Innherred samkommune Sakspapir Jostein Tanem Nye Skrovesvei 97 7656 VERDAL Godkjenning av plan for nydyrking på eiendommen 1721/133/8- Jostein Tanem Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ailin Wigelius ailin.wigelius@innherred-samkommune.no 47473891 Arkivref: 2016/5645 - /1721/133/8 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Vedtaksdato Saksnr. Landbrukssjefen - delegerte saker 16.03.2017 51/17 Samkommunestyret- referatsak Landbrukssjefen vedtak: Med hjemmel i "Forskrift om nydyrking" av 2.5.1997 og delegasjonsreglementet i Innherred samkommune gis Jostein Tanem med dette tillatelse til å nydyrke et areal på inntil ca. 49 dekar på eiendommen 1721/133/8. Godkjenning av plan for nydyrking gis på følgende vilkår: Det settes igjen 10 meter kantvegetasjon mot vassdrag med årssikker vassføring (her Leiråa) og 2 meter kantvegetasjon mot vassdrag uten års sikker vassføring. Skækhere sijte ikke kan holdes erstatningsansvarlige for beiteskader påført av rein på nydyrkingsarealet i vinter- og vårbeiteperioden (1. januar til 1. juni). Dersom det skulle oppdages gjenstander eller andre spor som tyder på eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses umiddelbart og melding sendes sametinget og Fylkekommunen omgående jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Det forutsettes at nydyrkingsarbeidet utføres i henhold de betingelser som høringsinstansene har gitt. Dersom det skal utføres terrenginngrep, er dette søknadspliktig etter Lov om forurensning, herunder bakkeplanering og Plan og bygningsloven. De krav som Forskrift om areal- og kulturlandskapstilskudd stiller etterfølges. Eventuell skogavvirkning skal være i samsvar med skogloven. For at arealet skal være søkbart i ordningene areal og kulturladskapstilskudd og regionalt miljøtilskudd, må arealet være oppmålt og godkjent, arealet skal være ferdig til høsting. Innherred samkommune har pr. d. d. frist for å melde inn areal
til godkjenning, 1. mai det året hjemmelshaver mener at arealet er klart for høsting. Vedtaket er gyldig i tre år fra vedtaksdato, det vil si fram til 16.03.2020, med mulighet for utsettelse dersom arbeidet i vesentlig grad er ferdigstilt. Vedtaket kan påklages i hht til forvaltningsloven og forskrift om nydyrking. Klagefristen er tre uker etter at vedtaket er mottatt av parten i saken og klageinstans er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Vedlegg: 1 16_08894-2Verdal - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking på eiendommen Gnr 133 Bnr 8 - Søker Jostein Tanem - Kulturminnefaglig uttalelse 2 Sametingets uttalelse - nydyrking på eiendommen 1721/133/8 - Jostein Tanem 3 16_08894-4Verdal - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking på eiendommen Gnr 133 Bnr 8 - Gjennomført arkeologisk overflateregistrering 4 Uttalelse til søknad om godkjenning av plan for nydyrking 1721/133/8 Regelverk: Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven): fastsatt av Jurist- og beredskapsdepartementet 10.februar 1967 Forskrift om nydyrking (nydyrkingsforskrifta): fastsatt av Landbruksdepartementet 2. mai 1997 Forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover: fastsatt av kgl.res 19.desember 2014 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven): fastsatt av klima- og miljødepartementet 19.juni 2009 Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften): Fastsatt ved kgl.res. 15. desember 2006 Saksopplysninger: Det søkes om å få godkjent plan for nydyrking på et areal på ca 49 dekar. Begrunnelsen for nydyrking er å øke andelen grovfôrareal nærmere driftsenteret. Det drives melkeproduksjon på gården med 20 årskyr og 25 ungdyr. Eiendommens totalareal er på 955 dekar, derav 163 dekar er fulldyrka og 23,4 dekar er innmarksbeite. Resten er skogsareal, myr og annet areal. Arealet som er tenkt oppdyrka er i hovedsak myr og skog. Tiltaket har vært på høring til aktuelle høringsparter. Det er kommet svar fra Nord- Trøndelag Fylkeskommune, Sametinget og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Det er ikke kommet svar fra Skjækerfjella reinbeitedistrikt. Følgende er innspill er kommet fra høringspartene: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Reindriftsavdelingen Områdene i Verdal nord for Verdalselva og Veresvatnet er beiteområder for Skækhere sijte (Skjækerfjell reinbeitedistrikt). Nærområdene til den omsøkte nydyrkingen er vinterbeite, men også noe vårbeite. Foruten at nydyrkinga ligger nærme naturlige beiteområder opp mot Markavola, kan rein på vinterbeite vest for Leksdalsvatnet (Volhaugen) trekke østover mot vår- og sommerlandet gjennom det aktuelle området. Reindriftens arealbrukskart er tilgjengelig på www.gint.no/rein. Nydyrkinger kan være utfordrende for reindriften av flere årsaker: Ved oppdyrking går lovlig reinbeite over til å bli ulovlig reinbeite uten at beitemønster og driftsmønsteret hos distriktet endres. Reindriftens beiterett i utmark er hjemlet i reindriftslovens 19 Beiterett. Ved klage på rein på innmark må reinen i de fleste tilfeller flyttes langt vekk fra området for at den ikke skal oppsøke dyrka marka igjen. Det betyr at det indirekte tapet av beiteareal som følge av nydyrkinga kan bli betydelig, selv om det direkte beitetapet er begrenset. Skade- og konfliktpotensialet er størst ved oppdyrking i vårbeiteområder. Ved ugunstige beiteforhold i fjellet på vårparten og forsommeren kan utfordringene med rein på innmark i lavlandet bli spesielt store. Konflikter med rein på innmark er belastende for reindriftsutøverne, og medfører ofte et unødvendig høyt konfliktnivå med landbruket. Disse punktene er høyst relevante i denne saken, da vi er kjent med at rein på innmark er en utfordring i dette området. Med bakgrunn i nærheten til reindriftas beiteområder og stor sannsynlighet for rein på det nydyrkede arealet ber vi om at kommunen gjør tiltakshaver kjent med reindriftas utfordringer og at det settes vilkår i nydyrkingstillatelsen som ivaretar reindriftas interesser: Skækhere sijte kan ikke holdes erstatningsansvarlige for beiteskader påført av rein på nydyrkingsarea/et i vinter- og vårbeiteperioden (1.januar til 1.juni). Vi viser også til uttalelser til nydyrkingssøknader i samme område tidligere i år. For øvrig ser vi at det nå samtidig er omsøkt en nydyrking tilstøtende denne. Det er naturlig å se disse i sammenheng, og det betyr at totalarealet som nydyrkes i realiteten er 62 daa. Tiltakene skal dermed behandles etter Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover, 3 Behandling av vedlegg ll-tiltak og krav til supplerende utredninger. Nydyrkinger over 50 daa. skal behandles etter 3 og kommunen skal vurdere hvorvidt søknaden får vesentlige virkninger for berørte interesser (jfr. 3, første ledd), blant annet samisk utmarksnæring. Vi kan ikke se at det er gjort i høringsbrevet. Miljøvernavdelingen Biologisk mangfold Fylkesmannen har, i henhold til naturmangfoldlovens 8, undersøkt om det omsøkte området har registreringer av viktige naturtyper eller rød- og svartlistede arter i kartinnsynsløsningene «Artskart», «Naturbase» og «Rovbase». Det ble ikke funnet slike registreringer. Vi viser generelt til naturmangfoldloven 8-12.
Oppdyrking av myrområder Det omsøkte området for nydyrking omfatter myrområder. Myrene spiller en viktig rolle i det globale karbonkretsløpet ved å lagre store mengder karbon. Drenering og oppdyrking av myr vil føre til endringer i myrens hydrologi, mikroklima, plante- og dyreliv og fører til utslipp av klimagasser og dermed bidra til klimaendringer. Vi fraråder ikke nydyrking i myrområder, men vil øke oppmerksomheten rundt myrenes biologiske verdi og klimarolle. Økologisk tilstand i vannforekomsten Det omsøkte området drener til Leiråa, som i kartinnsynsløsningen «Vann-nett» er vurdert til å være i moderat økologisk tilstand. Leiråa ble sist undersøkt av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i 2016. Tettheten av fisk tilsa svært god økologisk tilstand i elva, men basert på bunndyr ble elva klassifisert som moderat økologisk tilstand. Dette tyder på en organisk belastning i elva. Det er vist at bredde på kantvegetasjon, sammen med helling på vegetasjonssoner er de to viktigste faktorene for å bremse opp sedimenter og hindre avrenning fra dyrkamark til vassdrag. Undersøkelser gjennomført i Norge viser at den totale renseeffekten øker med økende bredde på kantvegetasjonen, men at retensjon av sedimenter ikke ble økt med en bredde på over 10 m (notat fra Bioforsk 2013). Vi mener nydyrkingen vil være et steg i feil retning med tanke på målet om å oppnå god økologisk tilstand i Leiråa innen 2021og vurderer nydyrkingen til å være i strid med vannforskriftens 4. Hvis en tillatelse likevel skal gis bør det settes av en kantsone på 10m mot Leiråa. Vi ber om å bli gjort kjent med utfallet av søknaden. Fylkeskommunen I brev dater 25.08.2016 ble det med bakgrunn i registrert kulturminne i nær tilknytning til omsøkt tiltak, varslet befaring. Befaring avdekket følgende: Registreringen ble gjort 02.09.2016 av undertegnede for å påvise og eventuelt kartfeste arkeologiske kulturminner som er synlige i terrenget, f.eks. gravhauger, røyser eller fangstgroper. Som tidligere nevnt, er det registrert én gravhaug nordvest for det omsøkte området, og én lav røys sør for området. Disse ble kontrollregistrert for å kvalitetssikre kartfestinga av disse, siden kartfestinga ble gjort for snart 40 år siden. Jeg fant igjen den lave røysa sør for området og fikk korrigert kartfestinga på denne. Haugen som skal ligge nordvest for området klarte jeg ikke å finne igjen det er mulig jeg kan ta en ny tur på et senere tidspunkt når det ikke er så mye bladverk på trær og busker. Men denne haugen vil ikke være til hinder for en nydyrking i området. Området for øvrig ble også gått over uten å gjøre nye funn. Ved registreringen ble det ikke oppdaget noen nye arkeologiske kulturminner, og vi har derfor ikke ytterligere merknader til saken. Vi gjør oppmerksom på at dersom man under arbeidet med tiltaket oppdager kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet stoppes og fylkeskommunen varsles, jfr. kulturminnelovens 8.2. Sametinget Sametinget har ingen spesielle merknader til søknaden. Det påpekes imidlertid at dersom det skulle oppdages gjenstander eller andre spor som tyder på eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses umiddelbart og melding sendes sametinget og
Fylkekommunen omgående jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Det minnes også om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda ifølge kml. 4 annet Iedd. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme freda kulturminne eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet jf. kml. 3 og 6. Vurdering: Vurdering etter Nydyrkingsforskriften I henhold til «Forskrift om nydyrking» skal det søkes om tillatelse til nydyrking. I 1 i forskriften står det: «Formålet med denne forskriften er å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur og kulturlandskap. Det skal legges vekt på hensynet til miljøverdier som biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbilde. Det skal samtidig legges vekt på å sikre driftsmessige gode løsninger.» Videre går det fram av forskriften at det er kommunen som skal godkjenne plan før det iverksettes nydyrkingsarbeid. 6 sier bl.a. at det mot vassdrag/bekk med års sikker vannføring skal settes igjen et vegetasjonsbelte på minst 6 m bredde. Fylkesmannens miljøvernavdeling påpeker i sin høringsuttalelse at vannforekomsten Leiråa er klassifisert med moderat økologisk tilstand. Tettheten av fisk tilsier svært god økologisk tilstand i elva, men basert på bunndyr ble elva klassifisert som moderat økologisk tilstand. Dette tyder på en organisk belastning i elva. Fylkesmannen anser nydyrking for å være i strid med vannforskriftens 4, for å oppnå god økologisk tilstand i Leiråa innen 2021. Det signaliseres imidlertid en løsning for godkjenning av nydyrking, med vilkår om at det settes av en kantsone på 10 meter mot Leiråa. Innherred samkommune tar signalet til etterretning og fastsetter vilkår om 10 meter kantsone mot Leiråa. Reindriftsavdelingen til Fylkesmannen påpeker at omsøkt område kommer i konflikt med vinterbeite og tildels vårbeiteområder for Skækhere sijte (Skjækerfjell reinbeitedistrikt). Foruten at nydyrkinga ligger nærme naturlige beiteområder opp mot Markavola, kan rein på vinterbeite vest for Leksdalsvatnet (Volhaugen) trekke østover mot vår- og sommerlandet gjennom det aktuelle området. Nydyrking anses som utfordrende for reindrifta av flere opplistede årsaker som nevnt i saksopplysningene. Reindriftens beiterett i utmark er hjemlet i reindriftslovens 19 Beiterett og må derav hensyntas. For å ivareta reindriftas interesser fastsetter Innherred samkommune følgende vilkår for nydyrking: Skækhere sijte kan ikke holdes erstatningsansvarlige for beiteskader påført av rein på nydyrkingsarea/et i vinter- og vårbeiteperioden (1. januar til 1. juni). Vurdering etter Naturmangfoldloven Der er gjort oppslag i GINT-database for å eliminere forhold etter naturmangfoldlovens 8-12 og Innherred Samkommune finner ingen forhold som tilsier et nydyrkingen ikke kan igangsettes.
Vurdering av fare for kvikkleireskred eller fare for jord og flomskred. Etter oppslag i GINT-database kan ikke Innherred Samkommune se at plan for nydyrking berøres av kvikkleireområde eller fareområde for jord og flomskred. Reindriftsavdelingen påpeker at det totale arealet omsøkt nydyrking i området er på 62 dekar, da det i tillegg er omsøkt nydyrking på 13 dekar på eiendommen 1721/133/1 til Eirik Bjørgan. Reindriftsavdelingen mener det er naturlig å se disse i sammenheng og at tiltakene dermed skal behandles etter «Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover, 3Behandling av vedlegg ll-tiltak og krav til supplerende utredninger». Her vurderer Innherred samkommune hvert tiltak som et enkelttiltak på den enkelte gården, med bakgrunn i den enkelte gårds interesse i for å øke arealet. Juridisk kan det heller ikke kreves at man skal se tiltakene i sammenheng, men mindre tiltak kan behandles etter 3 dersom det ikke kan utelukkes at tiltaket kan få vesentlige virkning for naturmangfold eller andre viktige miljøhensyn. For godkjenning av plan for nydyrking legger Innherred samkommune til grunne vurderinger etter: naturmangfoldloven vannforskriften vurdering av om det er fare for kvikkleire, skred, ras og flom for det omsøkte tiltaket Kulturminneloven og at kulturminnemyndigheten har utført befaring uten at det er gjort funn Høringsinnspill fra høringspartene som tas til følge På bakgrunn av dette finner ikke Innherred samkommune at tiltaket vil få vesentlig virkning for miljø og samfunn, slik at konsekvensutredning er nødvendig og godkjenner derfor søknad på vilkår som fremkommer i vedtaket. Med hilsen Ailin Wigelius Saksbehandler Kopi: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Skæhkere Sijte