Mot et mer harmonisert og innsatsorientert verkshøydekrav?

Mot et mer harmonisert og innsatsorientert verkshøydekrav? En drøftelse av verkshøydekravet sett i lys av nyere avgjørelser fra EUdomstolen Kandidatnummer: 761 Leveringsfrist: 25.11.2016 Antall ord: 15957

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema... 1 1.2 Problemstilling... 2 1.2.1 Videre disposisjon... 5 2 VERKSHØYDEKRAVET... 5 2.1 Grunnleggende hensyn i opphavsretten... 5 2.2 Kravet til verkshøyde... 6 2.3 Det rettslige grunnlaget for verkshøydekravet i Norge og internasjonalt... 7 3 NORSK RETT... 9 3.1 Historie... 9 3.2 Rettskilder og rettslig grunnlag... 11 4 DE GRUNNLEGGENDE VILKÅRENE I NORSK RETT... 15 4.1 Utgangspunktet for loven... 15 4.2 Vilkår for opphavsrett... 15 4.2.1 Kravet til frembringelse... 16 4.2.2 På det litterære eller kunstneriske området... 17 4.2.3 Kravet til originalitet... 18 4.2.3.1 Presisering gjennom Høyesterettspraksis... 18 4.2.3.2. Rettstilstanden... 24 5 INTERNASJONAL RETT... 25 5.1 Historie... 25 5.2 Utvikling... 26 6 SKILL AND LABOUR... 29 6.1 Historie... 29 6.2 Behovet for en endelig avklaring av prinsippet... 30 6.3 EU-domstolens rettslige avklaring... 31 7 AUTORS OWN INTELLECTUAL CREATION... 32 7.1 Hjemmelen og utgangspunkt for prinsippet... 32 7.2 Rettslig avklaring av prinsippet... 33 7.3 Aktualitet og rettslige stilling... 34 i

8 NORSK RETT ETTER AVGJØRELSENE FRA EU-DOMSTOLEN... 36 8.1 En ny retning i EU-retten... 36 8.3. Tolkningen av EU-retten... 38 8.3.1 Painer-dommen... 38 8.3.2 Kreativitet og frie valg et alternativ?... 40 8.3.3 EU-domstolens presisering og intensjon... 41 8.3.4. Nyere norsk rettspraksis... 42 9 OPPSUMMERING... 45 9.1 Avsluttende bemerkninger... 45 10 LITTERATURLISTE... 48 ii

1 Innledning 1.1 Tema En opphavsmann kan få opphavsrett til verket sitt etter norsk lov, nærmere bestemt åndsverkloven 1. den som skaper et åndsverk har opphavsrett til det. 1 Opphavsrettslige regler har to funksjoner, det ene er å ivareta opphavsmannens rettigheter. Det andre er hensynet til allmennheten. Omverden må også kunne ta del i det opphavsmannen skaper. Ifølge forarbeidene til åndsverkloven skal disse to hensynene vektlegges likt. 2 Som oftest er det spørsmål knyttet til verkshøydekravet som er gjenstand for uenighet i rettslige tvister. Det mest generelle spørsmålet da er om kravet til verkshøyde er tilfredsstilt, og dermed gir opphavsmannen vern for verket sitt. Den samfunnsmessige utviklingen har utfordret verkshøydekravet på en ny måte, og en stadfestelse av kravet har vært etterspurt fra flere hold. Temaet har vist seg stadig mer aktuelt den siste tiden både innenfor åndsverkbeskyttelse av musikk, kunst, litteratur og andre verker. Historisk sett har det rettslige grunnlaget på dette rettsområdet vært varierende fra land til land. Dette har ført til en ulik grad av vern i de forskjellige landene. I tillegg har teknologiske fremskritt gjort til at utviklingen oppstiller andre krav enn for hundre år siden. Etter millenniumskiftet ble det enda tydeligere at det rettslige standpunkt i forskjellige land trakk i ulike retninger. EU-domstolen endret også sitt syn på originalitetskravet 3 og ønsket en harmonisering på tvers av land og verkskategorier. 4 EU-retten har nedlagt et betydelig arbeid for å oppnå sin intensjon både gjennom direktiver og rettspraksis. Et spørsmål oppgaven reiser er da i hvilken grad EU-retten har klart å gjennomføre denne harmoniseringen, og i hvilken grad dette har påvirket norsk rett. 1 Lov 12. Mai 1961 nr.2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) 2 Se innst. O.nr. XI (1960-1961) Innstilling fra kirke- og undervisningskomiteen om lov om opphavsrett til åndsverk, side 2 og 17. 3 Utgangspunktet i Bernkonvensjonen var at EU-retten ikke ønsket noen harmonisering. 4 Dir 2001/29/EC Copyrightdirektivet, se fortalen premiss 2 og 9 1

Spørsmålet var om rettsoppfatningen hadde utviklet seg i en retning der originalitetskravet er endret var muligheter for å gå bort fra originalitetskravet og at det også kunne gis opphavsrettslig vern basert på den kreative og skapende innsatsen. Kravet til verkshøyde og vurderingstemaet for dette har vært under både diskusjon og kritikk i Europa, og flere har tatt til orde for at blant annet kravet til verkshøyde kravet er blitt senket med tiden. Enkelte hevder at det er EU-domstolen gjennom sin rettspraksis som er en av årsakene til dette. Andre grupperinger sier seg enige i at kravet til verkshøyde er senket, men at dette har skjedd uavhengig av EU-domstolens praksis. Et viktig spørsmål i opphavsretten er hvordan EU-domstolens syn på verkshøydekravet og ikke minst vurderingstemaet for verkshøydekravet er. Domstolen har redegjort for blant annet dette spørsmålet i seks nyere domsavgjørelser på området. Etter disse avgjørelsene har debatten fortsatt. Det har vært ulike tolkninger på hva EUdomstolen har ment og det har vært ulike oppfatninger av hva som er konkretisert. Det er på det rene at EU-domstolens domsavsigelser har og skal ha en rettsavklarende/presiserende og rettsskapende funksjon. Men igjen har det vist seg å være uenighet om hvordan disse dommene skal forstås. Deriblant spørsmål om EU-retten egentlig har tatt stilling verkshøydekravet og en harmonisering av dette, eller om intensjonen har vært å harmonisere vurderingstemaet for verkshøydekravet fremfor selve verkshøydekravet. Andre igjen har en forståelse av at EU-domstolen gjennom sin rettspraksis har endret grunnvilkåret, slik at originalitetskravet nå også kan bygges på en vurdering for opphavsmannens mulighet til å ta frie og kreative valg samt den skapende innsatsen under frembringelsen av verket. Det har på bakgrunn av det store spennet mellom den ulike praksis i landene vært behov for en rettslig avklaring og presisering av de allerede eksisterende prinsippene. Til slutt i oppgaven vil det bli sett nærmere på hvordan denne rettsoppfatningen har påvirket og vil påvirke opphavsretten og originalitetskravet i norsk rett i dag. 1.2 Problemstilling Verkshøydekravet og kravet til originalitet har vært omstridt i Europa i flere perioder. de siste 25 årene har det vært en ny bølge med diskusjoner rundt vilkårene og spørsmål om verkshøy- 2

dekravet. Dette er av flere årsaker blitt et tema men blant annet på grunn av den generelle globaliseringen som samfunnet har vært gjennom. Landegrenser er nå bare noe en ser på et kart og både handel, arbeid, tjenester, mennesker og økonomi foregår på tvers av både land og kontinenter på en daglig og kontinuerlig basis. Med dette kommer spørsmålet om hvilke lands vilkår og rett som skal være gjeldende rett. Den rettslige utviklingen har vært tvunget frem gjennom utviklingen samfunnet for øvrig har vært gjennom. Spesielt viktig er den teknologiske revolusjonen som har skapt svært mange nye løsninger for mennesker, men også skapt utfordringer på det rettslige, først og fremst gjennom at den allmenne tilgjengeligheten har økt kraftig. Med dette følger viktigheten av vernet for sine verker. Som en del av den rettslige utviklingen har enkelte tatt til orde for at kreativitet og kunstnerisk frihet i seg selv skal være tilfredsstillende vilkår for verkshøydekravet. Fagområdet har i Europa vært ute i en betent utvikling som har ført til at det er uoversiktlig og usikkerhet knyttet til hva det rettslige standpunkt for originalitetskravet faktisk er. Det har vært ulik praksis i de ulike land i hele Europa 5. Den ulike praksis skyldes at Opphavsretten selvfølgelig har eksistert hos alle land, men vilkårene for, og prinsippene som blir lagt til grunn for vurderingen av vilkårene for at en opphavsmann skal kunne få opphavsrett til noe har vært ulik fra land til land. Den ulike praksisen i landene har videre ført til uklarhet i Bernkonvensjonen og TRIPS-avtalen siden man ikke ønsket noen harmonisering i disse konvensjonene. Dette vil bli gjort rede for senere i avhandlingen. Flere land som for eksempel de nordiske har i all hovedsak hatt tilnærmet lik rett, men også her har det vet enkelte nyanserte forskjeller. Andre land igjen har hatt større forskjeller spesielt med tanke på de prinsipper som er rettslig relevante for vurderingen som gjøres for om verkshøydekravet er oppfylt og det er grunnlag for opphavsrettslig vern. Et ytterpunkt i opphavsretten og særdeles omstridt prinsipp som angikk vilkårene for originalitetskravet var gjeldende rett i England. Prinsippet sa at en kunne få opphavsrett for noe vurdert gjennom sin kompetanse og den arbeidsinnsats som er lagt i verket, skill and labourprinsippet 6. Prinsippet har vært en utfordring for EU-retten, og kan sees på som et ytterpunkt i spriket mellom den ulike praksisen som har vært gjeldende. Prinsippet står i sterk kontrast til 5 Se oppgavens kapittel 5 og 6 m.v spesielt Internasjonal rett 6 Se oppgavens kapittel 6 m.v 3

originalitetskravet og vilkårene som følger av bestemmelsene fra EU 7. For å kunne gjennomføre en harmonisering er det opplagt at EU-retten måtte inn å gi en avklaring på hvilken retning verkshøydekravet skulle og en presisering av originalitetskravet. Den endringen som hevdes å ha skjedd er om kravet til verkshøyde 8 er blitt senket, og at vilkårene til originalitet er endret på noen måte. Et annet hovedspørsmål som oppgaven vil omhandle er på hvilken måte verkshøydekravet er blitt harmonisert slik at kravet til verkshøyde er, og skal være likt på alle ulike opphavsrettslige områder. Dette har vært et sentralt tema for den nyere utvikling av Eu-retten. Har vi med andre ord fått et mer harmonisert og innsatsorientert verkshøydekrav i opphavsretten? Eller er realiteten slik at kun vurderingstemaet for verkshøydekravet er blitt harmonisert? På hvilken måte har EU-domstolen tatt stilling til dette? Er det ment at det skal være rom for et mer innsatsorientert verkshøydekrav. Slik at kravet til originalitet ikke lenger alene står støtt, men at skaperens valgmuligheter innenfor det kreative og frie samt innsatsen som legges i de valgene tilnærmet alene oppfyller kravet til originalitet? Har Eu-domstolen tatt opp denne problemstillingen i sin rettspraksis? I så fall hvordan skal den forstås. Eller er dette en bevisst handling fra domstolen slik at anvendelsen for det enkelte land vil være mer åpen? Dette er spørsmål som kommer raskt opp når en ser på de rettslige utfordringene som har ligget til grunn både i EU-domstolens avgjørelser, men også på rettsområdet for øvrig. Oppgavens tema er å søke å gi en avklaring på om vi har fått et mer harmonisert verkshøydekrav i lys av EU-domstolens avgjørelser. Videre om kravet til originalitet er endret slik at opphavsmannens mulighet for frie og kreative valg under frembringelsen av verket alene skal kunne være tilstrekkelig i vurderingen for originalitetskravet, og om verkshøydekravet har blitt mer innsatsorientert gjennom opphavsmannens innsats som var lagt i det kreative arbeidet. Videre skal oppgaven redegjøre for hvordan EU-domstolen har tatt stilling til skill and labour -prinsippet, og vilkårene for originalitetskravet. 7 Rådsdirektiv 93/98/EF og 96/9/EF 8 Begrepet er definert nærmere oppgavens kapittel 2 4

1.2.1 Videre disposisjon I den videre disposisjonen vil det vises til rettstilstanden i Norge før EU-domstolen kom på banen med den nyere rettspraksis som omhandler verkshøyde- og originalitetskravet. Videre vil de viktigste avgjørelsene fra EU-domstolen gjøres rede for, og essensen i disse og særdeles viktige holdepunkter bli tatt opp. Oppgaven vil avgrenses til å omhandle EU-rettens redegjørelse av originalitetskravet og det som naturlig faller inn under dette temaet. En viktig del av dette er å avklare hvilken forståelse Eu-domstolen ønsker at vi skal ha av dens rett, samt hvilke prinsipper og vilkår som skal danne grunnlaget for vurderingen av originalitetskravet. I tillegg vil det vurderes Hvilken hensikt og intensjon EU-domstolen har hatt gjennom sin rettspraksis, og har denne intensjonen fått noen betydelig betydning av de enkelte lands rettsoppfatning. I siste del av oppgaven vil nyere praksis fra Høyesterett bli belyst for å vurdere om EUdomstolens praksis har hatt betydning for rettsoppfatningen i norsk rett spesielt. Denne delen vil avgrenses naturlig ved at rettstilstanden vil bli sammenlignet med før og etter EUdomstolens nyere rettspraksis, og det vil være en analyse på hvorvidt og eventuelt i hvilken grad en harmonisering har skjedd som følge av dette. 2 Verkshøydekravet 2.1 Grunnleggende hensyn i opphavsretten Før en går nærmere inn på hovedspørsmålene i oppgaven, som i hovedsak omhandler verkshøydekravet, er det nødvendig å gi en kort oversikt over de grunnleggende hensynene i opphavsretten. For opphavsmannens del er hans rettigheter i åndsverkloven delt i to segmenter. I åndsverklovens 2 finner vi den økonomiske beskyttelsen, jf. ordlyden.. Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten. De økonomiske rettighetene er dermed rettslig bundet av 2, 9 det samme er de begrensninger som 9 Åndsverkloven 2.. enerett til å råde over.. 5

følger av omfanget som er gitt. Særlig relevant rettspraksis på området er Bedriftsmusikkdommen 10 hvor allmenhetsbegrepet ble rettslig avklart. 11 På den andre siden har man i åndsverkloven 3 lovfestet de ideelle rettighetene (le droit moral) til opphavsmannen. Åndsverkloven 3 første ledd sier at opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket når det gjøres tilgjengelig for almenheten... I vurderingen om det foreligger et brudd på respektretten må det legges avgjørende vekt på om en handling fra et objektivt ståsted går ut over hva en naturlig oppfatning av hva opphavsmannen må finne seg i. Eksempelvis knyttet til hvilken måte verket presenteres på. 12 Disse to rettighetene for opphavsmannen som her er oppstilt er grunnleggende tanker i opphavsretten og da nedfelt i åndsverklovens lovtekst. 2.2 Kravet til verkshøyde I oppgavens tema er verkshøydekravet og dets utvikling helt sentralt både i forbindelse med norsk og internasjonal rett. Derfor er det viktig at dette begrepet bli redegjort for tidlig i oppgaven. Begrepet stammer opprinnelig fra tysk rett 13, men ble tatt inn i nordisk rett på 1960-tallet, blant annet gjennom en artikkel skrevet av Ljungmann i 1969 14, og er i dag å anse som et anerkjent begrep som den nedre terskel/grense for hva som kan kalles et åndsverk i åndsverklovens forstand. 15 I forarbeiderne til åndsverkloven kommer også frem at loven er basert mye på den nordiske rett. 16 I verkshøydekravet oppstilles det ingen krav til nyhetskrav slik det gjør i patentretten. Senere i oppgaven vil det komme klarere frem i en praktisk fremstilling av både norsk og internasjonal rettspraksis hvordan kravet til verkshøyde blir og har blitt anvendt. 10 Rt. 1953 s. 633 11 Ibid dommens side 641 12 Godkjent merknad til Åndsverkloven 2 av Magnus Ødegård, skrevet 18.april 2012 13 Rosenmeier (2001) s. 129 14 Ibid s. 130 15 Ole-Andreas Rognstad Opphavsrett (2009) s. 86 16 Ot. Prp. Nr.26 (1959-60) s. 12 6

Kravet til verkshøyde har sin funksjon gjennom å være en målbar minstestandard for hva som kreves av verket i vurderingen av om noe skal kunne fremstå som originalt i lovens forstand. Altså et verktøy i forbindelse med vurderingen av originalitetskravet som er et kumulativt vilkår i opphavsretten. 17 En konkret definisjon av verkshøydekravet kom frem i Høyesteretts dom i Huldra-saken der et ble uttalt for at en frembringelse skal ha karakter av åndsverk i åndsverklovens forstand, må den være resultat av en individuelt preget skapende innsats, og ve denne innsatsen må det være frembrakt noe som fremstår som originalt. 18 Med denne uttalelsen satte Høyesterett en standard for hva som må kreves av et verk for at det skal kunne kalles et åndsverk etter åndsverklovens betydning. Denne nedre grensen er det som kalles kravet til verkshøyde. 19 Kort sammenfattet det minstekravet som kreves i vurderingen for om noe skal kunne fremstå som originalt 20. 2.3 Det rettslige grunnlaget for verkshøydekravet i Norge og internasjonalt Det rettslige grunnlaget for kravet til verkshøyde i norsk rett finner vi i åndsverkloven 1. Kravet til verkshøyde er et prinsipp som ikke kommer frem direkte av ordlyden i åndsverkloven. 21 Det rettslige grunnlaget følger dermed ikke direkte av åndsverkloven, men må baseres på en tolkning av åndsverkbegrepet i lovens 1 i norsk rett. 22 Dette kommer frem av forarbeiderne til loven 23 hvor begrepet åndsverk er omtalt i betydelig omfang. Innst. XI. (1960-61) må også sees som en relevant rettskilde i forbindelse med avklaringen av åndsverkbegrepet. Åndsverkbegrepet har dermed sin rettslige forankring i åndsverkloven og lovens forarbeider. 24 Vurderingstemaet for kravet har vært forskjellig både på virkeområde og i ulike land. Dermed vil rettspraksis på området i forbindelse med stadfesting av kravet være av vesentlig betyd- 17 Åndsverkloven 1 første ledd 18 Rt. 2007 s. 1329 Huldra i Kjosfossen (Huldra-dommen) 19 Opphavsrett av Ole-Andreas Rognstad s. 82 20 Originalitetskravet er drøftet i oppgavens avsnitt 4.2.3. 21 Begrepet er ikke nevnt i Åndsverklovens ordlyd (Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. åndsverkloven) 22 Åndsverkloven 1 23 OT. Prp. Nr 26 (1959-1960) s. 12 24 Lovens ordlyd må tolkes i lys av forarbeiderne til loven, da spesielt Ot. Prp. Nr. 26 (1959-1960) s. 12, for en fullstendig forståelse av begrepet. 7

ning i vurderingen. I tillegg må forarbeiderne til loven tillegges betydelig vekt i de spørsmål som reises om tolkningen av lovens ordlyd. I internasjonal rett er det rettslige grunnlaget for kravet til verkshøyde forankret i Bernkonvensjonen. 25 Bernkonvensjonen er i dag overlappet med blant annet direktiver og. Bernkonvensjonen er fortsatt per i dag enda en relevant rettskilde i norsk rett, selv om Norge har inntatt dette i egen lov og praksis. Dette kommer frem av nyere høyesterettspraksis. 26 I tillegg er direktivene fra EU svært sentrale rettskilder for retten. Direktivene som her er sentrale er Infosocdirektivet 27 og Databasedirektivet og Copyrightdirektivet. De oppnevnte alternativene i åndsverkloven 1 28 er de samme som er satt opp i Bernkonvensjonen. I norsk rett er det åndsverkloven som er det rettslige grunnlaget. Men den norske opphavsretten har fått vesentlig påvirkning fra den internasjonale retten, og da Bernkonvensjonen etter at Norge signerte den. Bernkonvensjonen er utgangspunktet. Norge knyttet seg til konvensjonen forholdsvis tidlig. En forskjell fra konvensjonen og nasjonal rett er at norsk rett i åndsverkloven 29 oppstiller flere eksempler på områder som loven dekker. Jamfør artikkel 5 i Bernkonvensjonen er pliktig til å gi vern også for verkstyper som ikke er nevnt i lovens 1. I praksis betyr dette at norsk lov går lengre og omfatter flere områder enn konvensjonen. Den internasjonale hjemmelen for dette er forankret i Bernkonvensjonens artikkel 5, kravet om nasjonal behandling. De alternativene som er oppstilt i direktivene er Norge forpliktet til å gi vern under de gitte vilkår. Ved at Norge som selvstendig stat selv kan velge anvende åndsverkloven på et utvidet område ved å tilføye flere alternativer i forhold til de som er absolutte i direktivene viser at Eu-retten gjennom Bernkonvensjonen har gitt medlemsstatene en viss tillit og frihet. Samtidig 25 Bernkonvensjonen om vern av litterære og kunstneriske verk, revidert utgave undertegnet 24 juli 1971 26 I Rt. 2016 s.562-a (Get v Norwaco) brukte høyesterett Bernkonvensjonen i tolkningen av blant annet åndsverkloven 34. Dommen viser at Bernkonvensjonen fortsatt er en relevant rettskilde. Dommens rettspørsmål omhandlet ikke verkshøydebegrepet og er derfor ikke relevant på annen måte i avhandlingen og vil ikke bli drøftet i det videre. 27 Dir. 2001/29/EF 28 Åndsverklovens 1 har oppsatt 13 alternative verkskategorier som loven skal omfatte. 29 Åndsverkloven 1 oppstiller 13 alternativer, Bernkonvensjonen oppstiller 11. 8

som at det er satt en minstestandard som er lik for alle landene som er omfattet av Bernkonvensjonen. 3 Norsk rett 3.1 Historie Det har gjennom tiden vært flere ulike praksiser i de forskjellige europeiske landene når det kommer til vilkårene for å oppnå opphavsrett. 30 Vi har i lange tider hatt ulike former for opphavsrettslig vern. Men det rettslige vernet vi har i dag er ikke så historisk sammenlignet med det vi ser på andre rettsområder. Boktrykkerkunsten omtaler mange som et revolusjonært vendepunkt på dette området. Dog det finnes betydelige mengder med kopiert/avskrift tekst før denne i form av gjen- og avskrift. Den neste markeringen historisk ser en på starten av 1900-tallet. På dette tidspunktet gikk opphavsretten gjennom store omveltninger. I England ble det skapt en rettspraksis som skapte store diskusjoner om hvorvidt dette var en positiv utvikling for opphavsrettens del. skill and labour -prinsippet ble skapt. Dette prinsippet var direkte ikke nytt, men selve begrepet kom frem på starten av 1900-tallet. Dette vil bli gjort rede for i et senere avsnitt i oppgaven. De nordiske landene fulgte ikke etter praksisen med skill and labour -prinsippet. I de nordiske landene var det et prinsipp om dobbeltfrembringelser som var ledende i flere av landene. Norge fulgte i noen grad dette prinsippet, men ikke fullt ut. Som det kom frem av rettspraksis ble dette prinsippet brukt i vurderingen men ble ikke tillagt vesentlig vekt som det vil bli gjort nærmere rede for lenger ned i oppgaven. Men rent rettslig fikk vi i Norge den første skrevene åndsverklov i 1930 og en ny åndsverklov i 1961 som i dag er gjeldende rett. 31 Den siste var mer preget av utviklingen i den nordiske opphavsretten generelt og var da følgelig mye mer moderne enn dommen fra 1930. I tiden etter at den nyeste åndsverkloven kom skjedde ikke veldig mye i utviklingen av gjeldende rett før vi var kommet et godt stykke inn i den tredje industrielle revolusjon. 30 Les forskjellene mellom engelsk, norsk, nordisk og tysk rett. 31 Åndsverkloven 1961 9

Begrepet den tredje industrielle revolusjon er et forholdsvis nytt begrep om ofte er benyttet som et avklarende begrep på den nyeste teknologiske revolusjon, da i all hovedsak internett, digitalisering, og alt som er i tilknytning til dette. Begrepet er anvendelig i denne sammenheng for å kunne ha et enkelt og dekkende begrep for å beskrive en milepæl eller betydeligvendepunkt i den samfunnsutviklingen som har vært. Med dette menes at rettstilstanden ble stående og ble ikke fremmet for store utfordringer før verden var blitt tvunget inn i den digitale hverdagen. Dette ble en stor utfordring for flere opphavsrettslige bestemmelser og det var flere tydelige tegn i flere land på at det var nødvendig og ønskelig med en felles rettslig avklaring. Blant annet av ulike prinsipper og vilkår. Digitaliseringen har gjorde at grunntanken om at enhver skal kunne verne sitt verk har blitt enda viktigere. Dette har sin naturlige forklaring med at de gjennom den teknologiske utviklingen har blitt veldig mye enklere å begå tyveri og misbruk av andres verk. Dermed ble også fokus vernet av åndsverk mye mer aktuelt. De teknologiske nyvinningene har også fremkalt en utfordring gjennom at de forskjellige verkene er tilgjengelig på en helt annen måte enn før. Internett i seg selv har skapt en distribusjonsplattform som ingen så for seg omfanget av på det tidspunkt at den siste åndsverkloven 32 kom. Dette vil direkte bety at nyere rettspraksis på området vil være av stor rettskildemessig betydning. Lovteksten har åpenbart enkelte mangler i forbindelse med de drastiske endringene som har skjedd i teknologien. Dette vises gjennom at kulturdepartementet har sent ut et forslag til ny åndsverklov som skal erstatte gjeldende lov på høring. 33 Utfordringene på rettsområdet har fulgt parallelt med den samfunnsmessige utviklingen. På 2000-tallet hadde det skjedd mye på den teknologiske fronten. Denne utfordringen ble også uttalt i infosocdirektivets fortale. I fortalen uttales det at med tanke på den utvikling som har vært er det ikke behov for enda flere begreper og bestemmelser. Men en klargjøring og tilpasning av de allerede eksisterende prinsipper og begreper. 34 32 Ibid 33 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-til-ny-andsverklov/id2479768/ 34 Dir.2001/29/EF fortalens premiss 5 10

Men den Europeiske rettsoppfatningen har vært splittet. Flere land hadde egne prinsipper som ble praktisert. EU-domstolen tok da opp flere viktige saker fra flere land i den hensikt å få en rettsavklaring på de rettslige utfordringene som hadde kommet opp i forbindelse med den den varierende praksis og prinsipper. Seks dommer ble avsagt i perioden 2009-2012. Disse dommene vil bli gjort rede for senere i avhandlingen. Med en så ulik praksis mellom landene har det naturlig nok oppstått rettslige utfordringer, hvor vilkårene for opphavsrett er varierende fra land til land. Spesielt den engelske opphavsretten er sentral for å vise ytterpunktene, og grunnlaget for stridighetene. I England var det i utgangspunktet egne vilkår for å få opphavsrett. Der var det utviklet et prinsipp kalt skill and labour. Jeg kommer nærmere inn på dette i avhandlingens kapittel 5 og 6. Gjennom globaliseringen så har det visst seg å være en utfordring med tanke på hvilke lands prinsipper som skal være gjeldende. Kort sagt hva er gjeldende rett og hvilke rettslige prinsipper skal tillegges vekt i vurderingen. Dette fordi utviklingen i de ulike landene har gjort at rettstilstanden mellom landene på enkelte områder har blitt stående opp mot hverandre. 3.2 Rettskilder og rettslig grunnlag Norge er gjennom EØS-avtalen 35 forpliktet til de direktivene som vi har bundet oss til. Måten denne rettsakten gjøres på er konkretisert i EØS-loven art. 6. 36 EU-retten er et monoteistisk system som gjøre at i det sekund en avgjørelse fra EU-domstolen er rettskraftig er Norge forpliktet av den. Det samme gjelder for nye direktiver og endringer i de allerede eksisterende direktiver. I norsk rett er åndsverkloven det rettslige utgangspunktet i opphavsretten. Dette er åndsverklov nummer to i rekken. Før denne ble gjeldende rett var det åndsverkloven fra 1930 som hva gjeldende. Fra forarbeiderne av den nåværende åndsverkloven ser en klart en inspirasjon fra Knoph. Det foreligger per i dag også utkast til en ny åndsverklov, men dette omfatter ikke oppgavens tema og vil på bakgrunn av dette ikke bli drøftet i det videre. 35 Lov om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) mv (EØS-loven). Lov 27. November 1992 nr 109 36 Lov 27 Nov 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven) 11

Norsk rett er som nevnt forpliktet til å følge de direktiver så vel som endringer av direktivene som kommer fra EU og som forplikter oss gjennom EØS-avtalen. I forbindelse med denne oppgavens tema er det først og fremst to direktiver som er spesielt viktige. EUs Infosocdirektiv 37 er tatt inn i EØS-avtalen. Direktivets artikkel 3 er styrende, og veldig relevant som rettskilde på dette rettsområdet Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen 38 og i 2005 ble det gjennomført i norsk rett, da i åndsverkloven 2 fjerde ledd 39. Det fremkommer av direktivets fortale at direktivets intensjon er å harmonisere opphavsretten i Europa. 40 Homogenitetsprinsippet er et sentralt prinsipp i EU-retten. Prinsippet følger av EØS-avtalens hovedmålsetting: hensynet til ensartede regler i hele EØS. 41 Som det kommer frem av fortalen til direktivet hastet det med å få på plass en regulering på dette rettsområdet i Europa. Dette på grunn av at av det rettslige var nødt til å henge med på og tilpasse seg til den teknologiske utviklingen. Det første møtet om dette fant sted på Korfu allerede i juni i 1994. Tidspunktet for dette viser at rådet var forholdsvis tidlig ut om man ser dette i forbindelse med internettrevolusjonen, men at det tok tid å gå gjennom direktivet. 42 Et felles rammeverk og en generalklausul vart intensjonen som det ble enighet om. Og som det spesifikt nevnes i fortalens avsnitt 9, er det kritisk for enkelte individs verker, og at opphavsrettsvernet måtte settes høyt for å verne om det enkelte individs verk. Årsaken til at direktivet mente dette var spesielt viktig kommer frem av direktivets fortale avsnitt 6, 43 hvor utfordringen med den manglende rettslige harmonisering blir presisert gjennom uttalelsen: uten harmonisering på fellesskapsplan kan lovgivningsprosessene på nasjonalt plan,. Føre til betydelige forskjeller i vern og dermed hindringer for den frie bevegelighet for varer og tjenester som innebefatter eller bygger på immaterialrett. 37 Dir. 2001/29/EC Copyright 38 EØS-avtalen vedlegg XVII art 9 litra e 39 Lov 17.juni 2005 nr. 97 om endringer i åndsverkloven m.m 40 Fortalen til Dir.2001/29/EF avsnitt 2 til 9 41 EØS-avtalens artikkel 1 og fortalens punkt 16 42 Gjennomført i 2001 43 Dir. 2001/29/EF fortalens avsnitt 6. 12

EØS-loven 44 artikkel 6 gir bestemmelsen for hvordan gjennomføring av et slikt direktiv skal gjøres i norsk rett, samtidig som det forteller hvordan vi skal forholde oss til det. Homogenitetshensynet som er bestemmende i EU-retten gjør da at direktivet men også EUs rettspraksis er av stor viktighet og må tillegges betydelig vekt i vurderingen av rettsspørsmålene. En viktig årsak til at rettspraksis må tillegges så stor vekt på de relevante rettsområdene er at dette er den nyeste gjeldende rett. Dette er EU-domstolens nåværende forståelse av de rettskilder som allerede foreligger i tillegg til at reelle hensyn med tanke på samfunnsendringen kommer inn som en faktor. Nyere EU-retts avgjørelser er derfor særdeles relevante i vurderingen av et rettsspørsmål i det enkelte land. Slike avgjørelser er svært relevante og må tillegges betydelig vekt i vurderingen. Som oppgavens tittel sier vil det i hovedsak brukes tid på de nyere avgjørelser fra EUdomstolen. Tilnærmingen vil bli slik at en først ser på utgangspunktet i norsk rett før 2009. Videre er temaet for oppgaven de viktigste avgjørelsene i Eu-domstolen fra 2007-2012. Spesielt Painer-dommen og tolkningen av denne vil bli gjort rede for. Både åndsverkloven og direktivet har en stor mengde utfordrende begreper i sitt innhold. På grunn av behovet for å få en avklaring på enkelte av disse begrepene har blant annet Høyesterett gått til forarbeidene for å få en begrepsavklaring. For eksempel i Huldra-saken. 45 Videre har norsk rett åndsverkloven som er basert på Bernkonvensjonen. Videre er forarbeiderne til loven sterkt preget av Kno 46 ph. Nordisk rett nevnes også i forarbeiderne, men anvendes som veiledning og er ikke styrende i vesentlig grad. Bernkonvensjonen 47 er meget relevant som rettskilde for EU-retten. Konvensjonen ble til allerede i 1886 og er en internasjonal konvensjon. Før den ble til eksisterte det ikke noe internasjonalt vern for opphavsrettslige verk. Ble et litterært verk skapt i Frankrike hadde opphavsmannen vern for verket sitt i Frankrike, men det kunne kopieres og selges i en annet land, for 44 Lov om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v EØS-loven 45 Rt. 2007 s.1329 46 Ot. Prp. Nr 26. (1959-60) s. 12 siste avsnitt. 47 Bernkonvensjonen om vern av litterære og kunstneriske verk av 1886 13

eksempel Nederland uten at opphavsmannen hadde noe vern mot at slikt skulle skje. Med tidens utvikling var det på den tiden et stort behov for et slikt internasjonalt vern. En kort oversikt over Bernkonvensjonen kan gis ved tre hovedpunkter: forbud mot formalitetskrav, minimumsrettigheter og nasjonal behandling. Forbudet mot formalitetskrav betyr i kortfattethet at medlemsstatene ikke kan ha noe offentlig register for opphavsretten. Dette var stort sett problemfritt for de fleste landene. Men for eksempel USA ble dette problematisk noe som gjorde at de måtte gjøre endringer i sin rett, og var en direkte årsak til at de ikke ble med på avtalen før 1989. Punkt nummer to, minimumsrettigheter. Dette er minimumskrav som konvensjonen har oppstilt. Men dette er minstekrav og de fleste medlemsstatene inkludert Norge har gjennom lov gitt opphavsmannen utvidede rettigheter sammenlignet med de konvensjonen har oppstilt. Men Konvensjonens rettigheter kan imidlertid ikke fravikes og internasjonal minstestandard for vernet. Et eksempel på dette åndsverklovens 1 første ledd, hvor norsk rett har følgende ordlyd: med åndsverk forstås i denne lov litterære, vitenskapelige og kunstneriske verk. I konvensjonen er ikke begrepet vitenskapelig nevnt. Dette er gjort rede for senere i oppgaven. Det siste grunnleggende punktet som Bernkonvensjonen bygger på er nasjonal behandling. 48 Dette var noe av det viktigste en ønsket å oppnå med denne konvensjonen. Dette har sammenheng med det første punktet, og oppstiller et krav om at medlemsstatene ikke kan forskjellsbehandle et verk basert på opprinnelsessted. Et annet ord for dette er at det stilles et likhetskrav på tvers av landegrensene. Mer detaljerte bestemmelser finnes i konvensjonen. Denne holdningen som kom frem gjennom konvensjonen viser at en på dette tidspunktet ikke ønsket noen harmonisering av verkshøydekravet. Det er på det rene at denne holdningen har endret seg innenfor hele opphavsretten, og har derfor vært gjenstand for stridigheter og uenigheter om hva verkshøydekravet skal innebære. EU-retten har selv gjennom direktivet vist at det har kommet frem et klart behov for det, og derfor ytret et sterkt ønske om en harmonisering. 49 48 Ibid, artikkel 5 49 Dir 2001/29/EC Fortalens premiss 2-9 14

4 De grunnleggende vilkårene i norsk rett 4.1 Utgangspunktet for loven Åndsverkloven 50 er som nevnt det rettslige utgangspunktet i norsk rett. Den gjeldende rett er også presisert gjennom rettspraksis. Rettspraksis har på dette området blitt tillagt stor vekt der spørsmålene omhandler behovet for prinsipielle avklaringer. Historisk sett ble Norge og Norge-Danmark med på utviklingen ellers i Europa. Privilegiesystemet var også fulgt i Danmark-Norge. Det første steget i en annen retning enn den foreliggende skjedde gjennom forordningen av 7. Januar 1741. Denne forordningen gjaldt kun litterære verk og ga kun trykte eksemplarfremstillinger vern. Alle andre typer av offentliggjøring og fremstilling var fritt for vern. Etter dette kom det etter hvert ulike lover om mer og mer ble dekkende for hele området som i dag er omfattet av åndsverkbegrepet. Et viktig skifte skjedde i 1896. Da Norge forpliktet seg overfor Bernkonvensjonen i 1896 ble vi forpliktet til å innrette oss etter denne. I 1961 kom den åndsverkloven vi i dag kjenner og anvender. Forarbeiderne viser at flere prinsipper er basert på Knoph 51. 4.2 Vilkår for opphavsrett Det første en må ha rettslig avklart er hva et åndsverk er? Hva har lovgiver ment med dette begrepet. Det er viktig og ikke forveksle dette med varemerker eller patenter som har egne lovbestemmelser som oppstiller egne vilkår for vern. Dette er rettslige avklart og definert i åndsverkloven 1 52 hvor omfanget av loven er lovfestet. Videre har lovgiver i 1 oppstilt tre vilkår for at en opphavsmann skal kunne få opphavsrettslig vern for sitt åndsverk, dette er tre kumulative vilkår. Det første vilkåret er frembringelse, det andre vilkåret er at frembringelsen må være på det litterære eller kunstneriske området og det tredje vilkåret er at det må være av den art at det rettslig kan kalles et åndsverk. Alle disse tre vilkårene er kumulative og lovfestet i åndsverkloven 1. I tillegg til å sette disse vilkårene er det fremvist ved 13 oppsatte alternativer i sam- 50 Lov 12 mail 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) 51 Åndsretten, 1936 av Ragnar Knoph 52 Åndsverkloven 1961 15

me bestemmelse, hva loven er dekkende for. Disse vilkårene er gjeldende innenfor alle disse 13 områdene. Men de 13 alternativene er ikke uttømmende 53. Det kan også være andre områder som loven likevel omfatter. Men lovgiver har valgt å sette opp 13 alternativer som loven minimum omfatter. En bemerkning der er at Bernkonvensjonen kun har oppstilt 11 tilsvarende områder. 54 Dette er det rettslige utgangspunktet i Norge jamfør åndsverkloven, og er gjeldende rett. 4.2.1 Kravet til frembringelse dette begrepet er sentralt da en i ved vurderingen av verkshøydekravet i norsk rett alltid tar utgangspunkt i det frembrakte. Ordet frembringelse ble i 1961-loven endret til skape i den hensikt at det ville lede arbeidet inn i riktige baner 55. Forarbeidene til loven påpeker uavhengig av hvilket utrykk som foretrekkes, at det viktigste er at det må foreligge en nyskapning 56. Ofte er en utvikling basert på eldre utgaver av et allerede eksisterende verk, men som kan være utviklet videre. En ren gjengivelse av et tidligere frembrakte ting vil en selvfølgelig aldri kunne få opphavsrett for. Et typisk eksempel på dette kan være naturlover. En naturlov vil det følgelig aldri kunne gis opphavsrett til. Nettopp på grunn av at dette ikke er noe nytt i seg selv, men bare en utnyttelse av en naturresurs eller annet som sådan. På den annen side kan for eksempel en forskningsrapport eller en uttalelse og tolkning om de tidligere funn og oppdagelser av en naturlov vil det være mulig å få opphavsrett for. Dette er fordi dette arbeidet og verket vil da bli sett på som en egen selvstendig frembringelse, og må da som nevnt ikke være en gjengivelse men et eget selvstendig arbeid som skal vurderes av de gitte vilkår men som et selvstendig verk. 57 Noe som faller utenfor det rettslige vernet under vilkåret om frembringelse og som derfor ikke vil kunne få opphavsrett er oppdagelser innenfor naturvitenskap. Nye naturlover blir ikke skapt, men kun oppdaget. Dette vil selvfølgelig ikke kunne gi opphavsrett da det ville skapt kaos i et samfunn. Tenke seg til at noen skulle ha eierskap til en naturlov, det ville påvirke samfunnet på en særdeles negativ måte i form av at allmenheten i samfunnet ikke ville få til- 53 Ot.prp. nr. 26 (1959-1960) Om lov om opphavsrett til åndsverk, s.10 avsnitt 2. 54 Bernkonvensjonen artikkel 2 55 Forarbeiderne til 1961-loven 56 Ot.prp. nr. 26 (1959-60) s 12-13 57 Opphavsrett (2009) Ole- Andreas Rognstad s. 78 16

gang til bruken og fordelene ved den naturloven. Det er vist flere ganger gjennom rettspraksis at prinsippet om å unngå monopolisering står sterk i opphavsretten. 58 Det neste spørsmålet under dette vilkåret er hvem som rettmessig er akseptert til å komme med en slik frembringelse? Det er selvfølgelig kun mennesker som kan komme med en slik frembringelse, da en må kunne ansees å være et rettssubjekt. I loven står det ikke noe om dette, men det er sikker rett basert på en naturlig forståelse av loven. 59 Dette er gjeldende både i norsk rett, og andre lands og internasjonal opphavsrett. Det er ikke et krav at den fysiske personen må ha rettslig disposisjonsevne. Mindreårige og umyndige kan også skape et verk og har lik mulighet til å få opphavsrett til verket sitt. Hva som menes med begrepet frembringelse er rettslig avklart, og er tegnet en grense for. Det aller viktigste med dette begrepet er dets betydning i forhold til tidsperspektivet. For nettopp verkshøydekravets vilkår er bygget på tidsrommet som går under frembringelsesbegrepet. Verkshøydekravet vil naturlig nok bli en sentralt tema senere i avhandlingen. 4.2.2 På det litterære eller kunstneriske området Dette vilkåret er også i bestemmelsen i åndsverklovens 1. Dette begrepet må kunne sies å være sterkt inspirert av Bernkonvensjonens artikkel 2. Spesielt for åndsverkloven i Norge er at begrepet vitenskapelige verk også er med i begrepsomfanget. Dette begrepet er ikke nevnt hverken i Bernkonvensjonen eller i andre nordiske lands lover. Men som det er kommet frem tidligere i oppgaven har nasjonal rett en mulighet til å utvide retten utover det som er bestemt av direktivene. Begrepet er noe spesielt plassert i lovens ordlyd med tanke på at vitenskapelige oppdagelser eller lignende ikke er omfattet av åndsverkbegrepet. En vitenskapelig oppdagelse av en naturlov vil for eksempel følgelig ikke være omfattet av opphavsretten. Begrepet er blitt debattert i norsk juridisk litteratur og ut fra oppfattelsen av hvor begrepet står per i dag fremstår det som at det i dag er en klar forståelse av at dette begrepet at svært liten innflytelse på rettstilstanden og at dette var et begrep som hadde en god tanke og som uheldigvis ble med i lovens ordlyd. 58 Rt 2013 s. 822 Ambassadør-dommen 59 Opphavsrett (2009) Ole-Andreas Rognstad s. 78. 17

4.2.3 Kravet til originalitet Helt sentralt i vurderingen om opphavsrett kan gis er kravet til originalitet. Kravet til originalitet er det tredje og siste vilkåret som lovgiver har oppstilt. Dette vilkåret er det mest essensielle og er også en sikkerhetsventil overfor de to andre vilkårene. Det kan være at verk som kommer gjennom kravene i de to foregående vilkårene ikke består originalitetsvurderingen og ikke har tilstrekkelig grunnlag for opphavsrettslig vern. Det er med andre ord ikke alle nyskapninger som blir godkjente. Med andre ord er ikke de to overnevnte vilkår nok for at noe skal være opphavsrettslig beskyttet. I åndsverkloven 1 er det fastslått at den som skaper et åndsverk har opphavsrett til det. 60 Dette er utgangspunktet. Spørsmålet videre blir da hva kan som regnes som et åndsverk. De to vilkårene som er nevnt tidligere er, om en tar loven på ordet, de gjeldende vilkårene. Men i selve åndsverkbegrepet ligger det et tredje krav. Et krav til original og individuelt preget åndsvirksomhet 61. Verkshøydekravet er da den nedre grensen for hva som skal ansees tilstrekkelig originalt. Det er utfordrende å definere konkret hva som ligger i begrepet originalitet. Dette er også noe av årsaken til den uavklarte situasjonen i europeisk rett, begrepet er så uklart at det gir rom for ulike praksiser som alle kan falle inn under originalitetskravet på sin måte. Høyesterett har gjennom tiden kommet med ulike tilnærminger til hvor dette kravet skal ligge, og i tillegg om det skal variere fra område til område eller om det skal være et harmonisert krav hvor alle områder har samme krav til verkshøyde. Harmoniseringsspørsmålet vil bli gjort rede for senere i oppgaven på grunn av hvilken posisjon dette prinsippet har i EU-rettens standpunkt. 4.2.3.1 Presisering gjennom Høyesterettspraksis Lovens ordlyd i åndsverkloven har både gitt rom for, samt skapt et behov for en nærmere presisering av rett rettslige fra domstolen på mange områder. Dette gjelder både i norsk rett og internasjonalt. Dermed er rettspraksis en viktig rettskilde og vil måtte tillegges stor vekt i den rettslige vurderingen. Dette gjelder så vel norsk praksis som internasjonal praksis. Internasjo- 60 Åndsverkloven 1 første ledd. 61 Knoph 1936 s.64 jf Ot prp. Nr 26 (1959-1960) s. 12 18

nal praksis vil bli drøftet i et eget av snitt i avhandlingen 62, under dette avsnittet vil fokus ligge på norsk rettspraksis før 2009. En tidlig dom som har vært meget relevant og som nyere rettspraksis ved flere anledninger har bygget sin argumentasjon på for å vise utviklingen rundt forståelsen, og en presisering av originalitetskravet er RT.1940 s. 327 (Hallo hallo). Dette var den første dommen fra Høyesterett hvor verkshøydekravet for første gang ble slått fast i rettspraksis i Norge. Denne saken handlet om radioprogramoversikter. Spørsmålet var om radioprogramoversikter kunne ansees et åndsverk. Det rettslige utgangspunktet i denne saken var 1930-loven. 63 At de stiller et krav likt det som fremkommer av forarbeidene. Høyesterett uttalte da at den skriftlige fikseringen av postene synes ikke å kunne ha rang av individuelt preget åndsvirksomhet. I dommen var det enighet om at utarbeidelsen av de omstridte programmene var av betydelig karakter. Dette fant førstevoterende at en ikke kunne finne avgjørende i vurderingen. Påstanden her har antydninger i seg av det prinsippet som var gjeldende i engelsk opphavsrett, at innsats og arbeid som er lagt i verket skulle tillegges avgjørende vekt. 64 Dette avviser Høyesterett, og presiser at det heller er den ferdige samlingen av stoff og bedømmelsen av om dette til slutt fremstår som skapende og gir resultater av viktighet i åndelig henseende eller i den åndelige utviklings interesse som skal vurderes. 65 Vurderingen som Høyesterett her kommer med et klart bilde av hvor rettstilstanden sto på tidspunktet dommen ble avsagt. Det er det frembragte, det ferdige verket, som er det som skal være gjenstand for vurderingen av om det er et resultat av en individuelt skapende innsats. 66 Vurderingen av verkshøydekravet tar utgangspunkt i hva som er frembragt, altså det frembragte. Spørsmålet om hva som skal regnes som det frembragte verk er ikke alltid like innlysende. Dette er spesielt for enkelte områder i opphavsretten som for eksempel ved funksjonelle verk hvor funksjonaliteten i verket i en viss grad er styrende for verkets form, og kan dermed frem- 62 Se avhandlingens kapittel 5 m.v. 63 Rt. 1940 s.327 64 skill and labour -prinsippet. redegjort i oppgavens kapittel 5 65 Rt 1940 s. 327 (Hallo hallo) dommens side 331 første avsnitt. 66 Rt. 1940 s.327 dommens side 332 19

stå som en begrensing på opphavsmannens kreative spillerom i forbindelse med skapelsen av verket. Denne problemstillingen har vist seg gjennom rettspraksis i flere sammenhenger. I en dom fra høyesterett i 1962 ble dette gjort rede for. Dommen det her er snakk om er Wegners sybord-dommen. 67 Dette er en av de mest sentrale dommene som er kommet fra Høyesterett som viser hva Høyesterett mente måtte ligge i originalitetsvurderingen. Tvisten i denne saken gikk ut på at en dansk møbelarkitekt i 1950 tegnet et kombinert sofa- og sybord. Retten til å produsere dette ble så overdratt til en dansk møbelprodusent. en norsk møbelprodusent ble saksøkt av både møbelarkitekten og den danske møbelprodusenten. Saksøker anførte at den norske møbelprodusenten hadde fremstilt og solgt et sybord som var i strid med arkitektens opphavsrett. Selv om det var en dansk part var det enighet om og rettslig avklart at det i saken var norsk rett som skulle anvendes. Førstevoterende påpekte at en opphavsmann etter loven ikke alltid får enerett til alle sider av sitt verk. Det ble presisert at opphavsretten rekker så langt at den omfatter resultatene av nyskapningen 68. Dette ble hentet fra motivene til lovutkastet til 1930-loven, nærmere presisert på side 21. Førstvoterende sin tolkning og forståelse av dette var at den som frembringer et slikt verk ikke får opphavsrett for tekniske eller bruksmessige sidene av verket, men kan få det for helheten. Retten legger avgjørende vekt på finishen og det ferdige verket som er frembrakt. Dette har vært et poeng i flere saker. En kan få opphavsrett til helheten av et verk selv om ikke vilkårene er oppfylt for opphavsrett på de enkelte elementene i verket. Dette ansees derfor som rettslig avklart i norsk rett som det presiseres i dommen side 967 nest siste avsnitt. Litt senere, i Wegners sybord-dommen uttalte høyesterett at det kreves at opphavsmannens ideer har realisert seg på en slik måte at det ved hans verk er skapt noe originalt av kunstnerisk verdi. Dette var det vilkåret som ble oppstilt for vurderingen om sybordet hadde opphavsrettslig vern. En utfordring med i denne saken var at dette var en teknisk utviklet gjenstand. Spørsmålet ble da om de enkelte elementene kunne ha tilstrekkelig verkshøyde. 67 Rt. 1962 s.962 (Wegners sybord) 68 Ibid s. 966 nest siste avsnitt. 20

Av dette ser man hvor høyesterett på det tidspunkt Wegners sybord-dommen kom opp, i 1962 mente at rettstilstanden sto ved at høyesterett presiserte og definerte originalitetskravet. Gjennom en slik rettslig avklaring må Høyesterettspraksis derfor vektlegges tungt. Høyesterett tok konkret stilling til hva som måtte omfattes av frembringelsesbegrepet. I Wegners sybord-dommen 69 ble det uttalt følgende når jeg da... ta standpunkt til om Wegners bord er et åndsverk i lovens forstand, vil jeg først understreke at selve idéen ikke isolert sett kan få rettsvern etter åndsverkloven. Her presiserer Høyesterett igjen at det er det ferdige sluttproduktet som er gjenstand for verkshøydevurderingen. I Cirrus-dommen 70 var det et annet område av som åndsverkloven dekker at spørsmålet reiste seg. Tvisten i saken var om tekniske tegninger til en båt var beskyttet av opphavsrett. Noe av det første Høyesterett måtte gjøre var å ta stilling til om de tekniske tegningene var å definere som et åndsverk. Høyesterett uttalte at Åndsverkloven beskytter retten til tegningene som er laget av Cirrus. Det er et grunnleggende prinsipp at når åndsverkloven beskytter tekniske tegninger, jf. åndsverkloven 1 nr 11, gjelder beskyttelsen ikke de tekniske løsninger eller det produkt som tegningen beskriver. En slik beskyttelse må søkes i patentlovgivningen eventuelt reglene om mønsterbeskyttelse eller konkurranse/markedslovgivningen. 71 De tekniske tegningene var i følge Høyesterett altså ikke å anse som åndsverk i åndsverklovens forstand. Men hvor terskelen for verkshøydekravet skulle ligge ga heller ikke Cirrusdommen noe ensbetydende klart svar på. Høyesterett uttalte i dommen at etter åndsverkloven er bygge spesifikasjonene et åndsverk. Det faller inn under 1 nr. 1, skrifter av alle slag, og kravet til verkshøyde her er ikke stort. Om en tar Høyesterett på ordet vil ikke verkshøydekravet i denne saken være høyt. Spørsmålet er hva Høyesterett i virkeligheten legger i sin uttalelse. Bakgrunnen for tvilen er at dette ordvalget ikke er nærmere begrunnet og forklart av Høyesterett. At verkshøydekravet med tiden muligens er moderert noe på enkelte områder er det nok enighet med Høyesterett om. Men en redegjørelse eller begrunnelse for en slik uttalelse fra 69 Rt. 1962 s. 962 70 Rt. 1997 s. 199 71 Ibid s. 219 andre avsnitt. 21

Høyesterett hadde vært til hjelp dersom en slik tanke hadde vært sterkt begrunnet av Høyesterett. Men på bakgrunn av at denne uttalelsen fra Høyesterett ikke har noen dypere forankring enn sin respektive ordlyd bør dette følgelig i hovedsak ikke tillegges særlig vekt i den videre vurderingen på grunn av mangelen på argumentasjon rundt påstanden. Dette må sees på som en vid uttalelse fra Høyesterett på at kravet til verkshøyde totalt sett naturlig har blitt noe senket med tiden. Cirrusdommen er i sammenheng med den foregående rettspraksis en relevant rettskilde ved at den på en god måte viser Høyesteretts bemerkning ved at er sikker rett at det faktisk foreligger en minste terskel for originalitetsvurderingen, et krav til verkshøyde. Selv om dommen isolert sett ikke sier mye om hvor denne terskelen ligger. Også i denne saken kom Høyesterett til at det ikke var grunnlag for opphavsrett med en slik begrunnelse: åndsverklovens regler beskytter tegningen som åndsverk, og vilkåret er at tegningen representerer en kunstnerisk eller annen åndelig innsats- en originalitet som berettiger at den betegnes som åndsverk. Den mest sentrale dommen fra høyesterett i tiden før det som i denne oppgaven omfattes som Eu-domstolens nyere rettspraksis er Huldra-dommen. 72 Dette er den dommen det i nyere rettspraksis oftest vises til for å begrunne verkshøydevurderingen. I dommen er mye av argumentasjonen basert på både hallo hallo-dommen og Wegners sybord-dommen. 73 Saken dreide seg om et regien på et teaterstykke. Stykket var omkring 2 minutter langt og besto av ei hulder som utførte dansende bevegelser akkompagnert av norsk folkemusikk. Noe som var spesielt i denne saken var at stykket ikke var basert på noe skriftlig, men kun en muntlig myte som hadde blitt videreformidlet på folkemunne i generasjoner. Hadde stykket vært basert på noe skriftlig litterært kunne det enklere fått vern jamfør åndsverkloven. Det rettslige spørsmålet i saken var regiprosessen kunne ha opphavsrettslig vern. Det som da måtte avklares var i det videre om kravet til verkshøyde var oppfylt, og hvor strengt dette kravet skulle være. I vurderingen trakk høyesterett frem et prinsipp som har blitt brukt i blant annet svensk rett. Da legges det i vurderingen vekt risikoen for dobbeltfrembringelser. 72 Rt. 2007 s.1329 (Huldra) 73 Rt 1940 s 327 og Rt 1962 s. 926 22