((HELSINKI 1963)) OM KIRKENS MISJON OG ENHET BV OLAV GUTTORM MYKLEBUST Det lutherske verdensforbunds fjerde generalforsamling i Helsinki 30. juli-ll. august i ir er her i landet vesentlig blitt kjent som matet som ikke kunne enes om en felles uttalelse om rettferdiggj@relsen. Dette er beklagelig, for myltet beskjeftiget seg i hay grad ogsi med andre sp#rsmil. Nir det gjelder uttalelsen om rettferdiggj@relsen, er det i den hjemlige kritikk efter vir mening ikke tatt tilbarlig hensyn ti1 intensjonen. Man @nsket i gjpire klart for vir tids mennesker hva denne lzre innebzrer, med ord og uttrykk disse mennesker har forutsetninger for i forsti. At sprik og fremstilling da mitte bli ikke si lite forskjellig fra den tradisjonelle teologiske terminologi, er bare naturlig. At det i de lutherske kirker kan konstateres en viss forskjell i aksentuering og nyansering nir det gjelder den teologiske forstielse av bekjennelsen, er ogsi bare naturlig. Men i forpliktetheten overfor og troskapen mot denne bekjennelse er det full enighet mellom medlemskirkene. Mennesket av i dag, heter det i det budskap Helsinki-mpitet vedtok, spar ikke lenger (som Luther gjorde): ahvordan kan jeg finne en nidig Gud?,,, men ahvor er Gud?r - altsi et enda mer radikalt, et enda mer elementzrt sp@rsmil. Det modeme menneske vil vite om det finnes en Gud, og om han kan gi dets liv innbold og mening. Det er dette menneske, slik det lever og kjemper i en verden full av fryktelige muligheter, kirken er kalt ti1 % forkynne evangeliet for i dag. Vi @nsker ikke, heter det videre, i sli vrak pi det svar vire fedre ga pi sp@rsinilet om den nidige Gud - ingen av oss har tilsiktet noe slikt; men vi har villet gi dette svar piny i vir generasjon, pi en slik mite at det kunne forbli det samme svar. Og budskapet slutter med disse ord: a1 dypeste alvor tar vi opp den utfordring verden i dag stiller
oss overfor. Det er intet som kan frelse fra Guds dom, det vzre seg de st@rste bedrifter eller de mest raffinerte ideologier og programmer. Vir frelse er i Kristus alene, han som ga sitt liv for ass, og som gir vart liv mening, for at Guds gode og nidige vilje kan skje - som i himlen si og pi jorden., Men m@tet beskjeftiget seg - som sagt - i h@y grad ogsi med andre spersmil. <Helsinki 1963~ var ingen introspektiv, selv- opptatt forsamling; men tvert imot et verdensm@te med utsyn og inspirasjon. Vi vil i det f@lgende - under siktepunktet ukirkens misjon og enhetr - nevne noen eksempler pi dette. F@rst da <<Afrika-senderen. (som den har vzrt lansert som hos oss), som er noe langt mer enn et radio-tiltak for Afrika alene. Fullt utbygget vil denne sender - Radio Voice of the Gospel - kunne ni folkemassene ogsi i store deler av Asia. Det som interesserer i denne forhindelse, er imidlertid ikke den geografiske spennvidde, men det ekumeniske samarheid som her foreligger. ~Evangeliets stemmen er riktig nok et luthersk foretagende for si vidt som det var Det lutherske verdensforbund som tok initiativet ti1 opprettelsen av stasjonen og som eier denne, men Det kristne rid i Midt @sten (som omfatter bide protestantiske og ortodokse kirker) har helt Era begynnelseu av vzrt partner. Ja, i virkeligheten leverte dette rid en s@knad ti1 den etiopiske regjering om i f i bygge en sender et halvt ir f@r Det lutherske verdensforhunds s#knad foreli. I 1958 inngikk de to parter en avtale om samarbeid. Og i 1962 ble ogsi andre interkonfesjonelle regionale sammenslutninger koblet inn: East Asia Christian Conference og All Africa Conference of Churches. Samtidig kom ogsi misjonskommisjonen i Kirkenes Verdensrid med i arbeidsfellesskapet. De tre regionale organisasjoner - alle altsi interkonfesjonelle - har if@lge kontrakt rett ti1 halvdelen av sendetiden, og de skal for dette i innevzrende ir betale $ 120 000 (budsjett $ 320 000) og i 1964 $ 220 000 (hudsjett $ 475 000). Som man vil se, er det ikke-lutherske innslag i dette tiltak meget hetydelig. Et interessant trekk er at den ortodokse kirke i Etiopia har rett ti1 i sende et program av en halv times varighet hver eneste dag. 237
Av de mange arbeidsrapporter som ble lagt frem pi Helsinki-konferansen, var det ingen som ble lnottatt med st@rre interesse og sterkere applaus enn rapporten om radiostasjonen. Egentlig sorterer denne under Verdensforbundets avdeling for verdensmisjon, men pi grunn av virksomhetens karakter og omfang er akringkastingu blitt utskilt som en egen arbeidsg~en. Ogsi i rapporten fra misjonsavdelingen inntar sp@rsmilet om samarbeid og enhet en sentral plass. Ved siden av nadvendigheten av et stadig sterkere samarbeid mellom de lutherske kirker og misjoner innbyrdes, understrekes betydningen av et videre Eellesskap, f. eks, i den hayere teologiske utdannelse (jfr. Kirkenes Verdensrids Theological Education Fund), men ogsi med henblikk pi eventuell luthersk deltagelse i de evangeliske.enhetskirkera som er grunnlagt, eller som det forhandles om i flere land i Asia og Afrika. Det er symptomatisk at det eneste forslag ti1 resolusjon misjonskommisjonen la frem for verdensmatet, og som dette ogsi vedtok, var et forslag om 5 innlede teologiske forhandlinger med den anglikanske kirke om kirkesynet og bispeembedet, for i 2 klarlagt hvor de to konfesjoner stir i disse sp@rsmil. I Helsinki var ude unge kirkera sterkere representert enn ved noe tidligere verdensmflte. Ikke mindre enn %tte kirker i Asia og Afrika ble etter soknad opptatt som medlemmer av Verdens- Eorbundet. Dette teller ni i alt 28 asiatiske og afrikanske kirker; av disse er over halvdelen - 15 - afrikanske kirker. Det finnes ni i alt over 3 mill, lutherske kristne i Asia/Afrika. De st@rste sfelter. er Sumatra, Indonesia (750000), India (700000), Syd-Afrika (700 OOO), Tanganyika (365 OOO), Ny Guinea (260 000) og Madagaskar (235 000). VerdensmGtet vedtok at Verdensforbundet i sin virksomhet for misjonen ai stflrst mulig utstrekningx b@r samarbeide med misjonsavdelingen i Kirkenes Verdensrid. Det lutherske verdensforbund og Kirkenes Verdensrid vil i 1964 sammen arrangere en ridslagning om legemisjonen (medical missions). Et illustrerende eksempel pi samarbeid og enhet innenfor denne sektor er det storstilte sykehusprosjekt med bl. a. medisinsk ut-
dannelse 11% universitetstiivi, i Tanganyika. Iler igjcil er det Verdensforhondet so111 llar tatt iilitiativet (gjennotn avdelingen Tor verdensn~isjon), irren det hele er planlagt og hlir utbygget so111 et lutllersk-eli~ri~ie~~i.~/i foretagende. BXde axr denne grunn og Cordi det ogsx her - jcl-. F.~iopia-sendererr - dreier seg 0111 et prosjekt sotn krerer store suilitller (oinkostningene er beregnet ti1 $ 7 000 000), er det skilt ut sotn selvstendig stiftelse (Good Satnaritan Foundation). I\,,ti,. (<beslektet~ riled avdelingen for verdensinisjon er avdelin- get1 For inclloinkirkeli: Iljelp og velferdsarheid (world service), - slektskapet cr i virkeligheten s% intitnt at det er hlitt foreslpltt :t sli tle to sammcn ti1 en avdeling, et forslag sot11 vcrdensmr$tet dog ikke ga sill tilslut~ling. Denne virksomhet, uttalte Helsinki-konfcransen, ami alltid drives i et eki~menisk perspektiv, fordi 11ver del av ICristi legenre arbeidcr for de sairnne m%l.,, Verdenslorbondct ins, ble det sagt, utbygge videre det sainarbeid sonl allerede er i gang med andre kristne verdensorganisasjoner, i f@rste rekke dcn tilsvarencle avdeling innenfor Kirkenes VerdensrXd. Etter Helsinki har Verdensforbundet tilbudt Verdensritlct Pl represcntcre dctte og handle i dets navn (i sitoasjoner 11vor dette er ~nskelig), - og Verdensridet har mottatt dette tilbud tncd glede. En annen gren av Vei-densforbundets virksomhet som har nxr tilknytning ti1 kirkene og misjonene i Asia og Afrika, er <&ommisjonen for ir~tcrnasjonale sp@rsinilo. Denne liar llelt Era begynnelsen av llatt en spesiell status, idct den ialitisk har vxrt itlentisk incd 1;ommisjonen tned satnme navn innenfor Kirkenes VerdetisrPld (opprintlclig et felles organ for dette og Det internasjonalc misjonsrxd). I.erler lor begge kommisjoner har i en iri-ekkc oxrt amerikaneren og lutheraneren 0. F. Nolde, hvis innsats px dette felt avkrevru dell dypeste respekt. hied de mange og alvorlige l~roblcmer vet-denssituasjotlcn i dag reiser - de nyc stater, forholdet gst/vcst, raseskillet, utviklingshjelpei~ osv. - er kirkenes bitlrag ti1 arbeidet [or i Ti-elnmc forstklse og sa~narbeid ~nellorn folkene blitt viktigere ell11 noen sinne. <<Det mest historiske vedtaka - for i sitere pl-esidentei~ - 239
som ble gjort pi verdensmdtet i Helsinki, var vedtaket om opprettelse av en Li~thersk Stiftelse for Interkonfesjonell Forskning, med det formil 3 fremme teologiske studier i omrider hvor kristne kirker er splittet i sp@rsmil som angir lzre og kirkeordning, og - gjennom kontakt og samtaler med teologer fra andre kirker - i gjdre gjeldende forst%elsen av evangeliet om Jesus Kristus og hans kirke slik dette evangelium ble gjenoppdaget i den lutherske reformasjon. Det sier seg selv at det program som her er skissert, har den st9rst.e betydning ogsi for de unge kirker, - og det ikke bare med henblikk pi de forhandlinger som er i gang angiende mer olnfattende kirkedannelser (jfr, ovenfor), men ogsi pi den konfrontasjon av det kristne budskap med de ikke-kristne religioner som ni er under full utvikling, og som vil bli avgj@rende for kirkens fremtid i det nye Asia/Afrika. astiftelsens er en videre utbygging av det arbeid for interkonfesjonell Forskning - gjennom en slerskilt kommisjon og et eget institutt - som det lutherske verdensm@te i Minneapolis (1957) besluttet i ta opp, og som saerlig har tatt sikte pi i klargjare lutherdommens Forhold ti1 den romersk-katolske kirke, bl. a. i forbindelse med det annet Vatikankonsil. Bak ~Stiftelsen, ligger overbevisningen om at p2 tross av kristenhetens smertelige splittelse har ordene a h Herre, en tro, en dip), (Ef. 4:5) fremdeles gyldighet, og at disse ord ikke tillater oss i miste av syne den ene, sanne kirke..i den ekumeniske tidsalder vi lever i, kan vi ikke handle som om den annen part ikke eksisterte. Slikt ville vzre bide urealistisk og ukristeliga. <Helsinki 1963x avdekket hos de lutherske kirker verden over en sterk og oppriktig vilje ti1 i se sitt arbeid i en starre sammenheng, i den store sammenheng: den hellige, alminnelige kirke pi jorden. Vi m@tte denne vilje i de forskjelligste forbindelser. Vi mdtte den - foruten i de tiltak og vedtak vi allerede har pekt pi - f. eks. i hovedforedragene, og her igjen farst og fremst i det foredrag som nok engasjerte sterkest, ikke bare fordi foredragsholderen selv var s2 sterkt engasjert i sitt emne, men fordi m@tet her ble konfrontert med insiterende, ukonvensjonelle synspunkter: E. Clifford Nelson's foredrag om <Den
ene kirke og de lutherske kirkern. Konfesjonell loyalitet og ekutnenisk ansvar gir hind i hind, ble det hevdet her. De lutherske bekjennelsesskrifter er dokumenter med budskap ti1 og relevans for hele kristenheten. Lutherdommen har nettopp som den augsburgskc konfesjons kirke en ekumenisk karakter, en ekumenisk kvalitet, - og den kan derfor ikke annet enn engasjere seg aktivt i den ekumeniske bevegelse. Nir lutherdommen har fitt ord pi seg for ikke 5 vzre interessert i denne bevegelse, ikke i vzre en sdialogisk,,, men en rmonologisk~~ kirke, er det fordi vi lutheranere ikke har lzrt i lytte ti1 adet ekumeniske hjerte som banker i den lutherske bekjennelse, Augustana VIIs, dvs. at vi ikke har forstitt at hvor nidemidlene - det bibelske evangelium og det bibelske sakrament - er i funksjon, er alt ti1 stede for kirkens enhet eller fellesskapet mellom.kirkener, inkl. - som siste ledd i utviklingen - etableringen av et organisatorisk uttrykk for dette fellessskap, si sant evangeliet pi denne mite vil fi friere l@p. Lutherdommeu mi ta del i den ekumeniske bevegelse, og det i dypeste alvor. Gud tillot for evangeliets skyld den tragiske splittelse reformasjonen f@rte med seg, men det er ikke hans vilje at vi som lutherske kirker skal leve i en permanent isolasjon hvor vi er tilfredse med i snakke tned oss selvl At den ekumeniske aksent var umiskjennelig ogsi i topp-ledernes uttalelser, sier seg nesten selv. Den var merkbar f, eks. i generalsekretrerens rapport, hvor forestillingen om Det lutherske verdensforbund som eksponent for en uurokkelig og selvsikker konfesjonalistnea ble avvist og cden lutherske bekjennelses universelle aspektern og det vesentlige bidrag lutherdommen kan og b@r yde i den stadig mer intense ekumeniske dialog i kristenhetenn ble fremhevet. Og den var ikke minst merkbar i presidentens - Franklin Clark Fry's - tale ved ipningen av verdensmgtet: svi er i Helsinki med vidende og vilje som en del av Guds kirke. Vi gj$r ikke noe krav pi i vzre hele kirken. Hvis vi gjorde det, ville vi handle i strid bide mot vire fedre og oss selv, for de formet de ytterst verdifulle ntleggelser av Guds ord som vi 17-Narsk Tidsskrift for Minion.-1V. 241
holder oss til, ikke som partsdokumenter, men som ekumeniske bekjennelser. Som deres sanner er vi beredt ti1 i inden i knytte forbindelse med bradre over alt hvor de finnes, i en @ken efter en mer fullstendig enhet av alle som kaller Kristus Herre, og som - ansikt ti1 ansikt med en fiendtlig verden - vil vzre tro mot ham som er og som lzrer Sannheten.~ For dem som vet hva Det lutherske verdensforbund er og vil, er alt dette pi ingen mite overraskende. Helt Era begynnelsen av bar Verdensforbundet hatt som formil, foruten i styrke fellesskapet og samarbeidet mellom de lutherske kirker verden over, <<i fremme luthersk deltagelse i den ekumeniske bevegelse),, - i fremme deltagelse i denne bevegelse, ikke bare i delta i den. Gjennom en forandring foretatt i Helsinki er dette siktepunkt blitt ytterligere understreket. Denne spesielle passus i grunnreglene (111 2 d) lyder ni slik: 4 fremme interesse og omsorg for samt deltagelse i den ekumeniske bevegelse.. At det er den ekumeniske bevegelse slik denne representeres av Kirkenes Verdensrid det er tale om, fremgir av det vi har nevnt ovenfor. Det store flertall av lutherske kirker er medlemmer av Kirkenes Verdensrid.