Fareidentifisering. Fareidentifisering II Kvikksølv -tilstandsformer- Eksponeringsvurdering. Fisk påvirket av høye nivåer av kvikksølv i Florida

Like dokumenter
Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3.

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold

Fremtidens helhetlige vannforvaltning basert på sirkulær økonomi - vannforsyning og avløpshåndtering

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Vurdering av kvikksølv, dioksiner og dioksinliknende PCB i fisk fra Mjøsa

VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN

Risikovurdering av bly og kadmium i skjell

Hg i olje og gass produksjon- miljø/helse/krav: Eilen Arctander Vik, PhD Presentasjon på Teknisk Seminar Flux Group 17.

Miljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Vurdering av nye resultater i Sørfjorden

Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015?

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

Eksponeringsvurdering

TUNGMETALLER I VILLSOPP FRA RANA. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland

Miljøringen, 3. juni Kvikksølv (Hg) i marine miljøer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler

Vedlegg 1 Miljøovervåking i Sørfjorden. NIVA faktaark. Hentet fra vannregion Hordaland på Vannportalen.

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Utslipp fra krematorier fra forurensningsmyndighetens ståsted Sten D. Bruaas

Anbefalte kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler basert på helsevurderinger

Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK?

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50

Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna

Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull?

Spredning av miljøgifter i et endret miljø

1. Vurderinger av landkilder som kan påvirke sedimentene i havnebassengene

Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor

Forurenset sjøbunn i Stavanger:

Faktaark Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Systemanalyse av metallforurensning i det terrestriske miljø i Odda-området

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering

P7?l m>km MILJØVERNDEPARTEMENTET. Strategi. Barn og kjemikalier. Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier

IFE/KR/F-2012/146. Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann

Innledning om mikroplast. Utfordringer. internasjonalt samarbeid om løsninger. v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Ramrod FL med det virksomme stoffet propaklor

Forurensingsstatus i Bergen havn

Svar på Klima og miljødepartementets henvendelse om AF Decom Vats AS

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Food and health security in the Norwegian, Finnish and Russian border region: linking local industries, communities and socio-economic impacts

Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

Hvordan eksponeres vi for PFOS og PFOA og hva er mulig konsekvens/toleranse

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Goltix med det virksomme stoffet metamitron

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner

Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen. Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam)

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser

Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp

Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper?

Vurdering av risiko. Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april Jens Laugesen, DNV

Matfondprosjektet Avløpsslam i landbruket: Tungmetaller og organiske miljøgifter i slam. Mattrygghet ved bruk av slam til jordbruksformål

FORUM 2007 Ekspertgruppen Kritisk evaluering av vannsøyleovervåkingen

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Fiskesymposiet Stabile nitrogen og karbon-isotoper som hjelpemiddel til å avdekke fiskens ernæring og trofisk posisjon. Sigurd Rognerud, NIVA

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften

Miljøgifter i Mjøsa. Statlig miljøgiftovervåking - Bård Nordbø

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Miljøundersøkelser i Lundevågen

arbeidet med oppfølging av vannforskriften.

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Acanto Prima

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: mennesker

Helseskadelige metaller i miljøet:

VURDERING AV INNHOLDET AV PFAS I FISK I FISKEVANN RUNDT HARSTAD/NARVIK LUFTHAVN, EVENES

Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder

Hva miljøgifter på avveie kan gjøre med mennesker og natur

Kunnskapsstatus salt 4 SEPTEMBER 2018

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing

Rapport Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba

Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd

Risk assessment of contaminants in sewage sludge applied on Norwegian soils

Transkript:

Problemformulering: Hvordan er Hg et miljøproblem? Fareidentifisering : Kilder Biologiske prosesser Fareidentifisering: : Kvantitative vurderinger Artsfølsomhet Virkningsmekanisme Analyser av Hg-innhold Fisk: Gjedde, abbor, røye, ørret Sedimenter Observert skader på mennesker og dyr Fareidentifisering II Kvikksølv -tilstandsformer- Fisk påvirket av høye nivåer av kvikksølv i Florida - Metylkvikksølv (MeHg) - Hg, HgS og HgS 2 - I marine miljøer dannes også HgCl 4 2-, HgCl - 3 http://www.usgs.gov/ Naturlige kilder: - Forvitring/erosjon av kvikksølvholdig berggrunn. - Fordampning fra jordoverflaten - Biologisk dannelse av metallisk kvikksølv - Skogbranner Antropogene kilder: - Fossilt brensel - Antibegroingsmaling - Dumping av kvikksølvsulfid (gruveavfall) - Ekstraksjon av gull og sølv - Søppelbrenning, avløp - Utslipp fra metallindustri - Amalgam, farmasøytiske produkter - Treforedlingsindustri - Kvikksølvbeiset såkorn 1

-Biotilgjengelighetsfaktorer ph Temperatur Red-oks-potensial Sammensetning og konsentrasjon av andre ioner/salter Partikulært materiale Organisk innhold, humus Kation-utbytte-kapasitet Metalloksider Svovelinnhold Akvatiske miljøer Kilder Inn: Atmosfære, avrenning, utslipp Ut: Avrenning, fordamping, opptak i organismer Biologiske prosesser Uorganisk Hg MeHg Bioakkumulering i næringskjeden Jord Kilder Inn: Atmosfære, avløpsslam, plantemateriale, utslipp, (pesticider) Ut: Avrenning, fordamping, opptak i organismer (planter, sopp, ) Human kvikksølveksponering fra jord er liten i forhold til fra (inn-)sjø, men: Partikkulær innånding Barn som spiser jord Mat dyrket i kvikksølv-forurenset jord Mercury directed to landfills or collected as hazardous waste (aggregated in the submission from the Nordic Council of Ministers, sub84gov). Country UK ~1990 Denmark 1997 Finland ~1995 Norway 1998 Sweden ~1995 USA 1996 Total metric tons/year 41 2.5 0.9 177 42 295 To landfills Per capita g/year *2 0.69 0.47 0.2 40 4.9 1.1 Comments Not including waste exported for special disposal in other countries Mainly manufacturing waste from zinc extraction. The figures are from 1993. In 2000 the total amount was in the range of 35 metric tons/year *3 Mainly mining waste Including land application 1 Original references: Sznopek & Goonan 2000, OSPAR 2000, Endre et al., 1999. 2 Assumptions USA ~ 264 million capita; UK ~ 59 million capita; Denmark ~ 5.3 million capita; Finland ~ 4.8 million capita; Norway ~ 4.4 million capita; Sweden ~ 8.5 million capita. 3 Reference: Norwegian Pollution Control Authority (2001). 2

Kvantitative vurderinger Dose-effekt Dose-respons Interaksjoner Virkningsmekanismer Nevrotoksisitet Nyretoksisitet Fosterskader Forskjellig følsomhet hos ulike arter? -Akvatisk miljø- Metylkvikksølv: - Hos fisk absorberes metylkvikksølv seks ganger mer effektivt enn uorganisk eller metallisk kvikksølv - Akkumuleres i vev, både lever og muskler Uorganisk kvikksølv: - Akkumuleres i lever og nyre - Hg, HgS og HgS 2 blir omdannet til organiskkvikksølv av mikrobiologiske systemer i enkelte sjikt i vannsøylen -jord- Kvikksølv kan skade mikroorganismer i jord, som kan ha påvirkning på mineralisering EC50 reproduksjon meitemark: 9.18 mg/kg jord Uorganisk kvikksølv vil være av størst betydning for mikroorganismer, mens metylkvikksølv vil ha økende vevskonsentrasjon oppover i næringskjeden. Planter har generelt høy toleranse for metaller. I et forsøk med Lemna minor, som ble eksponert for HgCl 2 og MeHgCl, stimulerte lave doser, mens høye doser hemmet vekst. Gjedde Akvatisk miljø Mennesker Grenseverdier PTWI Hva er endepunktet? SFT veileding 99:01a 3

-jord- Humant Hg-inntak Fisk- og viltundersøkelsen I forhold til eksponering fra akvatiske milø er den terrestriske eksponeringen liten sett fra et humant synspunkt. Kvikksølv kan ha en påvirkning på terrestriske økosystem. Jorda er en mellomstasjon for vann og atmosfære. µg/kg kv/uke Total Hg MeHg Median 95 th Median 95 th Høykonsumenter 0,7 1,7 0,5 1,1 Referansegruppe 0,5 0,9 0,3 0,7 PTWI 5,0 1,6 Risikokrakterisering Fremtidsutsikter for Hg til miljøet, med henholdsvis 0, 25% og 50% reduksjon av utslipp Risikovurdering Norge; NIVA, NILU USA; EPA Risikohåndtering Norge; SFT Europa; OSPAR, EU USA; EPA Internasjonalt; UNEP, JECFA(WHO, FAO) USA Tre ulike risikovurderinger Baserer seg på analyser av relevante studier, bl.a. fra Færøyene og Seychellene. Tar utgangspunkt i metylkvikksølv. RfD (reference dose) satt ut fra en benchmark dose med en usikkerhetsfaktor på 10. Satt til 0.1 ug/kg kroppsvekt pr dag. (UNEP, mercury programme, Global Mercury assessment, 2002) Europa 2001: En gruppe satt sammen av europeiske forskere anbefalte at EPAs risikovurdering for USA også burde gjelde i Europa, på bakgrunn av at ingen ny informasjon var kjent. De gjeldende grenseverdiene satt av EU kan strammes inn av de individuelle medlemslandene. Aktuelt for land med kystområder hvor man finner spesielt høye forekomster av Hg i fisk og skalldyr. Enkelte land har også egne kostholdsråd for sensitive grupper av befolkningen. Ny og mer omfattende strategi for å beskytte human helse og miljø foreligger i løpet av 2004 (UNEP, mercury programme, Global Mercury assessment, 2002) 4

Arktis Generell stor atmosfærisk tilførsel pga lav temperatur (luftmassene kjøles av isen og Hg faller ned ). Grønland: En stor andel av dietten består av fisk og marine pattedyr. Sel- og hvalkjøtt er de viktigste kildene for human eksponering for kvikksølv. Studier viser at det gjennomsnittlige daglige inntaket av Hg for en stor del av befolkningen, er 4 ug/kg bw, dvs. 40x høyere enn EUs RfD. Likevel: Ingen skadeeffekter påvist (AMAP 1998) Asia Til dels høye konsentrasjoner av Hg i enkelte fiskearter. Konsum av fisk og skalldyr relativt godt kartlagt. Anbefalinger for maksimumsnivåer av kvikksølv i fisk og skalldyr foreligger for de fleste land, men konkrete kostholdsråd basert på risikovudreringer finnes kun for få land. (Japan, Thailand) (UNEP, mercury programme, Global Mercury assessment, 2002) Norge Outokumpa Norzink AS ( Hardanger / Sørfjorden ) - Produsent av hovedsakelig Zink og Zinklegeringer. - Slapp ut 40 kg kvikksølv i Sørfjorden. Firmaet ble tildelt en bot på 4millioner, den største boten som er blitt utstedt etter brudd på forurensnings loven. (2001) Fundia As ( Mo i Rana ) - Armeringsstål. - Årlig utslipp på 100 kg over tre år. De ble tildelt en bot på 500.000 kr ( 2000 ) Norzink AS ( Sørfjorden / Hardanger) Forurensing: Kadmium, bly, kvikksølv og PCB Gravide og ammende bør ikke spise fisk og skalldyr fra Sørfjorden innenfor en linje mellom Grismo og Krossanes. Konsum mer enn èn gang i uken av torsk og konsum av lever fra fisk fanget i indre Sørfjorden innenfor Måge frarådes. Statens forurensingstilsyn 04.23.2003 Fundia AS ( Mo I Rana) Hjørnestensbedrift i Mo i Rana, over 500 arbeidsplasser. Fikk i 1997 konsesjon til utslipp ( kvikksølv ikke nevnt) Midlertidig kvikksølvutslipp i vente på renseanlegg. Utslipp i form av gass medfører i følge SFT ingen helseskade for lokalbefolkningen ved inhalasjon. Utslippene bidro imidlertid til høyere kvikksølv opptak i næringskjeden, særlig i ferskvannsfisk 5