Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 11/291 Dato: 15.04.2011 Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen Sentralstyret mener at lederutdanning og ledererfaring er en viktig del av enhver leges kompetanse. Så godt som alle leger vil i løpet av karrieren være i en eller annen lederposisjon. Lederkompetansen vil gjøre det lettere både å lede og bli ledet. Sentralstyret har derfor reist forslag om at det i alle hovedspesialiteter bør være mulig å få godkjent inntil 1 år (i noen spesialiteter ½ år) med ledererfaring/lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen. I alle hovedspesialiteters regelverk er det i dag anledning til å erstatte inntil 1 år, eventuelt ½ år, med annen type utdanning/erfaring, for eksempel forskningstjeneste, tjeneste i andre relevante spesialiteter, tjeneste i helseadministrativ/samfunnsmedisinsk legestilling eller i allmennmedisin (se spesialistreglene i hovedspesialiteter pkt. 1 a, b, c). Det synes å være bred enighet om at ledelse er en viktig del av legens kompetanse. Det er mange forskjellige nivåer på ledelse, men elementer av ledelse er viktig å beherske for alle leger. For å inspirere til ledelse og bygge opp under legenes lederkompetanse, bør det gis uttelling av ledererfaring eller lederutdanning i spesialistutdanningen. Sentralstyret reiser forslag om å supplere alle hovedspesialiteters regelverk med et nytt punkt 1.d) ledererfaring og/eller lederutdanning, og det foreslås en merknad til dette punktet med slik ordlyd: d) ledererfaring og /eller lederutdanning Merknad til punkt 1 d): Med ledererfaring menes lederfunksjon i enheter i sykehus, i kommunehelsetjenesten, i bedriftshelsetjenesten m.v. og i andre private og offentlige helseadministrative legestillinger. Lederfunksjonen må utgjøre en vesentlig andel av legens arbeidstid. Også tillitsvalgtfunksjon, minimum på nivå som hovedtillitsvalgt (klinikktillitsvalgt i OUS) i kombinasjon med gjennomført kursprogram Fra tillitsvalgt til leder, teller som ledererfaring.
Med lederutdanning menes utdanning tilknyttet høyskoler og universiteter som gir vekttall/studiepoeng. Det kreves i denne sammenheng minimum tilsvarende 60 studiepoeng tellende for 1 år (minimum 30 studiepoeng tellende for inntil ½ år). Spesialistreglene i allmennmedisin og i samfunnsmedisin har en noe avvikende redigering, og denne regelendringen må tilpasses de to spesialitetenes regelverk. I allmennmedisin innføres et nytt punkt om ledererfaring/lederutdanning i reglene på linje med forskningstjeneste og under samme forutsetning om minimum 2 årsverk i åpen, kurativ allmennpraksis. I samfunnsmedisin tas formuleringen om ledererfaring/lederutdanning inn som et nytt punkt 1.1.c. Høring Som ledd i forberedelse av saken for landsstyret 2011 ble det innhentet synspunkter gjennom høring i alle organisasjonsledd i Legeforeningen. Det har kommet inn 37 høringsuttalelser (30 støtter forslaget, 6 går i mot forslaget og 1 avgir kommentar). Høringsuttalelser De innkomne høringsuttalelsene er oppsummert i vedlegg 2. Det gis bred støtte blant høringsinstansene til forslaget om å supplere alle hovedspesialiteters regelverk med et nytt punkt 1.d) ledererfaring og/eller lederutdanning. 11 høringsinstanser gir sin tilslutning til forslaget uten kommentarer. Flere høringsinstanser som støtter forslaget forutsetter at det faglige innholdet i spesialistutdanningen ikke svekkes eller at dette går ut over hovedtjenesten i spesialiteten. Minstekrav til tjeneste og prosedyrer slik det er nedfelt i dagens spesialistregler forutsettes opprettholdt. Mange uttrykker glede over at lederkompetanse og lederutdanning settes på dagsorden i organisasjonen. Ledelse anses som en viktig del av legerollen, og det vil være en fin måte å stimulere yngre leger inn i ledelse ved å gjøre dette tellende som del av spesialistutdanningen. På tross av bred støtte til forslaget er det uttrykt noen betenkeligheter til at det ikke er klare krav til stillingsstørrelse og avgrensning. Ett av forslagene er at den faktiske arbeidsbelastning skal ligge til grunn ved vurdering av hvor mye tjenesten skal telle med. Det foreligger også forslag på å avgrense ledelse til å gjelde arbeid i lederstilling (med personalansvar) i sykehus, kommune- eller bedriftshelsetjeneste. Flere høringsinstanser forutsetter at punktene 1a, b, c, d til sammen ikke overstiger 1- ett år. Spesialitetskomiteen i anestesiologi og spesialitetskomiteen i generell kirurgi er positive til at ledererfaring kan telle som del av spesialistutdanningen, men ønsker en begrensning på ½ år. Seks høringsinstanser går i mot forslaget. Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger er positive til at ledelseskompetanse vektlegges mer for leger, og at det trengs insitamenter for å få flere leger til å tilegne seg lederkompetanse og ta lederansvar. LVS er likevel skeptiske til forslaget da de mener det er uklart hvilket nivå av ledelse og hvilket omfang av lederoppgaver
som skal regnes som tellende. De mener videre at det er ubalansert at 30 studiepoeng i ledelse på bachelornivå skal kunne telle like mye som en medisinsk doktorgrad (3-5 årsverk). LVS synes forslaget er dårlig begrunnet da det ikke redegjør for hvilke grupper av leger dette er tenkt å ivareta. Spesialitetskomiteen i nevrologi mener at dersom ledelse skal telle som del av spesialistutdanningen, må det gis en klar definisjon på ledelse og hva som menes med lederstilling. Videre må ledelsesnivå og ansvarsomfang spesifiseres, og det bør fremgå om det stilles krav til personalledelse. Uansett bør ledererfaring/lederutdanning ikke telle med mer enn ½ års tjeneste. Norsk barnelegeforening og spesialitetskomiteen i barnesykdommer er uenige i forslaget om at ledererfaring og lederkompetanse skal være tellende i spesialistutdanningen. Begrunnelsen er at det vil kunne svekke den faglige delen av utdanningen, ikke minst hvis nybegynnerstillingene skal inngå som en del av spesialistutdanningen. Med den tidsrammen spesialistutdanningen har i dag er det allerede vanskelig å oppnå de læringsmål, ferdigheter og erfaring som forventes av en spesialist. Spesialitetskomiteen i onkologi påpeker at spesialistutdanningen skal omfatte det spesielle fagfeltet og eventuelt relevant og utdypende sideutdannelse/forskning. Spesialitetskomiteen i onkologi synes ikke lederutdanning kan sidestilles med dette. Spesialitetskomiteen i ortopedisk kirurgi betrakter ledelse i sykehus i stor grad til å være administrasjon mer enn ledelse. Komiteens påstand er at sykehusledelse dreier seg mye om prioriteringer, innkjøpsrutiner, fritt sykehusvalg, behandlingsgaranti, eiere, innsatsstyrt finansiering og pasientsikkerhet. For en best mulig kvalitet på nyutdannede spesialister ønsker spesialitetskomiteen i ortopedisk kirurgi at mest mulig tjenestetid i spesialistutdanningen brukes til tilegning av praktiske og teoretiske kunnskaper i faget. Forskning, etikk, ledelse, kvalitet på håndverket og videreutvikling av gode menneskelige egenskaper inngår allerede i de seks år som i deres spesialitet er avsatt til utdannelsen, men mye må utvikles videre etter gjennomført spesialistutdanning.
Sentralstyrets vurdering Det er bred støtte blant høringsinstansene til forslaget om å supplere alle hovedspesialiteters regelverk med et nytt punkt 1.d) ledererfaring og/eller lederutdanning. Det er enighet om at ledelse er en viktig del av legerollen, og det vil være en fin måte å stimulere yngre leger inn i ledelse ved å gjøre dette tellende som del av spesialistutdanningen. Høringsinstansene gir sin tilslutning til forslaget under forutsetning av at det faglige innholdet i spesialistutdanningen ikke svekkes eller at det stjeler av hovedtjenesten i spesialiteten. Minstekrav til tjeneste i spesialfaget og prosedyrer slik det er nedfelt i dagens spesialistregler forutsettes opprettholdt. Forslaget er ikke ment å svekke spesialistutdanningen hva angår krav til volum og innhold i spesialfaget. Dette er ment tellende innenfor det året (eventuelt halve året) som i dag kan benyttes til forskning, annen relevant tjeneste m.v. Spesialistreglene i barnesykdommer vedlegges som et eksempel. Sentralstyret har sett kommentarene om at dersom ledelse skal telle som del av spesialistutdanningen, må det gis en klar definisjon på ledelse og hva som menes med lederstilling, ledelsesnivå, og ansvarsomfang må spesifiseres, og det bør fremgå om det stilles krav til personalledelse. Det er kommentert at det er ubalanse i uttellingen mellom medisinsk doktorgrad og antall studiepoeng i lederutdanning. Sentralstyret vil imidlertid påpeke at det i dagens regelverk også er ganske stor forskjell i hva som kan gi tellende forskningstjeneste for inntil 1 år (respektive ½ år) av spesialistutdanningen. Sentralstyret mener at det også for uttelling av ledererfaring/lederutdanning bør kunne være en viss variasjon i hva som godkjennes. Sentralstyret har ikke funnet grunnlag for å definere volum, ledelsesnivå og ansvarsomfang på annen måte enn med formuleringen Lederfunksjonen må utgjøre en vesentlig andel av legens arbeidstid. Sentralstyret mener det må aksepteres uttelling av varierende type lederstillinger med varierende grad av arbeidsinnsats i ledelse. Og det synes ikke hensiktsmessig å forsøke å definere et skille mot administrasjon. Det vil i alle lederstillinger være varierende grad av personalledelse og administrative oppgaver. --- --- --- Sentralstyret anbefaler overfor landsstyret å fatte slikt vedtak: Det foreslås overfor Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet at alle hovedspesialiteters regelverk suppleres med et nytt punkt 1.d) ledererfaring og/eller lederutdanning med en merknad med slik ordlyd: d) ledererfaring og /eller lederutdanning Merknad til punkt 1 d): Med ledererfaring menes lederfunksjon i enheter i sykehus, i kommunehelsetjenesten, i bedriftshelsetjenesten m.v. og i andre private og offentlige helseadministrative legestillinger. Lederfunksjonen må utgjøre en vesentlig andel av legens arbeidstid. Også tillitsvalgtfunksjon, minimum på nivå som hovedtillitsvalgt (klinikktillitsvalgt i OUS) i kombinasjon med gjennomført kursprogram Fra tillitsvalgt til leder, teller som ledererfaring.
Med lederutdanning menes utdanning tilknyttet høyskoler og universiteter som gir vekttall/studiepoeng. Det kreves i denne sammenheng minimum tilsvarende 60 studiepoeng tellende for 1 år (minimum 30 studiepoeng tellende for inntil ½ år). Spesialistreglene i allmennmedisin og i samfunnsmedisin har en noe avvikende redigering, og denne regelendringen må tilpasses de to spesialitetenes regelverk. I allmennmedisin innføres et nytt punkt om ledererfaring/lederutdanning i reglene på linje med forskningstjeneste og under samme forutsetning om minimum 2 årsverk i åpen, uselektert kurativ allmennpraksis. I samfunnsmedisin tas formuleringen om ledererfaring/lederutdanning inn som et nytt punkt 1.1.c. Den norske legeforenings sentralstyre Etter fullmakt Geir Riise generalsekretær Bjarne Riis Strøm fagdirektør Saksbehandler: Einar Skoglund, utdanningssjef Marit Gustavsen, konsulent