KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN 21.12.2015
JORDLOVENS FORMÅL OMFATTER MILJØ Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. ( ) Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 2
JORDLOVEN HJEMLER FORSKRIFTER OM MILJØ Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 forts. «11. Drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsvegar For å sikra miljøforsvarleg drift av jordbruksareal, jf. 1 tredje ledd, kan departementet gi føresegner om drifta. Føresegnene kan mellom anna ta sikte på å hindra erosjon og regulera bruk og lagring av gjødsel og andre innsatsvarer i produksjon, samt å ta omsyn til særlige naturverdiar. For å unngå skade på natur- og kulturlandskap, kan departementet gi føresegner for nydyrking. I føresegnene kan det fastsetjast forbod mot nydyrking og at nydyrking berre kan skje i samsvar med plan godkjend av departementet. ( ) 3
JORDLOVENS VIRKEMIDLER Jordloven hjemler hovedsakelig to typer virkemidler i kantsoneforvaltningen: Juridiske krav (inngrep i driftsmåten regulert i loven) Tilskudd under forutsetning av miljøforsvarlig drift 4
OVERSIKT OVER KANTSONE REGELVERKET I JORDBRUKET 5
JURIDISKE KRAV TIL NYDYRKING Forskrift om nydyrking av 2. mai 1997 nr. 423 1.(formål) Formålet med denne forskriften er å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur- og kulturlandskap. Det skal legges vekt på hensynet til miljøverdier som biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbildet. Det skal for øvrig legges vekt på å sikre driftsmessig gode løsninger. 4.(godkjenning av nydyrking) Nydyrking kan bare skje etter plan godkjent av kommunen. ( ) Det kan settes vilkår for godkjenningen. 6
NYDYRKINGSFORSKRIFTEN DEFINERER VEGETASJONSSONE Forskrift om nydyrking av 2. mai 1997 nr. 423 forts. «6.(når godkjenning ikke kan gis) Ved nydyrking skal det settes igjen en vegetasjonssone mot vassdrag. Langs vassdrag med årssikker vannføring skal sonen være minst 6 meter målt ved normal vannføring. Langs vassdrag uten årssikker vannføring skal sonen være minst 2 meter. Som vassdrag regnes stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring og vannløp uten årssikker vannføring dersom det adskiller seg tydelig fra omgivelsene.» 7
HVA ER EN «VEGETASJONSSONE»? «En vegetasjonssone er overgangssonen mellom dyrket mark og vassdrag. Vegetasjonssonen fungerer som et effektivt filter for jordpartikler, næringsstoffer og partikkelbundne plantevernmidler i avrenningen fra jordbruksarealene.» Bioforsk, Tema Vol.3.Nr 12, 2008 8
VEGETASJONSSONE I PRAKSIS 9
VILKÅR FOR TILSKUDD TIL JORDBRUKSAREALER For dyrket mark settes vilkår for tilskudd gjennom en rekke forskrifter: Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket (PTforskriften) av 19. desember 2014, nr. 1817 (kommunen) Forskrifter om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket (RMP) (kommunen) Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) av 04. februar 2004 nr. 448. (kommunen) Forskrift om gjødslingsplanlegging av 01. juli 1999 nr. 791 (kommunen) 10
OVERSIKT OVER KANTSONE REGELVERKET I JORDBRUKET 11
PRODUKSJONSTILSKUDD, AREAL OG KULTURLANDSKAP, TILSKUDD PÅ VILKÅR Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket (PTforskriften) av 19. desember 2014, nr 1817 1.Formål Formålet med tilskudd etter forskriften er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp. 4.Tilskudd til jordbruksareal Det kan gis areal- og kulturlandskapstilskudd for fulldyrket og overflatedyrket jord ( ) Det kan ikke gis tilskudd dersom det ikke er etablert vegetasjonssoner mot vassdrag med årssikker vannføring. Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordarbeides. 12
DYRKEDE AREALER, TILSKUDD PÅ VILKÅR Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket (RMP), i Telemark av 03. juli 2015 nr. 839 (eksempel) 1.Formål Formålet med denne forskrift er å bidra til at jordbruket i Telemark fylke drives miljøforsvarlig og ivaretar kulturlandskapet. 3.Grunnvilkår Tilskudd til miljøtiltak etter denne forskriften kan bare gis til ( ) - foretak som er berettiget produksjonstilskudd, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd mv. i jordbruket, og/eller, ( ) oppfyller kravene til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging 3. 13
TILSKUDD TIL REGIONALE MILJØTILTAK Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket (RMP), i Telemark av 03. juli 2015 nr. 839 (eksempel) 5.Tilskudd for å hindre og redusere forurensing Det kan gis tilskudd til ( ) - Grasdekte vannveier og vegetasjonssoner mot vassdrag 14
DYRKEDE AREALER, TILSKUDD PÅ VILKÅR Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) av 04. februar 2004 nr 448. 1.Formål Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. 2.Virkeområde Forskriften gjelder for prosjekter/tiltak på landbrukseiendommer jf. jordloven 12, samt i områder vernet etter lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. 15
DYRKEDE AREALER, TILSKUDD PÅ VILKÅR Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) av 04. februar 2004 nr 448 forts. 3.Vilkår Tilskudd kan innvilges til foretak som oppfyller vilkårene i forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 2 og 4. ( ) ( ) Søker må oppfylle vilkår i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging og forskrift 26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler 18 femte ledd. Søker må videre ha kart over jordbruksarealene foretaket til en hver tid disponerer, samt andre arealer som foretaket disponerer eller som er av betydning for eller som er påvirket av jordbruksdriften. Kulturminner, områder som er viktige for biologisk mangfold, arealer med risiko for tap av jord og næringsstoffer og andre forhold av miljømessig betydning skal være kartfestet og beskrevet. ( ) 16
DYRKEDE AREALER, TILSKUDD PÅ VILKÅR Forskrift om gjødslingsplanlegging av 01. juli 1999 nr. 791 1.Formål Gjødslingsplanlegging har som formål å gi grunnlag for kvalitetsmessig god avling, begrense avrenning til vassdrag og tap til luft av næringsstoffer fra jordbruksarealer. ( ). 2.Virkeområde Forskriften gjelder alle foretak som disponerer jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd etter 3, 4 og 5 i forskrift av 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket. 17
DYRKEDE AREALER, TILSKUDD PÅ VILKÅR Forskrift om gjødslingsplanlegging av 01. juli 1999 nr. 791 forts. 3.Gjødslingsplan Det skal utarbeides gjødslingsplan før hver vekstsesong. ( ) 18
OPPSUMMERING, TILSKUDD PÅ VILKÅR PT-FORSKRIFTEN Definerer vegetasjonssoner Disse vegetasjonssonene kan ikke jordbearbeides Ikke til hinder for at vegetasjonssonene kan gjødsles Ikke til hinder for at vegetasjonssonene kan høstes 19
OPPSUMMERING, TILSKUDD PÅ VILKÅR RMP- FORSKRIFTEN Tilskudd til å ikke å gjødsle vegetasjonssonen SMIL- FORSKRIFTEN Tilskudd til spesielle miljøtiltak f eks knyttet til vegetasjonssoner GJØDSELPLANLEGGING FORSKRIFTEN Gjelder primært håndteringen av gjødsla 20
PLANTEVERNMIDLER, STRENGE REGLER OM BRUK I VEGETASJONSSONE 21
OVERSIKT OVER KANTSONE REGELVERKET I JORDBRUKET 22
DYRKEDE AREALER, STRENGE KRAV TIL BRUK AV PLANTEVERNMIDLER Forskrift om plantevernmidler av 6. mai 2015 nr. 455 1.Virkeområde Forskriften gjelder krav til godkjenning, omsetning og bruk av plantevernmidler, ( )» 20.Plikt til å redusere risikoen for vannforurensning Det er forbudt å spre plantevernmidler fra bakken nærmere enn tre meter fra overflatevann dersom ikke annet er angitt på plantevernmidlets etikett. Minsteavstand til drikkevannsbasseng er 50 meter. ( )» Tiltak som skal vurderes iverksatt er c) skadebegrensningstiltak som kan redusere risikoen for forurensing ( ), slik som opprettelse av større buffersoner enn tre meter jf. første ledd, 23
SPESIELT OM KRAV I NYE RMP- FORSKRIFTER Delegasjon fra LMD til fylkesmannen av 19. desember 2014, ny hjemmel til å fastsette regionale krav til jordbearbeiding Eksempel, Forskrift om regionale miljøkrav i Haldenvassdraget, Vannsjø- Hobølvassdraget og Isesjø, Akershus og Østfold av 10. juni 2015, nr. 600 24
3 6 Jordlova 1995/23 Forskrift om plantevernmidler (2015/455) Forskrift om nydyrking (1997/423) Forskrift om gjødslingsplanlegging (1999/791) Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket (2014/1817) Forskrift om regionale miljøtilskudd Forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) (2004/448) Forskrift om regionale miljøkrav 11 3, 2 ledd 3 3, 3 ledd 3 3, 1 ledd 3
Forskrift om regionale miljøkrav i Haldenvassdraget, Vannsjø- Hobølvassdraget og Isesjø, Akershus og Østfold av 10. juni 2015, nr. 600 1.Formål og virkeområde Formålet med denne forskriften er å bidra til å redusere erosjon fra jordbruket i områder som har avrenning til sårbare vassdrag. ( ) 3.Miljøkrav 1. Erosjonsutsatte dråg skal ikke jordarbeides om høsten. Ved pløying eller tilsvarende jordarbeiding om høsten, skal drågene ha permanent grasdekke. 2. Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten. 3. Det skal være buffersone langs alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksareal. 4. Arealer med stor eller svært stor erosjonsrisiko (erosjonsrisikoklasse 3 og 4) skal ikke jordarbeides om høsten. Lett høstharving tillates likevel til høstkorn på arealer som ikke er omtalt i miljøkrav punkt 1, 2 og 3. 26
AVSLUTNING, SEKTORANSVAR FOR MILJØ Grensedragning, LMD/landbruksforvaltningens sektoransvar for miljø Jordloven som sektorlov Forholdet til miljølovgivningen, Forurensningsloven Naturmangfoldloven Forholdet til plan- og bygningsloven Begrenset adgang til regulering i LNFR-områder Forholdet til Vannressursloven Landbruksdirektoratets forslag om videre utvikling av jordloven som miljølov 27