Dekompresj onsforskning i Trondheim - Oppsummering

19920728 STF23 A92034 Dekompresj onsforskning i Trondheim Oppsummering UNIMED

N 7034 Egenvalgte Ekstrakt :orfatter Dekompresjonsforskning i Trondheim Antall sider og bilag Oppsummering 19920728 Telefon: (07) 59 30 00 Telefax: (07) 59 24 80 pen RAPPORT STF23 A92034 Rapportnummer Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole Avdelinq osjektnumm ISBN nr. Prisgruppe i. F stikkord Gruppe 2 Undervanns Sub sea Dekompresjon Decompression Gruppe i av disse. Oljedirektoratet) FUDT (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum og Oppdragsgiver 82 595 7939i SINTEF UNIMED, Seksjon for ekstreme arbeidsmiljø Graderina perioden 198891, og delaktiviteter innen hver hovedaktivitet omtales. Praktiske konsekvenser av de gjennnomforte oppgaver er beskrevet. Finansieringskilder for den beskrevne dekompresjonsforskningen angis, og det redegjøres for sammengengen mellom de FUDT finansierte dekompresj ons aktivitetene og aktiviteter finansiert fra andre finansieringskilder. Medvirkende forskninspersonale er listet. Trpndheim. Hovedaktivitetene innen dette forskningsfeltet oppsummeres for Rapporten foreslâ.r en rekke prosjekter for videre arbeid, og indikerer nytteverdien Rapporten oppsummerer bakgrunn og målsetting for dekompresjonsforskningen i Oppdr.givers ref. Stikkord på norsk Indexing Terms:English 1le Ise Health Trondheim Telex:5562OSINTFN Rapporten oppsummerer publikasjoner resulterende fra forskingsaktiviteten. Rapportens tittel Datc Ertsås, G Sandvig, C Hordnes, JM

1.2 Overordnet målsetning 3 2.1 Eksperimentell grisemodell 4 2. RESULTATER FRA PERIODEN 198891 4 1.1 Bakgrunn 2 1. BAKGRUNN OG OVERORDNET MÀLSETNING 2 INNHOLDSFORTEGNELSE UNIMED C 4. VIDERE PLANER 9 3. ENDEL PRAKTISKE KONSEKVENSER AV ARBEIDET 8 6. FINANSIERINGSKILDER 198891 14 5. FORSLAG TIL SATSING I TRONDHEIM INNEN FUDT 13 9. LITTERATURLISTE RELATERT TIL PROGRAMMET 198891 17 8. PERSONALE KNYTTET TIL PROSJEKTET JANUAR 1992 16 7. SAMMENHENGEN MELLOM TUDT OG ANDRE PROSJEKTER 15 \wp51\rpport\ak881.rap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 1992 2.5 Matematisk modellering 7 2.3 Eksperimentell kaninmodell 6 2.2 Eksperimentell rottemodell 5 2.4 Forsøk på mennesker 6 4.1 Hovedproblemstillinger 9 4.2 Prosjekter 10 9.2 Ekstern publisering 18 9.1 SINTEF rapporter 17 4.2.2 Effekten av omgivelsesfaktorer 10 4.2.3 Metodeutvikling 11 4.2.4 Effekter på CNS 11 4.2.1 C5aaktivering 10 4.2.5 Prosedyrer for aksellerert dekompresjon 12 4.2.6 Behandling av DCS 12

UNIMED 2 1. BAKGRUNN OG OVERORDNET MÅLSETNING Li Bakgrunn STATOIL etablerte i 1988 et forsknings og utviklingsprogram innen dykking (FUDT). Av det opprinnelige dokument som den gang ble utarbeidet ble det understreket at målet var: å legge opp en langsiktig strategi innenfor dette fagområdet. forskningsmiljøene får mer enhetlige signaler å forholde seg til, samtidig som hensikten er å bygge opp norsk kompetanse på spesielle, kritiske områder. Det ble understreket at STATOILs viktigste samarbeidspartner var NUTEC, men: miljøer som er etablert ved større nasjonale forskningsenheter vil også ha selvstendige oppgaver i et slikt program. Selv om det ble understreket at det var av betydnig at forskningsresultatene kom i operasjonell anvendelse, ble det også sterkt påpekt at: dette er et langsiktig program med uttrykt vilje til kompetanseoppbygning. Dette ble spesielt understreket med ønske om at resultatene skulle bli publisert. Det ble som følge av dette definert en rekke programmer. Programmet innen dekompresjon ble tildelt forskningsgruppen i Trondheim. Siden dette har det foregått en systematisk oppbygging av kompetanse og metoder i dette miljøet. I starten ble dette finansiert av interne midler og FUDTprosjektet var den første eksterne finansiering. Arbeidet har senere vært finansiert av en rekke kilder. Uten et bidrag fra flere, ville det ikke ha vært mulig å bygge opp aktiviteten til det nivå den har idag. \wpsl\rapport\ak8891.rap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 1992

bedre prosedyrer både for dekompresjon og behandling. 3. Bedre det teoretiske grunnlag for dekompresjonsmodellene, for på denne måten å utvikle 2. Utvikle metoder for overvåking av dekompresjon og følgene av denne for mennesker. 1. Skape et forskningsmiljø av internasjonal klasse for studie av dekompresjon. 1.2 Overordnet målsetning UNIMED 3 4. Utvikle metoder for testing av dekompresjonsprosedyrer i dyremodeller. 5. Utdanne leger og fysiologer i dekompresjonsproblemer. \wp5l\rapport\ak8891.rap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 1992

Effekten av assbobier å lun2esirkulasjonen Trykkøkningen i lungesirkulasjonen vil være proporsjonal med tilført gassmengde. 2.1 Eksperimentell grisemodell UNIMED 4 eller reduksjon i overfiatespenning i blodet. Lungefilteret synes å kunne påvirkes av Lungen er et utmerket filter for gass som ikke blir påvirket av karutvidende medikamenter dekompresjonsprosessen. 2. RESULTATER FRA PERIODEN 198891 hyperoksi og hypoksi reduserer effekten av gassemboliseringen på lungesirkulasjonen, hypoksi \wp5l\rapport\ak8891.rap/brg SINTEF UNUviED 14. juli 1992 Forandringer i oksygentensjon vil påvirke den sirkulatoriske effekt av gassboblen. Både System for styrin2 av trykkkammer Lungesirkulasjonen reagerer på relativt små mengder gass. fører til større trykkfall på arteriesiden. Systemet logger alle fysiologiske variable som måles (blodtrykk, ekspirasjonsgasser, Systemet kan regulere omgivelsene i kammeret (trykk, temperatur, gasssammensetning 0.1). System for skiftina av nusteaass temperaturer, ventilasjon o.l.) Systemet tillater å skifte gassblanding under trykk hos et forsøksdyr. System for evaluerin2 av assbobiemende i blod Utvikle et system som kan gi en semikvantitativ vurdering av gassmengden. Et slikt system muliggjør vurdering av dose.

c UNIMED 5 Oesopha2ustransducer for ultralyd Flere transducere som muliggjør måling med stor oppløsning i hjertet er utviklet, bl.a. en som kan registrere todimensjonale bilder. Effekten av ådent foramen ovale Gjennomgang av gass vil være bestemt av gassmengden og effekten av den på lunge sirkulasjonen og ikke av hullets størrelse. 2.2 Eksperimentell rottemodell Effekten av dekompresjon nå bobledannelse Både boblemenge og tidspunktet når boblene oppstår vil vise betydlige individuelle variasjoner. Effekten av sirkuiasjonsforandriner på bobledanneisen Tidspunktet når boblene oppstår vil bli signifikant forsinket ved vasodilatasjon. Ved økt sirkulasjon øker overlevelse og reduseres antall bobler. Levetid av bobler i vev Bobler i vev (mesenterium) har en meget lang levetid. Effekten av dekomuresion å blodhiernebarrieren Ingen effekter kan vises. \wp51\rpport\ak8891.zap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 1992

UNIMED 6 2.3 Eksperimentell kaninmodell Effekten av assbobler på blod h jerne barrieren Skader på barrieren påvist. Effekten er doseavhengig. Kan være negativt korrelert til graden av C5aaktivering. Variasjon i C5a Aktiverin over tid Variasjonen over tid tyder pä at risiko for dekompresjonsykdom kan variere. C5aaktiverin med gass Graden av aktivering med gass er avhengig av utgangsnivået. 2.4 Forsøk på mennesker Forandring av C5aaktivering over tid Variasjon av d5aaktivering over tid som hos kaniner. Det er også sammenhengen mellom C5aaktiveringsnivå og aktivering med gassbobler. Dette kan tyde pâ at det kan være sammenheng mellom risiko for DCS og forekomst av infeksjoner. Bobledannelse ved gassskifte og forsk iellige dekompres jonsrofiler Vanskelig å prediktere med eksisterende modeller. Effekten av dykking på forandringer i hjernen målt med MRI Dekompresjonsykdom, mye dykking og risiko for morfologiske forandringer synes å. negativt korrelert. være (Sammenheng mellom C5a aktivering og dekpmpres ionssykdom) \wp5l\rapport\ak8891.rap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 1992

Gassgjennomgang i lungene er i hovedsak avhengig av volum av gass og av balansen mellom gasseliminasjon og tilførsel. Bobledannelsen vil være avhengig av overmetningens størrelse, dens varighet og hastigheten i vevet. Overmetning i et vev vil være bestemt av forholdet mellom arteriell gasstensjon og gasstensjon 2.5 Matematisk modellering den forandrer seg med. UNIMED 7 \wp5l\rapport\aks891.rap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 1992

UNIMED 8 3. ENDEL PRAKTISKE KONSEKVENSER AV ARBEIDET DYKKERE KAN IKKE VELGES UT ETTER GRADEN AV C5aAKTIVERING UTVELGELSE AV DYKKERE VED REGISTRERING AV ÅPENT FORAMEN OVALE VIL IKKE FORHINDRE ARTERIALISERING AV VENØSE BOBLER. HYPOKSI VIL HA EN UGUNSTIG EFFEKT VED GJENTATTE EMBOLISERINGER HYPOKSI VIL ØKE MOTSTANDEN I LUNGEKRETSL0PET OG RESPONSEN PÄ EMBOLISERING. ARTERIELLE BOBLER KAN VÆRE MEDVIRKENDE ÅRSAK TIL FORAND RINGENE I HJERNEN OBSERVERT HOS DYKKERE EFFEKTEN AV GASSSKIFTE PÅ DEKOMPRESJONEN OG GASSBOBLER ER MEGET VANSKELIG Å FORUTSI. GASSBOBLEMENGDEN I LUNGEARTERIEN KAN BRUKES SOM EN INDIKATOR PÅ DEKOMPRESJONSTRESS. SKIFTING AV PUSTEGASS TIL REN OKSYGEN VIL FØRE TIL EN TRANSIENT OVERMETNING. ENKELTE C5aAKTIVERING DYKKERE KAN HA EN STØRRE RISIKO FOR SKADER I CNS ENN ANDRE. r AV GASSBOBLER ER RELATERT TIL GENERELLT NIVÀ AV C5a, DET KAN DERFOR VÆRE EN SAMMENHENG MELLOM FORSKJELLIGE TYPER PROBLEMER DYKKERE HAR. ULTRALYDSCANNING MED COMPUTERPROSESSERING ER EN SENSITIV METODE FOR SEMIKVANTITATIV VURDERING AV GASSMENGDE. \wp5l\rapport\ak8891.rap/brg SINTEF UNIMED 14. juli 1992

HVORDAN HVA HVA HVILKEN Aktivering av CSa? HVILKEN Fysisk arbeid? 4.1 Hovedproblemstilhinger c UNIMED 9 4. VIDERE PLANER \wp5l\rapport\ak8891.rap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 1992 Det gjennstår en rekke problemer som bør avklares og som har direkte betydning for praktisk dekompresjon. Etter vår mening er de viktigste: Temperatur? Er langsommere alltid best? Kan en uten risiko radikalt redusere dekompresjonstiden, f.eks som nødprosedyre? PÅVIRKER OMGWELSESFAKTORER DEKOMPRESJONSPROSESSEN? Forandret sirkulasjon? Gasssammensetning? Gjentatte dykk/ekskursjoner? BEHANDLING ER DEN MEST EFFEKTIVE FOR DCS? ER ÀR5AKEN TIL DEN STORE VARIASJON I BOBLEDANNELSE FRA I hvilken grad kan skifte av gass være gunstig? Hva er optimal oksygenmengde? Sirkulasjonsregulering? INDIVID TIL INDIVID? Variasjon i overfiatespenning? Lungeforandringer? EFFEKT HAR BOBLENE PÅ ORGANISMEN? C5aaktivering? CNS forandringer? ER EN OPTIMAL DEKOMPRESJONSHASTIGHET?

UNIMED 10 4.2 Prosjekter (Forslag) 4.2.1 C5aAKTIVERING 1. Studere effekten av gjentatte dykk på C5aaktivering med gassbobler. 2. Evaluere sammenhengen mellom gassbobler, C5aaktivering og forekomst av DCS. 3. Evaluere sammenhengen mellom graden av C5aaktivering og problemer under dykking. 4. Etablere metode for å studere sammenhengen mellom overfiatetensjon i blod, C5aaktivering og dannelse av gassbobler. 5. Evaluere sammenhengen mellom graden av C5aaktivering i lungene og gassboblemengde ved forskjellige oksygentensjoner. Praktisk nytteverdi: Avklaring av følgende forhold: Kan påvirkning av C5aaktivering redusere risikoen for dekompresjonsykdom og skader i lunger? Kan C5aaktivering være en felles faktor i flere problemer relatert til dykking? Kan påvirking av overfiatetensjonen redusere bobledannelsen etter dekompresjon? 4.2.2 EFFEKTEN AV OMG1VELSESFAKTORER 1. Studere sammenhengen mellom gasseliminasjon, bobledannelse og sirkulasjon i forskjellige kar. 2. Studere effekten av muskelkontraksjoner på bobledannelse og gasseliminasjon. 3. Effekten av gass skifte på bobler i venesystemet 4. Effekten av forandring i oksygentensjon og gassbobler på lungefunksjonen. \wp5l\rapport\ak8891.rsp/brg SINTEF UNIMED 14. juli 1992

UNIMED Il Praktisk nytteverdi: Avklaring av følgende forhold: Kan gasseliminasjonen økes og bobledannelsen reduseres ved økt sirkulasjon? Vil økt muskelbruk under dekompresjonen ha effekt på bobledannelsen? 4.2.3 METODEUTVIKLING 1. Utvikle metode for måling av inertgass i blod. 2. Utvikle metode til gassdeteksjon i vev. 3. Utvikle metode til størrelsesbestemmelse av gassbobler i blod. 4. Utvikle bruk av Mmode ultralyd for kvantifisering av gassbobler i blod. 5. Utvikle metode for måling av compliance i lunger som mål for skadeeffekt av gassbobler. 6. Utvikle metoder for måling av sentralnervøse effekter av gass, spesielt ved hjelp av MRI Praktisk nytteverdi: Etablere metoder som kan gi en bedre kontroll av dekompresjonsprosessen og kan muliggjøre utviklingen av bedre dekompresjonsprosedyrer. 4.2.4 EFFEKTER PÅ CNS 1. Utvikle metoder basert på MRI for studie av sentralnervøse forandringer som følge av dekompresjon 2. Studere effekten av dekompresjon på sentralnervesystemet hos kanin og gris. 3. Studere CNS i en gruppe med tidligere dykkere som har sluttet tidlig i sin karriere (>5år). \wp5l\rapport\ak8891.rap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 1992

UNIMED 12 Praktisk nytteverdi: Etablere Identifisere metoder som kan gi en tidlig indikasjon på. skader i CNS. individer som er spesielt utsatt for skader. 4.2.5 PROSEDYRER FOR AKSELLERERT DEKOMPRESJON 1. Studere effekten av gassskifte på bobledannelsen ved rask dekompresjon. 2. Studere effekten av forskjellige medikamenter på slik dekompresjon. Praktisk nytteverdi: Muliggjøre nødevakuering av dykkere fra kammersystem ved spesielle farer (forlis, brann o.l.) 4.2.6 BEHANDLING AV DCS 1. Studere effekten av gasssammensetning på dannelse av gassbobler og effekter av disse. 2. Studere effekten av medikamenter på behandlingsresultatet. Praktisk nytteverdi: Forbedring av behandlingsresultater. \wp5l\rapport\ak8a91.rap/brg SINTEF UNtMED, 14. juli 1992

1CiM UNIMED 13 5. FORSLAG TIL SATSING I TRONDHEIM INNEN FUDT 1. C5aAKTIVERING/OVERFLATESPENNING CSaaktiveringen synes å være relatert til DCS, men sammenhengen er ikke på noe vis så. enkel som tidligere antatt. Videre studier, både hos mennesker og i dyremodeller, er nødvendig for å kartlegge problemet. Betydningen av å forstå denne sammenhengen ligger i at det er mulig å. blokkere en slik effekt medikamentelt, noe som kan ha Stor betydning for å forhindre/redusere skader. 2. BOBLEDETEKSJON Blind Doppler teknikk er ikke godt egnet til å overvåke dekompresjon, spesielt ikke når det er lite gassbobler. Nye metoder som kan kvantifisere gassmengden må utvikles og verifiseres, disse vil så. kunne brukes under virkelige dykk. 3. EKSPERIMENTELLE STUDIER AV LUNGEFUNKSJONEN HOS GRIS ETTER DEKOMPRESJON VED VARIERENDE OKSYGENTENSJONER Studier på mennesker har vist at det synes å være detekterbare forandringer i lungene både etter dykk og etter dekompresjon. Det er viktig å få avklart hvordan relasjonene er mellom lungeforandringer, oksygentensjon, eksponeringstid og bobler. Slike data vil kunne ha direkte operasjonelle implikasjoner. Be2runnelse: Innen disse tre feltene har dette miljøet en unik ekspertise og metoder som ikke er tilgjengelige ellers i landet. Studier innen disse feltene vil kunne gi resultater i løpet av gjenværende periode av FUDTprogrammet som har direkte relevans for praktisk dykking. Slike studier vil komplementere og underbygge de studier som utføres i Bergen. \wpsl\rapport\ak8s91.rap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 1992

UNIMED 14 6. FINANSIERINGSKILDER 198891 1988 I 1989 1990 1991 FUDT X X X X NORSK ROMSENTER X X X X HADES X X BRITISH GAS/DEPT ENERGY X X SINTEF UNIMED X X X X UNIT X X X ANDRE X \wpbl\rapport\akss91.rap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 1992

UNIMED 15 Çz 7. SAMMENHENGEN MELLOM 1t FUDT OG ANDRE PROSJEKTER Det viktigste prosjektet innen dekompresjon i Trondheim ved siden av FUDTprosjektet, er HADES prosjektet, finansiert av midler fra Phillips Petroleum Norge. Dette prosjektet er spesielt rettet mot problemer knyttet til omgivelsesfaktorer og de effekter disse har på gasseliminasjon og bobledannelse. Mange av de metoder som er utviklet for studier på grisemodellen og spesielt for måling av inertgasser i blod er utviklet innen dette prosjektet. Som det fremgår av denne rapporten, er virksomheten i Trondheim del av en samlet plan for studie av dekompresjon, der bidragsyterne har deltatt i etableringen av en ekspertise og en rekke metoder og eksperimentelle modeller. \wp5l\rapport\ak8891.rap/brg SINTEF UNtMED, 14. juli 1992

UNIMED 16 8. PERSONALE KNYTTET TIL PROSJEKTET JANUAR 992 Personell navn ALF 0. BRUBAKK, Dr.med. RANDI REINERTSEN, Dr. philos VALERIE FLOOK, Ph.D. GRETA BOLSTAD, Cand real BJ0RN JENSSEN, Cand Scient ASTRID HJELDE, Cand Mag ANNELISE USTAD, Bioing ATLE KLEVEN, Siving ARNFINN SIRA, Tekniker Aktivitetsomrder Grisemodell,perif. sirkulasjon Lunger,gasselimin.,mat.modell CNS forandringer, rotte,kanin Grisemodell,lunger C5a, overfl.tensj.,rotte,kanin Gasselim i nasjon Kammerstyring Utstyr. Dr.qrads kandidater/studenter ANNE VIK, Cand med STIG SLØRDAL, Cand med OLAV EFTEDAL, Siv ing STIG KOTENG, Cand mag ØYVIND KOTENG, Cand mag INGUNN HAUGEN,Stud siv ing TORGTRIM LIE, Stud siv ing TRULS ROAR SØVDE, Stud siv ing Effekt av gassbobler, Dr.grad. Sirkulasjon, ultralyd, Dr.grad. Uttralyddeteksjon, Dr.grad Bobler og hypoksi, Hovedoppgave Bobler og hyperoksi,hovedoppgave Gasseliminasjon, DipI.oppg. Gass i vev, prosjektoppgave Samarbeide med: Ole Jan Iversen, Avd for Mikrobiologi, RiT Kåre Bergh, Avd for Mikrobiologi, AlT Sverre Mørk, Gades Inst. UiB. Peter Rinck, MRsenteret, RiT Tom Hennessy, City University, London. Steve Daniels, Oxford Hyperbaric Group, Univ. of Oxford. \wp5l\rapport\ak8891.rap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 1992

UNIMED 17 9. LIYFERATURLISTE RELATERT TIL PROGRAMMET 198891 9.1. SINTEF rapporter STF23 F88015 A 0 Brubakk, m.m. Metode for defektering og størrelsesbestemmelse av gassbobler i blod vha ultralyd. STF23 F88016 A 0 Brubakk, M Ekker & B M Jensen. Metoder for produksjon av uniformerte gassbobler til bruk i embolistudier. STF23 F88017 G Bolstad, A Hjelde, A 0 Brubakk, S Mørk, L Kløve, K B Nilsen, G Waaler. Metode for studiet av skader p bhb hos rotter. STF23 F88018 Hennessy. Modelling the transport of microbubbles across the pulmonary capillary bed. STF23 F90021 A 0 Brubakk, A Vik. Intravascular gas bubbies on decompression. STF23 F9l002 H Torp, A 0 Brubakk. Detection of bubbies in blood vessels by utrasound Doppler technique in relation to EVA. A preliminary/technical description. STF23 F91005 A Hjelde, A 0 Brubakk, K Bergh, J 0 Iversen. Complement activation by Gas bubbles. STF23 F91008 T Hennesy. HADES model for decompression. STF23 F91009 A 0 Brubakk. HADES teoretical background. STF23 F91010 A 0 Brubakk, A Vik, B M Jenssen, A Kleven, 0 Eftedal. HADES Animal model & testing procedure. STF23 F91020 A 0 Brubakk, A Vik & 0 Eftedal. Intravascular Gas Bubbles on Decompression. II. Heliox Decompression. STF23 F91036 A 0 Brubakk, SSlørdal & 0 Eftedal. Heliox decompression fram air dives. STF23 F92009 A 0 Brubakk & A Hjelde. FUDT årsrapport 1991. Dekompresjonsprosjektet. \wp5l\rapport\ak8891.rap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 199

UNIMED 18 9.2 Ekstern publisering 1. Brubakk, A.O. Heart and brain under hyperbaric conditions. In Refsum, H.: Heart and Brain, Brain and heart. Springer Verlag, Berlin, 343356 1988. 2. Martini S, Brubakk AO and Bech C. Effect of high pressure on metabolic response to coldin rats. Acta Physiol Scand 1989,135,359366. 3. Brubakk AO, Hemingsen BB and Sundnes G (eds) Supersaturation and bubbie formation inf!uids and organisms. Tapir Publ. Trondheim 1989. 4. Brubakk A0.Ultrasonic methods for detection of gas bubbies. In: Ibid pp 353385. 5. Eftedal I, Johansen E, Sira A. and Brubakk A0. Automatic control of pressure chambers.in: Bitterman N and Lincoln R (eds). Diving and hyperbaric medicine. EUBS, Eilat 1989, 345350. 6. Vik A, Brubakk A0, Hennessy TR, Jensen BM, Ekker M and Slørdahi SA. Venous air embolism in swine: Transport of gas bubbies through the pulmonary circulation. I Appi Physiol 90;69:237244. 7. Brubakk A0, Torp H and Angelsen BAJ Noninvasive evaluation of flow changes and gas bubbies in the circulation by combined use of colorflowimaging and computer postprocessing. Acta Astronautica. 1991 ;23:3 11319. 8. Brubakk A.0. Vascular gas bubbles or decompression sickness what is the proper endpoint for evaluating decompression procedures? In: David v (ed). Life Sciences Research in Space. ESTEC, Noordweijk 1990; ESA SP307:8992. 9. Jensen BM, Ekker M, Brubakk A0 and Sira A. A method for producing gas bubbies for use in airembolism studies. Med & Biol Eng & Comput 1991;29:104108. 10. Juul R, Slørdahl SA, Torp H, Anglesen B, Brubakk A0. Flow estimation using ultrasound imaging (color Mmode) and computer postprocessing. J Cerebral Blood Flow and Metabolism 1991;! 1:879 882. 11. Vik A, Brubakk A0, Rinck P, Sande E, Levang 0W, Sellevold 0. MRI: a method to detect minor brain damage following coronary bypass surgery. Neuroradiology 1991;33:396398. 12. James PB, Lafferty CF, Brubakk A0. A new approach to air diving. In: Advances in underwater technology, ocean science and offshore engineering, Volume 27, SUBTECH 91, Back to the future. Kluwer Academic Publishers, London 199 1;283288. \wp5l\rapport\ak8891.rap/brg SINTEF UNIMED 14. Juli 1992

c UNIMED 19 13. Slørdahi SA, Vik A, Jenssen BM, Brubakk AO Aortic blood flow by Doppler echocardiography in pigs at 5 Bar ambient pressure and after decompression. In: Proceedings XVIIth Annual meeting on diving aud hyperbaric medicine, EUBS Crete 1991;163168. 14. Vik A, Jenssen BM, Eftedal 0, Brubakk A0. Venous and arterial gas bubbies in spontaneously breathing pigs after rapid decompression from 5 Bar. Ibid pp 169176. 15. Bolstad G, Hjelde A, Brubakk A0. Effects of decompression on spesific gravity of rat brain tissue. Ibid pp 301 3 10. 16. Eftedal 0, Brubakk A0. A method for detecting intravascular gas bubbies using 2D ultrasound scanning and computerbased image processing. Ibid pp 311316. 17. Kleivan A, Sira A, Brubakk A0. Chamberguard A program for environmental control of a pressure chamber. Ibid 3 17324. 18. Brubakk A0. Deep Sea Diving. Chapter 92 in: Roelandt J.R.T.C and Sutherland G.R.(eds): Texbook of Cardiac Ultrasound, Gower Medical Publishing, London. 1991. In press. 19. Hjelde A, B rubakk A0, Bergh K aud Iversen OJ. Complement activation by gas bubbies. Undersa Biomed Res 1990; 17 (suppl):105. 20. Jenssen BM, Vik A, Brubakk A0. Venous gas embolism: Effects on pulmonary haemodnamics and gas exchange. Undersea Biomed Res. 1991;17(suppl):9394 21. Vik A, Jenssen BM, Brubakk A0. Is it possible for venous gas bubbies to reach the arterial circulation. Undersea Biomed Res 1991;! 7(suppl): 137138. 22. Vik A, Jenssen BM and Brubakk A0. The effect of aminophylline on transpulmonary passage of venous air emboli in pigs. J Appi Physiology 1991;71:178086. 23. Vik A, Jenssen BM, Brubakk A0. Effect of decompression in the pig. Submitted J Appi Physiol 1991. 24. Vik A, Jenssen BM and Brubakk A0. Paradoxial Air Embolism in pigs with a patent foramen ovale. Undersea Biomed Res 1991 In press. 25. Eftedal 0, and Brubakk A0 Detecting intravascular gas bubbies in ultrasonic images. Med & Biol Eng Comput 1992. Submitted. \wp5l\rapport\ak8891.rap/brg SINTEF UNIMED, 14. juli 1992