Kapittel 1 Ja, må han leve! B arbro Palm reiser seg. Hun slår kniven mot glasset. En diamant glitrer i et kjede rundt halsen hennes. Muhammed sitter ved siden av Barbro. Han ser så lykkelig ut. Og det er ikke så rart, for det er nemlig bursdagen hans i dag. På bordet foran ham brenner et lys i en lysestake. Barbro har fått den diamanten av Muhammed, hvisker Maja til Lasse. I bryllupspresang. Lasse nikker og holder fingeren foran munnen. 12
Kapittel 1 Ja, må han leve! B arbro Palm reiser seg. Hun slår kniven mot glasset. En diamant glitrer i et kjede rundt halsen hennes. Muhammed sitter ved siden av Barbro. Han ser så lykkelig ut. Og det er ikke så rart, for det er nemlig bursdagen hans i dag. På bordet foran ham brenner et lys i en lysestake. Barbro har fått den diamanten av Muhammed, hvisker Maja til Lasse. I bryllupspresang. Lasse nikker og holder fingeren foran munnen. 12
Barbro slår på glasset en gang til, og det blir stille i den store spisesalen på byens hotell. Presten hvisker til Ivy Ros: Nå skal Barbro holde en tale. Ivy Ros smiler til presten. Så klapper hun hunden som ligger på fanget hennes. Hører du det, Karl-Filip? sier hun. Nå må vi være helt stille. Nå skal tante Barbro snakke. Barbro retter på brillene og begynner: Kjære gjester. Kjære innbyggere i Valleby. Fantastico! roper plutselig Dino og kaster slengkyss til Barbro. Hysj, hvisker politimesteren. 14
L amore, kjærligheten! sukker Dino og fortsetter med slengkyssene. Jeg kjenner den i luften. Barbro rister på hodet, smiler og sier: Kjære alle sammen! Jeg skulle så gjerne Da begynner Ronny Hazelwood plutselig å snufse. Alle ser på hotellverten. Unnskyld, sier han. Ronny tar en serviett. Så snyter han seg høyt. Det er så så vakkert. Tårene renner nedover kinnene hans. Stille, sier politimesteren. I lovens navn. Slutt å mase sånn, Ronny! Og du også, Dino, og presten og alle dere andre. La Barbro få snakke ferdig. 15
Takk, Randolf, sier Barbro. Lasse og Maja ser på hverandre, og det er vanskelig å holde latteren tilbake. Barbro fortsetter: Det er en veldig spesiell dag i dag. Halleluja, roper presten, men tier med en gang politimesteren setter øynene sine i ham. For i dag fyller min egen lille gullsmed femti år, sier Barbro. Politimester Randolf Larsson reiser seg. Han vifter med hendene mot de andre. Og snart står alle rundt bordet. Alle unntatt Muhammed Karat selvfølgelig. Hurra for deg som fyller ditt år, begynner politimesteren, og snart synger alle med. Når sangen er slutt, setter gjestene seg igjen. Amen, sier presten. 16
Åh, takk, sukker Muhammed. Åh, Barbro, mine øynes lys. Min kamel i ørkenen. Mitt telt i oasen. Min Ja, avbryter Barbro og kysser Muhammed på skallen. I dag fyller du femti år. Femti? hvisker Ivy Ros altfor høyt til presten. Jeg syns han ser ut til å være sekstifem. Eller kanskje sytti. Men det er nok på grunn av den skrekkelige barten. For Gud er vi alle like gamle, svarer presten og nikker klokt.
Kapittel 2 Barbro later som om hun ikke hører hva Ivy og presten snakker om, men fortsetter: Det er på tide å begynne med presangene! Eller hva sier dere? Ja! roper alle i den store spisesalen i byens hotell. En presang til en rosin -M en, sier Muhammed Karat. Jeg har jo allerede fått presangene mine! Han kikker forbauset på Barbro som smiler lurt tilbake. Denne kvelden er faktisk full av overraskelser, sier hun med mørk stemme. Hva har du funnet på nå, da? spør Muhammed med tindrende øyne. Barbro nikker hemmelighetsfullt mot døra som fører ut til kjøkkenet. Så sier hun: Det er bare jeg og de tre medhjelperne mine der ute som vet hva som skal skje i kveld. Muhammed skjønner ikke hva Barbro mener. Han kikker på presangene som ligger på et bord ved siden av. 19