FHF møte september 2014

Like dokumenter
Avlsarbeid - luseresistens

Quantitative genetics of susceptibility of Atlantic salmon to the salmon louse. Bjarne Gjerde, Nofima, Norway

Kan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Bjarne Gjerde

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.

Mot utval for auka motstandskraft mot lus hos laks

Aktuelle forskningsprosjekter omkring lakselus i Nofima

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

Smoltkonferansen 2013

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad

Kortare generasjonsintervall hos laks

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS

Genomkartlegging er det noe nyttig for havbruksnæringen?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Populasjonsgenomikk på torsk -et verktøy for identifisering av viktige genomiske regioner for oppdrettsnæringen.

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

Hva kan vi gjøre for settefisk?

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control

Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising»

FoU prosjekt Elghund Marte Wetten Geninova

Hvordan kan kartleggingen av laksens genom bidra til å løse utfordringene i norsk havbruksnæring

Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

Namdal rensefisk - AquaGen ROGNKJEKSPRODUKSJON MULIGHETER FOR GENETISK FORBEDRING

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar

Fiskeavl nye verktøy gir nye muligheter. Akvakulturseminar i Vitenparken, 17. des Hans Magnus Gjøen Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap

Vårkonferansen AKVA2013 Ås, 30 mai Akademia som partner. Odd Magne Rødseth Aqua Gen AS

Steinsvik. Seaproofed for life

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål

Dype lys og undervannsfôring - et mulig verktøy i lusekampen

HAVBRUK en næring i vekst. Genetikk og avl

Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?

Har vi bommet på fett:protein i fôr?

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

Screening, rett for noen hvem har rett?

Spreiing av Lakselus & Status Vaksine mot Lakselus

Sikkerhet i avlsarbeidet

Litt om Lusebiologi & Vaksine mot Lakselus

Funksjonelt fôr som verktøy i kampen mot lakselusa. Hell, 4.mars 2013 Asbjørn Dyrkorn Løland

Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED

Status/oversikt utvikling av ikke-medikamentelle metoder

Oppgave 2. Benytt informasjonen i vedlagte Tabell 1 og 2 (Appendix) og besvar følgende:

Genressurser i moderne planteforedling og forskning

Lammedødelegheit - genetiske parametre

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen

1 Modellbasert pelletplassering i stormerd - neste skritt? CREATE

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Masteroppgåve ved Universitetet for Miljø- og Biovitskap Therese Selle. Rettleiarar: Hanne Fjerdingby Olsen, Gunnar Klemetsdal

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

Utbytte og utnytte av resultater fra et storstilt CMS-prosjekt

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

Lakselus - kan den bekjempes? Tor E. Horsberg

Utvikling av forskningsinfrastruktur i samspill med brukerne og hvordan sikre transparent prosjektutvelgelse. Dag Undlien

Avl og genetikk. Avl og genetikk laks Avl og genetikk nye artar

Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen?

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

Hva hvis...? Verktøy for evaluering av strategiske kontrolltiltak mot sykdom. Hans V. Bjelland - FHF-Verdikjede havbruk 26.

Slimceller i laksehud er signifikant påvirket av diett og har et dynamisk utviklingsmønster

UNIVERSITY OF OSLO. Make sure that your copy of this examination paperis complete before answering.

Genbankbasert Kultivering

Rask, rød laks. Anne Vik Mariussen

Kvantifisering og feltvalidering av beskyttelse i IPNvaksiner anvendt på atlantisk laks

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine.

Recycling technology for fish in cold water vs model trout farms and cage farming

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Forskningsbasert verdiskapning i Marine Harvest

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Avl på Norsk melkegeit

Ukerapport laks. Uke 41, Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

SOS3003 Eksamensoppgåver

Avlsforsking og avlsarbeid. Bjarne Gjerde AKVAFORSK

Lyskvalitet og melduggbekjempelse. Mikroalger store muligheter

BJØRG HERINGSTAD, GUNNAR KLEMETSDAL OG JOHN RUANE Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Postboks 5025, 1432 Ås.

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene. Marte Wetten, Aninova AS

KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM

Avl for økt fiskevelferd i akvakultur (BREEDWELL)

EKSAMENSOPPGAVER/ EXAM QUESTIONS: BI3010 Populasjonsgenetikk / Population Genetics

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno

Lusetuben - status. Lars Helge Stien, Tim Dempster, Frode Oppedal. i samarbeid med

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker

Oversikt over tiltak mot lakselus - med fokus på FoU

Hva viser genanalyser av muskulatur hos laks med mørke flekker. Aleksei Krasnov, Hooman Moghadam Nofima, Ås

Reduksjon av luseutvikling ved bedre bruk av eksisterende muligheter

Transkript:

FHF møte september 2014 Luseresistens i avlsarbeidet Håvard Bakke

B. Gjerde: Combatting strategies Cleaner fish Chemical treatments H 2 O 2 Health Feed Skirt Water pressure / temperature Closed cages Laser Snorkel in cage Vaccine? Avl: NFR prosjekt 2008 2011. Nofima. Selection for increased lice resistance. given that salmon show genetic variation in susceptibility to the lice; Genetic variation = Heritability (h 2 ) x Phenotypic variation

Arvegrader TalLus/Vekt 2/3 Års klasse Tal fam Kar Merd Dato Stadium Tal lus Tett lus Arvegrad TettLus 2007 154 K1 Jun08 Fa 27.1 0.66 0.30±0.06 K2 Jun08 Fa 13.9 0.34 0.24±0.06 2008 153 K1 Mai09 Fa 14.2 0.40 0.22±0.04 K2 Mai09 Fa 11.9 0.34 0.25±0.04 K1 Nov09 Fa 12.4 0.10 0.19±0.07 M1 Jan09 Be 19.8 0.14 0.31±0.08 2009 240 M1 Sep10 Fa 13.9? 0.25±0.04 M2 Des10 Fa 7.3? 0.10±0.03 M2 Jan11 Be 3.4? 0.??±0.?? 2010 280 M1 Sep11 Fa+Be 26.3 M2 Okt11 Fa+Be 16.7 0.22 0.10±0.03 M1 Jun12 Fa+Be 5.0 0.022 0.07±0.03 r g =0.99 r g =0.99 r g =0.80±0.16 r g =0.87±0.12 r g =0.99 r g =0.77±0.17 Svært stor FenVar CV (LD) = 0.60 0.80 Svært stor GenVar = Arvegrad x FenVar Naturleg smitte

Genetic correlations to other traits? Year-class 2007 Growth Harvest body weight Lice Fur ISA Challenge test IPN

Konklusjon FoU prosjekt: Stor arveleg variasjon i motstandskraft mot lus hos laks Ingen ugunstige genetiske korrelasjonar til andre eigenskapar Målretta avl for auka motstandskraft er mogleg - utan negative effekt på andre eigenskapar Les meir i : Aquaculture 314 (2011) 66 72 Estimates of genetic variation in the susceptibility of Atlantic salmon (Salmo salar) to the salmon louse Lepeophtheirus salmonis Bjarne Gjerde a,, Jørgen Ødegård a, Ingunn Thorland b

No. Lice/fish B. Gjerde: Predicted genetic gain Selection for increased lice resistance only 300 families, 14 fish tested/family h 2 = 0.20 both in challenge test and natural infection r g = 0.9 between no. lice in challenge test and natural infection 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 No. lice/fish reduced with 75% over 5 generations of selection 0,5 0,0 0 1 2 3 4 5 Generations

Historikk- SB årsklassar testa for Lus Stamfisk hausten 2014 er frå årsklasse L2011 og L2012. Begge årsklasser av foreldre er selektert for lus (2007, 2008, 2009)

Lusetetthet (LD) Bruker verdi for lusepåslag som er uavhengig av storleik på fisken, nemleg LD. Formel: LD=LC/BW 2/3 der - LC= tal lus i test (lice count) - BW=rundvekt i g eller kg, BW 2/3 blir kalla stoffskiftevekt og er venta å vera proporsjonalt med overflate på fisken. - Ved å bruka BW som rundvekt i kg i formel for LD, kan LD også uttrykkast som lusepåslag på ein fisk ved rundvekt=1 kg.

genetisk verdi lusetetthet, lus/cm2 Genetic variation in lice density between families. L09. Challenge test. 1 0,9 0,8 0,7 0,6 For fish of 1 kg: - Average 23 lus/fisk - Best family 7 lus/fisk - Worst family 89 lus/fisk 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 familie

Familievariasjon i lusetest årsklasse 2011 Testen er utført: 29.- 30. august 2012. Gjennomsnitt 19 lus/fisk. 1.7kg fisk. Både linje A og Linje B (hofisk) har mindre lus enn snitt familiemateriale. Hannfisk til luserogn vil vera ytterlegare betre enn linjene.

Lusettetleik (LD) hos avkom Oppsummert for lusegrupper. Avkom testa august 2012. Snitt # lus i test 19 lus/fisk. Snitt LD: 0,14 38% mindre lus i lite lus gruppe Predikert avlsverdi foreldre Mye lus Lite lus Stamfisk bak gruppe 6 ho x 4 hann 5 ho x 5 hann Mai 09 LD=0,37 +0,15-0,08 Nov 09 LD=0,10 +0,04-0,02 Jan 10 LD= 0,14 +0,04-0,02 44% mindre lus i lite lus vs mye lus gruppe

QTL, genomisk seleksjon for luseresistens? Viktig egenskap for laksenæringa. «Alle» prøver å identifisera genetiske markørar (QTL). Houston et al, 2014: A GWAS suggested that resistance has a polygenic genetic architecture. The most significant SNP (P~10-5 ) occurred in a gene which has been shown to differ in expression between louse-infected salmon and uninfected controls. Salmobreed / Nofima gjorde eit forprosjekt i 2010 Indikasjon på fleire signifikante markørar Ingen svært sterke, dvs mange gen involvert Nytt prosjekt frå 2013 for innan familie genomisk seleksjon Teknologien utviklar seg raskt Laksegenomet sekvensert Større SNP chip gir betre dekning av genomet

Pooling design Matt Baranski, Nofima Susceptible progeny Resistant progeny 3 subpools, equal contribution from each family Each pool typed on two chips

Matt Baranski: Nofima/Salmobreed search for QTL 2010. Pooled samples A pools = individual with the most and least lice in each family B pools = individual with the second most and second least lice in each family

Kostnadseffektiv implementering av genomisk seleksjon hos atlantisk laks (Cost efficient implementation of genomic selection in Atlantic salmon breeding) NFR prosjekt 226032. 2013 2014. Salmar, MH, Salmobreed, Nofima, NMBU Hovedmål: Å legge til rette for utnyttelse av innen familie genomisk seleksjon hos lakseavls-selskapene ved å bevege oss fra teoretiske resultater til praktiske anbefalinger og verktøy.

Kostnadseffektiv implementering av genomisk seleksjon hos atlantisk laks Delmål: 1. Å identifisere det beste utvalget av SNPer for å få høy sikkerhet på innen familie genomiske avlsverdier til lavest mulig kostnad for hvert avlsselskap 2. Å øke sikkerheten på seleksjon gjennom forbedring av estimeringsmetoden for innen familie genomiske avlsverdier 3. Å optimalisere egenskaps- eller avlsmål- spesifikke genotypingsstrategier for hvert avlsselskap

Kostnadseffektiv implementering av genomisk seleksjon hos atlantisk laks Bakgrunn: Fenotypiske data frå 2008 seleksjon og dokumentasjon. Selektert stamfisk basert på familiedata sidan 2010 Forprosjekt QTL-lus 2010 - Nofima NFR prosjekt 2013 2014: Utvida testing fenotype årsklasse 2013 (fleire fisk pr fam). Utvikla ny, større SNP chip (Nofima) Genotyping testmateriale identifikasjon av interessante SNPar Validering av SNPar data frå fleire årsklassar Genotyping stamfisk Innan Familie Seleksjon basert på genotype, frå 2015 (?)