Hva tenker livssynshumanismen om gud, mennesket og moral? Hvilket forhold har livssynshumanismen til kristendommen? Dette er spørsmål vi skal søke å svare på i dette kapitlet. Elevene skal kunne» gjøre rede for HumanEtisk Forbunds framvekst og utbredelse i Norge» gjenkjenne og drøfte tekster som uttrykker tanker fra livssynshumanismen» forklare særpreget ved livssynshumanismen i forhold til religioner og andre livssynstradisjoner» beskrive hvordan livssynshumanismens ideer og verdier kommer til uttrykk i kunst, arkitektur og musikk
en frikirke. De som tilhører andre religioner, kan ha sine egne ordninger for å markere overgangen til en ny fase i livet. forberedelse som blir organisert av HumanEtisk Forbund. Undervisningstiden manistiske verdiene i samfunnet ved å gi unge mennesker hjelp til å utvikle selvstendig tenkning og etisk handling. Antall konfirmanter fra 19922010 (hentet fra HumanEtisk Forbunds hjemmeside) 1992 2000 2005 2010
Første gang det ble arrangert Humanistisk el opprette HumanEtisk Forbund som et eget livssynssamfunn. Han vokste opp i et kristent miljø på Hadeland, men ble tidlig påvirket av radikale kristne tro. Han utdannet seg som biolog og ble og slik valgt å stå uten kirkelig tilknytning. I læreboka Tro som bærer. Kirkehistorie og kirkekunnskap kan du lese om kristendommens møte med nytiden. Der står det også noe om kristendomde? Kristian Horn ønsket å stifte et eget livssynssamfunn som kunne være et felles sted for de som hadde brutt med kristendommen, men som ønsket å ta vare på noen av de høytidelige ritualene som knytter mennesker sammen og som markerer viktige begivenheter i livet. Det gjelder ritualer og fester knyttet til fødsel, til starten på ungdomstiden, til ekteskapsinngåelse og til død. Han ønsket et livssynssamfunn som tok utgangspunkt i det som gjerne kalles en verdslig humanisme, hvor det ble lagt avgjørende vekt på etiske spørsmål. er rent verdslig og som setter mennesket i sentrum. Humanisme er avledet av det latinske ordet homo=menneske. Human betyr menneskelig. At livssynet er verdslig, betyr at det bare vil forholde seg til den naturlige verden som menneskene kan kjenne gjennom sine sanser. Mennesker som har et slikt livssyn, mener at en åndelig eller religiøs verden utenfor den naturlige verden, er noe
menneskene ikke kan vite noe om. Dette kalles et agnostisk syn på religionen el «ikke kunnskap om». Humanetikerne vil ikke benekte at mennesker kan tro på mener at alt det som troende mennesker sier om gud og den åndelige verden, bare er tanker og forestillinger i menneskenes hoder. Om disse gudene eller en form for åpenbaring som gir menneskene kjennskap til Gud og Guds vilje. Det er først og fremst i naturvitenskapen at menneskene får kunnskap om livet og verden. HumanEtisk Forbund bygger på en form for darwinistisk utviklingsteori der mennesket kun er et ledd i en naturlig utvikling. Men mennesket har fått en enestående evne som skiller dem ut fra dyrene, og derfor står menneskene i en særstilling i verden. Det som framfor alt skiller menneskene fra dyrene, er menneskets bevissthet, evnen til å tenke, planlegge og velge, noe som medfører at menneskene også kan være ansvarlige for sine valg. Denne evnen mener humanetikerne ligger i menneskets naturlige kropp, nærmere bestemt i hjernen. Når kroppen dør, utslettes mennesket, og det har ikke noe liv etter døden. Menneskets særstilling blant dyrene er bakgrunnen for uttrykket humanisme. 1. 2. Den særstilling som mennesket har i verden, gjør at mennesket får et særegent verd. Når humanetikerne skal gi uttrykk for dette, viser de gjerne til første punkt i FNs menneskerettighetserklæring: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utrustet med fornuft og samvittighet og bør handle mot andre i brorskapets ånd. Mens dyrene handler ut fra instinkter og vaner, kan mennesket planlegge og stille opp alternativer for handling. Mennesket er et ansvarlig moralsk vesen. Men hvordan kan menneskene da vite hva som er rett og galt? Den verdslige humanismen har avvist all tanke på åpenbaring eller guddommelig veiledning og hevder at mennesker kan bygge kun på sin fornuft, sin evne til å analysere en
moralsk situasjon og sette opp valgalternativ ut fra tidligere erfaringer, egne eller andres. Samtidig vil humanetikerne legge vekt på at man må ha evne til å leve seg inn i moralske situasjoner og mener at man kan ha medfølelse med personer mennesket i stand til å avgjøre hva som er rett og galt. Menneskene trenger sagt. Den eneste hjelperegelen man vil trekke fram, er gjensidighetsprinsippet: Hva du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. Hva er forskjellene mellom et verdslig og et religiøst livssyn? HumanEtisk Forbund har hatt mange kampsaker og har vært en sterk motstander av statskirken. Staten skal, etter deres mening, være religiøst nøytral og ikke knytte seg til en bestemt religion. Forbundet har i perioder ført aktive kampanjer for utmelding av statskirken. hadde en kristen formålsparagraf og et tydelig kristendomsfag. De arbeidet tidlig for å få inn et livssynsfag som skulle være et valgfag for de som var fritatt fra kristendomsfaget. Deretter ville de at dette livssynsfaget skulle erstatte kris synsfaget. HumanEtisk Forbund var en sterk motstander av denne utviklingen mot staten fordi de ikke lenger kunne få fritak fra hele faget. Etter en lang pro HumanEtisk Forbund har i perioder vært preget av en sterk religionskritikk. Men ikke alle i forbundet har vært like glad for dette, for disse har ønsket en større vektlegging på det som er positivt ved livssynshumanismen. Spenningen en sentral person i HumanEtisk Forbund, har gitt uttrykk for at det må føres en
til kirkelig vielse og gravferd. Dette er viktige begivenheter i folks liv hvor slekt og venner møtes for å feire eller for å ta avskjed. Humanistisk navnefest. HumanEtisk Forbund arrangerer en feiring av barnet hvor man ønsker barnet velkommen til verden. Det legges vekt på at det skal være en vakker og glad seremoni preget av et humanistisk og ikkereligiøst livssyn. Foreldrene tar barnet med for at alle som er til stede, skal få hilse barnet velkommen. Barnets navn blir på denne måten Humanistisk vielse. En humanistisk vielse skal være en vakker og stemningsfull seremoni som både feirer og bekrefter at to mennesker har valgt hverandre og ønsker å bygge sitt samliv på humanistiske verdier. Seremonien er et tilbud til par der minst en av partene må være medlem i HumanEtisk Forbund, og den bygger på de humanistiske verdier som kjærlighet, likeverd og gjensidig respekt. Avtalen paret inngår med hverandre og med samfunnet er juridisk bindende Humanistisk gravferd. Dette er en høytidelig seremoni til minne om og med fokus på den avdøde. Seremonien er uten prest eller annen kirkelig representant og uten jordpåkastelse eller annet religiøst rituale. Alt skjer på et humanistisk og verdslig grunnlag. Eventuell tale, musikk og dikt skal være i tråd med avdødes livssyn og livsløp.
1. 2. 3. I de humanistiske seremoniene bruker man gjerne ulike kunstuttrykk i utsmykning, musikk og sang. Disse hentes fra forskjellige tradisjoner hvor den religiøse dimensjonen ikke er med, og man snakker ikke om en egen kunstnerisk uttrykksform som er spesielt knyttet til livssynshumanismen. Siktemålet er at de estetiske utrykkene i kunst, sang og musikk skal skape opplevelser omkring de rent menneskelige erfaringene i livet hvor alt tolkes verdslig uten å trekke inn noe om gud eller en åndelig verden. Som eksempler på slike sanger kan nevnes Nordahl Griegs sang fra siste 1. 2. preget av forbundets ledere. Kristian Horn var leder fra stiftelsen hans medarbeidere kom fra det samme miljøet. Forbundet hadde
pengestøtte per medlem fra staten på linje med alle andre trossamfunn. Det gav forbundet en bedre økonomisk plattform, og det ble viktig å verve medlem Fragell hadde bakgrunn i pinsebevegelsen og hadde i sin ungdom vært predikant. Men alt dette hadde han tatt avstand fra. Under Fragells ledelse ble Human Etisk Forbund preget av en rekke offentlige aksjoner. Fragell var utdannet i studentopprørets tid, og han var preget av disse studentenes måter å jobbe på. Mest kjent ble «Aksjonen ut av statskirken». Verveaksjonene gav raskt resultater, og medlemstallet steg. Dermed kunne forbundet ansette folk ordningen med Humanistisk begrav ert Humanistisk navnefest. debatt innad i forbundet om HumanEtisk Forbund skulle engasjere seg politisk i spørsmål omkring medlemskap i EU, i NATO, i kampen mot atomvåpen og an HumanEtisk Forbund skulle være en livssynsorganisasjon som vektla livssynsspørsmål og ikke politikk. kritikk og angrep på kristendommen og andre religioner ønsket han mer dialog. Han var allerede en kjent samfunnsdebattant med omfattende studier i politikk med vekt på menneskerettighetsspørsmål og religionshistorie. Han hadde
dende på mange områder i samfunnet. I sterkere grad enn tidligere ble nå FNs menneskerettigheter lagt til grunn for HumanEtisk Forbunds etiske tenkning og samfunnsmessige engasjement. Dermed måtte man forsvare alle menneskers rettigheter, og ikke bare kjempe for synspunkter og rettigheter som man selv likte. Dette førte til at religionsfrihet ble sterkere understreket i forbundet, noe som også innebar at trossamfunnene måtte ha rett til å drive private skoler, og at de ikke måtte tvinges av staten til ansette for eksempel praktiserende hosom en demokratisk organisasjon med fylkeslag og lokallag over hele landet. Hva mener du kan være grunner til at HumanEtisk Forbund har vokst så mye? HumanEtisk Forbund er en del av en større internasjonal bevegelse som heter: Forbund som er medlem der. Deres langsiktige målsettinger kan samles i disse hovedpunktene: Den verdslige humanismen som vi møter i HumanEtisk Forbud, går tilbake til men har det eksistert en religiøs humanisme helt tilbake til det gamle Hellas
I den religiøse humanismen understrekes det at mennesket er et harmonisk, fornuftig og moralsk vesen. Samtidig var mennesket også et åndelig vesen som stod i kontakt med en åndeligreligiøs verden. Innen kristenhumanismen ble dette forstått som menneskets kontakt med Gud. Det har vært en tendens til at man i den kristne humanistiske tradisjon har lagt betydelig vekt på menneskets iboende godhet og vilje til å gjøre det gode. Men dette har ofte møtte motstand fra kirkelige hold hvor man i større grad har understreket at menneskets er underlagt syndens kraft og fristelse, og at mennesket derfor lever i et spenningsfelt mellom det gode og det onde. kristne mennesker understreke at de i lys av Guds skapergjerning setter menneskets fornuft og evne til moralsk tenkning høyt. De har også høye forventninger til at mennesket både vil og kan gjøre det gode og vise ekte nestekjærlighet. Vi har tidligere pekt på at den verdslige livssynshumanismen representert ved HumanEtisk Forbund legger vekt på et darwinistisk syn på menneskets utvikling. Men darwinismen har også gitt inspirasjon til et annet livssyn som kalles naturalismen. Det er et livssyn som helt ut bygger på den moderne naturvitenskapen og de lover i naturen som vitenskapen kan avdekke. Hva er da et menneske? Et slikt syn medfører at mennesket kun er et naturprodukt, styrt av naturens lover. Hvor blir det av menneskets ansvar når alle valg bare er et resultat av ytre påvirkning og indre reaksjoner i hjernen? I så fall må menneske bare gjøre det de blir påvirket til å gjøre. Mennesket blir bare en komplisert datamaskin som er styrt av tilfeldigheter. Dette opphever mennesket evne til å velge, og tanken er aldri fri slik at man kan ta stilling til den påvirkningen man blir utsatt for. Mennesket bærer ikke på en «åndelig» evne som kan løfte dem ut av naturlovenes styring.
Dersom mennesket bare er en komplisert datamaskin, hvem er da ansvarlig for alt det onde menneskene gjør? Dersom menneskene gjør noe godt, hvem skal man takke? I livssynshumanismen var det fra starten av viktig å understreke forskjellen mellom dyr og mennesker. I det naturalistiske livssyn blir mennesket bare et høyerestående dyr, riktignok noe mer utviklet enn andre dyr, men helt og fullt underlagt naturlovene og evolusjonen. På andre områder er synet sammenfallende. Det naturalistiske livssynet står sammen med livssynshumanismen i kritikken av all som mennesket skal eller kan forholde seg til. Noen ganger ser vi at representanter for HumanEtisk Forbund kan støtte seg til talsmenn for det naturalistiske livssynet, for eksempel på evolusjonsbiologen oppstå forvirring om hvilket menneskesyn den verdslige livssynshumanismen bygger på. Dette har skapt debatt innad i HumanEtisk Forbund, og det har skapt et uklart bilde av hva organisasjonen egentlig mener med humanisme. Kan du med egne ord si hva som er forskjellen mellom en verdslig livssynshumanisme og et naturalistisk livssyn? som representerte denne form for humanisme, markerte seg som klart ikkekristen med fullstendig utelukkelse av troen på Gud. Men på enkelte områder er det en viss likhet som vi skal påpeke i det følgende.
en gud eller en guddommelig kraft bak alt, men det kan man ikke vite. Mange livssynshumanister er i praksis ateister, noe som betyr at de ikke tror at det Hovedgrunnen til at kristendommen tror at vi kan vite noe om Gud, er at han har åpenbart seg for menneskene. Det skjer på to måter. Den første måten kaller vi en «allmenn åpenbaring». Det betyr at Gud har åpenbart seg slik at alle mennesker kan merke at det må være en Gud bak alt det vi ser i skaperverket. Men på grunn av syndefallet har mennesket vanskelig for å se det guddommelige i den skapte verden. Derfor har Gud åpenbart seg på en spesiell måte Det gamle testamente. Men framfor alt har Gud handlet og talt til menneskene Mange livssynshumanister vil betrakte universet og naturlovene som evige. Men en slik teori er ikke lett å forene med tanken om at universets ble til ved en I kristendommen tror man at Gud har skapt verden. Det forteller Bibelen om mange steder. Det har kirken gitt uttrykk for i den første trosartikkel: Ingen kan bevise at Gud er til. Vi kristne tror det, og vi mener at det er mange gode grunner for å tro det. Fram for alt er vår tro forankret i det Bibelen sier humanismen vil bygge på, kan kun si noe om naturen og ikke noe om det åndelige liv utenfor eller bakenfor naturen. Derfor blir det alltid snakk om tro. Ikke noe livssyn kan unngå å bygge på et trosgrunnlag, og det gjelder også livssynshumanismen.
nevnt. Mennesket er blitt til ved en rent tilfeldig utvikling uten at noen gud har villet det. Når kroppen dør, er det bare den livløse kroppen som er igjen. Menneskets bevissthet, eller «ånd», som den gjerne kalles i Bibelen, opphører å eksistere når kroppen dør. Kristendommen tenker helt annerledes om dette. Den kristnes bevissthet eller mer tilbake og oppretter det evige Gudsriket, skal alle som tror, innlemmes i tror, stå opp. at mennesket kan tenke fornuftig, det kan planlegge for framtiden og det kan gjøre bevisste valg. Også i kristendommen legges det vekt på at menneskene har slike egenskaper som skiller dem fra dyrene. Grunnen til det mener kristne er at mennesket er skapt i Guds bilde. Mennesket er et personvesen liksom Gud, og mennesket som åndsvesen betyr noe annet og mer i kristendommen enn i livssynshumanismen. traktes som fritt og selvstendig, og slett ikke underlagt noen gud. På en måte blir mennesket selv sin egen gud. Her tenker kristendommen helt annerledes. Gud som har skapt mennesket, vet også best hva som er til det beste for mennesket. Derfor vil vi som tror på Gud lytte til hans bud og råd. Å være fri er for den kristne å få være den man er skapt og kalt til å være. regnes som ansvarlig for sine valg. Men hvem er mennesket ansvarlig for? Da vil livssynshumanismen fremholde et ansvar overfor medmenneskene og overfor landets domstoler. Også i kristendommen vil vi legge vekt på det. Men vi må legge vekt på en ting til, at vi er ansvarlige for Gud. Innfor Guds domstol holder ingen mål. Derfor måtte Gud ordne med en frikjennelse, en tilgivelse som kunne gjelde for alle mennesker og for alt det gale vi mennesker har gjort Man «tror på det gode i menneskene», heter det gjerne. Mennesket evner å gjøre det gode om man bare anstrenger seg tilstrekkelig. Kristendommen med læren som syndefallet ser mye mer realistisk på dette. Både historien og vår egen erfaring forteller om menneskelig ondskap på en måte som ikke stemmer med at «mennesket er godt på bunnen». Tenk bare på hva som
syndighet som en grunnleggende brist i vår evne til å gjøre det rette og gode i enhver situasjon?. Når det gjelder menneskeverdet, vil livssynshumanismen og kristendommen stå sammen om å hevde at menneskets verdi er hevet langt over dyrene. Mennesket står i en særstilling. Men begrunnelsen for dette er forskjellig. I kristendommen er det mennesket skapt i Guds bilde som er grunnlaget for tanken om det høye menneskeverdet og tanken om at alle mennesker er likeverdige. I livssynshumanismen begrunnes dette med at mennesket er et åndsvesen med en enestående fornuft. Seremonier knyttet til viktige begivenheter i livet har alltid vært viktig for mengjennom disse seremoniene er den kristne tro og det kristne synet på liv og død kommet fram. HumanEtisk Forbund så den menneskelige betydningen av disse seremoniene, men de ønsket å fjerne alt som minnet om kristen tro og tanke. Den humanis Navngivningsseremonien ble en erstatning for dåpen, selv om dåpen har en helt annen betydning. I en humanistisk vielse blir ekteskapet regnet som en ren menneskelig ordning. Tanken om at det er en ordning Gud står bak, avvises i en slik tankegang. En humanistisk begravelse mangler ord om det kristne håpet, om oppstandelse til et evig liv. Døden markerer en absolutt slutt. ut hva som er rett og galt. Også kristen etikk legger vekt på at mennesket må bruke sin fornuft og erfaring. Men det er ikke nok. Fornuften kan ta feil, og erfaringene kan være så forskjellige. Derfor må både fornuft og erfaring prøves på hva Bibelen sier om hva som er rett og godt. Det er helt grunnleggende i kristen etikk. Vi kan likevel oppleve at kristne og livsynshumanister kan stå sammen om viktige verdier i samfunnet. Hvorfor der det slik? Det sier Paulus noe om i brevet til
Paulus tenker at Gud som skaper berører alle mennesker slik at han legger et trykk på dem for å gjøre det gode. Erfaringene menneskene gjør med det som er godt og ondt nedfeller seg i menneskets samvittighet. Uten å kjenne Gud og Guds lov, kan allikevel menneskene gjøre det som er rett og godt. Men de gjør det ikke alltid! Når vi kommer til viktige etiske spørsmål i dag, så viser det seg at mange livssynshumanister bryter med kristen etikk. Det gjelder abortspørsmålet, aktiv dødshjelp og kristen seksualmoral. Det må kunne sies at respekten for menneskelivet har smuldret noe opp både ved livets inngang og utgang. Fra et kristent ståsted må vi kunne si at livssynshumanismens etikk er for mager, for lite konkret, og føyer seg for lett etter det som er populært å mene i dag. Gjensidighetsprinsippet er godt så langt det rekker, men blir for uklart som avgjørende basis for moralen. Selv om man føyer til FNs menneskerettskonvensjoner, blir det likevel for tynt. Hva med alle de gode holdningene Bibelen pålegger oss? Vi kan nevne holdninger som kjærlighet, omsorg, ærlighet, trofasthet, 1. 2. 3. 4. 5.