ROS-ANALYSE Dato: 06.05.2016 Arna. Gnr. 287 bnr. 941 m.fl. Langerekkja. Boliger leilighetsbygg. Nasjonal arealplan ID 1201 63290000 Saksnr.: 201312645 1
2 Forord I forbindelse med reguleringsplan for Arna, gnr 287. LANGEREKKJA, detaljregulering, skal det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). ROS-analysen skal være en analytisk metode for å identifisere uønskede hendelser og vurdere sannsynlighet for at disse hendelsene oppstår og eventuell konsekvens av disse. ROS-analysen skal videre foreslå risikoreduserende eller skadeavgrensende tiltak for å kunne redusere risikonivået. Analysen skal vurdere potensiell risiko- og sårbarhet og endringer i denne ved foreslått arealbruk. I analysearbeidet er det brukt tidligere registreringer og befaring i planlagt utbyggingsområde. Der man har vurdert at den planlagte utbygging vil utsettes for potensiell skade er det foreslått skadebegrensende og risikoreduserende tiltak. Rapporten tar for seg problemstillinger som i reguleringsfasen er vurdert til å kunne medføre et behov for avbøtende tiltak i en bygge- og driftsfase. Analysen er forsøkt tilpasset det planleggingsnivå som et reguleringsforslag representerer. Der det foreligger kjente detaljer om bygg, avstander m.m. er analysen detaljert. Formålet med risikoanalysen at punkt som blir nevnt, skal videreføres i detaljprosjektering av bygg og anlegg og gi en pekepinn på problemstillinger en kan støte på og som må følges opp i det videre arbeidet. Det er problemstillinger og risikomoment som kan dukke opp i anleggs-, ferdigstillings- og driftsfasen av bygg og anlegg. Det er mulig at ikke alle problemstillinger blir fanget opp i denne analysen. Vår anbefaling er at det underveis blir gjennomført løpende risikovurderinger i gjennomføring av prosjektet. Metodebeskrivelse Risiko kan defineres som sannsynlighet kombinert med konsekvens. Risiko knyttes til uønskede hendelser. Der det blir vurdert at det foreligger en viss risiko er det ikke alltid mulig å fastslå verken konsekvens eller sannsynlighet for at en hendelse inntreffer. Det blir derfor gjort en vurdering av forholdene i der en benytter tidligere registreringer og befaring i. I risiko- og sårbarhetsanalysen er følgende definisjoner brukt om konsekvens og sannsynlighet. Konsekvens Menneskers liv og helse Miljø Materielle verdier / økonomi Katastrofalt K5 Mer enn 1 død, eller flere enn 10 alvorlig skadde/sjuke Kritisk K4 Inntil 1 død, eller fare for inntil 10 alvorlig skadede personer Alvorlig K3 Alvorlig personskade på en eller flere personer. En viss fare K2 Mindre skader som treng medisinsk behandling. Varig skade på miljø Omfattende og langvarige miljøskader som krever større tiltak. Moderate skader på miljø, eller skader som krever mindre tiltak. Mindre skader på miljø, men som naturen selv utbedrer på kort tid. Ufarlig K1 Ingen eller små personskader. Ingen eller ubetydelig skade på miljø. Definisjon av konsekvens Skader for mer enn kr 50.000.000 Skader mellom kr 5.000.000 50.000.000 Skader mellom kr 500.000 5.000.000 Skader mellom kr 50.000 500.000 Skader for inntil kr 50.000 Sannsynlighet S5 Svært sannsynlig S4 Meget sannsynlig S3 Sannsynlig Definisjon En hendelse oftere enn hvert 20 år En hendelse per 20-200 år En hendelse per 200-1000år
3 S2 Mindre sannsynlig S1 Lite sannsynlig Definisjon av sannsynlighet En hendelse per 1000-5000år En hendelse sjeldnere enn 5000 år Vurdert konsekvens og sannsynlighet av en hendelse blir plassert inn i en matrise, der vekting av de tre kartleggingsområdene menneskers liv og helse, miljø og materielle er gitt. Vektingen blir gitt ved vurdering av de ulike kartleggingsområdene. Dersom registreringen viser at det er nødvendig med avbøtende tiltak blir det foreslått risikoreduserende og/ellet skadebegrensende elementer som kan redusere risikoen slik at denne ligger innenfor et akseptabelt nivå. Risiko beskrives som en funksjon av sannsynlighet og konsekvens. Risiko = Sannsynlighet X konsekvens. Risikoen uttrykkes i en risikomatrise: SANNSYNLIGHET Konsekvens En hendelse oftere enn hvert 20 år En hendelse per 20-200 år En hendelse per 200-1000år En hendelse per 1000-5000år S5 S4 S3 S2 K1 Ufarlig K2 En viss fare K3 Alvorlig K4 Kritisk K5 Katastrofalt En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1 Klassefisering av sannsynlighet og konsekvens Røde felt Gule felt Grønne felt Akseptkriterier Medfører uakseptabel risiko. Risikoreduserende tiltak må gjennomføres Potensiell risiko. Det må vurderes om det skal gjennomføres risikoreduserende tiltak. Det kan her legges en kost nytte analyse til grunn. Akseptabel risiko. Det kan allikevel være nødvendig å gjennomføre risikoreduserende tiltak ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. Registrering I arbeid med risiko- og sårbarhetsanalysen er det gjennomført en registrering av forholdene i analyseområdet og vurdert om det er problemstillinger som kan ha innvirkning på de tre faktorene menneskers liv og helse, miljø og økonomi. Der det blir funnet at det er temaer som kan utgjøre en potensiell risiko for planlagt utbygging blir det gjennomført og anslått en risiko av disse faktorene. Emne M/ datakilde Hendelse/ Situasjon Aktuelt Liv og Helse Økonomiske/ materielle verdier Miljø (jord, vann og luft) Tiltak/vurdering Naturrisiko Ekstremvær /Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune /temakart for nedbør, Bergen kommune, Vann og avløpsetaten 1.) Sterk vind I Bergen kommune sin kartlegging av ekstreme vindforhold er vist med 40 m/s som 50-års verdien av 3 sek vindkast. Konsekvensene ved sterk vind er moderate da de sjelden får konsekvenser for menneskers liv og helse. Sterk vind kan føre til bygningsskader og skogskader. Sterk vind blir derfor ikke vurdert som en potensiell fare for. Ytterligere avbøtende tiltak håndteres av Pbl og TEK 10.
4 2.) Store nedbørsmengder S3/K1 S2/K2 Gjennomsnittlig nedbørsnormal for Arnadalen fra 1961-1990 er ca 2650mm, der 88% av observasjonene > 20mm. Store nedbørsmengder kan ramme lokalt. Det er ventet en økning på 10-15% frem mot år 2050. Det må i forbindelse med utbygging av området tilrettelegges for overvannsdrenering. VA-rammeplan har hensyntatt dette. Skredfare www.miljøstatus.no http://skredatlas.nve.no www.geo.ngu.no /Ingeniør geologisk vurdering i http://geo.ngu.no/kart/losmas se/ Flomfare, springflo /VA rammeplan for området www.nve.no Radon www.nrpa.no www.ngu.no 3.) Inversjon 4.) Steinsprang S2/K3 Planområdet ligger i et dalsøkk og lavereliggende områder langs Storelva kan være utsatt for inversjon. Kald luft dreneres i elveleiet. 5.) Snø-/isras Det er ikke registrert potensielt utløpsområde for snøskred i Skrednett.no. 6.) Flomskred Det er ikke registrert potensielt utløpsområde for flomskred i Skrednett.no 7.) Løsmasseskred / kvikkleire Det er ikke registrert kvikkleire i. Området har et tynt dekke med morene. 8.) Naturlige terrengformasjoner som utgjør fare (stup etc) 9.) Elveflom Innenfor ligger Storeelva. Storelva er hovedelven gjennom dalsøkket. Høydeforskjellen mellom Storelva og planlagt utbygd område er ca. 11 m. Terrenget har en naturlig helling mot Storelva i vest. Det er ikke vurdert at flom i elven vil utgjøre potensiell risiko for flom i områdene avsatt til bygg og anlegg innenfor. 10.) Tidevannsflom, stormflo 11.) Havnivåstigning 12.) Nedbørutsatt / Se egen VA-rapport. overvannsproblema tikk 13.) Radongass i bygningsmassene Berggrunnen i området er bestående av anortositt, noen stader leukogabbro (anortosittgabbro) til gabbro. Det er ikke registrert radon i. Det er uansett krav om radonsikring som følge av TEK10 Sårbare naturområder og kulturmiljø mm Plante-og dyreliv www.dirnat.no 14.) Sårbar flora 15.) Sårbar fauna/fisk Kulturmiljø 16.) Naturvernområder http://www.kulturminnesok. 17.) no/ Vassdragsområder http://www.miljostatus.no/ka rt 18.) Automatisk fredete kulturminner 19.) Nyere tids kulturminne/ -miljø 20.) Viktige landbruksområder (både jord- /skogressurser og kulturlandskap) Ingen registrerte sårbare arter Ingen registrerte sårbare arter Området tilhører nedbørsfeltet til Storelva. Elven blir ikke brukt som drikkevannskilde. Og det er ikke vurdert at planlagt utbygging vil påvirke Storelva som resipient. Ikke noe gjort funn av automatisk fredete kulturminner Kulturminne Gamle Vossabenen er hensyntatt i planforslaget. Ny atkomstvei er plassert parallelt 10 meter fra spormidt. 21.) Parker og friluftsområder Det er friluftsområde innenfor. Regulert som LNF. Et område på ca 0,5 daa omdisponeres for å anlegge ny atkomstvei. Veien skal også kunne brukes som turvei, mao til
5 Teknisk og sosial infrastruktur friluftsliv. Området er lite brukt og det er kraftig vegetasjon i området. Området vurderes ikke som sårbart. Trafikksikkerhet /Bergen TS-plan www.vegvesen.no www.vegdata.no 22.) Ulykke i av/påkjøring 23.) Ulykke, med gående/ syklende S3/K3 S2/K4 Planforslaget legger til grunn at vegen Langerekkja er enfelts-veg med møteplasser. E Planforslaget innebærer en liten økning i trafikken i området. Avkjørselen til/fra boligene reguleringsplanen legger til rette for og til/fra Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS utbedres og dette anses å øke trafikksikkerheten. Fare for økt uønsket trafikk ved jernbanetomten. Det er i reguleringsbestemmelsene satt krav til sikring av jernbanesporene med sikringsgjerder. 24.) Ulykker ved anleggsgjennomføring / utbygging 25.) Jernbane 26.) Ulykke med farlig gods til/fra eller ved 27.) Vei, bro, knutepunkt 28.) Gang- og sykkelvei 29.) Havn, kaianlegg, farleder 30.) Sykehus/- hjem, andre inst. 31.) Brann/politi/ambul anse/sivilforsvar(ut rykningstid mm) 32.) Kraftforsyning S4/K2 S4/K2 S4/K2 S4/K2 Den gamle Vossebanen kjører gjennom. Jernbanespor blir ikke brukt til godstrafikk. Det er bro over til Indus Kjemisk Tekniske Fabrikker AS. Denne vil ikke bli berørt av tiltaket. Det er ikke gang- og sykkelvei Langs vei Langerekkja. Området er dekket Bergen Brannvesen og lokal brannstasjon i Arna. Det er gjennom VArammeplan lagt til rette for slukkevannsuttak. Området blir dekket av ambulansetjenesten i Åsane og Fana. Brannstasjonen i Arna rykker også ut ved ulykker. Nærmeste sykehus er Haukeland og avstanden til sykehuset er ca. 25 km. Området er vurdert til å være tilstrekkelig dekket av ambulansetjenesten. 33.) Vannforsyning 34.) Forsvarsområde Virksomhetsrisiko 35.) Kilder til akutt forurensing i/ved 36.) Tiltak i som fører til fare for akutt forurensing 37.) Kilder til permanent forurensing i/ved S2/K4 S2/K4 S2/K4 S3/K3 S3/K3 S3/K3 Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS ligger nært. Har tillatelse for mottak og mellomlagring av farlig avfall Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS 38.) Tiltak i som fører til fare for forurensing til grunn eller sjø/vassdrag 39.) Forurenset grunn Det er ingen kilder eller tiltak i som kan føre til fare forurensing til grunn eller vassdrag.
6 40.) Kilder til støybelastning i/ved (inkl. trafikk) Kommuneplanens arealdel her viser hensynssone H220 (Gul) Støysone i s nordøstre del ligger i gul støysone. Planlagt bebyggelse ligger utenfor gul støysone, sikret med byggegrense og veitrafikkstøy er med det avbøtt. Ytterligere avbøting vil være del av søknad om tiltak. 41.) Planen/tiltaket medfører økt støybelastning 42.) Høyspentlinje (elektromagnetisk stråling) 43.) Skog- /lyngbrann 44.) Dambrudd 45.) Regulerte vannmagasin med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm. 46.) Gruver, åpne sjakter, steintipper etc. 47.) Risikofylt industri mm (kjemikaler/eksplos iver osv) 48.) Område for avfallsbehandling 49.) Oljekatastrofeområ de 50.) Andre ulykkepunkt langs vei eller bane 51.) Er tiltaket i seg selv et sabotasje- /terrormål? 52.) Er det potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? 53.) Skipsulykker S3/K3 S3/K3 S3/K3 S3/K3 S3/K3 S3/K3 Støy fra jernbanen som går gjennom er svært begrenset. På sporet kjøres det i sommersesongen persontog (veterantog) og arbeidstog. Dette kan føre til noe støy. Hyppigheten på avganger og den begrensede bruken av baneanlegget tilsier at dette ikke utgjør en potensiell risiko for. Det går høyspentkabel i grøft gjennom, men planforslaget innebærer ikke bebyggelse innen sikkerhetsavstanden fra denne. (1 m. fra senter av kabelgrøft.) Det er derfor ikke nødvendig med spesielle sikringstiltak. Planområdet er i dag bevokst med tett løvskog. Ved utbygging av området vil deler av skogen bli fjernet og det er ikke ventet at det vil stå tett skog inntil bebyggelsen. Skogbrannfare blir derfor ikke vurdert som en risiko for et ferdig utbygd område. Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS er lokalisert på eiendom gnr. 300, bnr. 10. Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS, som er lokalisert i nærheten av, driver med nyttiggjørelse av farlig avfall. Bedriften har tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for innsamling, mottak og behandling av løsemiddelholdige produkter.
7 22.) Ulykke i av/påkjøring Som et avbøtende tiltak legger forslaget til reguleringsplan til rett for å legge om og utbedre atkomstvei til byggeområdet og til Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS. Særlig viktig er dette for store kjøretøy. Planforslaget legger til grunn at vegen Langerekkja er enfelts veg med møteplasser og at avkjørsel anses av plankonsulent forbedret ihht trafikksikkerhet. 25.) Jernbane Jernbanen som går gjennom er dårlig sikret mot ferdsel over skinnegang. Det er manglende gjerder langs traséen og sporet blir tidvis brukt for kryssende ferdsel. I forbindelse med utbygging av området bør sikring av sporet vurderes. Dette kan gjennomføres med gjerder, fysiske stengsler og merking. Det må i evt. sikringsarbeid tas hensyn til banens kulturhistoriske verdi. Sikkerhetstiltak for jernbanesporet er tatt med i reguleringsbestemmelsene. 26.) Ulykke med farlig gods til/fra eller ved Det er ikke registrert noen ulykker i eller ved i Trafikksikkerhetsplan for Bergen 2014-2017. Våre undersøkelser ha allikevel avdekket to ulykker i 2006 og 2013, hvor lastebiler har veltet på vinterstid på den eksisterende private veien til Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS. I begge tilfeller har det ikke vært noe utslipp. Den eksisterende veien veldig smal og er ikke dimensjonert for store kjøretøy. I planforslaget er det gjort avbøtende tiltak med forbedring av trafikksikkerhet og framkommelighet. Avkjørsel fra Langerekkja til er flyttet ca. 13 meter nordover og rettet opp. Ved planovergang til jernbane er beregnet fart satt til 70km/t for toget. Det er lagt inn hensynssone for sikt dimensjonert for lastebil, 140m sikt fra 6 meter fra spormidt. Veiens kurvatur er rettet opp øst for planovergangen, slik at kryssingen blir mer vinkelrett, og dermed sikrere. Det stilles likevel spørsmål om det vil kunne være en utfordring for store kjøretøy å kjøre til Indus fra Arnatveitvegen via Langerekkja. Reguleringsplan for Arnadalen (planid: 63340000) som medtar eiendommen til Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS, tilrettelegges som næringsareal med formålet industri/lager/næring. Planområdet til Reguleringsplan Arnadalen har to mulige tilkomstveier i nærheten; Fv580- Hardangerveien og Fv277-Arnatveitvegen. Avkjørsel fra Fv277 via Stephansens vei har svært lav standard og den aktuelle tilkomstveien i planforslaget til Arnadalen blir fra sør. Man tar da av fra Fv580 og inn på terminalområdet. Veistrasé gjennom planforslaget vil legges fram til Toro fabrikker i nord. Det er derfor mulig at det blir gjennomkjøringstrafikk i til plan Arnadalen. Det vil da være en klar mulighet for å legge om atkomst til Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk fra Fv580- Hardangerveien. Det er bedre kapasitet for tungtrafikk/varelevering til Indus via industriområdet i Hardangerveien. Med den muligheten for å legge om tilkomsten til Indus vil lastebilene ikke måtte krysse jernbanesporet til Gamle Vossebanen. Det er en mulighet for å lage en klarere bomløsning og sikringsløsning for myke trafikanter. Det er ikke regelmessig transport på jernbanen som går gjennom. Denne er derfor ikke vurdert som en hovedåre for transport av farlig stoff. 35. & 37.) Kilder til akutt forurensing i/ved / Kilder til permanent forurensing i/ved I nærheten av er Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS lokalisert på eiendom gnr. 300 bnr. 10. Indus driver med resirkulering / destruering av farlig avfall. Bedriften har tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for innsamling, mottak og behandling av løsemiddelholdige produkter. Det er ikke registrert grunnforurensing innenfor. Det er registrert grunnforurensing ved Indus Kjemisk Tekniske Fabrikker AS. Grunnforurensingen er registrert med påvirkningsgrad 2- med liten/ingen kjent påvirkning med dagens areal-/resipentbruk. Forurensning av CU, Pb og Zn er påvist. Det er mistanke om forurensing av PAH og Klororganiske forbindelser.
8 47. & 48.) Risikofylt industri mm (kjemikaler/eksplosiver osv) / Område for avfallsbehandling I nærheten av er Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS er lokalisert på eiendom gnr. 300 bnr. 10. Indus driver med resirkulering / destruering av farlig avfall. Bedriften har tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for innsamling, mottak og behandling av løsemiddelholdige produkter. Det kan transporteres alle typer ADR klasse avfall, utenom klasse 1 (eksplosive stoffer og gjenstander) og 7 (radioaktivt materiale). Hovedsakelig klasser: 3: Brannfarlige væsker 4,1: Brannfarlige faste stoffer 4,2: Selvantennende stoffer 6,1: Giftige stoffer 8: Etsende stoffer 9: Forskjellige farlige stoffer og gjenstander Behandling av farlig avfall utgjør nå en liten del av omsetningen til Indus. Direkte avfallsformidling (kjøp og salg) fra produsent til ulike sluttbehandlere i innland og utland utgjør hoveddelen av virksomhetens aktivitet. Virksomheten importerer ikke avfall. Virksomheten har installert en føler i kjølevannstrømmen. Dersom kjølevannet slutter å sirkulere vil strømmen kuttes automatisk og destilleringen stoppes. I tilfelle av en hendelse med søl i/ved har Indus gjort tiltak for oppsamling. Eiendommen til Indus, gnr. 300 bnr. 10, er del av reguleringsplan Arnadalen (planid: 63340000) som nå er under arbeid. Planområdet er ca 53 daa og ønskes å legge til rette for utbygging av industri og næring med mer enn 15.000 m² bruksareal. Planen utløser derfor krav om konsekvensutredning, og denne konsekvensutredningen må ytterligere vurdere lokaliseringen av Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS og atkomst til denne. Konklusjon Analysen bygger på foreliggende planer og kunnskap. Området ved Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS er ikke angitt som hensyns- eller faresoner i Kommunedelplan for Indre Arna (9940000) eller Kommuneplanens Arealdel (60910000). Planforslagets område grenser til reguleringsplan Arnadalsflaten gnr 299 bnr 25 m.fl. (Planid: 63340000). Dette utgjør ca. 53 daa og er hensikten med planen å legge til rette for etablering av næringsareal med formålet industri/lager/næring. I dette planforslaget er det krav til planprogram og konsekvensutredning og Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk er inkludert i det (gnr. 300 bnr. 10). Plankonsulent har samlet informasjon fra overordnete planer, fra Klif og Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS. Det er ikke fremkommet at det er fare for eksisterende boliger i nærområdet og plankonsulent har ikke blitt kjent med at virksomheten til Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS i setter krav til sikkerhetsavstand og derfor heller ikke hva en slik sikkerhetsavstand ville kunne være. Sett i lys av at Reguleringsplan for Arnadalen, planid: 63340000, utløser krav til konsekvensutredning og at Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS er del av den ville denne planen ventelig bekrefte denne ROS-analysens konklusjon, men vil også direkte kunne begrense virksomheten og/eller forslå ytterligere avbøtende tiltak. Plankonsulent, har over beskrevet hvordan atkomstveien til Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS, legges og utbedres med bedre stigningsgrad og horisontalgeometri og har derfor konkludert med at planen kan fremmes. Kilder - Portalen Miljøstatus i Norge, www.miljostatus.no - Norges Geologiske Undersøkelse, Kartportalen Arealis, www.ngu.no/kart/arealisngu/ - Norges vassdrags- og energidirektorat, Kartportalen Skrednett, www.skrednett.no - DSB kartløsning, http://kart.dsb.no/ - Direktoratet for naturforvaltning, Kartportalen Naturbase, http://inonkart.miljodirektoratet.no/inon/kart
- Epost samtale med Trond Andersen, Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS. 19.03.15 / 14.04.15 / 05.06.15 - Inspeksjonsrapport 2012.023.I.Klif - Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune, Norwegian Meteorological Institute, 23.05.2006 - http://grunn.miljodirektoratet.no/ - http://www.ba.no/nyheter/article6499153.ece - National vegdatabank, Statens vegvesen https://www.vegvesen.no/vegkart/ - Trafikksikkerhetsplan for Bergen 2014-2017, Bergen kommune - Forslag til planprogram industri/næring/lager 9