SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON



Like dokumenter
SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

VEILEDER KSL-STANDARD. 9 - Fjørfe. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun.

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål 9 FJØRFE. Sjekkliste med veiledning Matmerk

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 9 FJØRFE. Sjekkliste med veiledning Matmerk

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU. Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram verpehøns Versjon 1 Anbefalt av Animalia AS sitt styre

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

KSL Standard. Prod.nr. Gardsnavn. Navn. Adresse Dato for egenrevisjon. Underskrift

Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM. Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 9 - Fjørfe. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

Forord Norsk fjørfeproduksjon...13

Christel har skjønt det

KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Nynorsk 9 FJØRFE. Sjekkliste med rettleiing Matmerk

VEILEDER KSL-STANDARD Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Nynorsk 9 FJØRFE. Sjekkliste med rettleiing Matmerk

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinjer av xx.xx.2012 for dyrevelferdsprogram i slaktekyllingproduksjonen

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling

Dyrevelferdsprogram slaktekylling: Felles rutiner for avvikshåndtering og utestengelse fra programmet

Kravstandard for FarmSert

Forskrift om bekjempelse av aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap

Kravstandard for pelsdyroppdrett

1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun

Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017

HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING

Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring

Forskrift om velferd for småfe

Tilsynsrapport med varsel om vedtak etter tilsyn med dyrebutikk

Nye oppdateringer i E-kontrollen

Honningkvalitet og KSL

HELSETJENESTEN FOR FJØRFE HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING

Kriterier for dyrevernmerket produksjon av konsumegg

Mattilsynet gjennomførte inspeksjon hos SVEIN VIDAR REPSHUS.

Prinsipper for helseovervåkning og besetningsdiagnostikk av fjørfe

Kriterier for dyrevernmerket småskalaproduksjon av slaktekylling

Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

VEILEDER KSL-STANDARD. 8 Svin. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

Faglig bekjempelsesplan (FBP)

SLUTTRAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2011 DYREVELFERD I SLAKTEKYLLINGPRODUKSJONEN

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag

Bekjempelse av bisykdommer i Norge. - Bekjempelse av bisykdommer i Norge

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

Hvordan skal eggprodusenten tjene penger etter 2012?

Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold

RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER. Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg.

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

med mistanke om klassisk svinepest Side 1

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

Kriterier for dyrevernmerket storskalaproduksjon av slaktekylling

Smittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland

Foto: Hovedsaken: Nytt regelverk for hold av slaktekylling

Sporbarhet og merking

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Torsken kommune i Troms.

Småfe og varslingsplikt

Veileder til helseovervåking i fjørfebesetninger (Versjon mars 2014)

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

Smittesluse - utforming og bruk

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr:

VEILEDER KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggere. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

ÅRSMELDING Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 4 POTET. Sjekkliste med veiledning Matmerk

SMITTEBESKYTTELSE I FJØRFEHUS

Sauehold. Møte Skaun Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland

VEILEDER TIL FORSKRIFT OM OMSETNING OG MIDLERTIDIG HOLD AV DYR

LOV , FOR , FOR

HARMONI kraftfôr til verpehøner

Mottak, hold og stell av gnagere

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø

Kvalitetssystem i landbruket

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Kontrollert anlegg Navn: Sørlandets plastindustri AS Anleggsnr:

Bekjempelse av rød hønsemidd

Parasitten Gyrodactylus salaris

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Fusa og Tysnes kommuner, Hordaland

FISKEVELFERD - RISIKO OG FORRETNINGSMULIGHET I STRATEGI OG LEDELSE. Liv Monica Stubholt Advokatfirmaet Selmer AS

VEILEDER. 8 Svin KSL-STANDARD. Versjon 10, oktober 2014 bokmål

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag

Transkript:

KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9- Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten er lovpålagte krav eller næringens tilleggskrav. 9.1 GENERELT Ja Nei Ikke aktuelt 9.1.1 Egg: Sikres det at egg fra frittgående høner og egg fra høner i innredede bur ikke blandes? 9.1.2 Egg: Er rutinene i pkt. 9.1.1 dokumentert og godkjent av kvalitetsansvarlig ved eggpakkeriet? 9.1.3 Slaktekylling: Har dyreholder gjennomgått kurs i dyrevelferd for slaktekyllingproduksjonen? 9.1.4 Føres verpelister/daglister fortløpende og i henhold til kravene i Forskrift om hold av høns og kalkun? 9.1.5 Oppbevares verpelister/daglister og annen dokumentasjon for produksjonen i minimum tre år etter utslakting eller levering av innsettet? 9.1.6 Slaktekylling: Registreres nødvendige produksjonsdata i en produksjonskontroll? 9.1.7 Slaktekylling ved produksjonstetthet over 33 kg pr. m 2 : Foreligger det oppdatert dokumentasjon som beskriver hus og utstyr i detalj? 9.1.8 Oppal av unghøner: Er virksomheten sertifisert? 9.2 SMITTEFOREBYGGING 9.2.1 Følges alt inn/alt ut-prinsippet? 9.2.2 Er det rutiner for å hindre smitteoverføring mellom forskjellige fjørfeproduksjoner og fjørfe med ulik alder? 9.2.3 Følges kravet om at det ikke skal være pryd- og hobbyfjørfe på gårdsbruk med fjørfeproduksjon? 9.2.4 Er kravet om å varsle Mattilsynet og iverksette nødvendige tiltak ved mistanke om smittsomme, overførbare rapporteringspliktige dyresykdommer kjent og eventuelt fulgt opp? 9.2.5 Egg: Har egglageret rampe med egen inngang for eggtransportør? Tiltaksplan finner du lenger bak.

Ja Nei Ikke aktuelt 9.2.6 Er det rutiner som sikrer at personer som har vært i kontakt med husdyrhold i utlandet ikke får adgang til husdyrrom før det har gått minst 48 timer, og at personer som har vært i land med forekomst av eller mistanke om alvorlig smittsom fjørfesykdom ikke får adgang til husdyrrom før det har gått minst 72 timer? 9.2.7 Sikres det at andre dyr, f.eks. hunder og katter, ikke slipper inn i fjørfehuset? 9.2.8 Er anlegget sikret mot inntrengning av rovdyr, smågnagere og fugler? 9.2.9 Blir fôr oppbevart utilgjengelig for smågnagere og fugler? 9.2.10 Er det minst 2 meter vegetasjonsfri sone eller kortklipt plen rundt fjørfehuset? 9.2.11 Er det ryddig rundt hus, i eggpakkerom, egglager og andre birom? 9.2.12 Fjørfekjøtt: Sikres det at beitende husdyr ikke går inntil veggene på fjørfehuset? 9.2.13 Er det hygienesluse, og skifter alle klær og sko, samt desinfiserer/vasker hender ved passering av hygieneslusa? 9.2.14 Rengjøres, vaskes og desinfiseres hus, innredning og utstyr mellom hvert innsett? 9.2.15 Lagres gjødsel slik at det ikke spres smitte eller er fare for avrenning? 9.2.16 Føres det logg over alle besøkende? 9.2.17 Noteres dato for desinfeksjon og hvilket middel som er brukt? 9.3 LUFT, LYS OG STRØ 9.3.1 Gir ventilasjonsanlegget tilfredsstillende klima i husdyrrommet til alle årstider? 9.3.2 Slaktekylling ved dyretetthet over 33 kg pr. m 2 : Sikres overholdelse av krav til NH 3, CO 2, temperatur og luftfuktighet? 9.3.3 Kan lyset i dyrerommet dimmes? 9.3.4 Slaktekylling: Er lysstyrken minst 20 lux på 80 % av dyrearealet? 9.3.5 Blir strø og annet som skal inn i huset lagret, transportert og lagt inn på en slik måte at smitte ikke dras inn? 9.3.6 Er det rutiner for å holde strøet tørt og løst? 9.3.7 Egg: Blir strøbadene i innredede bur etterfylt? 9.3.8 Dokumenteres lysprogrammets daglengde, lysstyrke og endringer i dette? 9.3.9 Egg: Blir tidspunkt for etterfylling av strø, samt åpning og lukking av strøbad i innredede bur, dokumentert? 9.4 INNSETTING AV DAGGAMLE KYLLINGER ELLER UNGHØNER 9.4.1 Stammer dyrematerialet fra importør som følger fjørfenæringens tilleggskrav ved import? 9.4.2 Er det rutiner som sikrer at personell fra kyllingbilen ikke går inn i fjørfehuset? 9.4.3 Føres det kontroll med at antall dyr pr. m 2 (høner, livkylling) eller dyras levendevekt i kg pr. m 2 (slaktekylling, kalkun) er innenfor forskriftskravet? 9.4.4 Kan det framlegges deklarasjon for unghønene? 9.5 FÔR OG VANN 9.5.1 Er det rutiner for å sjekke at fôr- og vanntilførsel fungerer? 9.5.2 Tas det vare på fôrprøver og varedeklarasjon/fôrseddel for innkjøpt kraftfôr? 9.5.3 Fjørfekjøtt: Blir det de siste dagene før slakting kun benyttet fôr uten koksidiostatika?

Ja Nei Ikke aktuelt 9.5.4 Egg og oppal av unghøner: Gjøres det noe for å sysselsette frittgående høner slik at atferdsproblemer forebygges? 9.5.5 Fjørfekjøtt og oppal av unghøner: Blir dyras vektutvikling registrert? 9.5.6 Registreres vannforbruket daglig? 9.5.7 Holder vannet drikkevannskvalitet? 9.5.8 Fjørfekjøtt: Noteres tidspunkt for start av sluttfôring i daglistene? 9.6 HELSE OG SYKDOM 9.6.1 Har dyra tilsyn minimum 2 ganger om dagen? 9.6.2 Er det rutiner for å oppdage og avlive uhelbredelig syke eller sterkt svekkede dyr? 9.6.3 Fjernes eventuelle døde dyr daglig og snarest mulig fra dyrerommet? 9.6.4 Skjer midlertidig oppbevaring av døde dyr frosset på egnet sted isolert fra dyrerom og egglager? 9.6.5 Blir kadaver levert til godkjent mottak eller brent i godkjent forbrenningsanlegg? 9.6.6 Følges KSL-medisinstandard? 9.6.7 Er det etablert rutiner som sikrer slakteriet tilgang til matkjedeinformasjon fra din besetning 24 timer før slakting? 9.6.8 Gis det melding til eggpakkeriet/slakteriet om eventuelle tilbakeholdelsesfrister dersom dyra er medisinert? 9.6.9 Blir det tatt salmonellaprøver i henhold til forskrift? 9.6.10 Fjørfekjøtt: Blir det tatt campylobacterprøver i henhold til gjeldende retningslinjer? 9.6.11 Egg og oppal av unghøner: Overvåkes blodmiddsituasjonen? 9.6.12 Egg og oppal av unghøner: Er det iverksatt tiltak for å redusere eventuelle problemer med blodmidd? 9.6.13 Oppal av unghøner: Sikrer praksis at oppaler informerer eggprodusent tidligst mulig ved forekomst av blodmidd? 9.6.14 Er det tegnet avtale med veterinær om helseovervåking i besetningen? 9.6.15 Slaktekylling: Er det gjennomført helseovervåkingsbesøk av veterinær i løpet av de siste 12 månedene? 9.7 EGGHÅNDTERING Gå til punkt 9.8 dersom det ikke er eggproduksjon på foretaket. 9.7.1 Blir eggene samlet daglig, sortert og pakket i henhold til kravene fra eggpakkeriet og straks overført til kjølerom? 9.7.2 Følges bransjens retningslinjer ved eventuell vasking av egg? 9.7.3 Lagres eggene i egglager ved temperatur på 8-12 C? 9.7.4 Oppbevares tom eggemballasje tørt, luktfritt og best mulig sikret mot skadedyr og insekter? 9.7.5 Er egglageret laget av materialer som ikke setter lukt eller smak på eggene? 9.7.6 Er det kun egg og eggemballasje som oppbevares på egglageret? 9.8 LEVERING AV DYR TIL SLAKTERIET/LEVERING AV UNGHØNER 9.8.1 Har dyra tilgang til vann helt fram til plukking starter?

Ja Nei Ikke aktuelt 9.8.2 Egg og fjørfekjøtt: Er dyra uten fôr minimum 6 og maksimum 12 timer før slakting starter? 9.9 AVLIVING AV VERPEHØNER PÅ GÅRDEN Gå til punkt 9.10 dersom det ikke er avliving av verpehøner på gården. 9.9.1 Blir Mattilsynet varslet på forhånd om at det skal foretas avliving? 9.9.2 Har dyra tilgang til fôr og vann helt fram til plukking starter? 9.9.3 Er det rutiner som sikrer skånsom plukking og bæring? 9.9.4 Gis det opplæring i riktig håndtering av dyr og har eier/røkter oppsyn under plukkingen? 9.9.5 Står en kyndig person for avlivingen? 9.9.6 Blir kadavrene levert til et godkjent mottak? 9.10 ALARMSYSTEM, NØDLØSNINGER OG BRANNVERN 9.10.1 Er det installert brannvarslingsanlegg og brannslukningsutstyr i fjørfehuset? 9.10.2 Har fjørfehuset alarm som varsler strømbrudd og for høy eller for lav temperatur? 9.10.3 Blir alarmen kontrollert etter behov og minst en gang i uka? 9.10.4 Fjørfekjøtt og oppal av unghøner: Finnes det en plan for funksjonstesting av nødstrømsaggregat? 9.10.5 Finnes det rutiner som sikrer at dyras behov ivaretas ved strømbrudd og ved stopp i ordinær vanntilførsel? 9.10.6 Gjennomføres det faglig kontroll av det elektriske anlegget minimum hvert 3. år? 9.11 KRAV FRÅ RÅVAREKJØPER (VAREMOTTAKER) 9.11.1 Følges kravene til råvarekjøper?

Tiltaksplan KRAV NR. FORBEDRINGER/TILTAK ETTER EGENREVISJON Frist dato Utført dato

Veiledere og sjekklister utgjør til sammen KSL-standarden, og begge skal benyttes når egenrevisjonen gjennomføres. Veilederne finner du på våre nettsider, eller de kan bestilles fra Matmerk. Utfyllende informasjon om gjennomføring av egenrevisjon finnes i sjekkliste og veileder 1 Generelle krav til gården. Enklest gjøres egenrevisjonen på KSLs bondeweb Din egen gard (pålogging ksl.no - Logg inn KSL ). Her er veileder, lovverk og tiltaksplan direkte knyttet til sjekklisten. MATMERK Besøksadresse: Tollbugt. 32 Postboks 487 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 83 00 ksl@matmerk.no ksl.no