deltakeren er 22 år og den eldste er 89 år, men 90 % av ApD-deltakerne er mellom 48 og 73 år. Det er 27,6 % som har grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning, 56,7 % har tre-årig (eller mer) utdanning på høgskole eller universitet og 14,6 % har høgskole- eller universitetsutdannelse mindre enn tre år. De fleste (58,1 %) beskriver seg selv som vanlig ansatt, mens 30,8 % er mellomledere. Rundt 54,1 % av informantene kan organisere (fullt ut, eller i stor grad) arbeidsdagen etter egne ideer, og 36,8 % kan gjøre det i noen grad. Det er 41,1 % som kan påvirke beslutninger om egen arbeidsplass (fullt ut, eller i stor grad) og 45,6 % kan gjøre det i noen grad. 6

Det er 84,4 % som ikke har sykdom eller lidelse (midlertidig eller permanent) som gjør det vanskelig å være fysisk aktiv. Av utvalget er det 43,8 % som oppgir at de har middels fysisk form, sett i forhold til egen aldersgruppe. Nesten like mange (39,3 %) har en god fysisk form. Blant de yrkesaktive, er den gjennomsnittlige informant er 174 cm lang og 78 kg lett (BMI=25,8). Gjennomsnittsverdiene for deltakerne i ApD er i 167 cm og 73 kg (BMI=26,1). 3.2. Fysisk aktivitet Gjennom denne undersøkelsen har Møre og Romsdal bedre oversikt over de voksnes fysiske aktivitetsnivå, enn hva vi finner i andre fylker. Sammenlignet med landsrepresentative undersøkelser, ser vi at de voksne i fylket er minst like fysisk aktive som resten av den norske befolkningen. Gjennomsnittspersonen i fylket er mer aktiv enn myndighetenes anbefalinger om minst en halv time med moderat fysisk aktivitet pr. dag. De fleste (nesten 80 %) er fysisk aktive (slik at de blir andpustne eller svette) minst to timer pr. uke. Tidligere i rapporten var vi inne på at fysisk aktivitet er en vanskelig variabel, særlig når en skal vurdere mengde fysisk aktivitet. Det er relativt enkelt å få informasjon om hvor lenge og hvor ofte folk er fysisk aktive når vi knytter spørsmålet til konkrete aktiviteter som å gå eller sykle til jobb/arbeid, trene eller gå på tur. Langt vanskeligere er det å få informasjon om intensiteten i aktiviteten, fordi intensitet kan være vanskelig å måle og beskrive. Intensitet er vanskelig å sammenligne mellom personer, da hver enkelt har ulike forutsetninger. Høy intensitet for en person, kan være lav intensitet for en annen person. For å kunne registrere fysisk aktivitet og kunne sammenligne mellom personer, spør en derfor på en slik måte at en fanger varighet, hyppighet og den opplevde subjektive intensiteten. I denne undersøkelsen hadde vi følgende spørsmål: Når du tenker på de fire siste ukene, hvor ofte deltok du i idrett/sport eller fysisk aktivitet hardt nok til at du pustet fort, svettet eller at hjertet banket fort i 20 minutter. Undersøkelsen viser at de voksne i Møre og Romsdal er noe mer fysisk aktive enn et landsrepresentativt utvalg. Dette kommer fram i tabell 1 på neste side. 7

Tallene viser at de voksne er noe mindre aktive enn ungdommene i fylket, men forskjellene er små. Tabell 1: Aktivitetsnivået blant voksne i Møre og Romsdal og den norske voksenbefolkningen. I prosent. Aldri/ 1 dag i 2 3 dager i 4 dager i uken N sjelden uken uken eller mer ISSP M&R yrke M&R ApD M&R vderegående skole 35,3 23,3 15 12,4 18,1 26,2 19 25,9 37,0 37,6 49 42,1 9,5 12,5 17 19,5 1037 633 55 1740 Spørsmålsformulering: Når du tenker på de fire siste ukene, hvor ofte deltok du i idrett/sport eller fysisk aktivitet hardt nok til at du pustet fort, svettet eller at hjertet banket fort i 20 minutter. Prosent. Vi ser i tabell 1 at andelen av de yrkesaktive som trener aldri eller sjelden er 23,3 %, mens tilsvarende tall for deltakerne i ApD er 15 %. Tilsvarende tall for voksebefolkningen i Norge er 35,3 %, mens blant elevene i videregående skole i fylket er det 12,4 % som aldri eller sjelden er krevende fysisk aktive 20 minutter sammenhengende. I fortolkningen av disse tallene, er det viktig å ta hensyn til at det landsrepresentative utvalget relativt består av færre yrkesaktive voksne enn utvalget av de yrkesaktive i Møre og Romsdal. Tabellen viser at andelen som trener 2 eller flere dager i uken er høyere i Møre og Romsdal enn for landsgjennomsnittet. Mest aktive er elevene i videregående skole og de som deltar i prosjektet ApD. Selv om denne undersøkelsen tyder på at voksne i fylket er noe mer aktiv enn landsgjennomsnittet, er det likevel enn noe høy andel som svarer aldri eller sjelden på dette spørsmålet. Andelen av de yrkesaktive som aldri eller sjelden er fysisk aktive (i minst 20 minutter), er nesten dobbelt så stor som for elevene i videregående skole. Kjønn, alder, utdanning, jobb og fysisk aktivitet Resultatene fra denne undersøkelsen viser at det ikke er signifikante variasjoner mellom aktivitetsnivået til kvinner og menn. Innenfor utvalget av de yrkesaktive er det ingen signifikant sammenheng mellom alder og fysisk aktivitetsnivået. Andelen lite aktive er lavere blant elevene i videregående skole og deltakerne i ApD, enn hva vi ser blant de yrkesaktiv. Dette tyder på at tilbud om organisert fysisk aktivitet, bidrar til å redusere andelen som er lite aktive. Denne undersøkelsen viser ingen signifikant sammenheng mellom utdanning og aktivitetsnivå. Blant vanlig ansatte er det en noe større andel som aldri eller sjelden er krevende fysisk aktive i 20 minutter sammenhengende (28,2 %, mot 23,3 % for de yrkesaktive). 8

Det er en svak tendens til at de som kan organisere arbeidsdagen selv, er mer fysisk aktive enn de som i liten grad kan organisere arbeidsdagen selv. 3.3 Aktivitetsformer For de aller fleste utgjør bevisst trening en liten del av den tiden en er fysisk aktiv. Denne undersøkelsen viser at andelen som trives ved å være fysisk aktiv, er høyere enn andelen som trives når de trener. Samtidig er det verd å merke seg veldig mange trives når de trener. Det er 75 % som trives godt når de trener, hvorav 39 % trives svært godt. Å gå er den desidert mest vanlige måten å være fysisk aktiv på. Mye av den daglige gangen regner de fleste ikke med som fysisk aktivitet, og den blir derfor ikke registrert. Nedenfor skal vi se nærmere på de mest utbredte måtene å være fysisk aktiv på. Går tur Å gå er den mest vanlige, og kanskje den viktigste, måten å være fysisk aktiv på. Av de yrkesaktive i fylket er det 54 % som går tur på vei og gangsti en dag i uken eller oftere. Like mange går tur i naturen. Rundt 20 % går til jobben minst en dag i uka. Blant deltakerne i ApD er det hele 88 % som går tur på vei og gangsti en dag i uken eller oftere. Det er 74 % som går tur i naturen en dag i uken eller oftere i naturen. Sammenlignet med resten av landet, er det flere som går regelmessig i Møre og Romsdal. For alle grupper er å gå, den mest vanlige måten å være fysisk aktiv på. Det er imidlertid en signifikant forskjell mellom kvinner og menn. Kvinner går noe oftere på tur enn menn. Undersøkelsen viser også at andelen som går tur er svakt økende med alderen. Nesten alle trives godt når de går tur. Nesten 90 % trives godt eller svært godt når de går tur. Det er bare 1,5 % som svarer at de trives dårlig når de går tur. Av de aktiviteter vi har spurt om, er det ingen aktiviteter som gir høyere gjennomsnittlig trivsel enn å gå tur. Trivselen med å gå på tur er faktisk høyere enn en vanlig dag hjemme, hvor 82 % trives svært godt eller godt. 9

Å legge til rette for at det er enkelt og trygt å gå på tur, er en kostnadseffektiv å gi et fysisk aktivitetstilbud til hele befolkningen. Tiltaket er særskilt egnet i forhold til grupper som er lite aktive på andre måter. Sykler Sykling er den nest mest utbredte aktivitetsform blant de voksne i fylket. Av de yrkesaktive er det 23 % som sykler en dag i uken eller oftere. Det er 14 % som sykler til jobb minst en dag i uka. Blant deltakerne i ApD er det 23 % sykler en dag i uken eller oftere. Det er noen færre som sykler i fylket enn i landet som helhet, hvor 27,6 % sykler daglig eller oftere. Dette kan skyldes at datainnsamlingen i Møre og Romsdal ble gjennomført etter sykkelsesongen var avsluttet for mange. I denne undersøkelsen finner vi at sykling er like utbredt blant kvinner som menn. Sykling er like utbredt i alle aldersgrupper, og er uavhengig av jobb og utdanning. Både gå og sykle har det til felles at de kan være en treningsform, men de kan også være en måte å bare bevege seg rolig eller en måte å komme seg fram mellom to steder. Intensiteten kan variere sterkt fra meget rolig til meget høyt, og gir således den enkelte mulighet til å finne et intensitetsnivå som er tilpasset en selv. Tilrettelegging for sykling er noe mer utfordrende enn å tilrettelegge for å gå tur. Vi ser ofte oppslag om sykkelulykker i media. Både i et aktivitetsperspektiv og i forhold til trafikksikkerhet, er det et stort behov for utbygging av sykkelstier og sykkelbaner. Ved bedre tilrettelegging er det god grunn til å anta at andelen som sykler jevnlig vil øke. Mange av de yrkesaktive oppgir mangel på tid som årsak til at de er mindre aktive enn de ønsker. Bedre tilrettelegging for sykling vil bidra til fysisk passiv tid med motoriserte framkostmidler for mange kan erstattes med sykkel. For noen vil dette også kunne innebære at en sparer tid. 10

3.4 Organisert trening fra idrettslag til treningssenter Det er relativt få voksne som trener i idrettslag. Det er først og fremst barn, ungdom og unge voksne som trener i idrettslag. Mange voksne er aktive i idrettslagene som ledere og trenere. Treningssenter er den mest utbredte organiserte treningsform for voksne. Tabell 2: Andelen som trener organisert, i treningssenter og idrettslag, i prosent. Treningssenter ISSP (Norge) M&R ApD Aldri/ sjelden 77,0 71 36 1 dag i uken 6,8 11 38 2-3 dager i uken 13,2 16 22 4 dager i uken eller mer 2,9 2 4 N 1105 556 63 Idrettslag ISSP (Norge) M&R ApD 91,6 84 85 4,7 9 8 2,8 6 8 0,9 0,2 0 1089 526 40 En ser i tabell 2 at det er langt mer vanlig for voksne å trene i treningssenter enn i idrettslag. Dette gjelder både for landet som helhet og for de voksne i Møre og Romsdal. Blant deltakerne i ApD er det en særlig stor andel som trener i treningssenter. Dette skyldes at trening i treningssenter er en del av opplegget i ApD. Det er en noe høyere i fylket som deltar i organisert trening enn ellers i landet. Trener i treningssenter Å trene i treningssenter er omtrent like vanlig aktivitetsform som sykling. Det er noen flere som sykler enn de som trener i treningsstudio. Andelen som trener minst en dag i uka er imidlertid høyere enn for sykling. Av de yrkesaktive er det 26 % som trener i treningssenter en dag i uken eller oftere, noe som er litt flere enn i landet som helhet (23 %). Blant deltakerne i ApD er det 64 % trener i treningsstudio minst en dag i uken. Det er en større andel av befolkningen i fylket som trener i treningsstudio enn hva vi finner i resten av landet. 11

Trening på treningssenter er mest utbredt blant kvinner. For de yrkesaktive er det først og fremst gruppen under 55 år som benytter seg oftest av treningssenter. Deltakerne i ApD har et tilbud om å trene i treningssenter, noe som forklarer at hele 64 % trener ukentlig i treningssenter. De voksne i fylket trener på mange andre måter. Mange benytter ski/lysløyper og skianlegg. Svømmebasseng er det også mange som benytter, de fleste sjelden, men hele 20 % benytter det jevnlig (1 dag i måneden eller oftere). Omtrent like mange jogger jevnlig. Det er relativt få voksne som trener i idrettslag, men andelen som trener i idrettslag er høyere i fylket enn i landet som helhet. 3.5 Oppgitte årsaker til å være fysisk aktive Informantene ble bedt om å vurdere fire grunner for å være fysisk aktive. De aller fleste er fysisk aktive for å ta vare på fysisk eller mental helse. Tabell 3: Betydningen av ulike årsaker for å være fysisk aktiv. I prosent. N Ikke viktig Lite viktig Viktig Svært viktig Fysisk eller mental helse M&R (N=627) 1 2 18 78 ApD (N=45) - - 9 91 For å møte andre mennesker M&R (N=611) 13 29 41 16 ApD (N=46) 4 2 44 50 For å konkurrere mot andre M&R (N=600) 53 30 13 3 ApD (N=42) 71 21 7 - For å se bra ut M&R (N=573) 12 23 52 13 ApD (N=42) 38 19 38 5 I tabell 3 kommer det tydelig fram at folk er fysisk aktive med tanke på sin fysiske eller mentale helse. Minst oppgitte grunn er å konkurrere med andre. Vi ser imidlertid at deltakerne i ApD oppgir samvær med andre som en svært viktig grunn til at de trener. Vi ser også at mange av de yrkesaktive, i større grad enn deltakerne i ApD, trener for å se bra ut. Det store flertallet trener ikke for å konkurrere. Årsakene til at en trener er noe ulik for kvinner og menn. Noe forenklet kan en si at menn er noe mer positive til konkurranse enn kvinner. Det er en tendens til at en større andel kvinner trener 12

med tanke på utseende og fysisk og mental enn hva vi finner blant menn. Kvinner trives også best når de går tur. Årsakene til at en trener varierer også med alderen. De yngste er mest opptatte av å se bra ut, men de er også mest positive til konkurranse. De yngste trener også noe oftere i idrettslag enn de eldste. Med unntak av deltakerne i ApD er det en tendens til at de eldste trener noe sjeldnere i treningssenter enn de yngste. 3.6 Anlegg for idretts- og fysisk aktivitet De voksne i fylket benytter mange ulike anlegg når de trener og er fysisk aktive. Gang- og sykkelsti er det klart mest benyttet, både når vi ser på andelen som benytter det og på andelen som benytter det regelmessig, minst en dag i uken. Tabell 4: Andel som benytter ulike anlegg, fordelt etter hyppighet. I prosent. En dag i uken, 1-3 dager i mnd. Sjelden Aldri eller oftere Gang-/sykkelsti 44,2 24,7 19,0 12,1 Turløype 30,6 22,4 26,4 20,7 Treningssenter 28,6 6,5 11,0 54,0 Lysløype/skispor 10,1 18,9 35,8 35,3 Svømmebasseng 9,9 12,0 48,3 29,7 Skitrekk/heis 4,3 12,5 33,6 49,7 Idrettshall 12,9 4,1 20,9 62,1 Nærmiljøanlegg 6,0 4,7 23,4 65,9 Fotballanlegg 7,0 1,8 17,6 73,6 Skøytebane 0,2 1,4 17,8 80,6 Andre anlegg 6,0 4,2 28,5 65,9 Tabellen viser at gang- og sykkelsti, samt turløype, er de anlegg som flest benytter. Treningssenter skiller seg ut ved at de fleste deltakerne (medlemmene) deltar en dag i uken eller oftere. Kvinner går noe oftere i treningssenter og benytter oftere gangstier og turløyper enn menn. 13

Menn trener noe oftere i idrettsanlegg enn kvinner. Dette er mest tydelig for fotballanlegg. Menn også sykkelen noe oftere enn kvinner. Bruken av anlegg varierer med alderen. De yngste benytter treningssenter og idrettsanlegg oftere enn eldre aldersgrupper. For deltakerne i ApD er imidlertid treningssenter mye benyttet. For alle aldersgrupper er turløyper og gang- og sykkelstier de mest benyttede anlegg, men ser ut til å være mer dominerende med økende alder. I denne undersøkelsen har vi ikke sett på hvilke anlegg som finnes i nærheten av der folke arbeider eller bor. Det hadde vært interessant å studere i hvilken grad anlegg påvirker aktivitetsmønsteret og aktivitetsnivået. Nye aktivitetstilbud vil nok få nye brukere og deltakere. Eksempelvis er det stor grunn til å anta at flere treningssenter vil øke andelen som trener jevnlig i treningssenter. Det er imidlertid ikke gitt at aktivitetsnivået vil øke ved å bygge nye idretts- og aktivitetsanlegg. For mange vil nye aktivitetstilbud påvirke aktivitetsmønsteret, uten at en dermed endrer aktivitetsnivået. Selve om mange i fylket er fysisk aktive, ønsker 75 % å være mer fysisk aktive enn hva de var siste fire uker. Noe av dette kan nok forklares med at undersøkelsen ble gjennomført sent på høsten. Blant de minst fysisk aktive var det nesten 90 % som ønsket å være mer fysisk aktive. Selv blant de mest aktive var det nesten halvparten som ønsket å være mer fysisk aktiv. Det er i Møre og Romsdal gode muligheter for at mange kan øke sitt fysiske aktivitetsnivå. De yrkesaktive og deltakerne i ApD ønsker å øke sitt aktivitetsnivå. Avslutningsvis skal vi se litt nærmere på noen viktige forutsetninger for å kunne tilrettelegge for økt fysisk aktivitet. ing 4 Tilrettelegge for økt aktivitet Det er mange måter en kan arbeide med tilrettelegging for økt aktivitet. En kan analysere den aktivitetsmessige infrastrukturen i forhold til hvor folk arbeider og bor. En kan også spørre folk om hvorfor de er mindre aktive enn hva de ønsker å være. Det har vi gjort i denne undersøkelsen. Det er to årsaker til manglende aktivitet som utmerker seg. Den vanligste årsak er mangel på tid. Dette er uavhengig av aktivitetsnivå. Hele 69 % oppgir mangel på tid som årsak til at de er mindre aktive enn de ønsker. Det er 55 % som svarer at årsak til manglende aktivitet er at de kommer ikke i gang. Dette gjelder spesielt for de minst aktive. 14

Utover dette oppgis ulike grunner til at en er mindre aktive enn hva en ønsker. Det er rundt 20 % som har svært bekreftende på hver av disse grunnene. Når vi ser på gruppen som er lite aktive er det imidlertid to årsaker som er viktigere enn de andre. Totalt er det 26 % som oppgir at de er i for dårlig form som årsak til at de er mindre aktive enn de ønsker. Det er 23 % som oppgir at aktiviteten er for dyr som årsak til at de er mindre aktive enn hva de ønsker. Med utgangpunkt i svarene er det mulig å peke på mulige tiltak for økt tilrettelegging for økt aktivitet. Mangel på tid: I utgangspunktet er det vanskelig å skaffe den enkelte mer tid til fysisk aktivitet. En mulighet er å tilrettelegge for at en kan gå eller sykle framfor å benytte motoriserte transportmidler. På denne måten vil en kanskje ikke frigjøre tid, men en kan med omtrent samme tidsbruk omgjøre fysisk passiv tid til fysisk aktiv tid. Kommer ikke i gang: Svaret på denne utfordringen er å senke terskelen for å prøve en aktivitet. Dette kan gjøres ved å informere om mulighetene og skape flere muligheter for å prøve ut aktiviteter. Mange kjenner ikke alle muligheter for å drive organiserte og uorganiserte aktiviteter. Det er viktig at en får mulighet til å prøve en aktivitet, uten at en må gjøre store investeringer i utstyr, forplikte seg til medlemskap eller risikere mulighetene for en negativ opplevelse. Aktiviteten er for dyr: For mange er kostnadene en klar begrensning for å komme i gang med en aktivitet. Sykler koster, ski koster, fjellsko koster, løpesko koster, kajakk koster, medlemskap koster, selv badeklær koster, og nesten alle andre aktiviteter har sin komme i gang pris. Disse kostnadene, selv om de ikke trenger å være store, er en begrensende faktor særlig for de som er usikker på om de vil fortsette med aktiviteten. Mange aktiviteter har også en kostnad pr. år eller pr. gang man driver aktiviteten. Eksempler på dette er medlemskap (treningssenter og idrettslag), skitrekk og inngangspenger (svømmehall). For mange kan det også være knyttet store utgifter til å komme seg til aktiviteten. 15

For dårlig form: Når folk opplever at de er for dårlig form til å øke sin fysiske aktivitet, så må dette knyttes til hvordan folk har opplevd fysisk aktivitet tidligere. Noe forenklet kan en si at det er en tendens til at mange i sine aktiviteter ikke har et intensitetsnivå som er tilpasset deres egne ønsker og forutsetninger. Mange kan nok presse seg selv, eller bli presset av andre til å ha et høyere intensitetsnivå enn sitt eget trivselsnivå. En som sliter med å holde farten sammen med andre på tur, vil kunne oppleve at en er i for dårlig form for å gå på tur. Problemet er ikke at folk er i for dårlig form til å øke sitt fysiske aktivitetsnivå. Problemet er at folk ikke opplever at de har et aktivitetstilbud som er tilpasset deres egen fysiske form. Vi kan konkludere med at det burde ligge til rette for å øke det fysiske aktivitetsnivået, særlig blant de som er minst aktive. Mange ønsker å øke sitt fysiske aktivitetsnivå. Utfordringen er å tilrettelegg for lavterskel-tilbud, som er lett tilgjengelige (økonomisk, tidsmessig og kulturelt) og hvor det er lett for den enkelte å finne et aktivitetsnivå som er tilpasset den enkeltes forutsetninger og ønsker trivselsnivået. Mye tyder på at utbygging av gang-, sykkel- og turstier vil være egnede tiltak. Med utgangspunkt i denne undersøkelsen, er det grunnlag for å argumentere for at tilrettelegging for turløyper og gang- og sykkelstier er et godt tiltak for fysisk aktivitet sannsynligvis det beste. Ingen andre aktiviteter når en så bred målgruppe som gang- og sykkelstier. En annen fordel med dette tiltaket er at det medfører relativt begrensede investeringer. 16

Referanseliste Helse og omsorgsdepartementet i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet de andre departementene. (2005). Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009. Sammen for fysisk aktivitet. Oslo. http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00006/is-0162_kort_6519a.pdf Ingebrigtsen, J.E. & Sæther, S.A, (2006). Ungdoms fysisk aktivitet i Møre og Romsdal 2005. Rapport 1/2006, NTNU SamfunnsforskningAS ISSP 2007: International Social Survey Programme (ISSP) http://www.nsd.uib.no/data/dataindex/?id=90 17

Vedlegg 1: Spørreskjema til yrkesaktive (papirversjon). Elektronisk versjon av dette skjemaet er endret fra 4 til 5 svaralternativer på spørsmål 21 og 23. Vedlegg 2: Spørreskjema til deltakere i Aktiv på Dagtid (ApD). Vedlegg 3: Svarfordeling spørsmål til yrkesaktive. Presentasjonen bygger på elektronisk versjon av spørreskjemaet. Vedlegg 4: Svarfordeling på alle spørsmål til deltakerne i Aktiv på Dagtid (ApD).

Vedlegg 1: Spørreskjema til yrkesaktive (papirversjon). Kartlegging av fysisk aktivitet - voksne i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke ønsker å legge til rette for at flest mulig av innbyggarane kan vere fysisk aktive. For å finne ut kva som er ståa i dag, og korleis vi kan betre innsatsen dei neste åra, gjennomfører vi ein undersøkelse. Målgruppa for undersøkinga er vaksne i fylket. Det er frivillig om ein vil delta, og alle er sikra full anonymitet. Vi håper du kan sette av 5 minutt til å svare på undersøkinga, og bidra til ei målretta satsing dei neste åra. På førehånd takk. 1. Kjønn Mann Kvinne 2. Fødselsår 3. Høyde: cm 4. Vekt: kg 5. Hva er din høyeste utdanning? Grunnskole Videregående skole Høgskole eller universitet, mindre enn 3 år Høgskole eller universitet, 3 år eller mer 6. Hvilken yrkestittel har du? 7. Hvilken betegnelse passer best for din stilling? Vanlig ansatt Arbeidsleder/ formann Mellom-leder Topp-leder Selvstendig næringsdrivende 8. Kan du kort beskrive dine arbeidsoppgaver? (maks 10 ord) 9. I hvilken grad kan du organiserer arbeidsdagen etter egne ideer? Ikke I liten grad I noen grad I stor grad Fullt ut 10. I hvilken grad kan du påvirke beslutninger om arbeidsplassen din? Ikke I liten grad I noen grad I stor grad Fullt ut 11. Har du en sykdom/skade/lidelse som gjør det vanskelig for deg å være fysisk aktiv? Nei Ja, midlertidig Ja, permanent

12. Hvor god fysisk form er du i forhold til andre på din alder? Svært dårlig Dårlig Middels God Svært god 13. Hvor mange dager i uka er du vanligvis så aktiv at du blir andpusten eller svett? Ingen En dag i uka 2-3 dager 4-5 dager 6-7 dager 14. Hvor mange timer i uka er du vanligvis så aktiv at du blir andpusten eller svett? timer. 15. Når du tenker på de fire siste ukene, hvor ofte deltok du i idrett/sport eller fysisk aktivitet hardt nok til at du pustet fort, svettet eller at hjertet banket fort i 20 minutter? Aldri Mindre enn en gang i uken Omtrent en gang i uken To eller tre dager i uken Fire eller flere dager i uken 16. Hvor ofte gjør du følgende (i sesongen)? Trener i idrettslag Trener på treningssenter Trener på jobben Aldri Sjelden 1-3 dager i mnd. 1 dag i uken 2-3 dager i uken 4-6 dager i uken Daglig Går til jobb Sykler til jobb Går tur i naturen Går tur på vei og gangsti Jogger Sykler Danser Trener alene Trener med andre Trener på andre måter 17. Hvor ofte benytter du deg av følgende idrettsannlegg? 1-3 dager 1 dag Aldri Sjelden i mnd. uken Skitrekk/heis Lysløype/skispor Skøytebane Svømmebasseng Gang/sykkelsti Oppmerket turløype Idrettshall Fotballanlegg Nærmiljøanlegg Andre typer anlegg 2-3 dager i uken 4-6 dager i uken Daglig

18. Kunne du tenkt deg å være mer fysisk aktiv enn du er i dag? Ja Nei (Hvis nei, gå til spørsmål 21) 19. Hvorfor er du mindre aktiv enn du ønsker? Jeg har ikke tid Jeg kommer ikke i gang Jeg er i for dårlig form Mangel på passende anlegg eller steder i nærheten Svært dårlig Dårlig Godt Svært godt Aktiviteten blir ikke organisert i lokalmiljøet Jeg passer ikke inn blant de som driver aktiviteten Det er for dyrt Annet 20. Hvilke aktiviteter ønsker du å bruke mer tid på? 21. Hvor godt passer disse påstandene på deg? Jeg er opptatt av fysisk aktivitet Jeg er opptatt av god fysisk form Jeg tar vare på kroppen min Jeg ser på fysisk aktivitet som viktig Svært dårlig Dårlig Godt Svært godt 22. Hvor viktige er hver av de følgende grunnene for at du er fysisk aktiv? Ikke Ikke særlig Litt viktig viktig viktig Fysisk eller mental helse For å møte andre mennesker For å konkurrere mot andre For å se bra ut Svært viktig 23. Hvor godt trives du: Når du går tur Når du trener En vanlig dag hjemme En vanlig dag sammenlignet med for 1 år siden Svært dårlig Dårlig Godt Svært godt Takk for at du svarte på spørsmålene!!

Vedlegg 2: Spørreskjema til deltakere i Aktiv på Dagtid (ApD). FAF -ApD Fysisk aktivitet & Fysisk form 1. Kjønn Mann Kvinne 2. Fødselsår 3. Høyde: cm 4. Vekt: kg 5. Hva er din høyeste utdanning Grunnskole Videregående skole Høgskole eller universitet, mindre enn 3 år Høgskole eller universitet, 3 år eller mer 6. Hvilken trygdesituasjon er du i? Arbeidssøker Sykmeldt Attføring/rehabilitering Uføretrygdet Om Aktiv på dagtid 7. Hvor lenge har du deltatt på Aktiv på Dagtid? mnd. 8. Hvorfor startet du å trene i Aktiv på Dagtid? (kan krysse av flere årsaker) Råd fra helsepersonell Eget initiativ Råd fra venner Andre årsaker 9. Har du endret holdning til fysisk trening etter at du startet i Aktiv på Dagtid? Mer negativ Uendret Mer positiv 10. Tror du Aktiv på Dagtid kan være med å bidra til at du kommer tilbake i jobb eller øker din arbeidstid? I liten grad I noen grad I stor grad Uten betydning

11. Hvor godt stemmer følgende påstander om Aktiv på Dagtid for deg? (Kryss av for hver påstand) Har fått meg i bedre fysisk form Har redusert mine fysiske plager Har gitt meg mer overskudd i hverdagen Har gjort det lettere å strukturere hverdagen Har gitt meg utfordringer Er gøy! Har gjort meg mer fornøyd med tilværelsen Gir meg bedre selvtillit Gjør at jeg kommer meg lettere "opp av sofaen" Har hjulpet meg til å delta i andre aktiviteter Gir meg et sosialt fellesskap Gir meg noe meningsfullt å gå til Har treningstider som passer meg Har et treningsinnhold som passer meg godt Har kompetente instruktører Har engasjerte instruktører Har egnede lokaler Stemmer ikke Stemmer delvis Stemmer Ikke relevant Om fysisk aktivitet 12. Har du en sykdom/skade/lidelse som gjør det vanskelig for deg å være fysisk aktiv? Nei Ja, midlertidig Ja, permanent 13. Hvor god fysisk form er du i forhold til andre på din alder? Svært dårlig Dårlig Middels God Svært god 14. Hvor mange dager i uka er du vanligvis så aktiv at du blir andpusten eller svett? Ingen En dag i uka 2-3 dager 4-5 dager 6-7 dager 15. Hvor mange timer i uka er du vanligvis så aktiv at du blir andpusten eller svett? timer.

16. Når du tenker på de fire siste ukene, hvor ofte deltok du i idrett/sport eller fysisk aktivitet hardt nok til at du pustet fort, svettet eller at hjertet banket fort i 20 minutter? Aldri Mindre enn en gang i uken Omtrent en gang i uken To eller tre dager i uken Fire eller flere dager i uken 17. Hvor ofte gjør du følgende (i sesongen)? Trener i idrettslag Trener på treningssenter Trener på jobben Aldri Sjelden 1-3 dager i mnd. 1 dag i uken 2-3 dager i uken 4-6 dager i uken Daglig Går til jobb/skole Sykler til jobb/skole Går tur i naturen Går tur på vei og gangsti Jogger Sykler Danser Trener alene Trener med andre Trener på andre måter 18. Kunne du tenkt deg å være mer fysisk aktiv enn du er i dag? Nei Ja (Hvis ja, svar på spørsmål 18B) 18B. Hvorfor er du mindre aktiv enn du ønsker? Jeg har ikke tid Jeg kommer ikke i gang Jeg er i for dårlig form Mangel på passende anlegg eller steder i nærheten Svært dårlig Dårlig Godt Svært godt Aktiviteten blir ikke organisert i lokalmiljøet Jeg passer ikke inn blant de som driver aktiviteten Det er for dyrt Annet Hvilke aktiviteter ønsker du å bruke mer tid på?

19. Hvor ofte benytter du deg av følgende idrettsannlegg? Skitrekk/heis Lysløype/skispor Skøytebane Svømmebasseng Gang/sykkelsti Oppmerket turløype Idrettshall Fotballanlegg Nærmiljøanlegg Andre typer anlegg Aldri Sjelden 1-3 dager i mnd. 1 dag uken 2-3 dager i uken 4-6 dager i uken Daglig 20. Hvor godt passer disse påstandene på deg? Jeg er opptatt av fysisk aktivitet Jeg er opptatt av god fysisk form Jeg tar vare på kroppen min Jeg ser på fysisk aktivitet som viktig Svært dårlig Dårlig Godt Svært godt 21. Hvor viktige er hver av de følgende grunnene for at du driver med fysisk aktivitet? Ikke Ikke særlig Litt viktig Svært viktig viktig viktig Fysisk eller mental helse For å møte andre mennesker For å konkurrere mot andre For å se bra ut 22. Hvor godt trives du: Når du går tur Når du trener En vanlig dag hjemme En vanlig dag sammenlignet med for 1 år siden Svært dårlig Dårlig Godt Svært godt Takk for at du svarte på spørsmålene!!

Vedlegg 3: Svarfordeling på alle spørsmål til yrkesaktive. Spørsmål 1: Andel kvinner og menn. Prosentvis fordeling. Mann Kvinne Antall 44,8 55,4 N=632 Spørsmål 2: Fødselsår Gjennomsnitt Standardavik Antall 1962 10,6 N=633 Spørsmål 3:Høyde Gjennomsnitt Standardavik Antall 174 cm 9,4 N=629 Spørsmål 4: Vekt Gjennomsnitt Standardavik Antall 77,8 kg 16,4 N=615 5. Høyeste utdanning? Prosentvis fordeling. Grunnskole 4,0 % Videregående skole 26,2 % Høgskole eller universitet, mindre enn 3 år 14,8 % Høgskole eller universitet, 3 år eller mer 55,0 % Antall N=627

7. Hvilken betegnelse passer best for din stilling? Prosentvis fordeling. Vanlig ansatt Arbeidsleder/ formann Mellomleder Toppleder Selvstendig næringsdrivende Antall 59,0 6,3 30,2 3,5 1,0 N=630 9. I hvilken grad kan du organisere arbeidsdagen etter egne ideer? Prosentvis fordeling. Ikke I liten grad I noen grad I stor grad Fullt ut Antall 2,1 8,3 36,3 47,5 5,9 N=630 10. I hvilken grad kan du påvirke beslutninger om arbeidsplassen din? Prosentvis fordeling. Ikke I liten grad I noen grad I stor grad Fullt ut Antall 1,9 12,9 44,8 38,6 1,9 N=630 11. Har du en sykdom/skade/lidelse som gjør det vanskelig for deg å være fysisk aktiv? Nei Ja, midlertidig Ja, permanent Antall 84,6 8,1 7,3 N=630 12. Hvor god fysisk form er du i forhold til andre på din alder? Svarfordeling i prosent. Svært dårlig Dårlig Middels God Svært god Antall 0,3 8,1 44,1 39,4 8,1 N=630 13. Hvor mange dager i uka er du vanligvis så aktiv at du blir andpusten eller svett? Ingen En dag i uka 2-3 dager 4-5 dager 6-7 dager Antall 6,3 22,7 47,8 17,9 5,2 N=630 14. Hvor mange timer i uka er du vanligvis så aktiv at du blir andpusten eller svett? Gjennomsnitt Standardavik Median Oftest svart Antall 4,2 4,9 2,75 2 N=388

15. Når du tenker på de fire siste ukene, hvor ofte deltok du i idrett/sport eller fysisk aktivitet hardt nok til at du pustet fort, svettet eller at hjertet banket fort i 20 minutter? Aldri Mindre enn en gang i uken Omtrent en gang i uken To eller tre dager i uken Fire eller flere dager i uken Antall 10,2 15,1 25,5 36,9 12,3 N=628 16. Hvor ofte gjør du følgende (i sesongen)? Aldri Sjelden 1-3 dager i mnd. 1 dag i uken 2-3 dager i uken 4-6 dager i uken Daglig Antall Trener i idrettslag 74,3 7,8 1,9 9,3 6,5 0,2 - N=526 Trener på senter 54,0 11,0 6,5 10,8 16,0 1,6 0,2 N=556 Trener på jobben 71,0 16,0 4,0 6,5 2,1 0,2 0,2 N=520 Går til jobb 53,2 17,7 5,5 1,7 5,3 4,5 12,1 N=530 Sykler til jobb 57,6 19,8 5,6 2,7 5,8 4,0 4,4 N=519 Går tur i naturen 2,0 14,7 26,7 27,3 18,9 6,8 3,6 N=587 Går tur på vei og sti 3,2 12,3 24,7 22,6 22,8 7,8 6,7 N=567 Jogger 53,6 24,4 8,3 5,9 6,6 0,8 0,4 N=528 Sykler 26,8 32,5 18,1 6,5 6,6 6,6 3,0 N=542 Danser 39,5 47,1 10,5 1,8 0,4 0,4 0,4 N=512 Trener alene 25,9 22,5 11,0 11,3 18,5 6,8 4,0 N=529 Trener med andre 29,7 18,2 9,9 16,5 21,6 3,3 0,7 N=538 Trener andre måter 31,7 34,1 14,3 10,8 4,4 1,6 3,0 N=498

17. Hvor ofte benytter du deg av følgende idrettsannlegg? Aldri Sjelden 1-3 dager i mnd. 1 dag i uken 2-3 dager i uken 4-6 dager i uken Daglig Antall Skitrekk/heis 49,7 33,6 12,5 2,6 1,6 0,2 N=578 Lysløype/skispor 35,3 35,8 18,9 5,6 3,6 0,9 N=587 Skøytebane 80,6 17,8 1,4 0,2 N=556 Svømmebasseng 29,7 48,3 12,0 7,1 2,6 0,2 N=575 Gang/sykkelsti 12,1 19,0 24,7 15,2 15,5 7,1 6,4 N=579 Oppmerket turløype 20,7 26,4 22,4 14,6 9,5 4,2 2,3 N=576 Idrettshall 62,1 20,9 4,1 8,0 4,6 0,2 N=560 Fotballanlegg 73,6 17,6 1,8 3,6 3,1 0,4 N=557 Nærmiljøanlegg 65,9 23,4 4,7 2,7 2,5 0,5 0,2 N=552 Andre anlegg 57,3 28,5 4,2 2,4 6,2 0,5 0,9 N=548 18. Kunne du tenkt deg å være mer fysisk aktiv enn du er i dag? Prosentvis fordeling. Ja Nei Antall 74,8 25,9 N=615 19. Hvorfor er du mindre aktiv enn du ønsker? Prosentvis fordeling. Svært Dårlig Godt dårlig Svært godt Antall Jeg har ikke tid 8,7 22,3 49,3 19,7 N=412 Jeg kommer ikke i gang 18,8 26,1 41,9 13,3 N=399 Jeg er i for dårlig form 33,4 40,5 22,3 3,8 N=368 Mangel på passende anlegg i nærheten 48,9 29,9 13,5 7,7 N=364 Aktiviteten ikke organisert i lokalmiljøet 52,2 28,2 14,9 4,7 N=362 Jeg passer ikke inn 55,8 26,2 12,2 5,8 N=362 Det er for dyrt 52,9 24,9 13,9 8,3 N=361 Annet 50,2 24,2 16,6 9,0 N=277