Styresak 4/14 Vedlegg 2 STYRINGSKRAV OG RAMMER 2014 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

Styresak 4/14 Vedlegg 2 STYRINGSKRAV OG RAMMER 2014 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Føretaksmøte 13. februar 2014 1

Innhald 1 Overordna føringar... 3 1.1 Overordna styringsbodskap frå eigar... 3 1.2 Generelle føringar... 3 1.3 Strategi 2020... 4 1.4 Andre strategiar, planar og føringar som skal liggje til grunn... 5 1.5 Hovudområde for styring og oppfølging Fokus 2014... 5 2. Tildeling av midlar... 6 2.1 Resultatkrav... 6 2.2 Fordeling av inntekter i 2014... 6 2.3 Investeringsramme 2014... 9 2.4 Endringar i driftskredittramma... 9 3 Aktivitet... 10 4 Tilgjenge og brukarorientering... 11 5 Kvalitet og pasienttryggleik... 12 6 Personell, utdanning og kompetanse... 13 7 Forsking og innovasjon... 14 8 Krav og rammer for 2014... 14 9 Andre styringskrav for 2014... 14 9.1 Vidareutvikling av nasjonalt samarbeid betre samordning på tvers av regionane innanfor eigedomsverksemd... 14 9.2 Beredskap og tryggleik... 15 9.3 Endringar i pasient- og brukarrettslova... 15 9.4 Informasjonsteknologi og digitale tenester (e-helse)... 15 9.5 Teknologiskifte i Telenor... 15 9.6 Utvikling av nødmeldetenesta... 15 9.7 Logistikk og økonomiløysing (HMN LØ) og innkjøp... 16 9.8 Ambulansetenesta... 16 9.9 Deltaking i nasjonale og regionale utgreiingar og prosjekt... 16 9.10 Kostnader på pasientnivå (KPP)... 16 9.11 Laboratoriekodeverk... 16 9.12 Miljø og klima... 17 9.13 Regional utviklingsplan... 17 10 Styringsparametrar for 2014... 17 11 Oppfølging og rapportering... 19 2

1 Overordna føringar 1.1 Overordna styringsbodskap frå eigar Regjeringa har ambisjon om å skape ei helseteneste for pasientane. Helsetenesta må altså bli meir brukarorientert. Pasientane skal vere aktivt med på å ta avgjerder som gjeld dei sjølve, og ein skal bruke erfaringane deira aktivt for å betre tenestene. Viktige betringstiltak som er sette i gang, må førast vidare. Dette gjeld mellom anna betre oppgåvedeling, utvida opningstid for planlagd verksemd, ein større del faste stillingar og etablering av heiltidskultur. Styret har overordna ansvar for å sikre kvalitativt gode spesialisthelsetenester, berekraftig utvikling, godt omdømme og oppslutnad om offentlege helsetenester. Styret må halde seg til rammene som følgjer av helseføretakslova, krav frå eigaren og overordna politiske vedtak. Styret må sørgje for å ta vare på interessene til heile regionen og sjå regionen si rolle i samanheng med utviklinga av spesialisthelsetenesta på nasjonalt nivå. Ein skal i større grad bruke private aktørar for å redusere ventetider. Ein skal også utnytte den kapasiteten som ein raskt kan ta i bruk innanfor eksisterande avtalar og regelverk om tenesteinnkjøp. Helseføretaket må bidra til å sikre mangfald, valfridom, kvalitet og nærleik til tenestene, og til at rammevilkåra innanfor regelverket for offentlege innkjøp er mest mogleg føreseielege. Regjeringa vil følgje opp samarbeidsavtalen som er inngått med ideell sektor om leveransar av helse- og sosialtenester. Rapportar frå Riksrevisjonen eller andre tilsynsmakter og interne rapportar frå sjukehusa må vere i aktiv bruk internt og på tvers mellom sjukehus og regionar som grunnlag for betring. 1.2 Generelle føringar Gjennom styringskrav og rammer vil Helse Midt-Noreg RHF gje Helse Møre og Romsdal HF ein mest mogleg heilskapleg og samla styringsbodskap for 2014. Dette dokumentet skal klargjere premissane og rammene for Helse Møre og Romsdal HF. Helse Møre og Romsdal HF skal utføre dei pålagde oppgåvene og gjennomføre styringskrava innanfor dei rammene og ressursane som blir stilte til rådvelde. Helse Midt-Noreg RHF føreset at Helse Møre og Romsdal HF ser oppgåvene som er gjevne i dette dokumentet, i samanheng med dei måla, rammene og føringane for helsetenesta som går fram av lov og forskrifter, oppdragsdokumentet for 2014 frå Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Midt- Noreg RHF og styringskrava som vart formidla i føretaksmøtet 7. januar 2014 til Helse Midt-Noreg RHF. Staten har det overordna ansvaret for at folkesetnaden får dei nødvendige spesialisthelsetenestene. Helse Midt-Noreg RHF har ansvar for at folkesetnaden i regionen får tilgang til spesialisthelsetenester slik dette er fastsett i lover og forskrifter. Helse Møre og Romsdal HF gjev tenester til folkesetnaden i sitt opptaksområde som ein del av dette overordna ansvaret. Helse Midt-Noreg RHF har ansvaret for at forsking, utdanning og opplæring av pasientar og pårørande blir teke hand om på ein god måte, og at desse oppgåvene underbyggjer god og forsvarleg pasientbehandling. Helse Midt-Noreg RHF skal sikre at den nødvendige kompetansen er til stades i alle delar av spesialisthelsetenesta og regelmessig prøve ut og oppdatere beredskapsplanane sine. Ein skal leggje vekt på likeverdige helsetenester og arbeid for å redusere sosiale helseskilnader i aktuelle samfunnsgrupper, medrekna innvandrargrupper. Helse Møre og Romsdal HF skal følgje 3

opp desse oppdraga og sjå til at dei blir lagde til grunn for tenestene i eigne ansvarsområde. Pasientar og brukarar må kunne vere trygge på at tenestene er tilgjengelege, og at dei blir møtte med omsorg og respekt. I dette ligg det at ein skal bruke kvalifiserte tolkar når dette er nødvendig. Dei rettane og behova samiske pasientar har til tilrettelegging av tenester, må ein følgje opp og synleggjere frå planleggingsfasen, gjennom utgreiingsfasen og til avgjerder blir tekne. Styring og kontroll med kvalitet og pasienttryggleik må ikkje stå i motsetnad til styring og kontroll av ressursbruken. Helse Møre og Romsdal HF skal tilpasse verksemda til dei økonomiske rammevilkåra som er sette for drifta i 2014. Hovudoppgåvene i spesialisthelsetenesta skal løysast ved dei offentlege sjukehusa. Det er ei utfordring at mange pasientar ventar unødig lenge på nødvendig behandling, også på helsetenester der det er ledig kapasitet hos private aktørar. Helse Møre og Romsdal HF må sørgje for meir bruk av private aktørar der dette bidreg til å redusere ventetidene på ein kostnadseffektiv måte. Helse Møre og Romsdal HF skal raskt utnytte kapasitet innanfor eksisterande avtalar og regelverk om tenesteinnkjøp, og dei private skal vere sikra at gjennomføringane av innkjøp er føreseielege og langsiktige. Samhandlingsreforma, Nasjonal helse- og omsorgsplan og Stortingets behandling (Innst. 212 S [2009 2010] og Innst. 422 S [2010 2011]) utgjer eit overordna rammeverk og gjev føringar for den vidare utviklinga av den samla helse- og omsorgstenesta. Gode pasientforløp og fleire tenester nær der pasientane bur, er sentrale mål. Helse Møre og Romsdal HF skal bidra til å desentralisere spesialisthelsetenester der dette er tenleg, og til å utvikle og styrkje den kommunale helse- og omsorgstenesta. Viktige verkemiddel er samarbeidsavtalane og den rettleiingsplikta spesialisthelsetenesta har overfor dei kommunale helse- og omsorgstenestene. Omstilling av tenester innanfor somatikk, psykisk helsevern, rusbehandling og rehabilitering som vedkjem kommunane, skal vere synkroniserte slik at dei ikkje blir gjennomførte før kommunane er i stand til å handtere dei nye oppgåvene. Det er ein føresetnad at omstillingane gjev brukarane eit kontinuerleg og minst like godt tenestetilbod som tidlegare. Det krev eit nært samarbeid mellom regionale helseføretak/føretak og kommunane og dessutan med brukarane og organisasjonane deira. Tenestene innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling skal vere samordna og tilpassa pasientar med samansette lidingar. Det er eit mål at det blir meir forpliktande samhandling mellom tenestene, både innanfor spesialisthelsetenesta og mellom spesialisthelsetenesta og kommunane. Tenestene bør helst vere tilbydde i nærleiken av der pasienten bur. Det er eit mål at poliklinisk oppbygging innanfor rusbehandling ikkje fører til dårlegare kapasitet for døgnbehandling der dette trengst. 1.3 Strategi 2020 Strategi 2020 er strategiplanen for Helse Midt-Noreg. Planen legg føringar for utvikling av pasienttilbodet innanfor spesialisthelsetenesta for regionen. For å nå hovudmåla i Strategi 2020 skal føretaksgruppa konsentrere arbeidet om strategiane «Betre pasienttryggleik og kvalitet» og «Effektivisering av drifta for å sikre økonomisk handlingsrom». Begge strategiane skal setjast i verk gjennom ü standardisering og effektivisering av pasientforløp og arbeidsprosessar støtta av gode IKT-løysingar ü systematisk arbeid med helse, miljø og tryggleik ü betre samhandling mellom einingar og nivå i helsetenesta ü vidareutvikling av tverrfaglege, kompetente og berekraftige fagmiljø ü bruk av pasienten sine eigne ressursar Strategi 2020 skal liggje til grunn for dei vidare omstillingsprosessane i helseføretaket. 4

1.4 Andre strategiar, planar og føringar som skal liggje til grunn Desse nye strategiane og handlingsplanane frå Helse- og omsorgsdepartementet skal liggje til grunn for utviklinga av tenestetilbodet: «Sammen mot kreft (Nasjonal kreftstrategi 2013 2017)» «Likeverdige helse- og omsorgstjenester god helse for alle (Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013 2017)» «NCD-strategi 2013 2017: For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft» Desse nye strategiane, planane og føringane for Helse Midt-Noreg RHF skal liggje til grunn i utviklinga av tenestetilbodet: «Helse Midt-Norge: Langtidsplan og budsjett 2014 2019» (styresak 52/13) «IKT-strategi Helse Midt-Norge: Del II, Handlingsplan 2013 2018» (styresak 53/13) «Omdanning av Rusbehandling Midt-Norge» (styresak 55/13) «Regional plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Midt-Norge» (styresak 85/13) «Integrering av ambulansetjenesten i sykehusforetakene i Helse Midt-Norge» (styresak 98/13) Ein må rekne med at det vil kome supplerande eller nye styringsbodskapar i 2014. Desse vil helseføretaka få gjennom føretaksmøte, styrevedtak eller i form av eigne brev, men dei vil ikkje føre til revisjon av dette dokumentet. Helseføretaket er likevel ansvarleg for å sjå til at desse styringsbodskapane blir integrerte i styrings- og rapporteringssystema. 1.5 Hovudområde for styring og oppfølging Fokus 2014 Basert på den overordna styringsbodskapen frå eigaren og prioriteringane i Helse Midt-Noreg er det spesielt fem område som vil krevje eit særskilt gjennomgåande søkjelys på leiing i 2014 (Fokus 2014): Pasienttryggleik færre pasientskadar o Reduksjon i alvorlege pasientskadar med 10 pst. i 2014 målt gjennom GTT-resultat (alvorleggrad F-I) Ingen pasientar skal oppleve brot på fristar Ventetida skal ned o Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar Reduksjon i avvik frå arbeidstidsreglane Berekraftig økonomi o Årsresultat og investeringar skal samla liggje på eit nivå som styrkjer eigenkapitalen i føretaksgruppa, og som oppfyller kravet frå eigaren om reduksjon av driftskreditt. Arbeidet med å betre kvaliteten generelt og pasienttryggleiken spesielt skal stå i fokus. Helse Midt- Noreg RHF vil setje i gang eit femårig regionalt program for kvalitetsbetring med utgangspunkt i den vedtekne kvalitetsstrategien. Områda kunnskap, samhandling, pasienttryggleik, HMS og leiing er viktige dimensjonar som går inn i kvalitetsstrategien. I den fyrste fasen av programmet skal ein prioritere området pasienttryggleik. Arbeidet med dette skal vere tett integrert med det nasjonale programmet for pasienttryggleik. Betre kvalitet og pasienttryggleik må bli til gjennom endringar i leiing, system og kultur. Vurderingar kring risiko og forbetringar må bli ein mykje større del av den daglege verksemda. Helse Møre og Romsdal HF skal redusere talet på alvorlege pasientskadar med 10 prosent innan utgangen av året. 5

Det har over tid vore eit klart styringsmål å unngå fristbrot og å redusere ventetidene. Sjølv om ein kan registrere ei positiv utvikling, er måla likevel ikkje nådde. Helse Møre og Romsdal HF har særskilte utfordringar med tilgjenge til desse fagområda: revmatiske sjukdommar, øyre-nase-hals-sjukdommar, nevrologi, plastisk kirurgi, lungesjukdommar, generell kirurgi, karkirurgi, kjevekirurgi, munnhòlesjukdommar og augesjukdommar. Brot på fristar skal ikkje skje, og ventetidene skal ned slik at vi når målet om ei gjennomsnittleg ventetid på under 65 dagar for spesialisthelsetenesta samla sett. Helse Møre- og Romsdal HF skal utarbeide og ha konkrete og gjennomførbare planar for å redusere ventetidene og unngå fristbrot. Det har vore ein kraftig reduksjon i talet på avvik frå arbeidstidsreglane i 2013. Gjennom å vidareføre og forsterke det systematiske betringsarbeidet som er knytt til aktivitetsplanlegging, arbeidsplanlegging og HMS, skal Helse Møre og Romsdal HF støtte arbeidet med å styrkje pasienttryggleiken. Økonomisk berekraft er viktig for ei stabil og føreseieleg drift, for å utvikle pasientbehandlinga og for å sørgje for handlingsrom til nye investeringar. God økonomistyring og økonomioppfølging vil vere ein føresetnad for å nå dei fastsette måla, og dette vil difor framleis vere ei prioritert oppgåve. Årsresultat og investeringar i helseføretaka skal samla liggje på eit nivå som styrkjer eigenkapitalen i føretaksgruppa, og som oppfyller kravet frå eigaren om reduksjon av driftskreditt. 2. Tildeling av midlar 2.1 Resultatkrav Styret i Helse Midt-Noreg RHF har vedteke eit budsjett (sak 83/13 og 96/13) med krav om resultatmessig overskot for å få midlar til framtidige investeringar i bygg, MTU og IKT. Kravet om overskot er på 474,8 mill. kroner i 2014 for regionen. Det er framleis behov for omstilling og tiltak for å kunne omfordele midlar frå drift til investeringar. Helse Møre og Romsdal HF må fokusere på styring av eigen likviditet og sørgje for at behovet for kassekreditt alltid blir så lite som mogleg. Helse Møre og Romsdal HF skal i 2014 gå med 67,2 mill. kroner i overskot. 2.2 Fordeling av inntekter i 2014 Tildelinga nedanfor gjev rammer for den verksemda føretaket skal drive i 2014. Ein føreset at beløpet skal ta omsyn til samla løns- og prisvekst i 2014. Tabell 1 Inntektsramme i budsjettet for 2014 (Tall i tusen) Helse Møre og Romsdal Særfinansiering 293 133 Særfinansiering TSB 126 997 Basisramme somatikk og PH 2 840 828 Kvalitetsbasert finansiering (KBF) 24 928 Sum basis, særfinansiering og KBF 3 285 886 Poliklinikk HF 167 805 ISF-inntekt 1 351 064 Sum ramme, KBF og aktivitetsbasert finansiering 4 804 755 Tilskudd barn som pårørende 1750 Tilskudd til turnustjeneste 2 086 Sum bevilgning, jfr Prop 1 S. Tillegg 4 808 591 6

I tillegg til midlane i tabellen ovanfor vil Helse Møre og Romsdal få overført ytterlegare 4,1 mill. kroner i kvalitetsbasert finansiering som er fordelt mellom helseføretaka ut frå ressursbehovsindeksen i Magnussen-modellen. Det er ein føresetnad at desse midlane nyttast til pasienttryggleikstiltak. Aure rehabiliteringssenter Helse Møre og Romsdal HF får i 2014 9,883 mill. kroner som er øyremerkte til Aure rehabiliteringssenter utanom den ordinære basisramma. Fusjonsstøtte 2014 Helse Møre og Romsdal får 52,23 mill. kroner i øyremerkte midlar utanom den ordinære basisramma til dekking av meirkostnader som er knytte til utviklingsplan og samanslåinga av Helse Sunnmøre og Helse Nordmøre og Romsdal til eitt felles helseføretak. Nukleærmedisin Nukleærmedisin blir organisert og bemanna som regional eining/funksjon ved St. Olavs Hospital HF. Eininga skal gjennom ambulant teneste og IKT ta hand om den nukleærmedisinske spesialisttenesta ved dei andre føretaka i regionen på ein forsvarleg måte. Eininga vidarefører arbeidet for dette i samarbeid med dei respektive ansvarlege avdelingane i dei andre føretaka. St. Olavs Hospital HF vil ha det medisinske ansvaret for nukleærmedisin ved sjukehusa i Ålesund og Levanger i tillegg til ved eige sjukehus. St. Olavs Hospital HF fakturerer faktiske utgifter basert på ein fordelingsnøkkel, til kvar av dei to andre helseføretaka. St. Olavs Hospital HF fakturerer kvart halvår per 30. juni 2014 og 31. desember 2014. Helse Møre og Romsdal HF har fråtrekk grunna eiga legedekning. Tabell 2 Fordelingsnøkkel til kostnadsfordeling for 2014 (oppdatert indeks og prisjustert med 3,1 %) Behovsindeks somatikk 2 ass.leger 3. overleger Ind. Kostn Totalt pr HF Fratrekk pga egen legedekning Helse Møre og Romsdal 37,43 % 597 1 221 273 969 1 121 St. Olavs Hospital 41,80 % 667 1 364 304 2 335 Helse Nord-Trøndelag 20,77 % 331 678 151 1 160 Sum kostnad 100,00 % 1 644 3 363 751 4 464 Tilskot til barn som pårørande Helse Møre og Romsdal HF tildeles 1,750 mill. kroner som skal nyttast til å etablere nye lavterskeltilbod til gravide, mødre/foreldre med rus- og/eller psykiske problem, frå barnets fødsel og til skulealder forankre arbeidet med barneansvarleg Kommunale tilbod for omgåande hjelp Helse Møre og Romsdal HF skal setje av minst 22,7 mill. kroner av basisramma til finansiering av etablering og drift av kommunale tilbod for omgåande hjelp. Dersom behovet for finansiering i 2014 blir mindre, kan ein disponere dei ubrukte midlane til anna basisverksemd. 7

Element i særfinansieringa Helse Møre og Romsdal HF har fått dette finansiert særskilt over basisramma for 2014: Tabell 3 Særfinansiering 2014 Særfinansiering 2014 (1 000 kr) Helse Møre og Romsdal Tilskudd differensiert arbeidsgiveravgift 6 974 FoU HMN satsning 18 298 Særfinansiering TSB 126 997 Pasienttransport 185 195 Pasientreiser 9 120 Luftambulanse 18 661 Fusjonsstøtte HMR 52 230 Rentekostnader langsiktige lån 921 Rentekostnader langsiktige lån - trekk/omfordeling -13 267 Plankostnader nytt sykehus HMR 15 000 SUM 420 130 Særfinansiering for TSB I tillegg til beløpet 126,997 mill. kroner i tabell 3 skal Helse Midt-Noreg RHF overføre 6 mill. kroner til Helse Møre og Romsdal til etablering av fleksiplassar som skal vere knytte til poliklinikk, ambulant verksemd og dagtilbod i 2014. Forsking og utdanning Den vedtekne regionale forskingsstrategien i Helse Midt-Noreg styrer mot 3,0 % av ramma som er sett av til forsking. For å nå denne ramma har Helse Midt-Noreg byrja på ei opptrapping som det er gjort greie for i særfinansieringa. Midlane blir stilte til disposisjon gjennom årleg opptrapping, og ein forventar at føretaka innrettar seg slik at forskingsaktiviteten er på det venta nivået. Helse Møre og Romsdal HF har fått tildelt denne summen til forsking og utdanning: 18,298 mill. kroner Helse Møre og Romsdal HF skal innanfor auken av FoU-midlar ta hand om forskingsprosjekt som speglar prioriteringane i Strategi 2020. Eventuelle inntekter frå andre finansieringskjelder som skal brukast til FoU, skal kome i tillegg til dette. Det er vidare sett av forskingsmidlar under Helse Midt-Noreg RHF. Desse vil bli fordelte av Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Noreg og universitetet etter søknad. Pasienttransport Gjennom særfinansiering er helseføretaket tildelt midlar for utbetaling til transportørar og pasientar i tråd med forskrift og gjeldande kontraktar. Drift av pasientreisekontor Helse Møre og Romsdal HF er tildelt særfinansiering til drift av pasientreisekontoret. Regional koordinerande eining for habilitering og rehabilitering Helse Møre og Romsdal driv eininga og Helse Midt-Noreg dekkjer kostnader i 2014 med inntil 0,7 mill. kroner. 8

Pasientopplæring Den regionale funksjonen som er knytt til lærings- og meistringssenteret i Helse Møre og Romsdal HF skal støtte opp under arbeidet i regionalt fagnettverk for opplæring av pasientar og pårørande. Helse Midt-Noreg RHF dekkjer i 2014 kostnader med inntil 1,085 mill. kroner. Omfordeling av rentekostnader for langsiktige lån Det er lagt til grunn ei omfordeling av 30 prosent av budsjettert rentekostnad på langsiktige lån, totalt 138 mill. kroner. Dette fører til ein reduksjon av ramma til Helse Møre og Romsdal HF på totalt 12,346 mill. kroner. Raskare tilbake Ordninga «Raskere tilbake» skal redusera sjukefråværet anten ved at diagnostikk og/eller behandling hindrar sjukefråvær eller at personen blir raskare heilt eller delvis friskmeldt. Aktivitet som kjem inn under ordninga, blir dekt særskilt og skal ikkje finansierast av inntektsfordelinga. Helse Møre og Romsdal HF er tildelt 17 099 mill. kroner. Av desse skal kr. 2 552 mill. kroner gå til rusrelaterte tiltak. Reell aktivitet vil avgjere dei endelege inntektene innanfor ramma. Rapportering skjer på same måten som tidlegare. Regionalt helseføretak og ordninga fritt sjukehusval skal ha melding om innhaldet i tilbodet. 2.3 Investeringsramme 2014 For tildeling av investeringsramme for 2014, sjå sak 5/2014, «Helse Midt-Norge Resultat- og investeringsbudsjett 2014». Tabell 4 Investeringsramme Investeringsramme 2014 (tall i tusen) Helse Møre og Romsdal Bygg/HMS 8 713 MTU 92 315 EK-innskudd KLP 14 023 Tiltak Molde sykehus 25 000 Sammenslåing intensiv Molde 10 000 AMK Ålesund 40 000 Sum investeringsramme 190 050 For å gje lågare resultatkrav i 2014 og mindre omstillingsutfordringar er investeringsramma redusert med 40 mill. kroner. Helseføretaket kan få tildelt investeringsmidlar til særskilte enøktiltak i tillegg. 2.4 Endringar i driftskredittramma I St.prop. 1 S (2013 2014) er det lagt til grunn at pensjonspremien blir 510 mill. kroner høgare enn pensjonskostnaden i 2014. Basert på desse overslaga blir den samla ramma for driftskreditt auka med 510 mill. kroner frå 7 176 mill. kroner til 7 686 mill. kroner ved utgangen av 2014. Helse Midt- Noreg RHF sin del av denne justeringa utgjer 73 mill. kroner. I tillegg vil Helse Midt-Noreg RHF få driftskredittramma si nedjustert med 240 mill. kroner med bakgrunn i tidlegare vedtak om fordeling av driftskredittramma i høve til ordinær inntektsfordeling. Samla vil Helse Midt-Noreg RHF si ramme for driftskreditt bli nedjustert med 167 mill. kroner i 2014, frå 1 508 mill. kroner til 1 341 mill. kroner ved utgangen av 2014. Driftskredittramma blir justert kvar 9

månad. Driftskredittramma vil bli endeleg vurdert når pensjonspremien og pensjonskostnaden for 2014 er kjend. Føretaksmøtet la til grunn at Helse Midt-Noreg RHF skal drive verksemda si innanfor ei driftskredittramme på 1 341 mill. kroner pr. 31. desember 2014. Driftskredittrammene for føretaka blir rekna ut med bakgrunn i inngåande saldo på driftskreditt, likviditet frå resultatbudsjett, tilført likviditet til investeringar, lån og avdrag, avvik mellom pensjonspremie og pensjonskostnad, og salsinntekter. Den tildelte ramma føreset difor at drift og investeringar blir haldne innanfor dei budsjetterte rammene i 2014. Sjølv om føretaket ikkje har behov for driftskreditt, vil det likevel vere nødvendig å halde seg innanfor ramma av dei tildelte midlane til drift og investeringar. Dette er for å sikre at dei vedtekne planane for regionen på kort og lang sikt skal kunne gjennomførast. Helse Møre og Romsdal HF skal: halde seg innanfor ei driftskredittramme på 450 mill. kroner per 31. desember 2014. 3 Aktivitet Ressursrammene som samla sett blir stilte til rådvelde i dette dokumentet legg til rette for den aktiviteten i pasientbehandlinga ved Helse Møre og Romsdal HF som er forventa, jf. tabell 5 og 6. Aktiviteten ved Helse Møre og Romsdal HF omfattar tenester til folkesetnaden i Helse Midt-Noreg og tenester til pasientar som er busette i dei andre helseregionane. I 2014 skal denne aktiviteten utgjere totalt 101 840 DRG-poeng. I tillegg vil folkesetnaden i Helse Midt-Noreg delvis få dekt tenestene sine ved helseføretak i andre RHF. For pasientar som er busette i opptaksområdet til Helse Møre og Romsdal HF, er tenestene som blir tilbydde av andre RHF, rekna til 3 878 DRG-poeng i 2014. Tabell 5 Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord- Trøndelag HF St. Olavs Hospital HF Private/ andre RHF Bestilling sørge for aktivitet HMN 2014 66 147 31 167 101 840 5 241 204 395 Bestilling sørge for aktivitet HMN 2013 66 567 29 832 99 549 4 504 200 452 Endring bestilling 2013-2014 -420 1335 2291 737 3943 Prosentvis endring bestilling 2013-2014 -1 % 4 % 2 % 16 % 2 % Prognose sørge for aktivitet 2013 64 125 31 591 98 739 4 504 198 959 Endring prognose 2013-bestilling 2014 2022-424 3101 737 5436 Prosentvis endring prognose 2013-bestilling 2014 3 % -1 % 3 % 16 % 3 % SUM Psykisk helsevern For psykisk helsevern brukar ein samlemålet PH-aktivitet (jf. ØBAK) for å uttrykkje aktivitetsforventninga for 2014. Vektinga mellom utskrivingar, opphaldsdøgn og polikliniske konsultasjonar går fram av ØBAK. Tabellen nedanfor viser det forventa aktivitetsnivået for helseføretaket i 2014. Aktivitetsforventninga for psykisk helsevern for vaksne og born og unge (VP og BUP) vart presentert i styresak 83/13, «Inntektsfordeling og aktivitet 2014». Denne forventninga er basert på dei krava som ligg til aktivitetsutviklinga i statsbudsjettet 2014. Ein legg til grunn at dei reelle behova for aktivitetsvekst varierer i dei ulike helseføretaka, og det er difor rimeleg at veksttakten innanfor psykisk helsevern vil variere. Ein må samtidig ta omsyn til at den ambulante verksemda aukar. Utrekningsgrunnlaget for målet «PH-aktivitet» treng ein revisjon, og difor vil det bli sett i gang eit revisjonsarbeid i 2014. Ein føreset at alle helseføretaka bidreg i dette arbeidet. 10

Tabell 6 PH - aktivitet Psykisk helsevern Forventa nivå 2014 Helse Møre og Romsdal HF 291 088 St. Olavs Hospital HF 384 640 Helse Nord-Trøndelag HF 154 516 Sum Helse Midt-Noreg 830 244 Tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) For TSB brukar ein samlemålet TSB-aktivitet (jf. ØBAK) for å uttrykkje aktivitetsforventninga for 2014. Vektinga mellom utskrivingar, opphaldsdøgn og polikliniske konsultasjonar går fram av ØBAK. Tabellen nedanfor viser det forventa aktivitetsnivået for helseføretaket i 2014. Aktivitetsforventninga for TSB vart presentert i styresak 83/13, «Inntektsfordeling og aktivitet 2014». Denne forventninga er basert på dei krava som ligg til aktivitetsutviklinga i statsbudsjettet 2014. Ein legg til grunn at dei reelle behova for aktivitetsvekst varierer i dei ulike helseføretaka, og det er difor rimeleg at veksttakten innanfor TSB vil variere. Som ein del av tilsvarande arbeid for psykisk helsevern vil ein i 2014 starte opp ein revisjon av grunnlaget for måltal. Tabell 7 TSB - aktivitet Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Forventa nivå 2014 Helse Møre og Romsdal HF 37 350 St. Olavs Hospital HF 65 532 Helse Nord-Trøndelag HF 7 858 Sum Helse Midt-Norge 110 740 4 Tilgjenge og brukarorientering Langsiktige mål: Reduserte ventetider. Gode og effektive pasientforløp. Pasientar og brukarar opplever god kvalitet og service. Pasientar og brukarar medverkar aktivt i utforminga av eige behandlingstilbod. Erfaringane frå pasientar og brukarar blir brukte aktivt i utforminga av tenestetilbodet. Mål for 2014: Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar. o Bruke inngåtte avtalar med private leverandørar for å redusere ventetidene. o Leggje til rette for samarbeid med avtalespesialistar om ventetider, pasientforløp og fagleg utvikling. o Utarbeide og ha konkrete og gjennomførbare planar for å redusere ventetidene og unngå fristbrot innan 1. mars 2014. Ingen fristbrot. Alle ventetidene på frittsykehusvalg.no blir oppdaterte kvar månad. 11

80 pst. av kreftpasientane har starta behandlinga innan 20 dagar frå tilvisinga er motteken. Det er gjennomført lokale pasienterfaringsundersøkingar på behandlingseiningsnivå. Resultata er offentleggjorde på nettsidene til helseføretaka og blir aktivt følgde opp i tenesta. Det er etablert brukarstyrte plassar innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling i alle helseføretaka. Det er etablert og implementert fleire standardiserte pasientforløp i høve til nasjonale retningslinjer for dei ulike fagområda og i tråd med regional metodikk. Kompetansebehova skal greiast ut, og i dette arbeidet skal ein vurdere ei betre oppgåvedeling. St. Olavs Hospital HF tek ei aktiv leiande rolle i utviklinga av regionale standardiserte pasientforløp, jf. oppdrag om regionale fagleiarnettverk gjeve i brev får HMN RHF 05.09.2012. Det er oppnemnt ein koordinator for pasientar som har behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tenester. 5 Kvalitet og pasienttryggleik Langsiktige mål: Betre behandlingstilbod, auka overleving og mindre variasjon i resultat mellom sjukehusa. Helseføretaka er med på å styrkje den kommunale helse- og omsorgstenesta, i tråd med intensjonen i samhandlingsreforma. Helseføretaka har sett i verk sentrale tilrådingar frå dei relevante nasjonale faglege retningslinjene. Delen pasientskadar som kan førebyggjast, er redusert med 50 prosent innan fem år, målt ut frå GTT-undersøkinga for 2012. For å levere gode legemiddeltenester og dermed bidra til å betre kvaliteten på legemiddelbehandlinga i pasientforløpa, skal sjukehusføretaka i samarbeid med sjukehusapoteka gjennomføre og vidareutvikle klinisk farmasi med hovudmodulane legemiddelintervju, legemiddelsamstemming, legemiddelgjennomgangar og legemiddelsamtalar. Sjukehusa tek hand om oppgåver innanfor psykisk helsevern som berre kan gjennomførast på sjukehusnivå, dvs. tryggingsavdelingar, lukka akuttavdelingar og enkelte avgrensa spesialfunksjonar. Rett og redusert bruk av tvang innanfor psykisk helsevern. Auka kapasitet i tilbodet til personar som er avhengige av rusmiddel. Mål for 2014: Tiltakspakkane i pasienttryggleiksprogrammet går inn som ein del av den ordinære aktiviteten ved sjukehusa, og resultata blir følgde opp i leiinga. Under dette kjem også vidare bruk av GTT og målingar av kultur for pasienttryggleik. Deltaking i utforming og gjennomføring av regionalt program for kvalitet og pasienttryggleik. Reduksjon i alvorlege pasientskadar med 10 pst. målt gjennom GTT-resultat (alvorleggrad F-I) samanlikna med 2013. GTT-resultat, meldingar til Kunnskapssenteret ( 3-3-meldingar), varsel til Helsetilsynet, NPEsaker med medhald, komplikasjonsdata frå relevante kvalitetsregistre, resultat frå eigne gjennomførte hendingsanalysar, internrevisjonar og risikoanalysar blir brukte til å identifisere problemområde knytta til pasienttryggleik, samt for å identifisera tiltak som kan hindre gjentakingar av uønskte hendingar med alvorleg pasientskade. Pasienttryggleik er med som fast punkt på agendaen i styremøte og leiarmøte på alle nivå. Kvalitetssikring av legemiddelbruk ved auka bruk av klinisk farmasi i samarbeid med sjukehusapoteket. Integrated Medicines Management (IMM) skal brukast som metode. Sikring av gode læringssløyfer ved kompetanseoverføring til pasientar og samarbeidande helsepersonell. 12

Bidra til en samordna utvikling av kvalitetsdokumentasjonssystemet (EQS), for å styrke moglegheitene for informasjonsutveksling og utviklingsarbeid på tvers i regionen. Helseføretaka skal bidra til å lære av kvarandre ved å dele erfaringar og kunnskap frå utviklings- og forbetringsarbeid. Kvalitetsindikatorar og ventetider som blir rapporterte til Helsedirektoratet, inkludert til fritt sjukehusval, blir rapporterte på sjukehusnivå. Levering av data til alle medisinske kvalitetsregister med nasjonal status. Medisinske kvalitetsregister med nasjonal status blir brukte til regelmessig evaluering av klinisk praksis, systematisk betringsarbeid og forsking. Det er lagt til rette for ein heilskapleg og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metodar i spesialisthelsetenesta. Der det er naturleg, skal dette skje i samarbeid med kommunane. Støtting av kommunane sitt arbeid med å etablere døgntilbod for omgåande hjelp. Det er lagt fram ei styresak som opplyser kva konsekvensar samhandlingsreforma har for organiseringa og drifta av føretaket. Det er høgare vekst innanfor psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Ein legg til grunn at veksten innanfor psykisk helsevern skjer ved DPS og innanfor psykisk helsevern for born og unge. DPS skal byggast ut og utrustast til å ta ansvar for gode akuttenester gjennom døgnet, ambulante tenester, poliklinikk og døgnbehandling, slik at folkesetnaden sitt behov for vanlege spesialisthelsetenester er dekt. Veksten blir mellom anna målt gjennom endringar i kostnader, ventetid og aktivitet. Ved rapportering om måloppnåing kan ein ta omsyn til lokale forhold når det gjeld føremålstenleg organisering av tenestene. Ambulante tenester innanfor rusfeltet blir styrkte, og ein etablerer prosedyrar for å redusere talet på tenestefråfall for rusmiddelavhengige i Helse Midt-Noreg. Etablere tilvisingsadresse for tverrfagleg spesialisert behandling av rusmiddelproblem (TSB). Delen årsverk i DPS har auka i høve til talet på årsverk innanfor psykisk helsevern på sjukehusa. Delen tvangsinnleggingar i helseregionen er redusert med 5 prosent samanlikna med 2013. 6 Personell, utdanning og kompetanse Langsiktige mål: Nok kvalifisert kompetanse og betre utnytting av dei samla personellressursane. Utdanningsoppgåver er tekne godt hand om. Rekruttere, ta vare på og utvikle kompetanse hos medarbeidarar i spesialisthelsetenesta og sikre berekraftig utvikling. Mål for 2014: Gjennomføre analysar og utarbeide planar for rekruttering og vidareutvikling av medarbeidarar og leiarar i tråd med behova på kort og lang sikt. Særleg innsats må rettast mot behovet for spesialisert kompetanse, både individuelt og i team, for å sikre gode tenestetilbod. Mange nok utdanningsstillingar for legespesialistar, også innanfor den nye spesialiteten i rusog avhengnadsmedisin som er venta å bli godkjend i 2014. Redusere omfanget av mellombelse stillingar i helseføretaka. Arbeidsprosessar som er knytte til personalforvaltning, skal bli standardiserte og effektiviserte. 13

7 Forsking og innovasjon Langsiktige mål: Auke omfanget av og implementering av klinisk pasientretta forsking, helsetenesteforsking og innovasjonar som bidreg til auka kvalitet, pasienttryggleik, kostnadseffektivitet og meir heilskaplege pasientforløp. Auke innovasjonseffekten av innkjøp. Auke brukarmedverknaden i innovasjon og i dei ulike fasane av forskinga. Auke talet på pasientar som får tilbod om å delta i kliniske studiar. Mål for 2014: Dei regionale helseføretaka har i samarbeid sett i gang minst tre nye kliniske multisenterstudiar av biotilsvarande legemiddel, ME (rituximab) og føflekkreft (ipilimumab) gjennom NorCRIN-nettverket eller Nordic Trial Alliance i 2014. Helseføretak som har relevante pasientgrupper, skal delta i studiane. 8 Krav og rammer for 2014 Nedlegging av akutt- og fødetilbod som ikkje er grunngjevne i kvalitet og pasienttryggleik, skal ikkje skje før den nasjonale helse- og sjukehusplanen til regjeringa er handsama i Stortinget. Føretaket skal halde seg til krav og føringar som følgjer av eigarskapspolitikken til regjeringa (jf. St. meld. 13 (2010 2011), «Aktivt eierskap norsk statlig eierskap i en global økonomi»). Føretaka skal føre ein ansvarleg arbeidsgjevarpolitikk som også bidreg til å sikre tilgang på helsepersonell i framtida, og forsikre seg om at tilsette hos leverandørar også i andre land har forsvarlege vilkår. Tidlegare krav om intern kontroll og risikostyring, medrekna krav til betring av det pasientadministrative arbeidet, skal vidareførast. Ei god leiing som kan representere føretaket i det offentlege og overfor andre interessentar, er ein viktig føresetnad for å nå resultatkrava. Regjeringa tek sikte på å innføre nøytral moms for helseføretaka i stortingsperioden. Føretaka må ta omsyn til dette når dei planlegg og vedtek investeringar og innkjøp. 9 Andre styringskrav for 2014 9.1 Vidareutvikling av nasjonalt samarbeid betre samordning på tvers av regionane innanfor eigedomsverksemd Dei regionale helseføretaka er bedne om å etablere eit felles eigd helseføretak for samordning av eigedomsområdet innan utgangen av 2014. I påvente av eit nasjonalt helseføretak er det vedteke at Helsebygg Midt-Noreg skal vidareførast som ei felles kompetanseeining for føretaka i Helse Midt- Noreg. Sjå føretaksprotokoll av 19. juni 2013, sak 7.2, «Andre styringskrav eiendom». Helse Møre og Romsdal HF skal bidra i arbeidet med å etablere eit felles eigd helseføretak for samordning av eigedomsområdet før etableringa av det nasjonale helseføretaket bruke den regionale kompetanseeininga Helsebygg Midt-Noreg i planlegging og gjennomføring av byggjetiltak større enn 30 mill. kr og ved tiltak som krev særleg spisskompetanse. Når det nasjonale helseføretaket er etablert, skal ein bruke dette føretaket 14

9.2 Beredskap og tryggleik Helseføretaka skal ha oppdaterte beredskapsplanar som omfattar system for å førebyggje, oppdage og varsle hendingar, og system for effektiv, koordinert ressursdisponering ved kriser. Planane og systema skal vere koordinerte mellom partane dei vedkjem, og dei skal prøvast ut regelmessig. Helse Møre og Romsdal HF skal ha: etablert beredskap for kritisk infrastruktur, mellom anna vatn, straum, IKT og legemiddel etablert sikringstiltak i tråd med tryggleikslova, mellom anna objekttryggleiksforskrifta ferdigstilt oppfølgingstiltak for spesialisthelsetenesta etter 22. juli 2011 innan 31. desember 2014. 9.3 Endringar i pasient- og brukarrettslova Sjå vedtak om endringar i «lov om pasient- og brukerrettigheter», jf. St.prop. 118 L (2012 2013) og Innst. S. 388 L (2012 2013). Hovudføremålet med endringane er å forenkle og forbetre regelverket, støtte betre opp under forsvarlege pasientforløp og sikre tilgang til spesialisthelsetenesta for dei pasientane som har behov for det. Helse Møre og Romsdal HF skal bidra i arbeidet med å utvikle betre systemstøtte for pasientrettar på tvers av verksemder og IKT-system, medrekna elektroniske tilvisingar mellom helseføretak. 9.4 Informasjonsteknologi og digitale tenester (e-helse) Helse Møre og Romsdal HF skal: bidra i arbeidet mot visjonen om éin innbyggjar éin journal. Samtidig skal ein leggje vekt på å fullføre tiltak som er sette i gang bidra i å gjennomføre arbeidet på IKT-området som følgjer av den vedtekne IKT-strategien (sak 82/12) og den vedtekne handlingsplanen (sak 53/13) bidra i arbeidet med nytt PAS/EPJ i regionen, mellom anna ved å gjere nødvendig personell tilgjengeleg for frikjøp 9.5 Teknologiskifte i Telenor I samband med det komande teknologiskiftet i Telenor med overgang frå analog til digital teknologi, er dei regionale helseføretaka bedne om å gjennomføre ein felles risiko- og sårbarheitsanalyse. Helse Møre og Romsdal HF skal bidra i arbeidet med risiko- og sårbarheitsanalyse for å førebu ei mogleg standardisering av telefoni på ny plattform i Helse Midt-Noreg. 9.6 Utvikling av nødmeldetenesta Sjå tidlegare krav om utvikling av nødmeldetenesta og innføring av nødnett. I 2014 vil den nasjonale utbygginga av det nye digitale nødsambandet halde fram. Helse Møre og Romsdal HF skal: bidra til vidare utbygging av nødnettet i tråd med endringane i revidert styringsdokument for innføringsprosjektet, fastsett av Helse- og omsorgsdepartementet 11. november 2013. 15

9.7 Logistikk og økonomiløysing (HMN LØ) og innkjøp Langsiktige mål: Helse Midt-Noreg har vedteke å setje i verk ei integrert logistikk- og økonomiløysing i føretaka. Løysinga skal dekkje alle oppgåver, funksjonar og prosessar innanfor økonomi og logistikk. Prosessane skal vere standardiserte på tvers av alle føretaka, og ein skal etablere ei felles forvaltning av det nye systemet. Ei suksessfylt implementering av ei integrert logistikkog økonomiløysing krev gode førebuingar av organisasjonen i forkant av at systemet blir teke i bruk. Helse Møre og Romsdal HF skal etablere lokale innføringsprosjekt med nok kvalifiserte ressursar. Oppgåvene til dei lokale innføringsprosjekta er relaterte til implementeringa av nytt LØ-system og realisering av vinstar som følgjer av dette. Oppgåvene vil bli konkretiserte i eit eige brev bruke konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) i innkjøpsprosessar registrere avtalar i ein regional innkjøpsportal sørgje for at innkjøp skjer i tråd med inngåtte avtalar 9.8 Ambulansetenesta Ambulansetenesta skal f.o.m. 2015 vere integrert i dei tre sjukehusføretaka i regionen, jf. styrevedtak 99/13, «Integrering av ambulansetjenesten i sykehusforetakene». Helse Møre- og Romsdal HF skal: (vil spesifiserast fram til føretaksmøtet) 9.9 Deltaking i nasjonale og regionale utgreiingar og prosjekt Helse Møre og Romsdal HF skal delta med fagfolk i arbeidet med nasjonale og regionale utgreiingar og prosjekt. Helse Midt- Noreg RHF har eit ansvar for at deltaking og bruk av ressursar i slike tilfelle blir fordelt på dei ulike helseføretaka ut frå storleik og fagleg kompetanse. Frikjøp skjer i tråd med regionale retningslinjer 9.10 Kostnader på pasientnivå (KPP) Betre og meir presis informasjon om KPP vil vere eit viktig verktøy for å analysere medisinsk praksis og kvalitet, for styring på ulike nivå i helsetenesta, og for samanlikning mellom ulike organisatoriske einingar. Målsetjinga er at KPP skal vere implementert som gjennomgåande kvalitets- og styringsverktøy for alle helseføretak innan 1. januar 2017. Strategien skal leggjast fram for departementet innan utgangen av 1. halvår 2014. Dei regionale helseføretaka har fått i oppdrag å utarbeide ein felles strategi med leveransar og milepålar som er nødvendige for å sikre at KPP blir teke i bruk i alle helseføretak i tråd med tidsplanen. Helse Møre og Romsdal HF skal delta i strategiprosessen og arbeidet med utvikling og implementering av KPP i eige føretak. 9.11 Laboratoriekodeverk Helsedirektoratet skal etablere og gjennomføre eit nasjonalt program for kodeverk og terminologi for å auke kvaliteten på styringsdata. Vidare skal direktoratet innføre eit nasjonalt laboratoriekodeverk innan 1. oktober 2014. 16

Helse Møre og Romsdal HF skal bidra med nødvendige ressursar og støtte opp om dette arbeidet slik at implementeringa blir gjennomført innan fristen. 9.12 Miljø og klima Styret i Helse Midt-Noreg RHF handsama i møte 7. november 2013 sak 88/13, «Det nasjonale miljøog klimaprosjektet delprosjekt bygg og miljø». I vedtaket sluttar styret seg til vurderingane og tilrådingane frå prosjektgruppa for det nasjonale miljø- og klimaprosjektet og ber om at tiltaka som er lagde fram i delrapport 2, «Miljø- og klimatiltak innen bygg og eiendomsforvaltning i spesialisthelsetjenesten», med dei justeringane som den nasjonale prosjektgruppa føreslår, blir lagde til grunn for og sette i verk i byggjeprosjekta til helseføretaka. Helse Møre og Romsdal HF skal gjere seg kjent med rapporten frå delprosjektet «Bygg og miljø» og styresak 88/13 og leggje til grunn dei føringane og tiltaka som følgjer av delrapporten og styresaka i arbeidet med eigedomsforvaltning. 9.13 Regional utviklingsplan Sjukehusføretaka har utarbeidd eigne utviklingsplanar etter oppdrag gjevne i tidlegare føretaksmøte. Slik desse planane i dag finnast er dei m.a. bygd på ulike føresetnader, ulik metode og ulike prosessar. Felles for planane sett i eit regionalt perspektiv er at dei er utarbeidd med auge på å optimalisere i eiga føretak og ikkje i høve til ein regional optimalisering av eit kvalitativt og fagleg godt tenestetilbod og logistikk. Helse Midt-Norge RHF vil i samarbeid med sjukehusføretaka utarbeide ein regional utviklingsplan. Helse Møre- og Romsdal HF skal: bidra i arbeidet med å etablere ein regional utviklingsplan i Helse Midt-Norge. 10 Styringsparametrar for 2014 Styringsparametrane skal gje eit mest mogleg samla bilete av kvalitet, pasienttryggleik og brukarorientering i tenesta. Helse Møre- og Romsdal HF skal med bakgrunn i alle kvalitetsindikatorane varsle Helse Midt-Noreg RHF dersom indikatorane gjev haldepunkt for kvalitetsbrist eller uynskt variasjon i kvalitet. Tabell 8 Styringsparametrar for 2014 Styringsparametrar Mål Datakjelde Rapporteringsfrekvens Tilgjenge og brukarorientering Nasjonal kvalitetsindikator Gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar i spesialisthelsetenesta Under 65 dagar Helsedirektoratet Kvar månad Nei Fristbrot for rettspasientar 0 % Helsedirektoratet Kvar månad Nei Pasientar med tjukktarmkreft som får behandling innan 20 yrkedagar 80 % Helsedirektoratet Kvart tertial Ja 17

Styringsparametrar Mål Datakjelde Rapporteringsfrekvens Pasientar med lungekreft som får behandling innan 20 yrkedagar 80 % Helsedirektoratet Kvart tertial Ja Pasientar med brystkreft som får behandling innan 20 yrkedagar Brukarerfaringar for inneliggjande pasientar som får behandling på somatiske sjukehus Kvalitet og pasienttryggleik 80 % Helsedirektoratet Kvart tertial Ja Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Kvart år Ja Tvangsinnleggingar (tal per 1000 innbyggjarar i helseregionen) Del gjeninnleggingar av eldre pasientar innan 30 dagar Del pasientar 18 80 år innlagde med blodpropp i hjernen som har fått behandling med trombolyse Antal alvorlege pasientskadar GTT (alvorleggrad F I) Antal hendingsanalysar/årsaksanalysar utført ved alvorlege pasientskadar Tal avgjerder i samarbeid mellom dei regionale helseføretaka om å innføre eller ikkje innføre ein ny metode, jf. nasjonale metodevurderingar i system for innføring av nye metodar i spesialisthelsetenesta Tal gjennomførte minimetodevurderingar som er sende til databasen til Kunnskapssenteret Del årsverk i psykisk helsevern for vaksne fordelt på høvesvis DPS og sjukehus Redusert med 5 % samanlikna med 2013 Kvart år Nasjonal kvalitetsindikator 30 dagars totaloverleving Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Sjukehusinfeksjonar Folkehelse- 2 gonger i året Ja instituttet Helsedirektoratet Kvart år Ja Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Kvart år Ja 20 % Helsedirektoratet Kvart tertial Ja Redusert med 10 % samanlikna med 2013 5 analysar årleg Eiga GTT resultat på føretaksnivå Tertialvis Ja Nei Eigne analysar Årlig Nei Regionale helseføretak Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Helsedirektoratet (SSB) Kvart år Kvart år Kvart år Nei Nei Nei 18

Styringsparametrar Mål Datakjelde Rapporteringsfrekvens Fastlegevurderingar av distriktspsykiatriske senter Pasienterfaringar med døgnopphald innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta Kvart år Kvart år Nasjonal kvalitetsindikator Nei Nei 11 Oppfølging og rapportering Helse Midt-Noreg vil ha tett dialog med helseføretaka om utviklinga av Fokus 2014 gjennom året. Helse- og omsorgsdepartementet har sett langsiktige mål for kategoriane tilgjenge og brukarorientering, kvalitet og pasienttryggleik, personell, utdanning og kompetanse og forsking og innovasjon. Helse Møre og Romsdal HF må sørgje for at arbeidet ein gjer, støttar opp under dei langsiktige måla. Helse Møre og Romsdal HF må gå gjennom dei strategiske planane sine og sørgje for at dei er i tråd med dei langsiktige målsetjingane. Helse Midt-Noreg vil følgje opp dette i dialogmøte med helseføretaket. I dialogmøta med Helse Møre og Romsdal HF vil Helse-Midt Noreg RHF følgje opp dei valde styringsparametrane og andre kvalitetsindikatorar ved behov. Styret og leiinga i Helse Møre og Romsdal HF har eit ansvar for å følgje med på kvalitetsindikatorane som Helsedirektoratet publiserer og eventuelt setje i verk tiltak for å betre kvaliteten på tenestene. Helseføretaket har ansvar for at avvik frå gjevne oppgåver og styringsparametrar blir melde til Helse Midt-Noreg RHF når slike avvik blir kjende. Oppfølging gjennom plan- og meldingssystemet skal gje informasjon om måloppnåing på helsepolitiske mål. Rapportering om mål for 2014 Oppfølging av at tiltak blir utarbeidde og graden av måloppnåing, blir gjort gjennom året via ei eiga matrise i verksemdsportalen. Per 1. tertial skal tiltak som er knytte til oppgåvene, vere registrerte i matrisa og risiko vere vurdert og styrehandsama. Parameteren konsekvens i risikovurderinga blir sett av Helse Midt-Noreg RHF i matrisa i verksemdsportalen. Helseføretaka skal bruke same konsekvens som er sett av Helse Midt-Noreg RHF. Per 2. tertial skal ein rapportere om tiltaka fører til måloppnåing, og eventuelt kva for nye tiltak som blir sette i verk for å sikre måloppnåing. Per 15. januar 2015 skal ramma «Tekst til årleg melding» vere oppdatert og kvalitetssikra. Rapportering om styringsparametrar Det går fram av kapittel 10 kva for styringsparametrar ein skal rapportere om i 2014 og kor ofte ein skal gjere dette. Alle styringsparametrane skal rapporterast inn i høve til rapporteringsmalen (ØBAK) og malen for årleg melding. Ein legg til grunn at helseføretaket brukar dei datakjeldene som er oppgjevne i kapittel 10 som grunnlag for rapporteringa. Helse Midt-Noreg RHF kan be om meir informasjon dersom dei enkelte styringsparametrane er uklare. 19

Rapportering i årleg melding I den årlege meldinga skal ein rapportere om korleis helseføretaket har følgt opp mål, krav og styringsparametrane for 2014. Ein skal ikkje rapportere om dei langsiktige måla. Frist for innsending av den årlege meldinga frå styret er 31. januar 2015. Ein føreset at brukarane blir tekne med i utarbeidinga av den årlege meldinga. Dette skal kome tydeleg fram i meldinga gjennom ei skildring av korleis brukarmedverknaden er teken hand om, og gjennom at eventuelle synspunkt brukarrepresentantane ynskjer å kome med, blir tekne inn i meldinga på ein tenleg måte Det vises til vedlegg 1 til føretaksprotokoll av 13. februar 2014 til Helse Møre og Romsdal HF for nærare informasjon om kva som skal rapporterast til Helse Midt-Norge RHF. 20

Vedlegg 1: Utdanning av helsepersonell dimensjonering GRUNNUTDANNING omfattar studium ved vidaregåande skular, høgskular og universitet der elevane, lærlingane eller studentane har helseføretaka som praksisarena. Fylkeskommunane har ansvar for dei vidaregåande skulane, og for å sikre retten den enkelte har til slik utdanning. I dei fleste fylka er det eit opplæringskontor som i samarbeid med praksisarenaene skal sikre læreplassar i dei yrkesfaglege utdanningane. VIDAREUTDANNING omfattar legespesialistutdanninga og studium ved fagskular, høgskular og universitet der studentane har helseføretaka som praksisarena (og arbeidsplass). Høgskular som tilbyr vidareutdanning, skal i forkant inngå avtalar med helseføretak om praksisplassar. Eventuell usemje skal ein søkje å løyse i samarbeidsorganet. Kunnskapsdepartementet har tidlegare fastsett årlege aktivitetskrav for dei enkelte studia ved utdanningsinstitusjonane. For 2014 endrar departementet styringa av dimensjonering for enkelte av utdanningane frå aktivitetskrav til kandidatmåltal. Nedanfor finn ein Kunnskapsdepartementet sitt framlegg til kandidatmåltal for 2014. Det blir presisert at kandidatmåltalet for den enkelte institusjonen berre er eit minstekrav. Dei endelege tala vil vere å finne i tildelingsbreva/tilskotsbreva for 2014 frå KD til utdanningsinstitusjonane. Institusjonane kan formidle desse gjennom dei regionale samarbeidsorgana. Helseregion Helse Midt- Noreg Høgskule/ Obligatorisk praksis Ikkje-obligatorisk praksis ABIOKsjukepleie universitet Sjuke- Radio- Bio- Fysio- Ergo- Vernepleie grafi ingeniør terapi terapi pleie Molde 79 38 Nord-Trøndelag 169 30 Jordmor Sør-Trøndelag 180 31 49 52 57 70 83 25 Ålesund 104 24 31 532 31 73 52 57 138 114 25 Audiografutdanninga ved Høgskolen i Sør Trøndelag har 29 som kandidatmåltal. Dette er kandidatmåltala som er fastsette for høvesvis medisin, psykologi og farmasi ved universiteta: Universitet Medisin Psykologi prof.utd. Farmasi Universitetet i Oslo 192 96 55 Universitetet i Bergen 156 72 25 NTNU 114 55 Universitetet i Tromsø 84 23 25 TURNUSTENESTE er for nokre yrkesgrupper eit vilkår for å få autorisasjon. Helsedirektoratet (ved SAK) fastset kor mange turnusplassar for legar og fysioterapeutar ein skal leggje til rette for og formidlar dette i brev til kvart av RHF-a. Turnustenesta for legar vart endra med verknad frå 2013. Talet på turnusplassar for legar blir vidareført i 2014. Talet turnusplassar for fysioterapeutar blir vidareført i tråd med auken i 2013. FORDELING AV NYE LEGESTILLINGAR Ordninga med sentral fordeling av nye legestillingar vart avslutta 1. juli 2013. Oppretting av legestillingar skal framleis skje i tråd med behova innanfor sørgje-for-ansvaret til helseregionane, den helsepolitiske styringsbodskapen og dei økonomiske rammene som er stilte til disposisjon. Gode lokale, regionale og nasjonale analysar av kompetansebehov framover skal leggjast til grunn for RHF-a si fordeling av legar til HF-a og mellom spesialitetar. RHF-a skal særleg vurdere behovet for legestillingar til spesialitetar der ein i dag reknar med at utdanningskapasiteten er for låg, og spesialitetar der behovet for legespesialistar vil endre seg i åra framover som følgje av folkeutvikling, sjukdomsutvikling og organisatoriske endringar i helseføretaka. Ein skal prioritere stillingar i onkologi, patologi og radiologi. 21