Tittel: Laget til: Forberedt av: Dato: Dokumentnummer: Konfidensialitet:

Like dokumenter
INNHOLDSFORTEGNELSE 2

Tittel: Beredskapsplan Gaia Salmon AS

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?

Status og utfordringer rognkjeks

The global leader in aquaculture technology

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Filter til de aller fleste applikasjoner.

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS

Zeparo Cyclone. Avluftningsventiler og utskillere Automatiske slam og Magnetitt utskillere

Fellesanlegg Kap. 13 Mindre fellesanlegg som omfattes av kap. 13. Hva er utfordringene og hvordan kan disse anleggene dokumenteres tilfredsstillende?

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata

Forutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi. By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail:

Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Sølvtrans. Passion for live fish handling

KLAROcontainer.blue. Aerobt renseanlegg i en container

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt. av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur

"Røyeoppdrett i industriell skala, erfaringer til nå og tekniske prioriteringer for framtiden"

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Vikingbase QUOTATION. Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi (RAS)

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold

BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG

Kjemisk rensing av flomtoppene på biologisk/kjemiske renseanlegg som alternativ til overløp

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

STERNER AS. Vannbehandling til settefisk. Kultiveringsmøtet mars. - VOSS

Filter AGPulse 64 Et optimalt designet posefilter for de fleste oppgaver. Luftmengde m³/h, filterflate m²

PRODUKTDATABLAD. Grundfos mikroboble-, smuss-, og magnetittutskillere

Biologisk renseanlegg

15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi

En milepæl for slambehandling i havbruk

Storaneset 32, 5260 Indre Arna Telefon: E-post: FRS FISH SLUDGE RECOVERY SYSTEM

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

BRUKERHÅNDBOK KASTENOT RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

Hvordan installere pumpen Sauermann EE1750

WHEEL WASHER. Innovativ maskin for vask av kjøretøyets dekk. OSLO MOELV TRONDHEIM SMÅLANDSSTENAR

Document Family: Discipline: Q - Quality Management. System No:: Document Title: Risiko Register Gaia Salmon LPL

UTSLIPP FRA OPPDRETTSANLEGG OG RELEVANTE RENSETILTAK Asbjørn Bergheim, IRIS, Stavanger

Landbaserte matfiskanlegg

Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø

Hva brukes resultatene fra prøvetakingen til? Akkreditert prøvetaking Vann- og avløpsetaten, Marit Aase

Et av markedets mest usynlige minirenseanlegg

LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE SØKNAD OM ENDRING AV HAVBRUKSLOKALITET GOURTESJOHKA

Carl-Erik Arnesen, CEO Hav Line Gruppen AS HAV LINE METODEN. Et nytt konsept innen havbruk

Bokmål. Innholdsfortegnelse

Arctic Seafarm. Søknad anlegg nr 1

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Nr Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34

Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.

JRG Sanipex Rør-i-rør-system for distribusjon av tappevann. Ekte fagfolk er opptatt av god vannhygiene

Regionalisering En tredeling mot Hårfagres prinsipper? FHL Midtnorsk Havbrukslag Årssamling onsdag 12. november Brønnbåteiernes Forening

HAV LINE METODEN Et nytt konsept innen havbruk

Førebuing/ Forberedelse

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold

Stor BYGD smoltanlegg. Fremtidens smoltproduksjon hvor stor smolt og hvor kort tid i sjø?

Lukt og luktreduksjon avløpsrenseanlegg og avløpspumpestasjoner

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Vikingbase Smolt sus

Foreliggende oppfinnelse vedrører en pumpetank for leveranse av sjøvann til utstyr på skip og flytende installasjoner

Beredskapsløsninger Akva-Ren AS

Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø

1 INNHOLD. Teknikervej 14 Fax Page 1 of 6. AKVA group Denmark A/S Tel

ISBITMASKIN INSTRUKSJONSBOK

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet Oksen, i Fjell kommune

SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013

Sauermann EE1750 Sauermann SI 1805 og SI 1820 PE 5000

TRYGG LEVERANDØR AV NOT-TEKNOLOGI OG PROFESJONELL SERVICE VÅR KOMPETANSE DIN TRYGGHET

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

MILJØMASKINENE. Norge 6.0. Your Extreme Ida Marie Strømseng Eriksen Arne T. A. Bui Ingrid Rosshaug Kristoffer Prestvold Ellinor Wikan

Preline Fishfarming System AS

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

FDV Luft og smussutskillere. 1. Automatisk lufteventil 2. 3 veis ventil/bløder 3. Dreneringsventil

BED-2020: Case i investeringsanalyse høsten 2017 Lønner det seg å investere i et landbasert anlegg for stor smolt?

Avløpspumpestasjoner

Forurensningsforskriften sentral

Filterbedanlegg. Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg Guro Randem Hensel, NIBIO

FLS Avlusersystem. Ved daglig leder Kristian Lillerud

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Bedriftspresentasjon AkvArena Svein Martinsen

Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Transkript:

Tittel: Anleggs Beskrivelse Laget til: GAIA SALMMON Forberedt av: Bjarne Bjørkan Dato: 11.02.2017 Dokumentnummer: LPL-001-02-2017-A Konfidensialitet: Dokumentet kan distribueres ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 1 av 19

Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 INNLEDNING 4 GENERELT 4 DEFINISJONER 4 BAKGRUNN: 5 REGULERINGSPLAN 5 AVKLARINGSMØTER 5 LOKASJON 6 ANLEGGSOMRÅDET 6 ANLEGGSKAPASITET 7 SMITTESKILLE 7 KAR BESKRIVELSE OG DESIGN 8 KAR TEKNISK BESKRIVELSE 8 KAR 3 ETASJE 8 KAR 2 ETASJE 8 KAR 1 ETASJE 8 BEREGNING AV ANLEGGSVOLUM 9 FORDELING AV GENERASJONER I KAR VOLUMENE 9 BEREGNING AV MAKSIMUM BIOMASSE 10 BEREGNING AV VANNMENGDER 10 BEREGNING AV KRAFT FORBRUK 10 KAR OG UTLUFTING AV CO2 11 VANNFORDELING I KAR 11 NIVÅ REGULERING 11 RESIRKULERING AV VANN, CO2 AV-LUFTING OG OKSYGENTILSETTING 11 STRØMNING I KAR 12 GENERELT 12 SLAM OG PARTIKLER I KAR 12 RENSING AV KAR 12 SJØVANNSYSTEMET 13 PUMPE FILOSOFI 13 PUMPE INSTALLASJON 13 INNTAK AV SJØVANN 13 FILTRERING OG UV BEHANDLING AV SJØVANN 14 INSTALLASJON AV PUMPER, TEKNISK BYGG 14 HJELPESYSTEMER 15 KRAFTTILFØRSEL 15 FISKEHÅNDTERING 15 TRYKKLUFT 15 FORINGSSYSTEM 16 ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 2 av 19

KONTROLL OG OVERVÅKINGS SYSTEM 16 VEKSTLYS ANLEGG 16 AVLØPS ANLEGG 16 VENTILASJON 16 UTSLIPP TIL SJØ 17 OPPDRETTS ANLEGGET 18 FASADER 18 VANNTILFØRSEL OG UTLØP FRA KAR 19 ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 3 av 19

INNLEDNING Generelt Dette dokumentet beskriver anleggs konseptet for Gaia Salmon sitt landanlegg for Post Smolt produksjon opp til 2 kg størrelse. Dokumentet beskriver følgende temaer: Kar beskrivelse Fisketetthet i anlegget Beregnet biomasse Teoretiske vannmengder Operasjons filosofi Anleggsutforming Definisjoner Densitet sjøvann - 1030 kg/m3 Densitet fisk - 1030 kg/m3 1 Generasjon - 200-500g, første generasjon fisk, postsmolt, 1G kar 2 Generasjon - 500-1000g, andre generasjon fisk, postsmolt som har vokst i 3 mnd 3 Generasjon - 1000-2000g, tredje generasjon fisk, postsmolt som har vokst i 6 mnd. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 4 av 19

Bakgrunn: Gaia Salmon AS har utviklet et landbasert produksjons konsept for laksefisk. Utformingen av anlegget er basert på ønske om minimal påvirkning av miljø og optimale vekstvilkår for fisken. Anlegget skiller seg fra andre landbaserte systemer, da det har kar i 3 etasjer. Noe som gjør det meget areal effektivt og reduserer areal behovet til 1/3 sammenlignet med tilsvarende land anlegg med samme produksjons kapasitet. Produksjonen er planlagt gjennomført mest mulig miljø vennlig med en marginal miljøbelastning på nærmiljøet, dette er planlagt oppnådd gjennom oppsamling av partikler fra avløpsvannet som igjen videre behandles.. Anlegget vil eliminere problemer relatert til lakselus og rømming av fisk, slik at innblanding av oppdrettslaks i vill-laksestammen unngås. Eventuell lus i inntaksvann vil bli fjernet i vannfilter. Anlegget er utformet med tanke på fiskevelferd og etisk håndtering av fisken, hvor man ikke har behov for benyttelse av rensefisk eller kjemikalier for å fjerne lakselus. Eventuell lus i sjø som kommer inn i anlegget vil bli eliminert i trykk filter og UV filter. Anlegget er basert på 65% tilførsel av nytt sjøvann og opp til 35% resirkulering av vann i kar. Dette gjør at anlegget er relativt enkelt sammenlignet med 100% RSW anlegg, samtidig som man drar nytte av fordelen med resirkulering i forbindelse med mindre dimensjoner av pumper og rør systemer. J De neste kapitlene beskriver ytterligere anleggets operasjonelt og tekniske utforming. Reguleringsplan Gaia Salmon arbeider i sammen med Leirfjord Kommune med detaljert reguleringsplan for industriområdet Leines. Per i dag er området regulert til industri i overordnet kommuneplan. Detaljert reguleringsplan er under utarbeidelse. Avklaringsmøter Gaia Salmon har gjennomført møter med Mattilsynet, miljøavdelingen i Nordland fylkeskommune og miljøavdelingen hos Fylkesmannen, hvor man har diskutert lokasjon og løsninger. Disse møtene har vært positive. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 5 av 19

Gaia Salmon AS Lokasjon Produksjons anlegget er planlagt bygd på Leines industriområde i Leirfjord Kommune. Kartutsnitt nedenfor viser lokasjonen, rett vest av Helgelandsbrua. Anleggsområdet Gaia Salmon AS søker om tillatelse for et anlegg for produksjon av totalt 12 000 tonn laksefisk per år. Maksimum Tillatt Biomasse (MTB) 4800 Tonn. Anlegget er fordelt på 5 produksjonsbygg, hver med en produksjons kapasitet på 2400 tonn per år. Figuren nedenfor viser overordnet plantegning for anlegget med 5 produksjons bygg. Den røde firkanten indikert på kartet indikerer området hvor det er gjennomført Olex survey. Den videre beskrivelse i dette dokumentet baserer seg på et enkelt produksjons bygg. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 6 av 19

Geografisk posisjon av inntak og avløps ledninger er beskrevet i separat dokument LPL-0018-A- Posisjoner Utslipp og bygg. Anleggskapasitet Anleggskapasiteten er direkte relatert til tettheten av fisk som man har i anlegget. I dette dokumentet er følgende forutsetninger lagt til grunn for beregningene: Årlig produksjons kapasitet 2400 Tonn, med en maksimum biomasse på 970 Tonn per bygg Totalt Sjøvanns volum i anlegget 16 557 m3 Dybde i kar 1,9 m Antall generasjoner i anlegget 3 Antall fisk per generasjon ca. 290 000 Gjennomsnittlig minimum tettet av fisk 2,0% Gjennomsnittlig maksimum tettet av fisk 6,5 % Smitteskille Alle kar er fysisk separerte fra hverandre, slik at det ikke er noen vann blanding mellom kar, dette for å minimalisere risiko for sykdomsspredning, ved eventuell sykdomsutbrudd i en generasjon. Alt vann føres separat til alle kar, og alle avløp er direkte fra det enkelte kar til et felles utløp. Slik at det er ingen kontakt eller vann fra de forskjellige kar. Ved flytting av fisk fra en type generasjons kar til neste generasjonskar, vil kar bli renset og desinfisert før flytting. Dette for å sikre høy grad av hygiene og minimalisere sykdomsrisiko. Ved eventuelt sykdomsutbrudd i et kar vil man ha fasiliteter for å klorere avløp fra det aktuelle kar slik at smitte ikke føres til sjø, dette vil være en begrenset aktivitet inntil syk fisk er destruert. Denne type desinfisering vil bli søkt og avklart med Fylkesmannen i forbindelse med utslippstillatelse for anlegget. I hvert produksjonsanlegg er fisken fysisk separert i 9 kar, som ikke har noen direkte utskifting av vann. Sammenlignet med tradisjonelt oppdrett i merde har man meget høy grad av smitteskille, samt kapasitet til å begrense eventuelle sykdomsutbrudd. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 7 av 19

KAR BESKRIVELSE OG DESIGN Kar teknisk beskrivelse Anlegget er bygd opp av kar som er ca. 10 m brede og 100 m langt. Det enkelte kar er delt på langs i 2, med radius i hjørner og åpning for å fasilitere en roterende strøm i karet. Det er 3 kar i hver etasje, det beskrevne konseptet inkluderer 3 etasjer av denne type kar. (Et produksjons anlegg). Figurer nedenfor viser utforming av kar, samt volum for de forskjellige generasjoner. Fordelingen kan ha varierende konfigurasjoner, avhengig av hva man ønsker å optimalisere anlegget for. Alle kar er kledd med duk innvendig for å tette kar, hindre korrosjon og minimalisere kontakt skade mellom fisk og kar vegg. Figuren nedenfor viser layout for en typisk etasje. Kar 3 Etasje Tredje etasje inneholder fisk for 1, 2 og 3 generasjons fisk. Fordelingen er et kar per generasjon i tredje etasje er vist i figur nedenfor. Kar 2 Etasje Fordeling andre etasje inneholder fisk for 3 generasjons fisk. Kar 1 Etasje Kar i første etasje inneholder 3 generasjons fisk ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 8 av 19

Beregning av anleggsvolum Anlegget er bygd opp som kar hvor hvert kar 10 m bredde og ca. 100 m lengde og 1,9 m dybde. Anlegget er konstruert for et vanndyp i kar på 1,9 m. Dette gir et vann volum på ca. 1 839 m3 per kar. Antall kar er 3 stykker per etasje, i 3 høyder 3 x 3 = 9 stk. I anlegget vil karene bli oppdelt for å tilpasse seg fordelingen av fisk av de forskjellige generasjonene i anlegget. Totalt vannvolum i anlegget er da 1839 x 9 = 16 557 m3 Beregning av antall fisk per generasjon i anlegget Beregning av antall fisk i anlegget er basert på maksimum vann volum avsatt til 3 Generasjon Laks, da dette er dimensjonerende for anlegget. Utvokst størrelse på fisk er satt til 2 kg, smolt størrelse som settes ut i anlegget er 200g. Anlegget kan optimaliseres på andre parameter, men i denne modellen er det basert på optimalisering for å ta frem 2 kg post smolt laks, basert på en vekst tid på 9 måneder. Beregning maksimum antall fisk 3 Generasjon Parameter Enhet Totalt vannvolum 16 557 m3 Vannvolum for 3 G fisk 11037 m3 Maks utnyttelse av vannvolum (rett før slakteklar fisk) 5,0 % Maks volum 3G fisk i anlegget 552 m3 Densitet fisk 1 030 kg/m3 Masse 3 G fisk i anlegget 568 560 kg Vekt 3G fisk (maks) før leveranse 2.0 kg Antall 285 000 stk Totalt antall fisk som da er i anlegget ved maksimum MTB er da 4 x 285 000 = 1 140 000 stk. Fordeling av generasjoner i kar volumene Fordeling av kar volum mellom de forskjellige generasjonene er som følger: Fiske Min Max Fordeling av kar volum % Andel av kar Vann Volum (m3) størrelse Tetthet % Tetthet % Totalt volum tilgjengelig 100 % 16 557 - - 1 Generasjon Fisk 200-500 g 11% 1839 3,0% 6,5 % 2 Generasjon Fisk 500-1000 g 22% 3678 3,4% 6,5% 3 Generasjon Fisk 1000-200 g 67% 11037 3,1% 5,0% ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 9 av 19

Beregning av maksimum biomasse Beregning av maksimum biomasse kapasitet i anlegget er basert på maksimum volum prosent fisk i anlegget, for deretter konvertere fiske volum til masse, basert på densiteten av fisk. For et normalt driftsår med 3 generasjoner i anlegget, vil typisk biomasse i anlegget, rett før levering av 3G fisk til oppdretter, være som vist i tabell nedenfor. Tabellen er vist med biomasse i fjerde kvartal, 10, 11 og 12 måneder i en produksjons syklus Måned 10 11 12 Biomasse 1 G kar 56 856 85 284 129 632 Biomasse 2 G kar 129 632 187 966 249 807 Biomasse 3 G kar 349 729 454 648 591 043 Sum Biomasse 970 481 Beregning av vannmengder Beregning av tilførte vannmengder til anlegget har basis fra rapport fra Mattilsynets rapport Vannkvalitet relatert til dyreadferd, Oppdrag nr. 200440 / 11 88 67. Kravet til vann tilførsel settes her til ca. 0,15 l/kg/min for smolt, men dette er igjen avhengig av temperaturen på vannet, da høy temperatur krever mer oksygen og dermed mer vann. Metabolismen til små fisk er større enn for stor fisk og smolt trenger derfor mer vann. Gaia Salmon har benyttet Sintef til å beregne nødvendig vannmengde samt tilsetting av oksygen basert på størrelse av fisk, vann temperatur, TAN og CO2 nivå i vannet. Basert på dette har Gaia Salmon en modell som hensyn tar dette ved de forskjellige driftsforholdene. På denne måten ønsker man å oppnå optimale levevilkår i kar for fisken. Modellen fra Sintef viser et øket behov sammenlignet med de generelle verdiene fra Mattilsynets nevnte rapport. Målinger fra Havforsknings Instituttet viser at temperaturen på vann gjennom året varierer fra 6,6-12 C, noe som tilsier at det er god jevn temperatur gjennom året. Gaia Salmon gjennomfører målinger av hele vannsøylen i samarbeid med Letsea, hvor innløp og utløp er planlagt. Man vil gjennom valg av pumper sørge for at det er overkapasitet på sjøvannspumpene, slik at man kan tilpasse dette under drift gjennom å utføre målinger på Oksygen, CO2, Ammoniakk og en del andre parameter slik at man kan justere inn mot optimalt vannforbruk basert på virkelige målinger i anlegget. Slik at vanntilførsel optimaliseres utfra målsetning om optimal fiskehelse og vekst forhold. Sintefs modell viser at det i første omgang er optimalt TAN nivå som er dimensjonerende for vannmengdene, og at CO2 innhold og oksygen nivå er sekundære. Totalt vannbehov ved maksimum temperatur og biomasse er estimert til 11 200 m3/h. Beregning av Kraft forbruk I anlegget er det beregnet en «månedlig» øyeblikks effekt basert på vannforbruk og biomasse i anlegget. Dette definerer vannmengde nødvendig for de forskjellige generasjonene avhengig av størrelse per generasjon, per måned. Noe som er tilnærmet riktig bilde for en måned. Pumpe effekt defineres av formelen P= V x ro x g x h / effektivitet Vanlig brukt faktor for pumpe effektivitet er 85%. I gjennomsnitt er det beregnet et kraftforbruk på 2,78 kwh/kg produsert laks. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 10 av 19

KAR OG UTLUFTING AV CO2 Vannfordeling i kar Vann vil bli fordelt i kar, ved bruk av dyser som på en optimal måte sprer nytt vann inn i kar. Dette skaper også et ønsker strøm bilde i karene. Strømbildet er modellert og utviklet sammen med SINTEF for å sikre optimale vann utskifting og innblanding av vann. Dette sikrer optimale vekstvilkår for fisken og god fiskehelse. Figuren nedenfor viser modellering av strømbildet i kar, som er benyttet til optimalisering av dyselokasjon for å sørge for god blanding og strøm i kar. Nivå regulering Nivå regulering av vannet i anlegget er basert på overløp fra kar til avløp. I ene enden av karene, er det installert et overløp gjennom 2 avløpsrør som er lokalisert i enden av karet. Her vil overskuddsvann renne over og inn i avløpssystemet. Med bruk at denne løsningen, unngår man utfordringer relatert til automatisk nivå regulering, samt at man forhindrer katastrofalt tap av vann ved reguleringsfeil. Samme avløpsrør har tilslutning til ventil lokalisert i bunnen av karet, slik at karet kan tappes ned. Samme bunnventil benyttes også til flushing av slam fra bunnen av karet. Resirkulering av vann, CO2 av-lufting og oksygentilsetting Anlegget vil resirkulere ca. 35% av vannet i kar ved bruk av pumper montert i kar. Resirkulering systemet består av pumpe, partikkel filer, biofilter, CO2 avlufter og oksygen tilsettingsmodul. Dette vil redusere behovet for tilførsel av nytt vann til anlegget tilsvarende. Resirkuleringsanlegg er planlagt levert av anerkjente leverandør med høy kompetanse og erfaring på denne type løsning. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 11 av 19

STRØMNING I KAR Generelt I karene ønsker man å ha en rotasjons strømning på vannet, slik at fisken kan nærmest stå i strømmen og, uten å måtte svømme i ring i karet. Dette vil gi minst mulig kontakt mellom fisk og kar, særlig i ende vegg, slik at man unngår skade på fisken og optimal fiskehelse og trivsel oppnås. Gaia Salmon samarbeider med Sintef Havbruk, for å dokumentere strømningsforhold og blanding av nytt vann i kar. Dette vil være tilgjengelig i en separat rapport fra Sintef. Slam og partikler i kar Modeller viser at slam og partikler samles i endene av karene, hvor strømningshastigheten er lavest, samt at vannet her vil skifte retning i endene. Her vil «tunge elementer» felles ut og samles. Radius som er installert i hjørne av kar vil ha åpninger slik at slam og partikler samles, mens fisk ikke kommer gjennom. Radius vil bli lagd i plast materiale uten skarpe kanter, samtidig vil radius ha åpninger som tillater vanngjennomstrømning, uten at fisk slipper gjennom. Det vil bli installert system for rengjøring og oppsamling av partikler, slik at dette ikke blir liggende i kar over tid. Dette for å hindre uønsket bakterievekst og utvikling av H2S gass. Gaia Salmon har bygd skala modell av kar kjørt modellering av strømningen i kar, hvor man ser hvor slam og partikler samles, slik at man effektivt kan fjerne dette som en del av daglig drift. Rensing av kar Slam og partikler vil bli oppsamlet i hjørner i kar og drenert/fjernet gjennom et separat system. Dette vil automatiseres når man har erfaring på mengde oppsamlet over tid. I tillegg til regelmessig rengjøring i daglig drift, vil man og gjennomføre full rensing, spyling og desinfisering av kar, mellom hver flytting av fisk fra en generasjon til neste. Da vil man for en periode ha full tilgang til karet og det kan fullstendig rengjøres og desinfiseres før mottak av neste generasjon fisk. Maksimum syklus på dette vil være ca. 3 måneder mellom hver rensing, dette vil bli optimalisert gjennom erfaring gjennom drift av anlegget. I sum vil dette høye nivået på hygiene skape gode vekstforhold og signifikant redusere risiko for sykdom i kar. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 12 av 19

SJØVANNSYSTEMET Pumpe filosofi Sjøvannstilførsel er en kritisk del av anlegget, anlegget vil ha et design som vist nedenfor i figur. Anlegget vil ha en redundans filosofi på 4 x 33% eller 5x25%, avhengig av resultat fra detalj prosjektering. Dette vil sikre at man alltid har tilstrekkelig pumpekapasitet, selv om man har vedlikehold eller brekkasje på en pumpe. Maksimum vannbehov ved høyest temperatur og biomasse er estimert til ca. 11 000 m3/h, dette basert på SINTEFs modell for optimale livsvilkår for laks. Pumpe installasjon Pumpene vil bli installert i en nedsenket inntakskum, for å minimalisere tap relatert til sugehøyde. I området er det ca. 3 m forskjell på flo og fjære, og dette må det tas hensyn til i valg av installasjons høyde for pumpene. Figur nedenfor viser prinsipp for inntakskum. Inntak av sjøvann Sjøvann er vil bli tatt inn via plastslanger i sjø, installert på ca. 10 og 50 meters dybde, henholdsvis høy og lav inntak. Valg av dybde er basert på ønske om å unngå begroing på inntaks rør, samt at man ønsker å ha vann med minst mulig innslag av bakterier, virus og parasitter. Dette for å sikre best mulig vannkvalitet. Valgt bruk av inntak vil være basert på vanntemperatur og eventuell tilstedeværelse av maneter/lus i vannsøylen. Man vil samtidig ha mulighet for å kunne vedlikeholde, rense eller inspisere ett inntak, mens et annet er i drift, og samtidig opprettholde tilstrekkelig kapasitet. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 13 av 19

Filtrering og UV behandling av sjøvann Etter sjøvannspumpene, er det planlagt installert selvrensende høytrykksfilter, med filter maskevidde på 100 my. Etter trykkfilter UV behandles vannet slik at bakterier, virus, parasitter og biologisk materiale uskadeliggjøres og vannet steriliseres. Dette eliminerer fare for smitte inn i anlegget fra sjø og sikrer godt miljø for fisken i anlegget. Konfigurasjonen for trykkfilter og UV filter er tilsvarende pumpene, det vil si 4 x 33%/5 x 25%, noe som gir redundans i anlegget og man opprettholder full produksjon selv ved enkelt feil eller vedlikehold. Installasjon av pumper, teknisk bygg Pumper en planlagt installert i inntakskum, som er lokalisert i kjeller på teknisk bygg som i forkant av anlegget, mot sjø. Nedenfor vises pumpe installasjon med trykkfilter og UV filter installert på grunnplan i teknisk bygg. Nedenfor vises rør installasjon i teknisk bygg, sett fra kortside, med distribusjon av sjøvann til kar etter vann behandling. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 14 av 19

HJELPESYSTEMER Krafttilførsel Hovedkraft forsyning vil være basert på tilførsel gjennom lokal transformator som forsyner anlegget med 3 x 400V AC. I tillegg til hovedkraft forsyning er det installert nød kraft forsyning, hvor man har stand-by generator som vil automatisk starte ved bortfall av hovedkraft forsyning. Dette vil sikre anlegget mot bortfall av nettkraft og anlegget vil ved slike tilfeller være selvforsynt med kraft, inntil hovedkraft er gjenopprettet. Hoved tavler vil være utstyrt med skillebrytere, slik at man er i stand til å utføre vedlikehold på tavleelementer i full drift, og samtidig ha tilstrekkelig pumpekapasitet på anlegget. Fiskehåndtering For flytting av fisk vil gjøres gjennom sluser mellom kar innen for hver etasje, samt dropp fra kar i en etasje ned i neste etasje. Dette vil gjøres med relativ lav hastighet og med minimal stress påvirkning av fisken. Levering til brønnbåt vil gjøres gjennom losseslanger hvor fisk leveres ved skånsom bruk av gravitasjonskraft. Dette er en meget skånsom metode for flytting og unødig stress av fisken unngås, noe som er viktig for sikre god fiskehelse og god vekst. For mottak av post smolt og installasjon i kar i 3 etasje, vil det bli benyttet fiskepumpe for flytting fra bil/brønnbåt til kar, dette er den eneste pumpebehandling av fisken i anlegget. Trykkluft Trykkluft vil være nødvendig for diverse operasjonsformål, ventil regulering, rensing av filter, foring av fisk, med mer. Kompressor vil bli installert i teknisk bygg. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 15 av 19

Foringssystem Et standard forings system er planlagt installert, med 5 fordelere per kar, dette vil bli nærmere beskrevet etter at detalj prosjektering er ferdig, og gjennom dialog med leverandører. Dette er standard utstyr som er vel utprøvd og lett tilgengelig i markedet. Kontroll og overvåkings system Et kontroll og overvåkings system skal installeres for både utføring av automatiske funksjoner, samt alarmering når verdier passerer definerte grense nivåer. Typiske automatiske funksjoner er: Frekvens styring av pumper, basert på online overvåking av oksygen nivå i kar Rullering i bruk av pumper, med automatisk start og stopp, basert på predefinere logiske funksjoner. Foring av fisk i kar, basert på predefinert logikk Automatisk start av nød generator ved bortfall av hovedkraft Typiske alarm funksjoner er: Lavt oksygen nivå i kar Feil på pumpe, Lavt pumpe trykk Feil på UV filter Høyt trykkfall filter, Feil på sjøvannsfilter Feil på vekst lys anlegg Nivå alarm i kar Vekstlys anlegg Alle kar skal utstyres med vekst lys for å forhindre kjønnsmodning av fisk. Dette består av spesial lamper med lys med optimal bølgelengde for å unngå kjønnsmodning av fisk. Avløps anlegg Alt avløpsvann fra kar, mottas i en felles avløpskum. I denne kummen vil vannets hastighet reduseres og partikler i vannet vil felles ut. Hoved avløp til sjø har i tillegg installert roterende bånd filter som sikrer at partikler større en ca. 50 my ikke føres til sjø. Utfelte partikler i avløpskum og bånd filter, samles, komprimeres og tørkes for videre bearbeidelse til gjødsel og/eller brensel i sement ovner. Ventilasjon Det vil bli installert ventilasjon i bygget, får å luft ut CO2 fra karene, samt for å holde luft fuktigheten i bygget nede, og redusere utfelling av vann på konstruksjoner. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 16 av 19

Utslipp til sjø Anlegget vil filtrere bort partikler med størrelser fra 50 my og mer. Dette betyr at forurensning fra anlegget i hovedsak vil bestå av oppløst nitrogen og fosfor i vannet. Tabellene nedenfor viser forventet utslipp fra anlegget per produksjons bygg. Tabell: Utslipp per produksjons bygg (2000 Tonn per år) Utslipp kg/tonn Årlig (kg) Per dag (kg) Nitrogen 10,7 21 406 59 Fosfor 1,7 3 401 9 Tabell: Utslipp hele anlegget Leines 2 000 000 fisk per år (10 000 Tonn per år) Utslipp kg/tonn Årlig (kg) Daglig (kg) Nitrogen 10,7 107 029 293 Fosfor 1,7 17 005 47 Verdiene er estimert basert på havbruksrapport med målinger gjennomført av VIVIAN HUSA (vivian.husa@imr.no), MORTEN SKOGEN, METTE EKNES, JAN AURE, ARNE ERVIK og PIA KUPKA HANSEN, i Hardangerfjorden i 2008. Til sammenligning slippes det ut ca. 580 Tonn løst Nitrogen i Hardangerfjorden per år. Dette er 5 ganger mer enn hva som planlegges av utslipp på Leines. Det kan også nevnes at det ikke har vært mulig å måle signifikant økning av Nitrogen og Fosfor i vannmassene utenfor Hardangerfjorden. Med basis i dette hevder Gaia Salmon AS, at vannutslipp fra produksjons anlegget, ikke vil påvirke miljøet negativt. Gaia Salmon planlegger å ha utslipp av avløpsvann på ca. 100 m vanndyp. På denne dybden vil det ikke være noe sollys som kan supportere eventuell oppblomstring av alger grunnet økt nitrogen nivå i vannet. Omregnet til BOF tilsvarer dette et utslipp på 700 p.e (person ekvivalenter) for produksjon av 2000 Tonn per år, og 3500 p.e for 10 000 Tonn per år. Det forventes et rensekrav fra Fylkesmannen med en reduksjon tilsvarende 20% BOF. Dette er et vanlig benyttet krav som Fylkesmannens miljøavdeling har standardisert for i Nordland Fylke. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 17 av 19

OPPDRETTS ANLEGGET Fasader Anlegget er planlagt oppført som vist nedenfor, som viser kortside av anlegget, mot sjøsiden Figur nedenfor viser planlagt fasade mot Vest. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 18 av 19

Figur nedenfor viser anlegget sett fra siden (Sør). Kar er installert i 3 etasjer. Lengde ca. 100 m (hovedbygg), bredde ca. 36 m. Vanntilførsel og utløp fra kar Vanntilførsel og avløp er vis i figur nedenfor for et enkelt kar, sett ovenfra. 40 dyser er installert i kar, som sørger for god innblanding av friskt vann. Vanntilførsel og avløp sett fra siden er vist i figur nedenfor. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 19 av 19