Referat fra møte i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse. Seksjon fôrvarer

Referat fra møte i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse Seksjon fôrvarer 24.-25.09.2012 Forum: EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, Seksjon fôrvarer Sted og tid: Centre Albert Borschette rom 2C Rue Froissart 36, Brussels 24.-25. september 2012. Utsteder: Ingunn Ormstad Møtets formål: Vedtakssaker: Godkjenning av fôrtilsetningsstoffer. Diskusjonssaker: Søknader om godkjenning av fôrtilsetningsstoffer, Task Force Animal Nutrition (CODEX), forslag til bestemmelser knyttet til merking- og omsetningsforordningen om diettfôr, Anbefalte grenser for innhold av T-2 og HT-2 toksiner i fôr. Møteleder: Jim Moynagh Deltakere fra Norge Ingunn Ormstad, HK-RA, seksjon landdyrhelse og fôr Neste møte SCFCAH, seksjon fôrvarer: 19. oktober 2012. Eventuelt et ekstramøte om diettfôr og CODEX Task Force omtrent på samme tid. Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser SEKSJON A Saker til informasjon og/eller diskusjon A 1. Tilsetningsstoff til fôr, søknader i henhold til forordning (EF) nr. 1831/2003, artikkel 4 eller artikkel 13. Nye søknader Kommisjonen har mottatt noen søknader om godkjenning eller regodkjenning av fôrtilsetningsstoffer og videresendt dem til European Food Safety Authority, EFSA, for risikovurdering. Konklusjon: Sakene kommer opp til diskusjon når EFSAs risikovurderinger foreligger. A.2 Søknader i henhold til forordning (EF) nr. 1831/2003 artikkel 9 Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Ingunn Ormstad Tlf: 23 21 68 77 Besøksadresse: Ullevålsveien 76, OSLO E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01

A.2.1 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved Ronozyme RumiStar (alfa-amylase) som fôrtilsetningsstoff til melkekuer Dette er søknad om godkjenning av et enzympreparat produsert ved hjelp av en genmodifisert bakteriestamme. Preparatet forekommer i syreform, og EFSA har ikke vurdert det i sin uttalelse. Dermed kan en ikke si noe om miljøkonsekvensene ved bruk. Videre konkluderer EFSA med at preparatet ikke har ønsket effekt som fordøyelsesfremmer, men har en annen fysiologisk effekt. Det søkes godkjent til bruk i fôr med lavt stivelsesinnhold, noe som er sjeldent i melkekufôring. Imidlertid er det etterspørsel etter preparatet i markedet Konklusjon: Kommisjonen etterspør flere opplysninger fra søker, spesielt om å dokumentere effekt, og saken kommer opp igjen når/om de foreligger. A.2.2 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bentonitt som teknologisk fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Bentonitt er et naturlig leirmineral, det søkes regodkjent som bindemiddel og antiklumpemiddel for å stabilisere pelletskvaliteten. Samtidig søkes det om regodkjenning som tilsetningsstoff for å kontrollere radioaktivt innhold i fôr. Til alle tre formål skal preparatet inneholde > 50 % dioktahedral-montmorillonitt (leire). EFSA har satt grenseverdi for største tillatte innhold til 2 % av fullfôr, men brukt til kontroll av radioaktivitet i fôr, kan mengden økes, da det bare vil bli brukt i krisetilfelle. Det var få kommentarer til denne anvendelsen av bentonitt. Men siden bentonitt også er omsøkt til andre formål, sak A.2.10 og A.2.11, er det viktig å se alle anvendelser i sammenheng. Bentonitt er et generisk produkt, og da godkjennes ikke søker, men preparatet som sådan, og til alle aktuelle omsøkte anvendelser. A.2.10 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av bentonitt (dioktahedral-montmorillonitt)til alle dyrearter (02/2012) Søknaden gjelder bruk av bentonitt som mykotoksinbinder i fôr til alle dyrearter. Det er en annen søker enn i sak A.2.2 og preparatet er mer konsentrert, med innhold > 70 % dioktahedral-montmorillonitt. I søknadene er preparatene ulikt beskrevet pga. ulik konsentrasjon, men EFSA bruker samme karakteristikk av dem i sin vurdering. Det kan skape problemer å skille de to bentonittpreparatene med ulike formål, og det stilles spørsmål ved tilgjengelige analysemetoder. Evnen til å binde mykotoksiner dvs. aflatoksin B 1, er dårlig beskrevet, og preparatet har bare vist effekt i fôr til drøvtyggere. Flere medlemsstater mener at bentonitt må godkjennes som et generisk produkt, men denne anvendelsen må knyttes til bare å binde aflatoksin B 1 brukt i fôr til drøvtyggere. Dette må gå tydelig fram, likeså må det stilles krav til absorbsjonskapasitet. Noen laboratorier har analysemetoder for å vise effekten preparatet har, men disse er foreløpig ikke testet og validert av EURL. Muligheten finnes for at preparatet brukes i fôr med dårligere kvalitet også, dvs. med aflatoksin-innhold over største tillatte nivå, og slik bruk er ikke tillatt. Medlemsstatene var stort sett enige om disse punktene, etter en god diskusjon. A.2.11 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av bentonitt (dioktahedral-montmorillonitt)til alle dyrearter (06/2011) Denne saken er en oppfølging av vurderingen EFSA har foretatt tidligere om bruk av bentonitt som mykotoksinbinder. Da ble søker bedt om å skaffe mer informasjon om effekt til flere dyrearter bl. a., uten at det har endret EFSAs konklusjon. EFSA-vurderingen inngår i de to foregående sakene. Konklusjon for sak A.2.2, A.2.10 og A.2.11: Kommisjonen ser viktigheten av gode analysemetoder uansett formålet med bentonitt-tilsetning i fôr, dessuten at effekten som aflatoksinbinder må kunne dokumenteres ved analyse. EFSA blir gjort oppmerksom på innspillene fra møtet, særlig mht. beskrivelsen av preparatene og effektvurderingen. Har eksperter i medlemsstatene kommentarer, er Kommisjonen takknemlig for å få dem. Kommisjonen vil lage et fyldig utkast til rettsakt som omfatter alle anvendelsene av bentonitt under ett. Det blir diskutert videre på et senere møte 2 2

A.2.3 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av Lactobacillus plantarum (DSM 3676 og DSM 3677) og Lactobacillus buchneri (DSM 1373) som ensileringsmiddel i fôr til gris, fjørfe, storfe, sau, geit, kanin og hest Saken gjelder tre mikrobiologiske ensileringsmidler av ulike bakteriestammer til bruk i fôr til alle dyrearter. EFSA har vurdert preparatene etter standard prosedyre og finner alle tre trygge og effektive. Siden alle dyrearter unntatt fisk er nevnt i overskriften, ble det sagt at det er unødvendig å si «unntatt fisk» i vedlegget til rettsakten, da det er selvsagt. Ingen andre kommentarer ble gitt. Konklusjon: Kommisjonen vurderer innspillet, rettsaktforslag tas opp senere. A.2.4 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av natriumbenzoat som ensileringsmiddel i fôr til gris, fjørfe, storfe, sau, geit, kanin og hest Saken ble ikke diskutert. A.2.5 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av Pediococcus acidilactici (CNCM I-3237, CNCM MA 18/5M-DSM 11673) og Pedicoccus pentosaceus (DSM 23376, NCIMB 12455, NCIMB 30237 og NCIMB 30168) som ensileringsmiddel i fôr til alle dyrearter Saken gjelder seks mikrobiologiske ensileringsmidler av ulike bakteriestammer til bruk i fôr til alle dyrearter. EFSA har vurdert preparatene etter standard prosedyre og finner at fire av dem er trygge og effektive til formålet. Et av preparatene virker bare tilfredsstillende sammen med en annen mikroorganisme, og ett preparat har ingen effekt og kan ikke godkjennes uansett. Det var få kommentarer til saken. Konklusjon: Kommisjonen vil undersøke nærmere med søkeren og med EFSA om det preparatet, som ikke har effekt alene. Forslag til rettsakt legges fram på et senere møte. A.2.6 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av VevoVitall (benzoesyre) som fôrtilsetningsstoff til avlsgris. Saken gjelder utvidet godkjenning av et preparat som har til hensikt å senke ph i urin hos avlsgris og dermed redusere nitrogeninnhold og miljøforurensing med grisegjødsel. Søker kan imidlertid ikke dokumentere tryggheten ved bruk og heller ikke dokumentere god nok effekt av preparatet til avlsgris. Riktignok senkes ph i urin, men ikke ammoniakk-ninnholdet som forventet. Konklusjon: Kommisjonen kontakter søker på nytt for å få vurdert en lavere grense for tillatt innhold av VevoVitall i avlsgrisfôr. Godkjenningen til bruk i smågrisfôr opprettholdes. A.2.7 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av Ronozyme WX (endo-1,4-beta-xylanase) som fôrtilsetningsstoff til fjørfe, avvent smågris og slaktegris Saken gjelder godkjenning av et enzympreparat med hensikt å forbedre fordøyelsen av stivelse i stivelsesrikt fôr. Enzymet er framstilt ved hjelp av en genmodifisert bakteriestamme. EFSAs vurdering av preparatet viser at det er trygt i bruk, det er satt grense for minste tillatte innhold for at et skal ha effekt og har ellers ingen restriksjoner. Det bør tilføyes i rettsakten at sikkerhetsutstyr bør brukes når en håndterer det rene preparatet, ellers ingen kommentarer. Konklusjon: Brukersikkerhet blir tilføyd, og forslag til rettsakt tas opp i november. A.2.8 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av Feedlyve AXC (endo-1,4-beta-xylanase) som fôrtilsetningsstoff til kalkun Saken gjelder utvidet bruksområde for et enzympreparat, som har vært lenge i bruk til andre fjørfearter og gris. Det er framstilt ved hjelp av en ikke-genmodifisert mikroorganisme. Det er satt grense for minste tillatte innhold av enzymet i kalkunfôr for at det skal ha effekt, og det ingen andre 3 3

begrensninger i bruken. Men det bør tilføyes i rettsakten at sikkerhetsutstyr bør brukes når en håndterer det rene preparatet. Det var ingen fler kommentarer til forslaget. Konklusjon: Kommisjonen legger fram forslag til rettsakt for avstemning senere i år. A.2.9 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av Ronozyme HiPhos GT (6-fytase) som fôrtilsetningsstoff til fjørfe og gris Det søkes om å få godkjent en ny fast form av et allerede godkjent enzympreparat som fôrtilsetningsstoff til fjørfe og gris. Det er framstilt ved hjelp av en genmodifisert stamme av en mikroorganisme. EFSA har vurdert den nye formen til å være trygg i bruk og like effektiv som de allerede godkjente formene. Det var ingen kommentarer til saken.. Konklusjon: Kommisjonen legger fram forslag til rettsakt for avstemning senere i år. A.2.12 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av koboltkarbonat til drøvtyggere, hest og kaniner, og om bruk av koboltforbindeleser (E3): koboltacetat tetrahydrat, basisk koboltkarbonat monohydrat og koboltsulfat heptahydrat til alle dyrearter og om bruk av coated, granulert koboltkarbonat monohydrat, som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder godkjenning/regodkjenning av tre ulike grupper koboltforbindelser til ulike målgrupper dyr. Ingen av preparatene søkes godkjent tilsatt i drikkevann. Kobolt er toksisk, men de mest giftige produktene er ikke søkt regodkjent. Det er foreslått å redusere tillatt mengde i fôr fra 2 mg/kg fullfôr til 1 mg/kg. Det vurderes også å sette lavere grenseverdi for tillatt innhold i fôr til drøvtyggere. Noen medlemsstater er i mot det. Det er/ blir også satt grenseverdier for innhold av tungmetaller i koboltforbindelser, og de tas inn i regelverket om uønskede stoffer i fôr. Flere koboltforbindelser er til vurdering av EFSA, og de er snart er ferdigbehandlet. Kommisjonen vil se alle i sammenheng og foreslå en samlet godkjenning av alle koboltpreparater i en rettsakt. Konklusjon: Kommisjonen vil vurdere kommentarene fra møtet og videre drøfte saken med fôrindustrien, som har sterke meninger om grenseverdiene. Forslag til rettsakt vil legges fram før jul. A.2.13 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av selen i organisk form produsert av selenberiket gjær Saccharomyces cerevisiae YSC 11111-R646 (Selemax 1000/2000) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Det søkes om godkjenning av en organisk selenforbindelse som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter, og tilsvarende preparater har vært til diskusjon tidligere. Siden organisk selen er særlig effektivt i stoffomsetningen i kroppen, er det foreslått en grense for tillatt mengde av slike preparater på 0,2 mg/kg fullfôr, mens grenseverdien er 0,5 mg/kg for uorganiske selenforbindelser. Detter er i samsvar med EFSAs uttalelse, da det er kort avstand mellom behov og toksisk grense for selen, både hos dyr og folk. Små barn er særlig utsatt ved høgt selenopptak, når husdyrprodukter inngår i kostholdet. Det ble presisert fra Kommisjonen at grensen for totalt tilsatt mengde selen i fôr ikke er til diskusjon. Flere medlemsstater hadde kommentarer til grensen på 0,2 mg/kg fullfôr, og det var delte meninger. En stat anbefalte å bruke organisk selen opp til tillatt grense og supplere med uorganisk selen opptil største tillatte innhold, for å få maksimal utnyttelse av selen i fôret. Det ble også foreslått å vurdere naturlig innhold av selen i fôr, da disse nivåene kan være høye/lave i visse fôrmidler. Kommisjonen nevnte også at en må ta hensyn til seleninnhold i gjødsla. Konklusjon: Norge støttet grensen på 0,2 mg organisk selen/kg fullfôr, og siden grense for totalinnhold ikke skulle diskuteres nå, ble det ikke nevnt. Kommisjonen anbefaler å følge EFSAs forslag, og at grenseverdien for allerede godkjente, organisk selenpreparater endres til 0,2 mg/kg fullfôr (dagens er 0,5 mg/kg). Innhold av naturlig forekommende selen i fôr bør tas opp i en framtidig diskusjon. Kommisjonen understreket at den selenkilden som er brukt i fôrblandingen, skal oppgis ved merking. Problemer med å skille mellom organisk og uorganisk selen ved analyse, er ikke overvunnet ennå. Medlemsstatene har anledning til å gi innspill i saken, raskt, siden den vil komme opp igjen til drøfting på et kommende møte. A.2.14 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av nikotinsyre og nikotinamid som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Niacin er fellesbetegnelse for nikotinamid og nikotinsyre, også kalt vitamin B 3. Nå søker flere firma om godkjenning av slike preparater. Preparatene er generiske, flere er fortsatt til vurdering hos EFSA og Kommisjonen lager forslag til en felles rettsakt for alle, når de er ferdig vurdert. Det ble nevnt at 4 4

en må bruke kjemisk navn på preparatene i beskrivelsen og at den må bli bedre, også mht. innhold i premikser, som må nevnes spesielt. Bruk sammen med cholinklorid i fôr er uheldig, og det må beskrives nærmere i rettsakten. Konklusjon: Kommisjonen lager forslag til en rettsakt for alle niacinpreparatene når de er ferdig vurdert, og den diskuteres på et kommende møte. A.2.15 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av folinsyre som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Preparatet er kjent fra før som en effektiv kilde for folat i fôret til husdyr. Nå søker et consortium om godkjenning av det, som tilsetningsstoff i fôr og drikkevann, uten mengdebegrensninger. Det ble stilt spørsmål om valg av analysemetode, men Kommisjonen henviser til EURLs anbefaling. Bruk av folinsyre sammen med cholinklorid i fôr er uheldig, og det må beskrives nærmere i rettsakten. Konklusjon: Kommisjonen vil tilstrebe lik utforming av rettsakter om de vannløselige vitaminene. Likeså vurderer de fôrindustiens innvendinger mot krav i bruksanvisningen for preparatene mht. lagrinsbetingelser for preparat og premiks. Forslag til rettsakt legges fram senere. A.2.16 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av beta-karoten som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder søknad om godkjenning av beta-karoten (provitamin A) som vitamintilskudd i fôr til alle dyrearter. Beta-karoten er godkjent som fargestoff i fôr tidligere, og anvendelsene må ses i sammenheng. Her søkes det om et naturlig, bakterieframstilt preparat og et syntetisk framstilt preparat. Beta-karoten kan også framstilles ved ekstraksjon av plantemateriale, og det forventes søknad om godkjenning av slike, og alle bør ses i sammenheng. Det er satt ADI for beta-karoten, og det vurderes som aktuelt å sette mengdebegrensning i melkeerstatning til kalv. Høgt beta-karoteninnhold i fôr, kan medføre høgt innhold i lever til konsum. Fôrindustrien er sterkt i mot slike begrensninger. Det ble påpekt at vurderingen bør sammenholdes med tilsvarende for A-vitamin i fôr og for betakaroten i mat. Under renhetskriterier for bakteriepreparatet, må krav til løsemiddelrester tas inn. Konklusjon: Kommisjonen følger opp synspunkter fra medlemsstatene og næringen og legger fram forslag til rettsakt i et kommende møte. A.2.17 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av L-carnitin og L-carnitintartrat som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter L-carnitin er stoff med vitaminvirkning, som søkes regodkjent til bruk i fôr til alle dyrearter. Det kan tilsettes både i fôr og drikkevann. Preparatet er vurdert av EFSA, som finner det trygt uten begrensninger i tilsatt mengde i fôr. Dagens praksis med 10-50 mg/kg fullfôr er greit. Det var ingen kommentarer til saken ut over at 10-50 mg/kg bør stå som anbefalt dose for preparatet. Konklusjon: Kommisjonen legger fram forslag til rettsakt til avstemning på kommende møte. A.2.18 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av syntetisk alfa-tocoferol og tocoferolrike ekstrakter av naturlig opprinnelse som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Søknaden gjelder bruk av tocoferoler som antioksidant (teknologisk tilsetningsstoff) og ikke som E- vitaminkilde. To av preparatene er naturlig forekommende, men det ene av dem er ekstrahert, og et er syntetisk framstilt. EFSA vurderer dem alle til å være trygge, uten begrensninger i tilsatt mengde i fôr. Det ble stilt spørsmål om krav til renhet for det ekstraherte produktet og at kravene må komme klart fram for alle tre. Det bør også tas inn bestemmelser om anbefalt dose. Preparatet er ikke vannløselig, og tilsetning i vann er ikke aktuelt. Konklusjon: Kommisjonen vil følge opp innspillene og lager rettsaktforslag til videre diskusjon i et kommende møte. A.2.19 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av taurin som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Taurin er en aminosyre, som ikke inngår i oppbyggingen av protein, men har andre funksjoner i stoffskiftet hos kjøttetende dyr. Den søkes godkjent som fôrtilsetningsstoff til hund, katt og kjøttetende fisk. EFSA har vurdert preparatet og finner det trygt til omsøkte formål uten begrensninger i tilsatt mengde i fullfôr. Det var ingen kommentarer til saken fra medlemsstatene. Konklusjon: Kommisjonen vil legge fram rettsaktforslag til avstemning på et senere møte. 5 5

Sakene A.2.20. A.2.29 omhandler smaksstoffer (flavourings), og det ble en generell diskusjon: Kategorien Sensoriske tilsetningsstoffer inneholder bl. a den funksjonelle gruppen smaksstoffer, som består av 5 enkeltstoffer og 34 nummererte grupper kjemisk veldefinerte smaksstoffer. Disse er og utgjør 610 enkeltstoffer, som delvis er, delvis skal revurderes av EFSA. Men det finnes også en hel del botanisk veldefinerte smaksstoffer, som vil komme til vurdering hos EFSA og behandling i SCFCAH senere. Foreløpig foreligger det EFSA-uttalelser for åtte av de kjemiske stoffgruppene. Kommisjonen presiserer viktighetene av at smaksstoffene reguleres enhetlig og på en håndterlig måte. Siden mange av dem også er godkjent til bruk i næringsmidler, må den anvendelsen ses i sammenheng med bruken i fôr. Spania presenterte en modell/flytskjema for vurdering av stoffene, som vil være hensiktsmessig i bruk. Videre har tilsetningsstoffindustriens fellesorganisasjon gitt innspill som forklarer sammensetning og bruk av smaksstoffpremikser, som gjerne består av 20-30 stoffer i blanding og er «fabrikkhemmeligheter». Smaksstoffer det er satt grenser for største innhold av i fôr, skal oppgis ved merking av fôret de er tilsatt. Dette er en utfordring både i praksis og i konkurransesammenheng. I diskusjonen av de generelle problemstillingene kom følgende innspill fra medlemsstatene: Siden EFSA er risikovurderer, må vi forholde oss til deres uttalelser, og hvert enkelt stoff det er satt maksimumsgrense for skal behandles enkeltvis som et hvilket som helst fôrtilsetningsstoff. Grupper stoffer bør godkjennes en bloc. For en del stoffer må det innhentes mer info fra industrien før de kan diskuteres. Sikkerhetsfaktor på 100, som EFSA har brukt i sin vurdering, er helt forkastelig, kan benyttet 10 og være sikker likevel. Merkeregelverket skal følges for disse også, sier noen, andre mener en pragmatisk tilnærming er riktigere. Konklusjon: Kommisjonen oppsummerte med at det er behov for å etablere felles kriterier for å godkjenne alle stoffene, der både trygg folkehelse og dyrehelse må ivaretas. Produkter som er helt greie behandles fortløpende på vanlig måte. EFSAs valg av sikkerhetsfaktor må drøftes med dem, likeså Spanias flytdiagramforslag. Dette blir grunnlag for vider behandling. Grupper av smaksstoffer kan drøftes og klareres etter hvert, men alle foreslås godkjent samtidig. A.2.20 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av den kjemisk definerte gruppen smaksstoffer nr. 27 (anthranilat-derivater) til alle dyrearter Saken ble drøftet i aprilmøtet i SCFCAH Section Animal Ntrition i april, og ikke tatt opp igjen nå. A.2.21 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av den kjemisk definerte gruppen smaksstoffer nr. 18 (allylhydroksybenzener) til alle dyrearter Saken ble drøftet i aprilmøtet i SCFCAH Section Animal Nutrition, og ikke tatt opp igjen nå. A.2.22 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av den kjemisk definerte gruppen smaksstoffer nr. 17 (propylenhydroksybenzener) til alle dyrearter Saken ble ikke drøftet ut fra dens kompleksitet og manglende avklaringer. A.2.23 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av den kjemisk definerte gruppen smaksstoffer nr. 25 (fenolderivater som inneholder ring-alkyl, ring-alkoksy og sidekjeder med en oksygenert funksjonell gruppe) til alle dyrearter Saken ble drøftet i aprilmøtet i SCFCAH Section Animal Nutrition, og ikke tatt opp igjen nå. A.2.24 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av den kjemisk definerte gruppen smaksstoffer nr. 11 (alicykliske og aromatiske laktoner) til alle dyrearter Saken ble drøftet i aprilmøtet i SCFCAH Section Animal Nutrition, og ikke tatt opp igjen nå. 6 6

A.2.25 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av den kjemisk definerte gruppen smaksstoffer nr. 15 (fenyl-etylalkoholer, fenyleddiksyrer relaterte estere, fenoksy-eddiksyrer og relaterte estere) til alle dyrearter Kommisjonen orienterte kort, uten at sakene ble diskutert: Gruppe 25 består av 18 ulike stoffer, og EFSA har satt grense for største tillatte innhold av dem på 1-5 mg/kg fullfôr avhengig av dyreart. Dette er gjort fordi det er få opplysninger om stoffenes toksiske egenskaper, mens søknaden ikke inneholder grenseverdier. A.2.26 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av den kjemisk definerte gruppen smaksstoffer nr. 33 (alifatiske og aromatiske aminer) til alle dyrearter Saken ble ikke drøftet ut fra dens kompleksitet og manglende avklaringer. A.2.27 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av den kjemisk definerte gruppen smaksstoffer nr. 26 (aromatiske etere inkludert anisol-derivater) til alle dyrearter Gruppen inneholder åtte stoffer som er godkjent tilsatt i mat. Av disse er to kurante som fôrtilsetningsstoff, med en maksimumsgrense på 5 mg/kg fullfôr, to andre med 1 mg/kg fullfôr, resten mangler dokumentasjon. A.2.28 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av den kjemisk definerte gruppen smaksstoffer nr. 13 (furanoner, og tetrahydrofurfurylderivater) til alle dyrearter Gruppen inneholder seks stoffer, to er ikke godkjent i mat og går ut av den grunn, to vil kreve grense for største tillatte innhold i fôr og to er helt kurante, slik de er vurdert av EFSA. A.2.29 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av den kjemisk definerte gruppen smaksstoffer nr. 23 (benzylalkoholer, aldehyder, syrer estere og acetaler) til alle dyrearter Gruppen inneholder 36 stoffer og alle er godkjent i mat. Salicylsyrepreparater inngår i denne gruppen. EFSA vil ha samme grense for største tillatte innhold i fôr, som søker oppgir. De finner 19 stoffer helt greie som fôrtilsetningsstoff med maksimumsgrense, mens 16 stoffer i gruppa må vurderes nærmere. A.2.30 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige uttalelse om effekten av og tryggheten ved bruk av Scansmoke SEF7525 (røykaroma) i fôr til hund og katt Preparatet er søkt godkjent til bruk både i mat og fôr, men er vurdert av hver sin EFSAkomité. Felles karakteristikk av stoffet er imidlertid viktig. Til bruk i fôr er den et generisk produkt, den kjemiske beskrivelsen må imidlertid være mer omfattende. Det ble stilt spørsmål om det finnes analysemetode for preparatet og om grunnen til grenseverdi for største tillatte innhold er satt til 40 mg/kg fullfôr. Flere mener det er unødvendig. Konklusjon: Kommisjonen vurderer innspillene og lager forslag til rettsakt for preparatet. Det bør gis godkjenning/fastsettes samtidig for bruk i mat og fôr A 3 Diskusjon av mulige endringer i Annex I av forordning (EF) nr. 1831/2003 om bruk av visse tilsetningsstoffer i vann Det er foreslått to alternativ for endring i fôrtilsetningsstoff-forordningen, slik at stoffer i noen funksjonelle grupper kan godkjennes for tilsetning til vann for å bedre vannets kvalitet. Forslag 1 er enklest og best, og det kan fastsettes uten behandling i Råd og Parlament, noe endringen i forslag to krever. Det ble diskusjon av saken, siden vann ikke er definert som fôr, og noen stoffer innenfor de gjeldende grupper ikke har direkte effekt i vannet, men vann er bare et medium, f eks gruppen antioksidanter. 7 7

Konklusjon: Kommisjonen ser at saken er omfattende og vanskelig, og de vil fortsette arbeidet med tilsetningsstoffgruppen teknologiske tilsetningsstoff i vann først. Medlemsstatene oppfordres til å sende inn kommentarer i løpet av kort tid gjerne med erfaringer/status i egne land. A.4 Merkings- og omsetningsforordningen (EF) nr. 767/2009 A. 4.1 Status for arbeidet med godkjenning av høykonsentrerte produkter under artikkel 32(2) Alle godkjenningene generiske. For eksisterende ernæringsformål kan en bare oppdatere med nye karakteristikker, når nye preparater til samme formål tas inn. Slik blir det rom både for eksisterende og nye preparater til samme formål. Bolus-preparater må tydeliggjøres i teksten. Har de ulikt innhold av stoffer, men samme ernæringsformål, får de hver sin linje under formålet. Flere medlemsstater hadde kommentarer til enkeltpreparater, andre til prinsipper. Hva høykonsentrerte preparater skal kalles i lista, for å skille dem fra de andre, må diskuteres senere. Kommisjonen ser tydelig behov for en opprydding på området, da det er massevis av preparater i markedet som ikke er godkjent til noe som helst og som omsettes med påstander det ikke er hold i. Disse må fanges opp med dette regelverket, noe medlemsstatene er enige i. Det er umulig å føre tilsyn slik det er i dag. Kjæledyrfôrindustrien er kontaktet for å få deres innspill spesielt, de har avvik i merkingen av diettfôrprodukter.. Lista over preparater, som forelå til møtet ble delvis gjennomgått, men da dette var siste sak i møtet, hadde mange rapportørland allerede gått. Konklusjon: Kommisjonen finner området så omfattende og viktig at denne saken vil bli tema på et ekstramøte i oktober eller på novembermøtet. A.4.2 Søknad om å endre Annex I til direktiv 2008/38/EF ved å tilføye et nytt spesielt ernæringsformål Regulering av thyroidhormon-metabolismen ved hyperthyroidisme Medlemsstaten som har saken til vurdering (rapportør), kan ikke levere innstilling før i desember. Det ble foreslått å endre navn på det spesielle ernæringsformålet, men Kommisjonen vil se an innstillingen før den vurdere det. Konklusjon: Saken kommer opp igjen i desember, når preparatet er vurdert. A.4.3 Søknad om å endre Annex I til direktiv 2008/38/EF ved å tilføye et nytt spesielt ernæringsformål Støtte leddfunksjonen i tilfelle av osteoartritt Medlemsstaten som har saken til vurdering (rapportør), kan ikke levere innstilling før i desember. Saken er egentlig avgjort før, men det er kommet til et nytt preparat til samme formål. Det må vurderes særskilt, da det ikke korresponderer helt med det godkjente. Preparatet selges som «godkjent», noe det ikke er, og det vil Kommisjonen slå ned på. Kan ikke la alle holde på som de vil, og det må det komme klare bestemmelser om nå. Konklusjon: Saken kommer opp igjen i desember, når preparatet er vurdert. A.4.4 Søknad om å endre Annex I til direktiv 2008/38/EF ved å tilføye et nytt spesielt ernæringsformål Stabilisere vann- og elektrolyttbalansen» og «Stabilisere fysiologisk fordøyelse Det er mottatt en søknad der to ernæringsmessige formål er slått sammen, og begge er separat godkjent i dag. Det er ønskelig at søkeren er mer presis i sin beskrivelse av preparatet, selv om dokumentasjonen er på > 80 sider. Alle punkter er diskutert før. Konklusjon: Ingen diskusjon av saken nå, en hver kan sette seg inn i den og gi tilbakemelding til Kommisjonen etter hvert. A.4.5 Oppdatering om testmetoder for å oppdage og kvantifisere pakkemateriale i tidligere næringsmidler Rester av pakkemateriale er i dag forbudt fôrmiddel, men medlemsstatene følger det ikke strengt for pakkematerialrester fra tidligere næringsmidler. Det foreligger nå analysemetode, mikroskopi, for å påvise om det er rester, men ikke hvilke de er. Nederland har levert en 8 8

rapport om metoden deres, som de gjennomgikk. Flere stater bruker den i dag, både for tilsynsformål og av næringen. Kommisjonen henviser til FVO-inspeksjoner på området, som viser ymse resultat. En grense på 0,15 % rester bør være det maksimale. En stat viser til behov for en «Guide for good manufacturing practice», som bør legges til grunn og gi felles forståelse av problemet. Enkelte mener at «Nederlands metode» for mikroskopi bør tas i bruk, men først må den valideres. Kommisjonen liker ikke helt dette, men en grense for pakkematerial-rester fra tidligere næringsmidler på 0,15 %, kan den kanskje akseptere. Det er i alle fall ikke aktuelt at hver stat har nasjonale grenser og overser helt forbudet som gjelder i dag. Det vil kanskje være bedre med en harmonisert deteksjonsgrense, på kort sik, mens en på lengre sikt må sette en toleransegrense. I dager det stor variasjon land i mellom om hva som er avfall og hva som blir solgt som fôr. Kommisjonen har tatt opp saken med «agrifood-industrien», bl a FEFAC, og de vil ha en egen gruppe for å se nærmere på saken. Konklusjon: Medlemsstatene oppfordres til å rapportere til Kommisjonen om hvordan de følger opp forbudet i eget land, mht. toleranser, kontroller, hva finner en og konsekvensene. Hva skjer i de nyeste medlemsstatene? Det trengs betydelig informasjon for å komme videre med saken. A.5 Oppdatering om og diskusjon av av de siste RASFF-meldingene knyttet til uønskede stoffer i fôrvarer (orienteringssak) A.5.1 Dodecyl dimethyl-ammoniumklorid (DDAC) i premiks med konserveringsmidler DDCA er et ammoniumprodukt som finnes i preparater som er godkjent brukt både som desinfeksjonsmiddel og plantevernmiddel bl a Preparatet Citrex blir brukt i fôr. I RASFFsystemet er det meldt om funn av DDAC i premiks, omsatt fra Spania. Preparatet som DDAC stammer fra er produsert på lisens fra USA, og er i bruk i mange sammenhenger. Det er ikke tillatt i fôr, men kan skyldes carry-over fra desinfeksjon av transportbånd med preparat der DDAC finnes. Mengdene som er påvist vil ikke medføre fare for folkehelsa, sier Kommisjonen, men ber Spania følge opp virksomheten, og bestemmelsene i pesticidregelverket må følges. Citrex skal verken brukes i fôr eller premikser, og dette bør trekkes fra markedet. A.5.2 Andre saker knyttet til forekomst av DDAC og benzalkonium-klorid (BAC) i fôrvarer RASFF-melding viser forekomst av DDAC og BAC i melkeprodukter, og saken skal drøftes grundig i pesticidkomitéens møte 5. oktober. Påvisnigen skyldes oppkonsentrasjon av innhold i melk til mer tørrstoffrike melkeprodukter. Dette er områder som har vært lite undersøkt tidligere, og kan representere en «ny fare», sier et par medlemsstater. Kommisjonen henviser til gjeldende pesticidregelverk, likeså at en ikke har lov til å bruke et biocid som fôrtilsetningsstoff. A.5.3 Andre RASFF-meldinger Fortsatt gjelder mange meldinger dioksiner i alle slags fôrmidler, aflatoksin i mais i flere stater, arsen i magnesiumoksid fra India og i kjæledyrfôr som skyldes fiskebiprodukter fra Thailand, og ethoxyquin i mais, og det er også et pesticid. Kommisjonen oppfordrer alle til å følge med og iverksette tiltak om nødvendig. A.6 T-2 og HT-2-toksin i fôr, fortsettelse av diskusjonen (orienteringssak) Det arbeides fortsatt med grenser for innholdet av toksinene i næringsmidler, og de må avventes. Grensene for innhold i fôr kan ikke være strengere enn for mat. Det vil fortsatt fastsettes anbefalte grenseverdier, men det skal utarbeides retningslinjer. A.7 Bestemmelser om prøvetaking ved fôrkontroll. Videre diskusjon om revisjon av forordning (EF) nr. 152/2009 (orienteringssak) 9 9

Forslaget fra arbeidsgruppen er hos «steakholders» på høring, og det er ikke mottatt svar ennå. Siden det er delte meninger statene i mellom også, vil det bli et nytt arbeidsgruppemøte, men tid for det er ikke satt. Kommisjonens intensjon er å ha et forslag til diskusjon i SCFCAH-fôr klart før jul. A.8 Utveksling av synspunkter på arbeidet i den elektroniske arbeidsgruppen av Task Force on Animal Feeding i Codex Alimenatarius Sveits, som leder den elektroniske arbeidsgruppen, rapporterte om status for arbeidet og kommenterte endringene sekretariatet har gjort med tidligere utkast til dokumenet «Proposed draft guidance for governments on prioritizing hazards in feed», etter innkomne kommentarer. Dokumentet er betydelig omarbeidet og har nå en form slik at stater kan velge kriterier ut fra lokale forhold og foreta sak-for-sak vurderinger for detaljer ved rangering av farer. Den elektroniske arbeidsgruppen er nå ferdig med sin jobb, men det kan sendes fler kommentarer til Codex Task Force-sekretariatet fram til 15. november. Endelig dokument drøftes på CODEX-møtet i Bern februar 2013. Konklusjon: Kommisjonen oppfordrer alle til å mene noe om dokumentet, siden det er så endret, og sende sine kommentarer både til dem og Task Force-sekretariatet. Saken vil diskuteres på SCFCAH-møter utover høsten. A.9 Tilgjengeligheten av koksidiostatika i EU-markedet (orienteringssak) I sommer har det vært problemer med å skaffe to produkter av koksidiostatika pga. ulike tekniske problemer i virksomhetene som framstiller dem. Det ble derfor gitt midlertidig unntak fra regelverket slik at et koksidiostatikum, som ikke var søkt regodkjent, likevel kunne produseres og brukes, inntil de rammede virksomhetene var i drift igjen. Kommisjonen antar at markedet vil være normalisert igjen, og vil holde det under oppsikt de nærmeste månedene. Kommisjonen presiserte samtidig at bestemmelsene om at koksidiostatika i fôr skulle utfases fra 1. januar 2012, ikke er aktuell å gjennomføre. Det finnes ikke noe alternativ til koksidiostatika foreløpig. SEKSJON B Saker lagt fram for avstemning B.1. Utveksling av synspunkter og mulig beslutning for forslag til Kommisjonens implementeringsforordning om godkjenning av sinkklorid hydroksidhydrat som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Dette mikromineralpreparatet er drøftet tidligere, men nå kom det fram at talapia er mer følsom for sink enn annen fisk, og det kan burde gjenspeiles i rettsakten. Kommisjonen vil ikke gjøre det nå, men legger spørsmålet fra for EFSA. Det ble også en diskusjon om en skulle skille på innhold i tilskuddsfôr og fullfôr, men en ble enige om følge samme malen som foreslått (som er vanlig). Vedtak: Rettsakten vedtatt i sin forslåtte form. En stat stemte i mot, ut fra manglende presisering om fôr til talpia. B.2 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning for forslag til Kommisjonens implementeringsforordning som endrer Kommisjonsforordningene (EF) nr. 232/2009, (EF) nr. 188/2007, (EF) nr. 186/2007, (EF) nr. 2009/2008, (EF) nr. 1447/2006, (EF) nr. 316/2003, (EF) nr. 1811/2005, (EF) nr. 1288/2004, (EF) nr. 2148/2004, (EF) nr. 1137/2007, (EF) nr. 1293/2008, (EF) nr. 226/2007, (EF) nr. 1444/2006, (EF) nr. 1292/2008, (EF) nr. 1876/2006, (EF) nr. 1847/2003, (EF) nr. 2036/2005, (EF) nr. 492/2006, (EF) nr. 1200/2005 og (EF) nr. 1520/2007om maksimumsgrenser for visse mikroorganismer i fullfôr Mikroorganismene dette angår er tidligere vurdert for QSP-status (Qualified presumption of Safety), og da de ikke trenger slik vurdering, er det heller ikke nødvendig å ha maksimumsgrense, da bruken ikke er doseavhengig. Det var ingen kommentarer til saken. Alle gjeldende rettsakter må endres. Vedtak: Forslaget til rettsakt ble enstemmig vedtatt. B.3 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning for forslag til Kommisjonens implementeringsforordning om godkjenning av endo-1,4-beta-xylanase produsert av 10 10

Trichoderma reesei (MULC 49755) og endo-1,3(4)- beta-glukanase produsert av Trichoderma reesei (MULC 49754) som fôrtilsetningsstoff til verpehøner og fjørfe av mindre økonomisk betydning, til verping og slakt (innehaver av godkjenningen Aveve NV) Detter en utvidelse av godkjenningen av et enzympreparat, og forslaget til rettsakt ble rettet opp, slik i minste tillatte mengde samsvarer med tidligere godkjenning. Analytisk metode må også presiseres. Vedtak: Forslaget til rettsakt, med nødvendige opprettinger, ble enstemmig vedtatt. B.4 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning for forslag til Kommisjonens implementeringsforordning som endrer kommisjonsforordning (EF) nr. 1096/20009 om Godkjenning av et preparat av Propionibacterium acidipropionici (CNCM MA 26/4U) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Dette er en regodkjenning av et mikrobiologisk ensileringsmiddel, det er foretatt små endringer i bruken av preparatet. Det ble en diskusjon om overgangsordninger for bruk av preparatet, merket i tråd med den tidligere godkjenningen. Forslaget blir opprettholdt med små justeringer. Vedtak: Forslaget til rettsakt, med nødvendige opprettinger, ble enstemmig vedtatt. B. 5 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning for forslag til Kommisjonens implementeringsforordning som endrer kommisjonsforordning (EF) nr. 1096/20009 om modifisering av betingelsene for bruk av endo-1,4-beta-xylanase produsert av Aspergillus niger (CBS 109.713) (innehaver av godkjenningen BASF SE) Det er foretatt en nedjustering i minste tillatte mengde av et enzympreparat, da det er effektivt også i lavere dose enn fastsatt før. Preparatet er tidligere godkjent. Det var bare språklige kommentarer til forslaget. Vedtak: Forslaget til rettsakt, med språklige opprettinger, ble enstemmig vedtatt. B.6 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning for forslag til Kommisjonens implementeringsforordning om godkjenning av endo-1,4-beta-xylanase produsert av Trichoderma reesei (ATCC PTA 5588) som fôrtilsetningsstoff til fjørfe av mindre økonomisk betydning, med unntak av ender, og som endrer kommisjonsforordning (EF) nr. 9/2010 (innehaver av godkjenningen Danisco Animal Nutrition) Dette er både en regodkjenning og utvidelse av bruksområdet for et enzympreparat. Kommisjonen ble bedt om sjekke at bruk av preparatet var i samsvar med den tidligere godkjenningen, ellers ingen kommentarer ut over språklige. Vedtak: Forslaget til rettsakt, med språklige opprettinger og sammenholdt med tidligere godkjenning, ble enstemmig vedtatt. B.7 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning for forslag til Kommisjonens implementeringsforordning om godkjenning av preparater av Lactobacillus plantarum (DSM 23375, CNCM I-3235, DSM 19457, DSM 16565, DSM 16568, LMG 21295, CNCM MA 18/5U, NCIMB 30094, VTT E-78076, ATCC PTSA-6139, DSM 18112, DSM 18113, DSM 18114, ATCC 55943 og ATCC 55944) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Dette er en regodkjenning av 18 ulike stammer av Lactobacillus plantarum til bruk som ensileringsmiddel i fôr til alle dyrearter. Noen egner seg til ensilerings alle grovfôrarter, andre bare til middels og lett ensilerbare arter. Det var ingen kommentarer til rettsaktforslaget ut over at utformingen må være som for alle andre tilsvarende rettsakter. Vedtak: Forslaget til rettsakt ble enstemmig vedtatt. B. 8 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning for forslag til Kommisjonens implementeringsforordning som endrer parlamentets og rådets direktiv 2002/32/EF av 7. mai 2002 om uønskede stoffer i fôrvarer, om melamin Melamin migrerer fra emballasjen på våtfôr til kjæledyr over i fôret. Det er i så små mengder at de ikke er skadelig for dyra, når en følger grenseverdiene for matkontaktmateriale. Derfor endres grensen for tillatt innhold av melamin i rått kjæledyrfôr til å gjelde slik det omsettes, ikke relatert til 11 11

vanninnhold. Det settes inn som fotnote i forordningen. Saken ble noe diskutert, men Kommisjonen vil ikke endre sitt forslag ut over språklige opprettinger. Vedtak: Forslaget til rettsakt, med språklige opprettinger, ble enstemmig vedtatt. SEKSJON C Forslag lagt fram til diskusjon C.1 Utveksling av synspunkter til forslag til Kommisjonens implementeringsforordning om tilbaketrekking av visse fôrtilsetningsstoffer, som tilhører gruppen smaksstoffer og appetittvekkende stoffer, fra markedet (Document SANCO 11288/2012) Fôrtilsetningsstoffer som ikke ble søkt regodkjent innen fristen, skal trekkes fra markedet. Nå er det en mengde smaksstoffer som er kommet på listen over tilbaketrekkinger. Fôrindustrien er orientert om dette, og tilbakemeldinger fra den, førte til at ca. 20 stoffer må sjekkes på nytt. Flere stater mener at overgangsperioden for bruk av alle stoffene som skal trekkes, må være så lang som preparatets levetid, da mange av dem har holdbarhet rundt to år, kanskje mer. Dette har kommisjonen forståelse for. Konklusjon: Kommisjonen vil tilpasse forslaget til rettsakt og basere lengden på overgangsperioden ut fra holdbarheten til stoffene som preparat, som premiks med innehold av preparatene og fullfôr som inneholder dem. Saken kommer til avstemning i oktbermøtet. M Andre saker M.1 «Personal consignments fra Japan til EU Der stilles spesielle krav ved import av animalsk mat og fôr fra Japan etter atomulykken/tsunamien. Enkeltpersoner tar nå med seg fôr (til kjæledyr spesielt) fra Japan, og hvilke krav stilles det da? Kommisjonen svarer at det er ingen restriksjoner på å ta med seg små mengder til privat bruk, ennå. Det er ingen «legal reference» for slike forhold., men veiledningen, som er laget i denne forbindelsen, er til revisjon og da vil også «personal consignments» tas inn. Ved revisjon av kontrollforordningen vil en også ta med kontroll til dette formålet. M.2 Innholdet av aflatoksin B 1 i fôr Innholdet av aflatoksin B 1 er spesielt høyt i mais fra visse regioner i EU (Italia) i år, også i USA. Det kan skape et forsyningsproblem. USA har lempet på sitt regelverk, det er IKKE aktuelt i EU. Men problemet bør i alle fall løses på ensartet måte i EU. Kommisjonen vil ha opplysninger fra alle medlemsstater der dette er et problem i høst. Detoksifisering er en mulighet, og de finnes virksomheter som utfører det ved behandling med NH 3 under trykk. En stat har erfaring fra i fjor og sier at regelverket ikke er akseptert i EU og at detoksifisering ikke er en aktuell løsning. Der ble fôr med for høyt aflatoksininnhold brukt til biogass. Uansett skal all forholde seg til de gjeldende grenseverdiene for innhold av aflatoksin i fôr. Detoksifisert fôr skal merkes med at det er utført en slik behandling. M.3 Ny deltaker i SCFCAH section Animal Nutrition Mary Canty vil være Irlands representant i komitéen nå. M.4 Ny adresse til Spanias «Matdepartement» Heretter må denne benyttes: sgmpg@magrama.es og vår kontakt på fôr er: fjpiquer@magrama.es (Javier Piquer) M.5 Implementeringen av forordning (EU) nr. 225/2012 som endrer fôrhygieneforskriften mht godkjenning av visse virksomheter som bearbeider fett oljer og avledede produkter mv. Gjennomføringen krever avklaringer. En del slike bør komme på EU-nivå og ikke overlates til nasjonale myndigheter. Det gjelder bl. a produkter som ikke skal brukes i fôr, men som tilfredsstiller fôrkvalitet. Kommisjonen sier at det ikke er nødvendig å produsere på atskilte linjer i slike tilfelle. Videre er det et ønske fra enkelte stater at en arbeidsgruppe må få oppdrag å lage en veileder for denne rettsakten, spesielt mht. gjennomføring av kontrollen av etterlevelse. 12 12

M.6 Kategoribetegnelser ved merking av kjæledyrfôr Merking- og omsetningsforordningen har ikke bestemmelser om bruk av fôrmiddelkategorier. Det går imidlertid fram at bestemmelsene i det gamle regelverket på dette området direktiv 82/475/EØF, ikke er opphevet. Kategoribetegnelsene der kan fortsatt brukes til kjæledyrfôrmerking. 13 13