FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

Like dokumenter
ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

Statlig RegnskapsStandard 10

Statlig RegnskapsStandard 10

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

Statlig RegnskapsStandard 10

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 3

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

De statlige regnskapsstandardene (SRS)

FORENKLING STATLIGE REGNSKAPSSTANDARDER (SRS) Peter Olgyai Grethe H. Fredriksen

Resultatregnskap pr.:

Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 3

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

DE STATLIGE REGNSKAPSSTANDARDENE (SRS) KDs økonomiseminarer oktober 2017

Veiledning til virksomhetsregnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS) av august 2015 for regnskapsår 2015

Statlig RegnskapsStandard 9

Forslag til oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene

Statlig RegnskapsStandard 9

Statlig RegnskapsStandard 3

Statlig RegnskapsStandard 3

Resultatregnskap pr.:

Veiledning til virksomhetsregnskap etter oppdaterte statlige regnskapsstandardene (SRS) fastsatt desember 2018 for nettobudsjetterte virksomheter

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

Veiledning til virksomhetsregnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS) for regnskapsår 2016

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

Regnskapsdagen Oppdaterte statlige regnskapsstandarder (SRS) 4. desember 2015

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

Ordinært driftsresultat

Statlig RegnskapsStandard 1

Høringssvar om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk bruk innenfor eksisterende ordning.

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 12

Statlig RegnskapsStandard 1

Veiledning til virksomhetsregnskap etter oppdaterte statlige regnskapsstandardene (SRS) fastsatt desember 2018 for bruttobudsjetterte virksomheter

FORBEREDELSER TIL ÅRSREGNSKAPET Vibeke A. Fladen

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

Anbefalte, men ikke obligatoriske, statlige regnskapsstandarder. Mai

Høgskolen i Telemark Styret

R / Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 9

De statlige regnskapsstandardene

Vedr. høring om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk bruk innenfor eksisterende ordning.

Vedr. høring om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk bruk innenfor eksisterende ordning.

Redegjørelse for endringer i de statlige regnskapsstandardene (SRS) per august 2015

Høring om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk bruk innenfor eksisterende ordning

R / Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap

Statlig RegnskapsStandard 1

Vedlegg 2 Forslag til oppdaterte statlige regnskapsstandarder (SRS) kompendium

Økonomiseminar for UH-sektoren

Statlig RegnskapsStandard 1

1. Styret godkjenner foreløpig årsregnskap for Styret vedtar at resultatet på kr ,60 tilføres virksomhetskapitalen.

NOTER TIL RESULTATREGNSKAP OG BALANSE HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Veiledning til bruk av standard kontoplan og utarbeidelse av årsregnskap for forvaltningsbedrifter

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 12

FORENKLINGER I DE STATLIGE REGNSKAPSSTANDARDENE (SRS) Grethe H. Fredriksen Vibeke A. Fladen

Statlig RegnskapsStandard 25

Høringsnotat om utprøving av periodiserte virksomhetsregnskap

2015. Videre er det i punkt 9.3 tatt inn overgangsbestemmelser på bakgrunn av endringer i de statlige regnskapsstandardene i Rundskrivets inn

(org. nr )

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd

Universitetet i Bergen

Nr. Vår ref Dato R /4407 C TS/SBP

Prinsippnote til regnskapet for NPEs fond

Nr. Vår ref Dato R /1695 C TS/

Eksempler på klassifisering og forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA)

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 9

14/ /

14/ /

Statlig RegnskapsStandard 25

Herved oversendes utfylt spørreskjema fra JDs underliggende etat Direktoratet for nødkommunikasjon.

SELSKABET DEN GODE HENSIGT. Årsregnskap 2017

Oppstilling av bevilgningsrapportering for regnskapsår 2014

Anbefalte, men ikke obligatoriske, statlige regnskapsstandarder. Fastsatt av Finansdepartementet

Periodisert virksomhetsregnskap i staten

Vedr. høring om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk bruk innenfor eksisterende ordning.

Forslag til forenklinger i de statlige regnskapsstandardene (SRS)

(org. nr )

Resultatregnskap pr.:

Statlig RegnskapsStandard 25

Høgskolen i Telemark Styret

HVA SKJER PÅ REGNSKAPS- OMRÅDET I STATEN? Peter Olgyai

Svar på høringsspørsmål Statens innkrevingssentral

Statens vegvesen. Utprøving av virksomhetsregnskap ført etter periodiseringsprinsippet - HØRING. Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO

Årsoppgjøret KEM - Kunstnernes Eget Materialutsalg SA. Innhold: Resultat Balanse Noter Revisors beretning. Org.

Vaadan Vann og avløp SA ÅRSOPPGJØR 2015 * STYRETS BERETNING * RESULTATREGNSKAP * BALANSE * NOTER TIL REGNSKAPET

Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader

Virksomhetsregnskap etter SRS for årsregnskapet 2018 (ikke oppdatert etter gjeldende standarder fra 1. januar 2019)

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2015

Oppstilling av bevilgningsrapportering Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Note Samlet tildeling* Regnskap 2018 Merutgift (-) og mindreutgift

Årsregnskap. Høysand Vann- Og Avløpslag Sa. Org.nr.:

Regnskapsanalyse: Kontroll- og nøkkeltallsberegninger Versjon RPS

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2017

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2016

Sak 13/17 Årsregnskap 2016

R /4148 C Pab/ Budsjettering og regnskapsføring av pensjonspremie for statlige virksomheter fra 2017

Driftsinntekter Annen driftsinntekt

Transkript:

FORELØPIG STANDARD Statlig RegnskapsStandard 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger i pilotfasen Innholdsfortegnelse Innledning 2 Mål 2 Virkeområde 2 Definisjoner 3 Grunnleggende prinsipper 4 Overordnet utgangspunkt regnskapsmessig modell 5 Konkrete problemstillinger 6 Overgangsbestemmelser 8 Iverksettelse 8 Appendiks 9 Dato: 7. desember 2005

Innledning I denne standarden er bestemmelsene i standarden satt med halvfete typer, mens kommentarer og forklarende tekst er satt i vanlig skrift. Mål Målsetningen med denne standarden er å beskrive den regnskapsmessige behandlingen av inntekter fra bevilgninger, samt overføringer og tilsvarende hendelser i statlige forvaltningsorganer (heretter kalt virksomheter) som fører sine virksomhetsregnskap etter periodiseringsprinsippet. Virkeområde 1. Denne standarden skal brukes ved regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger i virksomhetsregnskapene for statlige virksomheter som fører sine virksomhetsregnskaper etter periodiseringsprinsippet i Finansdepartementets pilotprosjekt. Standarden skal også brukes ved regnskapsføring av overføringer og kalkulatoriske pensjonsinnskudd. 2. Denne standarden er i denne omgang begrenset til Finansdepartementets pilotprosjekt og vil derfor ikke gjelde for andre statlige virksomheter. Spesielt vil standarden ikke gjelde for statsforetak, særlovselskaper og andre statlige selskaper som fører sine regnskaper i henhold til annet lovverk. 3. Denne standarden omhandler den regnskapsmessige behandlingen av inntekter fra bevilgninger som er angitt i paragrafene 5 og 8 nedenfor. I den utstrekning standarden inneholder bestemmelser som går ut over virksomhetens fullmakter til å disponere inntekter eller overføringer til eget formål, er virksomhetens fullmakter bestemmende for hvordan tilgangen eller overføringen skal behandles. 4. Regnskapsføring av transaksjonsbaserte inntekter og tilsvarende hendelser er dekket av en egen standard. 5. Denne standarden gjelder for regnskapsføring av følgende tilganger: (a) (b) bevilgning til drift og anskaffelse av varige driftsmidler; og overføringer. 6. Midler som tilflyter virksomheten i tillegg til de ordinære tildelingene fra overordnet departement og som virksomheten skal disponere til sitt eget formål, skal behandles regnskapsmessig som bevilgninger. Slike tilganger vil typisk forekomme i instituttsektoren og ved utdannings- og forskningsinstitusjonene, og vil f. eks. omfatte grunntilskudd fra Norges forskningsråd til forskningsinstituttene og ulike tilskudd fra f. eks. Norges forskningsråd og EUs rammeprogrammer til forskning ved universiteter Dato:07.12.05 2

og høyskoler. 7. Bestemmelsene i denne standarden om overføringer gjelder midler som bevilges på 60- og 70-poster i statsbudsjettet. Se også paragrafene 31 og 32 nedenfor. 8. Standarden gjelder også behandlingen av pensjonsinnskudd når virksomheten ikke betaler arbeidsgivers andel av pensjonsinnskudd til Statens pensjonskasse. 9. Inntekt fra gebyrer og avgifter skal regnskapsføres i samsvar med bestemmelsene i NSRS 9 Regnskapsføring av transaksjonsbaserte inntekter. Dette gjelder både gebyrer og avgifter som er en del virksomhetens driftsinntekter, og gebyrer og avgifter som ikke skal disponeres av virksomheten selv, men videreformidles til statskassen. 10. Standarden er utarbeidet med hjemmel i punkt 3.2.2 i Bestemmelser om statlig økonomistyring. Standarden kommer i tillegg til de bestemmelser som er gitt om regnskapsføring og rapportering i Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten av 12. desember 2003. Definisjoner 11. Følgende begreper brukes i denne standarden: Med bevilgning forstås en fullmakt fra Stortinget til forvaltningen til å disponere et nærmere angitt beløp til et bestemt formål i et bestemt år. Begrepet bevilgning omfatter både inntekts- og utgiftsbevilgninger. I sistnevnte kategori skilles det blant annet mellom driftsbevilgninger, investeringsbevilgninger og tilskudd. Plassering av bevilgningen i en bestemt kategori uttrykker at bevilgningen er ment til et bestemt formål, og denne plasseringen begrenser hvilke formål mottakeren kan bruke bevilgningen til. Med tilgang menes fullmakt til å disponere en bevilgning i samsvar med nærmere betingelser i tildelingsbrev, belastningsfullmakt eller tilsvarende. Begrepet tilgang er begrenset til virkeområdet for denne standarden, jf. paragraf 1 ovenfor. Med transaksjon forstås en hendelse der risiko og kontroll over en eiendel overføres fra en part til en annen. En transaksjon eller andre hendelser med utsatt motytelse foreligger når virksomhetens motytelse skjer etter at tilgangen registreres eller kontrolleres av virksomheten. Med netto tilgang forstås en innbetaling fra vedkommende fagdepartement til virksomhetens bankkonto når virksomheten har unntak fra bruttoprinsippet (nettobudsjetterte virksomheter); eller differansen mellom en brutto utgiftsbevilgning og den tilhørende inntektsbevilgning når virksomheten er bruttobudsjettert. Dato:07.12.05 3

Det skal foreligge dokumentasjon som viser de bokførte opplysningenes berettigelse, jf. punkt 4.2 i Bestemmelser om økonomistyring i staten. Bruttobudsjetterte virksomheter kan dokumentere opplysningenes berettigelse ved tildelingsbrev, belastningsfullmakt eller tilsvarende dokumentasjon. Nettobudsjetterte virksomheter kan i tillegg dokumentere de bokførte opplysningene ved kontoutdrag som viser innbetalingene på virksomhetens bankkonto. Med inntekt forstås i denne standarden tilganger av økonomiske fordeler eller inntjeningsmuligheter som virksomheten har eller kan motta på egne vegne. Med overføringer skal det i denne standarden forstås tilganger som virksomheten ikke kan benytte til egne formål, men som skal formidles til andre. Tilganger eller midler som virksomheten formidler til andre, regnes ikke som en økonomisk fordel eller inntjeningsmulighet for virksomheten i denne standarden. Slike tilganger kan derfor ikke regnes som inntekter for virksomheten, og skal behandles etter bestemmelsene om overføringer i denne standarden. Tilsvarende kan finansielle tilganger som klassifiseres som bidrag fra eiere, heller ikke regnes som inntekt. Slike tilganger skal føres direkte i balansen og vil ikke medføre endringer i netto eiendeler/virksomhetskapital. Med tilskudd til andre menes tilganger som virksomheten ikke skal benytte til sitt eget formål, men overføre til andre offentlige eller private virksomheter eller personer. Utsatt inntekt fra investeringer oppstår når den balanseførte forpliktelsen knyttet til tidligere investeringer i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og andre investeringer som skal klassifiseres som anleggsmidler, oppløses. Begreper som er definert i økonomiregelverket og andre norske statlige regnskapsstandarder brukes i denne standarden i den samme betydning som i økonomiregelverket og i de øvrige norske statlige regnskapsstandardene. Grunnleggende prinsipper 12. Den regnskapsmessige behandlingen av inntekter fra bevilgninger og tilsvarende som ikke skal benyttes til anskaffelse av varige driftsmidler eller andre investeringer som skal klassifiseres som anleggsmidler, skal baseres på motsatt sammenstilling av inntekter og kostnader. 13. Dette innebærer at den delen av inntektene fra bevilgninger og tilsvarende som ikke skal brukes til investeringer, skal sammenstilles med kostnadene i den perioden når aktivitetene som inntektene er forutsatt å finansiere pågår, dvs. i den perioden da kostnadene påløper. Sammenstillingen foretas på en separat linje i resultatregnskapet. Dato:07.12.05 4

14. Den andelen av inntekten fra bevilgninger eller tilsvarende som benyttes til anskaffelse av varige driftsmidler, immaterielle eiendeler eller andre investeringer som skal klassifiseres som anleggsmidler, skal avsettes som forpliktelse i virksomhetens balanse. 15. Avsetning til forpliktelser gjøres i takt med investeringene i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler eller andre investeringer som skal klassifiseres som anleggsmidler, og som skal aktiveres i virksomhetens balanse. 16. Avskrivninger av varige driftsmidler, immaterielle eiendeler eller andre investeringer som skal klassifiseres som anleggsmidler og som er ført i virksomhetens balanse, skal finansieres ved oppløsning av den tilhørende forpliktelsen. 17. Forpliktelse knyttet til bevilgning og tilsvarende til investeringsformål anses oppfylt i takt med virksomhetens bruk av driftsmidlet, og innebærer at forpliktelsen oppløses og inntektsføres i takt med avskrivningen av de investeringsobjektene som har ført til at det har oppstått en forpliktelse. Overordnet utgangspunkt regnskapsmessig modell 18. Regnskapsføring av tilganger fra bevilgninger og tilganger som skal behandles tilsvarende, skal gjennomføres etter følgende prinsipper: (a) (b) (c) netto tilganger skal presenteres i resultatregnskapet før det foretas sammenstilling, men etter at: i. netto tilganger som anvendes til anskaffelse av varige driftsmidler eller andre investeringer som skal klassifiseres som anleggsmidler, er trukket fra og ført som forpliktelse; ii. netto tilganger som benyttes til overføringer er trukket fra og ført på egen linje i resultatregnskapet; inntekter skal resultatføres når de er opptjent, det vil si når midlene brukes til det eller de tiltak eller formål de er bestemt innenfor virksomhetens formål (motsatt sammenstilling); ikke anvendte midler skal avregnes som forpliktelse (nettobudsjetterte virksomheter) eller mot statskassen (bruttobudsjetterte virksomheter). 19. Bokstav (b) i paragraf 18 utdyper prinsippet om motsatt sammenstilling i paragraf 12 ovenfor. Bokstav (c) vil også gjelde om virksomhetens kostnader er større enn driftsinntektene, men avregningen må i tilfelle presenteres som en fordring. 20. Netto avregning skal presenteres på egen resultatlinje etter resultat av ordinære aktiviteter og ekstraordinære inntekter og kostnader i resultatoppstillingen, jf. NSRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse. Dette innebærer at resultat av ordinære aktiviteter måler resultatet fra årets virksomhet som en sammenstilling mellom tilgjengelige midler og periodiserte kostnader. Den periodiserte kostnad anses dermed som et estimat på aktivitet. Dato:07.12.05 5

21. Avregnede midler skal presenteres på egne linjer i balanseoppstillingen. Det skal gis informasjon i note knyttet til saldo for avregnede midler. Denne informasjonen skal fokusere på de tiltak som midlene skal anvendes til. Bruttobudsjetterte virksomheter skal angi hvilke budsjetterte tiltak som ikke er gjennomført. 22. Prinsippene som er beskrevet ovenfor gjelder både for brutto- og nettobudsjetterte virksomheter. Bruttobudsjetterte virksomheter kan ikke avsette ubrukte midler som forpliktelse i balansen, men må foreta avregning av slike midler til statskassen. Bruttobudsjetterte virksomheter må behandle overforbruk tilsvarende. Konkrete problemstillinger Måling av inntekter fra bevilgninger og tilsvarende 23. Inntekter fra bevilgninger og tilsvarende skal måles til verdien av ytelsen i den budsjettermin vedtaket om bevilgning gjelder for. Tilsvarende gjelder for overføringer. 24. Bestemmelsen innebærer at bevilgninger og tilganger som skal behandles tilsvarende alltid skal måles i det prisnivå som gjelder for den budsjettermin og med det beløp som er angitt i bevilgningsvedtak eller tildelingsbrev. Inntekt fra bevilgninger 25. Bevilgninger som en virksomhet får fra overordnet myndighet for å dekke sine ordinære driftsutgifter, skal inntektsføres i samsvar med de betingelser som er fastsatt i tildelingsbrev eller i særskilt fullmakt når virksomheten registrerer en tilgang. 26. En netto tilgang skal presenteres i resultatregnskapet når virksomheten registrerer eller kontrollerer tilgangen. Det kan følgelig ikke presenteres et høyere eller lavere beløp i en periode enn faktisk netto tilgang fratrukket midler som benyttes til anskaffelse av varige driftsmidler. Hovedregelen vil være at periodiseringen av inntekter fra bevilgninger i forhold til netto tilgang i perioden vises på en egen linje i resultatoppstillingen. Netto tilgang enten i form av en fullmakt (bruttobudsjetterte virksomheter) til å disponere midler til et bestemt formål eller ved at midlene overføres kontant (nettobudsjetterte virksomheter) til virksomhetens bankkonto, presenteres som driftsinntekt. Denne driftsinntekten fratrekkes virksomhetens kostnader og avregnes mot virksomhetens balanse, slik at eventuelle regnskapsmessige overskudd eller underskudd som fremkommer på denne måten og som skyldes periodeforskyvninger eller mindreforbruk eller merforbruk ved gjennomføring av aktivitetene som inntektene er forutsatt å finansiere, presenteres som forpliktelse respektive fordring mot statskassen. 27. Det vil gjelde spesielle regler for avslutning av virksomhetsregnskapet til bruttobudsjetterte virksomheter som må avregne merforbruk eller mindreforbruk mot Dato:07.12.05 6

statskassen. 28. Netto tilganger som benyttes til anskaffelse av varige driftsmidler, immaterielle eiendeler eller andre investeringer som skal klassifiseres som anleggsmidler, skal klassifiseres som forpliktelse og inntektsføres i takt med avskrivningene av de tilhørende eiendeler (utsatt inntektsføring). 29. Bestemmelsen innebærer at den andelen av bevilgningene og tilsvarende tilganger som benyttes til anskaffelse av varige driftsmidler, immaterielle eiendeler eller andre investeringer som skal klassifiseres som anleggsmidler, skal klassifiseres og avsettes som forpliktelse i virksomhetens balanse. 30. Utgangspunktet for den regnskapsmessige behandlingen av bevilgninger og tilsvarende som benyttes til anskaffelse av varige driftsmidler er ellers at driftsmidler som oppfyller betingelsene for å bli bokført som en formuesgjenstand og hvor utgiftene dekkes av virksomhetenes løpende bevilgninger, balanseføres og avskrives i samsvar med de avskrivningsregler som er fastsatt for det enkelte driftsmiddel eller grupper av driftsmidler. Avskrivningene finansieres ved å løse opp og inntektsføre en tilsvarende del av forpliktelsen. Overføringer 31. Tilganger som virksomheten skal formidle til andre, skal resultatføres i takt med at virksomheten foretar utbetaling til tilskuddsmottaker. 32. Dette er tilganger som oppstår i virksomheter som forvalter tilskuddsordninger eller forvalter midler på vegne av internasjonale organisasjoner. Bestemmelsen innebærer at tilgangen skal resultatføres når virksomheten foretar utbetaling til tilskuddsmottaker. Innbetalinger og utbetalinger (til tilskuddsmottaker) skal presenteres på egne linjer skilt fra virksomhetens egne inntekter og kostnader, jf. NSRS 1 Oppstillingsplan for resultatregnskap og balanse. Utsatt inntekt fra investeringer 33. Inntekt som oppstår ved oppløsning av forpliktelser som følge av anskaffelser av varige driftsmidler, skal resultatføres i takt med avskrivningene av de tilhørende driftsmidler (utsatt inntektsføring). 34. Bestemmelsen gjelder for det første for varige driftsmidler og andre anleggsmidler som inngår i virksomhetens åpningsbalanse og som er finansiert som forpliktelse. Bestemmelsen gjelder også for varige driftsmidler og andre anleggsmidler som anskaffes som et ledd i den løpende fornyelse, jf. paragraf 30 ovenfor. Utgangspunktet er at forpliktelsen oppløses og inntektsføres i takt med avskrivningen av investeringsobjektene som har ført til at det har oppstått forpliktelse og som er ført i virksomhetens balanse. Dette vil typisk være større anskaffelser (f. eks. bygninger), men vil også gjelde driftsløsøre som etter sin art er aktivert i virksomhetens balanse. Fremgangsmåten her følger de prinsippene som ligger til grunn for behandlingen av investeringstilskudd i NRS 4 Offentlige tilskudd. Dato:07.12.05 7

Inntekt til pensjoner 35. Virksomheter som ikke betaler pensjonsinnskudd til Statens pensjonskasse, skal resultatføre inntekt til pensjoner tilsvarende pensjonskostnadene i takt med ytelsene som innebærer pensjonspremie til Statens pensjonskasse. 36. Bestemmelsen gjelder bare for statlige virksomheter som ikke får pensjonspremie til Statens pensjonskasse dekket over ordinær bevilgning, men der denne avregnes og gjøres opp sentralt. Inntektsføring etter bestemmelsen i paragraf 35 vil eliminere resultatvirkningen av kalkulatoriske pensjonskostnader. Kalkulatorisk arbeidsgiveravgift av arbeidsgivers andel av pensjonsinnskuddet skal tas med når pensjonskostnadene og den tilsvarende inntekt til pensjoner berregnes.. 37. Dersom det er bestemt at en statlig virksomhet som har både bevilgningsfinansiert og eksternt finansiert virksomhet skal kreve inn og betale pensjonsinnskudd for sin eksternt finansierte virksomhet, kommer behandlingsmåten i paragraf 35 ikke til anvendelse for sistenevnte del av virksomheten. Særskilte forhold 38. Belastningsfullmakter skal behandles som inntekt fra bevilgninger. Trygderefusjoner skal ikke behandles som inntekt, men som kostnadsreduksjon. Tilleggsopplysninger 39. Det skal gis følgende tilleggsopplysninger: (a) (b) beskrivelse av hvilke regnskapsprinsipper virksomheten har benyttet ved behandlingen av inntekter; spesifikasjon av inntekter og overføringer av betydning i regnskapsperioden for følgende kategorier: i. inntekter fra bevilgninger og tilsvarende; ii. overføringer; iii. utsatt inntekt fra investeringer; og iv. inntekt til pensjoner Overgangsbestemmelser 40. Alle bestemmelsene i denne standarden skal iverksettes fra den dato Finansdepartementet bestemmer. Iverksettelse 41. Denne statlige regnskapsstandarden gjelder for årsregnskap som omfatter regnskapsperioder som begynner 1. januar 2005 eller senere. Dato:07.12.05 8

APPENDIKS Status: Format: Forholdet til NRS: SRS 10 Regnskapsføring av inntekt fra bevilgninger Foreløpig standard Tematisk er SRS 10 redigert etter standardoppsettet for standarder i pilotprosjektet som i hovedsak følger IPSAS. Teksten i standarden er utformet på samme måten som tilsvarende IPSAS-standarder. Bestemmelsene er satt med uthevet skrift, mens kommentarer og utdypninger av bestemmelsene er satt som vanlig tekst. SRS 10 behandler utelukkende statsspesifikke forhold. Det finnes ingen parallell i norsk regnskapspraksis. Forholdet til IPSAS: SRS 10 er transaksjonsorientert, mens IPSAS (ED) Revenue from Non- Exchange Transactions er balanseorientert. Det er betydelige avvik mellom SRS 10 og utkastet fra IPSAS som dessuten behandler flere forhold som ikke er aktuelle i pilotfasen. Spesielle forhold: SRS 10 er basert på motsatt sammenstilling for inntekter fra bevilgninger og tilsvarende som benyttes for å dekke driftskostnader, mens inntekter fra bevilgninger og tilsvarende som benyttes til anleggsmidler skal avsettes som forpliktelse og inntektsføres i takt med avskrivningen av angjeldende anleggsmiddel (utsatt inntektsføring). Bevilgninger som ikke benyttes til formålet skal avregnes som forpliktelse eller mot statskassen. Dato:07.12.05 9