Årsrapport for M.Phil. programmet i International Community Health, 2014 Kopi sendes instituttleder

Like dokumenter
Årsrapport for M.Phil. programmet i International Community Health, 2013 Kopi sendes instituttleder

Årsrapport for M.Phil. programmet i International Community Health, 2015 Denne er sendt MEDFAK i mars Kopi sendes instituttleder

Årsrapport for Mphil programmet i International Community Health, 2012 Kopi sendes instituttleder

Årsrapport for 2011, M.Phil programme in International Community Health Kopi sendes instituttleder

Årsrapport for 2010, Kopi sendes instituttleder

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Årsrapport for 2012, Kopi sendes instituttleder

Årsrapport for 2014, Kopi sendes instituttleder

1. Det viktigste studiekvalitetstiltaket for programmet i Beskrivelse: Tiltak, gjennomføring, resultat, sterke og svake sider

Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea

Programgjennomgang for 2016

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Gjennomføringsundersøkelsen våren 2014 Institutt for medier og kommunikasjon

O-SAK Status studieprogrammer, studenttall og opptak 2012

Programgjennomgang for 2018

2012/1337-KJEHØ

Årsrapport om studiekvalitet for 2009 Institutt for musikkvitenskap

UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

Rapport fra «Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie» Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013

Toårig masterstudium i fysikk

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi

Dato: Saksnr.: Sakseier:

Referat fra mote i Programutvalget /04

Jf. 8-2 tredje ledd: Ingen bestemmelse i kap. 2 vil kreve at tidligere studieforskrift ved HiST skal gjelde.

Strukturell revisjon av masterprogrammet Peace and Conflict Studies (PECOS)

ÅRSRAPPORT 2009 SENTER FOR ENTREPRENØRSKAP

Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Utdanningsmelding 2015

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av

Programgjennomgang for 2018: Bachelorprogrammet i samfunnsgeografi og masterprogrammet i samfunnsgeografi - Human Geography Universitetet i Oslo

Hva er Bokkula? UHRs utdanningsutvalg - seminardag 13. februar

Human Resource Management (HRM)

Det juridiske fakultet

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS)

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige

Årsrapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling fra Institutt for spesialpedagogikk studieåret høst 2005/vår 2006

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur

SØKNAD OM GODKJENNELSE AV STUDIEPLAN FOR MASTERPROGRAMMET I GEOFAG

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

Programrapport om studiekvalitet i semestrene H09 for program for religionshistorie og kulturhistorie, sak 2008/17489

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det medisinsk-odontologiske fakultet

Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501.

Programevaluering av bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi 2006

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

MBA i økologisk økonomi

Forskningsnær utdanning med høy kvalitet

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Kvoteordningen

1. Om å skrive mastergradsoppgave ved IØR

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere

SOSIALANTROPOLOGISK INSTITUTT

Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg):

- En stor belastning som ofte tar fokus vekk fra studier, venner og det gode livet i Norge

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,0 GjennomsnittAv alle Kjemiske fag 3,0

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

Programgjennomgang Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Forskningmetoder i utdanningsvitenskap Emnekode i FS for emnet og. vitenskapsteori at Ferdigheter

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Department of Chemistry Faculty of Mathematics and Natural Sciences

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

UTFYLLENDE REGLEMENT VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET. 2.5 Krav til omfang og sammensetning av graden master

Universitetet i Oslo Det Matematisk Naturvitenskaplige Fakultet/Matematisk institutt

Studiekvalitetsrapport for samfunnsgeografiprogrammene

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Kvalitetssikringsrapport for masterprogrammet i visuelle kulturstudier, studieåret 2010/2011

Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet

Utfyllende regler til NTNUs studieforskrift SU-fakultetet

ÅRSPLAN 2004 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

Programevaluering av bachelorprogram i informatikk-matematikkøkonomi

1 av 5 12/26/ :48 AM

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007

UTDANNINGSMELDING 2013

År Fullført studium. År Nye reg. stud

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Masterprogrammet i voksnes læring

Mastergradsprogram i sosiologi

EVALUERING KUN2015/KUN4015. VÅR FAGANSVALIG: PER SIGURD T. STYVE

Forvaltningspolitikk. medvirkning, styring og autonomi. Høst Evalueringsrapport. UiB/LO-Stat Forvaltningspolitikk Høst 2014

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Utkast: Helsams årsplan Et grensesprengende universitet

IMKS STRATEGISKE TILTAK

PERIODISK EMNEEVALUERING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret

Studieplan 2018/2019

Årsrapport fra Programsensor Mphil in Anthropology of Development ved Universitetet i Bergen, Institutt for Sosialantropologi, professor Ingjerd Hoëm.

Transkript:

Årsrapport for M.Phil. programmet i International Community Health, 2014 Kopi sendes instituttleder 1. Det viktigste studiekvalitetstiltaket for programmet i 2014. Beskrivelse: Tiltak, gjennomføring, resultat, sterke og svake sider Året 2013 har inneholdt mange utskiftninger av ansatte. Vi har fått ny midlertidig programleder ettersom den forrige har sabbatsår. I tillegg fikk vi hatt utskiftninger i studiekonsulent stillingen først ved våren 2013 og så på nytt ved høsten 2013. Dette har medført at kreftene har gått med til opplæring og å holde den normale driften i gang. Vi har naturligvis fulgt opp tilbakemeldinger fra studentene på vanlig måte. 2. Evalueringer som er foretatt (kort om typer og gjennomføring) Skriftlig evaluering foretatt av alle matrisekurs i 1.semester, de fleste elektive kurs samt et evalueringsmøte på våren hvor studenter og stab samtaler om positive og negative sider ved M.Phil. programmet. 2.1. Hovedtrekk fra alle evalueringer Sterke og svake sider ved utdanningstilbudet. Hvilke deler fungerer bra, hvilke problemer har blitt rapportert? Evalueringene er svært positive til utdanningstilbudet. Studentene virker stort sett fornøyd med undervisningen. Svake sider er overlapp mellom enkelte fag, og behov for 1 eller ½ lesedag per uke, spesielt i 1 semester. Studentene etterlyser også ukeplan litt tidligere enn det var i begynnelsen av 1 semester. Studentene ønsker seg også mer undervisning i statistikk og epidemiologi, samt kvalitativ metode. I tillegg ønsker studentene mer tid til å gjøre praktiske formelle ting spesielt den første uken etter skolestart, og mer praktisk informasjon ettersom det ikke er noe Buddy-system for dem. Mer kommunikasjon i begynnelsen. 2.2. Hvilke tiltak er iverksatt Gjennomførte studiekvalitetstiltak Det er startet planlegging av høstsemesteret hvor vi ønsker å ta tak i flere av svakhetene spesielt relatert til første uke, blant annet mer praktisk informasjon, samt å frigjøre tid til å ordne praktiske ting. Ukeplanen ble forbedret i løpet av høstsemesteret og for våren var det ingen kommentarer til den. Det jobbes også med å sjekke overlapp for akademisk skriving og å se på muligheter for å gjøre workshop en om temaet enda bedre, spesielt for 4. semester. 2.3. Hva skal iverksettes Oppfølgingstiltak Se over 2.4. Begrunnelse for at enkelte studentevalueringer ikke tas til følge Vi økte undervisningstilbudet i statistikk og epidemiologi med flere dager i 2011 kurset strekker seg nå over 3 uker + 1 ukes hjemmeeksamen. Det er ikke mulig å utvide kurset mer, da må noe annet tas ut av kursporteføljen. 3. Bruk av tilsynssensor. Vi setter svært pris på tilsynssensors vurdering av masterprogrammet. Tilsynssensor leser alle studentevalueringene, er med på evaluerings- og planleggingsmøter, leser et utvalg av masteroppgaver og hjemmeeksamener, deltar på en del av studentenes muntlige framstillinger (literature review og mastereksamener), og sitter inne på en del av undervisningen. Således skaffer tilsynssensor seg en god oversikt over masterprogrammets oppbygning og undervisningstilbud. Tilsynssensor leverer årlig rapport om studieprogrammet.

4. Læringsmiljø. Fysisk og psykososialt. Klager, tiltak etc. Vårt fysiske læringsmiljø (klasserom) er trangt og lite, og setter begrensninger på hvor mange vi kan ta opp på de elektive kursene. For programstudentene fungerer det noenlunde tilfredsstillende, men ikke optimalt. Studentene føler seg noen ganger isolert fra resten av campus noe som er forståelig. En samlokalisering av de forskjellige masterprogrammene under MedFak ville gi studentene en sterkere tilhørighet til både det medisinske fakultet og hverandre. PC-stuen er ikke beregnet for undervisning, og er et særdeles dårlig tilbud til studentene når vi gjennomfører undervisning i statistikk og epidemiologi. Det er trangt, studentene må dele en pc, lite lys (rommet ligger i kjelleren) og dårlig luft. Kantinen har blitt nedlagt. Denne kantinen hadde stor betydning for samhold, sosialt samvær og generell hygge for studentene. Spesielt gjelder dette de internasjonale studentene som lett kan bli isolert. Kantinen var også et møtepunkt mellom masterstudenter, PhD-studenter og vitenskapelige ansatte. Et av lyspunktene er at studentene ble invitert til julelunsj med gløgg og pepperkaker en gang pr uke i desember måned, sammen med alle ansatte. Dette satt studentene veldig pris på. I 2013 har vi gjennomført diverse velferdstiltak for studentene. Dette gjør vi for å skape en større tilhørighet til masterprogrammet og den enkelte klassen, samt bøte litt på den ensomhet en del av de internasjonale studentene føler. Vi har arrangert velkomstlunsj for studenter og ansatte den første uken, middag og sosialt samvær hos professor Gunnar Bjune i august (bli kjent med hverandre og lære hvordan kle seg i vinterkulden), graduation-seremoni med festmiddag og farewellfest for studentene i juni. Det var også planlagt julemiddag hos professor Akhtar Hussain, men det ble avlyst grunnet uforutsette problemer. 5. Antall studenter tatt opp (samt kjønnsfordeling) frafall og studieavbrudd. Tilgjengelig statistikk finnes på: http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/sta/fs/statistikk/. Det er først og fremst korrigeringer og kommentarer som er interessante. Opptak høsten 2014 klasse 17: 19 studenter er tatt opp på ordinært opptak. Av disse er 9 menn og 10 kvinner. De fleste verdensdeler er representert med studenter fra Afrika, Asia, Europa og Nord-Amerika. Mulig frafall fra en student, såfremt vi ikke kan ordne det med permisjon. Fordeling ulike opptak: KVOTE: 4 studenter SFM: 9 studenter Lokalopptak: 6 studenter Klasse 16 (opptak høsten 2013) studieavbrudd: En student blir forsinket grunnet bytte av prosjekt. En student blir muligens forsinket grunnet graviditet. En student blir muligens forsinket grunnet vanskeligheter med å få kontakt med informantene sine. Studieadministrasjonen følger opp sakene. Klasse 15 (opptak høsten 2012) studieavbrudd mulig frafall: 8 studenter er forsinket: En student er forsinket grunnet at prosjektet hun var del av ikke fikk etisk klarering og hun måtte starte på nytt med nytt prosjekt. To studenter er forsinket grunnet

vanskeligheter med å få etisk klarering i feltarbeidslandet. En grunnet alvorlig ulykke. 6 studenter er forventet ferdig våren 2015. Studieadministrasjonen følger opp sakene. Klasse 14 (opptak høsten 2011) studieavbrudd mulig frafall: 9 studenter er forsinket: en grunnet sykdom og som vi regner med leverer våren 2015, to grunnet prosjektet de deltok i er forsinket, fire er forventet ferdig våren 2015 og en var involvert i en traumatisk opplevelse og en vurderer vi å inndra studieretten til ettersom vi ikke har hørt noe fra studenten på et år. Studieadministrasjonen arbeider med saken. Klasse 13 (opptak høsten 2010) studieavbrudd: To studenter har ennå ikke levert, men en har vært i kontakt og antas å levere våren 2015. Den andre studenten vurderer vi å inndra studieretten til ettersom vi ikke har hørt fra studenten på lang tid. Resten av kullet har nå levert masteroppgave og er uteksaminert. Klasse 12 (opptak høsten 2009) studieavbrudd: To studenter har ennå ikke levert, men det antas at de vil levere våren 2015. Resten av kullet har nå levert masteroppgave og er uteksaminert. To vurderer vi å inndra studieretten til ettersom vi ikke har hørt noe fra studenten på et år? Klasse 11 (opptak høsten 2008) studieavbrudd: En student har ikke levert, men det antas at studenten vil levere våren 2015. Resten av kullet er nå ferdig uteksaminert. To vurderer vi å inndra studieretten til ettersom vi ikke har hørt noe fra studenten på et år? 6. Antall uteksaminerte, karakterer og stryk. Tilgjengelig statistikk finnes på: http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/sta/fs/statistikk/. Det er først og fremst korrigeringer og kommentarer som er interessante. 21 studenter gikk opp til avsluttende eksamen i 2014 hvorav: 17 studenter fra klasse 15 3 studenter fra klasse 14 1 studenter fra klasse 13 Karakterene er fordelt som følger: A: 6 B: 6 C: 9 Stryk: 0 I tillegg var det en student som tok eksamen høsten 2013, men som muligens ikke kom med i registreringen før våren 2014. Denne studenten fikk en C. Klasse 15 (opptak høsten 2012) studenter fortsatt ikke uteksaminert: Klasse 14 (opptak høsten 2011) studenter fortsatt ikke uteksaminert: Det er ti studenter fra denne klassen som ikke har levert masteroppgaven sin. Se kommentarer

over. Kull 13 (opptak 2010) studenter fortsatt ikke uteksaminert: Det er en student fra dette kullet som ikke har levert masteroppgaven sin. Se kommentarer over. Kull 12 (opptak 2009) studenter fortsatt ikke uteksaminert: Det er to studenter fra dette kullet som ikke har levert masteroppgaven sin. En student har aktiv sykemelding og har søkt utsettelse av levering av masteroppgaven. Hun er ferdig med datainnsamling og holder på med analysering og oppgaveskriving. Den andre studenten har hatt permisjon fra studiet, men har fått bestått alle obligatoriske emner (tok eksamen i to emner våren 2013), og mangler nå bare elektive emner for 10 studiepoeng, samt masteroppgaven. Studieadministrasjonen arbeider med saken. Kull 11 (opptak 2008) studenter fortsatt ikke uteksaminert: Dette er et kull som vi hadde et stort etterslep på, muligens grunnet minsket oppfølging som følge av HELSAMs omorganiseringsprosess som pågikk samme året. Nå er det imidlertid bare en student igjen som ikke har levert. Studieadministrasjonen arbeider med saken. Pavlovic Arnfinn veileder, sier «Ho tek kontakt med meg inne i mellom og seier at ho skal prioritere oppgåva, men det vert aldri til noko. Eg har mine tvil til at ho nokonsinne får levert. Men eg stiller jo opp for henne viss får "ånda" over seg». 7. Rekruttering. Tiltak for å få søkere til programmet. Masterprogrammet har et godt omdømme internasjonalt, og opptakskomiteen mottar veldig mange søknader fra kvalifiserte kandidater. Til sammen mottok vi ca. 860 søknader for 2013, hvorav ca 180 er kvalifiserte og kommer til saksbehandling. Fordeling av antall søknader på de forskjellige opptakene i 2014: KVOTEPROG (185.3103): 59 søknader saksbehandlet (347 søkere totalt). SFM (185.3153): 85 søknader saksbehandler (357 søkere totalt) UIOMASTER (185.1318): 89 søknader saksbehandlet (145 søkere totalt) Med en opptaksramme på 20 studenter har masterprogrammet i øyeblikket en mye større tilstrømming av kvalifiserte søkere enn programmet vil kunne ta opp. Vi er derfor meget fornøyd med den rekrutteringen som gjøres internasjonalt og nasjonalt. Vi kunne ønske oss en utvidet opptaksramme for vårt masterprogram. Som et prøveprosjekt tok vi høsten 2012 opp 25 studenter. Det var litt i meste laget for den faste vitenskapelige og administrative staben. Vi kunne tenke oss en utvidet opptaksramme til 35 studenter, men kun dersom masterprogrammet får tilført økte ressurser. Av rekrutteringsarbeid, jobber vi årlig med å forbedre websider. Vi har gjort noen små forbedringer på websidene i 2014. Vi har planer om å jobbe mer med websidene, men det vil bli tatt stegvis grunnet stort arbeidspress. Gjennom våre samarbeidspartnere på den internasjonale arena som vår vitenskapelige stab har,

blir også flere søkerne rekruttert. I tillegg blir noen søkere rekruttert gjennom programmet vi har hatt på Den internasjonale sommerskolen ved UIO. 8. Internasjonalisering. Mulighet for utreisende og innreisende. Internasjonalt miljø: Ca. 3/4 deler av våre studenter er internasjonale studenter. Dette gir masterprogrammet et veldig spennende og dynamisk preg. Vi har lang erfaring med internasjonale studenter, og rekrutterer gjerne flesteparten av våre studenter internasjonalt. Det Internasjonale Klasserommet er et begrep som ofte går igjen blant våre uteksaminerte studenter. Disse tidligere studentene trekker fram dette som noe av det mest lærerike og miljøskapende ved de to årene de studerte på masterprogrammet. Opptakskomiteen bruker mye tid og grundig vurdering på å sette sammen Det Internasjonale Klasserommet basert på de beste studentene. Vi får vanligvis mellom 4-5 kvotestudenter, og i 2014 fikk vi tildelt 6 kvotesøkere, men 2 av dem måtte takke nei grunnet sykdom. Vi ser også at kategorien internasjonale selvfinansierende søkere (SFM) holder seg høy. Av kull 17 (opptak høsten 2014) har 19 studenter fått innvilget opptak. Klassen består av 16 forskjellige nasjonaliteter fra Asia, Afrika, Europa og Nord-Amerika. Bare 1 er norsk og 4 har norsk oppholdstillatelse, men er opprinnelig fra Sverige (2), Pakistan og Congo. Kull 16 består av 19 studenter og av dem er det 2 norske studenter. Innreisende studenter: Vi har ingen egen avtale om innreisende eller utreisende studenter, men Erasmus-studenter tatt opp på helseledelse og helseøkonomi (HELED) kan følge obligatoriske emner som vanligvis kun er tilgjengelig for våre programstudenter. Dette var en veldig positiv erfaring, og vi samarbeider gjerne mer med HELED i fremtiden om et undervisningstilbud for høstens Erasmus-studenter. I tillegg følger flere Erasmus-studenter og internasjonale studenter fra HELED undervisningen på elektive emner hos oss. Dette tilbudet har vært gitt de siste årene. Mer enn halvparten av deltakerne på enkelte elektive emner kommer fra HELED. Dette ser vi på som positivt, og håper at vi i framtiden kan arbeide mot en mer helhetlig og sammensatt kursportefølje av elektive emner som studenter fra begge studieprogram kan følge. Utreisende studenter: Vi har ingen avtale med andre studiesteder hvor våre studenter kan ta ett eller flere semestre. Men vi samarbeider tett med flere studiesteder om støtte det semesteret våre studenter gjør sitt feltarbeid. Mange av våre studenter gjør feltarbeidet utenfor Norge, og ofte i sitt eget hjemland.