AKTUELT L. G. TERRAY. a Y

Transkript

1 AKTUELT a Y L. G. TERRAY I~rdisl< r~zisjo,~ssrlskop j,lbilerer I.ikc for Trankel~m.-~nisjo~~e~~s 250-irs jobileun~ feirct Indies kristne et annrl l~el~dningsfullt jubilcu~n. I slultcn av 1905 d:mnet noen vidsynte indislic kristne ledere rlct indisl<c Snsjonale Alisjorisselsl<;~p. Salion:11 Alissionar). Society. Srlskapcts lormil cr <<A c~;m.~cliscrc feltrr som ikke rr. krislnet i India og nnholandcne og fre~nelske nnsvarsfolelsen for disse o~~iriclers evangelisering 110s de indiske kristne~. I el tilbnkehlil~l~ 11% sclsl<apets femtiirigc historie sicr biskol, Cliellal~pa (Madras) ;it dc sotn hnr fatl lncst vcd sclslia~~ets viri{so~nhet, er de indiskc kristne selv, son^ hor fatt last pi sine skuldre ansvaret for sine ikke-kristne landsnienns frelse. Samtidig heklager biskopen al selskal~ct har fitt l~idra ss litc ti1 R letle inn n~isjonsarheidet pa nye veger, det har hcle tiden bnre fulgt ekse~iiplet ti1 dc vestlige inisjonsselskaper som virker i India. Hvis det er noen som i disse kritiske Ar I<an bidra ti1 R lmre Vestens 111isjon nyc vcger i en forandret verden, si mittc (let nettopp \!%re de afrikanske og asintislic kristnc som sclv driver misjon. Det er ilitc fi slite <<selv-otl~redcnile>> kirker i (lag, og biskop Chellappas selvransakendc ord vitncr om at de er opprncrl<sorn pi hrilkcn indclig nekkelstilling de befinner scg i. Ltrlherdorn og misjon Det er ikkc lcnge ~nello~n liver Sang dct I,utl~crske T'erdensforl~unds misjonsavdeling lar horc fra scg. For sju 6r siden eksisterte den enna ikkc. I (lag er den ikke bare et koordincrendc organ for den lutherske verdensmisjon, men 11ar ogs3 overlatt (let direlcte nnsvar for noen, tidligere tyske, ~i~isjonsfelter (jfr. NOl'AI 1055, s. 55f). Og dc to store konferansenc i hlarangu 0: Aladras for l~enliolrlsvis Afrikas og Asias lotheranere vitner ikke hare ,hgangstnot og friskt initiativ, rncn ogsi om slarpi hliklr for str:~tegiskc ol~pgaver i niisjo~~ssituasjonen. Vet spors om il{l<c derme inisjonsavdelings aktivitet i det lange lep vil f i \~idtrekkendc konsckvenser for fire d:rgers lutherdo~i~: ~Dcl~artrnent of TVorld.\lissio~~sa er jo ikke noen isolert dcl av Verdensforbun- (lets virksornl~et, men star i stadig forbindelse og vekselvirkning tned 233

2 de andre <departments, og med medlemskirkene. Verdensforbundets offisielle organ, Lutherische Rundschau, er nummer etter nummer dominert av artikler av tidligere og aktive misjonrerer, og det er langtfra bare amisjons-stoffn som tas opp i disse. Etter hvert kommer kanskje nettopp misjnnen ti1 i fremhringe en liten strukturendring i lutherdommen, ved i tilfere den en aldri si liten porsjon av den aktivitet som lutherdommen stadig beskyldes for A mangle, men som misjonsavdelingen i hey grad ser ut ti1 i vaere i hesittelse av. NU kristen bekjennelse i Afrika? Blant de mange ting fra nlarangu-konferansen som fortjener OPPmerksomhet, er ogsi en uttalelse om muligheten av i skrive nye hekjennelsesskrifter som spesielt tar hensyn ti1 de problen~er som Afrikas kristne i vire dager har i stri med: de halv-hedenske sektbevegelsene (srerlig i Ser-Afrika), polygamiet, Isla~us og katolisismens ekende styrke pi det afrikanske kontinent, dipens betydning (avgrenset mot katolikkene og rnot Afrikas moderne svermere), osv. Et slikt enske er meget forstielig. Da de lutherske kirkefedre skrev sine bekjennelser pi 1500-tallet, kunne de selvsagt ikke ha vire dagers afrikanske kristne i tankene. Deres bekjennelser er fortsatt like viktige. Men ogsi de nye problemer kan trenge en klar belysning ut fra Skriften i hckjennelseus form. De gamle bekjennelsesskriftene, de oldkirkelige inklusive, er alltid vokst fram av krise-situasjoner, og det vil en eventuell ny bekjennelse ogsi gjere. Fra den nyere kirkehistorie kjenner vi ti1 lignende bekjennelser: den kjente teologiske erklaering fra Barmen, som ryddet opp i hegrepene omkring kristendom og nasjonalsosialisme, eller Kirkens Grunn her hjemme. Disse erklaeringer fikk stor betydning tvers over konfesjons- og landegrenser. Afrikas lutheranere kunne kanskje yte en ekumenisk tjeneste ved en <Confessio Africanaw, - ut over lutherdommen og gjerne ogsi utenfor Afrika. Baselermisjonen tilpasser seg de nge lider Blant de misjoner som forseker i etterkomme de forandrede tiders krav er ogsi den aerverdige Baselermisjon, som norsk misjon har hatt s& sterke forbindelser med helt fra den ferste tid. I fjor fattet Baselermisjonen det viktige vedtak legge ned sin tradisjonsrike misjonsskole (hvor bl. a. Jergen W. Cappelen studerte) og forlange teologisk emhetseksamen eller annen fagotdannelse av sine misjonaerer. Selskapet ventet ikke engang ti1 et passende jubileum med dette vedtak, men gjennomferte det i skolens 129. arbeidsir. 234

3 En annen viktig heslutning av salnme selskap var i forandre navnet pi sitt misjonsblad fra ader Heidenbotes (Budbaereren ti1 hedningene) ti1 ader Auftragu (Oppdraget). Vi tar neppe feil n8r vi formoder at forandringen ikke hare er en taktisk manever, - at man vil unng8 a stete noen ved 8 hetegne den1 soln hedninger, - men hetyr et program: akristosentrisku, istedenfor santroprosentriskn misjon, - det er ikke budhrrtreren det legges vekt pi, men oppdraget. Kalolsk rnisjon i fall Den katolske kirkes sentrale inisjonsorganisasjon, den 334 &r ganlle Sacra Congregatio de propaganda fide (aden hellige kongregasjon ti1 troens utbredelseu) har offentliggjort sin inisjonsstatistikk for 1955 som vi overtar her fra al~itherisches Missionsjahrbuch 1956s. <Propaganda'enw, soin kongregasjonen i daglig omtale ofte kalles, har ansvaret for den overveiende del av den katolske misjon, det er hare noen fa misjonsomrider som er unntatt fra dens tilsyn. Ifelge statistikken sto i 1955 over personer i kongregasjonens misjonsarbeid. Av disse var det bortimot prester, 9400 lekhrodre, ordenssestre, kateketer, i undervisniilgsarheid for evrig, 449 leger og vel 5000 sykepleiere og sykepleiersker. Statistikken omfatter alt som i den katolske terlninologien kommer inn under amisjonn, etter all sansynlighet ogsi den katolske kirke's arbeid i visse protestantiske land. Av de prester er det melloni 1G og i omrader som vi i alminnelighet regner for misjonsomrider: i Afrika ng i Asia. Er tallet B oppfatte pa samme mate for de evrige gruppers vedkommende, kan vi regne med at % av de oppgitte tall angar det vi kaller for misjon. Den samme statistikk opplyser at det finnes vel 14 millioner katolikker i Afrika og vel 5 millioner i Asia (utenom China og Indo-China). Tallet p i afrikanske ng asiatiske prester er henholdsvis 1346 og <En fdr respekt for dem...* Det er lett for misjonsblad og -tidsskrifter A falle for fristelsen ti1 A samle pi anerkjennende uttalelser om misjonen. Men i enkelte tilfelle er det grunn ti1 A stanse opp \red slike fordi de kan viere tegn PA utvikling i en hestemt retning i tidens Andelige sitnasjon. I den siste tid hnr vi notert to slike uttalelser som vi her legge merke til. Den ene er i en norsk UNESCO-publikasjon, egrunnleggende underdervisning,, av Arne Okkenhang. Han regner opp de internasjonale organisasjoner som har hrakt de aunderutviklede omridern opplysning og bedre levevilkir. Men han tillegger at det er all grunn ti1 & 235

4 lluske det arbeid som norske misjonatrer har utfert PA itladagaskar, i Santalistan, i China og mange andre steder. adette arbeidet har hatt stette i folket vbrt i mer enn hundre Ar. Dersom en far kjenning med den tro PA framskritt og den idealisme som ligger bakom dette strevet, sa far en respekt for alle 'de som har strikket votter ti1 zulunegrene og drukket kaffe og spist boller' som det av og ti1 hetcr nar folk skal gjere seg morsomme p i andres bekostning.~ Den andre uttalelsen er fra en artikkel om Uganda av Sveriges laerde Oslo-ambassader, Hans W:son Ahlmann, i Arbeiderbladet (18. febr.). Han understreker hvor stor betydning det britiske styre, Pax Britannica, har hatt for utviklingeu i Uganda. Men, sier han, en skal aheller ihke overse betydningen av kristendomtnen, som gjeunom sine misjonaerer har hidratt ti1 A fri en stor del av befolkningen fra skrekken for magi og trolldom og angsten for deres egne eneveldige hevdinger*. Om dike uttalelser innvarsler en klimnporandring eller allerede er tegn pa at en slik forandring er inntridt, er det enna vanskelig A si. Gledelige er de i alle fall. Foslerlandssli~lelsen 100 dr For 100 AT siden i Br, den 7. mai 1856, ble Sver~ges nindremisjonw, Eunngeliska Fosterla~~ds-Stiftel.qen, dannet i Stockholm, en av de mange fruktene av den rosenianske vekkelse. Bare fem Br senere hesluttet stiftelsen ogsb & ta opp misjonsarbeid pi sitt program, og i 1866 steg deres tre ferste misjonaerer i land i byen Massaua ved Redehavet, for A begynne misjon i Etiopia. Dette ble begynnelsen ti1 det store ytremisjonsarbeid Fosterlandsstiftelsen i dag driver med 124 misjonaerer i Eritrea, Etiopia, Tanganyika og India. PA stiftelsens felter er det depte og 2900 innfedte arbeidere. (Tallene er fra den svenske misjonsstatistikk for 1955.) Fosterlandsstiftelsens forbindelser med norsk kristenliv har vaert mange og sterke i Arenes lep. Det er nok B henvise ti1 den popnlaritet sangene ti1 Lina Sandell, nroseoianisrnens poet,, har fatt i Norge. Hun sto i mange Br i stiftelsens tjeneste, og skrev ogsa en rekke misjonssanger og -dikt. Norsk misjon og Fosterlandsstiftelsens misjonsarbeid bar ogsa kommet i direkte kontakt rned hverandre etterat Norsk Luthersk Misjonssamhand i de senere Br tok opp arbeid i Etiopia og Tanganyika. Teologisk doktordispulas med misjonsemne Den 1. mars forsvarte Egede Instituttets leder, dosent 0. G. Myklebust, sin avhandling <The Study of IIissions in Theological Education, Vol. 1.o for den teologiske doktorgrad foran en interessert tilhererskare i Universitetets godt besatte Gamle Festsal. Blant de fremmette 236

5 var det en rekke fremtredende representanter for norsk teologi, kirkeliv og misjonsarbeid. De ordinaere opponenter var professor Bengt Sundkler, Uppsala (1. opponent) og prof. Einar Molland (2. opp.). Som skikk og hruk er ved disputaser, rnitte doktoranden finne seg i en grundig semfaring av sin avhandling, men hegge opponentene hadde samtidig mye god1 i si om arbeidet. Ferste opponent konsentrerte seg om proporsjonene, linjene, aksenten i avhandlingen, dens asyftea og dens sammenheng med teologiog misjonshistorien. Samtalen mellom opponent og doktorand dreicle seg saledes ferst og fremst om avliandlingens (realhistoriske) metode. Professor Sundkler roste doktoranden for sen lardom som imponerarn. B1. a. nevnte han at avhandlingen behandlet en rekke suenske skrifter uom vars existens han inte hade n&gon anings, og uttalte at avhandlingen i lang lid vil bli stiende som standardverk pi sit1 omrkde. Annen opponent mente at avhandlingen utmerket seg ved aakademisk saklighet, sann lidenskap for den akademiske korrekthetw pi den ene siden og interkonfesjonelt og internasjonalt perspektiv pa den annen side. Opponenten uderstreket at det er misjonen som frembringer slike teologer og hetraktet det som sen glede at vi har en slik teolog iblant oss,. Dr. 0. G, Myklebust er den fjerde mi'sjonaer som har ervervet seg doktorgrad ved Oslo Universitet siden krigen. De andre er dr. Erling Danbolt og dr. Fridtjov Birkeli (teol. doktorgrad) samt dr. Otto Chr. Dahl (filos, doktorgrad). Alle fires avhandlinger er hlitt utgitt i Egede Instituttets 6erie aavhandlinger>>. Nytt Ira Egede Instituttet Egede Instituttets representantskap var samlet ti1 mete pa Institutlets tiirsdag, den 31. januar. Det foreli en lengre rapport fra ekonomiutvalget, som ble nedsatt av representantskapet i fjor hest, og som besto av disponent B. Natvig, tilsynsmann A. Andresen og sekretreren. Arsmelding og regnskap for 1955 ble behandlet pi representantskapets mete den 28. mai. Pi samme mete ble det foretatt valg pi ett styremedlem etter sokneprest Lars Johan Danholt, som skulle gi ut av styret i ir og ikke kunne gjenvelges ifelge statuttene. I hans sted ble valt lege hlartin Osnes. Til varamenn valtes lektor H. K. Heimdal, forstanderinne frk. Johanne Heeg og generalsekretaer Olaf Duesund. Instituttet har i ferste halvparten av I956 hatt besek av professor ~engt Sundkler, Uppsala, Mr. Raymond P. Morris, Yale Divinity School Lihrary, U.S.A., Rev. Ronald K. Orchard, Det internasjonale misjonsrid, London, og Dr. og fru Robert T. Parsons, Hartford Seminary Foundation, U.S.A. 237