Kildalselva, Nordreisa kommune 2001 Bonitering og fiskeundersøkelser i forbindelse med utarbeidelse av driftsplan. APN-510.2316
Rapporttittel /Report title Postboks 735 9001 Tromsø Telefon: 77 68 52 80 Telefax: 77 68 05 09 Kildalselva, Nordreisa kommune 2001 Bonitering og fiskeundersøkelser i forbindelse med utarbeidelse av driftsplan. Forfatter(e) / Author(s) Akvaplan-niva rapport nr / report no: Geir A. Dahl-Hansen Dato / Date: Guttorm N. Christensen 10/07/02 Antall sider / No. of pages 22 Distribusjon / Distribution Begrenset/Restricted Oppdragsgiver / Client Oppdragsg. ref. / Client ref. Kildal utmarkslag Ivar Henning Jensen Sammendrag / Summary I forbindelse med utarbeidelse av driftsplan for Kildalselva, Nordreisa kommune, Troms fylke ble det foretatt en bonitering av vassdraget med spesiell fokus på gyte og oppvekstforhold for anadrom laksefisk, undersøkelse av ungfisk og registrering av voksen/gytefisk. Undersøkelsene ble gjennomført i perioden august-september 2001. Resultater fra 10 stasjoner viser at tettheten av ørretyngel og røyeyngel er svært lav. Det ble ikke registrert laksyngel. Under registrering av gytefisk på høsten ble det kun påvist omlag 20 fisk i hele anadrom strekning av vassdraget, noe som betraktes som svært lavt. Gyteforholdene i Kildalselva betraktes totalt sett som middels gode. De generelle oppvekstforholdene betraktes også som gode, men det er i perioder svært lav vannføring i elva noe som fører til at oppvekstforholdene reduseres kraftig. Emneord: Bonitering Ungefiskregistreringer Gytefiskregistreringer Sjøørret og sjørøye Prosjektleder / Project manager Guttorm N. Christensen Key words: Roger Velvin Akvaplan-niva Kvalitetskontroll / Quality control
Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 1. SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER...3 2. INNLEDNING...4 3. MATERIALE OG METODER...5 3.1 KILDALSELVA OG PRØVETAKINGSSTASJONENE...5 3.1.1 Stasjonsbeskrivelse...6 3.2 BONITERING OG FISKREGISTRERINGER...8 4. RESULTATER OG DISKUSJON...11 4.1 BONITERING...11 5. FISK...17 5.1 UNGFISK...17 5.2 GYTEFISK...21 6. LITTERATUR...22 Akvaplan-niva AS, Tromsø 2
1. Sammendrag og konklusjoner I forbindelse med utarbeidelse av driftsplan for Kildalselva, Nordreisa kommune, Troms fylke ble det foretatt en bonitering av vassdraget med spesiell fokus på gyteog oppvekstforhold for anadrom laksefisk, undersøkelse av ungfisk og registrering av voksen-/gytefisk. Undersøkelsene ble gjennomført i perioden august-september 2001. Kildalselva er tilgjengelig for anadrom laksefisk fra samløpet med Reisaelva og opp til Kildal kraftstasjon. På denne strekningen veksler elva sterkt i karakter. Øvre del har sterk stri strøm med stabile bunnmasser av stein og blokk som gir gode oppvekstforhold for både laks, ørret og røye, men ingen/få gyteområder. Nedover mot Furulund veksler elva mellom mindre og større kulper, stryk og dypere roligflytende partier. Bunnsubstratet veksler mellom grus og grov grus med innslag av sand. Strekningen har en rekke gode gyte- og overvintringsplasser for ørret og røye, men også lange strykpartier med homogen grus helt uten gyte- og standplasser for fisk. Ustabilt bunnsubstrat kan i flomperioder være negativt for overlevelse av rogn og yngel. Flere potensielle gyteområder ligger grunt og dermed utsatt for vannstandsendringer. God produksjon av fisk på disse strekningene krever stabil minstevannføring gjennom vinteren og våren. Bortsett fra i dypere kulper, i elveforbygningene samt på stilleflytende partier, er det lite skjul og få standplasser for laks- og ørretunger. Området vil trolig være mer gunstig for røye og litt større ørret. Midtre del av elva er stri med stabil bunn av stein og blokk og med få/ingen gyteplasser. Stedvis er oppvekst-forholdene gode, men lange strømsterke partier reduserer antall standplasser for ungfisk. Biotopjusterende tiltak vil kunne øke oppvekstarealet på strekningen. I nedre deler renner elva rolig i store meandrerende svinger med fin sand, grus og leire/slam. Strekningen har ingen gyteområder. Området vurderes som mindre egnet til oppvekst av yngel og parr, men litt større ørret vil kunne utnytte området. Tettheten av ørretyngel og røyeyngel var svært lav (henholdsvis 3,2 og 0,3 fisk per 100 m 2 ). Det ble ikke registrert laksyngel. På de 10 stasjonene var total fangst 9 røyeyngel fra 40 til 145 mm, de fleste >100 mm, og 84 ørretyngel med lengde fra 25 til 120 mm og alder fra 0 + til 3 + år og med dominans av fisk fra 25-55 mm (alder 0 + ). Antallet registrert gytefisk var svært lavt som bekrefter en lav rekruttering. Det ble til sammen kun registrert 18 sjøørret og 2 sjørøyer, og bare en fisk over 1 kilo. Det ble ikke observert laks. Gyting ble kun registrert på en kort strekning nedenfor Furulund. Akvaplan-niva AS, Tromsø 3
2. Innledning Kildalselva, Nordreisa kommune, Troms fylke, har vært og er i all hovedsak et sjørøye og sjøørretvassdrag med et lite innslag av laks. Siden elva ble regulert til kraftformål, har det vært en jevn nedgang i bestandene av anadrom laksefisk, og spesielt i de senere år har tettheten av fisk vært svært lav. Grunneierne i Kildalen ønsker å gjennomføre tiltak for å snu den negative utviklingen elva har hatt de senere år, og i denne sammenheng skal det utarbeides en driftsplan for Kildalselva. I forbindelse med utarbeidelse av driftsplanen, har Akvaplan-niva gjennomført fiskeundersøkelser samt bonitering av vassdraget i to perioder; 16. 17. august og 27. 28. september 2001. Boniteringen har hatt spesiell fokus på eksisterende gyte-, oppvekst- og overvintringsforhold for anadrom laksefisk i vassdraget, og om det eventuelt er regningssvarende å gjennomføre tiltak for forbedring av disse. Fiskeundersøkelsene omfatter registreringer av tetthet og sammensetning av ungfisk på 10 stasjoner i vassdraget, samt registreringer voksen- /gytefisk i elvas nedre del nedenfor Kildal bru, og i øvre del fra Raudbergbekken og opp til Kildal kraftstasjon. Feltarbeidet er utført av Geir A. Dahl-Hansen og Guttorm N. Christensen, Akvaplanniva. Oppdragsgiver er Kildal Utmarkslag, Nordreisa. Akvaplan-niva vil takke Kildal Utmarkslag v/ Ivar Henning Jensen for godt samarbeid og god hjelp i forbindelse med feltarbeidet. Tromsø, 10. juli 2002 Geir Aksel P. Dahl-Hansen Guttorm N. Christensen Akvaplan-niva AS, Tromsø 4
3. Materiale og metoder 3.1 Kildalselva og prøvetakingsstasjonene Kart over Kildalselva og prøvetakingsstasjonene (1 10) for ungfiskregistreringer er vist i figur 1. Kildalselva (69 45 N, 21 01 Ø) (kartreferanse. M711 - serien: blad 1734 III) som er et sidevassdrag til Nordreisaelva, Nordreisa kommune i Troms fylke (figur 1), har sitt utspring i Sapmajavri (527 m.o.h.) i Samueldalen. Vassdraget har vært regulert til kraftformål siden 1958 med Dammen (280 m.o.h.) som kraftverksmagasin. Før reguleringen var Dammen en roligflytende del av elva. Elva har en lengde på ca. 17 km. (fra Dammen og ned til samløpet med Reisaelva) og munner ut i Reisaelva ca. 5,2 km fra utløpet i Reisafjorden. I de øverste 200 m av elva nedenfor kraft-stasjonen og den midtre delen fra Fossbakkan (ca. 300 m nedenfor Furulund) og ned mot Kildal bru, renner elva forholdsvis stri med storsteinet bunn. I den øvre delen av elva, fra stasjon 7 og ned mot Raudbergbekken, en strekning på ca. 2,5 km., veksler elva mellom kulper, stryk og dypere roligflytende partier med bunnsubstrat hovedsaklig bestående av grus. Fra ca. 1 km. nedenfor Kildal bru og ned til utløpet i Reisaelva renner elva rolig i store meandrerende svinger. Figur 1. Kildalselva i Nordreisa kommune. Tallene (1-10) angir stasjoner for ungfisk-registreringer. (Trykkes med tillatelse av Statens kartverk, Troms, tillatelsesnummer LRS 82002-SKTR0003) Akvaplan-niva AS, Tromsø 5
3.1.1 Stasjonsbeskrivelse St. 1 (figur 1 og 12A) lå i en elveterskel bestående av grov stein/blokk i et roligflytende parti av elva 1 km nedstrøms Kildal bru (område ovenfor og nedenfor stasjonen er vist i figur 10B og 11B). Elvebunnen i området består av fin grus, sand og leire. Bortsett fra mellom stein/blokk i terskelsen, vurderes området som lite egnet for oppvekst for ungfisk. Det er ikke gytemuligheter nedenfor eller i nærmeste område ovenfor stasjonen. St. 2 (figur 1 og 10A) lå rett nedenfor Kildal bru. Substratet består av større stein som ligger oppå et mykt underlag av leire. Lokaliteten har middels strømhastighet uten gytemuligheter. Området vurderes som egnet, men ikke spesielt godt, for oppvekst for ungfisk. Ungfiskregistrering ble foretatt på et ca. 400 m 2 stort areal, dyp 10-50 cm, på elvens vestre bredd. St. 3 (figur 1 og 8) lå i overkant av 1 km oppstrøms Kildal bru. Substratet er stabilt og bygget opp av middels til grove steiner med noe mindre stein mellom disse. Lokaliteten har middels til sterk strømhastighet uten gytemuligheter. Tiltross for en del stor stein, er det få større stein/blokk som gir bakevjer og dermed få standplasser og oppvekstområder for ungfisk. Ungfiskregistrering ble foretatt på et ca. 400 m 2 stort areal, dyp 10-50 cm, på elvens østre bredd i et litt roligere område i strykpartiet. St. 4 (figur 1 og 9) lå ved utløpet av Raudbergbekken ca. 2 km oppstrøms Kildal bru. Substratet er stabilt og bygget opp av middels til grove steiner med noe mindre stein mellom disse. Lokaliteten har middels til sterk strømhastighet. El-fisket ble foretatt på et ca. 300 m 2 stort areal på elvens østre bredd, i 10-50 cm dyp vann. Stasjonen har gode oppvekstforhold for laks, ørret og røye. St. 5 (figur 1 og 6) lå ca. 400 m opptrøms bebyggelsen Furulund/ Samueldalen. Stasjonen lå like nedenfor overgangen fra et rolig og dypere stilleflytende område med elveforbygning, til et litt striere område, og hadde rolig til middels strøm. Bunnsubstratet var dominert av små stein og grus. El-fisket forgikk på et ca. 250 m 2 stort areal, dybde ca. 10 70 cm, i en innersving på elvas østre side der elva dannet en grusør. Stasjonen har få skjulmuligheter for større fisk (> 0+) og dårlige oppvekstforhold for laks og ørret. St. 6 (figur 1 og 5) lå cirka 1 km oppstrøms Samueldalen. Området har stryk bestående av grus og stein (knyttenevestor og mindre), med en litt dypere kulp ovenfor og nedenfor stasjonen. Elfisket ble foretatt i mellompartiet mot østre elvebredd. Strømmen var middels sterk, og bunnsubstratet på området består av grus med enkelte større steiner inne ved bredden i forbindelse med en liten forbygning. Det ble fisket på et ca. 100 m 2 stort areal med dyp 10 50 cm. Lokaliteten har gode gyteforhold, men lite skjulmuligheter for større fisk (bortsett fra i de litt dypere kulpene), og dermed dårlige oppvekstforhold. St. 7 (figur 1) lå cirka 200 m oppstrøms st. 6. Området ligger i et mindre sideløp til hovedløpet, og består av et parti med rolig - middels sterk strøm mellom et innløpsparti (fra et stryk) til et utløpsparti (stryk). Bunnsubstratet består av grus, og el-fisket ble foretatt på østre bredd på et ca. 200 m 2 stort areal med dyp 10 30 cm. Lokaliteten vurderes til å ha gode gyteforhold, men få skjulmuligheter for større fisk gir dårlige oppvekstforhold, spesielt for laks. St. 8 (figur 1 og 4) lå cirka 250 m oppstrøms st. 6. Strekningen for el-fiske har jevn middels sterk strøm med en mindre kulp ovenfor, og overgang til et kort stryk med en litt dypere kulp nedenfor. Bunnsubstratet består av grus og stein opptil 25-30 cm i diameter. El-fisket ble foretatt på østre elvebredd, fra land og 3-4 m ut i elva. Stasjonen har enkelte større steiner inne ved Akvaplan-niva AS, Tromsø 6
bredden, og all fanget fisk stod mellom disse. Det ble fisket på et ca. 150 m 2 stort areal med dyp 10 50 cm. Lokaliteten har gode gyteforhold, men lite skjulmuligheter for større fisk (bortsett fra i kulpen nedenfor), og dermed dårlige oppvekstforhold. St. 9 (figur 1) lå cirka 200 m oppstrøms st. 8 i det minste av to elveløp, og består av et parti med middels sterk strøm mellom stryk ovenfor og nedenfor. Bunnsubstratet består av grus og stein opptil ca. 30 cm i diameter. El-fisket ble foretatt i hele elvens bredde på et ca. 400 m 2 stort areal med dyp 0 50 cm. Lokaliteten vurderes som mindre egnet for gyting, med lite skjulmuligheter for større fisk. Ovenfor stasjonen opp mot øya nedenfor stasjon 10, danner elva et langt stryk med grus/mindre stein i bunnen uten gyte- og oppvekstmuligheter eller naturlige standplasser for fisk. St. 10 (figur 1 og 2B) lå ca. 500 m nedstrøms kraftstasjonen. Substratet er stabilt og bygget opp av middels til grov stein/blokk med noe mindre stein imellom disse. Lokaliteten har middels til sterk strømhastighet, og substratet var under prøvetakingen glatt som følge av brunt algebelegg og noe mose. Elektrofiske for ungfiskregistrering ble foretatt på et ca. 100 m 2 stort areal på elvens østre bredd på 10-50 cm dyp. Stasjonen har gode oppvekstforhold for laks og ørret. Elven danner en dyp kulp rett nedenfor elfiskestasjonen. Lokaliteten samt området ovenfor mot kraftstasjonen og nedenfor, har svært få gyteområder for anadrom laksefisk, men strekningen vurderes som god for oppvekst av laks, ørret og røye. Akvaplan-niva AS, Tromsø 7
3.2 Bonitering og fiskregistreringer Under prøvefisket i Kildalselva i august 2001 var det lav/normal vannføring og klart vann. Registreringer kunne gjennomføres i hele elvens bredde på de ulike stasjonene der dette var ønskelig. Registrering av voksen-/gytefisk i slutten av september ble også gjort ved lav vannstand og klart vann. Bonitering ble gjort fra land og ved bruk av vadebukse samt ved snorkling i forbindelse med gytefiskregistreringene. Under boniteringen ble gytemulighetene, oppvekstforhold og overvintringsforhold for laksefisk (primært ørret og røye) vurdert i forhold til: - strømhastighet og dybdeforhold - bunnsubstratets beskaffenhet - lengde og areal på de ulike biotopene For vurdering av strømhastighet er følgende skala benyttet: Betegnelse Strømhastighet (m/s) (L) Lav) : 0 0,2 (M) Middels: 0,2 0,5 (S) Sterk: 0,5 1.0 (St) Stri: > 1 Områdenes egnethet til gyting og oppvekst for røye (R), laks (L) og ørret Ø) ble vurdert subjektivt utfra heterogenitet, kulpstørrelse/dyp, bunnsubstratets beskaffenhet (steinstørrelse/blanding) etter følgende skala: (U) uegnet, (D) dårlig, (B) bra, (E) meget bra Bunnsubstratet er definert etter følgende skala: Betegnelse Sand/fin grus: Grus: Grov grus: Stein: Blokk: Berg: Substratstørrelse Partikler < 1cm Stein (rund i formen) ca. 1 5 cm Stein, ca. 5-10 cm 5 50 cm, dominerende steinstørrelse oppgis Stein større enn 50 cm Fast fjell For at en elvestrekning skal være egnet som gyteområde for laks, bør strømhastigheten være fra middels til sterk, dvs. fra >0,2 m/s - <1,0 m/s. Bunnen på gyteplassen bør ha en blanding av grov grus og mindre rund stein (ca. 5 20 cm) Ørreten og røya foretrekker generelt noe lavere strømhastighet og finere bunnsubstrat, men i flere tilfeller er det overlapp i preferert gytehabitat mellom de tre artene. I motsetning til ørret kan røya gjennomføre vellykket gyting på områder med lave strømhastigheter og stille vann dersom bunnsubstratet er velegnet. En forutsetning for vellykket gyting og overlevelse av rogn/yngel er at bunnsubstratet er stabilt, spesielt i perioder med høy vannføring/flom. Det er i slike områder viktig med stabil vannføring etter gyting på høsten og gjennom vinteren for å Akvaplan-niva AS, Tromsø 8
unngå tørrlegging/frysing av rogn samt bevegelser i grusen der rogna ligger. Ofte er stabile områder karakterisert ved mer begroing (alger, moser etc.) som gir mørkere bunn enn lysere ustabile områder. Reisaelva har lange strekninger der bunnsubstratet er ustabilt, og dette vært pekt på som en av flere mulig årsaker til lav produksjon av laks. Forekomsten av ungfisk ble registrert ved hjelp av elektrisk fiskeapparat. Prøvefisket, som ble foretatt på 10 forskjellige stasjoner (stasjon 1-10, figur 1) spredt langs hele vassdraget, tok sikte på å kartlegge artssammensetning og tetthet (målt som antall fisk per 100 m 2 ) på de ulike lokalitere. Lokalitetene ble valgt ut for at de skulle være representative for ulike typer oppvekstområder i elva. Det undersøkte arealet på hver stasjon varierte fra ca. 100 til 400 m². Det ble ikke fisket på områder med sterkere strøm enn 1 m/s eller på dyp > ca. 70 cm. På grunn av begrensninger ved denne form for ungfiskregistrering, ble kulper og dypere roligflytende partier av elva ikke undersøkt. Snorklingen i forbindelse med voksenfisk-registreringene ga allikevel et godt bilde av ungfisktettheten på disse områdene. Laks, ørret og røye har ulik preferanse for oppvekstområder, til tross for overlapp mellom artene. Lakseungene foretrekker ofte områder med stabilt bunnsubstrat bestående av mindre og større steiner med innslag av blokk som gir skjul og muligheter for territorier. Strømhastigheten er ofte fra middels til sterk. Dette er områder hvor en også kan finne ørret og røye, men generelt foretrekker ørreten lavere strømhastighet og den påtreffes ofte i roligflytende partier dersom bunnforholdene gir skjulmuligheter. Røya er i tillegg bedre til å utnytte store kulper og roligflytende partier, gjerne med finere bunnsubstrat. Hver fisk i prøvematerialet ble bestemt til art og lengdemålt til nærmeste mm fra snutespiss til avslutningen av halefinnens midtstråle (gaffellengde), og vekten ble registrert. Fra hver fisk ble øresteinene (otolittene) tatt ut og lagret på 70 % teknisk etanol for seinere alders-bestemmelse. Avlesningen av øresteinene ble gjort i glyserol ved overflatelesning under stereolupe mot en mørk bakgrunn og med påfallende lys. Registrering av voksen-/gytefisk på høsten, som i hovedsak ble gjennomført ved snorkling, ble konsentrert til potensielle gyte- og overvintringsområder i elva der sansynligheten for å finne gytefisk og standplasser for gjeldfisk var størst på denne tiden av året. Registreringene ble derfor konsentrert til strekningen fra Kildal kraftstasjon og ned til begynnelsen av stryk ved Fossbakkan. På grunne og striere områder der snorkling ikke var mulig, ble registreringer gjennomført ved bruk av lys (lystring) etter mørkets frembrudd. Snorkling for registrering av voksen fisk er i de senere år blitt benyttet med stort hell i en del vassdrag, bla. Reisaelva. Metoden går ut på at en eller flere personer registrerer stor fisk ved å drive med strømmen på utvalgte lokaliteter. Registreringene gir en indikasjon på tettheten av gytefisk på disse områdene og det er mulig å skille ulike arter (laks, sjøørret, sjørøye) fra hverandre. Spesielt på lokaliteter i elva der større fisk stopper opp og blir stående vil metoden være godt egnet. Svakheten er at noe fisk på andre lokaliteter i elva (spesielt strykpartier) ikke blir registrert. I Kildalselva var metoden velegnet og meget effektiv. Under snorklingen var det liten vannføringen, og klart vann gjorde at tilnærmet all fisk i hele elvens bredde kunne observeres, selv i de dypere kulpene. Registrering av fisk på gytegrunnene og gytegroper ved hjelp av lys (lystring) kan være en velegnet metode i mindre elver med klart vann, spesielt på grunne partier. Voksen/gytefisk som om dagen ofte oppholder seg i kulper og dypere partier av elva, spesielt tidlig i gyteperioden, vil være vanskelige å oppdage. Når det blir mørkere på kvelden trekker de ned på de grunnere gytepartiene, og bruk av lys er da en velegnet metode. Metoden viste seg å være effektiv og godt Akvaplan-niva AS, Tromsø 9
egnet til undersøkelsene i Kildalselva i de partier der snorkling ikke var mulig, og i kombinasjon med snorkling ga dette en god registrering av gytefisk i vassdraget. Registreringer av gytegroper på typiske gyteområder for laks, sjøørret og røye kan gi en indikasjon på tettheten av gytefisk i elva. Områder der det har vært graveaktivitet i forbindelse med gyting registreres som lyse partier der begroingen er vasket vekk og som klare fordypninger/ forhøyninger på elvebunnen. Denne metoden for registrering krever relativt liten vannføring og klart vann. Svakheten er at flere fisk kan gyte på samme område og at gytegropene i en del tilfeller kan være vanskelige å oppdage. I tillegg kan det ved denne metoden være vanskelig å skille mellom ulike arter fisk (laks, sjøørret, sjørøye). Akvaplan-niva AS, Tromsø 10
Kildalselva 2001 4. Resultater og diskusjon 4.1 Bonitering Kildalselva er tilgjengelig for anadrom laksefisk fra Kildal kraftstasjon og ned til samløpet med Reisaelva. På denne strekningen veksler elva sterkt i karakter. I de øverste 300-400 m av elva nedenfor kraftstasjonen ned mot utløpet av Annaelva (fig. 3B) renner elva med sterk stri strøm, og bunnen er dominert av stabile masser bestående av stein og blokk (figur 2A og B, 3A). Det storsteinete substratet gir gode skjul-muligheter og standplasser for ungfisk og dermed gode oppvekstforhold for både laks, ørret og røye. Biotopjusterende tiltak som utlegg av stein/blokk og bygging av strøm-brytere og styreterskler, vil kunne vil kunne utvide oppvekstarealet på strekningen. A B Figur 2. Kildalselva ca. 300 m nedenfor kraftstasjonen. Stasjon 10 lå ved venstre bredd, bilde A. Bortsett fra noen få svært begrensede områder er det ikke muligheter for gyting på strekningen før en større kulp ca. 500 m nedenfor stasjonen nær utløpet av Annaelva (figur 3B). Området var under feltarbeidet, preget av sterk begroing (alger, moser), trolig som følge av en kombinasjon av kaldt vann og forholdsvis næringsrikt vann fra kraftverks-magasinet. Næringssaltene tas rask opp av primærprodusenter (alger/moser) og gir økt begroing i den øverste delen av elva. Videre nedover fra Annaelva ned mot st. 8 renner elva stri med ustabil grus/grov grus i bunnsubstratet, og det er svært begrensede gyte-, oppvekst og overvintrings-muligheter på strekningen. A B Figur 3. Kildalselva ved A: Utløpet av kulp på figur 2B, B: Kulp ved utløpet av Annaelva. Akvaplan-niva AS, Tromsø 11
Kildalselva 2001 Fra st. 8 (figur 4) og ned mot Furulund endrer elva seg betydelig både med hensyn til strømhastighet og bunnsubstrat. I dette området veksler elva mellom mindre og større kulper, stryk og dypere roligflytende partier. Bunnsubstrat veksler mellom grus og grov grus med innslag av sand. Figur 4. Kildalselva ved stasjon 8. Figur 5. Kildalselva ved stasjon 6. På strekningen fra st. 8 og ned mot Fossbakkan (ca. 300 m nedenfor Furulund, ovenfor Raudbergbekken), har elva en rekke gode overvintringsplasser, samt gyteplasser for ørret og trolig også røye. Men strekningen har også lange strykpartier med homogen grus helt uten gyteog standplasser for fisk (figur 7). I en del områder der strømforhold og substrattype vurderes som egnet for gyting, virker substratet ustabilt, noe som i flomperioder er negativt med tanke på overlevelse av rogn og yngel. I tillegg ligger mye av det potensielle gytearealet på relativt grunt vann (50 75 cm) og er dermed sårbart for vannstandsendringer. Spesielt om vinteren og like etter klekking om våren mens rogna/plommesekkyngelen ligger i grusen, kan selv svært korte Akvaplan-niva AS, Tromsø 12
Kildalselva 2001 perioder (timer) med redusert vannføring gi tørrlegging og frysing av gyteareal, mens økt vannføring kan gi bevegelser i substratet med knusing/blottlegging av rogn/yngel. For å sikre god produksjon av fisk på disse strekningene er det viktig å opprettholde en stabil minstevannføring etter gyting på høsten og frem til klekking på våren. Uten dette er gjennomføring av biotopjusterende tiltak ikke anbefalt. Substratet på det gjeldende elvestrekningen vurderes som for fint for laksegyting. A B Figur 6. Kildalselva. A: Det roligflytende partiet ovenfor st. 5 ved Furulund/Samueldalen. B og C: Like ovenfor Samueldalen. C Figur 7. Kildalselva ved stasjon 9. Utlegg av større stein/blokk og strømbrytere vil på enkelte plasser kunne gitt standplasser for ungfisk, men ustabile bunnmasser vil over tid sansynligvis føre til nedauring av disse. Det vurderes som lite regningsvarende å gjennomføre biotopforbedrende tiltak på strekningen. Bortsett fra i de dypere kulpene samt i det stilleflytende partiet ovenfor Samueldalen (figur 6A) og i forbindelse med elveforbygningene, gir strekningen lite skjul og få standplasser for laks- og Akvaplan-niva AS, Tromsø 13
Kildalselva 2001 ørretunger. Området vil trolig være mer gunstig for røye og litt større ørret da disse i større grad kan utnytte de roligflytende partiene i elva. Flere dypere kulper, spesielt ved Samueldalen/ Furulund, gir gode overvintringsforhold for voksen fisk, forutsatt god vannføring. I den midtre delen av elva, fra Fossbakkan (ca. 300 m nedenfor Furulund) og ned mot Kildal bru, renner elva forholdsvis stri med stabil bunn bestående av stein og blokk (figur 8 og 9). Det er få/ingen gyteplasser på dette elvestykket, men stedvis er oppvekst-forholdene gode. Enkelte partier har for stri strøm til at ungfisk kan etablere standplasser på området, og stedvis ligger steinen/blokkene så nedgravd i bunnen at de ikke danner bakevjer og standplasser for ungfisk. Biotopjusterende tiltak i form av utlegg av stein/blokk samt bygging av strømbrytere og styreterskler vil kunne vil kunne øke oppvekstarealet på strekningen. A B C Figur 8. Kildalselva i det strie partiet nedenfor Fossbakken. A - C: Området ved stasjon 3. A B Figur 9 (A og B). Kildalselva ved stasjon 4 Akvaplan-niva AS, Tromsø 14
Kildalselva 2001 Fra ca. 300 m ovenfor Kildal bru (figur 10B) og ned til Heggenes (rett ovenfor st. 1) (figur 11) danner elva stryk og mindre kulper med grus/grov grus i bunnsubstratet. Strekningen har enkelte plasser ved Heggenes som ut fra bunnsubstrat og strømhastighet vurderes som egnet for gyting (figur 11A), men har få standplasser for ungfisk. Bunnsubstratet virker stedvis ustabilt, og grunt vann på de potensielle gyteplassene gjør disse sårbare for frysing og/uttørring. B A Figur 10. Kildalselva. A: Ved st. 2 like nedenfor Kildal bru. B: Ovenfor Kildal bru. A B Figur 11. Kildalselva ved Heggenes Akvaplan-niva AS, Tromsø 15
Kildalselva 2001 Fra ca. 1 km nedenfor Kildal bru, fra st. 1 (figur 12A) og ned til utløpet i Reisaelva, renner elva rolig i store meandrerende svinger der bunnen består av fin sand, grus og leire/slam (figur 13). Strekningen har ingen gyteområder, og bortsett fra i tilknytning til kantvegetasjon/røtter og nedfallstrær i elva, er det få skjulmuligheter og standplasser for fisk. Området vurderes som øite egnet til oppvekst av yngel og parr, men litt større ørret vil kunne utnytte området. Foruten eventuelt utlegg av trær i elva, anbefales ikke biotopforbedrende tiltak på strekningen. A B Figur 12. Kildalselva. A: St. 1 ved elveterskel. B: Like nedenfor st 1. Figur 13. Kildalselva like nedenfor nederste bru (veg mot Annabakkelva). Akvaplan-niva AS, Tromsø 16
4.2 Fisk 4.2.1 Ungfisk Det ble under prøvefisket i august 2001 kun fanget 93 ungfisk av ørret og røye totalt på de 10 stasjonene i Kildalselva (tabell 1). Det ble registrert fisk på alle stasjoner bortsett fra stasjon 1. Totalt sett var tettheten av ørretyngel og røyeyngel i Kildalselva henholdsvis på 3,2 og 0,3 fisk per 100 m 2. Tettheten av yngel betegnes som svært lav. Det ble totalt registrert 84 ørretyngel med den høyest tettheten på stasjon 6, hvor det ble registrert 16 fisk per 100 m 2. På denne stasjonen ble det funnet ørret i aldersgruppene fra 0 + til 3 +. Det var en generelt høyere tetthet av ørretyngel på stasjon 5 8 enn på de resterende stasjonene. Det ble registrert totalt 9 røyeyngel og det var kun på 4 av de 10 stasjonene det ble registrert røye. Tettheten av røyeyngel var høyest på stasjon 9 med 1,6 fisk per 100 m 2. Tabell 1. Tetthet (fisk per 100 m 2 ) av ulike aldersgrupper for ørret- og røyeyngel på 10 stasjoner i august 2001. Ørret Antall per 100 m 2 Stasjon Areal (m 2 ) Tot. ant. 0 + 1 + 2 + 3 + 1 0 0 0 0 0 2 400 12 0 1,5 1,5 0 3 400 4 0,3 0,5 0,3 0 4 300 9 1,0 0,7 1,0 0,3 5 250 14 5,6 0 0 0 6 100 16 8,0 3,0 4,0 1,0 7 200 11 3,5 1,5 0,5 0 8 150 11 2,7 3,3 1,3 0 9 400 5 0,3 0,5 0,3 0,3 10 100 2 0 0 1,0 1,0 SUM 2600 84 1,5 0,9 0,7 0,2 Røye Antall per 100 m 2 Stasjon Areal (m 2 ) Tot. ant. 0 + 1 + 2 + 3 + 4 + 1 0 0 0 0 0 0 2 400 0 0 0 0 0 0 3 400 0 0 0 0 0 0 4 300 0 0 0 0 0 0 5 250 0 0 0 0 0 0 6 100 1 0 1,0 0 0 0 7 200 1 0,5 0 0 0 0 8 150 1 0 0 0,7 0 0 9 400 6 0 0,8 0,5 0,3 0,3 10 100 0 0 0 0 0 0 SUM 2600 9 0,04 0,04 0,11 0,11 0,04 Akvaplan-niva AS, Tromsø 17
Lengdefordelingen av det totale ørretmaterialet samlet inn i august viser fisk fra 25 til 120 mm (figur 14). Det var en dominans av ørret i de minste lengdegruppene fra 25 til 55 mm. Det ble kun registret 3 ørretyngel større enn 100 mm. Det ble kun registrert 9 røyeyngel med en størrelse fra 40 til 145 mm. De fleste røyene var større enn 100 mm og det ble kun registrert 2 fisk mindre enn dette. Ørret og røye 20 18 Ørret Røye 16 14 12 Antall 10 8 6 4 2 0 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 105 110 115 120 125 130 135 140 145 Lengde Figur 14. Lengefordeling av ørret (n=84) og røye registrert på 10 (n=9) ulike stasjoner i Kildalselva, juli 2001. Det innsamlede ørretmaterialet inneholdt fisk med alder fra 0 + til 3 + år (figur 15). Det var en dominans av årsyngel (0 + ) og en lavere andel jo høyere alder. Årsyngel av ørret hadde en lengde fra 23 39 mm med en gjennomsnittslengde på 30 mm. Ettåringene (1 + ) hadde en lengde fra 44 62 mm med en snittlenge på 51 mm. To-åringene (2 + ) hadde en lengde fra 61-87 mm med et snitt på 72 mm. Tre-åringene (3 + ) hadde en lengde fra 104-116 mm med en snittlengde på 109 mm. Det ble ikke funnet ørretyngel eldre enn 3 +. Årsaken til dette kan være at ørretyngelen smoltifiserer ved en alder på 4 år og dermed forlater Kildalselva og vandrer ut i sjøen dette året. Om det er tilfelle har ørretyngel ved smoltifisering en lengde på 120-150 mm. I Reisaelva ble størrelsen på smolten anslått til 160 mm og med en alder på 4 år. Alder, ørret og røye 40 35 Ørret Røye 30 25 Antall 20 15 10 5 0 0 1 2 3 4 5 Alder (År) Figur 15. Aldersfordeling av ørret (n=84) og røyeyngel (n=9) fra 10 ulike stasjoner i Kildalselva, juli 2001. Akvaplan-niva AS, Tromsø 18
Ut fra det innsamlede materialet har ørretyngelen i Kildalselva en årlig tilvekst på omlag 2 cm frem til alder 2 + (figur 16). Fra alder 2 + til 3 + vokser ørreten omlag 3,5 cm. Den årlige tilveksten i Kildalselva betraktes som lav og spesielt de første årene. I Reisaelva vokste ørretyngelen omlag 4 cm per år. Temperatur og næringstilgang er to av de viktigste faktorene som begrenser tilveksten på yngel. I Reisaelva ble det vist en forskjell på tilveksten i den øvre delen av elva i forhold til den kaldere nedre delen av hovedelva. Det ble her konkludert med at årsaken til bedre tilvekst i de øvre deler av vassdraget skyldes en gjennomsnittlig høyere temperatur. Temperaturen i Kildalselva ble ikke målt i denne undersøkelsen, men den er trolig lav sammenlignet med andre vassdrag i Nord-Norge. Årsaken til den lave temperaturen er at elva er regulert og det vannet som slippes ut i elva er kaldt bunnvann fra innsjøen. Næringstilgangen for fiskeyngel i Kildalselva ble ikke undersøkt og det er derfor ikke mulig å si noe om en eventuell begrenset næringstilgang kan være årsaken til dårlig vekst. Vekst hos ørret 140 120 100 Lengde (mm) 80 60 40 20 0 0 1 2 3 Alder (år) Figur 16. Lengde ved alder for ørretyngel fra Kildalselva august, 2001 (standard avvik er inntegnet). Tettheten av både ørretyngel og røyeyngel er svært lav i Kildalselva i 2001. Det ble ikke registrert laksyngel. Tidligere hadde Kildalselva gode bestander av sjøørret og sjørøye, men disse er kraftig redusert de siste 20 årene (lokal informasjon). Tettheten i 2001 på stasjon 6 var på 16 ørretyngel per 100 m 2 og dette betraktes som middels høy tetthet. Gyteforholdene for sjøørret og sjørøye totalt sett for vassdraget vurderes som middels gode. Det er flere lengre strekninger uten gytemuligheter. I den nedre stilleflytende delen er det ingen gytemuligheter på grunn av finpartikulært bunnsubstrat og lav strømhastighet. I den øvre delen er også gyteforholdene begrenset på grunn av at elva her har generelt for høy hastighet. Oppvekstforholdene i Kildalselva betraktes som middels gode og varierer svært mye ned gjennom vassdraget. I den nedre delen betraktes oppvekstforholdene som mindre gode på grunn av de ensartede bunnforholdene. Ovenfor de nedre stilleflytende delene av elva er oppvekstforholdene betydelig bedre og på flere strekninger betraktes de som svært gode. Tettheten av ørretyngel var høyest i denne delen av elva. Totalt sett kan likevel ikke gyte- og oppvekstforholdene i Kildalselva forklare de lave tetthetene av ørret og røyeyngel som ble registrert. På høsten ble det kun registrert et fåtall gytefisk i hele vassdraget som fører til lav rekruttering av ungfisk til vassdraget. Reguleringen av Kildalselva fører til at vassdraget ikke har de store høst- og vårflommene. Flommene har en viktig funksjon i å rense elvebunnen for slam og finpartikler. Mangelen på flommer kan føre til at elva er mindre brukbar for fisk, ved at kvaliteten på skjulesteder og gyteområder reduseres på grunn av tilslamming (Halvorsen et al. Akvaplan-niva AS, Tromsø 19
1994). Vannføringen i vassdraget kan i perioder være svært lav, noe som fører til reduserte oppvekstforhold og økt dødelighet på yngel. Lav vintervannføring kan føre til tørrlegging av gyteområder og frysing av rogn. Lav vannføring gjennom deler av året er trolig en av de viktigste årsakene til den tynne bestand av sjøørret og sjørøye i Kildalselva. I 1990 gjennomførte miljøvernavdelingen ved Fylkesmannen i Troms, en undersøkelse i Kildalselva og Reisaelva (Halvorsen et al. 1994). En sammenligning av tetthet, lengde og aldersfordeling mellom undersøkelsen fra 1990 og 2001 viser mye av de samme resultatene. Tettheten av yngel var den gangen noe høyere med henholdsvis 4,1, 2,5 og 0,2 fisk per 100 m 2 for ørret, røye og laks. Tettheten som ble registrert i 1990 betraktes også som svært lave. I denne undersøkelsen var det også ørret som dominerte på de fleste stasjonene. I materialet samlet inn i 2001 var gjennomsnittslengden lavere og veksten mindre enn for ørret fra 1990. Årsaken til dette kan være at materialet i 2001 ble samlet inn tidligere i sesongen sammenlignet med 1990. Akvaplan-niva AS, Tromsø 20
4.3 Gytefisk I oktober ble det gjennomført telling av gytefisk i store deler av elva ved hjelp av snorkling og lystring. Det ble til sammen kun registrert 18 sjøørret og 2 sjørøyer (tabell 2). Det ble ikke observert laks. Den største sjøørreten som ble observert ble anslått til omlag 2 kilo. All annen fisk som ble observert ble anslått til å være mindre enn 1 kilo. Tabell 2. Antall og ca. vekt på observerte sjøørret og sjørøye i Kildalselva i oktober 2001. Antall Vekt (kg) Sjøørret 1 2,0 Sjøørret 4 0,7 1,0 Sjøørret 13 0,3 0,6 Sjørøye 2 0,3 0,5 Antallet gytefisk som ble observert betraktes som svært lavt. Da registreringene ble gjennomført var det gode forhold med svært god sikt i elva. Den lave tettheten av yngel i elva bekrefter en lav rekruttering. Det ble registrert gytegroper kun i det første strykpartiet nedenfor Furulund For å kunne få en vekst i bestanden av sjørøye og sjøørret i Kildalselva, må overlevelsen for yngel være god. Bestanden vil kunne bygge seg opp over tid om overlevelsen og rekrutteringen øker. Alder ved første gangs kjønnsmodning for sjøørreten i Kildalselva er minimum 4 år. Resultater fra undersøkelsen i 1990 tyder på at sjøørreten i Reisavassdraget blir stor før den kjønnsmodner. I materialet fra 1990 var kun 2 av 40 fisk kjønnsmodne. Sjøørreten i dette materialet hadde en alder fra 4 + til 7 +. Det betyr at generasjonstiden for sjøørret i hovedsak er 6 7 år. Akvaplan-niva AS, Tromsø 21
5. Litteratur Halvorsen, M., Kristoffersen, K og Gravem, F. R. 1994. Fiskeribiologisk undersøkelser i Reisaelva. Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 58. Akvaplan-niva AS, Tromsø 22