Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD. kortversjon

Forsvarssjefens FAGMILITÆRE RÅD kortversjon

Forsvarssjefen I løpet av de siste 15 20 årene er Forsvaret i stor grad omstilt fra et mobiliseringsbasert invasjonsforsvar til et utrykningsklart innsatsforsvar. Daglige operasjoner i Norge og norske interesseområder, samt deltakelse i operasjoner på Balkan, i Afghanistan, Adenbukta og Libya, er gode eksempler på at Forsvaret og personellet løser skarpe oppdrag. Denne innsatsen tilfører Forsvaret uvurderlig kompetanse og erfaring. Dette er startpunktet for den videre utviklingen av innsatsforsvaret og de anbefalingene jeg gjennom dette fagmilitære rådet gir til forsvarsministeren. Jeg har i utarbeidelsen av dette rådet lagt stor vekt på å utnytte kompetansen som ligger i hele Forsvarets organisasjon. De ansattes organisasjoner har vært involvert i arbeidet underveis gjennom deltagelse i en referansegruppe, samt gjennom lokale drøftinger og sentrale høringer. En samlet forsvarsledelse står bak anbefalingene. Dette fagmilitære rådet fokuserer på omorganisering av Luftforsvaret som følge av kampflyanskaffelsen, kvalitetsforbedringer innenfor landforsvaret, og fornying og forbedring av Forsvaret. I tillegg har vi hatt en helhetlig gjennomgang av Forsvarets rolle knyttet til fremtidig samfunnssikkerhet. Kampfly er grunnleggende for å kunne ivareta Norges suverenitet. En hovedprioritering for Forsvaret i årene fremover blir å fase inn F-35 med tilhørende basestruktur. Vi erstatter ikke bare en kampflytype med en annen. F-35 innebærer en betydelig forbedring i operativ evne, fra tradisjonell luftkamp og bakkestøtte til også å kunne innhente og formidle informasjon for blant annet etterretning og overvåking. F-35 blir tidenes største investering i Forsvaret, og både krever og muliggjør en total gjennomgang av Luftforsvarets organisasjon, operative struktur, baser, og logistikk- og støttesystemer. Det anbefales en kostnadseffektiv énbaseløsning for våre nye kampfly, lokalisert til Ørland hovedflystasjon. Fra kampflybase Ørland vil våre nye kampfly ha god evne til å virke med luftmakt nasjonalt, blant annet gjennom et velutviklet konsept for å deployere til andre flyplasser ved behov. Hæren får med dette rådet et kvalitetsmessig løft, og vil ha høy grad av tilgjengelighet for nasjonal og flernasjonal krisehåndtering. Innenfor rammen av Brigade Nord anbefales det å videreføre Hærens tyngdepunkter i Troms og Østerdalen med to mekaniserte bataljoner, med tilhørende logistikk- og støttefunksjoner. Hæren tilføres nytt materiell. Utdanning, trening og øving skal videreutvikles for å ivareta innsats avdelingenes behov. Brigadens avdelinger vil bestå av godt samtrente befal, vervede, og mannskaper inne til førstegangstjeneste. Heimevernet har landsdekkende territorielt ansvar med hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av objekter. Den betydelige kvalitetsforbedringen som har funnet sted i Heimevernet legger grunnlaget for den videre utvikling og tilpasning av strukturen. Heimevernet skal gjennom sin regionale forankring og lokale kjennskap, videreutvikle evnen til nasjonal krisehåndtering og oppdragene innen territorielt forsvar og sivilt-militært samarbeid. Den anbefalte tilpasningen av Heimevernet vil sikre forsvarlig evne og driftsnivå til å løse oppdraget. De anbefalte tiltakene innenfor land- og Luftforsvaret vil medføre store, men nødvendige organisatoriske endringer. Disse endringene vil skje over en lengre tidsperiode, noe som gir de ansatte tid til å planlegge og forberede seg. Verneplikten er et viktig fundament for Forsvarets videre utvikling av innsatsforsvaret, med en relevant og motiverende førstegangstjeneste tilpasset Forsvarets behov. 22. juli viste at også det norske samfunnet kan bli utfordret til et nivå hvor bredden av nasjonale maktmidler blir etterspurt. Forsvarets videre utvikling vil ikke være upåvirket av denne hendelsen. Terrorhandlingene tydeliggjorde behovet for beredskap, reaksjons evne og bistand til det sivile samfunnet i kriser. Én lærdom fra terrorhandlingen, og andre nasjonale og internasjonale kriser, er at kriser og episoder oppstår plutselig og fordrer rask respons med godt trente og raskt tilgjengelige kapasiteter. En videreutvikling av innsatsforsvaret vil styrke denne evnen og vil utgjøre det beste bidraget Forsvaret kan gi til fremtidig samfunnssikkerhet. Dette militærfaglige rådet bygger i all hovedsak på de mål og det budsjettnivået som er lagt til grunn i gjeldende langtidsplan. Dette er et godt grunnlag for Forsvarets videre utvikling. Det er avgjørende at Forsvaret gis forutsigbare økonomiske rammer. Samtidig påhviler det Forsvaret et eget ansvar å husholde de ressursene som stilles til rådighet. Tydelig styring av sektoren og målrettet innsats for å fornye og forbedre organisasjonen er grunnleggende for Forsvarets troverdighet og omdømme i samfunnet. Jeg kommer derfor til å ha fortsatt fokus på kostnadseffektiv drift og nødvendige tiltak for å effektivisere organisasjonen. Harald Sunde General Forsvarssjef 02 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 03

Forsvarssjefen fagmilitære råd er et produkt av en omfattende prosess der alle deler av Forsvaret har bidratt. Ledergruppen har hatt det overordnede ansvaret med å ta frem rådets samlede anbefalinger. I ledergruppen sitter (fra venstre mot høyre); sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen; general inspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund; generalinspektøren for Luftforsvaret, generalmajor Finn Kristian Hannestad; sjefen for Forsvarets høgskole, kontreadmiral Louise K. Dedichen; sjefen for Forsvarets sanitet, generalmajor John Maxwell Steineger; sjefen for Forsvarsstaben, viseadmiral Jan Eirik Finseth; sjefen for Forsvarets informasjonsinfrastruktur, generalmajor Roar Sundseth; general inspektøren for Hæren, generalmajor Per Sverre Opedal; generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Bernt Grimstvedt; forsvarssjef, general Harald Sunde, sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen (her representert ved assisterende direktør Tom Rykken) og sjefen for Forsvarets logistikkorganisasjon, generalmajor Trond R. Karlsen, (administrerende direktør Petter Jansen overtok som sjef for FLO 1. november 2011). 04 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 05

GRENER OG LOKALISERING Ett forsvar klar til innsats Ett forsvar klar til innsats Innsatsforsvaret videreutvikles med kompetent personell som effektivt utnytter avansert teknologi. Samhandling i nettverk, mellom alle enheter i Forsvaret, og med evne til å bistå samfunnet ved behov skal gi økt effekt av hele Forsvaret. Norske styrker skal være fleksible, tilgjengelige og ha god, tilpasset reaksjonsevne. Et godt trent og øvd innsatsforsvar er Forsvarets viktigste bidrag til samfunnssikkerhet. Forsvarets har en rekke avanserte kapasiteter som skal utfylle hverandre, virke sammen og skape en best mulig operativ effekt. 06 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 07

GRENER OG LOKALISERING Ett forsvar klar til innsats Luftforsvaret Nye kampfly vil ikke bare være spyd spissen i fremtidens luftforsvar, men også en hjørnestein for hele Forsvaret. F-35 vil være en drivkraft for å videreutvikle luftmakten og effektivisere basestrukturen. Nytt kampfly krever investeringer i ny kampflybase. Etter en samlet vurdering av blant annet operative behov, personellmessige, miljømessige og økonomiske forhold, anbefales Ørland som kampflybase. Innfasing av flere nye fly og helikoptre medfører en ny innretning av utdanning og kompetanseutvikling i Luftforsvaret. Der hvor det er kostnadseffektivt skal utdanningen ses i sammenheng med mulighetene som byr seg sivilt og i samarbeid med andre land. Utdanningen i Luftforsvaret vil gjenspeile endret operativ virksomhet og nye logistikkog støttekonsepter. For å kunne planlegge, lede og gjennomføre luftoperasjoner anbefales et nytt nasjonalt luftoperasjonssenter etablert ved Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan. De anbefalte endringene i basestrukturen bidrar til å styrke de operative kapasitetene. Ny kampflybase anbefales etablert på Ørland. Ørland er et godt utgangspunkt for å operere kampfly både i Sør- og Nord- Norge Ørland har lav sivil flyaktivitet og store, tilgjengelige arealer, noe som gir stor handlefrihet for militær virksomhet og fremtidig utvikling av kampflybasen. Ørland gir meget god tilgang til øvingsområder i nasjonalt luftrom over sjø og land, med få operative restriksjoner. Det anbefales opprettet et nytt nasjonalt luftoperasjonssenter integrert med en kontroll- og varslingsstasjon (ARS) ved Forsvarets hovedkvarter på Reitan. Luftforsvarets kontrollog varslingsstasjon, CRC Sørreisa, legges ned. Bodø hoved flystasjon anbefales lagt ned. Forsvarets fire P-3C maritime overvåkingsfly videreføres på Andøya. To P-3N anbefales utfaset. Bardufoss videreføres som helikopterbase for NH 90 maritime helikoptre og Bell 412 transporthelikoptre, med tilhørende avdelinger på Haakonsvern og på Rygge. Forsvaret har gjennom mange år stilt helikoptrene til disposisjon for politiet i forbindelse med trening, øving, og operativ innsats. Denne støtten videreføres og utvikles i tråd med Forsvarets og politiets behov. Både Kystvaktens og redningstjenestens helikoptre løser daglig oppdrag til støtte for sivile myndigheter. Denne støtten opprettholdes. NH 90 Flyene for elektronisk krigføring og kalibreringsflyging (DA-20) anbefales flyttet fra Rygge til Gardermoen, der de samlokaliseres med de fire transport flyene (C-130J). Rygge anbefales redusert til en base for en avdeling Bell 412 taktiske transporthelikoptre og for redningshelikoptre. En samling av kampflyene på én base sammen med baseforsvar, luftvern og Forsvarets støttesenter for elektronisk krigføring, gir det beste grunnlaget for å utvikle robuste fagmiljøer og ivareta personell og kompetanse innenfor ett geografisk område. Fortsatt virksomhet på Ørland vil dessuten være viktig sikkerhetspolitisk og ha operativ betydning i forhold til allierte. Rekruttutdanningen til Sjø- og Luftforsvaret videreføres ved KNM Harald Haarfagre. CRC Mågerø anbefales lagt ned, og oppgavene overføres til den nye kontroll- og varslingsstasjonen (ARS) på Reitan. redningstjenesten avvikles videreføres Luforsvarets tekniske skolesenter videreføres på Kjevik. Luftkrigsskolen videreføres i Trondheim. Redningshelikopterbaser (330 skv.) Banak, Bodø, Ørland, Florø, Rygge og Sola. Kart levert av Forsvarets militærgeografiske tjeneste 08 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 09

GRENER OG LOKALISERING Ett forsvar klar til innsats Hæren I Rena leir videreføres Forsvarets spesialkommando/hærens Jegerkommando og Telemark bataljon med støttekapasiteter. Telemark bataljon skal, i likhet med den andre mekaniserte bataljonen i Troms, kunne løse oppdrag alene, som kjernen i en bataljonsstridsgruppe eller som manøverbataljon innenfor brigaden som enhet. Hærens våpenskole, Hærens taktiske treningssenter og Hærens befalsskole videreføres i Rena leir. Grensevakten ivaretar myndighetsutøvelse, støtte til grensekommissæren og suverenitetshevdelse langs den norsk-russiske grensen. Grensevakten videreutvikles som en vernepliktsbasert stående, lett infanteribataljon. Virksomheten ved Garnisonen i Sør-Varanger videreføres som i dag. I Terningmoen leir på Elverum videreføres rekruttutdanningen for HM Kongens Garde, deler av Hærstaben, deler av Hærens våpenskole og Forsvarets vinterskole. I Troms vil en betydelig styrket Panserbataljon, i likhet med den andre mekaniserte bataljonen i Østerdalen, kunne løse oppdrag alene, som kjernen i en bataljonsstridsgruppe eller som manøverbataljon innenfor brigaden som enhet. Panserbataljonen vil holde til på Setermoen sammen med Artilleribataljonen, Etterretningsbataljonen og Sanitetsbataljonen. To likeverdige og tilgjengelige mekaniserte bataljoner i nord og sør, som kjerne i hver sin stridsgruppe, vil øke tilgjengeligheten på Hæren betydelig. HM Kongens Garde ivaretar vakthold og sikring av kongehuset. Garden videreføres som en verneplikts basert stående, lett infanteribataljon på Huseby i Oslo. Sessvollmoen leir med Forsvarets Kompetansesenter for logistikk og operativ støtte videreføres. I Linderud leir i Oslo videreføres Krigsskolen. I Bardufoss etableres generalinspektøren for Hæren med Hærstaben og stab Brigade Nord i Rusta leir, sammen med Logistikkbataljonen og Sambandsbataljonen. Militærpoliti kompaniet videreføres på den militære delen av Bardufoss flyplass. Leirene i Heggelia og Sundlia anbefales avviklet når dagens aktivitet i disse leirene er samlet i Rusta leir. Skjold leir videreføres som base for Ingeniørbataljonen. avvikles videreføres Kart levert av Forsvarets militærgeografiske tjeneste 10 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 11

GRENER OG LOKALISERING Ett forsvar - klar til innsats Brigade Nord består i dag av befal, vervede og en betydelig andel soldater på førstegangs tjeneste. Brigaden er i hovedsak en produksjons- og utdanningsorganisasjon for nasjonal beredskap og bidrag til operasjoner i utlandet. Dagens innretning gir for liten tilgjengelighet og lav reaksjonsevne. Vedvarende bidrag til operasjoner utenlands på dagens nivå medfører redusert nasjonal operativ evne, særlig i brigaden. For at brigaden skal øke sin operative evne og være klar til innsats, er det nødvendig å forbedre tilgjengelighet og reaksjonsevne. Brigade Nord anbefales derfor videreført med to mekaniserte bataljoner og tilpassede støttesystemer. Disse bemannes hovedsakelig med vervet personell som gir en kraftig forbedret tilgjengelighet på kampklare styrker. De mekaniserte bataljonene er robuste og fleksible og vil kunne brukes i alle typer militære operasjoner, også i utlandet, men er primært organisert og utrustet for høy intensive kampoperasjoner i Norge. Generelt skal godt trente hærstyrker i større grad enn i dag være klare for et bredt spekter av oppdrag, uten en lang, forutgående opptrenings periode. Hærens mekaniserte avdelinger videreføres innenfor rammen av brigaden, mens antall vernepliktige mannskaper inne til førstegangstjeneste tilpasses Forsvarets behov. En tilpasset førstegangstjeneste, etterfulgt av ulike utdanningsløp mot vervet soldat, befalsutdanning eller tjeneste i Heimevernet og hær-reserven, er viktig for brigadens operative evne, og vil fortsatt gjøre førstegangstjenesten attraktiv. Sammen med endret innretning av tilsatte i hele Hæren, vil denne utviklingen bidra til mer tilgjengelige avdelinger, med lavere reaksjonstid for operasjoner hjemme og ute. Brigadens øvrige bataljoner og Militærpolitikompaniet vil også få et større innslag av vervede, men alle støtteavdelinger i brigaden vil fortsatt også være bemannet av soldater på førstegangstjeneste. 12 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 13

GRENER OG LOKALISERING Ett forsvar klar til innsats Heimevernet Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås anbefales flyttet til Terningmoen på Elverum. Utdannings- og kompetanse senteret for Sjøheimevernet videreføres på Haakonsvern. I Region 3 (Nord-Vestlandet og Midt- Norge) videreføres distriktsstaben ved HV-12 på Værnes. Staben overtar territorielt ansvar og styrkeproduksjonsansvaret fra distrikts stab HV-11 på Setnesmoen ved Åndalsnes, som anbefales nedlagt. Heimevernets befalsutdanning på Porsangmoen videreføres. Fartøyene av Reine-klassen videreføres i Sjøheimevernet for å støtte utdanning og logistikk til Sjøheimevernet. I Region 4 (Nord-Norge) videreføres distriktsstabene for HV-16 i Bjerkvik og for HV-17 på Porsangmoen i Porsanger. HV-16 overtar territorielt ansvar og styrkeproduksjonsansvar fra distriktsstaben HV-14 på Drevjamoen ved Mosjøen, som anbefales nedlagt. Heimevernets befalsutdanning på Porsangmoen videreføres. Områdestrukturen kjernen i Heimevernets kapasitet Heimevernet skal være i stand til hurtig å rykke ut med fleksible og kapable styrker både lokalt og regionalt. De foreslåtte endringene i styrkesammensettingen gir betydelig mer ressurser til trening og øving, og gir Heimevernet en styrket reaksjonsevne til å løse de primære oppgavene. Det vil legges vekt på trening av enkeltmannsferdigheter og innsats i lag/tropp rettet mot utpekte sikringsobjekter. Generell trening i skyte- og øvingsfelt skal erstattes med realistisk trening i de viktigste militære oppdragene i HV-området. Hele områdestrukturen skal trenes minimum hvert annet år, og får derved et likt minimum av treningsgrunnlag. Økt reaksjonsevne vil også styrke Heimevernets evne til å yte assistanse til samfunnets behov ved kriser eller andre utfordringer mot samfunnssikkerheten. I Region 2 (Sør- og Vestlandet) videreføres distriktsstabene som i dag, med HV-08 i Vatneleiren i Sandnes og HV-09 på Bergenhus festning i Bergen. I Region 1 (Østlandet) videreføres distriktsstaber ved HV-02 i Oslo og HV-03 på Heistadmoen ved Kongsberg. Stabene overtar territorielt ansvar og styrkeproduksjonsansvar fra distriktsstaben ved HV-01 på Rygge og fra distriktsstaben ved HV-05 på Terningmoen på Elverum, som begge anbefales lagt ned. avvikles videreføres Kart levert av Forsvarets militærgeografiske tjeneste 14 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 15

GRENER OG LOKALISERING Ett forsvar - klar til innsats Heimevernet skal være tilgjengelig på kort varsel, og soldater med god lokalkjennskap skal kunne ta del i alt fra å støtte det sivile samfunn ved katastrofer og større hendelser, til å løse rene militære stridsoppdrag. Anbefalingen om et heimevern på 30 000 godt trente soldater møter Forsvarets operative behov. Heimevernets innsatsstyrke på inntil 3 000 soldater trenes for et større spenn av oppgaver enn den øvrige styrken. Heimevernet vil fortsatt utgjøre den landsdekkende territorielle delen av Forsvaret. Det er tillagt et betydelig ansvar for å beskytte landets innbyggere, og innsatsen skal rettes mot å beskytte utvalgt infrastruktur og vitale samfunnsfunksjoner. Anbefalte endringer vil frigjøre ressurser til trening og øving. Heimevernets styrker vil dermed bli bedre trent, og skal kunne reagere raskere når det trengs. Sammen med nytt materiell vil det gi rom for økt evne til innsats. Operativ planlegging, utdanning, trening og øving, samt sivilt-militært samarbeid, anbefales videreført innenfor syv distrikter. Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås foreslås flyttet til Terningmoen på Elverum. Flyttingen legger til rette for å styrke samhandlingen med Heimevernsstaben og Hærens våpenskoler og øvingsavdelinger. Flyttingen vil også gi en bedre utnyttelse av skyte- og øvingsfelt i Østerdal garnison. Tiltaket innebærer at Heimevernsskolens aktiviteter på Dombås avvikles. Sjøheimevernets kommandostruktur anbefales avviklet. Operativ ledelse av Sjøheimevernets styrker vil i stedet ivaretas av de territorielle distriktsstabene, på samme måte som for Land- og Luftheimevernets styrker. Ordningen med frivillige heimevernsoldater til støtte for forsvarsgrenenes deltakelse i operasjoner i utlandet, vil bli videreført. Også Heimevernsungdommen skal videreføres som et viktig element i forsvarsopplysning og rekruttering for hele Forsvaret. 16 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 17

GRENER OG LOKALISERING Ett forsvar klar til innsats Sjøforsvaret Norge har omfattende ansvarsområder og interesser til havs. Sjøforsvaret, som består av Marinen og Kystvakten, skal forsvare norsk sjøområder, bidra til myndighetsutøvelse, ressursforvaltning og konflikthåndtering i våre maritime interesseområder. Sjøforsvaret er dessuten en viktig bidragsyter til operasjoner i utlandet. I tiden fremover skal Sjøforsvaret ta i bruk nye fartøy, helikoptre og våpensystemer, og virksomheten vil rettes mot å øke de nye fartøyenes operative evne. Haakonsvern orlogsstasjon er Sjøforsvarets hovedbase med ansvar for understøttelse av Sjøforsvarets operative enheter, og legger til rette for effektiv trening, øving og utdanning. Luftforsvarets maritime helikoptre på Haakonsvern vil understøtte fregatter og Kystvakten i Sør-Norge. Kystvakten er etablert med hovedbase på Sortland. Logistikkbasen ved Ramsund har kapasitet til å støtte fartøyer som opererer i Nord-Norge, og understøtter Marinejegernes avdeling for trening og styrkeproduksjon. Trondenes ved Harstad videreføres som base for Kystjegerkommandoen. Nye eller fornyede ubåter? Forsvarets ubåter av Ula-klassen utgjør et viktig element for å ivareta norske interesser. Ubåtene vurderes som en viktig kapasitet også i fremtiden, ikke minst i lys av behovet for å opprettholde en krigsforebyggende terskel som kan avskrekke andre fra å bruke makt mot Norge. Ubåtenes militære verdi ligger i deres store slagkraft og evnen til å operere skjult over lengre tid. Fartøyene Marinens fartøyer vil operere ut fra Haakonsvern orlogsstasjon ved Bergen, og videreføres som følger: Fem fregatter med et vidt spekter av sensorer og våpen vil i løpet av få år utrustes med maritime helikoptre (NH 90) og nye sjømålsmissiler (NSM). Ubåtene videreføres med seks fartøyer, og gjennomgår nå en større modernisering. Seks korvetter er utviklet primært for kystnære operasjoner, og utrustes om få år med nye sjømålsmissiler. Seks mineryddere moderniseres med nye sensor- og våpensystemer samt autonome undervanns farkoster. Nytt logistikk- og transportfartøy planlegges innført fra 2016. Kystvakten anbefales videreført med ni havgående fartøyer, hvorav fire er helikopterbærende, samt fem fartøyer i kystnære farvann. Rekruttutdanningen til Sjø- og Luftforsvaret videreføres ved KNM Harald Haarfagre. Dagens fartøyer når sin tekniske levetid i perioden 2021 2028, og det vil snart avgjøres om Ula-klassen skal levetidsforlengelses eller erstattes av nye ubåter. avvikles videreføres Kart levert av Forsvarets militærgeografiske tjeneste 18 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 19

Avansert teknologi Utstyr i toppklasse Utstyr i toppklasse Med nytt materiell som pansrede kjøretøy, fregatter, maritime helikoptre og F-35 kampfly, blir det norske forsvaret blant de aller mest moderne og best utstyrte i Europa. Militære styrker med moderne materiell bidrar til å sikre norske interesser. Som en del av en forsvarsallianse er det også nødvendig for Norge å ha kapasiteter som samvirker best mulig med våre allierte. Dessuten krever innretningen mot et effektivt og troverdig innsatsforsvar ikke bare godt materiell, men også personell som evner å utnytte dette til fulle. På de to neste sidene presenteres noen viktige kapasiteter i Norges forsvar. foto: Lockheed Martin F-35 kampfly Med nye kampfly vil Forsvaret få en helt ny kapasitet som går langt ut over det dagens F-16 har. F-35 representerer en moderne luftmakt, tilpasset fremtidige utfordringer. Et avansert kampflyvåpen har en selvstendig avskrekkende virkning på en eventuell motstander. Et hovedoppdrag blir å ivareta Norges suverenitet. Med den anbefalte anskaffelsen av F-35 bedres evnen til å avskjære, identifisere, avvise og eventuelt nedkjempe fremmede fly. I tillegg er kampflyene i stand til å patruljere utvalgte områder over tid. Forsvarets evne til å bekjempe overflatemål til støtte for sjø- og landoperasjoner bedres også med anskaffelsen av F-35. Kampflyene vil introdusere ny teknologi, nye kapasiteter og nye konsepter. De blir en sentral drivkraft for den videre utviklingen av Forsvaret. Antall og innfasing Norge har bestilt fire treningsfly (F-35) som leveres i 2016. Forsvaret anbefaler i tillegg å kjøpe ytterligere 48 F-35. 20 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 21

Avansert teknologi Utstyr i toppklasse Stormpanservogn CV90 Hærens mekaniserte manøverbataljoner tilføres kapasiteter i form av oppgraderte og nye CV90-vogner og nye, pansrede stridsoppklaringskjøretøyer. Hærens CV90-park vil bestå av ca. 150 vogner i ulike konfigurasjoner. De nye vognene vil gi Hæren et betydelig løft hva gjelder kampkraft og beskyttelse av mannskapene. Materiellet er godt tilpasset Hærens fremtidige behov, og vil bidra sterkt til den pågående moderniseringen og videreutviklingen av Hæren. Når norske fregatter får det nye maritime helikopteret NH 90 om bord, vil Forsvaret få betydelig økt slagkraft til å bekjempe ubåter. Helikoptrene blir blant annet utstyrt med sonar og lettvektstorpedoer. Kystvaktversjonen av NH 90 vil også gi Kystvakten en markant kapasitetsøkning i forhold til dagens Lynx-helikoptre som de nå erstatter. Et større område vil kunne dekkes på kortere tid, med langt bedre utstyr til å identifisere fartøyer. Avisings utstyr gir dessuten bedre evne til å operere i dårlig vær. NH 90 maritimt helikopter NH 90-helikoptre vil gi både fregatter og kystvakt en økt operativ kapasitet. Hærens eksisterende stormpanservogner av typen CV90 ble kjøpt inn fra 1997. Vogntypen har gjennom flere år vært driftssikker og effektiv, men er nå moden for oppgradering. Dette vil gi økt beskyttelse mot miner og granater samt forbedret digitalisering og nettverksintegrering. NH 90 utmerker seg blant annet med en langt mer presis styring, høy grad av automatisering og et helt nytt våpensystem. Det er også et atskillig større helikopter enn Lynx, med 11 tonn maksvekt, to motorer på til sammen 2900 hestekrefter og med plass til 16 passasjerer. Hæren har i dag en begrenset kapasitet for å drive taktisk og teknisk stridsoppklaring hjemme og ute. Hæren tilføres derfor oppklaringskjøretøy i en kombinasjon av oppgraderte CV90- skrog og kjøp av nye, lette hjulkjøretøy. Det skal i tillegg anskaffes mindre, ubemannede kjøretøy og ubemannede mini-fly, ulike bakkesensorer og nye kommunikasjonssystemer. Antall og innfasing Norge har hatt et treningshelikopter siden 2010, mens det første av i alt 14 helikoptre ble levert i 2011. Våpensystemene innfases i løpet av få år, og siste maskin er planlagt levert i 2016. Norge er en av de aller første nasjonene som tar i bruk den maritime versjonen av NH 90. De norske ubåtene av Ula-klassen gjennomgår nå en større modernisering, og er et viktig element for å sikre norsk suverenitet og norske interesser. Ubåtenes mulighet til å operere skjult over tid, kombinert med stor overvåkingsevne og ildkraft, gjør dem til en viktig strategisk kapasitet. De har også evnen til å binde opp store fiendtlige ressurser og avskrekke andre fra å bruke makt mot Norge. Ubåtene kan bidra i flere typer operasjoner, selv om det primært er i høyintensitetskonflikter at fartøyene utmerker seg. Ubåter Fregatter De nyanskaffede fregattene av Fridtjof Nansen-klassen gjør Forsvaret enda bedre i stand til å verne om Norges sikkerhet og interesser. Fregattene er utrustet for å bekjempe trusler i luften, på overflaten og under vann. Dette gjør fregattene svært fleksible for operasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Antall og oppgradering Norge har i dag seks ubåter av Ula-klassen. Fartøyene når sin tekniske levetid i perioden 2021-2028, og det må snart avgjøres om Ula-klassen skal levetidsforlenges eller erstattes av nye ubåter. Antall og videreutvikling Norge har fem fregatter i denne klassen, og de vil utrustes med nytt sjømålsmissil (NSM), torpedoer og NH 90-helikoptre. 22 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 23

Felles kapasiteter Vitale støttefunksjoner Vitale støttefunksjoner Etterretning, logistikk, kommunikasjon og sanitetstjenester er vesentlig for at Forsvaret skal kunne løse sine oppdrag. 24 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 25

Felles kapasiteter Vitale støttefunksjoner Sanitet Forsvarets sanitet støtter operasjoner der norske soldater deltar, og leverer selvstendige sanitets kapasiteter i operasjoner. En god og dekkende sanitetstjeneste krever et godt utviklet samarbeid med det sivile helsevesenet. Dette samarbeidet skal videreutvikles for å styrke kompetanse, sikre tilgang på helse personell og gjennom det sørge for et godt medisinsk tilbud til soldatene. Felles sivilt-militære løsninger og sambruk av infrastruktur skal søkes der dette er hensiktsmessig og kostnadseffektivt. Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) understøtter nettverksbaserte operasjonsformer, og bidrar til vesentlige forbedringer innenfor interoperabilitet, fleksibilitet, reaksjonsevne, mobilitet og deployerbarhet. INI skal videreutvikles gjennom innfasingen av nye systemer og tjenester, ledsaget av en tilsvarende utfasing av gamle systemer. Nye kostnadseffektive drifts- og forvaltningsløsninger skal vektlegges. En reduksjon av eksisterende stasjoner skal øke effektiviteten og skape rom for drift. Informasjonsinfrastruktur Forsvarets feltsykehus utgjør en sentral og viktig ressurs for Forsvaret og vil fortsatt prioriteres. Troms militære sykehus anbefales lagt ned som militær avdeling. Dette vil frigjøre ressurser som kan øke tilgjengelighet og utholdenhet for de deployerbare kapasitetene. Cyber utgjør et nytt krigføringsområde hvor både evnen til defensive og offensive operasjoner vil kunne være avgjørende i fremtidige konflikter og militære operasjoner. Forsvarets evne til å ivareta dette området må derfor styrkes. For å legge til rette for denne utvikling anbefales det at Forsvarets informasjonsinfrastruktur endrer navn til Cyberforsvaret. Logistikk Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) produserer operativ evne i inn- og utland ved å anskaffe, forvalte og vedlikeholde materiell samt ivareta forsyningstjenesten i Forsvaret. FLO skal ivareta logistikkberedskap og understøtte operasjoner, både nasjonalt og i utlandet. Det er avgjørende for den videre fornyingen av Forsvaret at evnen til å anskaffe og tilrettelegge materiell for bruk i organisasjonen blir høyt prioritert. Samtidig er Forsvaret grunnleggende avhengig av en forsyningsvirksomhet som daglig sørger for at bekledning, utrustning, reservedeler og annet materiell blir levert på riktig sted til riktig tid. Det legges i de nærmeste årene opp til å gjennomføre betydelige tiltak som skal bidra til å fornye og forbedre forsyningstjenesten i Forsvaret. Tilgjengeligheten og verdibevaringen av Forsvarets materiell forutsetter evne til riktig forvaltning og vedlikehold av store mengder utstyr innenfor mange teknologiområder. Forsvarets verksteder utgjør en viktig ressurs for å opprettholde nødvendig materiellberedskap, men også for å støtte anskaffelser og forvaltning med god teknisk kompetanse. FLO har som ansvarlig for logistikkprosessene en sentral rolle i det videre fornyings- og forbedringsarbeidet i Forsvaret. Spesielt skal det rettes innsats mot at det felles integrerte forvaltningssystemet blir et effektivt verktøy for å forvalte materiell og understøtte driften av Forsvarets virksomhet. FLO har en bred kontaktflate mot både industrien og offentlige institusjoner og skal løse sine oppdrag gjennom å samarbeide aktivt og godt med disse innenfor hele bredden av sitt ansvarsområde. Etterretning Norges sivile og militære utenlands etterretningstjeneste er underlagt forsvarssjefen, men støtter både militære og sivile etater med informasjon og vurderinger. Tjenesten innhenter, analyserer og distribuerer informasjon som angår Norges interesser, og gir myndighetene et solid grunnlag for beslutninger og tiltak. Etterretningstjenesten anbefales utviklet videre, med vekt på en gjennomgående fornying og forbedring. Sammen med tilpassede ressursmessige forutsetninger, vil det gi rom for å prioritere de utpekte satsingsområdene, som for eksempel etterretningsstøtte til norske militære avdelinger i utlandet. E-tjenesten har ansvaret for å lede Forsvarets gjennomgående etterretningsprosess. Sentrale drivkrefter er forholdene i våre nærområder, teknologisk utvikling, globalisering, klima endringer, ressursknapphet, regimeendringer og radikale ikke-statlige aktører. For å møte bredden av etterretningsmessige utfordringer må Etterretningstjenesten ha riktig teknologi og en tilpasset organisasjon. 26 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 27

Menneskene Personell i toppklasse Personell i toppklasse Vernepliktige, vervede, ledere, forskere og sivilt ansatte. Forsvarets mange oppgaver krever bred rekruttering og økende kompetanse. Det er nødvendig å spisse trening og utdanning ytterligere, og gjøre det lettere å kombinere sivile og militære utdanningsløp. Et forsvar klar til innsats krever godt trente soldater med høy kompetanse og et solid etisk grunnlag basert på kjerneverdiene respekt, ansvar og mot. 28 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 29

Menneskene Personell i toppklasse Innsatsforsvaret krever en personellstruktur med kompetanse tilpasset fremtiden. Evnen til å tiltrekke, utvikle og forvalte riktig kompetanse er en stor utfordring, og Forsvaret skal derfor videreutvikles som en moderne kunnskapsorganisasjon. Forsvaret søker variasjon i kompetanse, alder, sosial og geografisk bakgrunn, samt etnisk og religiøs tilknytting. Viktige veteraner Avdelingsbefal Spesialstyrkene i Hæren og Sjøforsvaret er noe av det skarpeste Forsvaret råder over. Begge styrkene er en felles strategisk ressurs for Forsvaret. Styrkene har gjennomført en omfattende oppbygging, og har opparbeidet seg betydelig erfaring gjennom operasjoner i utlandet. Felles for begge er at de er topptrent og har utviklet unike ferdigheter. Styrkene trener ofte sammen med spesialstyrker fra en rekke andre land. Spesialstyrkenes beredskap er dessuten tilpasset behovet for å støtte politiet med kontraterrorberedskap. Samhandlingen med politiet har vært utviklet over flere år og omfatter både konseptutvikling, utdanning, trening og øvelser. Ferdigheter på toppnivå Norske veteraner har praktisk erfaring med å løse krevende oppdrag under tidspress i situasjoner hvor de møter vanskelige, etiske dilemmaer. Ingen andre sitter på den samme kulturforståelsen eller de samme erfaringene, og de blir dermed en svært viktig ressurs for Forsvaret. For å ta vare på disse erfaringene, og kunne følge opp veteranene best mulig ved hjemkomst, er det utnevnt en egen veteran inspektør og opprettet Forsvarets veteran tjeneste. Veteraner som i hverdagen tjenestegjør i Forsvaret har erfaring som de viderefører til kolleger og nye soldater, og det er lagt til rette for overføring av kunnskap til personell som skal delta i utenlandsoperasjoner. Avdelingsbefalsordningen utfordres av tilfeldig avgang og lav gjennomsnittsalder. Dette kan undergrave de faglige kravene til spesialisering som Forsvaret stiller til sitt personell. En evaluering konkluderer med at det er utfordringer knyttet til forhold omkring aldersgrense, lønn og bonus, karriere og kompetanseplaner, og til synlighet og anerkjennelse. Forsvaret vil derfor vektlegge karriere- og kompetanseutvikling med fokus på utdanning og annen kompetanseheving. Videre skal tids begrensninger justeres ved å øke minimums- og maksimumstid i stilling for å redusere unødig rotasjon i spesialist funksjonene. Forsvarets boligpolitikk, dagens lønnssystem og et helhetlig og bærekraftig konsept som underbygger muligheten for en livslang karriere i Forsvaret skal vurderes nærmere, men yrkestilsetting av avdelingsbefal etter Forsvarets behov skal videreføres. Ingen andre sitter på den samme kultur forståelsen eller de samme erfaringene, og veteranene blir dermed en svært viktig ressurs for Forsvaret. Verneplikt og førstegangstjeneste Verneplikten og førstegangstjenesten er et viktig fundament for forsvarets operative evne, og dens hensikt er å møte Forsvarets behov for kvalitet og kompetanse. Førstegangstjenesten er et vesentlig element i den daglige operative virksomheten og danner grunnlag for verving, grunnleggende befalsutdanning, tjeneste i utenlandsoperasjoner og overføring til Heimevernet. Førstegangstjenesten må videreutvikles og skal tilpasses innsatsforsvarets behov med basis i 12 måneders tjenestetid. Dette skal sikre god kvalitet og gi et meningsfullt innhold tilpasset Forsvarets behov. For enkelte viktige funksjoner er det ønskelig med 18 måneders tjeneste. Slik tjeneste skal baseres på frivillighet, og vil bidra til økt kompetanse og bedre kontinuitet i utdanning og operativ virksomhet. En tilpasset, differensiert og fullverdig førstegangstjeneste, etterfulgt av ulike utdanningsløp med sikte på å bli vervet soldat eller gjøre tjeneste i Heimevernet, vil bidra til at personellet kan gjøre en enda bedre tjeneste. 30 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 31

Fornying og forbedring Ansvar og tillit Ansvar og tillit For å få mest mulig operativ evne ut av Forsvarets ressurser må det fornyes og forbedres på bred front. Personlig engasjerte ledere og god styring er avgjørende for å lykkes. Evnen til kontinuerlig å fornye og forbedre virksomheten er avgjørende for å sikre en målrettet videreutvikling av innsatsforsvaret, og for at samfunnet skal ha full tillit til at Forsvaret forvalter ressursene på best mulige måte. Ambisiøs plan Det fagmilitære rådet legger til grunn en ambisiøs plan for utviklingen av Forsvaret, hvor anskaffelsen av nye kampfly og medfølgende endringer i Luftforsvarets base- og støttestruktur står i en særstilling. Videre er det utfordrende å videreføre hele bredden av kapasiteter i dagens forsvar. For å kunne opprettholde strukturbredden, påhviler det Forsvaret å finne økonomisk inndekning gjennom mer effektiv drift og organisering. Det stilles generelt store krav til forsvarlig forvaltning av personell, materiell og eiendom innenfor gjeldende økonomiske rammer. Å fornye og forbedre Forsvaret vil fortsatt kreve en reduksjon i antallet militære baser og leire. Samtidig som innføringen av nye kampfly og nød vendig støttestruktur krever en styrking av forsvars budsjettet, vil basereduksjonene bidra til å finansiere de store investeringene som kommer. De ulike tiltakene som igangsettes forventes å frigjøre gevinster tilsvarende 160 mill. kroner årlig. Forsvaret tar med dette ansvar for at det arbeides fortløpende og målrettet med nye tiltak for å utnytte de mulighetene som finnes; i Forsvaret og i samarbeidet med andre. Gevinster skal i økende grad tas ut i økt produksjon på områder med behov for høyere ytelse. På områder der ytelsen allerede er tilfreds stillende, skal effekten av økt produktivitet tas ut i form av redusert ressursbruk. Viktige fornyingsog forbedringsområder Forsvarets vedlikeholdskapasitet er ett slikt forbedringsområde. Som en konsekvens av investeringene i nye materiellsystemer vil vedlikeholdsbehovet endres betydelig i årene fremover. Det er derfor lagt opp til endringer i hvordan styringen av vedlikeholdskapasiteten gjennomføres, både i Forsvaret og innenfor samarbeidet med andre leverandører. Forsvarets enheter skal integreres i informasjonsnettverk som gjør at ressurser og kapasitet utnyttes mest mulig effektivt. Slike nettverk er særlig viktige for de nasjonale oppgavene, der Forsvaret daglig overvåker store interesseområder. Når flere plattformer som maritime overvåkingsfly, Kystvaktens fartøyer, Hærens kampavdelinger, ubåter og kampfly er knyttet sammen i et kommunikasjons nettverk under en fellesoperativ ledelse, styrker det evnen til myndighetsutøvelse, suverenitetshevdelse og krisehåndtering. Andre eksempler på virksomheter der fornying og forbedring i særlig grad skal oppnås, er innenfor utdanning, trening, forsyning og investering. Mer operativ evne Fornying og forbedring omfatter hele Forsvaret og vil være en selvsagt og integrert del av den vanlige planlegging, styring og utførelse av virksomheten. Langsiktigheten i arbeidet skal sikre økt forutsigbarhet, og en bedre evne til å gjennomføre sammensatte og tidkrevende endringer. Samtidig er det meget viktig å ha en stor bredde i gjennomføringen av små og enkle tiltak, som basert på erfaringer og nytenkning gir forbedringer i den daglige tjenesten. God ledelse og styring, et sterkt personlig engasjement og en systematisk utvikling av en forbedringskultur er avgjørende for å lykkes. I den andre enden vil Norge få ut mer operativ kampkraft. 32 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 33

SIVILT-MILITÆRT SAMARBEID Hjelp når det trengs Hjelp når det trengs Flom, ras, leteaksjoner, sikring, kriser og terror. Selv om det ikke er Forsvarets primære oppgave, kan Forsvarets mange kapasiteter yte støtte til det sivile samfunn når lokale eller sentrale myndigheter ber om det. Forsvaret besitter et bredt spekter av ressurser som kan stilles til rådighet ved behov. 34 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 35

SIVILT-MILITÆRT SAMARBEID Hjelp når det trengs Denne evnen utvikles videre; Heimevernet skal fortsatt være tilstede i hele landet, og løse prioriterte oppdrag i et samfunnssikkerhets perspektiv. Fortsatt sektorprinsipp Det har vært bred enighet i Norge om at Forsvaret skal utvikle sine ressurser og kapasiteter med tanke på å kunne løse kjerneoppgavene. Det anbefales ikke nå å gå bort fra sektor prinsippet som grunnlag for roller og ansvar innenfor sikkerhets- og beredskapssektoren. Innsatsforsvaret har et bredt spekter av kapasiteter som er egnet også med tanke på å kunne støtte det sivile samfunn. En god ut nyttelse forutsetter solid utdanning samt regelmessig trening og øving av alt fra enkeltpersoner til avdelinger og staber. Planverk må være oppdatert og prosedyrer godt innarbeidet. Samlet sett vil anbefalingene som fremmes i det fagmilitære rådet styrke Forsvarets evne til å yte samfunnet støtte ved behov. Støtten til det sivile samfunn er en viktig oppgave for Forsvaret. Både Kystvakten, redningstjenesten, Heimevernet og spesialstyrkene utvikles med tanke på også å kunne støtte sivile myndigheter ved behov. Etter 22. juli Terroren som rammet Norge 22. juli har minnet oss om hvor sårbart samfunnet er, og at terrortrusselen er reell. I kjølvannet har vi fått en forsterket debatt om beredskap og sivilt-militært samarbeid, noe som vil få konsekvenser for hvordan hele samfunnet arbeider videre med disse viktige spørsmål. Sektoransvaret står sentralt i det norske beredskapsarbeidet. Politiet har ansvaret for å sikre samfunnet mot terror. Forsvaret er utformet for å ivareta sin militære rolle, men skal støtte samfunnet etter anmodning. Den 22. juli og i tiden etter bisto Forsvaret politiet med en rekke ressurser, og både HM Kongens Garde, Heimevernet, eksplosiveksperter og helikoptre var involvert. Historisk har Heimevernet i kraft av sitt lokale nærvær vært en synlig og viktig ressurs for det sivile samfunn. Mannskapene samarbeider nært med offentlige og private instanser, og har et betydelig ansvar for å beskytte landets innbyggere, viktig infrastruktur og vitale samfunnsfunksjoner. 36 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 37

Forsvarets operative struktur 2024 FELLES LUFT LAND SJØ Etterretningstjenesten Forsvarets operative hovedkvarter Forsvarets logistikkorganisasjon: - Vertslandsstøttebataljon - Strategisk luft- og sjøtransport - Stasjonær logistikk og støtte - Forsvarets felles sanitetsstyrker Cyberforsvaret: - Avdeling for datanettverksforsvar - Taktisk datalink skvadron - Kapasitet for deployerbar kommunikasjon og informasjon - Militær kommunikasjonssatellitt Felles NATO luft- og bakke overvåking Heimevernet: - 7 distriktsstaber - 30 000 i Innsats- og område strukturen Luftkommando- og kontroll (NAOC/ ARS Reitan) med kontroll og varsling (K&V) 52 F-35 kampfly 4 P-3C maritime overvåkingsfly 4 C-130J transportfly 2+1 DA 20 EK- og kalibreringsfly 18 Bell 412 transporthelikoptre 14 NH 90 maritime helikoptre NASAMS luftvern Baseforsvar luft Nye redningshelikoptre Logistikkbase, luft Brigade Nord - Brigadekommandoen - 2 mekaniserte bataljoner - Etterretningsbataljonen - Sambandsbataljonen - Artilleribataljonen - Ingeniørbataljonen - Logistikkbataljonen - Sanitetsbataljonen - MP-kompaniet HM Kongens Garde Grensevakten Forsvarets spesialkommando/ Hærens Jegerkommando Logistikkbase, land Logistikkbase, felles Transportkontrollenhet Luftterminalenhet Havne og jernbaneterminal enhet Felles vannrenseenhet Eksplosivryddeenhet Militærpolitienhet Felles landtransportkompani - 1 maritim taktisk kommando - 6 korvetter, Skjold-klasse - 5 fregatter, Fridtjof Nansen-klasse m/ NH 90-3+3 minejakt/-sveip, Oksøy/Altaklasse - 6 ubåter, Ula-klasse - Marinejegerkommandoen - Minedykkerkommandoen - Kystjegerkommandoen - Logistikk- og støttefartøy Kystvakten: - 1 Svalbard-kl. med NH 90-3 Nordkapp-kl. med NH 90-3 Barentshav-kl. - 1 Harstad-kl. - 1 nytt havgående KV-fartøy (er statning for KV Ålesund) - 5 Indre kystvakt, Nornen-klasse Logistikkbase, sjø 38 Forsvarssjefens fagmilitære råd Forsvarssjefens fagmilitære råd 39

Last ned hele rapporten på Design og layout: Forsvarets mediesenter Ref. nr: 0753