Årsrapport for 2014, Kopi sendes instituttleder

Transkript

1 Årsrapport for 2014, Kopi sendes instituttleder 1. De viktigste studiekvalitetstiltakene for programmet i Beskrivelse: Tiltak, gjennomføring, resultat, sterke og svake sider Det ble i 2014 gjennomført en periodisk evaluering av hele masterprogrammet. Evalueringen bestod av en intern egenevaluering og en ekstern evaluering. Programrådet var ansvarlig for den interne egenevalueringen. Den eksterne evalueringen ble gjort av en komite bestående av Arild Bjørndal, Dag Willy Tallaksen, Karin Merethe Waleur og Amy Holtan. Den eksterne komiteen ble tilsendt tilgjengelig informasjon om studiets overordnede mål, læringsmål, timeplaner, pensumlister og tilsynssensors vurderinger. De hadde også et møte med ansvarlige for studiet. Et hovedinntrykk fra den eksterne komiteens rapport er at gjennomgangen gir mye ros til studiet, men har også forslag til forbedringer. Ingen deler av studiet får sterk kritikk. De større forslagene til forbedring var: 1) Bedre avklaring og avstemming av målet om å gi forskningskompetanse til å starte PhD. 2) Studiets metamål Lesing av akademisk pensum og systematisk holdning til kunnskap må komme bedre fram. 3) Det bør klarere formidles til studentene hvordan studiet er bygget opp og eller gjennomført. Komiteen ønsket også større grad av studentaktivitet og større variasjon i undervisningsformer. Programrådsleder har hatt to veiledningstimer med Institutt for pedagogikk. På bakgrunn av rapport fra den periodiske programevalueringen og programrådsleders erfaring fra møtene med universitetspedagogene har det blitt satt i gang arbeid med å revidere PSA4000. Programrådet ønsker å bedre dekke flere områder for metatenkning, da bl.a. kunnskapshåndtering, brukermedvirkning, ledelseskompetanse, og tverrfaglig samarbeid. For å motivere til høyere egenaktivitet har programrådet vedtatt å legge om strukturen av undervisningsukene, fra tre (tre uker på fem dager) til fire undervisningsuker (tre uker på fire dager, og en på tre dager). Hensikten med å endre til flere, men kortere samlinger er å gjøre det enklere for studentene å holde fokus mellom ukene. Det vil også bli tatt i bruk andre undervisningsformer, som refleksjonsnotater, gruppearbeid og seminarundervisning hvor studentene presenterer og gir tilbakemelding på hverandres oppgaver. Studieadministrasjonen på programmet (en studiekonsulent tilknyttet hver av de tre studieretningene samt studiekoordinator) har gjennom hele året hatt månedlige møter. Dette er et kvalitetssikrende tiltak og sikrer kommunikasjon og effektivitet på tvers av senterne. Programmet er opptatt av å inkludere studentenes stemme i utviklingen og ha en aktiv dialog med studentene. Derfor har vi i 2014 fortsatt med en klassens time i hver undervisningsuke hvor studentrepresentanten(e) kan komme med innspill på vegne av programmet. Klassens time blir også brukt av studiekonsulentene/studiekoordinator til å informere om emnet, eksamen, studieløpet videre og andre relevante saker. Klassens time dekker nok i større grad behovet for å tydeliggjøre for studentene hvordan studiet er bygget opp enn det som kommer fram i den eksterne komiteens rapport.

2 2. Evalueringer som er foretatt (kort om typer og gjennomføring) Samtlige undervisningsuker i 2014 ble evaluert med evalueringsskjema. Dette vil i praksis si at hver enkelt student hadde mulighet til å gi tilbakemelding på hver eneste forelesning på programmet. Følgende emner ble evaluert i 2014: PSA4000, PSA4210, PSA4310, PSA4230, PSA4320, PSA4110 og PSA4050. Da kull tre startet høsten 2014 endret man evalueringene fra tallkarakterer til skjemaer med vekt på kommentarer til undervisningen. Det har blitt brukt litt ulike evalueringsskjemaer på de enkelte fagene i PSA4210 og PSA4230 brukte evalueringsskjemaer der studentene gir tilbakemelding på hver enkelt foreleser, basert på form og innhold. Resten av fagene har blitt evaluert med et kommentarskjema med mer generelle spørsmål om uken og forelesningene som helhet. Evalueringene ble fortløpende gjennomgått og diskutert i programrådet. Som nevnt i punkt 1) har masterprogrammet gått igjennom en periodisk evaluering, bestående av en egenevaluering og en ekstern evaluering. Arbeidet resulterte i en rapport fra den eksterne komiteen. Rapporten har blitt diskutert i flere programrådsmøter, og har blitt brukt aktivt i arbeidet med revisjon av PSA Hovedtrekk fra alle evalueringer Sterke og svake sider ved utdanningstilbudet. Hvilke deler fungerer bra, hvilke problemer har blitt rapportert? Evalueringene er jevnt over vært gode. Studentene er fornøyd med forelesere, kvalitet og innhold. En av styrkene til masterprogrammet i psykososialt arbeid er at det henter sine faglige ressurser fra de tre nasjonale kompetansesenterne på de respektive tematiske områdene og derved blir et faglig sterkt program, med svært mange gode forelesere. I de fagene som bruker evalueringsskjemaer med tilbakemelding på enkeltforelesninger får de aller fleste foreleserne «ganske bra» og «svært bra». Studentene er også gjennomgående positive til forelesninger der det blir brukt case eller praktiske øvelser. I et av fagene høsten 2014 mente flere studenter at nivået var for lavt, at forelesningene var for overfladiske og at det brukes for mye tid til repetisjon. Sist gang dette faget gikk ga studentene tilbakemelding om at nivået var for høyt, og dermed hadde man justert for dette i For å unngå for mye repetisjon på studieretningsemnene blir denne typen tilbakemeldinger også tatt med i arbeidet med revisjon av PSA Hvilke tiltak er iverksatt Gjennomførte studiekvalitetstiltak Etter oppfordring av tilsynssensor Are Holen ble det gjennomført skoleeksamen i PSA4000 våren Vurderingsformen var også ny, tidligere har studentene blitt vurdert med bestått/ikke bestått, nå blir eksamen vurdert med bokstavkarakter.

3 Det ble i 2014 vedtatt at det i emnegruppen for hvert av fellesemnene (PSA 4000, PSA4050 og PSA4080) utnevnes én emneansvarlig som skal lede og være ansvarlig for gruppen. Dette er for å forbedre fremdriften og effektiviteten i arbeidet til emnegruppen. For å sikre kontinuitet i arbeidet skal emneansvarlig tidligere ha sittet i emnegruppen, og han/hun utnevnes for to år av gangen. Ansvaret skal fordeles jevnt mellom sentrene. Mandatet for programrådet ble vedtatt å endres slik at programrådets leder vil følge kullene, og dermed sitte i to år. Dette er et tiltak for å sikre kontinuiteten i arbeidet med masterprogrammet. Programrådet har vedtatt nye rutiner for søknad om utsettelse på innlevering av masteroppgaven. Dette for å sikre fremdrift og at studentene fullfører graden. Alle søknader om utsatt innlevering av masteroppgaven skal sendes til studiekoordinator på masterprogrammet. Studenter kan, etter søknad, administrativt innvilges ett semesters utsettelse på innlevering av masteroppgaven. Ytterligere utsettelse på innlevering av masteroppgaven kan, etter søknad, innvilges ved dokumentert sykdom eller andre uforskyldte årsaker til forsinkelse. Enkelte forelesninger har blitt filmet, og det har også vært forsøk med lydopptak av forelesninger til podcast Hva skal iverksettes Oppfølgingstiltak Etter den periodiske evalueringen ønsker programrådet å se på oppbyggingen av hele studiet. Rapporten fra den eksterne komiteen skal brukes aktivt. Som nevnt i punkt 1) jobber programmet med en revisjon av PSA4000. Nye undervisningsformer ønskes innført for å bidra til mer studentaktivitet. Studiets metamål tenkes å belyses bedre gjennom refleksjonsoppgaver og diskusjon i seminargrupper. Emnet vil gå over fire fremfor tre undervisningsuker. PSA4000 vil holdes med ny timeplan høsten 2015 og våren Programmet vurderer å gjennomføre dagsseminar for alle involverte i masterprogrammet på årlig basis, for å skape felles ansvarsfølelse og masteridentitet på tvers av sentrene. Man vurderer å arrangere veilederseminar for veiledere som skal veilede masterstudenter på kull 3 under arbeidet med PSA4090 Masteroppgaven 2015 / Begrunnelse for at enkelte studentevalueringer ikke tas til følge Evalueringsformen vi har benyttet hittil i programmet oppfordrer studentene til å komme med tilbakemeldinger i form av tallkarakterer og kommentarer på hver enkelt forelesning de har gjennom hele året. Dette genererer svært mye informasjon, og det er viktig å prioritere mellom de tilbakemeldingene som berører sentrale forhold og det som må anses som mindre viktig. Det vil føre til at noen av tilbakemeldingene ikke blir fulgt opp. Eksempler på dette kan være at noen mener at det har vært satt av for mye tid til et enkelt tema, mens andre igjen mener at det har

4 vært satt av for lite tid. Noen synes at nivået er for høyt, mens andre synes det er for lavt. Vi vurderer alle evalueringene, og tar til følge tilbakemeldinger som gjentas av flere og / eller hvor forslagene til forbedring er udiskutabelt positive eller essensielle. 3. Bruk av tilsynssensor. Dessverre har ikke programmet hatt tilsynssensor i Koordinator og programrådet har jobbet med å få på plass ny tilsynssensor og en kandidat har nå takket ja. Vi er i prosess med fakultetet for å formelt oppnevne kandidaten som tilsynssensor på masterprogrammet. 4. Læringsmiljø. Fysisk og psykososialt. Klager, tiltak etc. Undervisningen på masterprogrammet er basert på ukessamlinger (2-3 uker pr. semester), samt gjennom tildeling av hjemmeoppgaver. Det digitale klasserommet Fronter benyttes som læringsog undervisningsverktøy. Fellesundervisning har for det meste foregått i lokalene til SERAF / OUS, mens undervisning på studieretningene har foregått ulike steder (NSSF, SERAF, NKVTS). Masterprogrammets struktur med ukessamlinger og studenter fra hele landet resulterer i at studentene har få felles fysiske møtepunkter, noe som er en utfordring. Vi vil oppfordre kull 4 (oppstart høst 2015) til å danne kollokviegrupper tidlig på studiet. Dette, i tillegg til en utvidelse til fire undervisningsuker på PSA4000, vil kunne bidra til mer kontinuitet og at studentene får en sterkere opplevelse av at det er et godt læringsmiljø enn de muligens gjør i dag. 5. Antall studenter tatt opp (samt kjønnsfordeling) frafall og studieavbrudd. Tilgjengelig statistikk finnes på: Det er først og fremst korrigeringer og kommentarer som er interessante. Masterprogrammet i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer har opptak annet hvert år, og det har ikke vært opptak i I løpet av 2014 var det i følge Felles Studentsystem (FS) 4 personer som sluttet, og 17 personer var i permisjon. 6. Antall uteksaminerte, karakterer og stryk. Tilgjengelig statistikk finnes på: Det er først og fremst korrigeringer og kommentarer som er interessante. 30 personer har fullført masterprogrammet i 2014 (4 menn og 26 kvinner). Karakterfordeling er som følger: A: 2, B: 6, C: 14, D: 6, E: 2. To stryk, som fikk bestått etter ny innlevering.

5 7. Rekruttering. Tiltak for å få søkere til programmet. Masterprogrammet benytter seg av en rekke ulike tiltak i rekrutteringsøyemed. Studieadministrasjonen oppfordrer kontinuerlig ansatte på de ulike senterne til å drive rekrutteringsarbeid ved deltakelse på konferanser, seminarer og lignende (videreformidling av brosjyrer og lignende). I tillegg har det i 2014 vært annonsert i tidsskrifter som Politiforum, Tidsskriftet Norges Barnevern, Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Sykepleien, Fontene samt nettannonsering på de respektive senternes nettsider. I tillegg til annonsering har det vært sendt ut informasjonsmateriell og brosjyrer via ordinær postgang til en rekke bedrifter hvor mange av de ansatte forventes å være i målgruppen for utdanningsprogrammet. Eksempler på dette er; fengsler og overgangsboliger, politidistriktene, RVTS (vest, sør, nord, midt og øst), psykiatriske avdelinger, attføringsbedrifter og lignende. Studiet har blitt markedsført på sosiale medier (facebook, twitter,). Det har blitt lagt ut flyers på RBUP, NAKMI og RVTS Øst lokaler i Nydalen. RBUP har stor undervisningsproduksjon og hundrevis av potensielle studenter er i RBUPS kurslokaler ukentlig. 8. Internasjonalisering. Mulighet for utreisende og innreisende. Det meste av undervisningen blir gitt på norsk, og oppfordrer dermed ikke til utveksling med andre land i særlig grad. I tillegg er det som nevnt tidligere en utfordring med programmets struktur i forhold til egnethet til semesterutveksling. Studentene på programmet tar utdanningen ved siden av jobb, og det er erfaringsmessig lite relevant med utveksling for denne gruppen. De fleste av foreleserne på programmet er i tett kontakt med internasjonale miljøer, og studentene har i så måte god anledning til å få med seg hva som skjer internasjonalt på de respektive feltene. Studentene har også fått gjesteforelesninger av internasjonale forskere tilknyttet de tre sentrene.