Deres referanse Vår referanse Dato EW/OH 10.01.2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Att: Heidi Kvalvåg HØRING AV FORSLAG OM KRAV OM ETTERSKUDDSVIS FAKTURERING TIL ALLE KUNDER MED FORBRUK UNDER 100 000 KWH/ ÅR FRIST 10. JANUAR 2014 Innledning Energi Norge viser til høringsbrev fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) vedrørende påbud om etterskuddsvis fakturering av strøm til alle kunder med årlig forbruk under 100 000 kwh. NVE foreslår at det gjøres endringer i forskrift av 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (avregningsforskriften) 7-1. Endringene innebærer krav om etterskuddsvis fakturering for alle sluttbrukere, med unntak for sluttbrukere som ikke er forbrukere og som har et forventet årlig strømforbruk høyere enn 100 000 kwh. Med etterskuddsvis fakturering menes fakturering basert på faktisk forbruk for en gitt periode. NVEs begrunnelse Bakgrunnen for forslagene er etter NVEs syn behov for en mer sluttbrukervennlig fakturering av nettleie og elektrisk energi. NVE begrunner forslaget slik: "Flere viktige hensyn taler for gjennomføring av forslagene, herunder hensynet til rasjonell energibruk, hensynet til sluttbrukeres forståelse av fakturaen og hensynet til å hindre tap av innbetalt forskudd for sluttbruker ved eventuelle konkurser. Praksisen rundt bruken av forskuddsfakturering bidrar til å skape usikkerhet og uklarhet for sluttbrukerne og reduserer dermed konkurransen i kraftmarkedet." Energi Norges syn Energi Norge er prinsipielt i mot at et vesentlig konkurranseområde som fakturering og betalingsordninger skal reguleres utover de alminnelige regler som følger av forbrukervernlovgivningen og gjeldende avtalerett mellom forretnings parter. Forslaget om pålagt etterskuddsvis fakturering har større konsekvenser enn å forby forskudd isolert sett. Bransjen ville foretrukket en regulering av fakturering hvor alle kunder med normal kredittverdighet kan velge etterskuddsvis fakturering. Vi viser også til Energisparedirektivet art 10 bokstav c, Annex 7 som stiller krav om at kunden får avregningsinformasjon så hyppig at han kan påvirke sitt forbruk. Dog uten at valgmulighetene for betalingsordninger reguleres vekk. Det er vår erfaring at mange kunder velger ulike betalingsrutiner om det er mulig. Vi kan heller ikke se av vurderingene i forarbeidene til forbrukerkjøpsloven at kunder har rett på lang kredittid uansett betalingsevne. For en liten kundegruppe vil forslaget hindre den profesjonelle part i "plikten" til å hindre at kunder opparbeider gjeld ut over egen betalingsevne.
2 Vi kan heller ikke se at det er kraft- og nettselskapenes oppgave å stille risikokapital for kortsiktige kreditter til næringskunder generelt og spesielt ikke til næringskunder med liten kredittverdighet. Et tydelig skille mellom næring og privatkunder er svært viktig for både nett og strømaktører. Vi ber derfor om at flere forhold avklares nærmere i samråd med bransjen. I EUs arbeid med utvikling av sluttbrukermarkeder legges det vekt på at kundene skal tilbys et utvalg av betalings-/faktureringsordninger samt at kundene skal motta informasjon om sitt energiforbruk slik at det gis muligheter til å påvirke forbruket. Dette er også klargjort av OED (NOU 2004 4 side 194; om lovendringen som gjorde forbrukerkjøpsloven gjeldende for salg av strøm og nettleie, uten at tilsvarende inngrep i avtalefriheten ble konklusjonen ved stortingets lovbehandling). EU's energisparedirektiv fremhever at: "easy and free-of-charge access to data on real-time and historical energy consumption through more accurate individual metering will now empower consumers to better manage their energy consumption". I en moderne verden betyr ikke informasjon om forbruk utelukkende informasjon ved fakturering. Videre heter det i samme direktiv, art 10 annex 7 at "In order to enable final customers to regulate their own energy consumption, billing should take place on the basis of actual consumption at least once a year, and billing information should be made available at least quarterly". NVEs forslag går etter vårt skjønn langt utover EU krav. Forslaget om kun etterskuddsvis fakturering kan etter vårt syn oppfattes å være særnorsk og slik påvirke konkurransen utover nasjonalt nivå i disfavør av norske interesser både for forbrukere og energinæringen. Vi mener videre det er helt vesentlig å skille mellom næringskunder og husholdningskunder i markedet for strøm og nettleie. Videre synes det foreslåtte skillet mellom ulike næringskunder basert på forbruk i leveringspunkt er lite gjennomtenkt. Nett- og kraftleverandører må forholde seg til en juridisk motpart, og for næring kan det være en part med mange leveringspunkter. Summen av leveransene til en juridisk motpart blir det riktige grunnlaget for risikovurdering og ikke det enkelte leveringspunkt. Risikoen i næringsmarkedet kan i perioder være høy, og kredittvurderinger skjer løpende. Forslaget fjerner mulighetene for ulike tiltak ved endring i kredittverdighet, og det er svært uheldig. Kredittsalg uten vurderinger og betingelser vil påføre bransjen økte tap, og kundene kan oppleve at avtaler ikke inngås uten garantier fra andre finansielle kilder. Samfunnet er tjent med at både nett og kraftselskaper kan tilby næringskunder med lav kreditt verdighet andre innkjøpsbetingelser enn kunder med en normal kredittverdighet på linje med leverandører i andre bransjer. Vi kan ikke se at NVE har tungtveiende grunner for å ekskludere normalt aksepterte forretningsmessige vurderinger i næringslivet. Vi ber derfor om at mulighetene til å avtale betalings-/faktureringsordninger opprettholdes. Dette gjelder også for nettleie. Et tiltak av vesentlig betydning for korrekt informasjon til kundene er at det finnes forbruksinformasjon tilgjengelig for kraftleverandører/ nettselskapene. Netteier plikter å fremskaffe målerverdier, og det må skje i samme frekvens som kunden har krav på avregningsinformasjon. Videre at distribusjon av disse målerverdiene bør skje innen tre dager etter at avlesning er levert til nettselskapet. Klare regler med frister for stipulering når målerverdier mangler er også viktig.
Energi Norge antar at anleggsbidrag ikke omfattes av forslaget om etterskuddsvis fakturering selv om NVE i sitt høringsbrev sier forslaget også gjelder nettjenester. 3 Forbrukerkjøpsloven, samt regler om kommunikasjon av betalingsordninger, gjelder for forbrukerkjøp av strøm og nettleie og gir forbrukerkundene særlig beskyttelse i dette markedet allerede. Sårbare kunder har i stor grad avtale med strømleverandører med leveringsplikt som er underlagt prisregulering. Forbrukerkjøpsloven regulerer partenes forpliktelser og åpner for bruk av ulike betalingsrutiner, begrunnet i kunders ulike behov. Levering til sårbare kunder skjer i mange tilfeller på vilkår akseptert av NAV. Et vesentlig element er ofte at NAV stiller krav om at kunders mulighet til å opparbeide gjeld avgrenses. Slik forslaget er utformet, kan ikke bransjen eller NAV sette slike vilkår. Resultatet kan bli at NAV ikke bidrar til oppgjør for nett og kraftleveranser i samme grad og bransjen må bære tapene, evt at kunden henvises til å skaffe sikkerhet fra andre finansielle kilder som en forutsetning for avtale. Vurderinger og kommentarer Forslaget om påbudt etterskuddsvis fakturering synes å være preget av erfaringer som er høstet i strømmarkedet før innføring av "Smart strøm" (AMS). Innføring av Smart strøm vil styrke kundens muligheter for kontroll med både eget forbruk samt strømregningen og derfor etter vår mening redusere behovet for reguleringer slik som foreslått. I EUs arbeid med utforming av sluttbrukermarkedet for strøm bes det om at forbrukeren må sikres et bredt spekter av tilbud om fakturerings og betalingsordninger. Energisparedirektivet fra EU tar opp det samme gjennom å kreve at det gis nøyaktig og aktuell forbruks og pris informasjon til kunden uten at fleksible betalingsrutiner skal reguleres vekk. Energiloven har også intensjoner om å fremme effektiv energibruk. Mange kjøpere av strøm og nettleie lever i en "månedsøkonomi" og tilbud om en betalingsform som sikrer forutsigbare strømregninger i forbruksperioden oppleves av mange som god service. Dette tilbudet har spesiell verdi utover gruppen sårbare kunder, og vil med NVEs forslag bortfalle. NVEs begrunnelse om at disse kundene har krav på etterskuddsvis avregning er unyansert da kundene selv velger et slikt produkt i mange tilfeller. NVE mener alle kunder har krav på etterskuddsvis fakturering. Vi bestrider ikke NVEs kompetanse til å hevde det, men er med utgangspunkt i markedets varierte behov, norske og internasjonale regler i tvil om det er en god beslutning. Derimot ser vi at forslaget kan skape en ny reell konkurransesituasjon mot andre bransjer ved at kunder som er opptatt av utjevnede energikostnader vil finne løsninger via andre finansaktører med kontoløsninger basert på kredittkort. Det er forøvrig ikke uvanlig at løpende abonnementslignende leveranser i forbrukerforhold betales i forkant av eller i bruksperioden så som telefon, internett, TV osv. Sårbare kunder håndteres i dag i stor grad gjennom leveringsplikten som er prisregulert. Det er forsøk i gang som gir kunder på leveringsplikt tilgang til markedet uten regulering av fakturering. Håndtering av sårbare kunder skjer i dag med stor grad av vellykkethet og økonomisk effektivitet for kunder og samfunnet. Ytterligere regulering av fakturering burde avventes til erfaringer fra slike prøveordninger foreligger. Forbrukermyndighetene har etablert regler for markedsføring av strømprodukter og regler for misvisende og villedende prisinformasjon til husholdningskunder for å kunne slå ned på uredelig adferd. Videre har forbrukermyndighetene i forskrift definert forskuddsbegrepet til å omfatte alle former for a konto
4 betalinger i leveringsperioden. Definisjon av hva som er forskuddsbetaling er slik sett allerede utvidet til å omfatte all betaling i forbruksperioden. NVEs argument om at praksis omkring forskuddsfakturering skaper usikkerhet mener vi derfor er svekket. NVEs forslag vil i praksis utvide betalingsfristen med 20 30 dager (50 60 dager etter første leveringsdag) for månedsavregning og 80 90 dagers kredittid fra første leveringsdag ved fakturering etter to måneders perioder. Dette øker størrelsene på kredittkostnadene som avhenger av strømpris, nettleiepris og rentenivå. Forslaget utvider dagens regulering av samfakturering av nettleie og strøm til også å gjelde strømavtaler og avtaler for små næringskunder i tillegg til forbrukerkunder. Vi mener dette er en særlig regulering av energibransjen som griper inn i alminnelig forretningspraksis og påfører både bransje og kunder unødige endringer og kostnader. Markedet for mindre næringskunder er typisk et marked hvor betalingsordninger tilbudt fra kraftleverandøren burde være viktig for kundene og konkurransen, men også viktig for energibransjens mulighet til å treffe alminnelige forretningsmessige tiltak for å sikre sine kreditter. Slik regelverket nå foreslås kan manglende muligheter for kredittsikring bli et marked for finansielle aktører utenfor bransjen. Reduserte muligheter for løpende tiltak ved endring i kredittverdighet vil heve terskelen for avtaleinngåelse. Vi mener dette ikke er hensiktsmessig. Leverandører med leveringsplikt blir med forslaget pålagt å ta risikoen for tap på fordringer uten vanlig kredittsikring gjennom betalingsordninger hos næringskunder uten kredittverdighet. Dette gjelder også nettleie og avgifter. Økte tap på fordringer blir en effekt av dette. En begrunnelse for forslaget på høring er fare for konkurser på leverandørsiden. Dette markedet har ikke vært preget av konkurser målt mot noen andre markeder. Slik risiko vil imidlertid alltid finnes i et marked, selv i et monopol. Vi tror imidlertid at det er bedre med konkurranse og kvalitetskrav til aktørene enn å begrense tilbudet til kundene generelt, og at dette markedet trenger de samme muligheter for å skape konkurransearenaer som andre markeder. Den kollektive og detaljorienterte tilnærmingen fra energimyndighetene gjør etter vårt syn en diskusjon om mer selvregulering mindre relevant, da muligheter for individuelle tilpasninger reguleres vekk. Den langsiktige effekten kan være redusert konkurranse. Smart strøm vil endre forutsetningene Vi har forståelse for forbrukernes utålmodighet med at strømmarkedet har vært betjent av umoderne teknologiske løsninger. Energi Norge har vært en pådriver for innføring av "Smart strøm" (AMS) helt siden 2004. Her har utvikling av et mer rettferdig marked for kundene vært viktigste årsak ved siden av redusert risiko og økt effektivitet for våre medlemsbedrifter. AMS teknologi vil gi myndighetene vesentlig bedre mulighet til å gripe inn selektivt mot villedende adferd fra aktørene i strømmarkedet. Videre mener vi også at innføring av AMS og avregning basert på dette verktøyet gjør det mulig å basere seg på kontrollerbar bruk av prognoser og prisdata. Det vil legge til rette for et marked med produkter som tilbyr strøm og nettkundene et bredt spekter av betalingsmuligheter lik det de opplever i andre markeder. Uavhengig av fakturaen bør kunden kunne motta løpende korrekt forbruksinformasjon. Muligheter for sanntids påvirkning av både strømkjøp og nettleie gjennom produkter basert på den nye teknologiplattformen, vil kunne representere en større verdi for kunden enn kravet om etterskuddsvis fakturering. Myndighetene ønsker å legge til rette for et kundevennlig og konkurransefremmende strømmarked også internasjonalt. Det vises til EUs energitjeneste direktiv og at kundene har krav på korrekt informasjon om pris og forbruk tett opp til forbruksperioden. Energi Norge støtter dette og tror slik informasjon vil nå forbrukeren før informasjon via etterskuddsvis fakturering, ref. krav til informasjonstilgang for kunden og tredjepart via måleren.
Energimyndighetene i Norge og Norden vurderer eller gjennomfører allerede en rekke tiltak for å styrke konkurransen i strømmarkedet. Hvordan dette forslaget om etterskuddsvis fakturering vil påvirke en eventuell fremtidig harmonisert enfakturaløsning gjennom kraftleverandøren er ikke vurdert. 5 Dersom pålegget om etterskuddsvis fakturering gjennomføres som foreslått, kan det hevdes at det vil bidra til en mer lik gjennomføring av faktureringsrutinene hos leverandører med samfakturering og leverandører som ikke samfakturerer med nett all den tid etterskuddsvis fakturering er et etablert vilkår for nettvirksomheten. For våre medlemsbedrifter vil utvidet krav om etterskuddsvis fakturering derfor bidra til økte likviditetskostnader for både nettleverandører og særlig strømleverandører som derfor må videreføre dette til forbrukerne i sine priser. Når mulighetene til å diversifisere mellom ulike kunder gjennom fakturaløsninger bortfaller både som konkurransefaktor og som instrument for kredittsikring, vil tapene øke for forbrukermarkedet og spesielt næringsmarkedet. Oppsummert Pålagt etterskuddsvis fakturering for næringskunder er uheldig for konkurransen og fratar vår bransje mulighet til å sikre sine kreditter på linje med andre leverandører til næringskunder. Forslaget vil øke bransjens kredittkostnader og muligheter for tap på fordringer, og kan heve terskelen for kunder som ønsker avtale om leveranser. Kostnadene vil måtte lignes ut også på kunder som ikke bidrar til kostnadsøkningen. Konkurranse om betalingsordninger avvikles eller overføres helt eller delvis til andre markeder. Forbrukervernreglene (forbrukerkjøpsloven, markedsføringsloven) forbyr villedende og misvisende markedsføring av kraftprodukter til forbrukerkunder. Bransjen er tilfreds med det og anbefaler fortsatt selektiv inngripen mot ulovlig virksomhet fremfor kollektiv detaljregulering av et så sentralt konkurranseområde som betalingsordninger. Forskuddsbegrepet er definert av forbrukermyndighetene og slik sett tydeliggjort. Blanding av krav om avregningsinformasjon med krav til faktureringsrutiner reduserer kundenes valgmuligheter og markedets tilbud. Resultatet kan bli at andre markeder overtar produkter med ulike kontoløsninger. Energi Norge tilrår ikke en avgrensning av konkurransen som reduserer strømmarkedets muligheter til utvikling ut over harmoniseringen i EU. Avregning og fakturering er en del av konkurransearenaen, og vi ber om at forhold nevnt i dette brevet avklares nærmere før vedtak fattes. Sårbare kunder som utgjør en svært liten andel av kundene vil med konkurranseutsetting av leveringsplikten kunne få bedre adgang til markedet uten prisregulering slik som i dag. Vi tror likevel at det er behov for tilpassede ordninger for denne gruppen. I ytterste fall i samspill med NAV. Vi oppfordrer NVE til å revurdere forslaget i innhold og utstrekning før en tar beslutninger om regulering av fakturering utover dagens gjeldende regler. Bransjen ville foretrukket en regulering av fakturering hvor alle kunder med normal kredittverdighet kan velge etterskuddsvis fakturering. Energi Norge er til disposisjon og vil gjerne bidra til et balansert regelverk som åpner for konkurranse på linje med alminnelige regler i både forbrukermarkedet og næringsmarkedet. Vi håper på fortsatt god kontakt i saken. Kontaktperson hos Energi Norge er Ole Haugen. Vennlig hilsen Energi Norge Einar Westre Direktør nett og marked Ole Haugen Næringspolitisk rådgiver