Høringsuttalelse - Forslag til endringer i byggesaksforskriften.

Like dokumenter
Høringsuttalelse - Forslag til endringer i byggesaksforskriften.

ANSVARSRETT Hva betyr egentlig det? Hvilket ansvar har jeg påtatt meg? Hvordan gjør jeg det? Foredragsholder: Lise Budde

ANSVARSRETT OG KOMPETANSE Hva skjedde? Hva gjør vi nå? v/ Trine Døvle og Lise Budde

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Ansvar Prosjekterende og utførende

Til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Lysaker, 15. november 2016

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Nye byggeregler Plan- og utviklingskomiteen

Søknad om ansvarsrett

Spørsmål 2 mottatt 20.05:

Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven

Forskrift om endringer i byggesaksforskriften

Versjonsnr. 13. Dato Tiltaksklasse HLM ARKITEKTUR AS MULTICONSULT ASA NOMIKO AS

VA i plan- og bygningsloven

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling

fagområde tiltaksklasse Oppmålingsteknisk prosjektering 1 Grunnarbeid og landskapsutforming Innmåling og utstikking av tiltak 1

Grensesnittmatrise prosjektering, MAKS-rutine

Nye byggeregler. Håndhevings- og gebyrregler. Vi snakker om denne

Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett

MEDLEMSMØTE BYGGMESTERFORBUNDET Offentlige innkjøp Avvisning av tilbydere og tilbud

Erklæring om ansvarsrett

Ny pbl overordnete krav

Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett

13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak

Ny bygningslovgivning Kort om søknad, saksbehandling, godkjenning, kontroll og tilsyn

Kontrollpartner AS Sprinkler- og Vanntåkesystemer AS. BFO 20. mars DAGENE NOVEMBER 2011 Foredragsholder: Arnstein Fedøy Arnstein Fedøy

PROTOKOLL. HASVIK KOMMUNE Fjellvn Breivikbotn. Formannskapet. Innkalte: Funksjon Ordfører Medlem Medlem Medlem Medlem

Gnr. Bnr. Festenr. Seksj.nr. Bygn.nr. Kommune Adresse Postnr. Poststed ,956, Bærum Fornebuporten, Oksenøyveien 8 og Lysaker

M: Medvirkningsansvar i kravsområder med tverrfaglig prosjektering og dokumentert egenkontroll. Landskapsarkitekt Interiørarkitekt.

Ny plan- og bygningslov ny forskrift: SAK10 Nyheter og konsekvenser m.m.

Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett

Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett

Dato/tid: onsdag 5. september 2012 kl til kl

9-4. Oppdeling i tiltaksklasser

5/18 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: kl til kl

NY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE I TANA KOMMUNE SØKNAD OM IGANGSETTELSESTILLATELSE FOR ARBEIDER MED HEIS

STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

6/17 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: kl til kl

RAMB. ,U, u^1,11. 't F Birgit. Wisløff Saksbehandler byggesøknader

(2) Tiltaksklasse 2 omfatter, uavhengig av funksjon og fagområde, tiltak eller oppgaver av

Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten, Karina Krane, Liv Svare, Ole Guttorm Brenden, Anne Katrine Westerheim

Dato/tid: torsdag 15. november 2012 kl til kl

Del 2 Krav til plassering lover og forskrifter

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD , Tromsø, Tromskonferansen

Erklæring om ansvarsrett

Bygningsfysisk prosjektering

Søknad om igangsettingstillatelse

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen , januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

Grensesnittmatrise prosjektering, MAKS-rutine

Ny plan og bygningslov

Praktiske konsekvenser for bransjen

13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning for ansvarsrett

Byggesaksforskrifter på høring

Tiltaksklasser i byggesaksforskriften

Roller og ansvar for brannsikkerhet - sprinkler TROND S. ANDERSEN

Søknad om ansvarsrett

Erklæring om ansvarsrett

NY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE I TANA - SØKNAD OM IGANGSETTELSESTILLATELSE FOR VARME- OG VENTILASJONSANLEGG

Kapittel 9. Godkjenning av foretak

Søknad om igangsettingstillatelse

Høringssvar fra RIF vedr endringer i byggesaksforskriften - Reglene om sentral godkjenning mv.

Søknad om ansvarsrett

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS

Dato/tid: torsdag 13. desember 2012 kl til kl

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

HASVIK KOMMUNE Fjellvn Breivikbotn PROTOKOLL. Formannskapet SAKSLISTE

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Uavhengig kontroll. ROSE BYRKJELAND , Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo

Tilbudsinnbydelse og konkurransegrunnlag

06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning

Intergrerte brannsikringsanlegg

Opplysninger gitt i nabovarsel

9-4. Oppdeling i tiltaksklasser

CONSTO SURNADAL AS utføres av andre, har foretaket ansvar for prosjekteringsledelse med koordinering, og ansvar for grensesnittene.

Igangsettingstillatelse 1: Grunn- og betongarbeider

Gjennomføringsplan. Søknaden gjelder. Eiendom/Byggested. Beskrivelse fagområde. Prosjektering. Overordnetansvarfor prosjektering

Veiledningstekst sist endret KAPITTEL 13 SENTRAL GODKJENNING FOR ANSVARSRETT. Innledning til veiledning 13 5

Vitale mål for byggesak

Søknad om tilatelse til tiltak

Husvikveien / oppføring av boliger samt riving av deler av eksisterende bebyggelse - rammevedtak

Hva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter

Uavhengig kontroll Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det?

Høring vedr forenklinger i plan- og byggesaksloven. Uttalelse fra Brannfaglig Fellesorganisasjon, BFO Brann.

Vestby kommune IGANGSETTINGSTILLATELSE. Plan- og miljøutvalget

Generelt om kontroll

Uavhengig kontroll. Pål Lyngstad, , Tromskonferansen SAK10

Ansvar og Rolledeling

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra

Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10

Kapittel 9. Godkjenning av foretak

Søknad om rammetillatelse

Hva, hvem, hvordan, når og når

Skibladnerbrygga ref GNBR 1/196 IG2 melding om endring av ansvarsrett

Møtebehandling i Utvalg for teknikk og miljø

Avklaringer om kontroll. FRODE GRINDAHL , Fylkesmannen i Østfold

Kapittel 9. Godkjenning av foretak

B O L I G P R O D U S E N T E N E

GLAVA BRANNTETTING AUGUST 2016 BYGG/TEKNISK ISOLERING

Ansvarssystemet. HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å

4/17 Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: kl til kl

Transkript:

Til: 30. september 2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/dibk Mariboes gate 13 0183 OSLO Høringsuttalelse - Forslag til endringer i byggesaksforskriften. Vedlagt er høringsuttalelse fra Brannfaglig Fellesorganisasjon BFO brann. BFO Brann er en fellesorganisasjon som representerer medlemsbedrifter innen rådgivning, utførende, leverandører og eiendomsforvaltning. I tillegg til dette innspillet til de viktige områdene innen fagfeltet brannsikkerhet som overnevnte forslag til forskrift berører, viser vi også til tidligere kontakt vedrørende temaet. Vi er veldig glad for å se at områdene; Sanitær, varme og slukkeinstallasjoner nå deles inn i tre separate godkjenningsområder: Sanitær, energi og slukkeinstallasjoner. BFO brann er enige i den 2-delingen som er skissert av området «Brannalarm, nødlys og ledesystem» til områdene «Brannalarmanlegg» og «ledesystem». Fagområdet ledesystem har utviklet seg (NS 3926) til å inneholde mye etterlysende produkter, som ikke har noe med RIE å gjøre, som tradisjonelt har hatt dette området når det var basert på NS 1838. Det er da viktig at dette fagområdet (etter NS 3926) styrkes og skilles ut siden det nå er «nye» aktører som skal behandle/prosjektere ledesystem og utføre arbeidene. Vi ser med uro på at den eldste og helt grunnleggende utgaven av brannsikring, nemlig passiv brannsikring ikke er nevnt i forslaget. Passiv brannsikkerhet innen faste bygningsmessige barrierer mot brann i form av vegger, etasjeskiller, tetting/isolering av gjennomføringer i disse, samt dører, luker, etc. utgjør en viktig faktor for skadebegrensning. Passiv brannsikring er en avgjørende faktor for at brannmannskaper skal utføre sitt oppdrag på en trygg og sikker måte, de er bla. avhengig av at bæringen står og tåler brannpåvirkningen. Passiv brannsikring er en avgjørende faktor for trygg rømming i forbindelse med brann, der en er avhengig av at røyk ikke spres til rømningsveier og rom som er upåvirket av brannen. Passiv brannsikring må komme inn som et eget fagfelt. BFO har laget en egen bransjestandard for faget og de første bedrifter er sertifisert etter ISO 9001-2008. Kompetansen er der. Behovet for å få på plass en egen godkjenningsområde, for å ivareta en enormt viktig del av brannsikkerheten, kan ikke understrekes nok.

Fagområdet «Røykkontroll» har tradisjonelt vært en del av normalventilasjonen i byggverk, behandlet av ventilasjonsrådgiver (RIV). Systemene som benyttes til røykkontroll er imidlertid helt annerledes i prinsippet så snakker vi om grovere kaliber og en helt annen prosjektering/dimensjonering. Gjennom de siste tiårene, så har vi sett mye feilaktig dimensjonering og montering samt manglende vedlikehold blant annet av trapperomsinstallasjoner (typisk trykksetting). Konseptene som er benyttet av RIV i svært mange tilfeller tyder på manglende forståelse av hvordan røykkontroll skal fungere ofte er disse systemene ett ledd i ett helt spesifikt brannkonsept. Vi mener derfor at det er riktig å skille normalventilasjonen (utført av RIV) og røykkontroll, som skal dimensjoneres av typisk RIBr (Brannrådgiver). For å få klarhet i dette skillet, må «Røykkontroll» skilles ut som eget fagområde slik at man kan ha egne ansvarlige i ett byggeprosjekt for dette. BFO mener også at en bør tenke enda mer helhetlig i forbindelse med brannsikkerhetsarbeidet, og legge til rette for en «linje» fra brannkonsept via detaljprosjektering til utførelse, for henholdsvis aktiv og passiv brannsikring, til krav om uavhengig kontroll. Myndigheter og oppdragsgivere vil da få en «rød tråd» som bidrar til en helhetlig vurdering av brannsikkerheten, og tilsvarende gode løsninger innen det enkelte fagsegment, se vårt forslag til løsning i det påfølgende. BFO fremmer derfor forslag om endring til følgende tekst: (endringer i fete typer) 13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak Sentral godkjenning for ansvarsrett kan gis for prosjektering i tiltaksklasse 1, 2 og 3 for følgende områder: a) Arkitektur b) Utearealer og landskapsutforming c) Oppmålingsteknisk prosjektering d) Brannsikkerhet, konsept og strategi e) Geoteknikk f) Konstruksjonssikkerhet g) Bygningsfysikk h) Passiv brannsikkerhet i) Sanitærinstallasjoner j) Varmeinstallasjoner k) Slukkeinstallasjoner l) Ventilasjon- og klimainstallasjoner m) Røykkontroll n) Vannforsynings- og avløpsanlegg o) Fjernvarmeanlegg p) Løfteinnretninger q) Lydforhold og vibrasjoner

r) Miljøsanering s) Brannalarmanlegg t) Ledesystem Sentral godkjenning for ansvarsrett kan gis for utførelse i tiltaksklasse 1, 2 og 3 for følgende områder: a) Innmåling og utstikking av tiltak b) Grunnarbeid c) Landskapsutforming d) Vannforsynings- og avløpsanlegg e) Fjernvarmeanlegg f) Plasstøpte betongkonstruksjoner g) Tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner h) Murarbeid i) Montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner j) Montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning k) Taktekkingsarbeid l) Arbeid på bevaringsverdige byggverk m) Installasjon av passive brannsikringssystemer n) Installasjon av brannalarmanlegg o) Installasjon av ledesystem p) Installasjon av systemer for røykkontroll q) Sanitærinstallasjoner r) Varmeinstallasjoner s) Slukkeinstallasjoner t) Ventilasjon- og klimainstallasjoner u) Løfteinnretninger v) Riving og miljøsanering For å få flere og bedre kontrollforetak som har kunnskap innen det store feltet brannsikringsarbeid, foreslår vi å dele opp området uavhengig kontroll. Videre vil de firma som i allerede i dag driver kontroll, kunne da få sentral godkjenning og må følge de retningslinjer som dette innebærer. Sentral godkjenning for ansvarsrett kan gis for uavhengig kontroll i tiltaksklasse 1, 2 og 3 for følgende områder: a) Overordnet ansvar for kontroll b) Våtrom (i boliger)

c) Lufttetthet (i nye boliger) d) Bygningsfysikk (i tiltaksklasse 2 og 3) e) Konstruksjonssikkerhet (i tiltaksklasse 2 og 3) f) Geoteknikk (i tiltaksklasse 2 og 3) g) Brannsikkerhet, konsept/strategi (i tiltaksklasse 2 og 3) h) Brannsikkerhet, passive systemer (i tiltaksklasse 2 og 3) i) Brannsikkerhet, aktive systemer (i tiltaksklasse 2 og 3) Aktive systemer er: Brannalarm, røykkontroll, ledesystem og slukkeinstallasjoner, altså systemer som mer eller mindre aktiveres av et brannforløp. Fjerning av «Overordnet ansvar» som godkjenningsområde innen både prosjektering og utførelse mener vi er helt korrekt. På dette området er det mange misforståelser ute og går. Våre medlemsbedrifter rapporterer om at prosjektering og utførelse blir hhv. utformet og utført av virksomheter uten korrekt kompetanse siden både de selv og byggesaksbehandler misforstår omfanget av dette godkjenningsområdet. En utbredt misforståelse er at virksomheter som har denne godkjenningen kan gjøre «alt» innen alle områder. At det i praksis er nærmest en «samordningsrolle» innenfor det enkelte fagområdet er det mange som ikke forstår. Det er også mange veldig små aktører (1 og 2 manns bedrifter) som innehar dette godkjenningsområdet hvilket også bygger oppunder urimeligheten i at de da skal kunne «alt». Vi har gjennom mange år samlet kompetanse og erfaring i medlemsbedriftene til BFO Brann. Vi mener at behovet for tydeliggjøring av ansvar ved å klargjøre Byggesaksforskriften er tydelig i markedet, og dette er viktig for å sikre reell kvalitet, robusthet og pålitelighet i sikkerhetsnivået samt tiltakene i norske byggverk. Det er også viktig for oss i BFO Brann å fremheve den realkompetansen vi besitter i dag som landets største medlemsorganisasjon for brannbransjen. Vi er åpne for, og ønsker å være med i en eventuell arbeidsgruppe for å lage videre underlag for utforming av regelverket med relevant veiledningsmateriell. Når det gjelder den andre viktige endringen i SAK, vedrørende seriøsitetskriterier, er vi usikker på om forslåtte endringer vil gi ønsket effekt. Den viktigste endring etter vår mening som kan gjøres for å få opp kvaliteten og seriøsiteten i alle bransjer, er innføring av to-trinns godkjenning/uavhengig kontroll. Før tillatelse til oppstart av installasjon kan gis (igangsetting), må prosjekteringsunderlaget være godkjent av uavhengig kontrollør/firma på linje med den obligatoriske uavhengige kontrollen som er påkrevd for brannkonsepter i tiltaksklasse 2 og 3 i dag. Dette må da gjelde for alle godkjenningsområder innenfor brannfaget (passiv brannsikkerhet, slukkeinstallasjon, røykkontroll, brannalarmanlegg og ledesystem) i tillegg til brannkonsept. I de aller fleste prosjekter i dag er ikke en gang «grov»-prosjektering gjort før arbeidet starter. Alle endringer under byggeprosessen gjør at det blir mange feil (stipulert til 10 % av bygge kostnaden på kjente feil, ikke skjulte feil, kilde Sintef).

I tillegg til store kostnader ved dagens framgangsmåte, gir dette enorme belastninger på de involverte i saken, fra prosjekterende til utførende og til eier som overtar bygget i lang tid. Med fornuftig tid til prosjektering før oppstart, er vi også sikker på at totale tid for prosjektet ikke blir lengre. Dette kunne vært unngått helt ved at det reelt ble innført en prosjekteringstid og en byggetid, ikke slik praksisen er i dag, der begge deler gjøres samtidig og prosjekteringen blir sterkt skadelidende. Når det gjelder innhentning av opplysninger hvor firma er registret, skatt, mva., forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, AA-registering, HMS-erklæring, konkurs/karatene, opplæringsbedrift, forsikring til å inngå i Sentral godkjenning, så kan dette nok bidra litt, men ser ikke den store effekten av dette. Et forslag kan være at ordninger som Startbank, kan kreves i stedet for å lage en ny statelig organisasjon. Overnevnte forslag, med obligatorisk uavhengig kontroll i alle brannfagene, vil i langt større grad luke vekk de som konsekvent ikke gjør en prosjekteringsjobb etter loven, fordi dette da vil bli avslørt eller at de blir tvunget til å gjøre denne jobben riktig. Blir det avslørt at jobben ikke er gjort eller er ufullstendig utført, får dette økonomisk konsekvens ved at prosjektet blir forsinket, endret eller lignende. De useriøse bedriftene må da påregne reelle utgifter til prosjektering, og dette vil gi en rettferdig vurdering av pris på tjenestene som tilbys kontra kvaliteten på tjenesten. Vi ser frem til en positiv dialog om saken og håper på snarlig møte med dere der vi kan fremlegge utdypning av saken og komme med konstruktive innspill. Med vennlig hilsen Brannfaglig Fellesorganisasjon Håkon Winterseth, styreleder Eivind Moen, administrasjonsleder