Blå-grønne byer. Bent C. Braskerud Vannforeningens juletreff 7. des Inkl. markering PUB 30 år

Like dokumenter
Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter

Grønn struktur og urban overvannshåndtering. Bent C. Braskerud 15. nov Restaurering av vassdrag Dir. for Naturforvaltning / Vannforeningen

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet

Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Tenk smart unngå flom

WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des.

Flomdirektivet til hjelp for fremtidens byer Bent Braskerud og Turid Bakken Pedersen, NVE

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Overvann og blågrønne prinsipper

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

Bærekraftig overvannshåndtering

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Disponering av overvann i fremtidens byer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima

Slik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker

«Nye» krav til håndtering av overvann?

Hovedplan overvann Odda kommune

Bærekraftig overvannshåndtering

Tre-trinns strategien og dimensjonering i praksis

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen Blågrønn struktur

Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

FM Seminar om overvann 6. november 2014

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Lokal overvannsdisponering. løsninger

Overvann til glede og besvær

Grønn overvannshåndtering i Oslo - en handling i 3 trinn

Håndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Datainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet

Overvannstiltak i København og Malmö som kan brukes i Oslo

Blågrønn struktur i by og tettsted

Overvannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs

Overvann Har du en plan?

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Løsninger: Overordnede strategier

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

Statlig bistand til kommuner for å forebygge skader fra overvann

erik solheim, miljø-og utviklingsminister

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Kilmaendring Mulighetsstudie for Sandnes

3trinnstrategien; tre steg mot en blågrønn by - case Oslo

Bærekraftig overvannshåndtering

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Redusert avrenning fra urbane felt

Uterom på tak. Trivsel, miljø og fordrøyning.

Overvann og mere overvann - fra tre til mange trinn. dr.ing, Kim H. Paus

Separering. Store forskjeller mellom teori og praksis. Norsk Vannforening Separering av eldre avløpsledninger 6. november 2017

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1:

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf

Overvannshåndtering Tekniske løsninger. Friederike Krahner Sweco Norge AS

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.

Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier

Samspill overvann - grunnvann Utnytte potensialet for lokal overvannsdisponering gjennom bedre kunnskap om undergrunnen

Urbanisering og klimaendringer Avrenning fra tette flater. Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB

Forsinket avrenning fra urbane felt Et eksempel på lokal overvannshåndtering

Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse

Prinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune

Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

VA-dagene i Midt-Norge 2015

Overvannsstrategi for fremtiden bredere - nærmere - lengre

Urban flom - Økning i flomskader og utslipp. Mulige kompenserende tiltak.

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Klima 2050 og overvannshåndtering

Kommunenes arbeid med overvann. Juridisk rådgiver Elin Riise, Norsk Vann

Overvann: fra problem til ressurs!

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.

I forbindelse med regulering har vi utarbeidet denne rapporten om overvann hvor vi ser på grunnforhold, flomveier og overvannsvurdering.

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Kurs i klimatilpasning og overvann

- som del av byplanleggingen

Prefabrikerte regnbed og kombinasjon med andre overvannsverktøy

Overvann i tre trinn og regnbed

Overvannsstrategi for Drammen

Tre steg til en blågrønn by

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger

NOTAT Vurdering av flomutredning for Nodeland

Håndtering av overvann i kommunens plansystemer

Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer

Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer

Et helhetlig perspektiv på praktisk overvannshåndtering

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Hvordan håndtere overvann i eksisterende bebyggelse?

«Bærekraftige uterom i praksis" Miljøvennlige løsninger for moderne byutvikling

1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi...

Vi må planlegge for klimaendringer. Seminar Blågrønn faktor Bystyresalen Byingeniør Terje Lilletvedt

OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG VA-INFRASTRUKTUR

Transkript:

Blå-grønne byer et nasjonalt nettverk med nordiske forankringer Bent C. Braskerud Vannforeningens juletreff 7. des. 2011 Inkl. markering PUB 30 år

Hva er en blå-grønn by? En by basert på blågrønne løsninger er en levende by på mange nivåer og er en strategi som på sikt kan bidra til at byen håndterer naturkreftene mer problemfritt.

Urbanisering + klimaendring => endring av Q Regn ETTER Effekt av endring Dimensjon på overvannsrør Avrenn ing FØR Tid

NVEs urbanhydrologiske målestasjoner Skivika (Bodø) Karihola (Kristiansund) Risvollan (Trondheim) Sandsli (Bergen) Aspervik (Sandnes) Lye (Time) Vestli (Oslo) Sømskleiva (Kristiansand) Rustadskogen (Ås) www.nve.no www.eklima.no

Hva måles på NVEs urbanstasjoner? Høyeste nedbør: 20. aug 2002, 9,3 mm/5 min = 310 l/s ha Nedbør (oppvarmet) Lufttemperatur Nedbør (ikke oppvarmet) Snøsmelting og nedbør Sandsli Bergen

Hva måles på NVEs urbanstasjoner? Snøsmeltekar Avrenning Høyeste momentanverdi vannføring: 11. juli 2002, 210 l/s = 25,7 l/s ha

Flomdempende tiltak som har multifunksjon Alt vann i rør Grå løsninger Den blågrønne by Flomdempende bassenger Grønne vegger Grønne tak Figur omarbeidet fra Norsk Vann Rapport 162/2008 Blågrønne løsninger Regnbed

Bymennesket har utfordringer Blågrønn energi - Enorm infoeksponering stress mindre fokusert dårligere konsentrasjon (Landskapspsykolog, prof. emer. Gunnar Jarle Sorte) Det gode byrom: Eksempel to barnehager i samme nabolag. Lekatten velfrisert, designet barnehage med lekeapparater => foreslår handling Statarlängan tidligere småbruk med gamle trær, mer naturlig rotete uteanlegg. Få lekeapparater => bruk kreativiteten (undersøkelse av Grahn m.fl., 1997)

Konsentrasjonstest av barnehagebarn Det barn har godt av har vi alle glede av Norges vassdrags-(undersøkelse og energidirektorat av Grahn m.fl., 1997)

Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon Forurensninger Endret hydro morfologi Økt vann temp. Lav sommer avrenning Frognerelva, Oslo

Det har også nedbørfeltene til vassdragene! Foto: Claes Österman, Säffle-Tidningen Foto: Arnold Tengelstad

Flomdirektivet Mål: Vurdere og håndtere flomrisikoen med sikte på å redusere skadevirkninger ved oversvømmelse for: Menneskeliv og helse Miljø Kulturarv Økonomi og infrastruktur

Vanndirektivet Godt vannmiljø - å beskytte, og om nødvendig forbedre, tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystnære områder. - å sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Kan Lokal Overvanns Disponering (LOD) bidra til en bedre by? Tre trinn: Infiltrere den minste nedbøren Forsinke den større nedbøren Trygg bortleding av den meget store nedbøren Fang opp og infiltrer alle regn med Forsink og fordrøy < 20 mm alle regn > 20 mm og < 40 mm Ref: Norsk Vann Rapport 162/2008 Sikre trygge flomveier for regn > 40 mm, opptil 100-årsavrenningen

Green Roofs in Copenhagen Nye hus med takvinkel under 30 grader må ha grønne tak Dorthe Røhmø City of Copenhagen

Hvorfor grønne tak? Klimatilpassing og en grønnere by Mer enn 50 % av årsnedbøren holdes tilbake Dorthe Røhmø City of Copenhagen

Avrenningsforsøk på 3 cm sedum tak Resultater fra Malmø - Årlig nedbør 705 mm, tilbakeholding (47 %) - Når jorda er vannmettet, er avrenning ~ nedbør - 9 mm vannlagringskapasitet Lars.Bengtsson@TVRL.LTH.se Lund University, Sweden

Takets vannlagringsevne øker med nedbørintensiteten 12 0.4 11 10 Vannlagring storage 0.3 mm stora age 9 8 7 Nedbør 0.2 mm/min 6 5 Avrenning 0.1 4 0 9 11 13 15 17 19 Lars.Bengtsson@TVRL.LTH.se hour timer Lund University, Sweden

8 7 6 5 4 3 2 1 0-1 Hvor mye vann holder et grønt tak tilbake? 29 mm nedbør på 30 min => minst 22 % Nedbør Avr. vanlig tak Avr. grønt tak 18:00 18:05 18:10 18:15 18:20 18:25 18:30 18:35 18:40 18:45 18:50 18:55 19:00 19:05 19:10 19:15 19:20 19:25 19:30 19:35 19:40 19:45 19:50 19:55 20:00 Etablert sommeren 2009 Nedbør og avrenning (mm)

Grønne tak må se vakre ut! 17. July 2011 Tak 1 Tørke? Tak 3

Frostskade? 25.08.10 8.06.11 11.07.11 Ny start

Takvann til terreng Ole Petter Skallebakke

Permeabel belegningstein Tett!

Rain garden i USA Ny type blomsterbed Hvordan vil det fungere under norske forhold?

Testing av regnbeds kapasitet Hvis regnbed er 7 % av takareal og 50 års nedbør i Oslo. Testet 30 min og 10 min regn Regnbed på leire i Oslo

Foreløpige resultater Max inn: 184 l/min (307 l/s ha) Max ut: 29 l/min (48 l/s ha) Dempet vf-topp med: 84 % Master UMB 2012 Kjetil Kihlgren og Vegar Saksæther

Ettermontering av regnbed

Flomveger når vannmengdene blir for store Nedsivning + forsinkelse + transport Vadi (trug-faskine, eng.:, swale trench systems) Slide fra: Marina B. Jensen, København universitet

SHOP2011 GEOANALYSEWORKSHOP2011 GEOANALYSEWORK GIS modellering etter laser skanning: Mulige flomveger (rødt) Sårbare objekter (grønt) Hensynsoner etter pbl Steder for grønnstruktur?

LOD tiltak brukt i system LOD Tradisjonell John C. Clausen and Mark Hood Univ. of Connecticut, USA

Felt med LOD-tiltak Grasdekkede grøfter = vadi Regnbed Permeabelt dekke Mulig oversvømming

Virkning på flomtopper Avrenningsintensiteter for regn > 25 mm LOD-felt 3.7 l/s/ha 370 l/s/km2 Tradisjonelt 18.0 l/s/ha 1800 l/s/km2 25,0 0,0 Sum regn: 11.2 mm Regn (mm) 20,0 Tradisjonell (l/s/ha) 10,0 15,0 15,0 10,0 20,0 5,0 Nedbør (mm) LOD (l/s/ha) 25,0 LOD Norges LOD vassdragsog energidirektorat 0,0 30,0 23 :0 0 23 :0 5 23 :1 0 23 :1 5 23 :2 0 23 :2 5 23 :3 0 23 :3 5 23 :4 0 23 :4 5 23 :5 0 23 :5 5 00 :0 0 00 :0 5 00 :1 0 00 :1 5 00 :2 0 00 :2 5 00 :3 0 00 :3 5 00 :4 0 00 :4 5 00 :5 0 00 :5 5 01 :0 0 Avrenning (l/s/ha) Tradisjonell 5,0 Tid Sandig silt

Overvann Södra systemet i bydel i Malmø 50-talls felt med behov for: - Nytt overvannsanlegg - Bedrede bo- og leveforhold Ekostaden Augustenborg Kanaler och dammar Kanaler og dammer ISS Landscaping

Resultat: - Ingen registrerte flomskader lengre - Biodiversiteten har økt med 50 % - Turnover salg redusert fra 50 % til 20 % - Økt bruk av stemmeretten fra 54 % i 1998 til 79 % i 2002

Nansenparken på Fornebu

Rensing av overvann

Rensing av overvann fra veg

Byplanlegging i fortettingens tid http://blagronnebyer.ning.com/ BgBs Visjon Nettverket blågrønne byer er Nordens viktigste kunnskapskilde innen klimafag og blågrønne løsninger for urbane uterom. BgBs Misjon nettverket styrker båndene mellom fagmiljøer og bærekrafttema i planleggingen samt bidrar til at teoretisk og praktisk kunnskap om blågrønne løsninger for uterom forenes.

FOU: Innovationskonsortiet Byer i Vandbalance Indhold Bedre styring af vandbalancen i danske byer og bedre muligheder for danske virksomheder på det voksende marked for klimatilpasning med mer. 2011-2014 Byplanlegging i fortettingens tid Budget: 32,8 mio. kr. Tilsagn fra Rådet for Teknologi og Innovation: 14,5 mio. kr.

Byplanlegging i fortettingens tid Indhold Store oversvømmelser som følge af skybrud Behov for å finne økonomisk lønnsomme metoder for å redusere skader. En grøn struktur, der kan Rense- og magasineringsenheder, der servicerer et del-opland. håndtere øgede mængder af regnvand, er et af (1) midlerne til at formindske (2) Det rensede vand kan: presset på kloakkerne, (3) (4) samtidig med at regnvand kan bruges som en ressource i byrummet 1) Recirkuleres direkte ved at forsyne bygningsrecirkuleringssystemer med frisk vand, eller 2) Recirkuleres indirekte via (forceret) nedsivning i grundvandsmagasiner, eller 3) Forsyne bynære vandløb med vand via infiltration i udsivningszoner, eller 4) Kobles til grøn struktur (vanding, biodiversitet, rekreation, leg & læring, m.v.).

Byplanlegging i fortettingens tid Fornuftig byplanlegging handler om å se og forstå samspillet mellom bebyggelses-, kommunikasjons- og grønstrukturer. Ved fortetting fungerer ofte grønstrukturen som en arealmessig reserve for utviklingen av de to andre strukturen. Byplanleggeren som ikke klarer å se nødvendigheten av en harmoni i sameksistensen av disse tre strukturene bør sysselsette seg med andre oppgaver enn det å utvikle livsmiljøet for Homo urbanis. (Landskapspsykolog, prof. emer. Gunnar Jarle Sorte)

Byplanlegging i fortettelsens tid Dagens problem kan ikke løses gjennom at vi tenker på samme måte som når vi skapte dem. (Albert Einstein) Tenk nytt, tenk blågrønt takk for oppmerksomheten http://blagronnebyer.ning.com/ bcb@nve.no