Labøvelse BIO 1000 høst Botanikk 28 oktober

Like dokumenter
BIO 1000 LAB-ØVELSE 5

Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 1. november til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben BIO 1000 LAB-ØVELSE 6

BIOS 1 Biologi

Fotoautotrofe organismer med prokaryot primær kloroplast. KRANSALGER (CHAROPHYTA) planter på nivå alger, men med egenskaper felles med landplantene.

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 BIO102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 BIO102, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside BIO mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Fakta om fossile planter og plantelivets utvikling

Tlf.: 2 i et kurs OPPGAVEARK BRUKTE

UNIVERSITETET I OSLO. Det m a tem atis k-n atu rviten s ka p elige fa ku ltet

NBFs lille bregnebok

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside BIO mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert

EKSAMEN /4015N BOTANIKK OG ZOOLOGI

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i planter

Innledning...3. Divisjon Hepatophyta - Levermoser...5 Orden Marchantiales - tvaremoser...5 Orden Jungermanniales...6

Samfrukt: mange små frukter fra samme blomst er vokst sammen. Fruktstandsfrukt: frukter fra flere blomster i en blomsterstand er vokst sammen

Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 266

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

LABORATORIEØVELSER BIO 1000 H-2003 PROKARYOTER OG PROTISTER MIKROORGANISMER FINNES OVERALT PROTIST DIVERSITET EVOLUSJON AV DEN EUKARYOTE CELLE

EN KORT INNFØRING I PLANTEMORFOLOGI

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

BIO 1000 LAB-ØVELSE 7

Jordbærplanta. Bygning og bæremåte, vekst og utvikling. Anita Sønsteby Bioforsk

EN KORT INNFØRING I PLANTEMORFOLOGI. BIO feltkursforbredelse

En kort innføring i plantemorfologi

Labøvelse BIO 1000 høst Sopp. 11. november

NY/UTSATT EKSAMEN NATURFAG 1, DEL 2

BIO 1000 LAB-ØVELSE 3

Kompendium. Planteanatomi og plantefysiologi. Randi Skaugen. Revidert utgave. Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium

Plantefysiologi Biologi 1

2BI Spor Beskrivelse Side i grunnboka 3BI Spor Beskrivelse Side i grunnboka

Husk at dere kan fotografere! På stillestående objekter skal dere ha med en liten lapp med eget navn og dato (se eksempel under)

sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 4/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes

Rynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning

Informasjon om Biologi 1, programfag. Kunnskapsløftet

English Notice! Start your answer to every main question on a new page.

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

ANGIOPSPERMENE: EUDICOTTENE

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk

Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 15. November 2005 til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben BIO 1000 LAB-ØVELSE 8

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Livets utvikling. på en snor

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Norsk Biologiolympiade

Oppgavesett, Runde 1 Norsk Biologiolympiade, Skoleåret 2016/2017

Innhold. Forord... 5 DEL 1 NATUR- OG REALFAG I BARNEHAGEN... 13

Flervalgsoppgaver: transport i planter

NOEN KJENTE MOSER. Arkhimedes-prosjektet. Tromsø Kjell Thomassen. -- Side 1 --

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.

Vedlegg 7. Saksnr

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

Hva spiste dinosaurene?

Bladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap. Planteverndag Blæstad 21.mai 2019

Oppgaver i naturfag, 9-åringer

Biologi grunnkurs. Halvårsenhet - 30 studiepoeng

k BOTANISK NOTAT 19957

TEMA. Frø og spirer. Nr Skolehage

KONKURRANSESTART 1.OG 2. TRINN VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL:

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven

Journalen leveres senest tirsdag 22. November 2005 til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben. Zoologi II. 3 Katrine Hoset Grethe Robertsen

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

BESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER

Rapport - Biologisk mangfald

Norsk Biologiolympiade

VIRVEL - EIRIK GJEDREM VIRVEL EIRIK GJEDREM. Et undervisningsopplegg av SKMU Sørlandets Kunstmuseum for Den Kulturelle Skolesekken

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Periodeplan for 7. trinn uke 41 og 42

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

Planteceller og planter

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Skogens røtter og menneskets føtter

BIO 1000 LAB-ØVELSE 2. Populasjonsgenetikk 20. september 2005

Ugras når agronomien svikter

Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob )

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen ( ) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

Hvorfor skal jeg melde meg på som frivillig? Feltmetodikk tilfeldig utvalgte flater 6 flater i Vestfold, 12 flater i Østfold (LUCAS nettverk) Opplegg

Blomster i norsk natur. Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 35 Vakre vekstar. 2t pr. veke i 4 veker

BIOS 1 Biologi

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.

Lærerveileder Frøspiring og vekst

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

SKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 --

Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS

UNIVERSITETET I OSLO Biologisk institutt. Grunnkurs i biologi BIO Informasjon til studentene

Innhold. Forord Innledning... 15

sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 4/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

Eksamensoppgave våren 2010 Ordinær og ny/utsatt eksamen Bokmål. Naturfag 1 med artsprøve. Eksamensdato: 27. Mai Studium/klasse: Naturfag 1

7.kl Uke 21. Vassøy skole: Kontaktinformasjon kontaktlærer:

Spørreundersøkelser. [Oppdatert av Daniel Gjestvang]

Naturfag NAT1002 god tid Læreplan i naturfag Praktiske øvelser i naturfag

BESKRIVELSE AV PLANTER

AVSNITT II VEGETABILSKE PRODUKTER KAPITTEL 6 LEVENDE TRÆR OG ANDRE PLANTER; LØKER, RØTTER OG LIKNENDE; AVSKÅRNE BLOMSTER OG BLAD TIL PRYD

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON

KONKURRANSESTART 3. OG 4. TRINN VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL:

Kjuker. Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT

BINGO - Kapittel 1. kroppsceller hos menn (XY) Arvelærens far (G. J. Mendel) Forkortelse for genmodifiserte organismer (GMO)

Transkript:

Navn: Parti: Journalen kan leveres når du går, og senest torsdag 30 oktober i kasse utenfor laben! NB! Labrapporten skal ikke leveres inn i Classfronter! Labøvelse BIO 1000 høst 2003 Botanikk 28 oktober Gruppe moser Gruppe karsporeplanter Gruppe frøplanter Levermoser (Hepathophyta) Nålekapselmoser (Anthoceratophyta) Bladmoser (Bryophyta) Kråkefotplanter (Lycophyta) Bregner (Pterophyta) Nakenfrøete Dekkfrøete 1

Introduksjon Et av trekkene som kjennetegner landplanter er alternerende generasjoner. Figuren nedenfor viser skjematisk hvordan gametofytt- og sporofytt-generasjonene hos flercellete organismer veksler med hverandre: den haploide gametofytten produserer haploide gameter som etter befruktning gir opphav til den diploide sporofytten. Sporofytten produserer på sin side haploide sporer ved meiose og gir opphav til gametofytten. Zygote (2n) Mitose Sporofytt (diploid, 2n) Befruktning (B!) Gameter (n) Meiose (R!) (reduksjonsdeling) Haploide sporer (n) Mitose Gametofytt (haploid, n) Mitose Hvordan dette skjer, er svært forskjellig hos de ulike landplantegruppene. I denne laboratorieøvelsen får dere se eksempler på (1) primitive planter der gametofytt-generasjonen er fremtredende (Gruppe: moser), (2) organismer der både gametofytt og sporofytt har selvstendige stadier ute i naturen (Gruppe: karsporeplanter), og (3) organismer der sporofyttgenerasjonen er fullstendig dominerende (Gruppe: frøplanter: nakenfrøete og dekkfrøete). 2

1. Gruppe moser ( bryophytes ) Mosene er de mest primitive av landplantene. De omfatter minst tre uavhengige monofyletiske grupper, levermoser (Hepatophyta), nålekapselmoser (Anthoceratophyta) og bladmoser (Bryophyta). Vi skal se nærmere på den første og den siste av de tre divisjonene. Se forøvrig Fig. 29.1., s. 577 i læreboka. Generell livssyklus hos moser er gjengitt i læreboka (Fig. 2916, s. 586). Preparat 1 Levermoser (liverworts) Phylum Hepatophyta Tvaremose (Marchantia polymorpha) Tvaremose er en vanlig art på fuktig kulturmark. Disse plantene er fra urtehagen utenfor Biologisk institutt. Denne arten er thalloid (figur 29.15a s. 585 i læreboka), det vil si at den ikke er differensiert i stengel og blad. Legg merke til de skålformete organene for vegetativ (ukjønnet) formering. Grokornene spres ved at regndråper treffer skålene. Denne ekstra vegetative formeringen har tvaremose i tillegg til vanlig formering med generasjonsveksling mellom sporofytter og gametofytter. Er det gametofytt- eller sporofyttgenerasjonen av tvaremose dere ser i preparatet? Har levermoser rhizoider? Hvor finner du dem og hvilken funksjon har de? 3

Preparat 2 Bladmoser (mosses) Phylum Bryophyta Sigdmose (Dicranum sp.) Sigdmoser er svært vanlige i barskoger over hele landet. Stomata (spalteåpninger) fins bare på sporofytten til bladmosene, men mangler helt i begge generasjoner hos levermosene. Vis hva som er gametofytt og sporofytt på figuren over (gjerne med en pil til en gametofytt og en sporofytt). Hvordan er gametofytten hos denne planten differensiert i forhold til levermosen i preparat 1?... 4

2. gruppe karsporeplanter ( pteridophytes ) Karsporeplantene omfatter to separate utviklingslinjer blant landplantene, kråkefotplanter (Lycophyta) og bregner (Pterophyta). Karsporeplantene skiller seg fra mosene ved at sporofyttgenerasjonen er frittlevende og relativt langlivet, mens gametofyttgenerasjonen spiller en underordnet rolle. Bladene hos kråkefotplantene er mikrofyller, mens bregnene har megafyller. Heterospori forekommer i begge gruppene. Preparat 3 Kråkefotplanter (clubmosses) Phylum Lycophyta 3a) Myk kråkefot (Lycopodium clavatum) - figur Sporangiene er samlet i strobili. 3b) Lusegras (Huperzia selago) levende materiale Sporangiene er ikke samlet i strobili, men sitter i de øvre bladhjørnene. Begge artene er isospore. Spørsmål (gjelder både myk kråkefot og lusegras): Hva er et mikrofyll? Er det gametofytten eller sporofytten du ser på her? 5

Hvilke andre karakterer (synlige eller mikroskopiske) viser at kråkefotplantene er mer avanserte enn mosene? Preparat 4 Bregner (ferns) Phylum Pteridophyta a) Sisselrot (Polypodium vulgare) Vanlig art i ur og steinete steder over hele landet. Livssyklus hos isospore bregner er tegnet i læreboka (Fig. 29.23, s. 592). På undersiden av bladene sitter sporangiene sammen i grupper, sori (jf. Fig. 29.24, s. 593 i læreboka). Legg merke til at hvert sporangium har en ring av spesielle celler (annulus). De er hygroskopiske (sensitive overfor fuktighet) og gir en aktiv utkasting av sporene i tørt vær. 6

b) Vannbregne (Salvinia natans) Heterospor bregne som vokser i relativt stille, næringsrike vann og elver i Sør-Europa og Øst- Asia. Mye brukt som akvarieplante. Planten har blad i 3-tallige kranser, med to flyteblad og et undervannsblad som har sporangier ved basis. Mikro- og makrosporangiene er like utenpå. Planten mangler røtter. Vannbregne (Salvinia natans). Til venstre sett ovenfra, i midten fra siden. Til høyre tverrsnitt av sori, her ser vi mikrosorus til venstre og makrosorus til høyre. Spørsmål (gjelder både sisselrot og vannbregne): Er det gametofytten eller sporofytten til bregnene du ser på her? Er bregnebladet et mikrofyll eller et megafyll? Begrunn svaret. Hva er forskjellen på isospori og heterospori? 7

3. gruppe frøplanter (seed plants) Frøplantene, som inkluderer de nakenfrøete (gymnospermene) og de dekkfrøete plantene (angiospermene eller blomsterplantene), er de mest avanserte av landplantene. Som hos karsporeplantene er det hos frøplantene det diploide stadiet (sporofytten) som dominerer i livssyklus. Hvor er gametofytten hos frøplantene? :.... :.... Gymnospermer / nakenfrøete Preparat 5. Utstilling av eksempler på gymnospermer. Studer alle de utstilte gymnospermene. Tror du at de har mikrofyller eller megafyller? (Tips: barnåler har to nerver.) Et eksempel på en nakenfrøet: Konglepalme (Zamia floridana). Mikrosporofyll i midten, makrosporofyll med befruktet frøanlegg til høyre. 8

Angiospermer / dekkfrøete Phylum Anthophyta Angiospermer (phylum Anthophyta) kalles også dekkfrøete eller blomsterplanter. Et kjennetegn for angiospermene er at frøene er beskyttet inne i et omdannet megasporofyll under frøutviklingen. Figuren viser utviklingen av megasporofyll fra åpent (hos nakenfrøete/gymnospermer) til lukket (hos dekkfrøete/angiospermer). Det lukkede megasporofyllet hos de dekkfrøete kalles også karpell. Preparat 6. Belg Tegn en skisse av et tverrsnitt av belgen, og vis hvor frøene har sittet (frøene løsner som regel når belgen er moden). Se belgen i sammenheng med figuren øverst på siden, og figuren på forrige side. 9

Kan du tenke deg en fordel av være dekkfrøet? Angiospermblomsten Angiospermene er den største plantegruppa med ca 250 000 kjente arter. Det er stor variasjon i gruppa, ikke minst har det utviklet seg en rekke tilpasninger til ulike former for pollinering og spredning. Selve blomsten er et spesialisert reproduksjonsorgan, unikt for angiospermene. Figuren viser hva de ulike delene heter og hvor de er plassert i en generell blomst. Denne blomsten har frie kronblad (ikke sammenvokst) og er radiærsymmetrisk (man kan legge mange symmetriplan i blomsten). Alle kronbladene er like. 10

Man antar den primitive angiospermblomsten har avveket fra figuren på forrige side ved en rekke trekk, blant annet ved udifferensiert blomsterdekke (ingen definert forskjell på begerblad og kronblad) og et stort og ubestemt antall blomsterdeler (blomsterdekkblad, pollenbærere og fruktblad). Disse karakterene finner vi i dag igjen i flere primitive angiosperm-grupper. Andre grupper har evolvert en rekke mer avledete trekk i ulike kombinasjoner. De viktigste evolusjonstrendene er: - Reduksjoner i blomsten: Stort og ubestemt antall blomsterdeler fast antall (gjerne 3 i enfrøbladete og 5 i tofrøbladete). - Symmetriforhold i blomsten: Radiærsymmetri (mange symmetriplan kan legges gjennom blomsten) bisymmetri (bare ett symmetriplan kan legges gjennom blomsten; zygomorfi). - Sammenvoksninger i blomsten: Frie fruktblad (apokarpi) sammenvokste fruktblad (synkarpi) Frie kronblad sammenvokste kronblad Frie begerblad sammenvokste begerblad Preparat 7 Hvordan skiller disse blomstene (A-C) seg fra den primitive angiospermblomsten? (Fyll inn i skjema.) Antall beger- og kronblad Antall pollenbærere Antall fruktblad (karpeller) Symmetriforhold Primitiv angiosperm (f.eks. hvitveis, Anemone nemorosa) Preparat A:... Preparat B:... Preparat C:... mange, frie, ikke differensierte i beger + krone B: K: B: K: B: K: mange, frie mange, frie radiærsymmetri Hvilke(t) preparat(er) er mest avledet? 11