π = 0. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol.

Like dokumenter
Hvordan modellere et marked med heterogene produkter?

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter:

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse

I virkeligheten tas ikke alle strategiske beslutninger samtidig.

Fiendtlige oppkjøp vs. fredelig sammenslåing. Er det lønnsomt for bedriftene å fusjonere? Er en fusjon samfunnsøkonomisk lønnsom?

Tradisjonell forklaring: Utnyttelse av komparative fortrinn. - Ulike land bytter ulike varer

eksplisitt samarbeid stilltiende samarbeid vertikalt samarbeid vs. horisontalt samarbeid Konkurransetilsynets arbeid med prissamarbeid

PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol

For A er nå K en dominant strategi. Løsning på spillet blir (K,S), med gevinst 3 for A.

Noen eksempler på strategiske bindinger. 1. Introduksjon av nye produktvarianter

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.

Løsningforslag 6007 Mikro- og markedsøkonomi eksamen

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn Del 1. Oppvarming Kapittel 0

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag

Emnenavn: Eksamenstid: 09:00 13:00 (4 timer) Faglærer: Roswitha M. King. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.

Mikroøkonomi på norsk

Første sentrale velferdsteorem

Internasjonal økonomi

Mikroøkonomi - Superkurs

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

, alternativt kan vi skrive det uten å innføre q0

Econ 2200 H04 Litt om anvendelser av matematikk i samfunnsøkonomi.

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

ECON1810 Organisasjon, Strategi og Ledelse høst Spesialisering og bytte Prinsippet om komparativt fortrinn

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere

MARKED OG KONKURRANSE

Med naturlig monopol ( natural monopoly ) mener vi fallende gjennomsnittskostnader (ATC) i hele det aktuelle produksjonsintervallet.

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget SEMIKARTELL

NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI

Økning i enten L eller K.

Mikroøkonomi - Superkurs

Oppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:

ECON 1210 Seminaroppgaver våren 2007

Sensorveiledning til eksamen i ECON

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Kg korn

Erik Grønn MIKROØKONOMI PÅ NORSK

Prissetting ved monopolistisk konkurranse. Pris. Y i = D(P i /P, Y) P i2 P i1. Y i2 Y i1. Kvantum

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

b) Gjør rede for hvilke forutsetninger modellen bygger på og gi en økonomisk tolkning av ligningene.

Oppgave 11: Oppgave 12: Oppgave 13: Oppgave 14:

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster

c) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Krysseie og eierkonsentrasjon i det norsk-svenske kraftmarkedet

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3

Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat.

Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget STRATEGISKE TREKK

Eksamensbesvarelsene

Leseveiledning til forelesning 22.01

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Oppgave uke 4 - Mikroøkonomi 1. Innledning

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 konferansetid: torsd eller etter avtale (send e-post)

Oppsummering: Innføring i samfunnsøkonomi for realister

Institutt for økonomi og administrasjon

Følg med på kursets hjemmeside: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Forelesning 9: Monopolistisk konkurranse, oligopol og spillteori

Produktsammenbinding

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Kommisjonssalg fra et økonomisk perspektiv

Institutt for økonomi og administrasjon

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd

1. Kreve inn skatter for å rydde rom for offentlig etterspørsel eller omfordele inntekt.

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Handout 12. forelesning ECON Monopol og Arbeidsmarked

Lars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997.

Produsentene. Stoffet er også dekket i M&T kap.6, spesielt s Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

1. Kreve inn skatter for å rydde rom for offentlig etterspørsel eller omfordele inntekt.

Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Produksjon og etterspørsel

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Vi bruker alternativkostnad (opportunity cost), som ikke alltid er det samme som regnskapsmessige kostnader:

Forelesning 10: Monopolistisk konkurranse, oligopol og spillteori

ECON Etterspørsel, investeringer og konsum. Enkle Keynes-modeller

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017

Markedet. Tone Ognedal. august 2015

(1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) (2) Prisdiskriminering (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave)

Fasitsvar for Erik Grønn: Mikroøkonomi. Formler og oppgaver

Eksamen ECON mai 2010, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Sensorveilednig, inkludert fordeling av prosentandeler på delspørsmål.

Transkript:

Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Augustin Cournot, 838. Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol. Bedriftene velger sine kvanta samtidig. Bedrift is kvantum: Q i Bedrift is grensekostnader: C i Ingen faste kostnader. Invers etterspørselsfunksjon: P = A B(Q + Q ) Nash-likevekt: d dq π d = 0; π = 0. dq Tore Nilssen Næring og handel Forelesning 5 Plansje

Profitt for bedrift : π = (P C )Q = [A B(Q + Q ) C ]Q Første-ordens betingelsen: d dq π = 0 dp P C + Q = 0 ( ) dq To effekter på profitten av en økning i kvantum: - en direkte effekt: økt kvantum øker profitten direkte. - en indirekte effekt: økt kvantum presser prisen ned, og lavere pris får innvirkning på hele salget. De to effektene kalles også - den marginale effekten, og - den infra-marginale effekten. A B(Q + Q ) C BQ = 0 Bedrift s reaksjonsfunksjon: Bedrift s beste valg, som funksjon av bedrift s kvantum. A C BQ Q = R (Q ) = B A C Q B = Tore Nilssen Næring og handel Forelesning 5 Plansje

Q R (Q ) Bedrift s reaksjonskurve A C B Q Nash-likevekten: FOB[] A BQ BQ C = 0 FOB[] A BQ BQ C = 0 To ligninger to ukjente. Q A C + C 3B Q A C + C 3B =, = Tore Nilssen Næring og handel Forelesning 5 Plansje 3

Q R (Q ) Likevekt R (Q ) Q Helning på reaksjonskurvene: R (Q ) = - R (Q ) = - En økning i bedrift is kvantum gir incentiver for bedrift j å redusere sitt kvantum. Bedrift s kvantum og bedrift s kvantum er strategiske substitutter. Tore Nilssen Næring og handel Forelesning 5 Plansje 4

Sammenligning med monopol Hvis bedrift er monopolist, da er Q = 0. A C Monopolistens optimale kvantum: B Monopolisten tjener mer enn to duopolister tilsammen. - Den ene duopolisten tar ikke hensyn til effekten av sitt eget kvantum på den andre duopolistens profitt. Denne eksternaliteten blir internalisert av monopolisten. Sammenligning priskonkurranse / kvantumskonkurranse Resultatet av konkurranse: hardere konkurranse ved prisenn ved kvantumskonkurranse - ikke mulig å ta hele markedet ved å være mer aggressiv enn konkurrenten ved kvantumskonkurranse Formen for konkurranse: Strategiske komplementer versus strategiske substitutter. - Er det lurt å fremstå som en aggressiv konkurrent? (aggressiv pris = lav pris; aggressivt kvantum = høyt kvantum) - Ved priskonkurranse presser aggressivitet konkurrentens pris ned ikke bra. - Ved kvantumskonkurranse presser aggressivitet konkurrentens kvantum ned bra. Tore Nilssen Næring og handel Forelesning 5 Plansje 5

Hva er den beste modellen pris eller kvantum? Ingen kapasitetsbegrensninger? Priskonkurranse. Kapasitetsbegrensninger? Utfallet av priskonkurransen er bestemt av kapasitetene. Den avgjørende strategiske beslutningen blir hvilken kapasitet man skal velge. - Kapasitetskonkurranse ligner veldig på kvantumskonkurranse. - Rimelig å modellere konkurransen ved hjelp av en modell for kvantumskonkurranse. Noe midt imellom? grense kostnader Q - Jo brattere grensekostnadene stiger, jo bedre tilnærming er modellen med kvantumskonkurranse. Tore Nilssen Næring og handel Forelesning 5 Plansje 6

Krafteksport To markeder: hjemme ute Hjemme: ufullkommen konkurranse Ute: frikonkurranse Hvordan skal en hjemmeprodusent fordele sin produksjon mellom hjemme- og utemarkedene? I Sørgards bok: to hjemmeprodusenter Men la oss først se på et enklere tilfelle: Bare en hjemmeprodusent. Prisdiskriminering hjemme ute Tore Nilssen Næring og handel Forelesning 5 Plansje 7

Antar først: Monopolist på hjemmemarkedet Produksjonskapasitet: K Grensekostnader: 0 Invers etterspørsel hjemme: P = A Q Pris ute: U. Anta: 0 < U < A Hva er alternativkostnaden ved å selge en enhet på hjemmemarkedet? Det denne enheten kunne ha tjent inn på utemarkedet. - Grenseinntekt hjemme = Grenseinntekt ute Totalt salg = kapasitet, fordi U > grensekostnad Tore Nilssen Næring og handel Forelesning 5 Plansje 8

Vår modell: To produsenter Innenlands salg: Q og Q Samlet innenlands salg: Q = Q + Q Kapasitet: K og K Eksport: E og E U > 0 Q + E = K og det samme for bedrift Beslutning for hver bedrift: Hvor mye av kapasiteten skal selges hjemme, hvor mye ute? - E, E eller: - Q, Q Invers etterspørsel: P = A Q = A (Q + Q ) Profitt for bedrift : π = PQ + U(K Q ) = [A (Q + Q )]Q + U(K Q ) og tilsvarende for bedrift Kvantumkonkurranse, grensekostnad = U Q A U = Q =, 3 P = A + U 3 Pris høyere hjemme enn ute: U < A P > U. Tore Nilssen Næring og handel Forelesning 5 Plansje 9