I dette dokumentet behandles formelle retningslinjer som viser hvordan oppgaver skal utformes slik at de fyller kravene til akademisk presentasjon.

Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Tekstbehandling og oppsett... 4 2.1 Sideformat... 4 3 Innholdsfortegnelse... 5 3.1 Kapitler og underkapitler... 5 3.3 Oppgavens omfang... 6 3.4 Stilmal APA... 6 4 Sitater og referanser i løpende tekst... 8 4.1 Direkte sitat... 8 4.2 Indirekte sitat... 9 4.3 Primærkilde og sekundærkilde... 10 4.4 Referanse til offentlige publikasjoner og lover... 11 4.5 Referanse til elektroniske tidsskrifter og internettsider... 12 4.7 Bruk av egne studentarbeider... 13 5 Litteraturliste... 14 5.1 Bøker... 14 5.1.1 Elektroniske bøker... 15 5.1.2 Andre formater... 16 5.2 Kapitler i bøker... 16 5.3 Offentlige publikasjoner og lover... 16 5.4 Tidsskriftartikler... 17 5.4.1 Sammendrag (abstract)... 17 5.5 Avisartikler... 18 5.6 Oppgaver eller avhandlinger... 18 5.7 Upubliserte kilder... 18 5.8 Kompendier kopisamlinger... 19 5.9 Referanser til internettsider... 19 6 Eksempel på litteraturliste... 20 2

1 Innledning Alle forskere og studenter skal følge god henvisningsskikk. Det er en forutsetning for etterprøvbarhet og et grunnlag for videre forskning (Forskningsetiske komiteer, 2016). I dette dokumentet behandles formelle retningslinjer som viser hvordan oppgaver skal utformes slik at de fyller kravene til akademisk presentasjon. Kravene til sitater, referanser og utforming av litteraturlister eller referanseliste, er de samme, uavhengig av arbeidets omfang. Disse retningslinjene gjelder utforming av større arbeider som bachelor-, master- og fordypningsoppgaver, når det gjelder utforming av oppgaven. Retningslinjene er formelle i den forstand at de ikke sier noe om innhold og struktur av studentarbeider, for eksempel om de skal følge IMRad-strukturen. Alle oppgaver og besvarelser skal ha en forside (tittelark) som inneholder ulike formelle opplysninger. Du finner nærmere informasjon her. Ved artikkelbaserte masteroppgaver må man følge de referanse- og litteraturanvisningene som gis av redaksjonen i det vitenskapelige tidsskriftet man skriver for. Innledningen, som utarbeides i tillegg til artikkelen, skal imidlertid følge retningslinjene i dette dokumentet. 3

2 Tekstbehandling og oppsett Arbeidskrav leveres primært digitalt. Dersom arbeidet skal leveres på papir, er papirformatet A4 og innbindingen skal være slik at oppgaven er lett å håndtere. Ta kontakt med fakultetsadministrasjonen eller Studieseksjonen dersom du har spørsmål angående innlevering av bachelor-, master- eller fordypningsoppgaver. 2.1 Sideformat Med sideformat menes det hvordan teksten skal plasseres på siden. Sidenummerering: Alle sider skal nummereres eller pagineres. Sidenummereringen starter på ark 1 og fortsetter til og med litteraturlisten. Sidenummeret skal ikke vises på forsiden. Font og linjeavstand: Oppgaven skrives i Times New Roman med bokstavstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. Marger: Skal være 2,5 cm brede. Dette er standard oppsett i de fleste tekstbehandlingssystemer. Teksten skal være venstrejustert. Dette er standard oppsett i de fleste tekstbehandlingssystemer. 4

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelsen kan være en hjelp til å strukturere innholdet i teksten. Den skal også bidra til at leseren raskt får en oversikt over den fagteksten som presenteres. 3.1 Kapitler og underkapitler Kapitler og underkapitler inndeles eller rangeres fortløpende fra innledning til avslutning. I større oppgaver som bachelor-, master- og fordypningsoppgaver begynner hvert kapittel på ny side. Innholdsfortegnelse og forord skal ikke inkluderes i innholdsfortegnelsen. Litteraturlisten og eventuelle vedlegg inkluderes i innholdsfortegnelsen, men skal ikke rangeres. Det anbefales ikke å bruke mer enn tre nivåer. 3.2 Eksempel på inndeling eller rangering av kapitler og underkapitler 1 Denne overskriften er av første rang Hovedpunktene i oppgaven skal ha overskrift av første rang. Det første tallet skal tilsvare kapittelnummeret. Det brukes små bokstaver. Fra et avsnitt til en overskrift av første rang skal det være to linjeskift. NB: Første nivå i tallsystemet skal ikke ha punktum etter tallet. 1.1 Denne overskriften er av andre rang Hovedpunktene i et kapittel skal ha overskrift av andre rang. Det første tallet skal tilsvare kapittelnummeret. Det brukes små bokstaver. Fra et avsnitt til en overskrift av andre rang skal det være to linjeskift. 1.1.1 Denne overskriften er av tredje rang Underpunkter under hovedpunkter skal ha overskrift av tredje rang. Det brukes små bokstaver. Fra et avsnitt til en overskrift av tredje rang skal det være to linjeskift. 5

3.3 Oppgavens omfang Oppgitte grenser for oppgavers omfang må overholdes. Antall ord føres på forsiden. Ordtelling er standard i de fleste tekstbehandlingssystemer. Studenten(e) må selv beregne omfanget av oppgaven. Når en skal beregne omfanget teller en ikke med forside, forord, innholdsfortegnelse, abstract/sammendrag, litteraturliste og eventuelle vedlegg. Merk at VIDs nye felles retningslinjer for bacheloroppgaven stiller krav til abstract eller sammendrag. Det kan være behov for et etterord, dette plasseres før litteraturlisten og inkluderes ikke ved ordtelling. Merk at tittelen på bachelor- og masteroppgaver vil bli gjengitt på vitnemålet. 3.4 Stilmal APA APA, eller forfatter-årstall-metoden, er et system der henvisninger skrives i parentes i teksten. I parentesen står forfatterens etternavn, årstallet for publikasjonen og eventuelt sidetallet. I litteraturlisten står den fullstendige referansen. Det gis noen eksempler i disse retningslinjene, men dette dokumentet må suppleres med Kildekompasset APA. Bøker/artikler med personlig forfatter. Du henviser på denne måten når du viser til en hel bok eller tidsskriftartikkel: (Dalland, 2017) Bøker uten forfatter eller redaktør. Dersom publikasjonen ikke har en personlig forfatter eller redaktør kan du henvise til institusjon eller utgiver. Eksempel: (Fellesorganisasjonen, 2014, s. 20) Kapittel i antologi/artikkelsamling: Dersom en forfatter har skrevet et kapittel eller artikkel i en antologi eller artikkelsamling, må du henvise i tekst og litteraturliste til kapittel- eller artikkelforfatter. Forkortelser. I teksten kan du bruke kortformen når du refererer til institusjoner og organisasjoner med allment kjente forkortelser, som for eksempel EU og FN. Dersom du derimot refererer til institusjoner og organisasjoner som ikke er allment kjent som for 6

eksempel Fellesorganisasjonen eller Norsk sykepleierforbund må du skrive navnet helt ut. Husk at du må bruke samme form i referanse i teksten og i litteraturlisten. Eksempel allment kjente forkortelser: FN er en organisasjon som skal bidra i arbeidet for fred i verden. Eksempel ikke allment kjente forkortelser: Fellesorganisasjonen (FO) organiserer mange sosialarbeidere og vernepleiere (Fellesorganisasjonen, 2012) Mangler opplysninger om år, sted, forlag: Mangler årstallet erstattes dette med «u.å.» for «uten år». Skriv «n.d.» («no date») om du skriver på engelsk. Dersom utgivelsessted er ukjent, brukes «u.s» for «uten sted». Skriv «s.l.» («sine loco») om du skriver på engelsk. Mangler navn på forlag, brukes «u.f.» for «uten forlag». Skriv «s.n.» («sine nomine») om du skriver på engelsk. 7

4 Sitater og referanser i løpende tekst Ved alle typer oppgaveskriving må det gjøres rede for hvor stoffet er hentet fra. Mangelfulle kildehenvisninger og/eller feil referansehåndtering er ikke i overensstemmelse med kravene til akademisk presentasjon. Studenten kan også anklages for uselvstendig arbeid eller fusk, jf. forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole 30 og Retningslinjer for behandling av fusk eller forsøk på fusk ved VID vitenskapelige høgskole. Du skal alltid referere til den kilden du faktisk bruker. Alle kilder som er benyttet i arbeidet skal refereres. Disse retningslinjene følger APA. 4.1 Direkte sitat Når sitatet er på mer enn 40 ord, anbefales at det rykkes inn, med én blank linje før og etter sitatet. Eksempel på innrykk direkte sitat i tekst: Mange kan nok oppleve det som en tvangstrøye å tilpasse seg slike formaliteter når de skriver, og har lyst til å gi oppgaven en helt spesiell utforming. Ikke gjør det uten å være sikker på at det vil bli godtatt. (Dalland, 2012, s. 241) Sitater på mindre enn 40 ord plasseres i den løpende teksten. Punktum skal komme etter parentesen. Ved direkte sitat oppgir du alltid sidetall. Eksempel på direkte sitat i løpende tekst: Forfatteren sier videre dette om skrivestil: «Vær på jakt etter gode eksempler fra praksis eller livet for øvrig som kan være med på å utdype og illustrere de spørsmålene som tas opp» (Dalland, 2012, s. 242). Noen ganger ønsker man å utelate noe innenfor et sitat uten å avbryte det. Dette gjøres ved å bruke tre prikker i klammer: (...). Eksempel: «Vær på jakt etter god eksempler ( ) som kan være med på å utdype og illustrere de spørsmålene som tas opp» (Dalland, 2012, s. 242). 8

Brukes forfatterens navn i teksten, kan utgivelsesår og sidehenvisning settes i parentes i forbindelse med forfatterangivelsen. Dersom du fortløpende refererer til den samme boka eller kilden, og gjør uttrykkelig oppmerksom på det, er det tilstrekkelig å vise til sidetall i parentes. Bok eller tidsskriftartikkel som har inntil fem forfattere: Her nevnes alle forfatterne første gang. Neste gang bare første forfatter og et. al. eller m.fl. Første gang: (Hansen, Ekholm & Kjøller, 2008, s. 207) Deretter: (Hansen et al., 2008, s. 208) Forfatter kan ha flere utgivelser i løpet av ett år. Du kan markere dette på denne måten: (Repstad, 2007a, s. 43) (Repstad, 2007b, s. 78) 4.2 Indirekte sitat Indirekte sitat innebærer at en med egne ord gjenforteller det en annen har skrevet. Selv om det ikke siteres direkte, skal en være meget påpasselige med å vise hvor stoffet er hentet fra, og det er fordelaktig med sidehenvisning. Når store trekk hos en forfatter refereres, kan du vise til de aktuelle sidene hvor stoffet er hentet fra. I noen tilfeller skriver du ut fra en forståelsesramme som kan føres tilbake til bestemte bøker da kan en i stedet gjøre rede for hvilken betydning bøkene har hatt i arbeidet i teksten. Det kan eksempelvis gjøres i innledningen eller i forbindelse med presentasjonen av teoretisk forankring, alt etter hvor det naturlig hører hjemme. Da blir denne litteraturen synliggjort i oppgaven og får sin plass i litteraturlisten. Eksempel: Lie (2012, s. 27-28) beskriver hva det er å improvisere i fagtekster. eller I boken beskriver forfatteren hva det er å improvisere i fagtekster (Lie, 2012, s. 27-28). Flere kilder på samme sted i teksten, disse listes opp alfabetisk som vist her: (Bergland, 2004, s. 51; Martinsen, 1995, s. 11; Olsen, 1998, s. 30) 9

Eksempel: Innenfor samfunnsvitenskapen har en rekke teoretikere arbeidet med begrepet sosial klasse. (Bourdieu, 1979, s. 211; Marx, 1861, s. 270-279; Weber, 1899, s. 311) Brukes forfatterens navn i teksten, kan utgivelsesår og sidehenvisning settes i parentes i forbindelse med forfatterangivelsen. Dersom du fortløpende refererer til den samme boka eller kilden, og gjør uttrykkelig oppmerksom på det, er det tilstrekkelig å vise til sidetall i parentes. Kapittel i antologi/artikkelsamling: Dersom du henviser til en forfatter som har skrevet et kapittel eller artikkel i en antologi, kan du henvise i teksten med kapittelforfatter og år, som dette: (Oterholm, 2008), alternativt med sidetall: (Oterholm, 2008, s. 31) 4.3 Primærkilde og sekundærkilde Så sant det er mulig, bør den opprinnelige kilden - primærkilden - benyttes. Det hender imidlertid at enkelte forfattere er lite tilgjengelige og oftest leses i andres bearbeiding. I slike tilfeller dreier det seg om det som kalles sekundærlitteratur eller sekundærkilder. Anvender du et direkte sitat fra en sekundærkilde må du henvise til denne kilden. I parentesen henviser du først til den opprinnelige kilden for sitatet, deretter viser du til sekundærkilden som er den kilden du selv har benyttet i oppgaven. Eksempel: Freud hevdet i 1898 (gjengitt fra Karterud, 2010, s. 51) at drømmer var (...). I litteraturlisten er det Karterud som skal føres opp. Eksempel: «Ved å gjøre mennesket ansvarlig for sine handlinger anerkjenner kristendommen også menneskets frihet.» (Dostojevskij gjengitt etter Svendsen, 2013, s. 35). I litteraturlisten fører du bare opp Svendsen. 10

4.4 Referanse til offentlige publikasjoner og lover I forbindelse med offentlige publikasjoner, har du ikke noe forfatternavn å referere til. Du kan følge disse eksemplene og Kildekompasset APA: Eksempel på kilde: NOU 2009:8 (2009). Kompetanseutvikling i barnevernet. Kvalifisering til arbeid i barnevernet gjennom praksisnær og forskningsbasert utdanning. Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet. I løpende tekst kan du gjøre som vist her (NOU 2009:8, 2009, s. 39). Eksempel på kilde: Barne- og likestillingsdepartementet. (2015). Likestilling i praksis Like muligheter for kvinner og menn. (Meld. St. 7 2015 2016). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-7-20152016/id2456562/ I løpende tekst kan du gjøre som vist her (Barne- og likestillingsdepartementet, 2015, s.10). Stortingsmeldinger: 1. oktober 2009 er lovbehandlingen i Stortinget endret. Stortingsmelding har etter dette forandret navn til Melding til Stortinget (Meld. St.). Du kan lese mer om endringene her. Lover Ved oppføring av lover, er det lovens korttittel som føres opp på forfatterplass. Korttittelen finner du i Lovdata. Navn på lover og forskrifter skrives med liten forbokstav. Merk imidlertid at Grunnloven skrives med stor forbokstav. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. har for eksempel korttittelen: helse- og omsorgstjenesteloven. I den løpende teksten bruker du korttittelen: I helse- og omsorgstjenesteloven (2011) legges rammene for forebygging, behandling og tilrettelegging for mestring av sykdom i kommunene. 11

Eller dersom du henviser avslutningsvis i setningen: Lovens formål beskrives i kapittel 1, her står det blant annet at den skal bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten (helse- og omsorgstjenesteloven, 2011). 4.5 Referanse til elektroniske tidsskrifter og internettsider Elektroniske tidsskrifter I henvisninger i teksten står forfatterens etternavn, årstallet for publikasjonen og eventuelt sidetallet (eller bare årstall og sidetall, dersom forfatterens navn allerede er nevnt i sammenhengen). Det er imidlertid ikke alltid sidetall fremkommer i elektroniske utgaver av tidsskrifter, da utelates dette. Eksempel: (Kvamme, 2007) I teksten skal det altså kun refereres til forfatter og årstall. DOI eller internettadresse skal ikke stå i den løpende teksten. Internettsider I henvisninger i teksten står forfatterens etternavn og årstallet (siste oppdatering) for publikasjonen. Det kan imidlertid være aktuelt å referere til institusjoner eller lignende, der det ikke fremgår hvem som er forfatter. Eksempel nettside: (VID, 2017) For eksempler på andre elektroniske dokument, henvises det til Kildekompasset 4.6 Bruk av skjønnlitteratur og/eller andre kunstverk I forskning og undervisning har man anledning til å gjengi både kunstverk og fotografisk verk uten å betale vederlag. Det må være en sammenheng mellom kunstverket og egen tekst. Man kan ikke i medhold av åndsverkloven gjengi et verk (dikt, fotografi, kunstverk med mer) som dekorasjon eller som 12

omslagsbilde på en bok med mindre det har klar relevans for teksten (åndsverkloven 24). 4.7 Bruk av egne studentarbeider Det er ikke tillatt å levere inn en oppgave som har vært brukt til en annen eksamen ved dette eller andre universitet eller høgskoler i Norge eller i utlandet. Forbudet mot gjenbruk er ikke til hinder for å bygge videre på ideer fra tidligere arbeider. Merk at denne regelen gjelder uavhengig av om det tidligere arbeidet er brukt i VID eller ved andre institusjoner i inn- og utland. Brudd på denne bestemmelsen kan bli ansett som fusk. Det er imidlertid tillatt å bruke/gjengi tidligere arbeider som har blitt publisert. I slike tilfeller gjelder samme regler for henvisning som for andre kilder. 13

5 Litteraturliste Litteraturlisten er oversikten over den litteratur som er sitert eller brukt som referanse i besvarelsen eller oppgaven. Kontrollen på om du har gjort det riktig er at all litteratur som er direkte eller indirekte sitert i teksten står i litteraturlisten, og at all den litteraturen som står i litteraturlisten gjenfinnes i teksten. I litteraturlisten skal alle de ulike kildene som for eksempel bøker, rapporter, tidsskriftartikler og offentlige dokumenter ordnes alfabetisk, som regel med forfatterens etternavn som ordningsord og plasseres etter teksten, men før vedleggene. Det er en rekke faste opplysninger som skal med i en litteraturliste. Det er viktig å være konsekvent når listen settes opp. Nedenfor er litteraturen satt opp etter forfatter-årstall metoden. Boktitler og navn på tidsskrifter kursiveres. Hovedsaken er at du er konsekvent, og får med alle de opplysningene som er nødvendige for at andre skal kunne finne fram til kildene som er brukt. Tilleggsopplysninger til referansen skal alltid stå til slutt, etter de andre opplysningene. Det gis noen eksempler i disse retningslinjene, men dette dokumentet må suppleres med Kildekompasset APA 5.1 Bøker Forfatter. (år). Tittel. Sted: Forlag Forfatterens eller redaktørens etternavn skal stå først, deretter fornavnets initialer (såkalt invertert skrivemåte eller omvendt rekkefølge). Har forfatteren dobbelt etternavn, skal det siste stå først, unntatt hvis det er bindestrek mellom de to etternavnene. Et eventuelt mellomnavn skal skrives etter fornavnet. Etter forfatterens navn kommer årstallet i parentes. Deretter kommer boktittelen, som skrives med kursiv. Så kommer utgivelsessted, det vil si by og forlag. En bok kan utgis i flere utgaver, dette skal fremkomme i litteraturlisten. En bok kan også trykkes i flere opplag, denne opplysningen skal ikke fremkomme i litteraturlisten. 14

Eksempel: Dalland, O. (2017). Metode og oppgaveskriving for studenter. (6. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk Dersom publikasjonen har inntil fem forfattere eller redaktører skal du føre alle inn i litteraturlisten, i samme rekkefølge som de står oppført i publikasjonen. Har en publikasjon flere enn fem forfattere eller redaktører, angir du bare førsteforfatter i litteraturlisten, etterfulgt av m.fl. eller et al. For flere eksempler henvises det til Kildekompasset Av og til ønsker man å angi når en bok ble publisert første gang. Dette gjøres på denne måten: Marx, K. (1867/2005). Capital. A Critique of Political Economy. London: Palgrave. Dersom en forfatter har utgitt flere publikasjoner samme år, markeres hver av referansene i teksten og litteraturlisten med bokstaver i parentes etter årstallet. Den første publikasjonen som er benyttet i oppgaven gis bokstaven a. Eksempel: Repstad, P. (2007a). Mellom nærhet og distanse. Oslo: Universitetsforlaget. Repstad, P. (2007b). Hva er sosiologi. Oslo: Universitetsforlaget. 5.1.1 Elektroniske bøker Disse henvises det som regel til på samme måten som til trykte bøker, men du må være påpasselig med å oppgi hvor du har hentet stoffet, dersom det ikke foreligger i et fast digitalt format som for eksempel en pdf. Merk at dersom boken har DOI, skal dette benyttes. Dersom boken ikke er utstyrt med DOI, brukes database eller URL. For eksempler henvises det til Kildekompasset 15

5.1.2 Andre formater Film og lyd(bøker) som for eksempel DVDer og CDer behandles som bøker, med angivelse av format. For eksempler henvises det til Kildekompasset 5.2 Kapitler i bøker Når forfatteren har skrevet et kapittel i en bok der en annen er redaktør, refereres det til slik: Kapittelforfatter. (år). Kapitteltittel. I Bokens redaktør (Red.), Bokens tittel (sidespenn). Utgivelsessted: forlag. Eksempel: Oterholm, I. (2008). Barneverntjenestens arbeid med ettervern. I E. Bakketeig & E. Backe- Hansen (Red.), Forskningskunnskap om ettervern. (s. 161-209). Oslo: NOVA. Merk: I teksten henvises det til kapittelforfatter og år, som dette (Oterholm, 2008, s. 194). For flere eksempler henvises det til Kildekompasset 5.3 Offentlige publikasjoner og lover Offentlige publikasjoner. Ved oppføring av offentlige publikasjoner, kan publikasjonsserien stå på forfatterplass. Dersom du henter dokumentene elektronisk, fra stortinget.no eller regjeringen.no er det ikke nødvendig å angi internettadresse i litteraturlisten. Stortingsmeldinger: 1. oktober 2009 er lovbehandlingen i Stortinget endret. Stortingsmelding har etter dette forandret navn til Melding til Stortinget (Meld. St.). Du kan lese mer om endringene her. For eksempler henvises det til Kildekompasset. 16

Lover. Ved oppføring av lover er det lovens korttittel som føres opp på forfatterplass. Korttittelen finner du i Lovdata. Dersom du henter lovene elektronisk fra Lovdata er det ikke nødvendig å angi internettadresse i litteraturlisten. For eksempler henvises det til Kildekompasset 5.4 Tidsskriftartikler Når en skal sette opp tidsskriftartikler, gjøres det slik: Forfatter. (år). Artikkeltittel. Tidsskrifttittel, årgang(heftenr), sidespenn. For eksempler henvises det til Kildekompasset. DOI. Ved internettreferanser, særlig artikler, oppgis det som regel et såkalt DOI nummer (Digital Object Identifier) i stedet for en internettadresse. I motsetning til internettadressen er dette en permanent adresse som dirigerer deg til den aktuelle artikkelen. Du behøver derfor ikke oppgi internettadresse når dokumentet er utstyrt med DOI. Les mer om The DOI system. Eksempel: Steyaert, J. & Gould, N. (2009). Social Work and the Changing Face of the Digital Divide. British Journal of Social Work, 39(4), 740-753. doi: 10.1093/bjsw/bcp022 Dersom du bruker en elektronisk kilde fra en database som ikke har DOI-nummer kan du henvise til databasens navn ved at du for eksempel skriver «Hentet fra Cinahl». Eksempel: Hansen, A. R., Ekholm, O. & Kjøller, M. (2008). Health behaviour among non-western immigrants with danish citizenship. Scandinavian journal of public health, 36(2), 205-210. Hentet fra Cinahl. 5.4.1 Sammendrag (abstract) Du har anledning til å referere til et sammendrag eller abstract dersom du ikke har lest hele tidsskriftartikkelen. 17

Eksempler: Fredriksson, L. & Eriksson, K. (2003). The ethics of the caring conversation. Nursing Ethics, 10(2), 138-48. Sammendrag hentet fra Cinahl. 5.5 Avisartikler Når en skal sette opp avisartikler, skriver en navn på samme måte som ellers. Dateringen skal være eksakt med dag, måned og år. Deretter følger artikkelens tittel før navnet på avisen og sideangivelsen. For eksempler henvises det til Kildekompasset 5.6 Oppgaver eller avhandlinger Drange, I. D. (2012). Empowerment, myndiggjøring, empoderamiento. (Masteroppgave i diakoni, Diakonhjemmet Høgskole), Oslo: Diakonhjemmet høgskole. Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/98121 5.7 Upubliserte kilder Når en refererer til en foreleser uten dekning i skriftlig materiale, skal det komme fram ved at referansen beskrives i teksten. Hvis en kilde ikke foreligger trykt eller på annen måte er mangfoldiggjort slik at den i prinsippet er tilgjengelig for leseren, skal den ikke føres opp i litteraturlisten. Forelesningsmanuskripter, powerpoint-presentasjoner og taler. I enkelte tilfeller deler foreleseren ut notater, powerpoint-presentasjon eller manuskript i tilknytning til undervisningen. Dersom det som deles ut inneholder navn, årstall og tittel, vil det vanligvis være mulig å sitere fra det. Slike manuskripter er ofte fortsatt under bearbeiding, og det beste er derfor å spørre foreleseren om en kan sitere fra det. Dersom det formelle er klart, vil det kunne gjøres som nedenfor. Men det er ønskelig at det i liten grad henvises til denne type materiale, og at det heller henvises til publiserte kilder. 18

Eksempel: Kristoffersen, M. (2009). Sykepleieprosessens metode, inklusive sykepleieplaner. Upublisert manuskript. Gjengitt med tillatelse fra forfatteren. 5.8 Kompendier kopisamlinger Henter du stoff fra kopisamlinger skal du referere til den originale kilden. Det er også denne som føres opp i litteraturlisten. Leser du kopi av et kapittel fra en bok eller en tidsskriftsartikkel så settes det altså opp i henhold til reglene i kapittel 5.2 og 5.4. For eksempler henvises det til Kildekompasset. 5.9 Referanser til internettsider Det er formelle regler for hvordan du henviser til internettsider. Du må føre opp hele URL-en eller adressen til dokumentet. Du må ha med følgende opplysninger: Forfatter. (år). Tittel. Hentet fra URL. Hvis siden ikke nevner en personlig forfatter kan du bruke institusjonen som forfatter, som vist i eksemplene under. Med år vises det til årstall for siste oppdatering. Lesedato tas kun med for nettsider som ofte blir endret/oppdatert, som for eksempel wikier eller blogger. Da oppgis: Hentet 10. april 2017 fra http:// Eksempel på elektroniske dokumenter: Folkehelseinstitutt (2013). Vaksiner og vaksinasjon. Hentet fra https://www.fhi.no/sv/vaksine/ VID (u.å.). Forsiden. Hentet 5. april 2017 fra https://www.vid.no/ 19

6 Eksempel på litteraturliste Askeland, G. A. & Molven, O. (2010). Dokument i klientarbeid. Journalar, sosialrapportar og saksframstellingar i sosialt arbeid. (6. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Dalland, O. (2017). Metode og oppgaveskriving for studenter. (6. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Folkehelseinstitutt (2013). Vaksiner og vaksinasjon. Hentet fra https://www.fhi.no/sv/vaksine/ Forskningsetiske komiteer. (2016). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. (4. utg.). Oslo: Forskningsetiske komiteer. Hansen, A. R., Ekholm, O. & Kjøller, M. (2008). Health behaviour among non-western immigrants with danish citizenship. Scandinavian journal of public health, 36(2), 205-210. Johnsrud, N. (2005, 27.06). Rømmer fra barnevernet. Dagsavisen, s. 4-5. Kildekompasset (u.å.). Hentet fra http://kildekompasset.no/referansestiler/apa-6th.aspx Kirkevold, M., Nortvedt, F. & Alvsvåg, H. (Red.). (1993). Klokskap og kyndighet. Kari Martinsens innflytelse på norsk og dansk sykepleie. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kostjukov, V., Khomytova N. M. & Evstigneev M. P. (2009). Partition of thermodynamic energies of drug-dna complexation. Biopolymers, 9(9), 773-90. doi: 10.1002/bip.21227. NOU 2009:8. (2009). Kompetanseutvikling i barnevernet. Kvalifisering til arbeid i barnevernet gjennom praksisnær og forskningsbasert utdanning. Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet. Ogden, T. (1995). Kompetanse Et bidrag til tverretatlig begrepsutvikling. Norges barnevern, 72(4), 4-9. Olin, M. & Robsahm, T. (Regissører og produsenter). (2002). Dei mjuke hendene [DVD]. Nesbru: Scanbox Entertainment. Oterholm, I. (2008). Barneverntjenestens arbeid med ettervern. I E. Bakketeig & E. Backe- Hansen (Red.), Forskningskunnskap om ettervern. (s. 161-209). Oslo: NOVA. Repstad, P. (2007a). Mellom nærhet og distanse. Oslo: Universitetsforlaget. Repstad, P. (2007b). Hva er sosiologi. Oslo: Universitetsforlaget. Statistisk sentralbyrå (2006). Økonomisk sosialhjelp, endelege tal, 2005. Hentet fra http://www.ssb.no/soshjelpk/arkiv/art-2006-08-17-01.html Åndsverkloven. (1961). Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. Oslo 22. august 2017 20