Høringssvar fra ansatte og studenter til stillingsplan IKOS

1 Høringssvar fra ansatte og studenter til stillingsplan IKOS 2012-2016 JAPANSK Vi har studert høringsnotatet om ny stillingsplan for IKOS 2012-2016, og noterer oss at fagene blir prioritert høyst ulikt i forslaget for stillingsplan. 1. En ny vitenskapelig stilling i visuell kultur i Japan Vi har tre vitenskapelige stillinger, en 100% universitetslektor og en 20% lektorstilling, og tilbyr 80 studiepoeng i japansk språk og 4 områdeemner på bachelornivå, og produserer tilnærmet like mange studiepoeng som det andre store faget i Øst-Asia, nemlig kinesisk. Vi har også fullt et utviklet masterprogram som dem, med to løp, Modern Japan (som skal lanseres nå til høsten) og East Asian Linguistics (med professor II som deles med kinesisk). Så vidt vi kan bedømme, ligger vi ikke etter i publiseringspoeng heller (delt på antall stillinger). Kinesisk, som burde kunne sammenlignes med faget vårt i studiepoengsproduksjon og publiseringspoeng, har til dags dato fire vitenskapelige stillinger pluss en universitetslektor, dvs. en vitenskapelig stilling flere enn oss. Forslaget i stillingsplanen ser ut til å prioritere ennå en vitenskapelig stilling i kinesisk, samfunn og politikk i det moderne Kina, i tillegg til en ny stilling som er under tilsetning, nemlig moderne religion i Kina. Hvis dette forslaget går gjennom, vil kinesisk ha 3 vitenskapelige stillinger mer enn japansk med tilnærmet samme tilbud i undervisning. Til vårt ønske om å få en ny vitenskapelig stilling i visuell kultur i Japan, har vi fått følgende kommentar: Japansk-fagets forslag om en stilling i visuell kultur, medier og populærkultur ser derimot ut i noen grad til å dublere en kompetanse som IKOS allerede har, men vel så viktig er at det er uavklart om hvordan denne kompetansen forholder seg til tilsvarende kompetanse ved Institutt for medier og kommunikasjon (IMK). Det er derfor vanskelig å se at en slik stilling lar seg forsvare med de nåværende anstrengte ressursforholdene på instituttet.

2 Bare for å få det på det rene: Det er ikke noe snakk om dublering av en kompetanse med noe vi allerede har i japansk. Vi har riktig nok et emne som heter populærkultur i Japan på bachelor nivå, men det undervises dels av gjesteforelesere innleid vha midler fra Japan Foundation (som er svært usikre fra år til år), og dels av en historiker som ikke har forskningskompetanse på dette feltet. Dette er blant Jap-emnene som har høyest studiepoengsproduksjon, utenom de obligatoriske språkemnene. Vi kjenner heller ikke til noen ved IMK som sitter med en tilsvarende kompetanse, selv om vi vet det er en stor interesse for dette ved IMK. Feltet visuell kultur, medier og populærkultur står ikke isolert i forhold til andre fag ved IKOS, og er derimot meget godt egnet for å skape synergi-effekter innenfor instituttet. Både teatervitenskap og kulturhistorie byr på muligheter for samarbeid, og det er interesse i lignende temaer innenfor andre Asia-relaterte deler av instituttet (Claus Peter Zoller, Pang Cuiming). Vi oppfatter det ellers som underlig at spørsmålet om dublering ikke blir stilt i forhold til samfunn og politikk i Kina, ettersom kinesisk allerede har en sosialantropolog som nettopp driver med samfunn og politikk i bred stand. Vi vil derfor be om en bedre begrunnelse for hvorfor en slik stilling ikke blir prioritert. 2. Alternativt forslag: prosentøkning i universitetslektorstilling Det er gledelig at det foreslås en økning på 30% i en universitetslektorstilling innenfor japansk, slik at vi går fra 1.2 til 1.5 årsverk. Dette er imidlertid fortsatt langt fra tilstrekkelig. Hvert semester har vi i japansk hatt flere hundre pluss-timer i arbeidsregnskapet, og undervisningsbyrden er strukturelt for høy i forhold til fagets ressurser. Siden ressurssituasjonen er anstrengt ved instituttet, har vi forståelse for at en hel vitenskapelig stilling ikke er lett å oppdrive. Et alternativt forslag er å øke prosentandelen til den ene universitetslektorstillingen (Miyuki Pedersen) med ytterligere 50% til 100%, slik at vi kan utnytte den vitenskapelige kompetansen til universitetslektor Tomoko O. Hansen, som er kvalifisert som førsteamanuensis i lingvistikk (hun har Ph.D). Med en 50 % økning i den andre universitetslektor stillingen kan man således tilføre faget 50% vitenskapelig kompetanse i lingvistikk, noe som gjør det mulig å tilby mer lingvstisk orientert undervisning til språkinteresserte studenter både på bachelor og masternivå.

3 KINESISK I forbindelse med høringsrunden om stillingsplan for IKOS vil vi nøye oss med å uttrykke vår støtte til de to forslagene som det later til å være minst uenighet om i styret: 1) styrking av språklektorvolumet på arabisk, japansk og kinesisk 2) stilling i kinesisk samfunn og politikk Forslag 1 vil muliggjøre opptak av flere studenter enn i dag. Dette er faglig viktig både fordi vår seleksjon av studenter i dag bygger på mekanismer som risikerer å utelukke mange gode studenter, og fordi større opptak på lavere nivå (i den grad undervisningsressursene tillater det) vil gi mulighet for økt rekruttering til høyere nivåer. Det er økonomisk viktig fordi det kan bringe økte inntekter for instituttet. Forslag 2 er begrunnet ut fra både behovet for styrket undervisnings- og veiledningskapasitet innenfor en del av kinesiskstudiet som tiltrekker seg stadig flere studenter, især på master- og PhD-nivå, dessuten på hurtig stigende etterspørsel fra det norske samfunn, og det faktum at dette feltet er svært dårlig dekket i Norge sammenlignet med våre naboland. Vi har som gruppe ingen samlet kommentar til de øvrige forslagene, som det jo også var mindre grad av enighet omkring i styret. Alle fast og midlertidig ansatte ved kinesisk/østasiatisk-seksjonen ved IKOS KULTURHISTORIE OG MUSEOLOGI 1) Hvilke stillinger i det fremlagte forslaget virker best begrunnet? Fagmiljøet ved kulturhistorie og museologi vurderer begrunnelsene for de foreslått stillingene som følger (NB: nummerering og rekkefølge reflekterer IKKE prioriteringer fra vår side, men er hentet fra høringsnotatet):

4 Stillingene nr 1 (Samfunn og politikk i det moderne Kina) og nr 2 (Språklektorstillinger i hhv. kinesisk (50%), japansk (økning fra 20% til 50%) og arabisk (20%)) virker godt begrunnet. De er basert på HFs faglige prioriteringer, samt på konkrete undervisningsbehov. Stillingene under pkt 2 representerer effektiv ressursutnyttelse ved å "befri" eksisterende vitenskapelige stillinger her for mye ren språkundervisning. Stillingen under pkt 4, Klassisk arabisk språk og kultur virker godt begrunnet ut fra ønsket om bredde og historisk kompetanse innenfor Midt-Østen studier. Det understrekes også i innspillet fra fagmiljøet at stillingen har synergipotensiale med religionshistorie og deres studietilbud og er viktig for forskning på islam. Også den alternative stillingen under pkt 4, Kunnskaps- og vitenskapshistorie, er godt begrunnet. Fagmiljøet ved kulturhistorie og museologi har IKOS' høyeste vitenskapelige publisering. Miljøet har hatt en sterk positiv utvikling de siste årene, blant annet gjennom flere store, eksternt finansierte prosjekter. Blant annet gjennom disse prosjektene er det blitt bygget opp en betydelig kompetanse på felt som befinner seg i skjæringspunktet mellom humaniora og naturvitenskap. Dette særskilt som satsningsområde i HFs faglige prioriteringer. Antallet ph.d.-stipendiater ved kulturhistorie og museologi er høyt, miljøet er godt og gjennomføringen god. På grunn av avganger og vakanser har emnetilbudet ved kulturhistorie blitt bygget ned. Dialog med fagutvalgene indikerer at dette er årsaken til at kulturhistorie p.t. har redusert studenttilgang. Studenttilgangen til museologi er god. De ansatte ved begge studietilbudene opparbeider til dels betydelig overtid på arbeidspliktregnskapet, både pga forsøk på å minimere ulempene skapt av avgangene ved kulturhistorie, og for å holde tilbudet i museologi på et godt nivå. Den foreslåtte stilingen i kunnskaps- og vitenskapshistorie, med vekt på medisinhistorie, vil videreføre den profilen som fagmiljøet har utviklet og styrke den faglige fornyelsen som finner sted. Innretningen mot medisinhistorie vil trekke stillingen mot studier av praksis og materialitet, fremfor mot ren vitenskapsteori. Det vil være en fordel å å skrive disse perspektivene inn i stillingsutlysningen. Dette er perspektiver som i dag er internasjonalt ledende innenfor kunnskapshistorien, og det vil derfor sikre at stillingen er aktuell for internasjonale søkere og for at forskningen skal nå fram i internasjonal konkurranse. I denne

5 formen vil stillingen samtidig svare på undervisningsbehov ved begge studietilbudene. Studentene ved kulturhistorie spør eksplisitt etter mer undervisning om materialitet. De øvrige stillingene i høringsnotatet er etter vår oppfatning svakere begrunnet, dels fordi de forekommer for smale til å møte HFs krav om at enhver utlysning skal forholde seg til flere fag / studietilbud, og delvis fordi de ikke springer ut av miljøer med sterk faglig utvikling eller store studentgrupper. 2) Er det blant de foreslåtte stillingene noen som er spesielt relevante for IKOS som helhet? Stillingen i Kunnskaps- og vitenskapshistorie, med vekt på medisinhistorie, har et betydelig tverrfaglig potensiale innenfor IKOS's rammer, blant annet fordi den knytter direkte an til det store nystartede prosjektet i medisinhistorie der ansatte fra de fleste miljøer ved IKOS deltar. Dette prosjektet er viktig i seg selv, men interessen det har vakt viser også at dette er et felt som mange IKOS-forskere har tilknytning til, og der instituttet dermed har mulighet til å utvikle svært interessant kompetanse hvis feltet styrkes. 3) Finnes det et tilstrekkelig bredt søkergrunnlag nasjonalt og internasjonalt for de foreslåtte stillingene? Her kan vi kun uttale oss om forslaget som angår eget fagmiljø. Stillingen vil styrke kompetanse og fagprofil som over noen tid er bygget opp, blant annet gjennom de eksternt finansierte prosjektene. Omkring disse prosjektene er det også etablert internasjonale nettverk og det er derfor all grunn til å anta at det vil være et tilstrekkelig antall søkere til stillingen. De gode søkertallene for stillinger som tidligere er lyst ut ved kulturhistorie tilsier, det samme. MIDTØSTEN OG AFRIKA Vi er bedt om å svare på tre spørsmål:

6 1) Hvilke stillinger i det fremlagte forslaget virker best begrunnet? Det er vanskelig å skille ut en enkelt av de foreslåtte stillingene som best begrunnet. Ser vi samlet på kriteriene publisering, ekstern finansiering og studiepoengproduksjon har fagmiljøene noe ulik profil. Kulturhistorie har over tid klart sterkest publisering, og har også god uttelling i ekstern finansiering; samtidig er produksjonen av studiepoeng relativt lav. Motsatsen her er religionshistorie som ligger klart høyest på IKOS i antall studiepoeng pr. lærer, men ligger lavt i publisering og eksterne midler. Miljøene for Øst-Asia og Midtøsten er nokså parallelle alt i alt: Begge ligger midt på treet på IKOS på studiesida, og de har vekslet om å være nr. 2 i publisering, sist år lå Midtøsten her høyest av de to, mens Øst-Asia produserte noe mer studiepoeng. Midtøsten har imidlertid tiltrukket seg betydelig (og økende) ekstern finansiering gjennom de siste fem år. Sør-Asia scorer svakere enn de andre områdemiljøene, særlig på studiesida. Språkbaserte områdestudier er det faglige feltet på IKOS som er dekket av gjeldende faglige prioriteringer på HF. I det aktuelle dokumentet er det av IKOS områder Asia som framheves spesielt, og dette må klart tillegges betydning. Det er likevel slik at også Midtøsten er et språkbasert områdestudium, og slik ikke kan falle helt utenfor denne prioriteringen. Dessuten har Midtøstenfeltet vært i klar framgang siden prioriteringene ble gjort, ikke minst innen publisering og i tiltrekking av eksterne midler. Når vi legger en plan for en periode som peker langt ut over gjeldende periode for fakultetets prioriteringer er det rimelig å legge vekt på denne endringen, og på den intensjonen som fra instituttets og fakultetets side ligger i opprettelsen av Senter for islam- og Midtøstenstudier (SIMS). På denne bakgrunn synes vi i hovedsak at fordelingen av de foreslåtte stillingene på fagfelt framstår som rimelig, i betraktning av at kulturhistorie er godt ivaretatt gjennom en ny stilling som allerede er besatt og med to under behandling. Noen kommentarer til den enkelte forslagene slik de ligger i høringsnotatet: Forslag 2: Her mener vi fordelingen burde være 30 % hver til kinesisk og japansk og 20 % hver til arabisk og persisk. Argumentet om at det å styrke språkundervisningen både kan åpne for høyere inntak av programstudenter og/eller frigjøre ressurser til undervisning av ikkespråklige emner gjelder også for Midtøsten-feltet. (Allerede i dag tilbyr de som har

7 hovedansvar for språkundervisningen ikke-språklige områdeemner, som MØNA1300, og det finnes absolutt kompetanse for mer blant de «språklig ansatte».) Forslag 3: Det må være rimelig ut fra det som er sagt foran at denne stillingen tilgodeser en styrking av religionshistorie enten i form av Islam i Sør-Asia eller Religion og samfunn i Sør-Asia. Forslag 4: Vi mener ut fra den innledende diskusjonen at det må være rimelig å avse en stilling til å styrke Midtøstenstudiene. Forslaget om kunnskaps- og vitenskapshistorie vil ikke ivareta det. Det virker også uklart hvorfor en slik stilling skulle prioriteres på IKOS. Tematikken her er selvsagt av allmenn interesse, men det er vanskelig å se at denne interessen er spesifikk for fagene på vårt institutt, og vi savner en redegjørelse for hvordan den forholder seg til kompetanse som allerede finnes andre steder på HF. Spesifikt om vårt forslag om en stilling i klassisk arabisk språk og kultur er det noen momenter vi gjerne vil framheve i forhold til omtalen av dette forslaget i notatet. Denne stillingen vil øke undervisningskapasiteten på arabisk og derfor (evt. i samspill med en ny 20 % lektor) muliggjøre en heving av taket for inntak av programstudenter. Dette vil komme AAS-programmet til gode og også styrke studenttilstrømmingen til områdeemnene. Samtidig tilfører stillingen en kompetanse som er svært viktig for studiet av islam, og gjennom det også for studiet av politisk, kulturell og intellektuell utvikling i dagens Midtøsten så vel som Sør-Asia (og andre regioner der islams dominerer eller er en viktig minoritetsreligion). Slik understøtter stillingen både områdestudiene og religionshistorie, og vil ikke minst utgjøre en hjørnestein i den videre utviklingen av SIMS. Innflytelsen fra klassisk arabisk (språk og kultur) er stor på både persisk og tyrkisk og betydelig også på hindi og andre sør-asiatiske språk, slik at kompetansen vil være nyttig også for andre språkfag. For øvrig vil vi bemerke at selv om strukturen på MAF skiller seg noe fra Øst-Asia ved at noen FVA er ansatt med hovedansvar for språklige emner, og andre for områdeemner, utgjør virksomheten ved avdelingen en helhet av språkbaserte områdestudier. Kompetanse innen

8 språk og kultur har også vært helt sentralt som konkurransefortrinn når fagmiljøet har lyktes i å tiltrekke seg ekstern finansiering innen studiet av politisk og ideologisk utvikling, og her inngår også «språkansatte» i samarbeidet. Vi ønsker derfor å opprettholde forslaget om klassisk arabisk. Vi ønsker likevel, særlig i lys av at 20%-stillingen i Midtøstens politikk foreslås fjernet å holde åpent muligheten for å kunne vurdere prioritering av en stilling i Samfunn og politikk i Midtøsten, etter at vi kjenner utfallet av prosessen med tilsetting i stillinger som nå er under behandling. Vi ønsker derfor at det i stillingsplanen skal stå «Klassisk arabisk språk og kultur eller Samfunn og politikk i Midtøsten», med sikte på endelig fastsetting ved revidering av planen. 2) Er det blant de foreslåtte stillingene noen som er spesielt relevante for IKOS som helhet? Vår vurdering er at med IKOS heterogene natur vil det å sikte mot stillinger som skal være godt relevante for hele instituttet, fort peke mot overordnede problemstillinger som naturlig ivaretas av andre fagmiljøer ved fakultetet (som IFIKK). Derimot er det viktig å se etter typer kompetanse som kan fremme samarbeid mellom flere fagmiljøer. Her mener vi både den foreslåtte stillingen innen religion i Sør-Asia og ikke minst vårt forslag om klassisk arabisk språk og kultur rangerer høyt (se argumentasjon over). 3) Finnes det et tilstrekkelig bredt søkergrunnlag nasjonalt og internasjonalt for de foreslåtte stillingene Når det gjelder de to alternativene under Forslag 4, og også språklektorer finnes det absolutt et godt søkergrunnlag. RELIGIONSHISTORIE Generelt

9 REL mener at den siste tidens kommunikasjon mellom flere ansatte og IKOS ledelse har vist at det kan stilles store spørsmålstegn både ved det statistiske grunnlaget for faglige prioriteringer og ved måten man presenterer materialet på i intern diskusjon. Dette er ikke overraskende da HF uttrykte sterk usikkerhet ved det statitiske grunnlaget for fakultetets diskusjoner om prioriteringer. (Pkt 1.5.2 i dokumentet Faglige prioriteringer ved Det humanistiske fakultet). REL mener at IKOS enten bør offentliggjøre alt tallmateriale ned på individnivå, eller i det minste på fagnivå, hvis tallene skal brukes i å legge føringer på prioriteringer. RELs prioriteringer Stillingen i religionshistorie (islam i Sør-Asia) er svært godt begrunnet. REL minner om at religion og religioners betydning ble definert som ett av tre områder som skulle prioriteres i HFs forskning i fakultetets vedtak om forskningsprioriteringer av 20.06.07. Likevel er IKOS kapasitet på religion sterkt redusert gjennom avganger de siste årene. I dokumentet Faglige prioriteringer ved Det humanistiske fakultet, under punktet 2.3 Felt og områder med særlig potensial for brobygging og tverrfakultært samarbeid heter det: Religion og religioners betydning er et felt der HF har stor kompetanse og flere sterke enkeltforskere og miljøer. Under dette punktet trekkes islam fram spesielt, men REL vil peke på at det også er stor etterspørsel etter kunnskap om andre verdensreligioner. I lys av HFs faglige prioriteringer, og med bakgrunn i den kraftige nedgangen i antallet ansatte ved REL, mener fagmiljøet det er åpenbart at en stilling i religionshistorie må prioriteres, og et samstemt fagmiljø har foreslått islam i Sør-Asia, både på grunn av det store antallet muslimer i flere land i Sør-Asia (bla. Pakistan og India) og fordi Norge har en stor innvandring av muslimer fra Pakistan. REL vil på det sterkeste motsette seg en omdefinering av den foreslåtte stillingen til moderne Sør-Asia generelt. Om utlysning av stillingen Ved gjennomgang av fakultetets dokumenter er det ikke mulig å utlede at det skulle være vanskeligere å utlyse en stilling i religionshistorie med åpen regional spesialisering, enn med en klart avgrenset innretning, selv om dette er blir hevdet av IKOS ledelse. REL fastholder derfor sitt ønske om å utlyse en åpen stilling i religionshistorie, men hvor utlysningsteksten spesifiserer at søkere med spesialisering i islam i Sør-Asia vil få fortrinn. Det er vanlig å lyse ut stillinger i religionshistorie/religionsvitenskap ved andre universiteter på denne måten, og

10 REL kan ikke se noen grunn til at en slik utlysning skulle være vanskelig å få gjennom i fakultetet. Den store fordelen ved en slik utlysning, er at dersom søkere med islam i Sør-Asia som spesialitet IKKE finnes, ville man fortsatt ha muligheter til å vurdere søkere og deres fagprofil i religionshistorie spesielt og sett i forhold til IKOS-fagene generelt. Andre prioriteringer REL mener at en stilling i klassisk arabisk er godt begrunnet ut fra samfunnebehov og ut fra behovet for arabisk språkkompetanse i flere fag, inkludert religionshistorie. SØR-ASIA Vi synes stillingsforslagene peker i riktig retning. Vi støtter stillingen i kinesisk samfunn og politikk og hilser velkommen forslaget om å utvide undervisningskapasiteten på de store språkfagene. Begge delene vil være viktig for å styrke instituttets økonomi. Vi mener også at Midtøsten-stillingen bør følge samme tenkning. Hva gjelder de tre forslagene med tilknytning til Sør-Asia, mener vi det er riktig og viktig å løfte opp Sør-Asia nå. Vi minner om at Sør-Asia er faglig prioritert. Vi ser at studiepoengproduksjonen er laber for tiden, men viser samtidig til den høye «produksjonen» av stipendiater et forhold det legges vekt på i faglige prioriteringer. Av de tre forslagene ønsker vi å gå inn for alternativet Religion og samfunn i Sør-Asia. Vi mener en slik betegnelse vil favne både våre ønsker og religionshistories ønsker. Stillingsutlysningen må da utformes slik at de ulike hensynene og ønskemålene ivaretas. Vårt institutts berettigelsesgrunnlag er språkbaserte områdestudier. Språk er avgjørende viktig og noe vi må opprettholde. Vi vil påpeke at våre sørasiatiske språkfag, hindi og sanskrit, er de eneste på instituttet uten bistand fra en lektor. Det er en stor belastning på den enkelte professor å dra det lass som språkundervisningen utgjør, og vi mener det er feil bruk av ressurser. Bistand til språkundervisningen vil frigjøre tid til annen og mer interessant undervisning, som bidrag til studentrekruttering og minsket frafall. Vi foreslår derfor at stillingen i Religion og samfunn i Sør-Asia utformes slik at språkkompetansen knyttes til

11 enten hindi eller sanskrit og at vedkommende bruker noe av sin undervisningstid inn i språkundervisningen. TEATERVITENSKAP I høringsnotatet fra instituttleder Arne Bugge Amundsen (av 27.05.2012) blir de ulike høringsinstansene bedt om å kommentere utkastet til stillingsplan for IKOS, slik det nå foreligger. Teatervitenskap er som kjent en av instituttets fagavdelinger og har dermed status som høringsinstans. Vi må likevel konstatere at teatervitenskap gradvis er blitt utdefinert fra IKOS faglige fellesskap, selv om det p.t. ikke er fattet noe formelt vedtak om fagets endelige skjebne. Imidlertid har instituttledelsen allerede i april gitt beskjed til fakultetet om at det heller ikke i 2013 vil bli tatt opp nye studenter på faget, og teatervitenskap er ikke tatt med på forslaget til prioriterte stillinger. Dermed er den foreslåtte utfasingen av faget i ferd med å implementeres, på basis av en beslutning som ble tatt allerede før styrets behandling av stillingsplanen. Teatervitenskap er altså så å si skrevet ut av IKOS, og vi vil derfor avstå fra å kommentere stillingsplanens konkrete forslag som bare angår instituttets øvrige fag. Vi finner det likevel relevant å påpeke visse uklarheter og feil i saksbehandlingen. 1. I instituttlederens notater (av 16.05.2012 og revidert versjon 25.05.2012) refereres det til at teatervitenskap har ønsket to stillinger i planperioden: en stilling i performanceteori og en uspesifisert stilling, markert med??. Dette gir inntrykk av at fagmiljøet stiller urealistiske krav, og at vi ikke helt vet hva vi ønsker. I vår egen høringsuttalelse (av 05.03.2012) skrev vi derimot følgende: Hvis faget skal overleve, er det derfor helt nødvendig at det utlyses en stilling i teatervitenskap, slik at det nåværende minimum på to stillinger kan opprettholdes etter 2015. På lengre sikt, altså etter 2016, bør ytterligere en stilling utlyses. Vi ba altså ikke om to - delvis uspesifiserte - stillinger, men om én klart definert og godt begrunnet stilling. Argumentasjonen som er stilt opp i instituttlederens notat, gir et misvisende inntrykk av fagets mest akutte behov og kan dermed ha påvirket styrets vurdering av teatervitenskapens overlevelsesmuligheter (jf. ABA s siste notat med oppsummering av styrets diskusjon på møtet 25. mai).

12 2. Til grunn for SAK-prosessen som har bidratt til den pågående utfasingen av teatervitenskap, forelå en antagelse om at faget hadde lav publisering og svak studiepoengproduksjon. Denne antagelsen ble presentert som et faktum i flere dokumenter undertegnet av instituttleder Arne Bugge Amundsen, som også var leder for SAK-prosessen. Fra fagmiljøets side påpekte vi åpenbare feil i beregningen av tallmaterialet, uten at dette ble tatt til følge. Når reviderte tall for instituttets publisering nå er kommet frem i lyset etter ønske fra de andre fagene, viser det seg altså at teatervitenskap ligger som en god nummer to på listen over de 6 fagmiljøene ved IKOS. Det foreligger dessverre ikke tilsvarende reviderte tall for studiepoengproduksjonen, men en sammenligning med for eksempel Sør-Asia (jf. det utsendte materialet) gir et klart inntrykk av at teatervitenskap med sine tre ansatte har oppnådd gode resultater i et instituttperspektiv. Vi mener altså det er dekning for å konstatere at spørsmålet om teatervitenskaps fremtid ved IKOS og UiO er blitt behandlet på et mangelfullt grunnlag, og uten reell vilje til å videreføre faget. Resultatet er at et helt fag ser ut til å bli utradert, med en besparelse på to stillinger som gevinst. Det er tilsynelatende alminnelig enighet om at saken nå er avgjort, og vi innser at det er vanskelig å komme igjennom med nye argumenter. Ikke desto mindre vil vi insistere på at det fortsatt lar seg gjøre å vende den negative prosessen, ved å tildele teatervitenskap den ene stillingen som er nødvendig for at faget skal overleve. På bakgrunn av det nye tallmaterialet mener vi det er fullt mulig å argumentere for at en slik prioritering vil være forsvarlig og ønskelig. FAGUTVALG FOR KINA-STUDIER Fagutvalget for Kina-studier mener at de foreslåtte stillingene som er best begrunnet er stillingen innenfor kinesisk samfunn og politikk, samt stillingen innenfor kinesisk språk. Begge disse stillingene er uten tvil i tråd med HFs faglige prioriteringer om satsning på Øst- Asia områdestudier, hvor språkundervisningen står sentralt i bachelorprogrammet, og samfunnsvitenskapelige perspektiver vektlegges i masterprogrammene. Begge disse stillingene er dermed viktige for å bedre undervisnings- og veiledningstilbudet på både

13 bachelor- og masterprogrammene innenfor Kina-studier. Primærsøkertallene til AAS-programmet generelt, og Øst-Asia-studier spesielt, har økt merkbart siden 2006. At antallet studieplasser ikke har økt i samme takt som primærsøkertallene tyder på at det er betydelige muligheter for en økning i studiepoengproduksjonen på programmet. Begge de foreslåtte stillingene innenfor Kinastudier vil kunne frigjøre kapasitet hos professorer og øvrige ansatte på studieretningen, og dermed styrke muligheten for oppfølging av bachelor-, master- og phd-studenter, samt potensielt øke forskningspubliseringen innenfor Kina-studier. FAGUTVALG FOR MIDTØSTEN-STUDIER Fagutvalget representer studieretningene arabisk, tyrkisk, semittisk språkvitenskap med hebraisk, persisk og Midtøsten- og Nord-Afrika-studier ved MA i AAS-programmet. 1) Hvilke stillinger i det fremlagte forslaget virker best begrunnet? Av forslagene som drøftes i høringsnotatet er det flere av stillingene som har gode begrunnelser. Uten detaljkunnskap om fagområdene, virker stillingen i samfunn og politikk i det moderne Kina svært godt begrunnet både i forhold til studentenes ønsker og til forskning. Også forslaget om økt språklektorvolum synes godt fundert i faktisk behov, så vel innenfor HFs satsingsområde. Samtidig ønsker vi å påpeke ringvirkningene her; at dette kan frigjøre undervisningstid blant andre vitenskaplig ansatte til andre (nye) ARA/MØNA-emner som kan trekke studenter (også fra andre steder enn instituttet selv). Vi antar at situasjonen er liknende på andre språkbaserte områdestudier. Stillingen i klassisk arabisk språk og kultur er også veldig velkommen. Blant arabiskstudenter på masternivå er slik kompetanse, filologisk og bredere kulturell og samfunnsmessig, savnet. Dette er også en stilling, noe avhengig av hvem som ansettes, som kan bidra til å spisse forskningen på MAF, og behovet er veldig tydelig. Felles for disse stillingene er at de alle ligger innenfor satsingsområdet til HF. I forhold til de 1,2 stillingene som går spesifikt på arabisk kan de også bidra til å forsterke det faglige tilbudet til arabisk utover språkfagene. Ettersom disse trakk flere studenter (eller innbar høyere SP-produksjon) er jo dette også positivt for finansieringen. En lettelse av språkundervisningsbyrden til eksisterende ansatte i vil kunne frigjøre tid her. En ekstra ansatt

14 med kompetanse både innenfor språk men også videre vil ytterligere kunne gi muligheter i denne retningen. Av de andre stillingene virker særlig kulturhistories forslag til en stilling i kunnskaps- /vitenskapshistorie bra begrunnet. Gitt at KULH har høyt snitt for publisering, og også har evnet å komme frem en stilling som kombinerer det akademiske behovet med etterspørselen blant studenter, jf. presiseringen de leverte til i IKOS instituttstyret (møte 4/2012). Potensialet for tverrfaglig samarbeid virker også å ivaretas med en slik løsning. En siste anmerking gjelder teatervitenskap. Vi ønsker å spørre om det ikke er mulig å fortsette med 2 vitenskaplige ansatte, jf. forslaget om en stilling retter mot Performancestudies. Dette fagfeltet virker jo bredt, med høyt potensial for tverrfaglighet samarbeid. I så fall er det vår mening at da burde teatervitenskap prioriteres. 2) 3) Er det blant de foreslåtte stillingene noen som er spesielt relevante for IKOS som helhet? Ettersom alle stillingene vil måtte spisses noe for å kunne hevde seg på sitt felt, blir dette egentlig et spørsmål om det tverrfaglige potensialet til hver enkelt stilling. Språk- og områdekunnskap er kanskje i mindre grad direkte overførbare, men samtidig kan bidra inn mot både religionshistorie og kulturhistorie på nyttige måter. Vi vil spesielt peke på den nevnte stillingen i klassisk arabisk språk og kultur. Ettersom islam ser ut til å være et felletrekk over flere fagområder er en slik stilling meget nyttig da den tilfører dybde til islamstudier som vi per i dag ikke kan se at finnes. I høringsnotatet stilles det spørsmål ved stillingens mening gitt at MØNA som et eget område er det som etterspørres blant studenter. Fagutvalget (som representerer både MØNA og ARA-elever) støtter imidlertid de faglige ansattes syn her. Selv om en alltid kan ønske seg en styrking av det faglige miljøet, særlig på politikk, kan dette ivaretas dersom undervisningstid frigjøres blant de ansatte. 4) Finnes det et tilstrekkelig bredt søkergrunnlag nasjonalt og internasjonalt for de foreslåtte stillingene?

15 Vi har ikke god nok kjennskap til å vurdere dette veldig inngående, men antar at for eksempel moderne kinesisk politikk er et fagfelt med hvor mange har høy kompetanse, både nasjonalt og internasjonalt. Også klassisk arabisk språk og kultur er et område hvor det (bør) finnes et søkergrunnlag, i sær dersom en ser utenfor Norges grenser. Andre fagfelt tør vi ikke uttale oss om. FAGUTVALG FOR RELIGIONSHISTORIE Spørsmål 1 og 2. Av de fremlagte stillingene mener vi at kulturhistorie sin stilling i kunnskaps- /vitenskapshistorie virker best begrunnet. I våre øyne innehar denne stillingen en kompetanse som mangler både på kultur- og religionshistorie, og en slik stilling burde være rettet mot vitenskapshistorie og inneha både kvalitativ og kvantitativ metodekunnskap. Vi er klar over at det allerede er kompetanse på det kvalitative område gjennom feltarbeidsemnet KULH4003, men dette retter seg kun mot feltarbeid og ikke mot for eksempel tekstanalyse. En slik stilling vil ta for seg de store linjene i vitenskapshistorien, men selvfølgelig rettet inn mot IKOS. Det er viktig med en historisk forankring, særlig da fagene har en økende vekt på det moderne, både i forskning og i utdanning. Denne stillingen vil ivareta de historiske perspektivene. AAS er et prioritert fagområde og får en stilling, og dette kan vi stille oss bak. Ut fra tallene vi har blitt presentert ser det ut til at de har gode forskningstall, men lite undervisningspress (sett i forhold til studiepoengprogresjon). Vi vil også trekke fram at søkningen til Sør-Asia er lav, spesielt i overgangen til masterprogrammet. Religionshistorie produserer flest poeng pr. vitenskaplig ansatt, men har lite forskningspublisering på grunn av stort undervisningspress. Dette mener vi er en god grunn til at det burde bli prioritert en stilling som kan gi betraktelig bidrag inn mot religionshistorie og dermed avlaste undervisningen slik at det kan bli økt fokus på forskning. Vi anbefaler dermed en stilling i vitenskapshistorie, gjerne Religion og Vitenskap, eventuelt Religion, Kulturhistorie og Vitenskap. Spørsmål 3.

16 Vi blir bedt om å ta stilling til søkergrunnlaget i spørsmål 3. Å argumentere ut i fra studentsøkning går ikke uten å få tallene som viser hvor mange som velger hvilken retning i religionshistorie og kulturhistorie bacheloren. Man søker på et program, og velger ikke retning før etter man starter, derfor kan disse tallene værte misvisende i forhold til studentsøkertall. Det eneste vi kan se er at det er en større andel masterstudenter på religionshistorie enn på kulturhistorie og AAS programmet, som er et argument for at religionshistorie burde få en stilling. Dette kommer også smertelig klart frem når vi ser på oversikten over avganger og tilsetningner. Religionshistorie har hatt 4 avganger og kun 1 tilsetning i tidsrommet 2005-2012, noe som er et dramatisk høyere avgangstall enn hos noen andre + fag på IKOS. Ut fra dette kan det igjen argumenteres sterkt for en stilling som bidrar til religionshistorie. Vi ser derimot ingen grunn til å argumentere for en stilling i Religion og Samfunn i Sør-Asia da dette er tilnærmet identisk med Trokel Brekke sin stilling. I økonomiske nedgangstider må vi tenke strategisk ved valg av stillinger som lyses ut, det vil si ikke kompetanse vi allerede har. Torkel Brekke sine prosjekter viser hvor tett han er knyttet til dette feltet, eksempler er Krigens etikk i Sør-Asia, Politisk kultur i Sør-Asia og Religiøse begreper og endringer i sørasiatiske religioner fra 1800. Se IKOS sine hjemmesider for mer info: http://www.hf.uio.no/ikos/personer/vit/torkelb/index.html Det ble tydelig gjennom alle mailene at det er vanskelig å finne den informasjonen man trenger for å svare utfyllende på spørsmålene. Vi stiller oss bak kravene om mer grunnlagsmateriale, spesielt med tanke på studiepoengsproduksjon per FÅV. Noe som kan gjøre noen aspekter ved en slik prosess enklere ville være å klargjøre tilhørighet til fagområde for alle vitenskapelige på ansattesidene. På sidene er det ikke klart hvor hver enkelt person er ansatt, men det er en veldig fin oversikt over hvilken kompetanse de ulike personene sitter inne med. Å legge til en setning om hvor personene er ansatt eller hvilket program de tilhører er enkelt, og dermed slipper ihvertfall studentene å undre seg over hvor mange professorer de egentlig har.

17 FAGUTVALG FOR TEATERVITENSKAP Vi ber høringsinstansene om å besvare følgende spørsmål: 1. Hvilke stillinger i det fremlagte forslaget virker best begrunnet? 2. Er det blant de foreslåtte stillingene noen som er spesielt relevante for IKOS som helhet? 3. Finnes det et tilstrekkelig bredt søkergrunnlag nasjonalt og internasjonalt for de foreslåtte stillingene? Vi vil med dette svare på høringsoppdraget som blir utlyst i Arne Bugge Amundsens høringsnotat om ny stillingsplan for IKOS 2012-2016, datert 27. mai 2012. I stillingsplanen utlyser fagmiljøet ved teatervitenskap to faste stillinger, der en ny stilling utlyses for at fagmiljøet kan opprettholdes ved det nåværende minimum av to stillinger. Vi ser slik at denne ene stillingen som blir etterspurt av fagmiljøet langt ifra er et urimelig krav. Det er vår oppfatning at den utlyste stillingen i teatervitenskap (performance studies) vil gavne IKOS som helhet. En slik stilling tilbyr gode muligheter til faglig fornyelse og kontakt på tvers av IKOS-fagene. Teatervitenskap er en kjernedisiplin i samtidens humaniora, og det er vanskelig å tenke seg et godt institutt for kulturstudier uten teatervitenskapelig kompetanse. Performance studies er et fagfelt som har tydelige kontaktflater til kulturhistorie, religionshistorie, kulturstudier og vitenskapshistorie og vil derfor kunne skape synergieffekter både i undervisning og i forskning. Teatervitenskapen byr også på en rekke teoretiske perspektiver som er brennaktuelle i en mediert og iscenesatt samtid. Uten dette faget vil HF og IKOS åpenbart svekke sin kompetanse om samfunnsfelt som sårt trenger bedre belysning. Om IKOS unnlater å utlyse en slik stilling vil det få et tragisk tilsnitt med tanke på hvordan humanioras samfunnsposisjon nå behøver å bli understøttet av tydeligere relevans. Teatervitenskap er et fag som utfordrer autoritære kunnskapssyn og institusjonelt begrunnede virkelighetsoppfatninger, og er i våre øyne viktig for at IKOS og UiO skal kunne utføre sitt mandat som en kritisk utdanningsinstitusjon. Vi ser det slik at ved å innsette en slik stilling vil man styrke faget, ikke bare dens levetid ved Universitetet i Oslo, men også dens særpreg som innstans i Oslo. Et slik perspektiv vil være en synlig markør fra hvordan faget orienterer seg i Trondheim og Bergen, og vil da ta større høyde for hvordan det teatervitenskaplige fagfeltet har utviklet seg og forholder seg i en internasjonal sammenheng. Performance studies er en tverrfaglig

18 fagdisiplin som vi mener vil styrke instituttet som helhet. Fagutvalget for teatervitenskap stiller seg bak høringssvaret på stillingsplanen fra fagmijøet ved teatervitenskap der det rettes oppmerksomhet rundt SAK-prosessens uheldige karakter og instituttleders behandling av saken. Vi er kjent med den pressede økonomiske situasjonen på HF og de avgjørelser som tidligere er tatt på teatervitenskapens vegne. Vi vil allikevel oppfordre styrets medlemmer til å reflektere over hvorvidt det er ønskelig at UiO skal si fra seg teatervitenskapen. Noen ganger lyver regnskapet; én stilling mer på teatervitenskap skaper ikke dragsug i budsjettene; det skaper nye muligheter for dagens humaniora i Norge, og det på kunnskapsbedriftens egne premisser: kvalitet og relevans. MIDLERTIDIG VITENSKAPELIG ANSATT TEATERVITENSKAP I høringsnotatet datert 27/5/12 blir de midlertidig vitenskapelig ansatte invitert som høringsinstans. Det er litt uklart hvorvidt instituttleder/styreleder ser for seg høringssvar fra de midlertidig ansatte som samlet gruppe, individer eller som faggrupper. Som eneste midlertidig vitenskapelige ansatte på teatervitenskap velger jeg derfor å besvare høringsnotatet og prosessen som har ledet opp til det med et eget svar. Som teaterviter stiller jeg meg også 100% bak høringssvaret fra de fast vitenskapelig ansatte, men vil benytte muligheten til å formulere mitt eget svar. I høringsnotatet fra 29/5/12 står det at ingen av styrets medlemmer hadde motargumenter til omtalen av teatervitenskap i utkastet til stillingsplan datert 16/5/12. Dette har jeg undret meg over, og velger derfor å kommentere uttalelsen i utkastet til stillingsplan og omtalen av teatervitenskap her. Bakgrunnen for uttalelsen er, som er kjent for styret, at det i april 2012 ble det avholdt et nasjonalt fakultetsmøte der blant annet teatervitenskaps situasjon ble diskutert. I et notat datert 3/4/12 fra nasjonalt fakultetsmøte heter det at ved en eventuell utfasing av teatervitenskap ved UiO er fakultetet villig til å påta seg nasjonalt ansvar for teatervitenskap, foreløpig til og med studieåret 2019/2020 I utkastet til stillingsplan fra

19 instituttleder/styreleder ved IKOS heter det at Universitetet i Bergen har sagt seg villig til å påta seg et nasjonalt ansvar for faget frem til 2020 på den betingelse at Universitetet i Oslo faser det ut som undervisningstilbud. Slik jeg oppfatter dette har den eventuelle utfasingen i instituttlederens/styrelederens uttalelse blitt til en betingelse som må gjennomføres for at nasjonalt ansvar kan tas av LLE og UiB. Dette såkalt nasjonale ansvaret er et innholdsløst begrep som ikke krever styrking av faget, og istedenfor å være et initiativ til å ta ansvar er det blitt en mulighet for ledelsen ved IKOS å fraskrive seg ansvar. Det er her tror jeg nødvendig å legge til at det ennå ikke foreligger et vedtak om utfasing fra styret ved IKOS, og at det vedtaket som ble gjort ba nasjonalt fakultetsmøte om en diskusjon om styrking av teatervitenskap i et nasjonalt perspektiv. Så lenge det ikke foreligger midler eller stillinger som en del av det å ta nasjonalt ansvar for et fag, vil en utfasing i Oslo bare føre til en nasjonal svekking av faget. Det er også verdt å merke seg at dette nasjonale ansvaret bare vil pålegge UiB å opprettholde faget frem til 2019/2020, det finnes altså ikke forpliktende langtidsperspektiver for teatervitenskap i Bergen heller. Det er også her verdt å nevne, selv om det også burde være kjent, at fagprofilen til teatervitenskap i Bergen er ulik den profilen vi har hatt i Oslo. Dette ses lett av de ulike lærestedenes emneporteføljer og forskningsprosjekter. Ved ikke å tilgodese teatervitenskap med den ønskede stillingen i performance studies vil teatervitenskap ved Universitetet i Oslo bli lagt ned. Jeg oppfordrer derfor styret til å benytte muligheten til å redde teatervitenskap i Oslo. Fagmiljøet og fagutvalget ved teatervitenskap har i løpet av det siste halve året påpekt at tallene for publisering og studiepoeng som fremvist i SAK-rapporten ikke har vært korrekte. Tallene som er kommet frem den siste tiden viser at teatervitenskap har hatt høy forskningspublisering sammenlignet med andre fag på IKOS, og vi vet at studenttilfanget på teatervitenskap er høyt både på lavere og høyere grad. Tall holder derfor ikke som argument for hvorfor teatervitenskap ikke kan fortsette å eksistere på IKOS. En stilling i performance studies vil også kunne ha synergieffekt, da både museologi og ritualstudier vil kunne dra nytte av kompetanse på performance og performativitet. Dette er jo et felt som er i vekst både nasjonalt og internasjonalt, men som nå altså er i ferd med å forsvinne fra nasjonale teatervitenskapsstudier. Julie Rongved Amundsen