Høringssvar fra RIF vedr endringer i byggesaksforskriften - Reglene om sentral godkjenning mv.
|
|
- Ella Espeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Innsendt digitalt på regjeringen.no Oslo, Høringssvar fra RIF vedr endringer i byggesaksforskriften - Reglene om sentral godkjenning mv. Innledning RIF støtter innføringen av nye krav til sentralt godkjente foretak ift såkalte seriøsitetskrav for foretak som søker sentral godkjenning for ansvarsrett. Selv om dette i hovedsak er rettet mot de utførende og omhandler skatte- og avgiftsbetaling mv ser vi at det er hensiktsmessig med et felles regelsett for alle sentralt godkjente foretak uavhengig av roller. Vår bekymring i dette henseende, og ift innføring av utvidet HMS-kort med informasjon om hver enkelt arbeidstagers kompetanse mv er at dette blir et system som blir tungt å administere og kostnadsdrivende for foretakene. Det bør derfor legges stor vekt på både enkelthet for foretakene ift det som må legges inn «manuelt» fra foretakenes side, og hovedfokus bør være på automatisert innhenting av så mange opplysninger som mulig, og at enkeltforetak varsles raskt dersom det er uklarheter ift den automatisk innhentede informasjonen. Vi er imidlertid av den oppfatning at sentral godkjenning i mye større grad burde ta utgangspunkt i bransjeforeningenes egne godkjennings- og registreringsordninger for sine medlemsbedrifter. Medlemskap i en bransjeforening er en tilnærmet garanti for seriøsitet i foretaket. RIF har eksempelvis en egen godkjenningsordning for medlemsbedrifter som har delvis overlappende krav med sentral godkjenning, men har strengere eller andre typer krav på noen områder og mindre strenge krav på andre. Her er det et potensiale for å hindre dobbeltarbeid i BAE-sektoren ved en bedre samkjøring av offentlig og private registere. Hvis f.eks medlemsskap i en bransjeforening (som selvsagt ikke kan stilles som et krav fra det offentlige) ville forenkle saksbehandlingen vesentlig ved søknad om sentral godkjenning har vi fått en vinn-vinn situasjon. Dette stiller nødvendigvis krav til etterrettelighet og åpenhet i saksbehandlingen hos bransjeforeningene både ift opptak av nye medlemmer og gyldighet/oppdatering av medlemsdatabasene, og det må også vurderes hvordan
2 ansvarsfordelingen ift enkeltvedtakene hos myndighetene ift godkjenning av foretak da blir ivaretatt. Vi tar gjerne en dialog med departementet om dette. Godkjenningsområder generelt Departementet har foreslått flere endringer i godkjenningsområder, med splitting av flere områder (SG Sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner, SG Vannforsynings- og avløpsanlegg, SG Brannalarm, nødlys og ledesystem). RIF støtter forslaget om oppdeling i flere fagområder som samsvarer bedre med byggenæringens kompetanseområder og som synliggjør for alle parter hvilke fagområder som faktisk er tilgjengelige og nødvendige i mange byggesaker. Oppdeling av fagområde Geoteknikk Et godkjenningsområde som departementet ikke har foreslått oppdelt er Geoteknikk. I henhold til plan- og bygningsloven (SAK ) omfatter godkjenningsområdet geoteknikk både geoteknikk, ingeniørgeologi og miljø. I veiledning om byggesak står det «geoteknisk prosjektering omfatter grunnundersøkelser og kartlegging av grunnforhold også med hensyn til forurensning». Vi foreslår at fagområde Geoteknikk deles opp i tre fagområder, fordi fagområdene som inngår i dette godkjenningsområdet er så vidt forskjellige: Fagområde ingeniørgeologi: Ingeniørgeologi kan defineres som anvendt geologi (bergmasser) i forbindelse med bygningsmessige arbeider, mens bergmekanikk er den vitenskap som omhandler hvordan bergmasser og bergarter oppfører seg i mekanisk henseende. Generelt er ingeniørgeologens oppgave å vurdere bergmassers egnethet, for eksempel som fundament for en dam eller som byggemateriale for en vegtunnel eller en underjordisk idrettshall. Vurdering av naturlige farer som steinsprang og skred hører også med til fagområdet. Ingeniørgeologi er i stor grad et erfaringsbasert fag. Fagområde geoteknikk: Geoteknikk kan defineres som ingeniørvitenskap som omhandler byggetekniske egenskaper til løsmasser. Fagområdet geoteknikk omfatter grunnundersøkelser, tolkning av jordartsegenskaper og geoteknisk prosjektering i forbindelse med ulike typer bygningsarbeider. Generelt er en geoteknikers oppgave å vurdere løsmassenes egnethet som byggegrunn og behov for tiltak ved utgravinger, fyllinger og fundamentering av konstruksjoner.
3 Fagområde forurenset grunn: Forurenset grunn og grunnvann (landbasert forurensning) omfatter miljøteknisk kartlegging, modellering, risikovurderinger, tiltaksprosjektering, tiltaksplan og oppfølging i anleggsfase/overvåkning. Nytt fagområde Hydrogeologi Det er i dag flere store samferdsels- og urbaniseringsprosjekter som lider av konsekvensene av alt for liten fokus på grunnvann og grunnvannsenkning/ poretrykksreduksjoner. Dette kan føre til uopprettelige og langvarige skader. Å etablere og synliggjøre hydrogeologi som eget ansvarsområde fører til at faget må besettes/anskaffes i alle store prosjekter på lik linje med de andre ansvarsområdene. Fagområde hydrogeologi Hydrogeologi kan defineres som vitenskap om vann i grunnen. Fagområdet hydrogeologi omfatter kartlegging av grunnvannsnivået/-trykk og jordfuktighet i grunnen, samt bevegelsen av væsker i grunnen, enten det er vann eller forurensninger. Generelt er hydrogeologers oppgave å vurdere innvirkning på grunnvannsbalansen i influensområdet for tiltaket. Dette gjelder for byggesaker der grunnvannet kan dreneres og medføre lavere grunnvannsnivå/poretrykk som kan resultere i setninger, nedbrytning av kulturlag, drenering av overflatevann og ødeleggelse av viktige grunnvannsressurser. Hvis ikke hensynstatt kan slike effekter synes etter kort tid, men i noen tilfeller først etter mange år. Hydrogeologer vurderer og prosjekterer brønnfelt for grunnvannsforsyning og geovarme. Hydrogeologer er sentrale i vurdering av tettetiltak i tuneller, ivaretagelse av grunnvannsnivåer i dagsoner, forurensningstransport og tiltak i grunnen. Misvisende angivelse av "lyd" (akustikk) Det er behov for tydeliggjøring mhp "lyd" (akustikk). Dette angis i SAK 13.5 både under h) bygningsfysikk og m) lydforhold og vibrasjoner: h) Prosjektering av bygningsfysikk omfatter verifikasjon av ytelser og tekniske løsninger for følgende fagområder i henhold til byggteknisk forskrift: energi, strålingsmiljø, lyd og fukt. m) Fagområdet omfatter planlegging og prosjektering av byggverk for å sikre brukernes behov for beskyttelse mot støy og vibrasjoner. Oppgaven omfatter kartlegging av lyd- og vibrasjonskilder i og utenfor byggverket, samt planlegge og prosjektere byggverk og nødvendige tiltak.
4 Det er knapt noen i næringen som assosierer lydforhold med fagområdet bygningsfysikk, og i praksis er dette to helt ulike spesialiseringsområder for rådgivere. RIF foreslår at "lyd" sløyfes under bygningsfysikk og kun er angitt som eget fagområde under m). Brannsikkerhet Prosjektering av ledesystem foreslås fjernet som fagområde. Dette mener RIF er uheldig ettersom slik prosjektering trenger spesialkompetanse, berører grensesnitt mot flere andre fagområder (ikke minst arkitektur), og er viktig ift HMS og driftskostnader i det ferdige byggverket. Endringen angis i kapittel 5.1, mens i kapittel 5.6 angis det derimot at nødlys foreslås fjernet, fordi dette er regulert av DSB. Her er det behov for avklaring av høringsforslaget men et eget fagområde for ledesystem/nødlys bør uansett beholdes. Godkjenningsområde for utførelse av branntetting mangler. Branntetting gjøres i dag i stor grad av spesialfirmaer og vi mener at kvaliteten både på utførelse og dokumentasjon gjennomgående blir bedre med egne branntettingsforetak. En egen sentral godkjenning på dette området vil bidra til å synliggjøre og sikre kompetanse på dette svært viktige og HMSrelaterte faget. Fagområdene VA og VVS Dette gjelder: Utearealer og landskapsutforming (vanligvis LARK-ansvar) Sanitærinstallasjoner (RIV) Energinstallasjoner Slukkeinstallasjoner Vannforsynings-, avløpsanlegg (RIVA) Fjernvarmeanlegg Kommentarer ift disse områdene er gitt under. Høringsforslagets tekst RIFs merknader I. UTEAREALER OG LANDSKAPSUTFORMING: Prosjektering av utearealer og landskapsutforming skal ta hensyn til egnethet og funksjon, slik at god kvalitet oppnås i forhold til universell utforming, sikkerhet og innvirkning på ytre miljø, herunder overvann.
5 c.1 - Prosjektering av utearealer og landskapsutforming, tiltaksklasse 1 Prosjekteringen av utearealer og landskapsutforming omfatter mindre inngrep ved uproblematiske grunn- og forurensningsforhold og der innvirkning på ytre miljø er små. Eksempler på tiltak i dette godkjenningsområdet kan være: prosjektering av utearealer, herunder veg og parkeringsplasser for en gruppe av småhus eller hytter, deponier, masseuttak og oppfylling inntil 3 m høyde fra opprinnelig nivå. 3m er for høyt. Burde vært tatt inn under tiltaksklasse II. c.2 - Prosjektering av utearealer og landskapsutforming, tiltaksklasse 2 Prosjektering av uteareal som krever middels store eller krevende terrengtilpasninger og inngrep ved kjente grunn- og forurensningsforhold. der innvirkning på ytre miljø anses å være av middels betydning. Oppgaven omfatter ikke geoteknisk prosjektering og konstruksjonssikkerhet, samt prosjektering av sikringstiltak under arbeid og i ferdig stand. Eksempler på tiltak i denne klassen kan være: prosjektering av utearealer herunder veg og parkeringsplasser for store bolig- og feltutbygginger samt håndtering av overvann, store grøfter, avfallsdeponier, masseuttak og oppfylling inntil 5 m høyde fra opprinnelig nivå. Håndtering av overvann er i dag et eget fagfelt som krever spesiell kompetanse. Veiledning bør si noe om grensesnitt for hva LARK kan prosjektere av overvannsanlegg i forhold til når RIVA kommer inn. 5m. Dette er store inngrep som krever geoteknikk mm og burde ikke ligge under utearealer og landskapsforming.
6 i.1 - Prosjektering av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner, tiltaksklasse 1 Prosjektering av nye eller endring av eksisterende installasjoner med liten vanskelighetsgrad eller kompleksitet, i bygning med inntil to boenheter over hverandre. Prosjektering av sanitærinstallasjoner omfatter plassering av sanitærutstyr med tilhørende rørsystemer, herunder vann- og avløpsledninger, manuelle brannslanger og stikkledninger fram til kommunalt ledningsnett. Godkjenningsområdet omfatter prosjektering av renseanlegg for vann og avløp og prosjektering av sanitærinstallasjon for mindre bassenger. Godkjenningsområdet omfatter slukkeinstallasjoner i bygninger i BKL 1. Godkjenningsområdet omfatter varmeanlegg med effekt inntil 50 kw. Eksempler på tiltak i denne klassen kan være installasjoner i fritidsbolig og enebolig, tomannbolig, rekkehus, kjedehus, mindre publikums- og arbeidsbygning. i.2 - Prosjektering av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner, tiltaksklasse 2 Prosjektering av nye eller endring av eksisterende installasjoner i publikum- og arbeidsbygning og bygning med boenheter inntil 5 etasjer. Prosjektering av sanitærinstallasjoner omfatter dimensjonering og utforming av rørsystemer, herunder vannog avløpsledninger og sanitærutstyr. Godkjenningsområdet omfatter slukkeinstallasjoner i bygninger i BKL 2. Godkjenningsområdet omfatter varmeanlegg med effekt inntil 100 kw. Eksempler på tiltak i denne klassen kan være installasjoner i boligblokker, overnattingsbygg, kontor-, og skolebygg, middels store salgs- og forsamlingslokaler, middels store forretnings- og industribygg. Stikkledning frem til kommunalt ledningsnett kan medføre større ledningsanlegg, feks store boligkompleks eller bygg med høy brannverdi som medføre store krav til vanntilførsel. Hva med overvann? Grensesnitt for ansvar RIV - RIVA? Hvorfor ikke benytte grensesnitt slik det var definert tidligere med ansvarsområder - 1m fra vegg. Enkelt. Omfatter også byggets drenssystem. Ikke beskrevet hvor omfattende VA-systemet kan være. i.3 - Prosjektering av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner, tiltaksklasse 3 Prosjektering av nye eller vesentlige endring av eksisterende installasjoner med stor kompleksitet samt installasjoner i byggverk med flere enn 5 etasjer.
7 Prosjektering av sanitærinstallasjoner omfatter plassering av sanitærutstyr med tilhørende rørsystemer, herunder vann- og avløpsledninger, samt plassering av brannhydranter. Godkjenningsområdet omfatter også prosjektering av sanitærinstallasjoner og renseanlegg for vann- og/eller avløp, samt for store åpne og innebygde bassenger. Godkjenningsområdet omfatter varmeanlegg med effekt over 100 kw. VA-ledning + plassering av brannhydranter bør ligge på fagområde k. Ansvarlig søkers og byggesaksbehandlers utfordring blir spesielt stor ift grensesnittet VVS/VA ift å vurdere hvilken kompetanse som kreves. I svært mange større byggesaker, vil en kommunal saksbehandler ha utfordringer med å vurdere om tiltaket krever en landskapsarkitekt, VA-konsulent eller en VVS-konsulent for å prosjektere en løsning for bl.a overvann. Den samme problemstillingen gjelder når tiltakshaver skal kjøpe prosjekteringstjenester. Kommunen ble gitt en stor rolle i vurdering av nødvendig kompetanse til et tiltak. Dette ser vi i rundskriv nr. H-12/ , publisert av Kommunaldepartementet i forbindelse med ikraftsetting av endringer i plan- og bygningsloven: Departementet ønsker å presisere viktigheten av at det foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak om godkjenning. Kommunen skal vurdere hvilken kompetanse som er nødvendig for å sikre en forsvarlig gjennomføring av det omsøkte tiltaket, og deretter om foretaket det søkes om godkjenning for er kvalifisert. De utfordringer som vi også har mhp fremtidige klimaendringer og håndtering av overvann, krever også en klarere grensesnitt mellom de ulike aktørene i et byggeprosjekt. Robuste overvannsanlegg krever helhetlig strategi og ikke bare teknisk planer for plassering av ledninger og sluk. VA-rådgiveren har faglig grunnlag og erfaring også med tilliggende fag som forståelse for grunnforhold, avrenning, mm. Vår oppfatning er at denne oversikten er nødvendig for å ha det overordnede ansvar for utvendige VA-anlegg. Fjerne «overordnet ansvar» som godkjenningsområde Departementet foreslår at godkjenningsområdene overordnet ansvar for prosjektering og utførelse oppheves. Det går frem av høringsnotatet (side 25) at «Godkjenningsområdet kan i praksis bli misbrukt for å omgå kvalifikasjonskravene og fungere som et smutthull for enkelte useriøse aktører.» RIF er helt enige i dette. Denne muligheten (smutthullet) blir imidlertid benyttet også i byggesaker hvor et foretak har overordnet ansvar for kontroll, og kanskje i større grad enn for prosjektering og
8 utførelse. Dette er tjeneste som etterspørres av kundene og vi ser at en del kontrollforetak benytter seg av denne godkjenningen - men uten selv å ha tilstrekkelig kompetanse på de obligatoriske kontrollområdene og uten å bruke underleverandører med rett fagkompetanse. Resultatet er at kontrollen i mange tilfeller blir verdiløs ift å avdekke feil og ift å skape forbedring på sikt hos foretakene som blir kontrollert, da kontrollen ikke blir utført av faglig kvalifisert personell og dermed oppleves som en ren proforma papirøvelse. Av denne grunn mener RIF at godkjenningsområdet for overordnet ansvar for kontroll også bør oppheves. Med vennlig hilsen For rådgivende ingeniøres forening RIF Ari Soilammi Utviklingssjef RIF
Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett
Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 10.10.2012 Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Innledning Kapittel 13 regulerer nærmere sentral
DetaljerAnsvar Prosjekterende og utførende
Ansvar Prosjekterende og utførende Universell utforming 25. november 2010 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Frode Grindahl 2 4 Godkjenning Foretak som skal godkjennes for å påta seg ansvar skal vurderes på
DetaljerRiktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen
Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen Godkjenning Hovedprinsippene videreføres Fortsatt både lokal og sentral godkjenning Kvalifikasjonskravene videreføres Krav til bruk
DetaljerKapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett
Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015 Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Innledning Kapittel 13 regulerer nærmere sentral
DetaljerNye byggeregler 2010. Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011
Nye byggeregler 2010 Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011 Byggesaksdelen av plan og bygningsloven vedtatt 2009 Byggesaksforskriften SAK 2010 vedtatt 26. mars 2010, ikrafttreden 1. juli 2010 Byggteknisk
DetaljerVA i plan- og bygningsloven
VA i plan- og bygningsloven De nye byggesaksreglene Finn N. Bangsund MEF Maskinentreprenørenes Forbund MEF stiftet 1948 En frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon Representerer ca. 1960 små,
DetaljerGrensesnittmatrise prosjektering, MAKS-rutine
Grensesnittmatrise prosjektering, MAKS-rutine 41-031 1003 1-10 skole flerbrukshall helsestasjon.. Fase Prosjektnr Prosjektnavn Opprettet Sist lagret Forprosjektfasen 1003 1-10 skole, flerbrukshall, helsestasjon
Detaljer13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak
13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 08.07.2015 13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak (1) Sentral godkjenning
DetaljerHøring - del II - endringer i byggesaksforskriften og i byggteknisk forskrift
Dato: 19. september 2011 Byrådssak /11 Byrådet Høring - del II - endringer i byggesaksforskriften og i byggteknisk forskrift UHSA SARK-03-201100219-204 Kommunal- og regionaldepartementet har i høringsbrev
DetaljerKapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett
Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Publisert dato 07.11.2011 Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Innledning Kapittel 13 regulerer nærmere sentral godkjenning for ansvarsrett
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 12. november 2018 kl. 1.25 PDF-versjon 20. november 2018 06.11.2018 nr. 167 Forskrift om
DetaljerBestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1
1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3
DetaljerANSVARSRETT Hva betyr egentlig det? Hvilket ansvar har jeg påtatt meg? Hvordan gjør jeg det? Foredragsholder: Lise Budde
ANSVARSRETT Hva betyr egentlig det? Hvilket ansvar har jeg påtatt meg? Hvordan gjør jeg det? Foredragsholder: Lise Budde Ansvarsrett Gir deg rettigheten til å ha et konkret ansvar i ett konkret tiltak
DetaljerTil Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Lysaker, 15. november 2016
Til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Lysaker, 15. november 2016 I etterkant av endringer i Byggesaksforskriften (SAK) 1.jan.2016 varslet byggenæringen om utilsiktede negative konsekvenser av endringene.
DetaljerTiltaksklasser i byggesaksforskriften
Tiltaksklasser i byggesaksforskriften Plan- og byggesaksseminar i Tromsø 7. og 8. februar 2011 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT! Tiltaksklasser Bestemmelsene er forenklet og veiledningen utvidet
DetaljerAnsvarsrett sentral eller lokal godkjenning mv. Hva sier regelverket? Øyvind Bergset regionsjef Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)
Ansvarsrett sentral eller lokal godkjenning mv. Hva sier regelverket? Øyvind Bergset regionsjef Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) Ansvar ihht plan- og bygningsloven Ansvarlig søker (SØK) har ansvar for
DetaljerVeiledningstekst sist endret KAPITTEL 13 SENTRAL GODKJENNING FOR ANSVARSRETT. Innledning til veiledning 13 5
Veiledningstekst sist endret 01.01.16 KAPITTEL 13 SENTRAL GODKJENNING FOR ANSVARSRETT Innledning til veiledning 13 5 Foretak kan søke sentral godkjenning innenfor forskjellige godkjenningsområder, og bestemmelsen
DetaljerANSVARSRETT OG KOMPETANSE Hva skjedde? Hva gjør vi nå? v/ Trine Døvle og Lise Budde
ANSVARSRETT OG KOMPETANSE Hva skjedde? Hva gjør vi nå? v/ Trine Døvle og Lise Budde SG / Ansvarsrett Sentral godkjenning Gjelder for Norge Ansvarsrett Gir deg rettigheten til å ha et konkret ansvar i ett
DetaljerKapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett
Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Publisert dato 21.10.2015 Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Innledning Kapittel 13 regulerer nærmere sentral godkjenning for ansvarsrett
Detaljer13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning for ansvarsrett
13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning for ansvarsrett Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.08.2016 13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning for ansvarsrett (1) Sentral godkjenning
DetaljerNye byggeregler. Håndhevings- og gebyrregler. Vi snakker om denne
1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Felles Plan Felles Bygging Felles Vi snakker om denne Sluttbestemmelser t l Felles 2 Sentral
DetaljerErklæring om ansvarsrett
Erklæring om ansvarsrett etter plan- og bygningslovens 23-3 Erklæringen gjelder Eiendom/Byggested Kommune Rissa Gnr. 70 Bnr. 268 Varghattveien 35, 74 RÅKVÅG Foretak Organisasjonsnummer 975955885 Navn ÄLVSBYHUS
Detaljer1.10.2013: Endringer i veiledningstekst til SAK10. Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst. 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom
1.10.2013: Endringer i veiledningstekst til SAK10 Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom Til bokstav a og b: presisering av høyde på himling i kjeller.
DetaljerSøknad om ansvarsrett
Søknad om ansvarsrett etter plan- og bygningsloven Søknaden gjelder Eiendom/Byggested Kommune Oppdal Gnr. 280 Bnr. 240 Trondheimsvegen 8, 7340 OPPDAL Foretak Organisasjonsnummer 962392687 Kontaktperson
DetaljerHøringsuttalelse - Forslag til endringer i byggesaksforskriften.
Til: 30. september 2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/dibk Mariboes gate 13 0183 OSLO Høringsuttalelse - Forslag til endringer i byggesaksforskriften. Vedlagt er høringsuttalelse fra Brannfaglig
DetaljerHøringsuttalelse - Forslag til endringer i byggesaksforskriften.
Til: 30. september 2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/dibk Mariboes gate 13 0183 OSLO Høringsuttalelse - Forslag til endringer i byggesaksforskriften. Vedlagt er høringsuttalelse fra Brannfaglig
DetaljerUavhengig kontroll. Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10
Uavhengig kontroll Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10 Fortid og fremtid 1997 Søke Prosjektere Utføre Ferdigattest Egenkontroll eller uavhengig kontroll Egenkontroll eller uavhengig kontroll
DetaljerNy pbl overordnete krav
Ny pbl overordnete krav Trondheim 7. januar 2010 Frode Grindahl STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Ny plan- og bygningslov Hele loven er ny Ny plandel I kraft 1. juli 2009. Bl.a. nye dispensasjonsbestemmelser
DetaljerM: Medvirkningsansvar i kravsområder med tverrfaglig prosjektering og dokumentert egenkontroll. Landskapsarkitekt Interiørarkitekt.
Iglemyr svømmehall - nsvarsmatrise prosjektering Vedlegg 10 Prosjektnr: nsv. Søker: Revisjon nr. Prosjektnavn: Dato: Sign: : nsvar for helhetlig løsning i kravsområder med tverrfaglig prosjektering og
DetaljerKvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven
1 Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat 2 Vi bryr oss om 3 NOU 2005:12 Formål med endringene Forenkling
DetaljerBygningsfysisk prosjektering
Norsk Bygningsfysikkdag - 24 nov. 2009 Bygningsfysisk prosjektering Fred Solvik Rambøll Norge AS Bygningsfysisk prosjektering Hvorfor, hva og hvordan Eksempler Nye krav til saksbehandling og kontroll BYGNINGSFYSISK
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling
Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Dato: 30.09.2015 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 15/2941-4 201501645-10
DetaljerAnsvarsrettssystemet. Astrid Flatøy Etat for byggesak og private planer Bergen kommune
Ansvarsrettssystemet Astrid Flatøy Etat for byggesak og private planer Bergen kommune plan- og bygningsloven (pbl) byggesaksforskriften (SAK10) SAK10= SAK& GOF 2009 plandelen - MD 2010 byggesaksdelen,
Detaljer9-4. Oppdeling i tiltaksklasser
9-4. Oppdeling i tiltaksklasser Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.10.2015 9-4. Oppdeling i tiltaksklasser (1) Tiltaksklasse 1 omfatter, uavhengig av funksjon og fagområde, tiltak eller oppgaver
DetaljerForskrift om endringer i byggesaksforskriften
Forskrift om endringer i byggesaksforskriften Vedtatt 1. desember 2015 med hjemmel i plan- og bygningsloven 21-2 syvende ledd, 22-3 og 23-8 I I forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften)
DetaljerNye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne
Nye kontrollregler 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles Vi snakker
DetaljerUavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det?
Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Kontrollområder. SAK 14.2 og 14.3 Kontrollomfang, Hva Når og Hvordan? Plassering i tiltaksklasse Sentral godkjenning
DetaljerNye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013.
uavhengig kontroll Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013. Dette heftet inneholder informasjon som omfatter blandt annet: Gjennomføring av kontroll
DetaljerHva er nytt? Krav til fuktsikring Kontroll av tiltak
Hva er nytt? Krav til fuktsikring Kontroll av tiltak Kapittel 13 Miljø og helse VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner 13-14. Generelle krav om fukt Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann
DetaljerSpørsmål 2 mottatt 20.05:
Spørsmål 2 mottatt 20.05: Forslag til spørsmål: Det vises til punkt 3.4 «leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner». Det vises her til at tilbyder skal ha dokumentere å kunne oppfylle vilkår for
DetaljerAnsvarssystemet. HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å
Ansvarssystemet HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å Ansvarsrett endringer Lokal godkjenning av ansvarsrett bortfalt Skal erklære ansvar Fremdeles gjennomføringsplan, samsvarserklæring og kontrollerklæring
DetaljerUavhengig kontroll. ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo
Uavhengig kontroll ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo Hvorfor obligatorisk uavhengig kontroll? Kontrollområder og hvorfor er disse områdene valgt ut Hva vektlegges ved godkjenning
DetaljerVedr. høring forenklinger i plan og bygningsloven (byggesaksdelen)
Arkitektbedriftene i Norge Postboks 5482 Majorstuen 0305 OSLO Kommunal og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Oslo, 23.10.2013 Vedr. høring forenklinger i plan og bygningsloven (byggesaksdelen)
DetaljerUAVHENGIG KONTROLL SYNSPUNKTER RIF & ØLØ
1 UAVHENGIG KONTROLL SYNSPUNKTER RIF & ØLØ 26.03.14 Øystein Løset 2 Innhold Geotekniske hendelser Plan og Bygningingslov Forskrift m/ veiledning DIBKs Veileder Systemkontroll Teknisk kontroll omfang Unntak
DetaljerNye kontrollregler 1.1.2013
Obligatorisk uavhengig kontroll I kraft januar 2013 Gjelder for søknader innkommet kommunen fom 1 januar 2013 Mottakstidspunktet som er avgjørende SAK 10 14-2 Saksbehandling og kontroll Obligatorisk uavhengig
DetaljerMagnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten, Karina Krane, Liv Svare, Ole Guttorm Brenden, Anne Katrine Westerheim
Fra møte: 01/13 - Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: onsdag 13. mars 2013 kl. 10.00 til kl. 15.30 Sted: Deltakere: Oslo Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten,
DetaljerNy bygningslovgivning Kort om søknad, saksbehandling, godkjenning, kontroll og tilsyn
Ny bygningslovgivning Kort om søknad, saksbehandling, godkjenning, kontroll og tilsyn INPUT 10, 21. jan. 2010 Marit Langen STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Ny plan- og bygningslov Hele loven er ny Ny plandel
DetaljerVersjonsnr. 13. Dato Tiltaksklasse HLM ARKITEKTUR AS MULTICONSULT ASA NOMIKO AS
Søknaden gjelder Eiendom/Byggested Kommune Kongsvinger Gnr. 52 Bnr. 63 Festenr. 79 Adresse Markensvegen 20, 2226 KONGSVINGER Versjonsnr. 13 Dato 03.10. Sign.Ansv.søker Elektronisk signert Kommunens saksnr.
DetaljerHva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter
Hva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter Hva er ikke et tiltak? Det som ikke defineres som en
DetaljerHøringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)
Advokatforeningen Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) Forslag til ny forskrift. 09.02.2017 Vedlagt følger Advokatforeningen sin uttalelse. Se vedlegg Høring_-_forslag_til_ny_byggteknisk_forskrift_(TEK17).pdf
DetaljerUavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS
Litt om OBOS Hva Hvorfor Hvordan Hvem? Lover, forskrifter og veiledninger Kontrollområder Gjennomføring av kontroll Kommunens saksbehandling Uavhengige kontrollforetak Godkjenningsområder www.obosprosjekt.no
Detaljer6-4. Rammetillatelse
6-4. Rammetillatelse Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 01.10.2016 6-4. Rammetillatelse (1) Så langt det er relevant for tiltaket skal rammetillatelse omfatte a. tiltakets art og formål b. størrelse,
DetaljerLydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG
Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til byggverk > Kompetansesenter > Direktorat
DetaljerHva, hvem, hvordan, når og når
Hva, hvem, hvordan, når og når 1 Hva? Prosjektering Utførelse Kvalitetssikring og rutiner 2 Hvem? Kontroll kan utføres av kvalifisert foretak Kvalifisert er foretak som får ansvarsrett Kvalifisert foretak
DetaljerAnsvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker
Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker Tirsdag 5. februar 2013 Mette Mohåg, byggesakssjef Tromsø kommune 1 Innholdet i det følgende: Ansvar og rollefordeling i byggesaken Hva ligger i ansvaret?
DetaljerKursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim
Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Fredag 11. januar (13) Kontrollordningen for brann (KPR) Rolle og ansvarsforhold til ansvarlig
DetaljerKlimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune
Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune ROS-analyse for Drammen Kommuneplanen Kommunedelplaner Reguleringsplaner Temakart Veiledere Byggesaker Tilknytning til VA
Detaljer(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav
(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge
DetaljerAnsvar og Rolledeling
1 Ansvar og Rolledeling Ansvar Tiltakshaver - Jf. PBL 23-1, 23-2 og SAK10 12-1. Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltak blir utført i samsvar med krav i PBL. Melde fra ved endringer i ansvarsretter SAK
DetaljerHøringsutkast Forslag til endringer i forskrift om byggesak (SAK10)
16.06.2011 Høringsutkast Forslag til endringer i forskrift om byggesak (SAK10) Nedenfor følger forslag til endringer i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av 26. mars 2010 nr. 488. Det er kun
DetaljerForskrift om endring i forskrift om byggesak
Dato 09.06.2015 nr. 627 Departement Kommunal- og moderniseringsdepartementet Publisert I 2015 hefte 6 s 954 Ikrafttredelse 01.01.2016 Endrer Totalt 31 dokumenter Side 1 Innholdsfortegnelse...1 Innholdsfortegnelse...2
DetaljerMAKS10 Arkitektkontorets KS-system
MAKS10 Arkitektkontorets KS-system Trondheim 14.01.2014 PROGRAM 10:00 Innledning om kvalitetsarbeid internt i bedriften og direkte i prosjekter 10:15 Ansvar myndighetskrav SAK10 10:45 Etablering av et
Detaljer(2) Tiltaksklasse 2 omfatter, uavhengig av funksjon og fagområde, tiltak eller oppgaver av
9-4. Oppdeling i tiltaksklasser (1) Tiltaksklasse 1 omfatter, uavhengig av funksjon og fagområde, tiltak eller oppgaver av liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, og der mangler eller feil ved tiltaket
Detaljer11-1. Kvalifikasjonskrav
11-1. Kvalifikasjonskrav Publisert dato 07.11.2011 11-1. Kvalifikasjonskrav (1) I søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett skal foretaket dokumentere at det har en samlet kompetanse som er tilpasset
DetaljerBalsfjord kommune for framtida
Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse 13.05.2016 2016/558-6274/2016 Arkivkode: 34/33 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf 77722121 TROMSBYGG
DetaljerSTATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT
Byggeforskrifter - Hvordan bør byggeprosessen fungere? - Teknisk forskrift med veiledning - teori og praksis - Endringer kommer i TEK-brann - hva og hvorfor? Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT
DetaljerUavhengig kontroll ihht PBL erfaringer
Uavhengig kontroll ihht PBL erfaringer Multiconsult AS, Geoteknikk Bygg & Infrastruktur Leif Olav Bogen/Andreas Berger Uavhengig kontroll erfaringer Uavhengig kontroll ihht PBL Erfaringer Uklarheter grunnlag
DetaljerNBEF 09.01.2013 uavhengig kontroll SAK10
NBEF 09.01.2013 uavhengig kontroll SAK10 Ein framtidsretta bygningspolitikk Byggesektoren i Norge Kompetanse og utvikling Bærekraftige kvaliteter i det bygde miljø fra arkitektur til byggavfall Bærekraftige
Detaljer11-1. Kvalifikasjonskrav
11-1. Kvalifikasjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.09.2015 11-1. Kvalifikasjonskrav (1) I søknad om sentral og lokal godkjenning for ansvarsrett skal foretaket dokumentere at det
DetaljerIgangsettingstillatelse
Yttervikbakken Bolig AS v/selvig Trelast AS Moafjæra 8D 7606 LEVANGER Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: 2015/6845-12755/2016/GRSM 435/11/L42 20.04.2016 Igangsettingstillatelse Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: Byggested:
DetaljerUavhengig kontroll. SAK10 Versjon 01.02.2012
Uavhengig kontroll SAK10 Versjon 01.02.2012 Historikk ulike kontrollformer Offentleg oppgåve utført av kommunalt tilsett kontrollør, jf. Bygningsloven av 1967 Byggesaksreforma 1997 eigenkontroll godkjente
DetaljerHøringssvar Endringer i byggesaksforskriften. Nye krav til sentralt godkjente foretak mv
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår dato 29.09.2015 Deres dato 29.05.2015 Vår referanse Deres referanse 15/2941-4 Høringssvar Endringer i byggesaksforskriften. Nye krav til sentralt godkjente
DetaljerByggesaksforskrifter på høring
1 Byggesaksforskrifter på høring Høringsfrist 1. oktober Basert på nye forskriftshjemler til hvert tema Inndelingen i kapitler følger lovens system Byggesak og godkjenning samlet i en forskrift Forskriften
DetaljerGJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder
GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Trondheim 8. januar 2014 Kort om gjennomføringsplan
Detaljer1-7 skal lyde: 1-7 Følgende bestemmelser i plan- og bygningsloven gis tilsvarende anvendelse:
Deres referanse: Vår referanse: 2016/690-3-L42 Saksbehandler: Inger Marie Haukalid Dato: 08.07.2016 Forslag til endring av byggeforskrift for Longyearbyen Fastsatt av Longyearbyen lokalstyre 2016 med hjemmel
DetaljerNBEF 30.11.2012 om uavhengig kontroll
NBEF 30.11.2012 om uavhengig kontroll SAK10 Fra BE til DiBK Grunnlag for samling av oppgaver Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner Nasjonalt fagorgan byggesaksprosesser
DetaljerSTYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE
STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE 1 Innledning...2 2 Formål...2 3 Definisjoner...2 4 Omfang...2 5 Ansvar, myndighet og kommunikasjon...2 6 Ressurser...3 6.1 Personell...3 6.2 Infrastruktur...3
DetaljerMagnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten, Karina Krane, Rikke Ch. Sundt, Ole Guttorm Brenden, Anne Katrine Westerheim
Fra møte: 02/13 - Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: torsdag 20. juni 2013 kl. 10.00 til kl. 16.00 Sted: Deltakere: Oslo Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten,
DetaljerKontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10
Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10 Tromsø 6.-7.02.2012 Innhold 1 Introduksjon og regelverk Fortid og fremtid Kontrollreformen og hjelpemidler 2 Kontrollområder
DetaljerHøringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)
Standard Norge 09.02.2017 Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) 1-3. Definisjoner. 1-3 (l) «Rom for varig opphold: rom hvor samme person er forutsatt å oppholde seg i mer enn én
Detaljer1.2 Grensesnitt Foreliggende prosjekteringsrapport omhandler det geotekniske - imidlertid med følgende presiseringer/begrensninger:
2 1 Innledning 1.1 Formål Heggvin Alun AS planlegger å utvide dagens alundeponi mot nord. Løvlien Georåd AS har fått i oppdrag å utføre geoteknisk prosjektering av tiltaket. 1.2 Grensesnitt Foreliggende
DetaljerDato/tid: torsdag 15. november 2012 kl. 10.00 til kl. 14.30
Fra møte: 06/12 - Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: torsdag 15. november 2012 kl. 10.00 til kl. 14.30 Sted: Deltakere: Oslo Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild
DetaljerGJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder
GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth, Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Tekna 9. april 2013 1 11 April 2013 Kort om gjennomføringsplan
DetaljerHvorfor uavhengig kontroll?
Hvorfor uavhengig kontroll? NOU 1995 NOU 2005:12 Veiledning til forskrift om saksbehandling og Veiledning til forskrift om saksbehandling og 1997 til forskrift om 2003 Veiledning Veiledning til forskrift
DetaljerDato/tid: onsdag 5. september 2012 kl. 10.00 til kl. 13.00
Fra møte: 05/12 - Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: onsdag 5. september 2012 kl. 10.00 til kl. 13.00 Sted: Deltakere: Oslo Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild
Detaljer06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning
06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning 1 Avvik Avvik manglende samsvar mellom definerte krav og en levert tjeneste eller et produkt. manglende samsvar mellom en avtalt leveranse og faktisk leveranse.
DetaljerDato/tid: torsdag 13. desember 2012 kl. 10.00 til kl. 13.30
Fra møte: 07/12 - Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: torsdag 13. desember 2012 kl. 10.00 til kl. 13.30 Sted: Deltakere: Oslo Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild
DetaljerPresentasjon av høringsforslaget: Tydeligere og enklere regelverk
Presentasjon av høringsforslaget: Tydeligere og enklere regelverk SJEFINGENIØR VIDAR STENSTAD, DIBK 22.11.2016 Høringsmøte om TEK17, Ingeniørenes hus Tydeligere og enklere regler Opprydding som gir en
DetaljerHøringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)
Multiconsult (fagområde akustikk) 10.02.2017 Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) 1-2. Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak. (e) Innebærer ingen endring, men betyr at det
DetaljerSøknad om ansvarsrett
ø MOLDSKREDAS ø Søknad om ansvarsrett etter plan- og bygningsloven Søknaden gjelder Eiendom/Byggested Kommune Gnr. Bnr. Adresse Bjugn 20 104 Høydebasseng Botngård, 7160 BJUGN Foretak Organisasjonsnummer
Detaljer12-2. Ansvarlig søkers ansvar
12-2. Ansvarlig søkers ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 08.01.2016 12-2. Ansvarlig søkers ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-4 har ansvarlig søker ansvar for
DetaljerForskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften)
Forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 8. november 2012 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling
DetaljerGenerelle bestemmelser
Behandlingsgebyr byggesak og landbruk Forskrift om gebyrregulativ vedtatt med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 33-1: - Lov om planlegging- og byggesaksbehandling (pbl), sist endret 01.07.2015 - Lov
DetaljerFastsetting av Tiltaksklasser Tromsøkonferansen Kjetil Brekmo
r Tromsøkonferansen 2018 Kjetil Brekmo 06.02.2018 SAK kapittel 9 inneholder bestemmelser om foretak og tiltaksklasser. Etter 1.1.2016 skal ikke kommunen godkjenne foretak for ansvarsrett, men foretakene
DetaljerNy plan- og bygningslov
Ny plan- og bygningslov Obligatorisk, uavhengig kontroll Wilhelm Holst Skar STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Status ny plan- og bygningslov Hele loven er ny Ny plandel i kraft 1. juli 2009 Ny byggesaksdel
DetaljerFunksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK "15/2290 Innspill TEK"
DIBK "15/2290 Innspill TEK" FREMTIDIG FORENKLING AV BYGGTEKNISK FORKSKRIFT INNSPILL FRA RAMBØLL FAGNETTVERK - BRANN OG SIKKERHET Rambøll Norges fagnettverk for brann og sikkerhet gleder seg over at DIBK
DetaljerGrensesnittmatrise prosjektering, MAKS-rutine
Grensesnittmatrise prosjektering, MAKS-rutine 41-031 Fase Prosjektnr Prosjektnavn Opprettet Sist lagret Detaljprosjekt 1003 1-10 skole, flerbrukshall, helsestasjon og kulturhus 5/19/2016 10/14/2016 SAK10
DetaljerOpplysninger gitt i nabovarsel
Opplysninger gitt i nabovarsel Sendes kommunen sammen med søknaden (Gjenpart av nabovarsel) Ved riving skal kreditorer med pengeheftelser i eiendommen varsles, pbl 21-3 Tiltak på eiendommen Eier/fester
DetaljerUavhengig kontroll Hva betyr det for oppgavene i kommunens byggesaksavdeling? Pål Lyngstad, senioringeniør, 03.12.2012 SAK10
Uavhengig kontroll Hva betyr det for oppgavene i kommunens byggesaksavdeling? Pål Lyngstad, senioringeniør, 03.12.2012 SAK10 ForBd og frembd 1997 Søke Prosjektere UBøre Ferdiga;est Egenkontroll eller uavhengig
DetaljerNorsk Kommunalteknisk Forening (NKF) TEK17 og andre regelendringer
Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) TEK17 og andre regelendringer Inneledning Forskrift 21. juni 2017 nr. 840 om tekniske krav til byggverk ( TEK17) trådte i kraft 1. juli 2017 (bortsett fra endringer
Detaljer