Audna Koordinator: B.T. Barlaup, LFI, Zoologisk institutt, Allegt. 4, UiB, 7 Bergen Innledning Audna var rik på laks og sjøaure før forsuringen rammet området. Den største årlige innrapporterte fangsten er om lag sju tonn og skriver seg fra 88. Fangsttallene tyder på at det var en livskraftig laksebestand i elva fram til midten av 96-tallet. Senere avtok fangstene dramatisk og en antar at laksebestanden døde ut på begynnelsen av 97-tallet. Sjøaurebestanden ble og kraftig redusert som følge av forsuringen, men bestanden klarte seg. Bakgrunn for kalkingsvirksomheten i Audna er gitt i flere tidligere kalkingsrapporter, bla. årsrapporten for 99 (Løvhøiden et al. 992). Etter kalkingen av Audna i 98 har de fiskebiologiske undersøkelsene vist at en selvreproduserende laksebestand igjen er etablert i elva og at det har vært en klart positiv utvikling for sjøaurebestanden. Her presenteres resultatene fra den vannkjemiske og biologiske overvåkingen av Audna i 2.. Områdebeskrivelse Nøkkeldata Fylke: Vest-Agder Kommune: Audnedal og Lindesnes kommuner Vassdragsnr.: 2.Z Areal, nedbørfelt: 4 km 2 Middelvannføring: ca. 2 m sek - Anadrom strekning: ca. km fra brakkvannsonen ved Bustad til utløpet av Ytre Øydnavatn. Kalket siden: 98 Audnadalsvassdraget renner gjennom Audnedalen i Audnedal og Lindesnes kommuner. Audna har sitt utspring i Grinheimsvatnet øverst i Audnedalen, renner gjennom Øvre- og Ytre Øydnavatn og munner ut i Sniksfjorden. Av elvas lengde på ca km er den laks- og sjøaureførende strekningen ca. km fra brakkvanssonen ved Bustad til utløpet av Ytre Øydnavatn. Store deler av elva er jevnt hellende med grus- og steinbunn, med unntak av relativt kraftige stryk fra Tryland til Gislefoss. Det 4 km 2 store nedbørfeltet er dominert av gneiser og granitter. Trylandselva, som er et sidevassdrag som renner inn i hovedløpet ved Tryland, har vært regulert siden 922..2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget døde ut på 97-tallet grunnet forsuring. Biologisk mål: Å sikre en vannkvalitet som muliggjør reproduksjon av laks og andre surhetsømfintlige organismer. Et langsiktig mål er at fiskebestandene skal opp på et nivå som er naturlig for vassdraget uten forurensing. Vannkvalitetsmål: ph 6,2 i perioden.2-., ph 6,4 i perioden.4-. og ph 6, resten av året. Kalkingsstrategi: Kalking med to doseringsanlegg (Stedje og Tryland) siden 98, Ytre Øydnavatn ble kalket med 89 tonn kalksteinsmel i 98, og siden 994 har det hvert år blitt kalket i ulike innsjøer og bekker i vassdraget. Kalking i 2 Totalt kalkforbruk ved kalkdosererne i 2 var 27 tonn (9 tonn NK-ekvivalenter) fordelt på: Stedjan: 868 tonn skjellmel, kategori 2 (92% CaCO ) Tryland: 276 tonn skjellmel t.o.m. mai og 26 tonn kalksteinsmel, NK (86% CaCO ) f.o.m juni. Til sammenligning ble det i 2 brukt 6 tonn skjellmel og 899 NK kalk ved de to dosererne, totalt 7 tonn NK-ekvivalenter. I tillegg ble det i 2 kalket til sammen 22 innsjøer og bekker, totalt 442 tonn kalk, fordelt på 29 tonn NK kalk, 74 tonn skjellsand og 9 tonn kalksteinsmel. Hydrologi i 2 Meteorologisk stasjon ved Vigmostad (figur.): Årsnedbør 2: 76 mm Normalt: 82 mm % av normalen: 9 mm nedbør 4 2 2 Norm 96-9 Audna, Vigmostad JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur.. Månedlig nedbør i 2 og normal månedsnedbør for perioden 96-99 ved meteorologisk stasjon Vigmostad. (data fra DNMI 22). 2
Audna, Gaupefoss Vannføring (m /s) 8 6 4 2 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 2 Figur.2. Vannføring (døgnverdier) ved Gaupefoss i 2 (data fra NVE).. Stasjonsoversikt Stasjonsnett for prøvetaking av vannkjemi,elektrisk fiske og bunndyr i Audna er gitt i figur.. A Grindheimsvatnet Grindheim B Grindheims vatn C R 2R Grindheims vatn Lok. 8A Lok. 8B Lok. (2) Lok. 2 () Ytre Øydnevannet Byremo Øvre Øydnevannet Stedjankalkingsanlegg Byremo Øvre Øydnevannet Ytre Øydnevannet R K 7K Byremo Øvre Øydnevannet 4R 6K Ytre Øydnevannet Sundsvatnet Hellevatnet Audnedal Lok. Sundsvatnet Helle- vatnet st. Audnedal Sundsvatnet Helle- vatnet 8K Audnedal st.9 Konsmo Konsmo Konsmo Kraftverk Lok. 4 Eptevatnet Lok. 4 Trylandkalkingsanlegg Eptevatnet st.7 st.8 Viblemo st.6 st. Eptevatnet 9R Viblemo K udna A Vigmostad Homestadvatnet Lok. (4) Lelands vatnet A udna st.4 Vigmostad Homestadvatnet Lelands vatnet A udna 4K Vigmostad Homestadvatnet Røsstad vatnet Røsstad vatnet K Lok. 6 () Foss Mjølhus Grundelandsvatnet Melhusfossen Grislevatnet st. st.2 Mjølhus Foss st. Grundelandsvatnet Grislevatnet 2R K Mjølhus Foss K Grundelandsvatnet Vigeland Vigeland Homme Vigeland Homme km Figur.. Nedbørfeltet til Audna, med A) plassering av kalkdoserere og stasjonsnett for vannkjemisk overvåking, B) stasjonsnett for elektrisk fiske og C) stasjonsnett for prøvetaking av bunndyr. 2
2 Vannkjemi Forfatter: Ann Kristin Lien Schartau Medarbeidere: Syverin Lierhagen Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 748 Trondheim Vannkjemisk overvåking i Audna har pågått årlig siden 98. En evaluering av overvåkingsprogrammet i Audna ble foretatt i 996 (DN 996). Målinger av totalt organisk karbon (TOC) viser at øvre del av Audna er karakterisert ved moderat til høyt humusinnhold. I 2 varierte TOC mellom, og 7,6 mg C/l. Våråna (st. L8) I øvre del av nedbørfeltet tilføres Audna surt vann fra sidevassdraget Våråna (L8a/b). Årsgjennomsnittet for ph var gjennomgående lavere enn, fram til 992. Senere har det skjedd en bedring i ph til omkring,. I 2 var årsgjennomsnittet for 2. Resultater Måloppnåelse i forhold til anadrom strekning Vannkvaliteten på den anadrome strekningen av Audna, her representert ved stasjon L og L6, er i store deler av året tilfredsstillende sammenlignet med de krav som er satt med hensyn på ph (figur 2.). Imidlertid er det perioder, spesielt på vinteren og våren, hvor ph ligger noe under vannkvalitetsmålet. Ved Melhusfossen var 8 % av målingene under ph-målet minus hhv., og, ph-enheter. Resultatet er noe bedre enn året før. Utover sommeren og høsten er ph for høy sammenlignet med vannkvalitetsmålet; totalt ligger halvparten av målingene over ph-målet pluss, ph-enheter. Dette er dobbelt så mange som i 2. Dette har sannsynligvis sammenheng med at nedbørsmengdene i 2 var mye mindre enn i 2, forskjellen i totale nedbørmengder var ca mm. Store nedbørsmengder i løpet av kort tid førte imidlertid til kraftig fall i ph på stasjonene L4- L6 (8. januar og. oktober). ph Audna, anadrom strekning 7,6 Tryland (L) Melhusfossen (L6) 7,4 7,2 7, 6,8 6,6 6,4 6,2 6,,8,6,4,2 jan mar mai jul sep nov 2 Figur 2.. ph på to av stasjonene i lakseførende strekning i Aunda i 2. Vannkvalitetsmålet for vassdraget er angitt med horisontal linje. Ukalkede deler av vassdraget Oppstrøms kalkdoserer ved Stedjan (st. L/2) På den øvre hovedstasjonen i Audna oppstrøms kalkdoserer ved Stedjan (L) har målinger fra 98 vist at årsgjennomsnittet for ph gjennomgående har ligget omkring, fram til 99, og at det senere har skjedd en bedring i ph (figur 2.2). Fra 996 synes årsgjennomsnittet i ph å ha stabilisert seg omkring,. Lavere ph-verdier (,-,) er karakteristisk gjennom vinterhalvåret, også for 2 (figur 2.2). ph-verdiene i 2 varierte mellom,28 og 6,9 med et årsgjennomsnitt på,9, og disse verdiene ligger noe over resultatene fra 2. Konsentrasjonen av totalt aluminium (tot-al) varierte mellom 7 og 28 µg/l (figur 2.2). ph TR-Al (µg/l) UM-Al (µg/l) ph TR-Al (µg/l) UM-Al (µg/l) 7, 7, 6, 6,,, 4, 4 2 Audna, hovedelva Oppstrøms Stedjan (L) Melhusfossen (L6) 98 987 989 99 99 99 997 999 2 Audna, hovedelva Oppstrøms Stedjan (L) Melhusfossen (L6) 98 987 989 99 99 99 997 999 2 Audna, hovedelva Oppstrøms Stedjan (L) Melhusfossen (L6) 4 2 2 98 987 989 99 99 99 997 999 2 Audna, sure sidebekker Inn Ø. Øydnavatn (L8) Trylandsvassdraget (L4) 7, 6, 6,,, 4, 4, 98 987 989 99 99 99 997 999 2 Audna, sure sidebekker Inn Ø. Øydnavatn (L8) Trylandsvassdraget (L4) 4 649 889 2 98 987 989 99 99 99 997 999 2 Audna, sure sidebekker Inn Ø. Øydnavatn (L8) Trylandsvassdraget (L4) 4 2 2 98 987 989 99 99 99 997 999 2 Figur 2.2. ph, totalt syrereaktivt aluminium (TR-Al) og uorganisk, monomert aluminium (UM-Al) i perioden 98-2 på stasjon L, L6, L8B/A og L4 i Audna. Data fra 98 er før kalking (pil angir tidspunkt for start kalking). Tidvis unormalt høye ph-verdier målt på stasjon L etter kalking er ikke tatt med. Stasjon L8B ble erstattet av L8A fra mai 994. TR- Al er representert ved tot-al på L i 2 og 2; f.o.m. 999 fins ikke data på UM-Al fra denne stasjonen. 862 22
ph,44 (figur 2.2). I likhet med tidligere år er det også i 2 registrert store variasjoner i ph gjennom året, lavest i oktober (ph,) og høyest i juni (ph 6,22) (figur 2.). De fleste målinger i 2 viste ph-verdier mellom, og,6. Det ble også påvist store variasjoner i verdiene for ulike fraksjoner av aluminium (vedlegg A.). Konsentrasjonen av totalt syrereaktivt aluminium hadde et årsgjennomsnitt på 28 µg/l, og en svært høy verdi i oktober (889 µg/l). Innholdet av uorganisk monomert aluminium (UM-Al) varierte fra 8 mg/l til 6 mg/l med et årsgjennomsnitt på µg/l. Dette tilsvarer verdier for perioden 99-99, og er gjennomgående lavere enn i 2 (figur 2.2). For store deler av året er vannkvaliteten i Våråna lite tilfredsstillende for overlevelse av fisk. Trylandsvassdraget (st. L4) Vannkvaliteten i Trylandsvassdraget er svært sur. Årsgjennomsnittet for ph på stasjon L4 har gjennomgående ligget i nærheten av 4, fram til 994 og har deretter gradvis økt til omkring, (figur 2.2). I 2 varierte ph mellom 4,72 og,6 med et årsgjennomsnitt på 4,99 (figur 2.). Alkaliteten var svært lav med flere målinger på µekv/l og med et årsgjennomsnitt på 2 µekv/l (vedlegg A.). ANC-verdiene var også lave (-28 2 µekv/l). I de senere år har det blitt registrert en markert reduksjon i UM-Al, mens endringene i totalt syrereaktivt aluminium (TR-Al) er relativt liten og dessuten noe høyere de siste fire årene sammenlignet med perioden 99-97 (figur 2.2). Periodevis lavere verdier av labilt aluminium kan ha sammenheng med en viss grad av lokal kalking i Trylandsvassdraget. Årsgjennomsnitt for UM-Al var µg/l (variasjon: 9 - µg/l) i 2, noe som tilsvarer verdiene for perioden 996-999. ph ph ph ph Audna, Stedjan oppstrøms kalkdoserer (L/2) 6,4 6,2 6,,8,6,4,2, 4,8 994 99 996 997 998 999 2 2 7, 7, 6, 6,, Audna, Melhusfossen (L6/), 994 99 996 997 998 999 2 2 7, 6, 6,,, Audna, Våråna (L8) 4, 994 99 996 997 998 999 2 2 Audna, Trylandsvassdraget (L4) 6,,8,6,4,2, 4,8 4,6 994 99 996 997 998 999 2 2 Figur 2.. ph i Audna oppstrøms kalkdoserer v/stedjan (L), Audna v/melhusfossen (L6), Våråna (L8a) og Trylandsvassdraget (L4) i perioden 994-2 (merk ulik skala på y-aksen). Kalkede hovedstasjoner Audna nedstrøms doserer v/stedjan (st. L2/). I 2 varierte ph på stasjon L2/ mellom,79 og 7,6 (figur 2.4). Det ble påvist episoder med surt vann i januar (ph,79) og desember (,8). Enkelte driftsproblemer i Stedjananlegget som relateres til doseringen av skjellmelet (Ekeland 22), er sannsynligvis en av årsakene til denne variasjonen i vannkvalitet. ph-verdier mellom,66 og 9, i 999 antydet periodevis dårlig innblanding av kalken på denne stasjonen (Nøst 2). Overgang til en kalktype med raskere oppløselighet våren 2 er antagelig årsak til mindre vannkvalitetsvariasjoner de to siste årene sammenlignet med 999. Generelt høye ph-verdier på denne stasjonen skyldes også en viss overkalking ved kalkingsanlegget ved Stedjan for å sikre en god vannkvalitet ut av Y. Øydnavatn. Kalsiuminnholdet i 2 var > mg/l i over halvparten av målingene (figur 2.4). Audna mellom Audnedal og Tryland (st. L og L4) Resultatene fra målingene på stasjon L og L4 i 2 ligger på samme nivå som for stasjonene lenger ned i vassdraget. ph var med ett unntak (oktober, st. L4) godt over vannkvalitetsmålet på begge stasjonene, med et gjennomsnitt på hhv. 6,6 og 6,4 (vedlegg A..). Nivåene for de vannkjemiske parametrene i 2 skiller seg ikke ut fra målinger som er gjort på de to stasjonene i tidligere år. Lav ph (,48) og en forhøyet konsentrasjon av uorganisk monomert aluminium (UM-Al: 28 µg/l) ved st. L4. oktober 2 relateres til store nedbørsmengder i løpet av kort tid. Dette ble også registrert på st. L6. ph ph 9, 9, 8, 8, 7, 7, 6, 6,,, jan 99 9, 9, 8, 8, 7, 7, 6, 6,,, jan 99 apr 99 apr 99 Audna, Stedjan nedstøms kalk (L2/) jul 99 jul 99 okt 99 okt 99 jan jan ph Ca apr apr jul jul okt okt jan jan apr Audna, Tryland nedstøms kalk (L/4) ph Ca Figur 2.4. ph og kalsium (mg Ca/l) nedstrøms kalkdosereren ved Stedjan (L2/) og ved Tryland (L/4) i 999-2, Audna. Piler angir tidspunkt for endring i kalktype i doseringsanleggene, ) fra kalksteinsmel til skjellmel (Stedjan og Tryland) og 2) fra skjellmel til kalksteinsmel (Tryland). apr jul jul okt okt 4 2 4 2 Ca (mg/l) Ca (mg/l) 2
Audna nedstrøms doserer v/tryland (st. L/4). ph-nivået på stasjon L/4 har vært relativt stabilt høy de senere årene, stort sett med verdier >6,2 (Nøst 2). Målingene i 2 varierte mellom,8 og 7,42 med 6,7 som årsgjennomsnitt (figur 2.4). Dette er på nivå med forrige år og er en forbedring sammenlignet med 999 hvor vannkvaliteten viste en betydelig større variasjon. Kalsiuminnholdet var noe lavt i midten av april (,8 mg/l) (figur 2.4), men varierte ellers mellom, og 2, mg/l. Sammenlignet med 999 var det mindre variasjon i kalsiuminnholdet de to siste årene. Variasjonene i vannkvaliteten, spesielt i første halvdel av 2, kan henge sammen med enkelte problemer med doseringen av skjellmelet i Trylandsanlegget, og i juni gikk man derfor over til å bruke kalksteinsmel (Ekeland 22). En kort flomperiode i begynnelsen av oktober slo ikke ut på vannkvalitetsmålingene ved st. L, slik som vi ser av målingene ved st. L4 og L6. Audna v/melhusfossen (st. L6/) Langtidsutviklingen i vannkvaliteten på stasjon L6/ har vist at det har skjedd en markert bedring etter at kalkingen kom i gang fra 98 (figur 2.2). Før kalking lå ph i gjennomsnitt på,2, mens fra 986 og årene som følger har ph ligget stabilt høyere enn 6,2 gjennom store deler av året. Årsgjennomsnittet for de to siste årene har vært noe lavere enn på 99-tallet, og i 2 var gjennomsnittet 6,9. Vannkvalitetsvariasjoner er større i 998-2 sammenliknet med perioden 994-97 (figur 2.). Det ble registrert en sur episode. oktober 2 med ph på,4, noe som har sammenheng med store nedbørmengder på dette tidspunktet. For øvrig lå de fleste ph-verdier mellom 6, og 6,6. Innholdet av uorganisk monomert aluminium (UM-Al) har vært stabilt lavt de siste årene (figur 2.2). I 2 lå de fleste av verdiene for UM-Al under mg/l. Aluminiumskjemien kan være ustabil i kalkpåvirket vann, og laboratoriemålinger (frakt og lagring) av UM-Al forventes å gi lave verdier og vil kunne underestimere de virkelige konsentrasjonene. I 2 ble det registrert høye verdier av UM-Al og totalt syrereaktivt aluminium (TR-Al) i forbindelse med den sure episoden i oktober, hhv. 9 og 862 µg/l. Dette er nivåer som vil kunne ha negativ effekt på fisk. Store nedbørsmengder og stor partikkeltransport var årsak til forhøyede konsentrasjoner av de fleste ioner. Innholdet av organisk karbon (TOC), fosfor (Tot-P) og nitrogen (Tot-N) var svært høyt på dette tidspunktet, hhv. 7,6 mg C/l, 7,8 µg/l og 792 µg/l. Dette er verdier som tilsvarer tilstandsklassene dårlig til meget dårlig vannkvalitet (SFT 997). For øvrig må Audna betraktes som moderat til sterkt humuspåvirket og næringsfattig. Innholdet av nitrogen var imidlertid relativt høyt og varierte normalt omkring 4 µg/l. Fisk Bjørn T. Barlaup og Sven-Erik Gabrielsen LFI, Zoologisk institutt, Allegt. 4, UiB, 7 Bergen.. Innledning Hovedmålsettingen for fiskestudiene i Audna er å overvåke den naturlige rekrutteringen av laks og aure i vassdraget. Studiene, som begynte i 99, omfatter tetthetsestimater av ungfisk, studier av ungfiskens næringsvalg og tilvekst, kartlegging av gyteområder og kontroll av eggoverlevelse i naturlige gytegroper. Her presenteres resultater for 2..2 Materiale og metode De årlige ungfiskundersøkelsene i Audna har fra 99 vært basert på stasjoner med elektrisk fiske. Stasjonene er fordelt på elvestrekket fra området nedstrøms Melhusfossen til utløpet av Ytre Øydnavatn (figur.). Fiske har i hovedsak vært utført i perioden september-oktober. Beregnet tetthet av fisk på den enkelte stasjon er basert på tre etterfølgende uttak av fisk (Bohlin et al., 989). Stasjonsnummereringen blir fra og med 2 endret for å få en kronologisk stasjonsnummerering fra sør til nord (tabell.). Etter kalkingen av Audna i 98 har det vært gjort omfattende utsettinger av laks i vassdraget (tabell.2). Fra og med 996 har laks som stammer fra klekkeriet vært merket ved fettfinneklipping. I de etterfølgende årene har det derfor vært skilt mellom settefisk og naturlig reprodusert laks samlet inn ved ungfiskundersøkelsene. Dette har gjort det mulig å gi et mål på den naturlige rekrutteringen av laks og innslaget av settefisk på de ulike stasjonene i Audna. Videre har andelen merket fisk vært registrert ved fangst av smolt i april 999 og 2. Viktige gyteområder for laks og aure i Audna er lokalisert ved å dykke i gytetiden og ved innsamling av egg fra gytegroper (Barlaup og Raddum 999). Eggene er artsbestemt ved bruk av isoelektrisk fokusering (Mork og Heggberget 984; Vuorinen og Piironen 984). Overlevelse av egg i naturlige gytegroper ble bestemt ved å ta prøver fra gropene i mars/april. Andelen levende egg av totalt antall egg innsamlet er brukt som mål på eggoverlevelse.. Resultat og diskusjon Ungfisktettheter av laks De gjennomsnittlige tetthetene for ensomrig laks har i overvåkingsperioden økt relativt jevnt fra 2,9 fisk pr. m 2 i 99 til ca. 2 fisk pr. m 2 i de to siste årene. Den høyeste registrerte gjennomsnittlige tettheten av ensomrig laks ble funnet i 999 med 4 fisk pr. m 2 (figur.). Det er spesielt på stasjonene (Melhusfossen) og 6 (Teinefossen) at det fanges et høyt antall ensomrig laks (figur.2). Den positive utiklingen i tetthetene av ensomrig laks gjenspeiles imidlertid ikke like tydelig i tetthetene av tosomrig og eldre laks. Den positive utviklingen for tosomrig og eldre laks består i en endring fra mindre enn 6, fisk pr. m 2 i perioden 99-99 til tettheter på over 7, 24
Tabell.. Stasjonsnummer og stedsnavn ved endring av stasjonsnummer på stasjonene for elektrisk fiske i Audna. Lokalisering av de ulike stasjonene er gitt i figur.. Stasjonsnummer fom. 2 Nedstrøms Gislefossen Stasjon, Melhusfossen Stasjon 2, Ertseid Stasjon, Oppstrøms bru v/løland Stasjon 4, Vigmostad Stasjon, Tryland Stasjon 6, Sideløp nedstøms Teinefoss Stasjon 7, Nedstøms Teinefoss Oppstrøms Gilslefoss Stasjon 8, Viblemo Stasjon 9, Helle Stasjon, Utløp Ytre Øydnavatn Stasjonsnummer brukt i tidligere rapporter Nedstrøms Gislefossen Stasjon, Melhusfossen Stasjon, Ertseid Stasjon 6, Oppstrøms bru v/løland Stasjon 7, Vigmostad Stasjon 8, Tryland Stasjon 2, Sideløp nedstøms Teinefoss Stasjon 9, Nedstøms Teinefoss Oppstrøms Gislefoss Stasjon, Viblemo Stasjon 4, Helle Stasjon, Utløp Ytre Øydnavatn Tabell.2. Utsetting av ulike kategorier av laks og aure satt ut i Audna i perioden 98 2. All laks satt ut i perioden 98 986 stammer fra Skien, mens sjøaure var fra egen produksjon. I perioden 988 99 kom settefisken stort sett fra Ims, mens fra 99 var utsettingene av laks og aure fra Audna settefiskanlegg. Opplysningene for perioden 98-992 er gitt av Audna Elveeierlag, mens opplysningene fra 99 er gitt av Audna fiskeanlegg. Opplysningene er sammenholdt med sammenstilling ang. utsettinger i Audna for perioden 98-997 presentert av Johnsen et al. (999). Etter 99 er utsettingene i hovedsak gjort på strekningen fra Gislefossen og oppstrøms til utløpet av Ytre Øydnavatn. SJØAURE LAKS År Ikke startforet Startforet Ikke startforet Startforet yngel yngel Smolt yngel yngel Smolt 98 98 4 982 7 98 9 984 2 98 6 986 72 827 987 2 2 6 988 6 989 2 4 4 2 99 7 84 8 8 99 42 4 992 6 2 9 99 2 994 28 2 4 99 27 4 2 996 48 2 9 7 997 44 2 4 4 998 7 7 2 999 97 2 2 2 8 2 2 22 Totalt 7 4 8 8 48 778 669 7 86 2
fisk pr. m 2 i perioden 996 2. Unntaket er 999 da det ble registrert en gjennomsnittlig tetthet av tosomrig og eldre laks på 4, fisk pr. m 2 (figur.). Som for ensomrig laks er det mest tosomrig og eldre laks på stasjon (Melhusfossen). Også stasjon 9 (Helle) har en relativt høy tetthet av tosomrig og eldre laks (figur.2). Innslag av settefisk i ungfiskmaterialet av laks På de sju stasjonene nedstrøms Gislefossen har innslaget av settefisk i årene 997 til 2 vært under % både for gruppen ensomrig og eldre laks. Den lave andelen av settefisk på stasjonene nedstrøms Gislefossen skyldes at hovedandelen av settefisken etter 99 er satt ut på strekningen fra Gislefossen og opp til utløpet av Ytre Øydnavatn (tabell.2). Tabell.. Prosentvis innslag av settefisk i laksebestanden på stasjonene oppstrøms Gislefossen i Audna i perioden 997-2. Totalt antall fisk undersøkt er gitt i parentes. År Ensomrig laks Tosomrig og eldre laks 997 77% (N=9) 48% (N=2) 998 94% (N=9) % (N=) 999 2% (N=9) % (N=9) 2 % (N=) 2% (N=9) 2 28% (N=4) % (N=) Våren 2 ble det funnet et innslag på 8% settefisk av totalt 88 smolt fanget inn på strekningene oppstrøms Gislefossen. På samme tidspunkt utgjorde settefisken % av totalt smolt fanget inn på strekningene nedstrøms Gislefossen. Av de totalt 888 smolt undersøkt i Audna våren 2 utgjorde således settefisken 2%. Siden det meste av smolten våren 2 ble fanget oppstrøms Gislefossen er innslaget på 2% settefisk trolig et overestimat med tanke på hvor stor andel settefisken utgjør av smoltutgangen. Våren 999, da det ikke ble skilt mellom smolt fanget oppstrøms og nedstrøms Gislefossen, utgjorde settefisken,9% av totalt 97 undersøkte smolt. Ved stamfiske i 999 og 2 ble det kontrollert for fettfinneklipt laks som kunne stamme fra utsettingene i Audna. Av 48 laks tatt i 999 var 2 fettfinneklippet. Dette tilsier et innslag av merket fisk i gytebestanden på 4,%. I 2 ble det tatt 26 laks ved stamfiske og av disse var ingen merket. I 2 ble 89 stamlaks kontrollert og av disse var 7 fettfinneklipt, dvs. 7,8%. Resultatene fra 999-2gir derfor inntrykk av at settefisken gir et relativt beskjedent bidrag til gytebestanden. Imidlertid er antall undersøkt laks lite og det er derfor usikkerhet knyttet til denne vurderingen. Ungfisktettheter av aure Gjennomsnittlig tetthet av ensomrig aure har i overvåkingsperioden variert fra om lag til 2 fisk pr. m 2. Unntaket er perioden 994 996, da de gjennomsnittlige tetthetene av ensomrig aure lå rundt fisk pr. m 2 (figur.). Det påtreffes flest ensomrig aure på stasjonene 2 og (Ertseid og bru ved Løland) samt på stasjonene 8 og 9 (Viblemo og Helle) med tettheter over fisk pr. m 2 (figur.2) For tosomrig og eldre aure har det vært en synkende gjennomsnittlig tetthet. Unntaket er årene 99 og 996 da det ble registrert henholdsvis,4 og 4, fisk pr. m 2 (figur.). De laveste gjennomsnittlige tetthetene av tosomrig og eldre aure ble registrert i de tre siste årene med henholdsvis 2,7,,9 og, fisk pr. m 2 (figur.). De høyeste tetthetene av tosomrig og eldre aure ble registrert på stasjonene og 8 (bru ved Løland og Viblemo) med rundt 8 fisk pr. m 2 (figur.2) Tilvekst Lengdefordelingen for ungfisken i 2 er i samsvar med tidligere års resultater og viser at både laks og aure vokser til om lag 4-7 cm etter en vekstsesong (figur.). Aldersbestemt materialet av laks tatt i Audna i september er vist i tabell.4. Materiale tilsier at den naturlige reproduserte laksen (villfisk) var om lag,6 cm etter første vekstsesong, 8,7 cm etter andre vekstsesong, og, cm etter tredje vekstsesong. Tilsvarende gjennomsnittlige lengder for aure etter en- og to vekstsesonger var 6, cm og 9,8 cm. Det ble kun fanget en aure som var tresomrig (tabell.). Basert på det aldersbestemte materialet synes det som om de fleste fiskene smoltifiserer og forlater Audna etter to år på elva. 6 Laks Aure + >+ Antall fisk pr. m 2 4 2 99 9 9 97 99 2 99 9 9 97 99 2 Figur.. Gjennomsnittlige tettheter (med standard feil) av laks og aure på stasjoner i Audna i perioden 99 2. 26
6 Laks Aure + > + Antall fisk pr. m 2 4 2 2 4 6 7 8 9 2 4 6 7 8 9 Stasjons nr. Figur.2. Beregnet tetthet av laks og aure på de ulike stasjonene i Audna august 2. Tabell.4. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av laks (villfisk) tatt i Audna i september 2. Det ble kun fanget settefisk laks på stasjonsnettet i Audna. Data basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard avvik Antall lengde (cm) Ensomrig (+) villfisk,6, 8 Tosomrig (+) villfisk 8,7, Tresomrig (2+) villfisk,, 2 Tabell.. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure tatt i Audna september 2. Data basert på aldersanalyse av otolitter. Alder Gjennomsnittlig Standard avvik Antall lengde (cm) Ensomrig (+) 6,,6 22 Tosomrig (+) 9,8,7 Tresomrig (2+), -- Eggoverlevelse I perioden 992-2 er det til sammen tatt eggprøver fra om lag over 2 gytegroper. I 2 var eggoverlevelsesprosenten for aure og laks henholdsvis 88,% og 9,7%. Tilsvarende høy eggoverlevelse ble også funnet i de foregående årene (figur.4). Resultatene tilsier at det ikke forekommer surstøtsepisoder eller andre forhold som medfører høy eggdødelighet i Audna. Ungfiskens næringsvalg Studier av bunndyrsamfunnet i Audna har vist at andelen arter som er sensitive ovenfor surt vann har økt i den kalkede delen av vassdraget (se kapittel 4.). Analyser av mageinnhold fra laks og aure samlet inn i Audna i perioden 99-2 viser at disse sensitive bunndyrene utgjør en del av næringsgrunnlaget for ungfisken i Audna. Larver av døgnfluer, steinfluer og vårfluer utgjør viktige næringsemnene for ungfisk av både laks og aure i Audna. At disse insektgruppene er viktigste byttedyr samsvarer også med andre ernæringsstudier (se bl.a. Frost 9; Garnås og Hvidsten, 98; Kjelsaas 996). Resultatene gitt i figur. er basert på analyse av disse insektgruppene samt snegl, og viser andelen sensitive bunndyr i fiskens diett. Ved alle undersøkelsestidspunkt utgjorde sensitive bunndyr en større del av dietten for laks enn for aure. Høyeste frekvens ble funnet i 996 og 999 da sensitive bunndyr utgjorde 7% av det totale antallet næringsdyr innenfor gruppene døgn-, vår-, og steinfluer, og snegl funnet i laks. For både laks og aure var de viktigste sensitive byttedyrene larver innen døgnflueslekten Baetis, steinflueslektene Isoperla og Diura, vårflueslekten Hydropsyche og vårfluearten Lepidostoma hirtum. I tillegg var det innslag av den sensitive sneglen Lymnea peregra. Dette er bunndyrarter som i stor grad har rekolonisert Audna etter kalkingen i 98 (Fjellheim & Raddum 99). 27
A) 7 Antall fisk Antall fisk 4 2 6 4 2 B) 6 Aure, n = 2 4 6 7 8 9 2 4 6 Fiskelengde (cm) Laks, n = 29 4 6 7 8 9 2 4 6 Fiskelengde (cm) Figur.. Lengdefordeling av A) aure og B) naturlig rekruttert laks tatt i Audna i september 2. Andel levende egg (%) 9 9 8 8 66 4 622 796 Laks Aure 9 724 7 226 24 77 76 496 442 49 622 67 992 9 94 9 96 97 98 99 2 År Figur.4. Prosentandel levende egg av laks og aure samlet inn fra gyteområder på lakseførende strekning i Audna i perioden 992-2. Tall ved punktene angir antall egg undersøkt. I mars-april 994 og 99 ble det ikke samlet inn egg fra laksegroper p.g.a. høy vannføring. Fangststatistikk Fangststatistikken for laks og sjøaure viser en klar økning i forhold til årene før kalkingen startet i 98 (figur.6). De første årene etter kalkingen ble det imidlertid tatt lite laks i forhold til sjøaure. Etter 989 har det vært en markert økning i laksefangstene med årene 992 (8 kg), 998 (29 kg) og 2 (242 kg) som foreløpige høydepunkt. I 2 ble det imidlertid bare innrapportert kg laks og kg aure. De lave fangstene i 2 kan delvis tilskrives en relativt lav vannstand i fiskeseongen (gjennomsnittlig vannføring på 6,2 m /s) men et redusert fangsttrykk som følge av et omfattende fiske i Mandalselva har trolig også bidratt i samme retning. De relativt høye fangstene av laks i perioden 998-2 tydet på at fangstene var i ferd med å stabilisere seg på et klart høyere nivå sammenliknet med fangstene tidligere på 99-tallet. De lave fangstene i 2 viser imidlertid at denne positive trenden ikke opprettholdes. Variasjonen i fangstene i årene etter kalkingen kan tilskrives en rekke forhold. De lave fangsttallene for 988 skyldes antagelig oppblomstring av giftige alger som tok livet av mye sjøaure i sjøen. I 989 var alt laksefiske forbudt i Audna som følge av de generelle reguleringene av laksefiske. I 99 ble det bare fisket i de tre siste ukene av august. Fangstene påvirkes også av variabel vannføring i fiskesesongen mellom år og i Audna er det en klar sammenheng mellom fangstene av laks og vannføring i fangstsesongen (se figur.7 ). I år med lav sommervannføring vandrer trolig en betydelig andel av gytebestanden opp til gyteplassene ved økende vannføring først etter at fiskesesongen er slutt. Sammenliknet med fangstene av laks har fangstene av sjøaure vært påfallende lave i perioden 998-2. Dette gjenspeiler en forandring i dominansforholdet mellom aure og laks siden kalkingen av Audna ble igangsatt i 98. Fram til 99 ble det tatt mest sjøaure mens det i de etterfølgende år har vært tatt mest laks, men det er først i 998 at laksen klart dominerer fangstene. I perioden 998-2 har det vært tatt over sju ganger mer laks enn sjøaure. Denne endringen i dominansforhold vises også i ungfiskundersøkelsene hvor tetthetene av laks har økt utover 99-tallet mens tettheten av aure har vist en markert nedgang siden 996. 2 2 Sjøaure Laks Andel sensitive bunndyr (%) 4 4 2 2 Sensitive bunndyr i fiskens diett Laks Aure 99 994 99 996 997 999 2 2 Fangst (kg) Kalking 966 97 976 98 986 99 996 2 År Figur.6. Fangst av sjøaure og laks i Audna i perioden 968-2. Kalkingen ble startet i 98. Figur.. Andelen sensitive bunndyr funnet i mageprøver fra ungfisks av laks og aure i Audna i perioden 99-2. Den årlige innsamlingen av fisk har vært gjennomført i perioden september-november. Materialet er basert på analyse av gruppene vårfluer, døgnfluer, steinfluer og snegl i fiskens diett. I 998 ble det ikke gjort analyser av mageprøver. 28
Fangst av laks og sjøaure (kg) 2 2 y = 92,6x +, R 2 =,66 2 4 6 8 2 4 Gjennomsnittlig vannføring i fiskesesongen (m /s) Figur.7. Forholdet mellom fangst av laks og sjøaure i Audna i forhold til gjennomsnittlig vannføring i fangstsesongen (.6-.9) i perioden 99-2. Vannføringen er målt ved Gaupefoss. I år hvor det ikke finnes data for vannføring er denne estimert utfra forholdet mellom middelnedbør for måndene juni-september målt ved Tryland kraftstasjon og vannføring (r 2 =,96). Figuren er basert på tallmateriale framskaffet av Flerbruksplanen for Audnavassdraget og NVE. 4 Bunndyr Arne Fjellheim og Gunnar G. Raddum. LFI, Zoologisk institutt, Allégt. 4, 7 Bergen verdien viser et sterkt skadet samfunn. Behandlingsprosedyrer og database er forøvrig felles med det nasjonale overvåkingsprogrammet for langtransportert forurenset luft og nedbør. 4. Resultater og diskusjon Totalt ble det i 2 registrert 7 døgnfluearter, steinfluearter, og 8 arter/slekter av vårfluer i bunnprøvene fra Audna (tabell 4. og 4.2). Dette er det høyeste artsmangfold som er registrert etter at kalkingen startet. I følge Fjellheim & Raddum (99) var 8 av de registrerte arter/grupper av bunndyr sensitive overfor forsuring også dette et noe høyere tall enn foregående år. De bedrete leveforholdene for mange av de sensitive bunndyrartene gir seg utslag i en høy forsuringsindeks i den kalkete delen av Audna. Indeks var,89 og, henholdsvis vår og høst (figur 4.). Lavere Indeks 2 verdier i enkelte lokaliteter om våren tyder på periodevis subletalt stress på de mest sensitive døgnfluene. Gjennomsnitt indeks 2 i de kalkete lokalitetene om høsten var,99 det høyeste som er målt i vassdraget. Det høye artsmangfoldet som ble registrert i 2 viser at den store og vedvarende flommen i Audna høsten 2 (Fjellheim & Raddum 2) ikke har gjort kvalitative skader på bunndyrsamfunnene. Av figur 4. fremgår at forsuringsindeksene i referansestasjonene var relativt høye om høsten, og betydelig lavere om våren. Dette tyder på at situasjonen om våren er kritisk for mange arter, og at det etableres temporært større populasjoner senere på året, når den vannkjemiske situasjonen er mer gunstig. 4. Innledning Bunndyrundersøkelsene i Audna har pågått siden 982. Fra 98 er det foretatt systematiske innsamlinger hver vår og høst, fra et fast stasjonsnett i vassdraget. Prøvetakingen følger samme metodikk som undersøkelsene i det nasjonale overvåkingsprogrammet for langtransportert forurenset luft og nedbør, der en gjør nytte av de ulike arter/gruppers sensitivitet ovenfor surt vann (Fjellheim & Raddum 99, Raddum 999). Hensikten med undersøkelsene er å overvåke utviklingen av bunndyrsamfunnene i vassdraget med hensyn forsuringsskade og biologisk mangfold. Audna er plassert i kategori 2, vassdrag som skal undersøkes årlig med hensyn på bunndyr. 4.2 Materiale og metoder I Audna blir det samlet inn bunndyrprøver fra et fast stasjonsnett hver vår og høst (figur.). Stasjonsnettet, som er beskrevet av Fjellheim & Raddum (994), omfatter kalkete lokaliteter og ukalkete lokaliteter (referanselokaliteter). Det ble benyttet kvalitativ innsamlingsmetodikk (kick method, Frost et al. 97). Prøvene ble tatt med en hov, maskevidde 2 mm, konservert på etanol og senere sortert under lupe. Deler av materialet er artsbestemt. Dette gjelder spesielt grupper der tålegrensene for forsuring er godt kjent (Fjellheim & Raddum, 99, Lien et al. 99). Forsuringsindeksene er beregnet etter Fjellheim & Raddum (99) og Raddum (999). Verdien viser et bunndyrsamfunn som ikke er forsuringsskadet, mens Indeks Indeks 2,,8,6,4,2 Referanse Kalket, 82 8 84 8 86 87 88 89 9 9 92 9 94 9 96 97 98 99,,8,6,4,2 Referanse Kalket, 82 8 84 8 86 87 88 89 9 9 92 9 94 9 96 97 98 99 Figur 4.. Gjennomsnittlig forsuringsindeks for de kalkete stasjonene og for referansestasjonene i Audna 982-2.
Vanlig damsnegl, Lymnaea peregra, ble første gang registrert i Audna i 994, 9 år etter kalkingen. Høsten 2 ble ytterligere en snegleart, Gyraulus sp., funnet på to lokaliteter i vassdraget (tabell 4.2). Ferskvannssnegl er svært sensitive ovenfor både forsuring og lavt kalkinnhold (Økland 99). I perioden 994 999 ekspanderte Lymnaea i vassdraget (figur 4.2). I 2 ble det registrert færre snegl enn de foregående årene. Dette kan være forårsaket av flomsituasjonen høsten 2 og av det faktum at det fremdeles var høy vannstand under innsamlingen i desember 2. Resultatene fra 2 tyder på at bestanden av vanlig damsnegl er i ferd med å ta seg opp igjen. Vi forventer på sikt at populasjonene av snegl skal ekspandere videre oppover i den kalkete delen av vassdraget. Antall individer registrert 4 2 98 Ferskvannssneglen Lymnaea peregra i Audna Start kalking 98 987 989 99 Figur 4.2. Antall Lymnaea peregra registrert i bunnprøver fra Audna i perioden 98 2. 99 99 997 999 2 Tabell 4.. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Audna 2.6.. Stasjon St. St. 2 St. St. 4 St. St. 6 St. 7 St. 8 St. 9 St. St. St. 2 St. St. 4 St. Turbellaria ** Otomesostoma auditivum Nematoda 6 7 7 6 2 Oligochaeta 2 6 2 6 7 2 Acari 4 2 6 2 8 Gastropoda *** Lymnaea peregra 2 2 Bivalvia * Pisidium sp 2 2 7 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 7 2 *** Baetis fuscatus 2 *** Baetis sp 9 *** Caenis horaria ** Heptagenia sulphurea Plecoptera Amphinemura borealis 7 6 2 Amphinemura sp juv. 9 4 Amphinemura sulcicollis Amphinemura standfussi 2 Leuctra fusca 4 4 7 2 2 8 28 8 6 4 8 Leuctra sp ** Isoperla sp ** Isoperla grammatica Trichoptera Polycentropus flavomaculatus 2 8 4 6 Polycentropus irroratus Neureclipsis bimaculata 7 4 Chaetopteryx villosa Athripsodes sp 2 2 Mystacides azurea Mystacides sp Rhyacophila nubila larve 4 4 4 2 Rhyacophila nubila puppe ** Lepidostoma hirtum 2 6 ** Oecetis testacea ** Wormaldia sp 2 9 *** Hydropsyche pellucidula 2 *** Hydropsyche siltalai 2 7 4 6 4 Polycentropodidae indet. 2 Trichoptera puppe indet. 2 Chironomidae larver 64 62 7 6 4 8 9 2 79 87 4 9 46 7 7 Chironomidae pupper 2 2 4 7 Ceratopogonidae 2 2 2 7 2 2 6 Simulidae 6 9 7 2 7 2 2 Tipulidae Diptera 2 2 2 2 2 Coleoptera 9 7 4 4 8 4 2 7 Crustacea Chydoridae 2 Cyclops Calanoidae 2 Ostracoda Sum 26 8 2 68 99 22 7 4 7 44 Forsuringsindeks,,,,,,, Forsuringsindeks 2,,,,,,,,,,,68,,7,, *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom
Tabell 4.2. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Audna... Stasjon St. St. 2 St. St. 4 St. St. 6 St. 7 St. 8 St. 9 St. St. St. 2 St. St. 4 St. Nematoda 6 2 4 Oligochaeta 4 4 4 8 6 2 9 7 2 6 9 Acari 7 2 7 4 4 4 Hirudinea ** Erpobdella octoculata ** Helobdella stagnalis Gastropoda *** Lymnaea peregra 2 2 2 Bivalvia * Pisidium sp 6 2 2 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 9 26 2 2 4 6 2 22 9 6 7 *** Baetis sp 2 2 Leptophlebia vespertina 2 4 8 Leptophlebia marginata 2 2 Leptophlebia sp 2 26 7 ** Heptagegenia sulphurea 2 Heptagenia fuscogrisea 4 4 *** Caenis horaria 6 7 Plecoptera Amphinemura borealis 2 2 2 6 7 4 6 Amphinemura sulcicollis 8 28 2 Brachyptera risi 9 2 4 Leuctra fusca Leuctra hippopus 4 8 9 9 2 4 6 2 Leuctra nigra Leuctra sp 2 Nemoura cinerea Nemoura avicularis 2 Nemoura sp Nemurella picteti 7 Protonemura meyeri 4 2 2 6 4 Siphonoperla burmeisteri 8 8 2 2 Taeniopteryx nebulosa 4 6 ** Diura nanseni ** Isoperla sp 6 7 4 Trichoptera Cyrnus trimaculatus Limnephilidae indet. Limnephilus sp Oxyethira sp 4 2 7 8 2 4 Polycentropus flavomaculatus 22 2 2 6 2 4 26 Plectrocnemia conspersa 2 Neureclipsis bimaculata 2 2 4 4 Leptoceridae indet Adicella reducta Mystacides azurea 2 Rhyacophila nubila larve 2 ** Lepidostoma hirtum 7 4 6 7 7 ** Oecetis testacea 2 2 *** Ithytrichia lamellaris ** Hydropsyche pellucidula 2 ** Hydropsyche siltalai 2 2 4 7 6 6 ** Hydropsyche sp 2 Polycentropodidae indet. Chironomidae larver 6 8 69 4 8 7 4 6 4 4 2 4 Ceratopogonidae 42 6 2 4 Simulidae 2 4 9 4 22 4 9 4 Tipulidae 6 2 8 Diptera 8 6 2 2 2 Coleoptera 7 9 4 9 4 6 2 Collembola Sialis Sialis sp Anisoptera Bryozoa Hydra sp Crustacea Bosmina 2 8 2 4 Chydoridae 7 2 Cyclopoida 2 2 Eurycercus lamellatus 4 4 2 Holopedium gibberum Sida crystalina Macrotricidae 2 Ceriodaphnia 4 ** Daphnia sp 6 Calanoidae 9 7 Ostracoda Sum 242 26 22 2 26 24 27 9 2 46 9 24 2 47 9 Forsuringsindeks, Forsuringsindeks 2,69,6,,,,,,,,,,6,,87, *** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom
Samlet vurdering. Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse Den vannkjemiske overvåkingen viser at kalkingsstrategien stort sett gir tilfredsstillende vannkvalitet i vassdraget, men vannkvaliteten nederst i vassdraget har periodevis vært noe dårligere og mer variabel de fire siste årene sammenlignet med perioden 994-997. Dette betyr at vannkvaliteten i den lakseførende strekningen er for dårlig sammenlignet med vannkvalitetskravet, spesielt på vinteren og våren. Ved Melhusfossen ligger 8% av målingene i 2 under ph-målet minus, og, ph- enheter. Resultatet er bedre enn for 2, noe som sannsynligvis henger sammen med mindre nedbørsmengder totalt sett i 2. Utover sommeren og høsten er ph for høy sammenlignet med målet; totalt ligger 8% av målingen over ph-målet +, ph-enheter. I 998 ble det driftsoperatoriske vannkvalitetsmålet endret fra ph 6, til en ph som varierer mellom 6, og 6,4 avhengig at tid på året. Det synes å være vanskelig å styre doseringsanlegget ved Tryland etter et slikt variabelt vannkvalitetsmål og resultatet er betydelige vannkvalitetsvariasjoner over korte tidsintervall. I 2 ble det installert ph-simulator på inntaksvannet ved Tryland - noe som gjør det lettere å beregne riktig kalkdose. I perioden april 2 til juni 2 ble det brukt skjellmel i stedet for kalksteinsmel i Tryland doseringsanlegg. Førstnevnte kalktype har en raskere oppløsningstid, men gav doseringsproblemer ved anlegget. Resultatene fra de ukalkede sidevassdragene Våråna og Tryland viser at det fremdeles er nødvendig med kontinuerlig kalking av Audna. I perioden 994 til 998 har det vært en svak bedring av vannkvaliteten i de ukalkede delene av vassdraget. De siste årene har den positive utviklingen imidlertid flatet ut. Den positive utviklingen fram til og med 998 har antagelig sammenheng med reduserte tilførsler av sure forbindelser (sulfat), men også stedvis utlagt skjellsand kan ha hatt en viss betydning. Undersøkelse av 6 sidebekker i 998-2 viste også at store deler av de ukalkede restfeltene til Audna er svært forsuret. Fisk Samlet viser fiskeundersøkelsene og fangststatistikken at kalkingen har gitt en klart positiv utvikling for alle livsstadier av laks og sjøaure. De gjennomsnittlige tetthetene for ensomrig laks har i overvåkingsperioden økt relativt jevnt fra 2.9 fisk pr. m 2 i 99 til ca. 2-4 fisk pr. m 2 i de tre siste årene. Den positive utiklingen i tetthetene av ensomrig laks gjenspeiles imidlertid ikke like tydelig i tetthetene av tosomrig og eldre laks siden tetthetene av eldre laks og aure har vært relativt lave (< fisk pr. m 2 ) i hele overvåkingsperioden. Ungfisktetthetene av laks viser en generell økning utover 99-tallet mens ungfisktetthetene av aure har gått tilbake siden 996. Resultatene kan tyde på at den økte ungfiskproduksjonen av laks har hatt en uheldig virkning på aurebestanden. En slik endring i dominansforholdet mellom artene gjenspeiles også i fangststatistikken. Dette illustreres med fangsttallene for perioden 998 til 2 da de årlige fangstene av laks har vært mer enn sju ganger høyere enn fangstene av aure. Bunndyr I 2 ble det i Audna funnet det høyeste artsmangfold som er registrert etter at kalkingen startet. Antall forsuringssensitive bunndyrarter var også høyere enn foregående år. Forsuringsindeksen i den kalkete delen av Audna har vist en tendens til forbedring i de senere år. Referansestasjonene var svært heterogene med hensyn på forsuring. Noen av sidebekkene har bunndyrsamfunn som bærer preg av sterk skade. Ferskvannssneglen Lymnaea peregra, som ble første gang registrert i Audna i 994 ser nå ut til å ha etablert stabile populasjoner i den nedre delen av hovedvassdraget. Det samme er tilfelle med andre arter/grupper av bunndyr. Utviklingen av artsdiversiteten i vassdraget viser at det sannsynligvis vil etableres flere arter bunndyr over tid. Vannvegetasjon Undersøkelsene av vannvegetasjon (makrovegetasjon og begroing) er planlagt gjennomført hvert annet år og ble for første gang gjennomført i år 2. Resultatene fra dette arbreidet ble rapportert i fjorårets rapport..2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Resultatene i 2 viser at det fremdeles kan forekomme perioder med gjennombrudd av surt vann i den kalkede delen av vassdraget. I perioder med mye nedbør over et kort tidsrom, som i oktober 2, klarer ikke dosererne å kompensere raskt nok. Variabel ph nedstrøms kalkdosererne kan også til en viss grad skyldes periodevis ufullstendig innblanding av kalken gjennom doseringsanleggene. En annen uheldig faktor er at vannkvaliteten fra flere mindre sidebekker er så sur at dette vil kunne medføre en ustabil aluminiumskjemi på utsatte strekninger i hovedelva. Dette kan igjen medføre ugunstige forhold for fisk og andre forsuringsfølsomme arter. Siden 994 er 2 innsjøer og 2 bekker i vassdraget blitt kalket årlig, mens andre bekker har vært kalket enkelte år. Den reviderte kalkingsplanen utarbeidet av Kaste et al. (2) anbefaler to nye doseringsanlegg (i hovedelva v/konsmo og ett eller flere sidevassdrag nedstrøms Tryland), og innsjøkalking i Trylandsvassdraget, Grislevassdraget og eventuelt andre innsjøer i sure sidevassdrag. For å sikre en bedre oppfølging av vannkvaliteten i nedre del av vassdraget bør det etableres en målestasjon for kontinuerlig ph måling. 2
6 Referanser Barlaup, B.T., Raddum, G.G. & Sundt, R.C. 997. Audna. Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 997. DN-notat, 997-. Barlaup, B. T. & G.G. Raddum 999. En vurdering av hvordan senking og kanalisering av Audna påvirker produksjonen av laks og aure med forslag til avbøtende tiltak, og kartlegging av gyteområder på anadrom strkning. LFI, Zoll. Inst., UiB, Rapport nr. 2. 6s. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G., & Saltveit, S.J. 989. Electrofishing theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 7:9-4. Brettum, P. & Lindstrøm, E.-A. 98. Vassdrag i Vest-Agder. Vurdering av vannkvalitet på grunnlag av fysisk-kjemiske og biologiske analyseresultater 98-82. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), l.nr. 49. 9 sider. Direktoratet for naturforvaltning 996. Arbeidsmøte i FoUutvalget. Kalking., 9-2 ferbruar 996. DNMI 2. Nedbørhøyder for 2 fra meteorologisk stasjon Vigmostad, samt normalperioden 96-99. Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Ekeland, D. 22. Kalkingsprosjektet i Audna. Årsrapport 2. Stensil, s. Fjellheim, A. & Raddum, G.G. 99. Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the Total Environment. 96: 7-66. Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 994. Overvåking av bunndyr i Audna. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 992. DN-Notat 994-, pp. 2-28. Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 99. Benthic animal response after liming of three south Norwegian rivers. - Water Air and Soil Pollution 8: 9-96. Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 999. Overvåking av invertebrater i Audna. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 998. DN-Notat 999-4, s. -7. Frost, W.E. 9. The growth and food of young salmon (Salmo salar) and trout (Salmo trutta) in the River Forss, Caithness. J. Animal. Ecol. 9: 47-8. Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W.E. (97). Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool., 49, 67-7. Garnås, E. & Hvidsten, N.A. 98. The food of Atlantic salmon Salmo salar L. and brown trout Salmo trutta L. Smolts during migration in the Orkla river, Norway. Fauna norv. Ser. A. 24-28. Hindar, A., Henriksen, A., Tørseth, K. & Lien L. 99. Betydningen av sjøsaltanriket nedbør i vassdrag og mindre nedbørfelt. Forsuring og fiskedød etter sjøsaltepisoden i januar 99. NIVA-rapport O-929,99. Johnsen, B.O., Nøst, T., Møkkelgjerd, P.I.& B.M. Larsen. 999. Rapport fra Reetableringsprosjektet: Status for laksebestander i kalkede vassdrag. NINA. Oppdragsmelding 82: -79. Kaste, Ø., Kroglund, F. & Enge, E. 2. Revidert kalkingsstrategi for Audnavassdraget i Vest-Agder. NIVA-rapport 427, 8 sider. Kjelsaas, M.B. 99. Tilbud og valg av næringsdyr hos laksunger (Salmo salar L.) i Gaula. Cand. scient. oppgave, Zoologisk institutt, Universitetet i Trondheim. Kroglund, F., Hesthagen, T., Hindar, A., Raddum, G. G., Gausen, D. & Sandøy, S. 994. Sur nedbør i Norge. Status, utviklingstendenser og tiltak. DN Rapport nr 994 -. Lande, A., Lidstrøm, E.-A., Næs, K. & Tangen, K. 987. Audna og Singsfjorden. Vannkvalitet 98-986. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), l.nr. 228. 4 sider. Lien, L., Raddum, G. G. & Fjellheim, A. 99. Tålegrenser for overflatevann - Fisk og evertebrater II. Norsk Institutt for Vannforskning. Rapport nr. O-898-2. Lindstrøm, E-A. 992. Tålegrenser for overflatevann. Fastsittende alger. fagrapport nr. 27. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), O-97/E-944, rapport 2. 49 sider. Løvhøiden, F., Ross, H. & Schartau, A.K.L. 992. Audna- Vannkjemi. I: Kalking i vann og vassdrag. FOU-årsrapporter 99. DN-notat nr.4-992, Trondheim. Mork, J., and Heggberget, T. G. 984. Eggs of Atlantic salmon (Salmo salar L.) and trout (S. trutta); identification by phosphoglucoisomerase zymograms. Fish. Manage. : 9-6. Nøst, T. & Schartau, A.K.L. 99. Audna-Vannkjemi. I : Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 99. FOU-Årsrapporter 99. DN-notat nr. 99-2. Nøst, T. 999. Audna-Vannkjemi. I: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 998. DN-notat 999-4, Trondheim. Nøst, T. 2. Audna-Vannkjemi. I: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 999. DN-notat 2-2, Trondheim. Raddum, G. G. 999. Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities and acidification indexes. In Raddum, G. G., Rosseland, B. O. & Bowman, J. (eds.) Workshop on biological assessment and monitoring; evaluation of models. ICP-Waters Reoprt /99, pp.7-6, NIVA, Oslo.
Schartau, A.K.L. 99. Audna-Vannkjemi. I: Kalking i vann og vassdrag. FOU-årsrapporter. 99. DN-notat nr-99:4-2. Statens forurensningstilsyn 997. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veiledning 97:4, s. Stevenson, A.C., Juggins, S., Birks, H.J.B., Anderson, D.S., Battarbee, R.W., Berge, F., Davis, R.B., Flower, R.J., Haworth, E.Y., Jones, V.J., Kingston; J.C., Kreiser, A.M., Line, J.M., Munro, M.A.R. & Renberg, I., 99. The Surface Waters Acidification Project Paleolimnology Programme: Modren Diatom/Lake-Water Chemistry Data-Set. Ensis, London. Vuorinen, J., and Piironen, J. 984. Electrophoretic identification of Atlantic salmon (Salmo salar), brown trout (S. trutta), and their hybrids. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 4: 84-87. Økland, J. 99. Lakes and snails. Universal book services, Oegstgeest. 4
Vedlegg A - Primærdata Vannkjemi Audna 2 Stasjon L/2 - oppstrøms kalkdoserer v/stedjan (prøver analysert ved Miljølaboratoriet i Telemark) Dato Kond ph Ca Mg Na K SO4 Al Fe Mn Zn Cd Cu Cr Ba Be Pb As Sr Ni TOC ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg C/l 8.. 2,8,2,89,,78,24 2,4 2 77,7 7,6 <, <, <, 4,2 <, <2, <, 6,69 <, 4,8 22.. 2,8,7,92,2,84,26 2,4 224 2 2,7,9 <,,7 <, 4,76 <, <2, <, 7,6 <, 4,7.2. 2,7,,89,4 2,9,29 2,8 247 7 2,2 6,9 <, <, 2,2 4, <, <2, <, 6,8 <,,68 2.2. 2,79,6,9, 2,2,26 2,6 2 7 2, 6,6 <, <, <, 4, <, <2, <, 6,46 <,,98 26.2. 2,77,42,97, 2,8,4 2,49 227 64 2, 9,9 <,,8 <, 4, <, <2, <, 6,84 <,,94.. 2,79,6,4,4 2,,28,6 244 76, 7,2 <, <, <, 4,76 <, <2, <, 7,2 <,,77 2.. 2,87,4,,8 2,67,,2 24 68,9 8,2 <,,2 <, 4,9 <, <2, <, 8,28 <, 4, 9.. 2,84,4,8,7 2,4, 2,8 229 8,6 7,7 <, <, <, 4,84 <, <2, <, 7,89 <,,87 26.. 2,88,7,8, 2,46,2 2,88 2 7,9 7,2 <,,6 <, 4,98 <, <2, <, 8, <, 4,9 2.4. 2,9,,8,4 2,4,29,6 22 4 2,9 7,2 <, <, <, 4,6 <, <2, <, 7,67 <,,46 9.4. 2,67,9,9,2 2,, 2,4 228 2 2, 7, <, <, <, 4,2 <, <2, <, 6,7 <,, 6.4. 2,8,44 2,9,9 2,9, 2,7 8 22,8 7,8 <, <, <, 4, <, <2, <,, <, 4,26 2.4. 2,6,8,2,4 2,46,6 2,67 26 6, 7,8 <,,29 <,,7 <, <2, <, 7,86 <,,89.4. 2,6,28,94, 2,28, 2,49 24 7 2,9 6,9 <, <, <, 4,77 <, <2, <, 7,28 <,,9 7.. 2,,,76,26,8,2 2, 96 2,7 6, <,, <,,8 <, <2, <,,89 <, 4,26 4.. 2,2,4,74,28,8,27 2,6 9 2,6,8 <, <, <,,64 <, <2, <,,68 <,,67 2.. 2,29,66,7,26,8,27 2,7 84 6,6,9 <, <, <,,64 <, <2, <,,79 <,,6 28.. 2,2,66,84,26,98,28 2, 78 7,,9 <, <, <,,9 <, <2, <, 6, <,,9.6. 2,2,7,82,28,86,28 2,28 6 8 9,4 6, <, <, <,,78 <, <2, <, 6, <,,82 2.6. 2,27,99,9,27,99,28 2,7 6 4,2,2 <, <, <,,4 <, <2, <, 6,49 <,, 9.7. 2,2 6,9,9,28,9,29 2,4 49 7 7, 4,8 <, <, <,, <, <2, <, 6,9 <,,49 22.7. 2,29 6,9,9,28 2,4,4 2,2 67 7 7,4 7,6 <,, <,,9 <, <2, <, 6,7 <, 4,47 6.8. 2,26 6,9,9,27,87, 2,46 49 64, 6,4 <, <, <,,27 <, <2, <, 6,4 <, 4,6 2.8. 2,2 6,,,2,8,27 2,64 2 8,8,6 <, <, <,, <, <2, <, 7,6 <,,8.9. 2,2 6,,98,29,88,28 2,2 9 8,7, <, <, <,,4 <, <2, <, 7,29 <, 4,7 7.9. 2,2 6,9,, 2,2, 2,4 7 78 6,4 6, <, <, <,,79 <, <2, <, 7,88 <, 4,6.. 2,2,99,9,27,64,24 2,2 74 8 7,7, <, <, <,,4 <, <2, <, 6,6 <, 4,6.. 2,2,7,94,26,9, 2,2 227 97 9,8,8 <, <, <,,7 <, <2, <, 6,4 <,, 29.. 2,2,66,2,29,8,2 2, 26 27 2, 6,7 <, <, <, 4,4 <, <2, <, 7,44 <, 7,6.. 2,4,8,7,2 2,,6 2,28 286 28 4, 7,7 <, <, <, 4,92 <, <2, <, 8,2 <,,2 26.. 2,42,8,,,87,29 2,4 27 97 2,7 6,7 <, <, <, 4,8 <, <2, <, 7,6 <,,8.2. 2,29,6,98,29,97,28 2,28 27 246 2,6 6,9 <, <, <, 4, <, <2, <, 7,44 <,, 2.2. 2,29,74,9,26,9,2 2,2 228 94,4 8,7 <, <, <,,82 <, <2, <, 6,72 <,,6 Snitt 2,48,9,99, 2,9, 2,46 29 67,6 6,7 <, <, <, 4,9 <, <2, <, 7,8 <, 4,9 St.dev.,26,28,24,4,28,,29 8 4 2,9, <, <, <,,62 <, <2, <,, <,,88 Median 2,4,7,9,,98,29 2,4 224 68, 6,7 <, <, <, 4,2 <, <2, <, 6,84 <, 4,8 Min. 2,2,28,74,2,64,2 2,7 49 7,2 4,8 <, <, <,,27 <, <2, <,,68 <,, Max. 2,9 6,9 2,9,9 2,67,4,2 286 28 4, 9,9 <,, 2,2,7 <, <2, <,, <, 7,6