TRONDHEIM SYMFONIORKESTER MAHLERS ANDRE OLAVSHALLEN TORSDAG 31. AUGUST OG FREDAG 1. SEPTEMBER 2017 KL. 19.30 Dirigent Solister Kor Konsertmester Han-Na Chang Miah Persson, sopran og Lilli Paasikivi, mezzo Trondheim Vokalensemble, TSO Operakor Nidaros Domkor, Kammerkoret Aurum Lesley Hatfield Foto: Sven Erik Knoff
PROGRAM Gustav Mahler Symfoni nr. 2, c-moll, Oppstandelsessymfonien (1860 1911) Allegro maestoso Andante moderato In ruhig fliessender Bewegung Urlicht. Sehr feierlich, aber schlicht (tekst fra Des Knaben Wunderhorn) Im Tempo des scherzo (tekst Friedrich Klopstock) KJÆRE PUBLIKUM For mange av oss er starten på en orkestersesong forbundet med den gode følelsen av å komme i gjenge igjen, tilbake til det vante, tilbake til rytmen i tilværelsen. Og som alltid knyttes både spenning og forventning til en sesongstart; det er nye verk, nye solister og dirigenter og et gjensyn og gjenhør med orkestret etter sommerliv og ferie. Og vi starter ikke i det små; Han-Na Chang har valgt Mahlers 2. symfoni som åpning på sin første sesong som sjefdirigent og kunstnerisk leder for TSO. Det er et symfonisk fraspark som krever alt fra de involverte, et mesterverk som ruver både i musikkhistorien og når det framføres i konsertsalen. Det er med stor glede vi ønsker velkommen vår nye sjefdirigent og kunstneriske leder, og det er med stor glede vi ønsker vårt publikum velkommen til ny sesong. Roar Leinan Direktør TSO Foto: Ole Martin Wold / Adresseavisen HAN-NA CHANG «Jeg er glad for å kunne si at Trondheim blir mitt nye musikalske hjem», sier TSOs nye sjefdirigent fra sesongen 2017/18. Hun kan velge og vrake mellom internasjonale engasjementer, men valgte Trondheim: «Jeg har allerede utviklet et kjærlighetsforhold til TSO, etter å ha vært gjestedirigent her siden 2013. Jeg vil fortsette byggingen av TSO til et topp internasjonalt orkester, og skape inspirerende opplevelser for vårt hjemmepublikum», sier hun. Da TSO møtte Han-Na Chang første gang i februar 2013 var atmosfæren preget av forventning og entusiasme. Den koreanske dirigenten var ung og fremadstormende, kjemien med orkesteret var lovende og ikke minst hadde hun den utadvendte og smittende sjarmen som skulle til for å styrke kontakten med publikum. Vi møtte en målrettet og selvsikker leder, klar for å drive et allerede selvbevisst orkester til nye høyder. Han-Na Chang er en karismatisk formidler og god musikalsk fortolker. Hun har dypet, strekket og nyansene. Glød er ordet. Han-Na Changs musikalske karriere startet da hun som 11-åring vant den berømte Rostropovich internasjonale cellokonkurransen i 1994. Hun fortsatte som en renommert solist med orkestre som bl.a. Berliner Philharmoniker, New York Philharmonic, London Symphony Orchestra, l Orchestra de Paris, Philadelphia Orchestra, Cleveland Orchestra, før en raskt stigende karriere som dirigent tok mer og mer over. Hun har allerede gjort seg bemerket med orkestre som Staatskapelle Dresden, Göteborg Symfoniker, Kgl. Filharmonikerne i Stockholm, Oslo-Filharmonien, Radiosymfonikerne i Köln, Bamberger Symphoniker, Philharmonia Orchestra, Royal Liverpool Philharmonic, Seattle Symphony, Cincinatti Symphony og Tokyo Symfoniorkester.
Miah Persson Foto: Monika Rittershaus Lilli Paasikivi Foto: Rami Lappalainen/ Unelmastudio Oy Ltd. MIAH PERSSON Den svenske sopranen Miah Persson er hovsångerska siden 2011, og med en etterspurt og fremgangsrik internasjonal karriere på opera- og konsertscener over hele verden. Foruten en rekke roller ved Kungliga Operan i Stockholm, har hun vært engasjert ved Royal Opera House Covent Garden i London, i Aix-en- Provence, Metropolitan i New York, San Francisco Opera, Deutsche Staatsoper Berlin, La Monnaie i Brüssel, Frankfurt Opera, Wiener Staatsoper, La Scala i Milano og Operaen i Paris i så forskjellige roller som Sophie i Rosenkavaleren, Fiordiligi i Così fan tutte, Zerlina i Don Giovanni, Susanna i Figaros bryllup, Pamina i Tryllefløyten, Anne Truelove i Stravinkijs Rakes Progress og tittelrollen i Monteverdis Poppeas kroning. LILLI PAASIKIVI Den finske mezzosopranen Lilli Paasikivi er en av verdens ledende tolkere av Mahlers sang-sykluser og symfonier. Hun har blant annet sunget Das Lied von der Erde og Des Knaben Wunderhorn med Los Angeles filharmoniske orkester og Esa-Pekka Salonen, Symfoni nr. 2 med Stockholm filharmoniske og Symfoni nr. 8 med Berlinerfilharmonikerne og Sir Simon Rattle. Tolkninger av Wagner har også blitt Paasikivis kjennemerke. Hun debuterte med Berlinerfilharmonikerne som Fricka i Nibelungens Ring, og har senere gjort store roller som Brangäne i Tristan og Isolde på La Monnaie i Brüssel, Fricka på Statsoperaen i Hamburg og Kundry i Parsifal på Statsoperaen i Frankfurt. TRONDHEIM VOKALENSEMBLE Trondheim Vokalensemble kom i stand som et resultat av en bevilgning fra Norsk Kulturråd i august 2015, etter en felles søknad fra Nidaros Domkirke og Vår Frue menighet (NDVF) og Trondheim Symfoniorkester (TSO). Man satte straks i gang med å bygge opp et ensemble gjennom prøvesang, et arbeid som fortsatt pågår. Ensemblet har i dag ni sangere. Trondheim Vokalensemble har hatt 25 konsertoppdrag i 2016, blant annet en lanseringsturné i Trøndelag i november. Høsten 2017 blir det en konsertturné til Roma og en TV-sendt markering av reformasjonsjubiléet som høydepunkt. I 2018 blir det opera med La Traviata i mars og Orfeus & Evrydike i juni, i tillegg til egne konserter og konserter i Nidarosdomens regi. TSO OPERAKOR TSO Operakor ble startet i forbindelse med TSOs produksjon av operaen Otello i mars 2017. TSO har i alle år hatt med amatører i sine operaproduksjoner, og nå har man formalisert dette gjennom å gi det navnet TSO Operakor og knyttet til seg Ursa Lah som kormester/dirigent. Koret vil, i tillegg til operaproduksjonene, også delta på andre prosjekter der det faller naturlig. Det er nå 25 sangere knyttet til koret, men det kommer stadig nye sangere til. NIDAROS DOMKOR Nidaros domkor er et av landets fremste kirkekor og holder et høyt aktivitets nivå. Med sin unike posisjon som domkor i Trondheim har koret høy beredskap ved nasjonale begivenheter, i Nidarosdomens gudstjenesteliv og Olavsfestdagene. Koret holder flere konserter årlig i Nidarosdomen, og representerer domkirken og byen utenbys og utenlands. Domkoret fremfører verk fra alle epoker, men har de seneste år lagt vekt på å fremme ny kirkemusikk. Domkantor Karen Haugom Olsen er korets faste dirigent KAMMERKORET AURUM Kammerkoret Aurum er et ambisiøst kor fra Trondheim. Koret ble stiftet i 2006, og består av 24 sangere i 20-30-årene. Koret opptatt av å holde et høyt musikalsk nivå, og har et variert og spennende repertoar bestående av både ny og gammel musikk. Aurum har gjort det svært bra i både nasjonale og internasjonale korkonkurranser, og er blitt et ettertraktet kor for samarbeidsprosjekter. Eva Holm Foosnæs er Kammerkoret Aurums faste dirigent.
MAHLERS ANDRE, EN SOLSTRÅLE I HJERTET Mahlers første symfoni, som Urbański avsluttet sin sjefstid i TSO med i mai, knytter seg til en mannlig helts utvikling. Her møter vi den unge vandringsmannen som bærer med seg sin lidenskap og sin sorg ut i verden, og som må legge vekk noen illusjoner underveis. I den andre symfonien, som Han-Na Chang åpner sin sjefstid i TSO med, beskriver vandringsmannens åndelige utvikling. Mahler så selv den andre symfonien som en fortsettelse av den første. Vi er i heltens begravelse, som skildres i første satsens sørgemarsj. «Her begraver jeg helten fra min første symfoni», sa Mahler om den omfangsrike satsen, som rommer mye mer enn sørgehøytidelighet og gravferdsritual. Andre og tredje sats er tilbakeblikk på heltens liv, mens i fjerde og femte blir helten stilt til doms foran sin skaper. Hvordan har så Mahler komponert denne utviklingen fra vill og voldsom fortvilelse til forsoning? La oss begynne her: Da den store dirigenten Hans von Bülow ble bisatt i St. Michaeliskirken i Hamburg i februar 1894 var hans kollega ved byens opera, kapellmester Gustav Mahler blant de sørgende. Da koret intonerte Friedrich Klopstocks koral «Aufersteh n, ja, aufersteh n», forsto han plutselig hvordan han skulle komme videre med den symfonien som hadde sysselsatt ham i seks år. Mahler var på denne tiden anerkjent som dirigent, men ikke som komponist. Han var en søkende sjel, og som Bruckner tumlet han med livets grunnleggende spørsmål: livet og dets mening, døden og det evige. Og han trodde at disse spørsmålene, disse filosofiske refleksjonene kunne skildres i musikk, som et bakenfor liggende program. Ikke så tydelig og realistisk som hos sin berømte kollega Richard Strauss, som mente at alt kunne beskrives i musikk, men snarere på et dypere plan. For Mahler kom alltid den kunstneriske ideen først, deretter eventuelle tekstvalg og musikalsk form. Hans monumentale symfonier er personlige bekjennelser som handler om ham selv. Og verkene hans fortsetter i hverandre. Den farende fanten fra Lieder eines Fahrenden Gesellen dukker opp i den første symfoniens innledende sats, og i den andre føres han til graven og oppstandelsen. I komponiststuen i Steinbach ved bredden av Attersee, der Mahler realiserte sine aller største øyeblikk, fullførte den nervøst anlagte komponisten sommeren 1894 sin andre symfoni. Og han skriver til sin venn Fritz Löhr: «Jeg har den glede å bekjentgjøre at det er født en sunn og kraftig siste sats. Far og barn har det bra, men sistnevnte er ennå ikke utenfor fare. Stille sympati foretrekkes fremfor blomster.» Mahlers andre symfoni er en engstelsens, tvilens og håpets veldige ekko. Den går i c-moll, som sørgemarsjen i Beethovens Eroica-symfoni. To store yttersatser omgir tre mellomspill. Den første er et rekviem over den farende svennen fra den første symfonien. Den har tre temafamilier; en sørgemarsj, et stykke lyrisk musikk og en (middelalder)koral med Dies Irae-melodien som skildrer vredens dag. Mahler sier om innledningssatsen at den stiller store spørsmål: «Hvorfor dette liv? Hvorfor disse lidelser? Har alt sammen bare vært en fryktelig spøk? Vi må besvare disse spørsmålene hvis vi skal fortsette å leve og fortsette å dø, og svaret gir jeg i siste sats». De første skissene til denne innledningssatsen kalte Mahler til å begynne med Totenfeier før han forsto at dette musikalske gravølet skulle danne opptakten til en stor symfoni. Totenfeier forble derimot et selvstendig verk, som av og til er å høre i konsertsalen. Etter den omfangsrike første satsen foreskriver Mahler fem minutters pause, kanskje for at vi skal hente oss inn. Dette gjøres sjelden i våre dager. For nå kommer tre avsnitt av en helt annen karakter. Det andre er, ifølge komponisten, «et salig øyeblikk i den dødes liv». Og i dette paradis, som ikke kan være så langt unna, hører vi en østerriksk dans, en ländler, så luftig instrumentert at vi føler oss hensatt til naturen og frisk fjelluft og sol på Alpenes bratte tinder. Tredje sats er en fordreid verden; verden i et narrespeil, som Mahler kaller disse underlige soli i klarinetten og nostalgiske trompetmelodier, som bygger på en av Mahlers sanger fra den folkevisebaserte samlingen Des Knaben Wunderhorn; Den hellige Antonius av Padua preker for fiskene. Den er både humoristisk, rytmen mimer fiskenes haler, og tragisk siden fiskene ikke forstår helgenens ord, og ender i et fortvilet utbrudd før musikken roes ned. Fjerde sats er en sang, Urlicht, også fra Wunderhorn-samlingen, som Mahler kaller «den naive troens gripende stemme». En enkel koral lyder, og vi er her som andre steder i symfonien nær Bach. «Jeg er fra Gud og vil gå tilbake til Gud. Han vil gi meg lys og opphøye meg til et evig, velsignet liv». Finalen bryter inn uten pause med voldsom styrke. Den er lang og todelt. Smerteskriket fra tredje sats gjentas. Mahler skriver: «Slutten har kommet for alt levende, det er den ytterste dagen. Jorden skjelver, gravene åpnes, de døde står opp og skrider frem; ropet om nåde og tilgivelse runger». Her hører vi igjen Dies Irae-melodien både som koral og som viktig element i det tematiske forløpet. Så stilner musikken, og fra fuglesanglignende toner, som et ekko av det jordiske livet, vokser Klopstocks oppstandelseshymne frem, som en veldig besvergelse for å overvinne døden: «Og se: et eventyrlig lys treffer våre hjerter. Alt er stillhet og lykke. Det er ingen dom, ingen syndere, ingen straff og ingen belønning! En allmektig kjærlighet gjennomlyser oss med salig visshet og forklarer vår eksistens.» Og som en stor operascene beveger symfonien seg majestetisk mot sin inspirerte slutt med kor, orkester, klokker og orgel.
Mahlers svar er altså «Du skal dø for å leve», og derfor tilnavnet Oppstandelsessymfonien. Den monumentale andre symfonien er en blanding av kantate, oratorium og et forløsningsmysterium i musikk. Den fikk sin førsteoppførelse i Berlin i 1895, de tre første satsene i mars under Richard Strauss ledelse, og hele verket i desember med komponisten selv. Thomas Ramstad NESTE KONSERT Olavshallen torsdag 7. september 2017 kl. 19.30 BEETHOVEN KEISERKONSERTEN Dirigent Solist Han-Na Chang Stephen Hough, klaver Sæverud Kjempeviseslåtten Beethoven Klaverkonsert nr. 5, Keiserkonserten Prokofjev Symfoni nr. 5 Mat & Musikk Kombiner med middag på To Rom og Kjøkken kl. 17.00 HUSK OPPTAKT KL. 18.30 Før hver abonnements- og operakonsert inviterer TSO til Opptakt i Olavshallen, i foajeen på venstre side i 3. etasje. Gratis. Samarbeidspartnere