1 av 5 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Statoil Veslefrikk - Oppdatert søknad om endrede krav til fjernmåling Det vises til e-post fra Miljødirektoratet datert 13.12.2016, der det etterspørres tilleggsinformasjon til Veslefrikk sin søknad om endrede krav til fjernmåling, vår ref AU-HVF-00038. Miljødirektoratet ønsker en nærmere beskrivelse av Veslefrikk sine systemer for deteksjon utover de primære deteksjonsmetoder, samt beskrivelse av tilgjengelige tiltak for oppdagelse og kartlegging av akutt forurensning i vannsøylen og på havbunnen. Innledningsvis presiseres det at fjernmålingssystemet til Statoil er forsterket i forhold til tidligere. Dette på grunn av økt frekvens av satellittovervåking av installasjonene på norsk sokkel. Deteksjonsteknikker Ett fjernmålingsverktøy alene kan ikke innfri kravet om til enhver tid å ha best mulig oversikt over oljens posisjon, areal og bekjempbarhet uavhengig av sikt- og lysforhold. Tabell 4-1 gir en oversikt over ulike deteksjonssystemer på Veslefrikk og funksjonaliteten til disse. Tabell 4-1 Fjernmålingsteknikker/metoder for Veslefrikk Teknikker Frekvens Rekkevidde/ Svakheter Fordeler Merknader dekningsgrad Satellittovervåking(radar) En gang pr. døgn Stor Vær- og Stor rekkevidde Visuelle-/lukt-observasjoner fra plattform Minst to ganger pr. døgn Opptil 1000-3000m Krever lite ressurser både mht. personell og utstyr Observasjon fra tilbringerhelikoptre og båter, (visuell, lukt(på båt) eller vha. IR-kamera, radar og UV-skanner Mange ganger daglig (man-fre). Sjeldnere lør-søn. Stor Stor båt- og flytrafikk i Oseberg-området. Tilbringerhelikoptre og båter er pålagt å rapportere oljeutslipp. ut fra hva som er tilgjengelig) Visuell observasjon fra passerende rutetrafikk Regelmessig, men usystematisk Stor, men usystematisk En del båt- og flytrafikk i området. Ingen formell avtale («general agreement») Nivåmålere i seperator Kontinuerlig Topside rørbrudd Prosessovervåking trykksensorer Kontinuerlig Stor Vil primært kun fange opp større lekkasjer. Dekker et område som ikke kan observeres fra plattform. Vil også kunne detektere mindre lekkasjer enn de aller største, men da med lengre responstid enn 2 timer.
Alle deteksjonsmetodene i tabellen vil være tilgjengelig uavhengig av om satellitt er operativ eller ikke. Ytterligere vurdering av dekningen til noen deteksjonsmetoder er som følger: 2 av 5 Satellitter og rørledninger Figur 4.1 viser dekningsgraden for trafikk av fartøy og helikopter på Veslefrikk for en typisk uke. Basert på denne dekningsgraden, sammen med daglige overflygninger av satellittradar, mener Statoil å ivareta kravet til fjernmåling for satellitter og rørledninger i tilstrekkelig grad. Figur 4.1 Dekningsgrad for trafikk av fartøy og helikopter på Veslefrikk for en uke i 2016. Figur 4.1 er basert på at et helikopter som drar til og fra Veslefrikk eller passerer over Veslefrikk vil ha utsyn til en bredde på 10 km under flygningen. Tilsvarende vil et skip ha utsyn til en bredde på 3 km. Figuren viser at alle plattformer, undervannsinstallasjoner, rørledninger på feltet og inn til land både blir overflydd av helikoptre og dekket av skipstrafikk i løpet av femdagersperioden. Mange områder blir også dekket flere ganger i perioden. Faktisk dekningsgrad vil være avhengig av vær, lys og siktforhold.
Deteksjonstid ved stigning til overflaten Det er gjennomført oljedriftsmodelleringer av oljeutslipp fra havbunnen på Troll ved 348 meters dyp [1]. Resultatene viser at oljen stiger til overflaten i løpet av ca. 10 min. GOR og lekkasjeraten vil kunne påvirke oppdriftstid noe, men det er ikke vurdert til å ha signifikant påvirkning på tiden. Funnene fra forsøkene på store havdyp [2] viser at det tar mellom 1-2 timer før oljen fra havbunnsutslipp stiger til overflaten ved et havdyp på 844 meter. Basert på modelleringene og forsøkene referert til, mener Statoil å kunne overholde kravene til deteksjonstid ved evt. utslipp fra havbunn da vi betegner tidene og dybdene over til å være overførbare til våre installasjoner, stigetiden vurderes dermed i liten grad å påvirke deteksjonstiden for utslipp. Vurdering av dekning Med vind mellom 2-15 m/s vil satelittradar gi dekning 76-93% av tiden avhengig av årstid, ref. figur 4.2. Med vind under 2 m/s vil det i de fleste tilfeller være gode forhold for visuelle observasjoner og man vil med stor sannsynlighet oppdage utslipp visuelt. Statoil vurderer det slik at de sekundære deteksjonsmetodene ikke vil være tilstrekkelige i perioder der vindhastigheter over 15 m/s. Basert på tabell 4.2, vil dette ikke inntreffe i sammenhengende perioder over 1 uke i noen tilfeller i løpet av et år. Gjennomsnittlig varighet av værtilstand der metodene samlet sett vil være utilstrekkelig er 12 timer. 3 av 5
4 av 5 Figur 4.2 Prosent av tiden der vindhastighet vil være mellom 2-15 m/s for ulike måneder