Oversikt og manus dag 2

Oversikt og manus dag 2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning 2 2.0 Hva er fossilt brensel? 2 3.0 Hvordan er råolje og gass dannet? 4 4.0 Sandstein Oppdrag 1! 5 5.0 Geoseismikk - Oppdrag 2! 6 6.0 ALARMEN GÅR!! 6 7.0 Hva bruker vi fossilt brensel til? 8 8.0 Dampturbin/maskin og Stirlingmotor Oppdrag 3 og 4! 9 9.0 Dokumentasjonsoppdrag! - Oppdrag 5! 10 10.0 Karbondioksid - CO 2 Oppdrag 6! 10 11.0 Oppsummering og avrunding av dagen 14 1

SCENARIO! Blendingen er nede. Det er mørkt i rommet bortsett fra i teltene og amfiet. Jungellyder høres. Elevene går inn i amfiet hvor det står kolber med farget væske i og røyk (karbondioksid) velter ut. Dette for å skape stemning og forventning. Bruk PowerPointen Engia_dag2. Aktuelle ark står markert i teksten. 1.0 Innledning ARK 1 kart over Engia står fremme når elevene kommer. God morgen. Sovet godt? Dere kom nokså langt i går med rapporten som skal inn til IEA. Dere leverte inn svar på spørsmål som hadde med energi og også energikildene vann og vind å gjøre. Som nevnt i går er rapporten delt i to deler. En del vil IEA bruke til å sjekke at dere har grunnleggende ferdigheter på plass og at dere jobber godt i team. Den andre delen vil bestå av mer konkluderende svar på noen viktige momenter. Dersom dere ikke har sett på poengsummene dagen før: Vi er vel omtrent halvferdig nå og da jeg så på resultatene så langt i går kveld så det slik ut: ----------- Det er jo slik at oppdragene belønnes med høye poengsummer, så ting kan endre seg raskt og det er bare å stå på! Jeg vil også minne om premien til årets beste forskerteam som er en belønning som alle i teamet får nyte godt av. 2.0 Hva er fossilt brensel? SCENARIO! AMFI presentasjon Hva vet dere om fossilt brensel? Dialog med elevene. Mål: få elevene aktivt med. Vis aktuelle gjenstander underveis. - I dag har de fleste samfunn gjort seg svært avhengige av fossilt brensel. 81 % av verdens energibruk kommer fra fossilt brensel. 67 % av verdens elektrisitetsproduksjon kommer fra fossilt brensel. Men hva er fossilt brensel? - Kull, råolje og naturgass kaller vi fossilt brensel. Råolje og naturgass går også under navnet petroleum. 2

- Hvor finner vi råolje og gass? I reservoarer i berggrunnen under havet. Kan dere navnet på noen naturgasser? Metan, etan propan og butan. - Hvor finner vi kull? I gruver på land. Har vi kullgruver i Norge? Ja, Svalbard. Store Norske Spitsbergen kullkompani utvinner dag i dag kull på Svalbard. Kullet sender vi til England eller Tyskland som er store på kullutvinning. - Kull, olje og naturgass er karbonholdige stoffer. Dersom vi ser nærmere på molekylene i fossilt brensel, er alle på ulike måter satt sammen av grunnstoffene hydrogen og karbon. Disse organisk-kjemiske forbindelsene kaller vi hydrokarboner. ARK 2 hydrokarboner. Hydrokarbonene kan settes sammen på mange forskjellige måter, og molekylsammensetningen avgjør hvilke produkter vi får. - ARK 3 naturgass. Naturgass er en fargeløs, brennbar gass, som også består av karbon og hydrogenatomer. Kjenner dere navnet på noen naturgasser? Metan, etan, propan og butan. Dette er metan, som er den minste og letteste gassen vi har. Viser et metan-molekyl bygd av molymod-sett. Den er satt sammen av ett karbon og fire hydrogen. Bytter jeg ut et hydrogen med enda et karbon og fyller på med hydrogen har jeg etan. Slik kan jeg fortsette å bygge større hydrokarboner. Har jeg en lang rekke eller kjede av hydrokarboner har jeg olje. Eller en ring, den heter benzenring. Bygger jeg et flak eller mer sammensatt klump så har jeg kull. Slik er det sammensetningen og størrelsen av hydrokarbonene som avgjør hvilket stoff jeg har. - ARK 4 råolje. Råolje, er en flytende blanding av hydrokarboner, og den kan finnes sammen med naturgass i reservoarer under havbunnen. Råoljen har en veldig sammensatt blanding av et stort antall kjemiske forbindelser, og sammensetningen vil variere fra felt til felt. Vise ulike oljeprøver til elevene. Utenom de rene hydrokarbonene inneholder råolje også forbindelser hvor andre grunnstoffer er med. Som f.eks. svovel, nitrogen, oksygen. - ARK 5 kull. Kull er et fast, svart eller brunsvart materiale med høyt innhold av karbon. Kull har også et høyt energiinnhold og blir derfor brukt som energikilde i kullfyrte strømproduserende energiverk. Kull er dannet enten naturlig eller kunstig fra organisk materiale. Brunkull og steinkull er eksempler på naturlig dannet kull. De er dannet av torv og plantemateriale. Trekull derimot er eksempel på et kull som kan lages ved kraftig oppvarming av ved, og består kjemisk av rent karbon. Brun- og steinkull består av organiske stoffer hvor det er mest av grunnstoffet karbon, men i tillegg finnes gjerne oksygen og hydrogen, og små mengder nitrogen og svovel. Kilde: Store norske leksikon 3

SCENARIO! Amfi film Film Kraftskolen del 1 (omhandler hva fossilt brensel er, dannelse ) Varighet: 01:54 Vurder en kort oppsummering av filmen om det faller naturlig. SCENARIO! Amfi presentasjon 3.0 Hvordan er råolje og gass dannet? Råolje og naturgass ligger ikke i undersjøiske sjøer eller huler, men er lagret i bergarter med spesielle egenskaper. Disse kaller vi reservoarbergart. Sandstein er et eksempel på en reservoarbergart. Sandstein sendes rundt til elevene. Elevene beskriver sandsteinen. Sandkornene i sandstein kan sammenlignes med klinkekuler i et begerglass. Newton-lærer demonstrerer hvor oljen er i steinen ved å helle vann i begerglasset med klinkekuler. Elevene diskuterer hvordan modellen beskriver sandsteinen fylt med olje. ARK 6 viten.no. Klikk på illustrasjonen. (linken er http://www.viten.no/?hva_er_olje) og klikk på nr. 3. Forklar mens du viser modellen. For 100-600 millioner år siden var det masse plante- og dyreplankton i havet. Plankton er en fellesbetegnelse for alger, larver og mange andre smådyr som driver fritt med vannmassene. Etter hvert som disse organismene døde, sank de ned på havbunnen. Der ble de dekket av lag med sand og leire som elvene førte med seg ut i havet. Gjennom millioner av år ble lagene opptil flere tusen meter tykke. Det høye trykket fra de øverste lagene gjorde at de nederste lagene med sand og leire ble presset sammen til bergarter. Jo lenger nedover i lagene en kommer, desto høyere er både trykket og temperaturen. Under disse lagene var det ikke oksygen, og det førte til at det organiske materialet som lå der ikke råtnet. Trykk, temperatur og mangel på oksygen førte til at materialet ble omdannet til 4

olje og gass. Rester av planter og dyr som levde for millioner av år siden kaller vi for fossilt materiale. Vi finner fossilt materiale i kildebergartene. Send rundt kildebergart. ARK 7 forkastninger. Gjennom mange, mange år gjør bevegelser i jordskorpa at den endrer seg. Noen steder skyves fjellkjeder opp, andre steder synker områder ned i havet. Disse bevegelsene gjør at olje og gass blir presset gjennom porøse bergarter. Porøse bergarter er fulle av små hull som olje og gass kommer gjennom. Tette bergarter fungerer som et tak. Send rundt takbergarten. Slik blir olje og gass fanget i lommer eller oljefeller. Det hender at oljen og gassen ikke blir stoppet av tette bergarter, og da kan de bli presset helt opp til jordoverflata. 4.0 Sandstein Oppdrag 1! Dere skal nå gjennom neste oppdraget bli mer kjent med de ulike bergartene som er til stede i et oljereservoar. Vis utstyret mens du forklarer kort oppdraget. Hvert land får tre bergartsprøver og to tynnslip hver. Dere skal - gjenkjenne de ulike bergartene; takbergart, reservoarbergart og kildebergart. Bruk skjema på baksiden av oppdragsarket til å plassere ut steinene, og si fra til meg når dere er ferdige. - finn ut hvor mye vann sandsteinen kan ta opp. Til slutt skal dere mikroskopere tynnslipene og finne ut hvilken type disse tilhører. - Rapporter i Læringsportalen. Aktivitet Sandstein og mikroskopering Newton-lærer viser hvordan mikroskopene brukes, dersom dette er nødvendig. Oppsummering Samle elevene i storrommet. Snakk om det de har observert og funnet ut i oppdraget. Mulige spørsmål: Hva observerte dere i mikroskopet? Fant dere ut hvilke bergarter som var reservoar, takog kildebergart? Hva gjorde at dere kunne si det? Hvor mye vann hadde sandsteinsprøven deres plass til? Vekt og volum? Dersom Newton-lærer ser det trengs, kan forskerteamet få tips over høytalerne. F.eks. 1 liter vann veier 1 kg. 5

Vi forutsetter at vannet har en temperatur på 20 C. Dersom sandsteinen tar til seg 5 g vann, vil det tilsvare et volum på 5 ml. 5.0 Geoseismikk - Oppdrag 2! For å finne disse olje- og gassreservoarene benytter geologen seismiske skip. I neste oppdrag skal dere kartlegge en havbunn og skissere formasjonen. Vis utstyret gruppene skal bruke, og demonstrer kort hvordan EV3 en startes, hvordan View-funksjonen finnes fram og hvordan målingene foretas. ARK 8 bilde av berggrunn Aktivitet 2 Geoseismikk Alle fyller inn delrapport på Læringsportalen. Oppmøte i amfiet for neste aktivitet. 6.0 ALARMEN GÅR!! Alarmen kan også tas mot slutten. Det avgjøres av hver enkelt. Det har oppstått en hendelse! Vi har fått tilsendt en nyhetssending som vi skal se på nå. Viser Nyhetsfilm1, varighet 01:22 Som dere forstår er dette like utenfor Engia. Vi står overfor en mulig krisesituasjon, og det er viktig at vi forbereder oss så godt vi kan. Jeg vet ikke hvor vante dere er med beredskapsarbeid? Ikke? Det vi må starte med er å få oversikt over situasjonen, og også innhente informasjon slik av vi er i stand til å ta de rette valgene for å begrense skadeomfanget i størst mulig grad her på Engia. I en slik situasjon må vi samarbeide på tvers av landegrenser. Alle beredskapsansvarlige går sammen for å finne ut om det foreligger en oljevernplan for Engia, og ev. hva vi bør gjøre i forhold til denne planen. Alle informasjonsansvarlige går sammen og finner ut hvilken type olje tankeren hadde om bord. De nevner tungolje (IF 180) i filmen, og finn ut mer om denne typen. 6

Alle sjefer over all tid går sammen og skal finne ut hvordan værvarslet er for området her de neste 24 timene. Dere må finne ut av temperatur, vindretning, vær, havstrømmer etc. Alle materialsjefer går sammen og skaffer en oversikt over hvilket oljevernutstyr vi har tilgjengelig her på Engia. Dere får 10 minutter på dere! Når dere har samlet inn informasjonen dere trenger samles vi her i amfiet igjen for en gjennomgang. Kom igjen, kjappa på! Newton-lærer deler ut oppdragskortene til hver gruppe. Der står det også hvor de skal gå og hvor infoen finnes. ------ Newton-lærer lar hver gruppe komme fram med det de har funnet ut og skriver det opp på whiteboard-tavla slik at alle ser det totale bildet. Materialsjefene tegner opp værprognosene på Engia-kartet. ARK 9 kart over Engia. Momenter Newton-lærer kan ta med: Vi går gjennom punkt for punkt og ser hvilken betydning de ulike har. La oss starte med Informasjonssjefene. Hva har dere funnet ut? Båten hadde 80 000 liter tungolje om bord. Hva har dere funnet ut om tungoljen? Jeg kan notere for dere. Beredskapsansvarlige: Fant dere noen oljevernplan for Engia? Hva sier den? Hva bør vi gjøre? Hvilket utstyr trenger vi? Materialsjefer: Jeg ser dere har en del utstyr med dere. Hva har vi på øya som vi kan bruke? Har vi mer enn det dere har med dere her? Sjefer over all tid: har dere fått oversikt over værvarslet de neste 24 timene? Hva med havstrømmene? Tegn inn på kartet her. Ok. Alle disse faktorene spiller inn i beregningen av hvor flaket vil drifte. Det som vil begrense skadeomfanget mest, er å få stoppet oljesølet før det treffer land. Hvis dere alle kommer inn i laben skal jeg vise dere en ministrandsone med oljesøl som står der. Så kan dere lettere forstå problemene vi står overfor dersom oljesøl kommer inn. Dere kan kjenne forsiktig oppi her etter tur. Hver eneste lille stein må gjøres ren, alt drivsøplet også. Alt av søppel må samles og gjennomgå en prosess slik at det ikke forurenser ytterligere. Newton-lærer snakker litt rundt dette. Et signal høres (ev. alarm på mobil). En nyhetssending til er kommet inn. Den viser at 7

oljeflaket er gått inn mot noen naboøyer. Engia gikk fri denne gang. Newton-lærer kan kommentere under filmen. Nyhetsfilm2, varighet 01:28 Vi snakker til slutt om nedgang av ulykker, men at det likevel er viktig med beredskap. Evt. Kan vi informere om WWF hvor interesserte kan ta oljevernkurs og dermed være med i en beredskapsgruppe. Dette er gratis. 7.0 Hva bruker vi fossilt brensel til? Mål: dialog med elevene. Hva kan vi lage/bruke av råolje og naturgass? I går undersøkte dere hvilke energikilder de ulike landene bruker til strømproduksjon. Hva fant dere ut da?... Så både Iran, Jemen og Polen bruker nesten utelukkende fossilt brensel til sin strømproduksjon. Fossilt brensel består som tidligere nevnt av hydrokarboner. ARK 10 hydrokarboner som energikilde. Alle hydrokarboner brenner når de blir antent. Jo kortere kjede med C-atomer, jo lettere blir hydrokarbonet antent. Ta denne vedkubben. Gjennom forbrenning av denne frigjøres energi og vi får varmeenergi. En vedkubbe er ikke fossilt brensel. Men prosessen er den samme. ARK 11 forbrenning. Blandingen av oktan og oksygen er en eksplosiv blanding. Her ser vi den venstre siden av den kjemiske reaksjonen som skal skje: 2 C 8 H 18 + 25 O 2 = (ARK 12 forbrenning)16 CO 2 + 18 H 2 O + varme (energi). Energi blir frigitt i form av varme. Denne energien kan brukes for å gi varme i et hus, fart til en bil og mange andre ting. I all hovedsak er forbrenningen i kroppen deres den samme kjemiske prosess som ved forbrenning av bensin i en bilmotor. I en bensinmotor antennes drivstoffet av en gnist. Det avfyres en «filmbokskanon» for å demonstrere hvordan en bensinmotor antenner drivstoffet. PANG! Film Kraftskolen del 2 (omhandler hva fossilt brensel brukes til) Elev assisterer under forsøk, Herons kule. Vi skal nå bruke naturgass til å varme vann. Oppfinnelsen er 2000 år gammel og oppfunnet av Heron von Alexandria og heter derfor 8

Herons kule. Hva er det som skjer? Dampen strømmet ut av dyser på siden av kulen og får den til å rotere. Hva har skjedd hvis vi ikke hadde hatt de åpne dysene? Glasset ville knust. Dette er en veldig tidlig utgave av dampmaskinen og dampturbinen. 8.0 Dampturbin/maskin og Stirlingmotor Oppdrag 3 og 4! - Dere jobbet i går med generering av elektrisk energi. Kan vi generere elektrisk energi med Herons kule? Hva trenges for å få det til? Hva måtte dere gjøre i går for å få produsert elektrisk energi? Når man beveger en magnet i nærheten av en spole får man generert elektrisk energi. Som dere så på filmen ble det nevnt at energiverk som produserer elektrisk energi kan drives av ulike brensler. Det samme gjelder de landene som er representert her i forskerteamet. Alle her bruker ulike energikilder til produksjon av elektrisk energi. Hvilke kilder bruker dere i Norge og Danmark til produksjon av elektrisk energi? Norge vann. Danmark kull, men skiller seg også ut som det landet som har forholdsvis stor strømproduksjon gjennom vindturbiner. Hva bruker dere i Iran, Polen, Jemen og Frankrike? Gass, kull, olje og kull. Felles for disse energiverkene er at de har en turbin som drives rundt og som igjen driver en generator. ARK 13 - Energiverk Her ser dere en illustrasjon av et dampdrevet energiverk. Altså ulike brenslet kan brukes. Hva driver generatoren? Damp under trykk. ARK 14 vannenergiverk. Hva driver generatoren i vannenergiverk? Enn i vindturbiner? ARK 15 vindenergiverk. Dere skal nå få jobbe med små dampdrevne energiverk. Hver gruppe får to hver; et med stempelmotor og et med turbin. ARK 16 Dampdrevne energiverk. Vi kjører to aktiviteter parallelt og etter 40 minutter bytter vi aktivitet. Ta en gjennomgang av utstyr før gruppene starter med oppdraget. Stirlingmotor er en type motor med utvendig forbrenning og den har et telt tett system (i motsetning til forbrenningsmotorene hvor forbrenningen skjer inne i stemplene). Dere må fylle på med rødsprit før dere tenner veken. Motoren må hjelpes i gang. Husk verneutstyr: briller og hansker til håndtering av tørris. Praktisk info til dampmaskin/turbin. Dere får en dampmaskin og en dampturbin. Før dere tenner på brenselet må det etterfylles med vann. Det er viktig å holde vann-nivået oppe. Legg i brenseltabletter uten å dra skuffa helt ut. Maskinene må smøres underveis. Husk å bruke vernebriller. Beredskapsansvarlig må påse at sikkerhetskrav blir overholdt. Fyll inn delrapporten på Læringsportalen. 9

Manus Manus ENGIA Statoil energirom. Dag 2 - Fossilt brensel Aktivitet 2.2.2. Dampdrevne energiverk, og aktivitet 2.2.3. Stirlingmotor. Oppsummering av aktivitetene. Samle alle gruppene i amfiet. Ta en kort oppsummering. LUNSJ 9.0 Dokumentasjonsoppdrag! - Oppdrag 5! Aktivitet 2.2.4 Dokumentasjonsoppdrag! Rapporten deres vil, som dere vet, bli vurdert i etterkant. Dere har fylt inn svar på flervalgsspørsmål, fritekstoppgaver og også en muntlig besvarelse under sandsteinaktiviteten i dag. Nå skal dere også gjøre en muntlig besvarelse, og denne gangen er oppgaven fordelt på landslagene. Denne muntlige delen av oppdraget vil selvsagt også bli vurdert i etterkant, og vil selvsagt gi muligheter for poeng. Dere skal bruke mikrofonen på imacen og snakke inn besvarelsen deres, etter at dere sammen har diskutert og planlagt hva dere skal si. Lydfila lagrer dere på skrivebordet i mappa som heter Læringsportal, og laster den opp i Læringsportalen på riktig sted. Har dere noen spørsmål? Deler ut oppdragsarkene: 1. Vannenergi. 2. Vindenergi 3. Dampdrevne energiverk. 4. Dannelse av fossilt brensel. 5. CO2 6. Energi 10.0 Karbondioksid - CO2 Oppdrag 6! Starter i amfiet demonstrasjon av Newton-lærer. Vi har snakket tidligere i dag om at forbrenning av hydrokarboner gir energi, f.eks. i form av varme. Det er ikke kun energi som kommer ut av en forbrenningsprosess. Om dere husker så hadde vi en kjemisk ligning tidligere, etter forbrenning av Newton-lærer skriver på Smartboard og sammen med elevene diskuterer seg frem til ligningen. CH4 + 2O2 CO2 + 2H2O + varme (energi) 10

Nå skal vi jobbe videre og i neste oppdrag skal dere bli bedre kjent med egenskapene til CO 2, - som vi får gjennom forbrenning. Har vi flere navn på gassen? Karbondioksid. Kullsyre i brus (i kontakt med vann dannes karbonsyre H 2 CO 3 ). Nå har vi snakket om at vi får CO 2 ved forbrenning av fossilt brensel. Er det flere plasser vi får CO 2? Vi puster det ut, og planter og trær omdanner det til oksygen. Klimagass, de menneskeskapte utslippene fra fossilt brensel, er med på å øke drivhuseffekten. Dere skal arbeide selvstendig på laben med CO 2. Vi skal bruke tørris som er CO 2 i fast form. Den har en temperatur på - 78,5 C, og krever at alle bruker vernebriller og hansker. Hvert enkelt land får tildelt utstyr og oppdragsark til å gjennomføre forsøk med tørris. Det vil bli gjort som demoforsøk underveis. Før dere begynner må vi gå gjennom noen begreper veldig kort. Hva er indikator? Sier noe om hvilken ph vi har på en løsning. Hva vet dere om ph i vann? Den er nøytral, ph7. Aktivitet 2.2.4. Karbondioksid CO 2 Her er tre eksempler på demoforsøk som kan gjennomføres på laboratoriet. Hvilke forsøk som gjennomføres vil være opp til spørsmål elevgruppa stiller og hvordan de ligger tidsmessig. 1. Er karbondioksid tyngre eller lettere enn luft? Sammen med en gruppe gjennomføres forsøket i vasken. De andre observerer. Tilleggsutstyr: såpebobler Dere fyller litt varmt vann i vasken og legger i tørris. En må blåse såpebobler over vasken så de lander i vasken. Er karbondioksid tyngre eller lettere enn luft? Hvordan vet du det? 2. Er karbondioksid en brennbar gass? Sammen med en gruppe gjennomføres forsøket for de andre landene. Tilleggsutstyr: ½ lengde Climaflex, telys og peistenner En på laget må ta ansvar for å tenne lyset, og passe på at det er i posisjon. Climaflex brukes som sklie ned til telyset. Erlenmeyerkolben fylles med varmt vann og mye CO 2 11

En elev heller karbondioksid nedover mot lyset. Hva skjer? Gassen sklir ned sklia og slukker lyset. Hvorfor sklir gassen ned sklia? Karbondioksid er tyngre enn luft. Hvorfor slukker lyset? Karbondioksid fortrenger oksygen som lyset trenger for å brenne. 3. Hva skjer med tørris i vanlig romtemperatur? Tilleggsutstyr: Alle landene får utdelt filmboks med lokk. Legg en liten bit tørris i filmboksen. Ta litt vann hvis dere ønsker det. Ha på lokket og sett boksen med lokket ned mot bordplata. Hva skjer? Tørrisen fordamper og går over til karbondioksid i gassform. Gassen trenger større plass enn tørrisen i fast form som fører til at boksen eksploderer. Alle beredskapsansvarlige: Finn ut hvor mye CO 2 -utslipp deres land har per innbygger. Alle informasjonsansvarlige: Finn ut hvor mange jordkloder vi hadde trengt dersom alle hadde et forbruk lik ditt land. Oppsummering Samle alle i amfiet. Fotosyntesen trekker ca. 60 milliarder tonn CO 2 ut av lufta per år (snl.no), og samme mengde føres tilbake gjennom åndedretts- og forråtnelsesprosesser. Dette er et naturlig kretsløp. I tillegg tilføres CO 2 til atmosfæren gjennom menneskelig aktivitet. Gjennom forbrenning av fossilt brensel tilføres ca. 6 milliarder tonn CO 2 årlig. I tillegg ca. 2 milliarder tonn fra landbruket. CO 2 er en klimagass. Det vil si, at det er en av de gassene som er med på å forsterke drivhuseffekten. Hva gjør drivhuseffekten? Drivhuseffekten sørger for at noen av solstrålene holdes tilbake i atmosfæren slik at vi har en gjennomsnittstemperatur på ca. 15 varmegrader. Dersom drivhuseffekten blir forsterket, øker også gjennomsnittstemperaturen på jorda. Dette vil få flere konsekvenser, bl.a. smelting av de store isområdene. CO 2 står for ca. 60 % av den menneskeskapte forsterkningen av drivhuseffekten frem til i dag (kilde: snl.no). Hvor mye CO 2 utslipp har de ulike landene i forskerteamet per innbygger? De beredskapsansvarlige får si hva de har funnet ut. Hva fant dere, informasjonsansvarlige, ut når det gjelder forbruk og antall jordkloder? Det er også mange land i bl.a. Afrika som har et lavt forbruk (eller økologisk fotavtrykk). Så lavt at dersom alle på jorden har likt forbruk som dem, 12

ville vi bare forbruke 0,3 jordkloder. En av våre største utfordringer er å få ned utslippene av CO 2, samtidig som vi ønsker å få de fattige landene opp på en bedre levestandard. Hvordan skal vi få dette til? Diskusjon og innspill fra elevene I tillegg til å redusere de rike landenes forbruk, er det også viktig å forske på metoder som gjør at vi kan begrense utslippet av karbondioksid til atmosfæren. Noen som har noen forslag? En metode er å fange CO 2 og lagre den trygt etterpå. Det gjøres i dag forskning og forsøk på å lagre CO 2 nede i grunnen. ARK 17 lagring av CO 2. Vi vet at olje og gass ligger lagret i naturen under tette bergarter i flere hundre tusen år, og forskere håper at CO 2 gassen også kan holdes lagret på denne måten i f.eks. et tomt gassfelt. Kilde: sintef ARK 18 Snøhvit. Et eksempel av ulike metoder å lage CO 2 er Snøhvitfeltet i Norge; verdens nordligste gassfelt til sjøs. Gassen sendes til land gjennom en 143 km lang rørledning, inn til Melkøya utenfor Hammerfest. En egen rørledning sørger for at CO 2 fra Melkøya-anlegget sendes tilbake til Snøhvit-feltet. Der lagres den i et egnet geologisk lag av porøs sandstein kalt Tubåen-formasjonen. Denne strukturen ligger 2500 meter under havbunnen og under de gassførende lagene på Snøhvit. En skiferkappe ligger over sandsteinformasjonen og sørger for at CO 2 -gassen holder seg nede i undergrunnenco 2 er i flytende form når den blir ført i rørledningen til sandsteinformasjonen. Over 700 000 tonn CO 2 skal hvert år lagres på denne måten. Dette tilsvarer utslippsmengden fra 280.000 biler per år. Et eget overvåkningsprogram er etablert for å undersøke hvordan CO 2 oppfører seg i reservoaret. Dette er delvis finansiert av EU. Statoil er operatør for utbygging og drift av Snøhvit. Gassproduksjonen startet i oktober 2007 og den første CO 2 ble injisert i reservoaret i april 2008. Kilde: Statoil 1 ; Kan brukes hvis ønskelig: La oss si vi har 1 kg CO 2 i fast form. Dersom denne ble omgjort til gassform, hvor stort ville volumet være? 1 kg CO 2 = 509 liter 2 Film Kraftskolen del 3 (miljøfokus). Varighet: 1 https://www.lederne.no/article.php?articleid=529 2 www.klima-sucht-schutz.de/mitmachen/beitrag/article/wie-viel-wiegt-co2.html 13

11.0 Oppsummering og avrunding av dagen Elevene henger fra seg frakkene og rydder teltene sine. Film fra/av oppdragsgiver(kim Raft) vises Selv om dere nå reiser fra Engia, er ikke oppdraget helt ferdig. Tilbake på fastlandet må dere ferdigstille rapporten. Assistenten min (klasselærer) har fått informasjon om det dere må gjøre ferdig. I tillegg har Kim Raft sett på hvordan dere har gjort det i dag. Det landslaget som har gjort det best her på Engia er. Hvordan dere ligger an i forhold til de andre forskerteamene har jeg ikke oversikt over akkurat nå. Men dere vil få høre om dette når prosjektet er avsluttet. Tusen takk for besøket og lykke til med siste innspurten av rapporten! IDE TIL STORYEFFEKT: Det er ikke så viktig hvor denne kommer inn. Kanskje er det før lunsj? Kanskje er det etter. Signal/alarm høres. Eventuelt kan Newton-lærer snakke over mikrofon i rommet. Deres lands hovedenergikilde til strømproduksjon tar slutt/blir stoppet om nøyaktig ett år fra nå. Dere har altså ett år på dere. Hva vil dere bruke denne tiden til? Newton-lærer kan tipse om at det henger en banner i teltet deres som viser hvilke energikilder landet har tilgang til? Dere får fem minutter på dere til å diskutere dette. Vi møtes i amfiet etter det. I oppsummeringen skriver Newton-lærer opp landenes forslag og stiller noen åpne spørsmål rundt avgjørelsene. Et eksempel: Norge vet at de mister all vannkraft om ett år og de vet at vi har god tilgang på naturgass og råolje. Deres forslag er å drive strømproduserende kraftverk med olje og gass. Spørsmål til de kan da være: Dere i Norge eksporterer (selger) olje og naturgass til andre land. For eksempel går mye av naturgassen til England som bruker den til matlaging og 14

oppvarming av hus. Hva skjer med disse landene dersom Norge plutselig slutter å eksportere til dem? Hvilke midler må de ta i bruk da? Hva med forurensning av disse kraftverkene? osv. Det skal ikke brukes lang tid på dette og det skal heller ikke komme fram til noen konklusjon. Formålet er å sette fokus på energisikkerhet og hvor avhengige vi er av energi også i form av elektrisk energi. Håpet er også at elevene selv kommer innom at energiforbruket vårt må bremse og helst reduseres. - Her ligger det også mulighet til en forbindelse til klasserommet i etterkant. Kanskje skal landslagene formulere noe skriftlig der? Eller klasselærer oppsummerer med å skrive opp punktvis og så lagre dette? Det går også an å bruke Læringsportalen fra maskiner på skolen. Kanskje skal de formulere en kortversjon av planene sine der inne? På den måten får vi lagret svarene og det kan være interessant å se hva elevene skriver. 15