Finansielle hovedtall 4 Visjon, forretningsidé og strategi 6 Dette er TTS 8 Viktige hendelser Fremgangen skal fortsette 11

Å R S R A P P O R T 2 0 0 5

KONSERNET Finansielle hovedtall 4 Visjon, forretningsidé og strategi 6 Dette er TTS 8 Viktige hendelser 2005 10 KONSERNSJEFEN Fremgangen skal fortsette 11 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE Divisjon Dry Cargo Handling 14 Divisjon Marine Cranes 16 Divisjon Port and Material Handling 18 Divisjon Deck Machinery 20 Et kinesisk eventyr 22 Starter i Italia satser mer i USA 24 Den tyske historien startet i 1846 26 VIRKSOMHETSSTYRING Aksjonærforhold 28 Eierstyring og selskapsledelse 30 Styret i TTS Marine ASA 32 Konsernledelsen 34 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Styrets beretning 36 Regnskap og noter - Konsern 43 - TTS Marine ASA 71 Revisors beretning 86 TTS Selskaper i TTS-gruppen 88 Organisasjonsstruktur 90

11 Konsernsjefen 14 Divisjon Dry Cargo Handling 18 16 Divisjon Divisjon Port and Material Marine Cranes Handling 20 Divisjon Deck Machinery

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Finansielle hovedtall HOVEDTALL IFRS IFRS NGAAP NGAAP NGAAP 2005 2004 2003 2002 2001 RESULTAT - KONSERN (NOK 1.000) Sum driftsinntekter 1 149 831 786 174 621 505 744 169 398 352 Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) 67 199 42 122 13 705 31 662 13 442 Driftsresultat (EBIT) 59 635 36 056-2 657 13 936 6 704 Resultat før skattekostnad 56 297 31 251-1 225 9 509 4 049 Årsresultat 40 239 21 630 655 11 336 4 135 BALANSE - KONSERN (NOK 1.000) Anleggsmidler 429 629 335 374 268 849 263 264 274 434 Omløpsmidler 753 157 465 029 454 738 418 701 470 882 Sum eiendeler 1 182 786 800 402 723 587 681 965 745 316 Egenkapital 394 932 260 909 223 669 213 053 104 292 Langsiktig gjeld 77 279 76 294 41 695 65 190 80 079 Kortsiktig gjeld 710 574 463 199 458 222 403 723 560 945 Sum gjeld og egenkapital 1 182 786 800 402 723 587 681 965 745 316 NØKKELTALL SOLIDITET Egenkapitalandel (i prosent av totalkapitalen) 33,4% 32,6% 30,9% 31,2% 14,0% LØNNSOMHET Driftsresultat før avkastning (EBITDA) 5,8 % 5,4 % 2,2 % 4,3 % 3,4 % Driftsresultat (EBIT) 5,2 % 4,6 % -0,4 % 1,9 % 1,7 % Resultatmargin (før skatt) 4,9 % 4,0 % -0,2 % 1,3 % 1,0 % Resultatmargin (etter skatt) 3,5 % 2,8 % 0,1 % 1,5 % 1,0 % RENTABILITET EK-rentabilitet 14,3 % 12,0 % -0,5 % 4,5 % 3,9 % Totalkapital-rentabilitet 5,0 % 4,5 % -0,4 % 2,0 % 0,9 % AKSJER Egenkapital pr. aksje 21,39 17,36 15,07 15,64 15,05 Fortjeneste pr. aksje 2,19 1,44 0,04 0,83 0,60 Antall aksjer pr. 31.12. 20 116 16 315 14 845 14 845 6 988 Gjennomsnittlig antall aksjer 18 460 15 029 14 845 13 625 6 931 Pålydende verdi pr. 31.12. 0,50 0,50 0,50 0,50 0,50 DEFINISJONER Fortjeneste pr. aksje: Egenkapitalrentabilitet: Totalkapitalrentabilitet Resultat etter skatter dividert på gjennomsnittlig antall aksjer i regnskapsåret Resultat før skatt i prosent av egenkapital. Driftsresultat i prosent av samlet kapital. 4

OMSETNING Tall i MNOK 1150 EBITDA Tall i MNOK ORDRERESERVE Tall i MNOK 67 1653 398 744 622 786 13 32 14 42 517 418 502 922 2001 2002 2003 2004 2005 2001 2002 2003 2004 2005 2001 2002 2003 2004 2005 DRY CARGO HANDLING MNOK 2005 2004 Omsetning 649,2 483,7 EBITDA 61,3 48,2 Ordrereserve pr 31.12. 825,0 687,0 MARINE CRANES MNOK 2005 2004 Omsetning 309,0 236,1 EBITDA 0,2-11,2 Ordrereserve pr 31.12. 390,0 159,0 DECK MACHINERY* MNOK 2005 2004 Omsetning 50,4 0 EBITDA 2,5 0 Ordrereserve pr 31.12. 366,0 0,0 * Kocks GmbH med datterselskap og JV ble overtatt 01.10.05 PORT AND MATERIAL HANDLING MNOK 2005 2004 Omsetning 140,7 65,8 EBITDA 7,0 4,1 Ordrereserve pr 31.12. 72,0 76,0 OMSETNING 2004 ORDRERESERVE 2004 OMSETNING 2005 ORDRERESERVE 2005 MC 30% PMH 8% DCH 62% MC 17% PMH 8% DCH 75% DM 4% MC 27% PMH 12% DCH 57% DM 22% MC 24% PMH 4% DCH 50% 5

TTS skal kontinuerlig skape lønnsomhet ved å være den foretrukne globale leverandør av håndteringsutstyr til den maritime industri. 6

FORRETNINGSIDÉ TTS skal utvikle og levere utstyr for maritim industri som tilfredsstiller markedets krav og forventninger på en måte som styrker våre kunders produktivitet og verdiskapning. Vår kompetanse og våre ressurser er rettet mot design og engineering, samt montering og testing av produkter. Andre aktiviteter som hører med i en total leveranse blir i prinsippet kjøpt fra underleverandører. Ettersalg og service er et prioritert område for TTS. STRATEGI Strategien til TTS er å bygge tillit hos kundene samtidig som selskapet skal være pris og kostnadsmessig konkurransedyktig. Tillit bygges ved kvalitet og kompetanse hos sluttbruker, og fleksibilitet og effektivitet ved leveranse på verftene. I tillegg er seriøs og profesjonell håndtering av garantisaker nødvendig for å bli foretrukket som leverandør. TTS har et program med konkrete tiltak for gjennomføring av strategien. FIRST AND LAST CALL En annen måte å uttrykke vår visjon på er at TTS ønsker å være den leverandøren som får The first and the last call. Dette betyr at TTS Marine ASA har som mål å være det selskap som kundene ringer først til når de vurderer nye løsninger og nye prosjekter. TTS skal kunne ha kompetanse og kapasitet til å hjelpe kundene i denne fasen. The last call vil vi gjerne ha fra verftene som dermed gir oss tilslag på prosjektet dersom vi kan møte laveste pris. Det betyr at TTS må ha en globalt konkurranse- dyktig kostnadsstruktur for å kunne konkurrere med lavestet tilbyder. 7

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Dette er TTS HISTORISK UTVIKLING TTS er et internasjonalt konsern som utvikler og leverer maritimt håndteringsutstyr. Virksomheten er organisert i divisjonene Dry Cargo Handling, Marine Cranes, Deck Machinery og Port and Material Handling. TTS er verdens nest største leverandør innenfor sine markedssegmenter. TTS inklusiv joint venture selskaper har 580 medarbeidere med hovedvekt på ingeniørfaglig kompetanse. Konsernet har selskaper i Norge, Sverige, Tyskland, Finland, Kina, USA, Italia, Korea og Tsjekkia. TTS Marine ASA har hovedkontor i Bergen, Norge, og er notert på Oslo Børs. 1966 TTS etableres. 1995 TTS noteres på Oslo Børs. 1996 TTS kjøper Mongstad Engineering AS i Bergen, Norge. 1997 TTS kjøper Norlift AS i Bergen, Norge. 2000 TTS kjøper Aktro AS i Molde, Norge. 2001 TTS etablerer joint venture i Shanghai, Kina. 2001 TTS kjøper Hamworthy KSE Division Dry Cargo Handling (tidligere Kvaerner Ships Equipment) med virksomheter i Gøteborg, Sverige, Bremen, Tyskland og 50 %-andel i selskap i Shanghai, Kina. 2001 TTS kjøper Hydralift Marine i Kristiansand, Norge. Som del av avtalen avhendes TTS-Aktro i Molde, Norge. 2001 TTS selger TTS Construction AS i Bergen, Norge. 2002 TTS etablerer avdelingskontor i Pusan, Sør-Korea. 2004 TTS kjøper 100 % av joint venture i Shanghai, Kina. 2004 TTS kjøper krandivisjonen til LMG, Lübeck, Tyskland. 2004 TTS kjøper Liftec, Tampere, Finland. 2005 TTS etablerer TTS Bohai, Dalian, Kina. 2005 TTS etablert TTS Marine Inc., Miami, USA. 2005 TTS kjøper Navciv Engineering AB, Gøteborg, Sverige. 2005 TTS kjøper Kocks GmbH, Bremen, Tyskland. 2006 TTS etablerer TTS Marine s.r.l., Genova, Italia. MILL NOK 1200 1100 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 8 Terminal og materialhåndteringsutstyr Skipsutstyr

TTS Marine Inc. TTS Kocks Ostrava s.r.o. TTS Marine s.r.l. TTS Ships Equipment GmbH TTS-LMG Marine Cranes GmbH TTS Kocks GmbH TTS Marine ASA TTS Ships Equipment AS TTS Handling Systems AS TTS Marine (Shanghai) Co., Ltd TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Ltd TTS Bohai Machinery Co., Ltd TTS Korea TTS Kocks GmbH Korea Co., Ltd TTS Ships Equipment AB TTS Port Equipment AB TTS Liftec Oy Selskaper i TTS-gruppen Salgs- og servicenettverk TTS Marine ASA Dry Cargo Handling Marine Cranes Deck Machinery Port and Material Handling RoRo-utstyr Bilskip-utstyr Sideportanlegg Cruiseskip-utstyr Lukedeksler Mega-Yacht-utstyr Slangehåndteringskraner Servicekraner Cargokraner Spesialkraner Davits (livbåtkraner) Dekksmaskineri Tungløftsystemer Terminalsystemer Produksjonssystemer Materialhåndtering Linkspans Passasjer gangvei RoRo terminal teknologi Automatisk fortøyningsarrangement 9

Viktige hendelser 2005 TTS nådde i 2005 tidenes høyeste omsetning med MNOK 1.150 og fikk tidenes beste driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) med MNOK 67,2. Ved årsskiftet var ordrereserven MNOK 1.653, som også er den høyeste noensinne. Kontraktstilgangen var spesielt sterk innen virksomhetsområdet Dry Cargo Handling. Aktiviteten er sterkt økende både i Europa og i Asia. TTS etablerte i 2005 to nye divisjoner; divisjon Port and Material Handling og divisjon Deck Machinery. Divisjon Port and Material Handling ledes fra Sverige og fokuserer på verftssystemer og systemer for håndtering av containere i havner. Divisjon Deck Machinery ledes fra Tyskland og fokuserer på utvikling og salg av dekksmaskineri til skip. TTS overtok i 2005 Navciv Engineering AB i Gøteborg og endret navnet til TTS Port Equipment AB. Selskapet er utgangspunktet for TTS sin satsning mot på linkspan og containerterminaler internasjonalt. TTS overtok Kocks GmbH med virkning fra 1. oktober. Kocks leverer dekksmaskineri til maritim industri, i hovedsak ulike typer vinsjer til tankskip, containerskip og andre fraktefartøy. Selskapet har 35 medarbeidere i Bremen, samt et datterselskap i Ostrava i Tsjekkia med 39 medarbeidere som besørger produksjon av vinsjer for det europeiske markedet. I Sør-Korea deltar TTS Kocks i et joint venture selskap, som produserer vinsjer for levering i det koreanske og det japanske markedet, samt ettersalg i de samme markedene. TTS styrket i 2005 virksomheten i USA gjennom etablering av salgskontor i Miami i Florida. Datters elskapet TTS Marine Inc. ble flyttet fra Newport News i Virgina. Selskapets to serviceingeniører i USA, i henholdsvis New Orleans og San Fransisco, har fått støtte av tre nye medarbeidere i Miami. Geoff Stokoe er ansatt som administrerende direktør. TTS styrket i 2005 virksomheten i Kina gjennom blant annet vellykket oppstart av joint ventureselskapet TTS Bohai Machinery Co. Ltd. i Dalian. Selskapet leverer kraner til skip som bygges ved kinesiske verft. Som konsekvens av dette har det heleide kranselskapet TTS Marine Shanghai omstilt virksomheten til å gjelde leveranser til asiatiske markeder utenfor Kina. 10

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Fremgangen skal fortsette KONSERNSJEFEN 2005 ble nok et år da alle piler pekte oppover for TTS Marine ASA. Konsernets omsetning økte 46 prosent til 1.150 millioner kroner. Driftsresultat før avskrivninger økte 60 prosent til 67,2 millioner kroner. Ordrereserven økte gjennom året med 79 prosent og var på 1.653 millioner kroner ved inngangen til 2006. For våre eiere økte markedsverdien av aksjene i TTS med 65 prosent fra årets begynnelse til slutt. Med den rekordhøye ordrereserven på plass, forventer vi at fremgangen for TTS kommer til å fortsette. Vi har ordrer og kapasitet som innebærer at vi inneværende år vil kunne øke total omsetning med om lag 40 prosent, samtidig som vi fyller ordrebøkene for 2007 og 2008. Aktiviteten i det internasjonale skipsbyggingsmarkedet ser ut til å holde seg på et høyt nivå i flere år fremover enn tidligere antatt. Det betyr at vi ser for oss flere spennende år for TTS konsernet fremover. Som leder for et konsern med 14 selskaper i ni land, samt 50 prosents-andeler i tre vekstkraftige joint venture-selskaper, vil det alltid være enkeltsaker eller utviklingstrekk som kan gi grunn til bekymring. Ingen er perfekte, heller ikke vi i TTS. Det er alltid ting som kan gjøres bedre. Når likevel både jeg og mine medarbeidere sover godt om natten og gleder oss til å gå løs på de utfordringene hver ny dag bringer, skyldes det at vi gjennom de senere årene har utviklet en virksomhet globalt med høy kompetanse og finansiell styrke. Vi har krevende og profesjonelle kunder og vi leverer. Den gode følelsen av fremgang og vekst gjør oss både glade og stolte. Det har ikke alltid vært slik. I 1999 omsatte vi for 370 millioner kroner, langt under den kritiske masse vi måtte ha for å skape verdier for våre eiere. Selskapets styre laget i dette året et fremtidsbilde for hvordan TTS skulle utvikle seg i de neste fem årene. Blant annet ble det uttalt at I 2005 er konsernet en leverandør av utstyr til maritim- og offshoreindustri, med særlig vekt på skipsutstyr. Konsernet har fokusert på vekst for å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet og møte markedets krav til tilgjengelighet, service og leveringsomfang. Konsernet har derfor et verdensomspennende service- og markedsnettverk, og er etablert i de tre viktigste skipsbygningsmarkeder i verden, nemlig Japan, Korea og Kina. Styret fremholdt videre at konsernet i løpet av fem års-perioden skulle bli en av de ledende 11

Vi skal gjøre mer av det vi har gjort og litt til. Slik ønsker vi at fremgangen for TTS skal fortsette. JOHANNES D. NETELAND, KONSERNSJEF 12

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP aktører i markedene for marin lasthåndtering, og ha oppnådd en vekst i omsetning både organisk og gjennom oppkjøp. Med enkelte nyanser har vi i løpet av disse årene fylt ut fremtidsbildet på en måte som stemmer meget godt med det scenariet som ble dradd opp i 1999. Vår vekstsstrategi har vært basert på utvidelser innenfor eksisterende forretningsområder og oppkjøp av virksomheter i tilstøtende områder. Vi har tydeliggjort våre satsingsområder ved å inndele virksomheten i fire resultatområder. Vi skal fortsatt styrke posisjonen innenfor de eksisterende produktområdene. Strategien med å øke produktporteføljen i mindre sykliske markeder skal også fortsette med fokus på det sterkt voksende markedet for utstyr til håndtering til å etterspørre, kommer veksten til å fortsette også etter 2006. Som konsern utnytter TTS de drifts- og markedsmessige fordelene som følger av å være en stor aktør innenfor de nisjene vi jobber i. Samtidig tviholder vi på det vi har erfart er et strategisk fortrinn, nemlig å dyrke småbedrifts -kulturen i selskapene. Nærhet til drift og resultater i hver av våre 17 enheter motiverer våre ledere og medarbeidere til innsats, og det styrker hver enkelt kundes opplevelse av at deres ønsker og behov blir ivaretatt på en god måte. Vår strategiplan er omfattende, men den kan også uttrykkes i én enkel setning: Vi skal gjøre mer av det vi har gjort og litt til. Slik ønsker vi at fremgangen for TTS skal fortsette. av skipslaster på land. Dessuten vil TTS igjen satse på å bli en fortrukket leverandør av kraner og annet utstyr til offshore-industrien. En annen målsetning er å styrke ettermarkeds aktiviteter Johannes D. Neteland KONSERNSJEF i konsernet bedre. I 2005 rundet vi 1 milliard kroner i omsetning FOTO: HELGE SKODVIN og i inneværende år skal vi passere 1,6 milliarder kroner. Slik vi tolker utsiktene i våre markeder, og vår egen evne til å levere det kundene kommer 13

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Divisjon Dry Cargo Handling Etterspørselen etter produktene i divisjon Dry Cargo Handling viste sterk økning også i 2005. Divisjonens resultater ble gode og utsiktene er positive i flere år fremover. T TS er gjennom virksomheten i divisjon Dry Cargo Handling verdens nest største leverandør av lasthåndteringssystemer på skip; sideportanlegg, RoRo-utstyr, lukedeksler og spesialutstyr til yachter og cruiseskip. Divisjonen, som ledes fra Gøteborg i Sverige, er den største i TTS med fire heleide selskaper i Sverige, Tyskland, Norge og USA. Et nytt selskap er under etablering i Genova i Italia. I Kina deltar TTS dessuten i et joint venture med 50 prosent. Göran Johansson er direktør for Dry Cargo Handling. Johansson er ingeniør innen marin arkitektur og engineering. Han ledet Hamworthy KSE AB - Divison Dry Cargo Handling fra 1995 og frem til innlemmelsen i TTS-konsernet. Etter overtakelsen av Hamworthy KSE Dry Cargo Division i 2001 har TTS utviklet og forsterket sin merkevare i skipsutstyrsmarkedet globalt. I tillegg til produksjons- og salgsenhetene disponerer vi et verdensomspennende nett av salgsagenter og servicestasjoner. Vi er kjent for vår kvalitet og leveringsdyktighet, og for vår evne til nyskaping. TTS blir på denne bakgrunn ofte fortrukket som samarbeidspartner, sier Göran Johansson. Virksomheten Virksomheten i divisjon Dry Cargo Handling er konsentrert om design og engineering, og all produksjon foretas av eksterne underleverandører. Produktene er blant annet baug- og akterporter, innvendige dører og ramper, bildekk og lukedeksler. TTS Ships Equip - ment AB i Sverige har betydelig kompetanse på utstyr til bilskip, såkalte Pure Car Truck Carrier (PCTC), som er en egen nisje i RoRo-markedet. I 2005 mottok TTS ordrer på levering av slikt utstyr til et stort antall bilskip. Dette er spesialbygde skip beregnet på transport av store mengder biler mellom kontinentene. TTS leverer også tilsvarende utstyr til andre typer RoRo- og passasjerskip. TTS Ships Equipment GmbH i Bremen har fokus på leveranse av lukedeksler til containerskip, tørrlastskip og tørrbulkskip og på utstyr til store yachter. Virksomheten leverte et godt resultat i 2005. TTS Ships Equipment AS i Norge har betydelig kompetanse på sidelastingssystemer, cruise og mindre RoRo-skip. Selskapet leder også konsernets satsing på leveranser av spesialutstyr til offshore-skip. 14 Joint venture-selskapet TTS Hua Hai Ships Equipment Co. Ltd. i Shanghai i Kina driver design og produksjon av lukedeksler til kinesiske verft. Selskapet hadde på nytt et godt år i 2005 og økte sin ordrereserve til 400 millioner kroner ved utgangen av 2005. Markedsutsikter Divisjon Dry Cargo Handling har ved inngangen til 2006 en samlet ordrereserve på 1.225 millioner kroner inkludert ordrereserven til TTS Hua Hai. TTS har gjennom de siste årene forsterket sin kompetanse og markedsposisjon med hensyn til leveranser av RoRo-utstyr, lukedeksler og annet spesialutstyr for lasthåndtering. Selskapet deltar i konkurransene om alle større kontrakter. Salg av utstyr til RoRo-skip drives av volumveksten innen bygging av nye skip og handelsaktiviteter som er avhengig av RoRo-skip for transport. Veksten i etterspørselen etter RoRoskip, spesielt bilskip, fortsatte i 2005. Ved de tyske verftene er ordresituasjonen meget god, og dette indikerer fortsatt vekst i leveransene av lukedeksler og spesialutstyr til store yachter. Kontraheringen av cruiseskip og mega yachter er økende, og dette er bakgrunnen for at TTS nå etablerer seg i Genova. Italia er verdens største marked for bygging av Cruiseskip. Totalt ventes etterspørselen etter lasthåndteringsutstyr som inngår i produktporteføljen til divisjon Dry Cargo Handling fortsatt å være høy i 2006. Også for de følgende år er det utsikter til god etterspørsel etter produkter og løsninger som TTS leverer. Strategi Divisjon Dry Cargo Handling kommer også i 2006 til å ha fokus på markedsbearbeidelse, både i Europa, Asia og USA. Divisjonen satser også på utvikling av nye produkter og konsepter som kan gi mer effektiv lasthåndtering. Cruise-markedet vil være et satsingsområde gjennom virksomheten i Miami og Genova. FOTO: ROGER ESKILSSON

Kontraheringen av cruiseskip og mega yachter er økende, og dette er bakgrunnen for at TTS nå etablerer seg i Genova i Italia. GÖRAN JOHANSSON, DIREKTØR DIVISJON DRY CARGO HANDLING Til venstre Göran Johansson, direktør Divisjon Dry Cargo Handling. Til høyre Stellan Bernsro, administrerende direktør TTS Ships Equipment AB. 15

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Divisjon Marine Cranes For divisjon Marine Cranes ble virksomheten i 2005 preget av at organisasjonen i Norge og i Kina har gjennomført en krevende omstilling. I selskapet i Tyskland utviklet drift og resultater seg meget tilfredsstillende. Oppstarten av et nytt joint venture-selskap i Kina har vært vellykket, og utsiktene for 2006 er gode. T TS utvikler og leverer kraner til skip, og er verdens største leverandør av slangehåndteringskraner. TTS er også en betydelig leverandør av proviantkraner og laste- og lossekraner, og satser også i offshoremarkedet. Divisjonen ledes fra Bergen i Norge og består av tre heleide selskaper; i Norge med virksomhet i Bergen og i Kristiansand, i Tyskland og i Kina. Divisjonen har også et salgs- og servicekontor i Korea. I Kina deltar TTS dessuten i et joint venture med 50 prosent. Ivar K. Hanson har vært divisjonsdirektør siden 2004. Han er siviløkonom og maskiningeniør og har arbeidet i TTS i til sammen elleve år. Vi har i løpet av de siste to år gjennomført en nødvendig omstilling av virksomheten i Norge. Konsekvensen i 2005 ble en betydelig personalavgang, spesielt ved avdelingen i Kristiansand. Dette resulterte i nedgang i omsetningen og sviktende resultater i Norge. Vi har imidlertid truffet organisasjonsmessige tiltak som skal bringe oss på offensiven i 2006, sier Ivar K. Hanson. Han påpeker at forsinkelser i stålleveranser også bidro til de relativt svake resultatene i 2005. Når vi i divisjonen totalt økte omsetningen skyldes dette at vi i TTS-LMG Marine Cranes GmbH har lykkes med å utvikle organisasjonen og tilføre ny virksomhet. I TTS Marine Shanghai Co. Ltd. er driften omstilt fra leveranser til det kinesiske markedet, til eksport til andre asiatiske markeder utenfor Kina. Omstillingen har vært krevende, men vi forventer at dette skal gi resultater allerede i 2006. Joint venture-selskapet TTS Bohai Machinery Co. Ltd. ble offisielt åpnet i september 2005, men er allerede kommet godt i gang, fremholder Hanson. Virksomheten Virksomheten i divisjonen er spesialisert ved at produktutvikling og salg av sylinderkraner i hovedsak foregår i Bergen, mens ettersalg, service og industriprodukter blir levert fra avdelingen i Kristiansand. TTS Marine Shanghai Co. Ltd. ivaretar engineering, prosjektledelse montasje og oppfølging av leveranser til redere og verft i Asia utenfor Kina. TTS-LMG Marine Cranes GmbH fokuserer på leveranser av wirekraner, og bidrar videre sterkt til divisjonens tilstedeværelse overfor tyske redere. TTS Korea arbeider med salg og service i det koreanske markedet. Vi arbeider målrettet for å integrere prosjektgjennomføringen i divisjonen ved å utnytte spisskompetanse i Norge, Tyskland og Kina i felles prosjekter, sier Ivar K. Hanson. Produktspektret i divisjon Marine Cranes består hovedsakelig av dekkskraner, fra små servicekraner til store kraner for lasthåndtering på skip, samt daviter. TTS baserer produksjonen av stål og deler av utrustningen av kranene fra underleverandører i lavkostland. Leveranser i Europa blir montert og testet i Bergen og i Lübeck. Leveranser i Kina blir montert og testet ved vårt joint venture-selskap TTS Bohai Machinery Co. Ltd., mens våre leveranser til det koreanske markedet håndteres delvis av en koreansk samarbeidspartner og delvis av TTS Marine Shanghai Co. Ltd. Markedsutsikter Ordrereserven i divisjon Marine Cranes var ved årsskiftet 390 millioner kroner i tillegg til at ordrereserven i joint ventureselskapet TTS Bohai Machinery var 20 millioner kroner. Salg av kraner drives av aktivitetsnivået for nybygging og modernisering av skip. I de asiatiske markedene har aktiviteten vært høy i flere år, og ved europeiske verft er aktiviteten sterkt økende. Kontrahering av nye tankskip har vist positiv utvikling. I markedet for mellomstore og store slangehåndteringskraner, der TTS har en dominerende posisjon, var derfor ordretilgangen god i 2005. Arbeidet for å styrke posisjonen i andre markedssegmenter; blant annet cargokraner, containerkraner og daviter, har også gitt resultater. I 2006 har så langt den generelt positive markedsutviklingen forsterket seg og valutasituasjonen er gunstigere enn i store deler av fjoråret. Strategi TTS er nå godt organisert for å håndtere den økende etterspørselen etter kraner, både i Europa, USA og Asia. Markedsmessig vil divisjonen ha fokus på å opprettholde den sterke posisjonen i markedet for slangehåndteringskraner og å styrke markedsposisjonen i andre kransegmenter. TTS har en bredde i sortimentet av skipskraner som gir den nødvendige slagkraft og oppmerksomhet i forhold til redere og verft. TTS har også et markeds- og serviceapparat som gjør det mulig å utvikle posisjonen med hensyn til ettermarkedsaktiviteter. FOTO: HELGE SKODVIN 16

Krandivisjonens nye struktur som etableres i Europa og Fjerne Østen vil i kombinasjon resultere både i økt lønnsomhet og i økt konkurransekraft. IVAR K. HANSON, DIREKTØR DIVISJON MARINE CRANES 17

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Divisjon Port and Material Handling TTS samlet i 2005 all virksomhet knyttet til verftssystemer og systemer for håndtering av containere og RoRo-utstyr på land i divisjon Port and Material Handling. Markedet for slike løsninger har utviklet seg positivt. I divisjonen inngår selskapene TTS Handling Systems i Drøbak, Norge, TTS Liftec Oy i Tampere, Finland og det nyetablerte selskapet TTS Port Equipment AB i Gøteborg, Sverige. Göran Johansson er divisjons direktør. Han er inntil videre også divisjons direktør for Dry Cargo Handling. Johansson er ingeniør innen marin arkitektur og engineering. Vår vurdering er at markedet for systemer for lasthåndtering i havner kommer til å vokse raskt i årene som kommer. Både i Europa, USA og i Asia blir det gjort store investeringer for å øke effektiviteten og hastigheten ved lasting og lossing av skip. Veksten i lastevolumene i containerhavner er i gjennomsnitt beregnet til ca 10 prosent årlig. TTS har konsepter og produkter som gjør det mulig å øke kapasiteten i eksisterende havner som alternativ til kostbar utbygging av nye havneanlegg, sier Göran Johansson. Virksomheten TTS fikk de første kontraktene for leveranser innen det nye produktområdet i 2004, da vi fikk vår første linkspan kontrakt. Aktiviteten innenfor havneområdet er blitt forsterket betydelig etter at finske Liftec Products Oy samme år ble innlemmet i TTS. TTS Liftec Oy produserer blant annet systemer for håndtering av containere og lastekassetter, med avansert hydraulikk og elektriske kontrollkomponenter. Kassettene er utviklet for å håndtere spesielle transportbehov for blant annet stålog papirindustrien. 60 prosent av salget skjer utenfor Finland, hovedsakelig til europeiske havner. Selskapet har også serviceog etter markedsaktiviteter på sine leveranser. Omsetning og resultater utviklet seg positivt i 2005. TTS Port Equipment AB fokuserer på utvikling og salg av systemer for håndtering av containere i havnene. Selskapets medarbeidere har delvis bakgrunn fra TTS Ships Equipment AB og delvis fra konsulentselskapet Navciv Engineering som ble kjøpt i 2005. TTS Port Equipment AB har utviklet en prototype for robotisert lasthåndtering (AGV) som kan benyttes både for laster på RoRo-skip og i containerhavner. TTS Handling Systems er en internasjonal leverandør av verftssystemer og ulike løsninger for materialhåndtering. Leveransene 18 er i hovedsak rettet mot verftsindustrien. I 2005 ble det blant annet levert et slikt system til det indiske forsvaret. TTS Handling Systems arbeider med utvikling av en prototype for automatisert container-shuttle på jernbane mellom havner og terminalområdene innenfor havnene. Systemet inngår i TTS portefølje av systemer og produkter for effektiv lasthåndtering i havner. Markedsutsikter Divisjon Port and Material Handling har en samlet ordrereserve på 72 millioner kroner ved inngangen til 2006. Utsiktene for divisjonens systemer for helautomatisk containerhåndtering er god, og det markedsmessige potensialet vurderes som betydelig. Det ble i 2005 inngått flere kontrakter om leveranser av TTS systemer innen tungløft og materialhåndtering. Anbud på flere større prosjekter er under bearbeidelse. Strategi Divisjon Port and Material Handling kommer i 2006 til å fokusere på ytterligere utvikling av samarbeid mellom enhetene i Norge, Sverige og Finland, både med hensyn til produktutvikling og markedsbearbeidelse. Produktutvikling innen systemer og produkter for lasthåndtering i havner blir intensivert og det markedsmessige fokus vil være på de store containerhavnene. FOTO: ROGER ESKILSSON

TTS har konsepter og produkter som gjør det mulig å øke kapasiteten i eksisterende havner som alternativ til kostbar utbygging av nye havneanlegg. GÖRAN JOHANSSON, DIREKTØR DIVISJON PORT AND MATERIAL HANDLING 19

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Divisjon Deck Machinery TTS etablerte Deck Machinery-divisjonen i 2005 etter oppkjøpet av Kocks GmbH i Bremen, Tyskland. Selskapet skal forsterke satsingen på dekksmaskineri internasjonalt med utgangspunkt i den spesialkompetansen konsernet har skaffet seg på dette området. D eck Machinery-divisjonen består av TTS Kocks GmbH i Bremen, TTS Kocks Ostrava s.r.o. i Ostrava, Tsjekkia og TTS Kocks GmbH Korea Co. Ltd. i Pusan, Korea. Divisjonen, med hovedkontor i Bremen, ble overtatt av TTS i oktober 2005. Edgar Bethmann er divisjonsdirektør og administrerende direktør i TTS Kocks GmbH. Han er utdannet sivilingeniør innen maskin konstruksjon. Bethmann var administrerende direktør i TTS Ships Equipment GmbH før han overtok som divisjonsdirektør for Deck Machinery. Tar vi med TTS-LMG Marine Cranes GmbH i Lübeck, har TTS, med de to selskapene i Bremen, utviklet seg til en ledende leverandør av skipsutstyr til redere og verft i Tyskland. Vi satser på å oppnå betydelige synergieffekter både med hensyn til drift og markedsføring, særlig i Kina der Kocks har hatt begrenset aktivitet hittil, sier Bethmann. Drift TTS Kocks GmbH leverer dekksmaskineri til den maritime industrien, primært ulike typer vinsjer til tankskip, containerskip og andre fraktefartøy, med spesielt høy markedsandel når det gjelder LNG-skip. Kontoret i Bremen har 35 ansatte som i hovedsak jobber med konstruksjon, markedsføring, salg og service. TTS Kocks har et datterselskap i Ostrava i Tsjekkia med 40 ansatte ledet av administrerende direktør Ivo Latal, der det produseres vinsjer for det europeiske markedet. I Sør-Korea inngår TTS Kocks i joint venture-selskapet TTS Kocks GmbH Korea Co. Ltd., som produserer og leverer til det koreanske og japanske markedet, i tillegg til også å ha ansvar for service i disse markedene. TTS joint venture-partner, G.W. Kim, er også ansvarlig for den d aglige driften som direktør for selskapet. Etter konkursen i 2004 og den store omleggingen av produksjonen i selskapet i fjor, er driften nå mer stabil og utvikler seg positivt. Selskapet skal konsentrere seg om markedsføring av vinsjer sammen med andre TTS-produkter, for å utnytte det nåværende markedsførings- og salgsnettverket. Det er betydelige synergieffekter i forhold til andre forretningsområder i konsernet, særlig gjelder dette for kraner. Fortjenestemarginene i dekksmaskinerimarkedet er for tiden relativt lave, men det forventes en positiv utvikling i 2006. Strategi I 2006 kommer Deck Machinery-divisjonen i hovedsak til å konsentrere seg om å vinne tilbake markedsposisjonen som det tidligere Kocks GmbH hadde i Asia. Siden divisjonen har en relativt begrenset aktivitet i det kinesiske markedet, vil TTS prøve å dra nytte av de eksisterende selskapene og relasjonene i Kina for å øke forretningsvirksomheten og andelene i dette markedet. Deck Machinery-divisjonen vil være aktiv i arbeidet med å utnytte synergien og stordriftsfordeler, som er resultat av tilknytningen til TTS. Markedsutsikter Ved utgangen av året hadde Deck Machinery-divisjonen en ordrereserve på 366 millioner kroner. Markedsutsiktene for TTS produktserie av vinsjer må generelt sies å være god. Det forventes vekst i LNG-markedet som følge av det stadig økende behovet for transport av flytende gass på skip. FOTO: MAC-FOTO SERVICE / MICHAEL BAHLO 20

Deck Machinery-divisjonen vil være aktiv i arbeidet med å utnytte synergien og stordriftsfordeler, som er resultat av tilknytningen til TTS. EDGAR BETHMANN, DIREKTØR DIVISJON DECK MACHINERY 21

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Et kinesisk eventyr TTS har lykkes med å få innpass i skipsutstyrs segmentet i det voksende kinesiske markedet. To selskaper drives som joint venture på 50/50-basis med de to store kinesiske verftsgruppene CSSC og CSIC, og ett heleid TTS-selskap har Kina som base for eksport av skipsutstyr til andre land i Asia. De tre selskapene sysselsetter til sammen 130 personer. Ved inngangen til 2006 var selskapenes samlete ordrereserve 450 millioner kroner. Fra den offisielle åpningen av TTS Bohai, september 2005. 22

G jennombruddet i Kina kom som følge av det oppkjøpet TTS gjorde i 2001 av Dry Cargo Handling divisjonen i Hamworthy KSE. Overtakelsen medførte at TTS ble 50 prosenteier i joint venture-selskapet TTS Hua Hai Ships Equip ment Co. Ltd. (TTS Hua Hai) i Shanghai. Partner var det kinesiske statsselskapet CSSC, som på denne måten ønsket å få tilgang til nødvendig teknologi for å utvikle Kina som skipsbyggingsnasjon. Samtidig etablerte TTS også et kranselskap i Shanghai, sammen med et Singapore-basert selskap, for å få fotfeste i det kinesiske markedet for skipskraner. Disse selskapene i Shanghai var på dette tidspunktet små og ubetydelige, men ga oss en inngang til et marked vi trodde kom til å utvikle seg raskt, sier konsernsjef Johannes D. Neteland. Og da oppgangen i den internasjonale skipsfarten kom i gang i 2003, var kineserne klare til å til by resten av Asia og Europa konkurranse. Kina står nå for vel 15 % av skipsbyggingen i verden, og har som mål å bli ledende globalt innen 2015. Samarbeider med statsselskaper TTS har i samarbeid med CSSC bygget opp TTS Hua Hai til et selskap med 45 ansatte. Virksomheten er konsentrert om engineering og salg av lukedeksler til verft i Kina. Selskapet ledes av Sverker Möller som arbeidende styreformann og madam He Pu som daglig leder. TTS Hua Hai har god lønnsomhet, en markedsandel på over 60 % og en ordrereserve på ca 400 millioner kroner. De positive erfaringene fra samarbeidet i TTS Hua Hai gjorde at TTS ved inngangen til 2005 inngikk nok en joint venture avtale med en kinesisk verftsgruppe, CSIC; denne gang om engineering, produksjon og salg av skipskraner. TTS Bohai Machinery Co. Ltd. er nå i full virksomhet i nye lokaler i Dalian. Selskapet har 40 ansatte. Li Dali er administrerende direktør. Han er utdannet ved Harbin Shipbuilding Engineering College og hadde over 30 års erfaring fra Dalian New Shipyard før han ble leder for det nye selskapet. Målet er å ta 30-40 % av kranmarkedet i Kina. Ved årsskiftet var ordrereserven 20 millioner kroner. ved kinesiske verft. Som konsekvens av etableringen av TTS Bohai Machinery, fokuserer TTS sitt heleide selskap nå på eksport fra Kina til andre skipsbyggingsmarkeder i Asia. Som ledd i utviklingen av selskapet skal hele verdikjeden overtas fra Norge. Selskapet går derfor gjennom en betydelig omstilling med ansettelse og opplæring av ingeniører, innkjøpere og prosjektledere. Selskapet hadde en ordrereserve på 30 millioner kroner ved inngangen til 2006. TTS Marine Shanghai har markedsført og levert daviter og mindre og mellomstore skipskraner med ulik funksjonalitet. I tillegg til eksport fra Kina til andre asiatiske land, satser TTS Marine Shanghai nå også på produksjon av kraner til skipsverft i Europa. I tillegg til slangehåndteringskraner kommer selskapet også til å fokusere sterkere på produksjon og salg av mindre service- og proviantkraner. Arne Knudsen er administrerende direktør for TTS Marine Shanghai. Han begynte i selskapet som teknisk sjef i 2002. Knudsen er utdannet ingeniør og arbeidet i Hydralift i ti år før han flyttet til Kina. Deler verdikjeden mellom Europa og Kina Oppbyggingen av virksomheter med engineering og produksjon i Kina bidrar til å styrke grunnlaget for TTS i Europa. I Norge, Sverige og Tyskland har vi spesielt fokus på den første og den siste del av verdikjeden, det vil si salg, produktutvikling og ettersalg. Kundekontakt mot rederier, høy utviklingsaktivitet på våre produkter og god service til våre kunder etter levering av utstyr, er basis for verdiskapningen i Europa. Kina-satsingen vil bidra sterkt til dette, sier konsernsjef Johannes D. Neteland. Satser på eksport fra Kina TTS kjøpte alle aksjene i kranselskapet i Shanghai i 2004. TTS Marine Shanghai Co. Ltd., som har 45 ansatte, har inntil i fjor drevet salg, service og montasje av kraner til skip som bygges 23

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Starter i Italia - satser mer i USA TTS er en global leverandør av skipsutstyr og systemer for lasthåndtering. Siste skudd på stammen av TTS-selskaper er TTS Marine s.r.l. i Italia. I USA har TTS styrket organisasjonen i TTS Marine Inc. med nytt hovedkontor og tre nye medarbeidere i Miami. Totalt er TTS nå etablert i ni land med til sammen 17 selskaper. Havnen i Genova. 24

V i skal markedsføre og selge alle TTS-produkter innen skipsutstyr og terminalsystemer til kunder over hele USA. Dessuten skal vi forsterke teknisk service til eksisterende kunder, først og fremst til marinen og cruiserederiene. Det er en betydelig oppgave for en organisasjon på fem personer, sier Geoff Stokoe, som i 2005 begynte som administrerende direktør for TTS Marine Inc. USA-selskapet er lokalisert i Miami. Dette mener Stokoe er ideelt for å betjene den stadig voksende cruise industrien. I Miami har TTS Marine Inc. en serviceingeniør som har østkysten som arbeidsområde, i New Orleans har TTS en serviceingeniør som dekker Gulf-kysten, og tilsvarende er det en serviceingeniør i San Fransisco som har den amerikanske vestkysten som arbeidsområde. Geoff Stokoe kom fra stilling som administrerende direktør i Syncrolift som TTS kjenner fra flere års samarbeid knyttet til tungløftsystemer. TTS Marine Inc. satser offensivt på salg av løfte- og transportløsninger til skipsverft i USA. Stokoe mener også potensialet for leveranser av systemer for lasthåndtering i amerikanske havner er betydelig. Container trafikken øker år for år i USA. Produktporteføljen til TTS innen terminalsystemer utmerker seg både ved at effektiviteten i lasthåndteringen øker og ved at drivstoffforbruket er lavt. Havnemyndigheter og private havneoperatører er opptatt av å etablere løsninger som medfører minst mulig forurensning, men maksimal produktivitet, påpeker Stokoe. Markedet for utstyr til store megayatcher er blant annet i sterk vekst i USA. Formuende personer bygger båter større enn 4 000 tonn for privat bruk, med bl.a. helikopterdekk og avanserte luker, leidere og heiser. utdannet skipsingeniør fra Universitet i Genova. Triglia har mer enn 20 års erfaring fra skipsutstyrsbransjen i Italia. Med seg i staben har han blant andre Ivano Daniele. Han er utdannet elektroingeniør og har lang erfaring fra prosjekter og ledelse av virksomheter innen bygging og vedlikehold av skip. Vårt nye selskap i Italia har spesiell kompetanse på utstyrsleveranser til store yatcher. På dette området har vi allerede betydelige leveranser, og vi vil satse offensivt på markedsføring og salg av våre produkter til redere og verft i Italia, sier Stellan Bernsro, administrerende direktør i TTS Ships Equipment AB. Bernsro ser også betydelige muligheter for salg og ettermarkedsaktiviteter for skipskraner og for utstyr til RoRo-skip. Dessuten mener vi at det er et stort potensiale for våre systemer for effektiv lasthåndtering i havnene rundt Middelhavet. I Italia, så vel som i andre sjøfartsnasjoner i EU, arbeides det målrettet for å avlaste transport på veinettet med motorveier på sjøen. Dette krever imidlertid løsninger som øker hurtigheten i lasting og lossing av gods. Slike systemer leverer TTS, understreker Stellan Bernsro. Satser i Middelhavet fra Genova Leveranser av utstyr til store yatcher er også prioritert område for TTS Marine s.r.l. som i 2006 er etablert med kontor i Genova i Italia. Selskapet er formelt registrert som datterselskap av TTS Ships Equipment AB i Gøteborg. Genova-kontoret bemannes i første omgang med tre personer under ledelse av Massimo Triglia. Han er marineoffiser og er 25

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Den tyske historien startet i 1846 TTS er på få år blitt en betydelig leverandør av skipsutstyr i det tyske markedet. Gjennom oppkjøp av virksomheter i 2001, 2004 og 2005 har tre TTS-selskaper fått adresse i Tyskland; to i Bremen og et i Lübeck. Selskapene sysselsetter til sammen 130 personer, og samlet ordrereserve ved inn gangen til 2006 var 872 millioner kroner. Men alt har en begynnelse. TTS er arvtaker av en industrihistorie som skriver seg 160 år tilbake i tid. D et var nemlig i 1846 forløperen til LMG (Lübecker Maschinenbau Gesellschaft) ble etablert. Arkitekten Kollmann og ingeniøren Schetelig gikk sammen om å starte Kollman & Schetelig. Firmaet etablerte seg med fabrikkbygning og med produksjon av maskiner og jernstøperi. I 1873 ble selskapet overtatt av LMG (Lübecker Maschinenbau Gesellschaft) som da var nystartet. I 1911 ble Orenstein-Koppel majoritetseier i LMG, og selskapene fusjonerte senere. På begynnelsen av 1920-tallet hadde LMG over 2000 ansatte og 40 år senere jobbet 3500 personer i konsernet. Leverandør av kraner fra 1965 Krandivisjonen i LMG ble etablert i Lübeck i 1965. TTS har således mer enn 40 års erfaring i kranmarkedet i Tyskland. Allerede i 1966 lanserte LMG verdens første tvillingkran. LMGs krandivisjon har utviklet og markedsført wire-kraner, som er dominerende i cargo kran-markedet. LMG har også utviklet spesialkraner for tunge løft; laster på inntil 500 tonn, samt kraner med motorisert grab. Et annet viktig spesialprodukt er de såkalte gantry-kranene. Selskapet leverer også andre større spesialkraner med wire-trekk, og har utviklet flere sylinderkraner, både til skip og landbasert virksomhet. TTS har etter overtakelsen av krandivisjonen i LMG i 2004 forsterket kompetansen innen engineering, service og salg. TTS-LMG Marine Cranes GmbH hadde betydelig fremgang i 2005, og oppnådde gode resultater. Per Sigurd Aulin har vært administrerende direktør siden TTS ble eier. Ved inngangen til 2006 hadde selskapet 31 ansatte. Ordrereserven var på samme tidspunkt 200 millioner kroner og utsiktene vurderes som gode. 26 Gantry kran.

Leverandør av skipsutstyr fra 1965 TTS Ships Equipment GmbH, ledende produsent av lukedeksler, har vært lokalisert i Bremen i mer enn 40 år. I 1965 etablerte Kværner AS datterselskapet Kvaerner Brug (Tyskland) GmbH for å komme inn på det europeiske skipsbyggingsmarkedet. Selskapet hadde da færre enn 10 ansatte. I 1994 endret selskapet navn til Kvaerner Ships Equipment GmbH. Bare fem år senere ble virksomheten solgt sammen med søsterselskapene i Gøteborg og Shanghai, og omgjort til Dry Cargodivisjonen i Hamworthy KSE, en britisk utstyrsleverandør. I desember 2001 kjøpte TTS denne divisjonen en investering som har vært avgjørende for TTS-konsernets vekst og utvikling de senere år. Med utgangspunkt i sin faglige ekspertise og lange erfaring tilbyr TTS Ships Equipment GmbH skreddersydde løsninger med fokus på bygging og leveranse av lukedeksler til containerskip, tørrlastskip og tørrbulkskip og på utstyr til store yachter. Max Kommorowski overtok stillingen som administrerende direktør i februar 2006. Ved inngangen til 2006 hadde selskapet 42 ansatte og ordrereserven var på rekordhøye 400 millioner kroner. markedet. I Pusan, Sør-Korea deltar TTS Kocks i et joint ventureselskap, TTS Kocks GmbH Korea Co. Ltd., som produserer for levering i det koreanske og det japanske markedet, samt ettersalg i de samme markedene. Ved inngangen til 2006 hadde TTS Kocks en ordrereserve på 460 millioner kroner. Fokus i 2006 er konsolidering av virksomheten for å skape bedre lønnsomhet. Edgar Bethmann er administrerende direktør i TTS Kocks, og er leder for divisjon Deck Machinery. Skal oppnå synergier Med TTS Ships Equipment GmbH og TTS Kocks GmbH i Bremen, samt TTS-LMG Marine Cranes GmbH i Lübeck, er TTS blitt en ledende leverandør av skipsutstyr i Tyskland. Det tyske markedet er meget viktig både mot redere og verft. Vi satser på å oppnå synergier både med hensyn til drift og markedsføring, spesielt i Kina der Kocks tidligere ikke hadde særlig aktivitet. Dekksmaskineri er et nytt og viktig forretningsområde for TTS. Våre ambisjoner understrekes ved at vi har gjort dette til en egen resultatenhet. Vi har stor tro på våre ledere og medarbeidere i Tyskland, sier konsernsjef Johannes D. Neteland. Leverandør av dekksmaskineri fra 1952 Friedrich Kocks GmbH ble grunnlagt i Bremen i 1952. Selskapet satset på utvikling og leveranser av et bredt spekter produkter til bruk i industriproduksjon og skipsbygging, blant annet gasstanker, kraner, rør og dekksmaskineri. Da aktiviteten var størst på 1950-tallet hadde selskapet ca 900 medarbeidere. Selskapet har gjennom årene foretatt flere omstillinger i takt med konjunktur og markedsmessige endringer. I 1980 ble enhetene for kraner, container-bruer og dekksmaskineri solgt, men åtte år senere ble det gjennomført tilbakekjøp av virksomheten for dekksmaskineri. Da hadde selskapet 140 ansatte. I mai 2004 ble Friedrich Kocks GmbH slått konkurs. Virksom heten ble måneden etter overtatt av nye eiere. Selskapet fikk navnet Kocks GmbH, og fortsatte med 60 medarbeidere som leverandør av dekksmaskineri til maritim industri. TTS overtok Kocks GmbH 1. oktober i fjor. Selskapet har nå 35 medarbeidere i Bremen som fokuserer på konstruksjon, markedsføring, salg og ettersalg. I Ostrava i Tsjekkia har TTS Kocks et datterselskap med 40 medarbeidere som besørger produksjon av vinsjer for det europeiske og amerikanske 27

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Aksjonærforhold Kursutvikling TTS Marine ASA gjennomførte i mars 1995 en offentlig emisjon og ble 3. mai 1995 notert på SMB-listen ved Oslo Børs. Dato Kurs Tegningskursen ved emisjonen NOK 23,00 Åpningskurs 03.05.95 NOK 26,50 31.12.95 NOK 32,50 31.12.96 NOK 41,00 31.12.97 NOK 40,00 31.12.98 NOK 15,00 31.12.99 NOK 14,00 31.12.00 NOK 23,51 31.12.01 NOK 16,00 31.12.02 NOK 7,51 31.12.03 NOK 9,71 31.12.04 NOK 18,90 31.12.05 NOK 31,20 (Aksjekursen er justert for aksjesplitt 1:2 i april 1996.) I 2005 har det vært en betydelig vekst i handel i TTS aksjen. 01.01.2005 25.04.2006 Antall Aksjonærer 769 562 Utenlandske (beh.) 5,0% 36,5% 01.01.05 25.04.06 Gj.snitt pr handledag Antall handler 10 758 32 Verdi (1000 NOK) 1 002 894 3 021 Antall akjser ( 000) 35 727 108 Gj.snitt kurs 28,07 Informasjon TTS legger vekt på at eierne, aksjemarkedet og allmennheten skal gis grunnlag for best mulig forståelse av konsernets virksomhet. Relevant informasjon vil bli formidlet som børs- og pressemeldinger. Den faste økonomiske rapportering består av årsberetning og kvartalsrapportering. I tillegg holdes jevnlig kontakt med finansanalytikerne. Selskapets finanskalender er som følger: 4. kvartal 2005 / foreløpig årsresultat 2005 28. februar 1. kvartal 2006 15. mai 2. kvartal 2006 29. august 3. kvartal 2006 31. oktober Ordinær generalforsamling 30. mai Ordinær generalforsamling vil bli avholdt i selskapets lokaler i Bergen. 28

Utvikling i aksjekapital, risk beløp Tidspunkt Type transaksjon Aksjekapital Antall Pålydende etter endring aksjer i NOK 03.05.95 Offentlig emisjon 1 911 000 1 911 000 1,00 19.04.96 Aksjesplitt 1 911 000 3 822 000 0,50 20.05.96 Rettet emisjon 2 101 000 4 202 000 0,50 10.12.96 Rettet emisjon 2 146 130 4 292 260 0,50 10.01.97 Rettet emisjon 2 223 879 4 447 758 0,50 16.01.97 Rettet emisjon 2 348 149 4 696 298 0,50 23.04.97 Rettet emisjon 2 578 149 5 146 298 0,50 26.05.98 Rettet emisjon 2 680 649 5 361 298 0,50 04.10.99 Rettet emisjon 2 930 649 5 861 298 0,50 17.04 00 Rettet emisjon 3 220 649 6 441 298 0,50 26.04.00 Rettet emisjon 3 436 681 6 873 362 0,50 10.05.01 Rettet emisjon 3 494 181 6 988 362 0,50 18.01.02 Rettet emisjon 3 851 323,5 7 702 647 0,50 28.02.02 Rettet emisjon 7 422 752 14 845 504 0,50 15.10.04 Rettet emisjon 8 157 552 16 315 104 0,50 14.02.05 Rettet emisjon 8 857 552 17 715 104 0,50 22.02.05 Rettet emisjon 8 970 552 17 941 104 0,50 31.03.05 Rettet emisjon 9 026 802 18 053 604 0,50 04.07.05 Rettet emisjon 9 101 802 18 203 604 0,50 12.09.05 Rettet emisjon 10 001 802 20.003.604 0,50 30.09.05 Rettet emisjon 10 058 052 20 116 104 0,50 Risk beløp pr. 01/01 pr.aksje: 1996 NOK 2,28 1997 NOK 0,12 1998 NOK 0,94 1999 NOK 1,30 2000 NOK 0,00 2001 NOK 0,00 2002 NOK 0,02 2003 NOK -0,07 2004 NOK 0,00 2005 NOK 0,00 TTS aksjen utvikling 2005 2006 29

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Eierstyring og selskapsledelse Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse TTS Marine ASA vil anvende den norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse fra og med regnskapsåret 2005, som tilrådet av Oslo Børs. TTS Marine ASA etterlever i stor grad allerede anbefalingen, men med noen unntak som vil bli gjennomgått i det følgende. TTS Marine ASA har ikke valgkomité valgt av generalforsamlingen. Slik valgkomité vil bli forberedt og valgt av ordinær generalforsamling i mai 2006. Da TTS Marine ASA har færre enn 200 ansatte i Norge, har selskapet ikke bedriftsforsamling. I henhold til allmennaksjeloven velges styrets leder av styret når denne ikke er valgt av generalforsamlingen. Aksjonærpolitikk Det er TTS målsetting at aksjonærene over tid skal oppnå en konkurransedyktig avkastning som reflekterer risikoen i selskapets virksomhet. Basert på vekststrategien til TTS bør aksjonærenes avkastning bli realisert gjennom en økning i verdien av aksjene i kombinasjon med utbytte når forholdene tilsier dette. Vekst i form av oppkjøp vil bli gjennomført ved bruk av en balansert finansiering bestående av egenkapital og lån. Styret i TTS Marine ASA vil foreslå at det ikke utdeles utbytte for regnskapsåret 2005. Med utgangspunkt i en god ordreinngang og forventet vekst de neste årene har styret til hensikt å vurdere utbytte for 2006. Strategi for vekst TTS har siden 1997 gjennomført ni vellykkede oppkjøp og har etablert en ledende posisjon innen håndteringsutstyr til den maritime industri. Dette har medført en betydelig vekst og i 2005 rundet TTS 1 milliard kroner i omsetning og i 2006 forventes omsetningen å passere 1,6 milliarder kroner. I de kommende år vil TTS fortsette å ekspandere gruppens aktiviteter innen skipsutstyr og systemer for håndtering av containere i havneterminaler. Aksjekapital og aksjonærer Aksjekapitalen pr. 31.12.05 var NOK 10.058.052,- fordelt på 20.116.104 aksjer pålydende NOK 0,50. Selskapet har kun en aksjeklasse med fritt omsettelige aksjer som er notert på Oslo Børs match liste med ticker TTS. Pr. 31.12.05 hadde selskapet 699 aksjonærer mot 769 ved inngangen av året. 74 av aksjonærene ved utgangen av året var utenlandske med en samlet beholdning av 33,9% av den totale aksjekapital. Selskapets 20 største aksjonærer pr. 30.12.05 var følgende: Aksjonær Antall Eier- Stemmeaksjer andel andel Nordea Bank PLC Finland 1.460.700 7,26% 7,26% MP Pensjon 1.382 000 6,87% 6,87% Odin Maritim 1.000.000 4,97% 4,97% Skagen Vekst 1.000.000 4,97% 4,97% IF Skadeforsikring AB 986.400 4,90% 4, 90% JP M. Chase Bank S/A Luxemb 907.285 4,51% 4,51% JP Morgan Chase Bank 636.698 3,17% 3,17% The Northern Trust Co. 633.000 3,15% 3,15% Starefossen forvaltning AS 609.923 3,03% 3,03% Oko Osuuspankkien Keskuspankki 582.000 2,89% 2,89% Delphi Norge 579.400 2,88% 2,88% Odin Europa SMB 540.000 2,68% 2,68% Gambak 470.000 2,34% 2,34% ABN Amro Norge + VPF 415.700 2,07% 2,07% Vital Forsikring ASA 392.443 1,95% 1,95% Danske Fund Norge Vekst 349.415 1,74% 1,74% KLP Forsikringer Aksjer 330.000 1,64% 1,64% Odin Europa 327.000 1,63% 1,63% ABN Amro Norge VPF 314.300 1,56% 1,56% Dexia Banque Intern. a Lux. 300.000 1,49% 1,49% Sum 20 største aksjonærer 13.932.613 65,70% 65,70% Øvrige aksjonærer 6.899.840 34,30% 34,30% Sum 20.116.104 100,00% 100,00% Styret i TTS Marine ASA I henhold til ordinær generalforsamling 09.06.05 ble det valgt følgende aksjonærvalgte styremedlemmer: Navn Status Stilling Einar Pedersen (65) Gjenvalg Aksjonær/styreleder FastShip, Inc. Nils O. Aardal (58) Gjenvalg Direktør, Jo Tankers AS Anne Breive (40) Ny Direktør, Statnett SF Hilde P. Aarseth Krøgenes (44) Ny Marketing Manager, Norcontrol IT AS John M. Lunde (62) Ny Adm.dir, Risavik Havn AS I tillegg til de aksjonærvalgte styremedlemmene består styret at følgende to ansattes representanter: Mona L. Tellnes Halvorsen (36) Oddmund Hatletun (59) TTS Marine ASA TTS Marine ASA Einar Pedersen er valgt til styreleder. AKSJER EID AV STYREMEDLEMMER Einar Pedersen representerer Starefossen Forvaltning AS, som eide 609.923 aksjer pr. 31.12.05. Styremedlem Oddmund Hatletun eide 693 aksjer pr. 31.12.05. De øvrige styremedlemmene har ikke aksjer eller opsjoner i TTS Marine ASA. 30

RETNINGSLINJER FOR STYREHONORAR FOR 2005 Basert på vedtak fattet i ordinær generalforsamling den 9. juni 2005 ble det fattet følgende veiledning for fastsettes av styrehonorar for 2005. Det er ordinær generalforsamling i mai 2006 som fastsetter det endelige styrehonoraret (NOK 1000): Styrets leder 250 Nestleder 160 Aksjonærvalgte styremedlemmer 450 150 til 3 styremedlemme Ansattes representanter 100 1) 50 til 2 styremedlemmer Kompensasjonskomité 100 60 til lederen, 20 til 2 komitémedlemmer Revisjonskomité 100 60 til lederen, 20 til 2 komitémedlemmer Sum 1160 Tallene er basert på et styre med 5 styremedlemmer, en styreleder og en nestleder, totalt 7. To av styremedlemmene er valgt av de ansatte. Maksimum tillatt antall styremedlemmer i TTS Marine ASA er 8. Styret har en kompensasjonskomité og en revisjonskomité med 3 medlemmer, hvorav en er leder. 1) Styremedlemmer valgt av de ansatte har ordinær lønn ved deltagelse i styrearbeid og derfor redusert kompensasjon som styremedlem sammenlignet med aksjonærvalgte styremedlemmer. Styrehonoraret betales til styret a konto pr. kvartal med forbehold om generalforsamlingens godkjennelse. Godtgjørelse til styret, konsernsjef og revisor fremgår av note 5 i det konsoliderte regnskapet. NÆRSTÅENDE PARTER FastShip er et konsept under utvikling for hurtig, dør til dør containertransport mellom Europa og USA via havnene Cherbourg i Frankrike og Philadelphia i USA. Gjennom patentert teknologi har TTS fått kontrakter til en verdi av rundt 1.300 MNOK med FastShip Inc., under forutsetning av at prosjektet blir realisert. Einar Pedersen er aksjonær og styreleder i FastShip Inc, i tillegg til å være aksjonær og styreleder i TTS Marine ASA. Fullmakter til styret Den 09.06.05 ble det fattet vedtak i ekstraordinær generalforsmaling om å gi styret fullmakt til å utstede opp til 4.000.000 aksjer i tilfelle oppkjøp eller fusjon. Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalsforsamling for 2005, senest 30.06.06. Som en følge av gjennomførte oppkjøp i 2005 er det utstedt 1.800.000 aksjer pr. 29.03.06. Den 09.06.05 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsmaling om å gi styret fullmakt til å kjøpe opp til 300.000 egne aksjer. Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalsforsamling for 2005, senest 30.06.06. Fullmakten er ikke benyttet pr. 29.03.06. I henhold tiltidligere tildelt fullmakt for kjøp av egne aksjer har TTS kjøpt 40.000 aksjer og senere solgt aksjer til ansatte til redusert pris. Beholding av egne aksjer pr. 29.03.06 var 8.000. Aksjeopsjoner Ved utgangen av 2005 var det totalt 450.000 autoriserte opsjoner utstedt til den øvre ledelse i TTS Gruppen. 150.000 opsjoner kan bli utøvd til og med 27. mai 2006 til en pris av NOK 14,00, og 300.000 kan bli utøvd til og med 9. juni 2007 til en pris av NOK 26,50. FORDELING AV OPSJONER OG AKSJER PR. 31.12.05: Navn Stilling Antall Antall opsjoner eide aksjer Johannes D. Neteland (48) Konsernsjef 150 000 70 000 Olav Bruåsdal (50) Fiansdirektør 60 000 22 000 Hans-Jan Erstad (62) Stabssjef 60 000 22 000 Göran K. Johansson (62) Divisjonsdirektør 60 000 45 000 Ivar K. Hanson (41) Divisjonsdirektør 60 000 30 000 Bjørn O. Hansen (60) Prosjektdirektør 60 000 20 000 Sum 450 000 209 000 Den 03.03.06 solgte Göran K. Johansson sine 45 000 aksjer. Styrets arbeid Styrets struktur tilfredsstiller kravene til uavhengighet fra selskapets administrasjon, og den komplementære kompetansen i styret sikrer at styremedlemmene er i stand til å vurdere saker fra ulike perspektiv før endelige avgjørelser fattes. Revisor har minimum to møter i året med revisjonskomiteen hvor deler av møtet er uten administrasjonen. Et av møtetne er i forbindelse med gjennomgang av årsregnskapet. Revisor er tilstede på styremøter etter behov. Styret i TTS Marine ASA har en revisjonskomité og en kompensasjonskomité: REVISJONSKOMITÉ KOMPENSASJONSKOMITÉ Nils Olav Aardal (leder) Einar Pedersen (leder) Anne Breive Hilde P. Aarseth Krøgenes Mona T. Halvorsen John M. Lunde Styret har åtte faste møter hvert år i tillegg til ekstra møter etter behov. Det ble avholdt 19 styremøter i 2005. Styrets arbeid er intensivert som følge av den kraftige ekspansjon som selskapet er inne i, med økt fokus på strategiarbeidet for blant annet å redusere effekten av de tradisjonelle sykliske svingninger innenfor skipsutstyrs markedet, men også med fokus mot forbedret drift innefor alle forretningsområder. I de kommende år vil TTS fortsette å ekspandere gruppens aktiviteter innen skipsutstyr, samt å videreutvikle virksomheten innenfor systemer og produkter for havner og havneterminaler for Ro Ro, ferger og container terminer. Innsidehandel i verdipapirer Styret har etablert retningslinjer for handel i verdipapirer utstedt av selskapet. Retningslinjene er i samsvar med Oslo Børs retningslinjer for handel i verdipapirer og gjelder for styret, konsernsjef og konsernledelsen samt øvrige ansatte som i forbindelse med sin stilling har tilgang til ikke-offentlig informasjon. 31

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Styret i TTS Marine ASA Einar Pedersen STYRETS FORMANN Anne Breive STYREMEDLEM Breive (40), er konsern direktør og CFO i Statnett. Hun er siviløkonom fra BI og har en MBA grad fra Glasgow University. I perioden 1994-2005 hadde hun ulike lederstillinger i Norske Skog konsernet, blant annet som Vice President Corporate Funding og Vice President Coroprate Controlling. Breive har vært medlem av styret siden 2005. Pr mars 2006 har hun ingen aksjer eller opsjoner i selskapet. Breive er norsk statsborger. Hilde P. Aarseth Krøgenes John M. Lunde STYREMEDLEM Lunde (62) har sin bakgrunn fra Forsvaret samt ingeniørhøyskoleutdannelse. Lunde har ca. 20 års erfaring fra forskjellige lederstillinger innen Scana konsernet. Lunde er i dag Administrerende Direktør i Risavika Havn AS. Han er samtidig Prosjektleder for Innovasjon Rogaland og innehar styreverv, blant annet innen Scana Industrier, Næringsforeningen for Stavanger regionen og Maritimt Forum Rogaland. Lunde har vært medlem av styret siden 2005. Pr mars 2006 har han ingen aksjer eller opsjoner i selskapet. Lunde er norsk statsborger. Pedersen (65) fikk stillingen som daglig leder i TTS (opprinnelig et datterselskap i Munck gruppen) og ledet selskapet som nå er TTS Marine ASA fra 1971 frem til 1998. Han er utdannet ved Tekniska Institutet i Stockholm og ved Strathclyde University Glasgow som maskiningeniør (Bsc). Han arbeidet i perioden 1965-1970 i Munckgruppen som konstruktør, montasjeleder, prosjektleder og salgsjef for automatiserte høylager systemer. Han har i sin tid som leder av TTS forestått en omfattende internasjonaliseringsprosess for det som var et lite norskbasert ingeniørselskap og gjennomførte en børsintroduksjon av selskapet i 1995 etter først å ha kjøpt ut de øvrige eierne i selskapet. Etter å ha vært ute av styret i TTS i perioden 1998 2002, ble han valgt inn i styret høsten 2002 og ble styreformann høsten 2004. I perioden 1997-2005 var han også styreformann i FastShip Inc. Einar Pedersen kontrollerer pr mars 2006 609.923 aksjer gjennom Starefossen Forvaltning A/S. Han har ingen opsjoner i selskapet. Pedersen er norsk statsborger. STYREMEDLEM Krøgenes (44) er utdannet siviløkonom fra BI, og arbeider som Marketing Manager i Norcontrol IT A/S, hvor hun også har hatt stillingen som Product Manager. Tidligere har Krøgenes vært ansatt i Norges Eksportråd, bl.a som regionansvarlig for sør Europa og som utestasjonert ved kontorene i Toronto og New York. Krøgenes har også arbeidet som Business Development Manager i IBA Corp., San Jose og konsulent for Norges Eksportråd i San Francisco. Pr mars 2006 har Krøgenes ingen aksjer eller opsjoner i selskapet. Krøgenes har vært medlem av styret i TTS Marine ASA siden 2005. Krøgenes er norsk statsborger. 32

Nils O. Aardal STYREMEDLEM Aardal (58) har med bakgrunn i økonomistudier mer enn 30 års erfaring fra shipping og offshore virksomhet gjennom leder- og styreverv i Jo Tankers og Odfjell Drilling. Han har i tillegg hatt en rekke verv som styremedlem innen bank, maritim forsikring og interesseorganisasjoner. Aardal er i dag arbeidende styremedlem i de skipseiende selskaper som disponeres av Jo Tankers, samtidig som han har styreverv innenfor den maritime næringen. Pr mars 2006 innehar Aardal ingen aksjer eller opsjoner i selskapet. Aardal har vært medlem av styret i TTS Marine siden 1999. Aardal er norsk statsborger. Mona L. Tellnes Halvorsen STYREMEDLEM Halvorsen (36) er utdannet høyskoleingeniør produksjonsteknikk fra Bergen Ingeniørhøgskole. Hun har vært ansatt i TTS siden 1994, og har arbeidet i forskjellige stillinger i gruppen, hovedsaklig innen salg- og markedsføring av produksjonssystemer, men også med leveranse-prosjekter og innen kvalitetssikring. Halvorsen arbeider i dag med kvalitetssikring for TTS Marine ASA. Pr mars 2006 har Halvorsen ingen aksjer eller opsjoner i selskapet. Hun har vært ansattes representant i styret i TTS Marine ASA siden 2004. Halvorsen er norsk statsborger. Oddmund Hatletun STYREMEDLEM Hatletun (59) har eksamen fra Bergen Tekniske Skole maskinlinje 1968. Han har hatt sin virksomhet som konstruktør/ prosjektleder ved Norsk Mac Gregor, Hagglunds MTT og TTS-Marine. Han har i disse selskapene arbeidet med skipsluker,ramper, porter, heiser og kraner og har derfor grunnleggende kjennskap til store deler av TTS`s produktspekter. Han har også erfaring fra offhore virksomhet som prosjektingeniør ved CCB-Base og som inspektør stasjonert på dykkerfartøy og plattform. Pr. mars 2006 eier Hatletun 693 aksjer i TTS. Han har vært ansattes representant i TTS styret 1998-2002 og fra 2004. Hatletun er norsk statsborger. 33

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Konsernledelsen Johannes D. Neteland Olav Bruåsdal Hans-Jan Erstad Ivar K. Hanson Johannes D. Neteland (48) er Olav Bruåsdal (50) er finans- Hans-Jan Erstad (62) er stabsjef Ivar K. Hanson (41) er divisjons- konsernsjef i TTS Marine ASA. direktør i TTS Marine ASA. Han med konsernansvar for IT, per- direktør for Marine Cranes. Han er siviløkonom fra NHH. er utdannet sivilingeniør fra sonal og kvalitetssikring i TTS. Han er siviløkonom fra NHH og Neteland arbeidet i Statoil i NTH og har Høyere Avdelings Han er automasjons ingeniør og ingeniør innen maskin. Hanson 1981-88, var viseadministre- eksamen (bedriftsøkonomi) fra har tilleggsutdannelse innen har arbeidet som kontrakts - rende direktør i Block Watne NHH. Bruåsdal arbeidet i 12 år økonomi, ledelse og kontrakts- koordinator og tilbuds leder. Boliger 1988-89 og markeds- innen engineering, prosjekt- administrasjon. Erstad har Han begynte i TTS som verfts- direktør i Ekornes-konsernet og avdelingsledelse før han blant annet arbeidet i Nera konsulent i 1994 og ble 1989-91. I 1991-98 var han begynte i TTS i 1994. Han var og Petrovest. Han begynte admi ni strerende direktør divisjons direktør i Vital først prosjektsjef og deretter i TTS i 1995 og har blant annet i TTS Automation AS i 1999 Forsikring inntil han tiltrådte direktør for prosjekt og admi- hatt ansvaret for IT, logistikk og TTS Handling Systems AS sin nåværende stilling. nistrasjon. Han tiltrådte sin og industri utvikling. Han i 2000. Fra 01.01.03 til 31.05.04 nåværende stilling i 1997. begynte i nåværende stilling var Hanson direktør i Prosafe i 2002. Drilling Services AS med ansvar for Teknologi & Prosjekter, engineeringdivisjonen. 34

Göran K. Johansson Göran K. Johansson (62) er direktør for divisjonene Dry Cargo Handling og Port and Material Handling. Johansson er ingeniør innen marin arkitektur og engineering. Han har blant annet 20 års erfaring fra ulike virksomheter som i dag inngår i MacGregor-konsernet. Johansson var administrerende direktør i HamworthyKSE AB fra 1995 frem til selskapet 01.01.02 ble innlemmet i TTS-konsernet. Edgar Bethmann Edgar Bethmann (49) er divi sjonsdirektør for Deck Machinery, og administrerende direktør i TTS Kocks GmbH. Han er utdannet sivilingeniør fra German Institute of Technology ved University of Clausthal-Zellerfeld, Tyskland. Bethmann har 16 års erfaring fra skipsbyggingsbransjen i Tyskland, blant annet som teknisk direktør. Fra år 2000 har han vært administrerende direktør ved TTS Ships Equipment GmbH i Bremen. Bethmann tiltrådte sin nåværende stilling i TTS høsten 2005. 35

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Styrets beretning for 2005 Innledning I 2005 ble omsetningen i TTS konsernet (TTS) 1.150 MNOK, driftsresultat før avskrivning (EBITDA) 67,2 MNOK og resultat etter skatt 40,2 MNOK. Ordrereserven ved årsskiftet var 1.653 MNOK. Resultatene representerer nye rekorder på alle nivåer for konsernet. Den positive utviklingen har befestet TTS som et ledende internasjonalt konsern innenfor maritimt utstyr, hvor konsernet er en av verdens to største leverandører innenfor valgte markedssegmenter. Virksomheten Som beskrevet i styrets beretning for 2004 har målet for 2005 vært å forbedre konkurranseposisjonen, øke inntjeningen, samt å utvide produktporteføljen. I 2005 har TTS etablert to nye divisjoner; Port and Material Handling divisjonen som fokuserer på verftssystemer og systemer for håndtering av containere i havner (terminalsystemer), og Deck Machinery divisjonen som utvikler og leverer dekksmaskineri til skip. I tillegg har TTS divisjonene; Dry Cargo Handling og Marine Cranes. TTS har dermed fire divisjoner hvorav tre er rettet mot skipsutstyr og en mot terminalsystemer. TTS overtok i 2005 Navciv Engineering AB i Gøteborg og endret navnet til TTS Port Equipment AB. Selskapet har 8 medarbeidere og er utgangspunktet for TTS sin satsning på havneprodukter internasjonalt. TTS overtok dessuten Kocks GmbH med virkning fra 1. oktober. Kocks leverer dekksmaskineri til maritim industri, i hovedsak ulike typer vinsjer til tankskip, containerskip og andre fraktefartøy, og har 35 medarbeidere i Bremen. I tillegg har TTS Kocks et datterselskap i Ostrava i Tsjekkia med 40 medarbeidere, som besørger produksjon av vinsjer for det euro peiske markedet. I Sør-Korea deltar TTS Kocks i et joint ventureselskap, som produserer vinsjer for levering i det koreanske og det japanske markedet, samt ettersalg i de samme markedene. I 2005 opprettet TTS sammen med den kinesiske verftsgruppen DSIC, joint venture-selskapet TTS Bohai Machinery Co. Ltd. for å betjene det kinesiske markedet for marine kraner. Eierskapet som er fordelt 50/50, innebar en investering på 9 MNOK. Ved årsslutt hadde TTS 459 ansatte, hvorav 155 i Norge. I tillegg har TTS to joint venture (JV) selskap i Kina og ett i Korea med til sammen 119 ansatte. Konsernet hadde ved årets slutt 16 enheter (inkl. JV) i 8 land (Norge, Sverige, Tyskland, Finland, Kina, USA, Korea og Tsjekkia). I 2006 har TTS etablert et nytt selskap i Italia som skal fokusere på produktområdene cruise og mega yachts for divisjonen Dry Cargo Handling. Morselskapet TTS Marine ASA har hovedkontor i Bergen, Norge, og er notert på Oslo Børs. Som konsern utnytter TTS de drifts- og markedsmessige fordelene som følger av å være en stor aktør innenfor aktuelle nisjer. Samtidig er det et sterkt fokus på det TTS har erfart som et strategisk fortrinn, nemlig å dyrke småbedrifts -kulturen i selskapene. Nærhet til drift og resultater i hver av de 17 enhetene motiverer ledere og medarbeidere til innsats, og det styrker hver enkelt kundes opplevelse av at deres ønsker og behov blir ivaretatt på en god måte. Redegjørelse for årsregnskapet 2005 FORTSATT DRIFT I samsvar med regnskapslovens 3-3 bekreftes det at forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og at årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med dette. Egenkapitalandelen pr. 31.12.05 var 33,4 % av en totalbalanse på 1.182,8 MNOK og med en netto rentebærende gjeld på 96,1 MNOK. RESULTAT Fortjeneste pr. aksje for 2005 var NOK 2,19 basert på en omsetning på 1.149,8 MNOK, driftsresultat før avskrivning (EBITDA) 67,2 MNOK og driftsresultat 59,6 MNOK. Resultat før skatt var 56,3 MNOK, mens resultat etter skatt var 40,2 MNOK. De tilsvarende tallene i samme periode i 2004 var fortjeneste pr. aksje NOK 1,44 basert på en omsetning på 786,2 MNOK, driftsresultat før avskrivning (EBITDA) på 42,1 MNOK og driftsresultat på 36,1 MNOK. Resultat før skatt var 31,3 MNOK, mens resultat etter skatt var 21,6 MNOK. Omsetningen økte med 46,3 % og EBITDA økte med 59,6 % som er det høyeste nivå TTS har hatt både for omsetningen og resultatet. Resultatene for Dry Cargo Handling divisjonen var gode i 2005, med en EBITDA margin på 9,4 % som følge av gode resultater i selskapene i Sverige og Tyskland. 2005 var et vanskelig år for Marine Cranes divisjonens selskap i Norge, mens det har vært god inntjening i den tyske 36

virksomheten. EBITDA resultatet for 2005 var null noe som ikke er tilfredsstillende, selv tatt i betraktning den vanskelige driftssituasjon i Norge. Driftsresultatet for Port and Material Handling var noe svakere enn forventet med en EBITDA margin på 5,0 %. Dette resultatetet inkluderte imidlertid et tap på et enkeltprosjekt på 10 MNOK innen verftssystemer. Driften innen produktområdet terminalsystemer var god. Deck Machinery divisjonen var en del av TTS konsernet bare i 4. kvartal. Resultatet i dette kvartalet var bedre enn forventet med en EBITDA margin på 5,0 %. BALANSE Totalkapitalen pr. 31.12.05 var 1.182,8 MNOK med en egenkapital på 394,9 MNOK, tilsvarende en egenkapitalandel på 33,4 %. For ett år siden var totalkapitalen 800,4 MNOK med egenkapital på 260,9 MNOK, tilsvarende en egenkapitalandel på 32,6 %. Av totalbalansen på 1.182,8 MNOK utgjør finansielle anleggs midler 52,3 MNOK, hvorav 32,6 MNOK er eierandeler i de tre joint venture selskapene og 19,2 MNOK er aksjer og lån til FastShip prosjektet. TTS har vært involvert i FastShip prosjektet siden 1996. Gjennom patentert teknologi har TTS fått kontrakter til en verdi av rundt 1.300 MNOK med FastShip Inc., under forutsetning av at prosjektet blir realisert. TTS har også eierinteresser i FastShip Inc., som er balanseført med 19,2 MNOK. Dersom prosjektet ikke blir realisert og TTS må avskrive aktivaposten vil egenkapitalen bli redusert med et tilsvarende beløp. Nedskrivingen vil ikke ha noen likviditetsmessig effekt. Netto rentebærende gjeld pr. 31.12.05 var 96,1 MNOK mot netto rentebærende gjeld på 42,8 MNOK for ett år siden. Kontantbeholdning pr. 31.12.05 var på 97,8 MNOK mot 53,0 MNOK året før. I henhold til kontantstrømoppstillingen ble 69,8 MNOK bundet i operasjonelle aktiviteter, 59,0 MNOK ble bundet i investeringsaktiviteter og 173,6 MNOK ble tilført gjennom finansieringsaktiviteter. Hovedårsaken til forskjellen mellom driftsresultatet og kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter, var økt aktivitet på prosjekter og dermed høyere kapitalbinding. TTS-gruppen har inntekter og utgifter i fremmed valuta der den finansielle risikoen er redusert gjennom bruk av sikringsinstrumenter som nærmere beskrevet under regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standard (IFRS). Regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling pr. 31.12.05. Styret og ledelsen er ikke kjent med hendelser som har inntruffet etter balansedato 31.12.05 som er av vesentlig betydning for TTS og årsregnskapet for 2005. Ved utangen av 2005 hadde TTS Marine ASA en aksjekapital på NOK 10.058.052,- fordelt på 20.116.104 aksjer á NOK 0,50. ORDRERESERVE Ordrereserven pr. 31.12.05 var 1.653 MNOK, det høyeste nivå i selskapets historie, mot 922 MNOK på samme tid i 2004. Virksomhetsområder DRY CARGO HANDLING MNOK 2005 2004 Omsetning 649,2 483,7 EBITDA 61,3 48,2 Ordrereserve 825,0 687,0 Divisjonens gode inntjening bærer preg av gode resultater fra RoRo-virksomheten i Sverige og lukedekselvirksomheten i Tyskland, mens produktsegmentene cruise og sidelastingssystemer i Norge har hatt et vanskelig år. Imidlertid har selskapet i Norge fått flere nye kontrakter i slutten av 2005 og videre i 2006, slik at utsiktene for 2006 er gode. I markedssegmentene RoRo og lukedeksler er ordrereserven god og markedet fremdeles godt. Divisjonen har derfor et godt utgangspunkt for 2006. Joint venture-selskapet TTS Hua Hai Ships Equipment Co. Ltd. ble etablert i 1998 og har fokusert på lukedeksler til det kinesiske markedet. Aktiviteten har vokst kontinuerlig, og i 2005 var omsetningen 164 MNOK med en ordrereserve ved utgangen av året på 400 MNOK. TTS sin andel av resultatet i joint venture-selskapet utgjorde 7,0 MNOK som er ført som finansinntekt i konsernregnskapet. 37

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP MARINE CRANES MNOK 2005 2004 Omsetning 309,0 236,1 EBITDA 0,2-11,2 Ordrereserve 390,0 159,0 Selskapet i Norge som leverer sylinder-kraner har i løpet av de siste to år gjennomført en nødvendig omstilling av virksomheten. Konsekvensen i 2005 ble en betydelig personalavgang, spesielt ved avdelingen i Kristiansand. Dette resulterte i nedgang i omsetningen og sviktende resultater. Det er imidlertid truffet organisasjonsmessige tiltak som skal bringe aktiviteten i Norge på offensiven igjen i 2006. I TTS Marine Shanghai Co. Ltd. er driften omstilt fra utelukkende å omfatte montasje for kranleveranser til det kinesiske markedet, til å omfatte totalansvar for kranleveranser til andre asiatiske markeder utenfor Kina. Omstillingen har vært krevende med betydelig kompetanseoverføring fra Norge. Omstillingen forventes å gi resultater allerede i 2006. For å dekke det kinesiske markedet for marine kraner opprettet TTS sammen med den kinesiske verftsgruppen DSIC, joint venture-selskapet TTS Bohai Machinery Co. Ltd. Selskapet ble offisielt åpnet i september 2005, men er allerede kommet godt i gang og leverte 8 kraner i 2005. TTS sin satsing på wire-kraner gjennom oppkjøpet i Tyskland i 2004 har gitt gode resultater i året som gikk. Vi har utviklet organisasjonen og tilført ny virksomhet med god inntjening. Utviklingen har i første driftsår vært bedre enn forventet. Divisjonen har rekordstor ordrereserve og gode markedsutsikter, noe som gir et godt utgangspunkt for 2006. PORT AND MATERIAL HANDLING MNOK 2005 2004 Omsetning 140,7 65,8 EBITDA 7,0 4,1 Ordrereserve 72,0 76,0 Resultatet for divisjonen bærer preg av et vanskelig år innen produktsegment verftssystemer hvor ett enkelt prosjekt har belastet resultatet med 10 MNOK. For det nye selskapet TTS Port Equipment AB var 4. kvartal det første kvartal i drift, noe 38 som har belastet divisjonen med 3 MNOK i oppstartkostnader. For den eksisterende virksomhet innen terminalsystemer har resultatene vært gode. Divisjonen lanserte gjennom fjoråret selskapets terminalprodukter til de internasjonale eierne av de store containerterminalene. Tilbakemeldingen på selskapets konsepter og produktløsninger var gode, og flere prosjekter bearbeides allerede. Vi forventer en vekst i dette markedet, og vurderer utsiktene for våre løsninger som gode. DECK MACHINERY MNOK 2005 2004 Omsetning 50,4 0 EBITDA 2,5 0 Ordrereserve 366,0 0 Etter overtakelsen av Kocks GmbH 01.10.05 har selskapet hatt en god start med god ordreinngang og bra resultat. I tillegg har selskapet mottatt tre større enkeltordrer i 2006 med et samlet kontraktsvolum på 81 MNOK. Resultatet til divisjonen var bedre enn forventet selv om dette inkluderer 1,3 MNOK i gevinst ved salg av annleggsmidler. Selskapet var gjennom en konkurs i 2004, og betydelige omstillinger er blitt gjennomført i 2005. Vi forventer at dette vil gi positiv utvikling gjennom 2006. Ordrereserven for Deck Machinery pr. 31.12.05 var på 366 MNOK. Ved overtagelsen av selskapet 01.10.05 var ordrereserven 329 MNOK. Organisasjon ORGANISASJON OG MILJØ Antall ansatte i TTS-gruppen økte med 112 personer til 459 i løpet av 2005. Sykefraværet i konsernet var 2,8 % i 2005, mot 3,2 % i 2004. To mindre personskader ble meldt i løpet av året, mot ingen året før. Arbeidsmiljøet og forholdet til de ansatte anses som godt, og det iverksettes løpende tiltak for forbedringer. Som et globalt konsern med selskaper i 9 land er det kontinuerlig fokus på å knytte selskapene, bedriftskulturen og miljøene sammen. I denne sammenheng har The Spirit of TTS vært sentral i 2005. Gjennom en prosess som har involvert FOTO: ROGER ESKILSSON

39

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP samtlige selskaper og divisjoner har vi diskutert og etablert våre kjerneverdier, integritet, åpenhet, lojalitet og initiativ. Kjerneverdiene skal prege TTS sin virksomhet slik at disse bidrar til samarbeid og fremgang for alle i gruppen. Et sentralt område for kontinuerlig forbedring er arbeid innen helse miljø og sikkerhet (HMS). I 2005 er det startet en prosess for å klargjøre målene og styrke bevisstheten rundt HMS. Presisjon i alle ledd er avgjørende for å kunne levere produkter og tjenester til en kvalitet som bygger tillit. Ett av virkemidlene er kvalitetsstyring prosessen hvor alle TTS selskapene skal være ISO sertifisert i løpet av 2007. TTS konsernets aktiviteter er knyttet til engineering, sammenstilling og testing av utstyr. Stålproduksjon utføres av et nett verk av internasjonale underleverandører. Bedriften forurenser ikke det ytre miljø. Sammenstilling og testing av TTS produkter er i liten grad basert på bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Produktene TTS leverer opereres i hovedsak elektrohydraulisk med små muligheter for å forurense det ytre miljø. TTS konsernets virksomhet er ikke regulert av konsesjoner eller pålegg. LIKESTILLING TTS har som mål å være en arbeidsplass med like arbeidsvilkår, like muligheter og lik behandling uavhengig av kjønn, religion og etnisk bakgrunn. Målsettingen for gruppen er lik behandling for alle når det gjelder rekruttering, avlønning og forfremmelse. TTS har 459 ansatte, hvorav de fleste har kompetanse innen ingeniørfaget. Innenfor dette området er kvinner typisk underrepresentert. 94 (20,2 %) av de ansatte er kvinner. 70 av kvinnene er ansatt i stillinger innenfor administrasjon, økonomi og salg/markedsføring, noe som gir en 48/52 fordeling av kvinner og menn innen disse funksjonene. I styret i TTS Marine ASA er det 3 kvinner av i alt 7 styremedlemmer. NY DIVISJONSSTRUKTUR OG LEDERE Göran Johansson (61) er utnevnt som direktør for den nye divisjonen Port and Material Handling. Han er i dag også direktør for Dry Cargo Handling divisjonen og har vært administrerende direktør i TTS Ships Equipment AB. Ny administrerende direktør i TTS Ships Equipment AB er Stellan Bernsro (44). Han har siden 2004 vært viseadministrerende direktør i selskapet. Lennart Svensson (49) er utnevnt til administrerende direktør i det nyopprettede selskapet TTS Port Equipment AB i den nye divisjonen Port and Material Handling. Han har arbeidet i TTS siden 1996. Rolf-Atle Tomassen (40) er utnevnt som ny admi nistrerende direktør for TTS Handling Systems AS i samme divisjon. Edgar Bethmann (48) er utnevnt som direktør for den nye divisjonen Deck Machinery. Bethmann er også adm.dir. i TTS Kocks GmbH og har vært adm.dir i TTS Ships Equipment GmbH siden 1999. Max Kommorowski (46) er utnevnt som ny adm. dir. i TTS Ships Equipment GmbH etter Behtmann. Kommorowski har lang erfaring fra skipsbyggingsbransjen i Tyskland. Han kommer fra Sunseeker Europe hvor Kommorowski var ansvalig for oppbygging av service netttverk for mega yachts. Marine Cranes divisjonen ledes av Ivar K. Hanson (41). Joint venture selskapet TTS Bohai Machinery Co., Ltd. i Dalian som ble opprettet i 2005 ledes av tidligere viseadministrerende direktør Li Dali (52) i DSIC. Bjørn Andersson (59) som har fast bosted i Dalian er nå ansatt som styreleder for samme selskap. Han kommer fra stillingen som administrerende direktør i Naval Imipianti i Italia. Fra sommeren vil han også overta som styreleder for TTS sitt andre joint venture-selskap i Kina, TTS Hua Hai Ships Equipment Co. Ltd. i Shanghai. TTS har i 2005 styrket organisasjonen i USA. Geoff Stokoe (63) er ansatt som administrerende direktør for virksomheten som er lokalisert i Miami, Florida. Stokoe kommer fra stillingen som administrerende direktør i Syncrolift Inc., og har lang erfaring fra verftsindustrien. Stokoe vil arbeide med salg av alle TTS produkter innen skipsutstyr og terminalsystemer, i tillegg til service og ettermarkedsarbeid for de samme produktene. TTS har i 2006 etablert seg i Italia med Triglia Massimo (58) som adm.dir. Massimo kommer fra stillingen som administrerende direktør i MacGregor, Italia, og har lang erfaring fra skipsutstyrsbransjen. Eierstyring INNLEDNING Styret i TTS Marine ASA vedtok konsernets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse gjengitt i årsrapporten for 2004. 40

Det er redegjort nærmere for gjeldende prinsipper i årsrapporten for 2005. AKSJONÆRPOLITIKK Det er TTS målsetting at aksjonærene over tid skal oppnå en konkurransedyktig avkastning som reflekterer risikoen i selskapets virksomhet. Basert på vekststrategien til TTS bør aksjonærenes avkastning bli realisert gjennom en økning i verdien av aksjene i kombinasjon med utbytte når forholdene tilsier dette. Vekst i form av oppkjøp vil bli gjennomført ved bruk av en balansert finansiering bestående av egenkapital og lån. Styret i TTS Marine ASA vil foreslå at det ikke utdeles utbytte for regnskapsåret 2005. Med utgangspunkt i en god ordrereserve og forventet vekst de neste årene har styret til hensikt å vurdere utbytte for 2006. NYTT STYRE I henhold til ordinær generalforsamling 09.06.05 ble det valgt følgende aksjonærvalgte styremedlemmer: NAVN STATUS STILLING Einar Pedersen (65) Gjenvalg Aksjonær/ styreleder FastShip, Inc. Nils O. Aardal (58) Gjenvalg Direktør, Jo Tankers AS Anne Breive (40) Ny Direktør, Statnett SF Hilde P. Aarseth Krøgenes (44) Ny Marketing Manager, Norcontrol IT AS John M. Lunde (62) Ny Adm.dir, Risavik Havn AS I tillegg til de aksjonærvalgte styremedlemmene består styret at følgende to ansattes representanter: Mona L. Tellnes Halvorsen (36) TTS Marine ASA Oddmund Hatletun (59) TTS Marine ASA Einar Pedersen er valgt til styreleder. KAPITALUTVIDELSER Selskapet aksjekapital var ved inngangen av året NOK 8.157.552 fordelt på 16.315.104 aksjer a NOK 0,50. Den 31.01.05 gjennomførte selskapet salg av 1.400.000 aksjer til NOK 21,90 pr. aksje i en rettet emisjon. Bakgrunnen for emisjonen var oppkjøpet av Liftec Products Oy i Finland. Som en del av kjøpesummen for Liftec Products Oy ble ytterligere 226.000 aksjer (0,5 MEUR) utstedt til den tidligere eieren, og registrert 22.02.05. Prisen pr. aksje på NOK 18,26 tilsvarte markedspris den 21.12.04 da kjøpsavtalen ble signert. I samsvar med generalforsamlingens vedtak av 31.10.03 har styret i TTS Marine ASA utstedt 225.000 kjøpsopsjoner til ledende ansatte. 112.500 opsjoner ble utøvet den 10.03.05, og 112.500 ble utøvet den 30.09.05, til en pris pr. aksje på NOK 10,00. I samsvar med generalforsamlingens vedtak av 27.05.04 har styret i TTS Marine ASA også utstedt 300.000 kjøpsopsjoner til ledende ansatte. 150.000 opsjoner ble utøvet den 09.06.05 til en pris pr. aksje på NOK 14,00. I henhold til fullmakt gitt av generalforsamlingen 09.06.05 har styret forhøyet aksjekapitalen i TTS Marine ASA med NOK 900.000,- gjennom utstedelse av 1.800.000 aksjer pålydende NOK 0,50 pr. aksje til en tegningskurs NOK 31,75. Bakgrunnen for denne emisjonen var finansieringen av oppkjøpet av Kocks GmbH i Tyskland. Selskapets aksjekapital etter kapitalforhøyelsene registrert i 2005 var NOK 10.058.052 fordelt på 20.116.104 aksjer à NOK 0,50. Pr. 21.12.05 hadde TTS 27.200 egne aksjer med formål å selge aksjer rabattert til ansatte. Ansatte fikk tilbud om å kjøpe 300 aksjer til en kurs kr. 26,-, tilsvarende kr. 1.500,- i rabatt i forhold til gjennomsnittskurs 19-21/12-05. TTS sin beholdning av egne aksjer etter salget er 8.000. Fremtidsutsikter Den internasjonale skipsbyggingsindustrien har opplevd 3 gode år. Dette har også medført gode markedsforhold for skipsutstyr som er TTS sin hovedvirksomhet. TTS hadde derfor en rekordhøy ordrereserve ved utgangen av 2005, 80 % høyere enn den var året før. Den gode ordreinngangen har dessuten fortsatt inn i 1. kvartal 2006. 41

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Forventningene til skipsbyggingsaktiviteten for 2006 og fremover er oppjustert i forhold til tidligere, noe som indikerer at de gode markedsforholdene for TTS sine produkter vil vedvare lengre enn tidligere antatt. På grunn av den eksisterende ordrereserven vil TTS få en omsetning i 2006 på om lag 1,6 mrd. kroner. De gode markedsutsiktene tilsier imidlertid at veksten fortsetter de neste årene også. TTS samlet i 2005 all virksomhet knyttet til verftssystemer og systemer for håndtering av containere på land i divisjon Port and Material Handling for å øke fokus og satsing mot disse markedssegmentene. Markedet for slike løsninger har utviklet seg positivt og er forventet å vokse i de kommende år. Disponering av resultat for TTS Marine ASA TTS konsernets resultat etter skatt var 40,2 MNOK med en egenkapital på 394,9 MNOK pr. 31.12.05. TTS Marine ASA hadde en egenkapital pr. 31.12.05 på 369,9 MNOK med null i fri egenkapital. Selskapets resultat etter skatt var NOK 26.867.263,-. Styret foreslår følgende disponering av resultatet i TTS Marine ASA for 2005: DISPONERING AV RESULTAT: Avsatt til annen egenkapital NOK 26.867.263,- Sum disponert NOK 26.867.263,- Styret i TTS Marine ASA foreslår at det ikke utdeles utbytte for 2005. Bergen, 29. mars 2006 Styret i TTS Marine ASA Einar Pedersen STYRELEDER Nils Olav Aardal STYREMEDLEM Anne Breive STYREMEDLEM Hilde P. Aarseth Krøgenes STYREMEDLEM John M. Lunde STYREMEDLEM Mona L. Tellnes Halvorsen STYREMEDLEM Oddmund Hatletun STYREMEDLEM Johannes D. Neteland KONSERNSJEF 42

Resultatregnskap TTS KONSERN 1. JANUAR - 31. DESEMBER (Tall i 1000 NOK) I F R S IFRS NGAAP NGAAP 2005 2004 2004 2003 DRIFTSINNTEKTER NOTER Prosjektinntekter 2 1 148 459 785 239 785 239 613 966 Annen driftsinntekt 1 372 935 935 7 540 Sum driftsinntekter 1 149 831 786 174 786 174 621 506 DRIFTSKOSTNADER Varekostnader 771 519 502 353 502 353 383 837 Lønnskostnader m.m 5, 6 208 858 164 803 164 803 156 108 Avskrivning på varige driftsmidler 7, 8 7 564 6 066 17 563 16 362 Annen driftskostnad 19 101 304 74 989 74 969 70 330 Tap på fordringer 952 1 907 1 907 (2 475) Sum driftskostnader 1 090 196 750 118 761 595 624 162 Driftsresultat 59 635 36 056 24 579 (2 656) FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Resultat på investering i felleskontrollert virksomhet 11 6 767 2 234 2 234 3 003 Annen renteinntekt 24 2 314 2 269 2 269 6 259 Annen finansinntekt 24 1 646 119 119 5 392 Annen rentekostnad 24 9 633 7 436 7 436 12 167 Annen finanskostnad 24 4 431 1 992 1 992 1 056 Resultat av finansposter (3 338) (4 805) (4 805) 1 432 Resultat før skattekostnad 56 297 31 251 19 774 (1 225) Skattekostnad 15 16 059 9 621 9 310 (1 880) Årsresultat 40 239 21 630 10 464 656 Fortjeneste pr. aksje (NOK) 25 2,19 1,44 0,70 0,04 Utvannet fortjeneste pr. aksje (NOK) 25 2,18 1,42 0,69 0,04 43

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Balanse TTS KONSERN EIENDELER (Tall i 1 000 NOK) IFRS IFRS 31.12.05 31.12.04 Anleggsmidler NOTER Utsatt skattefordel 15 30 546 20 303 IMMATERIELLE EIENDELER Forskning og utvikling 8 10 045 8 417 Konsesjoner, patenter og lignende 8 959 984 Goodwill 8 301 956 263 052 Sum immaterielle eiendeler 312 961 272 453 VARIGE DRIFTSMIDLER Tomter m.m 7 693 180 Bygninger 7 11 583 3 388 Maskiner og transportmidler 7 7 347 4 907 Inventar og kontorutstyr 7 14 161 6 310 Sum varige driftsmidler 33 785 14 785 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Investeringer i felleskontrollert virksomhet 11 30 999 8 288 Lån til felleskontrollert virksomhet 1 639 - Investeringer i aksjer og andeler 9 13 550 13 548 Andre fordringer 6 149 5 997 Sum finansielle anleggsmidler 52 337 27 833 Sum anleggsmidler 429 629 335 374 Omløpsmidler Varer 4 68 706 34 424 Varer i arbeid 4 3 745 25 325 FORDRINGER Kundefordringer 12 168 004 182 045 Andre fordringer 46 185 17 646 Opptjent, ikke fakturert produksjon 3 288 480 129 095 Derivater 22 9 300 - Forskudd til leverandører 3 70 925 23 520 Sum fordringer 582 894 352 306 Bankinnskudd og kontanter 16 97 811 52 974 Sum omløpsmidler 753 157 465 029 Sum eiendeler 1 182 786 800 402 44

EGENKAPITAL OG GJELD (Tall i 1 000 NOK) IFRS IFRS 31.12.05 31.12.04 Egenkapital NOTER Aksjekapital 17 10 058 8 158 Egne aksjer 17 (4) (14) Overkursfond 17 284 761 193 009 Annen egenkapital 17 100 117 59 756 Sum egenkapital 394 932 206 909 GJELD AVSETNING FOR FORPLIKTELSER Pensjonsforplikteler 6 3 437 5 700 Utsatt skatt 15 15 276 14 275 Sum avsetning for forpliktelser 18 713 19 975 ANNEN LANGSIKTIG GJELD Gjeld til kredittinstitusjoner 13, 14 58 566 56 319 Sum annen langsiktig gjeld 58 566 56 319 KORTSIKTIG GJELD Gjeld til kredittinstitusjoner 14, 16 138 435 55 211 Leverandørgjeld 150 497 101 823 Betalbar skatt 15 10 297 1 589 Skyldige offentlige avgifter 13 226 11 802 Forskudd fra kunde 3 90 509 64 347 Kostnader anlegg u/utførelse, leverandører 140 562 85 125 Derivater 22 9 688 - Annen kortsiktig gjeld 18,23 157 360 143 302 Sum kortsiktig gjeld 710 574 463 199 Sum gjeld 787 854 539 493 Sum egenkapital og gjeld 1 182 786 800 402 Bergen, 29. mars 2006 Styret i TTS Marine ASA Einar Pedersen Nils Olav Aardal Anne Breive Hilde P. Aarseth Krøgene STYRELEDER STYREMEDLEM STYREMEDLEM STYREMEDLEM John M. Lunde Mona L. Tellnes Halvorsen Oddmund Hatletun Johannes D. Neteland STYREMEDLEM STYREMEDLEM STYREMEDLEM KONSERNSJEF 45

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Egenkapitaloppstilling TTS KONSERN (IFRS) (Tall i 1 000 NOK) Aksjekapital Overkursfond Annen EK SUM Egenkapital pr 01.01.04 (NGAAP) 7 423 171 649 44 598 223 670 Effekt av implementering av IFRS 0 0-6 538-6 538 Korrigert egenkapital 01.01.04 7 423 171 649 38 060 217 132 Egne aksjer -14 0-309 -323 Emisjon 734 21 361 0 22 095 Ettergivelse av gjeld i JV 0 0 2 053 2 053 Valutadifferanser 0 0-1 678-1 678 Årets resultat 2004 NGAAP 0 0 10 463 10 463 Effekt på resultat i 2004 av implementering av IFRS 0 0 11 166 11 166 Egenkapital IFRS pr 31.12.04 8 143 193 010 59 755 260 908 Egne aksjer 10 0 586 596 Emisjon 1 901 94 384 0 96 285 Emisjonskostnader 0-2 633 0-2 633 Valutadifferanser 0 0-463 -463 Årets resultat 0 0 40 239 40 239 Egenkapital pr 31.12.2005 10 054 284 761 100 117 394 932 46

Kontantstrømoppstilling TTS KONSERN 1. JANUAR - 31. DESEMBER (Tall i 1 000 NOK) KONTANTSTRØM FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER 2005 2004 2003 Resultat før skatt 56 297 31 251-1 225 Periodens betalte skatt -13 670-8 991-8 879 Avskrivninger 7 564 6 066 16 362 Gevinst/tap ved salg av varige driftsmidler -1 471 0 0 Netto endring i tidsavgrensning prosjekter -135 344-43 164 79 251 Andel resultat i felleskontrollert virksomhet -6 767-2 234-3 003 Valutagevinst/tap på lån 5 264 7 860 13 749 Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbet. i pensjonsordning -2 263-1 102 531 Varer, kunder og leverandører 83 339 27 468-56 577 Andre tidsavgrensningsposter -62 704-10 044-29 497 Netto kontantstrøm fra driften -69 755 7 110 10 712 Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kjøp av datterselskap (fratrukket likvide beholdninger i datter) -44 632-22 715 0 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 2 656 401 0 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -16 124-37 719-2 621 Kjøp av immaterielle eiendeler -748-2 474 Utbetalinger på andre lånefordringer -191-81 0 Mottatt utbytte 0 0 0 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -59 039-60 114-5 095 Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig/langsiktig gjeld 51 522 31 543 0 Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig/langsiktig gjeld -12 708 0-790 Netto endring i kassekreditt 39 962-10 264 10 247 Innbetalinger av egenkapital 94 855 22 095 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 173 631 43 374 9 457 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter 44 837-9 630 15 074 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse 52 974 62 604 47 530 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 97 811 52 974 62 604 Denne består av: Bankinskudd og kontanter 97 811 52 974 62 604 47

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Regnskapsprinsipper TTS KONSERN 1 Generell informasjon TTS Marine ASA (selskapet) og dets datterselskaper (samlet konsernet) er et internasjonalt konsern som utvikler og leverer maritimt utstyr. Virksomheten er organisert i divisjonene Dry Cargo Handling, Marine Cranes, Port & Material Handling og Deck Machinery. TTS er verdens nest største leverandør innenfor sine markedssegmenter. TTS Marine ASA er registrert og hjemmehørende i Norge, med hovedkontor i Bergen. Konsernet har selskaper i Norge, Sverige, Tyskland, Finland, Kina, USA, Tsjekkia, samt avdelingskontor i Korea. Selskapet er notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 29. mars 2006. Strukturendringer Med virkning fra 1. oktober 2005 ervervet TTS Marine ASA 100% av aksjene i Kocks GmbH i Bremen, Tyskland. Dette selskapet har to datterselskap: Kocks Ostrava s.r.o. (100 % eid) og Kocks GmbH Korea Co., Ltd. (joint venture, 50 % eid). Sammenligningstallene er ikke endret som følge av dette oppkjøpet. Se note 20 for nærmere informasjon. 2 Regnskapsprinsipper Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. 2.1 Basisprinsipper Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. Frivillige standarder og tolkninger pr. 31.12.05 er ikke implementert. Tallene for 2004 er omarbeidet til IFRS. Dette innebærer at den formelle åpningsbalansen etter IFRS er 1. januar 2004. Konsernet har benyttet IFRS 1 ved utarbeidelse av åpningsbalansen. Sammenlignet med NGAAP er det innført nye regnskapsprinsipper på følgende områder ved implementeringen av IFRS: Goodwill Pensjoner Finansielle instrument Opplysninger som kreves av IFRS 1 og anbefalt av Oslo Børs er for øvrig vist i egen note note 1. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med unntak av finansielle derivater og finansielle eiendeler og forpliktelser som vurderes til virkelig verdi. Konsernet har ikke benyttet seg av overgangsregler som åpner for revaluering/oppskrivning av varige driftsmidler, og viderefører derfor bokførte verdier. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger eller høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i punkt 4. 2.2 Konsolideringsprinsipper (A) DATTERSELSKAPER Datterselskaper er alle enheter der konsernet har bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av vederlaget. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler og overtatt gjeld er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Anskaffelseskost som overtiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet balanseføres som goodwill. Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. (B) FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET Felleskontrollert virksomhet er enheter der konsernet gjennom avtale har kontroll sammen med andre, men ikke alene. Investeringer i felleskontrollert virksomet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i felleskontrollert virksomhet til anskaffelseskost og inkluderer goodwill (som er redusert ved eventuelle senere nedskrivninger) (se punkt 2.6). Konsernets andel av over- eller underskudd i felleskontrollert virksomhet resultat føres og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets forpliktelser. Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen. Der det har vært nødvendig er regnskapsprinsipper i de tilknyttede selskaper endret for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. 2.3 Segmentinformasjon Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre virksomhetsområder. Konsernets primære segmentinndeling er 48

basert på type produkt. Et geografisk marked (segment) er en del av virksomheten som leverer produkter og tjenester innenfor et avgrenset geografisk område som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre geografiske markeder. Det sekundære segmentet for konsernet er geografisk inndeling. 2.4 Omregning av utenlandsk valuta (A) FUNKSJONELL VALUTA OG PRESENTASJONSVALUTA Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske område der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i TNOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. (B) TRANSAKSJONER OG BALANSEPOSTER Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. Omregningsdifferanser på ikke-pengeposter (både eiendeler og forpliktelser) inngår som del av gevinst og tap ved vurdering av virkelig verdi. (C) KONSERNSELSKAPER Resultatregnskap og balanse for konsernenheter med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte: i. balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen ii. resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs for året iii. omregningsdifferanser føres direkte i egenkapitalen og spesifiseres separat Goodwill ved oppkjøp av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs. Dette gjelder kun for oppkjøp i 2004 og senere. 2.5 Varige driftsmidler Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives over forventet brukstid, som er: Bygninger 50 år Maskiner/transportmidler 3-5 år Inventar/kontorutstyr 5 år Datautstyr 3 år Avskrivninger resultatføres på egen linje i resultatregnskapet. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. 2.6 Immaterielle eiendeler (A) GOODWILL Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i felleskontrollert virksomhet er inkludert i investeringer i felleskontrollert virksomhet. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Ved vurdering av behov for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantgenererende enheter. Allokeringen skjer til de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet. (B) PATENTER, TEKNOLOGI OG UTVIKLING Patenter/teknologi har begrenset utnyttbar levetid og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Patenter/teknologi avskrives etter den lineære metode over forventet utnyttbar levetid (0 til 10 år). Utviklingskostnader i forbindelse med markedsundersøkelser, markedsutvikling og utvikling av nye produkter belastes normalt driftsresultatet etter hvert som de påløper. Ordrerelatert utvikling belastes direkte på prosjektene. For enkelte spesielle prosjekter balanseføres utviklingskostnaden, jfr. note 8. I slike tilfeller avskrives utviklingskostnaden over forventet utnyttbar levetid (0 til 10 år). Avskrivninger resultatføres på egen linje i resultatregnskapet. 2.7 Finansielle eiendeler Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: (a) lån og fordringer (b) investeringer i aksjer og andeler (eiendeler tilgjengelige for salg) (A) LÅN OG ANDRE FORDRINGER Lån og andre fordringer klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Lån og andre fordringer vurderes til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. (B) INVESTERINGER I AKSJER OG ANDELER (EIENDELER TILGJENGELIG FOR SALG) Investeringer i aksjer og andeler inkluderes i anleggsmidlene så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. Investeringene vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Eventuelt endring i virkelig verdi føres direkte mot egenkapitalen. Ved eventuelt salg eller nedskrivning, føres samlet verdiregulering som er ført i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer. 2.8 Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Konsernet inngår kun derivatkontrakter som kvalifiserer for virkelig verdisikring. Ved begynnelsen av sikringstransaksjonen dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene. Formålet med risikostyringen og strategien bak sikringstransaksjonene 49

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP vurderes løpende og er nedfelt i konsernets strategi. Konsernet dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes er effektive i å utligne endringene i virkelig verdi knyttet til sikringsobjektene. Virkelig verdi av derivatene som er brukt til sikring er vist i note 22. Endringer i virkelig verdi på derivatene føres over resultatregnskapet sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den tilhørende sikrede eiendel eller forpliktelse. Resultateffekten føres under driftsinntekter dersom den knytter seg til sikring av kontraktsinntekter og under driftskostnader dersom den knytter seg til sikring av kontraktskostnader. 2.9 Varer Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av utgifter til produktutforming, materialforbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Lånekostnader medregnes ikke. 2.10 Kundefordringer Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi, det vil si pålydende. Ved senere måling vurderes kundefordringer til pålydende, fratrukket avsetning for inntruffet tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Endringer i avsetningen resultatføres som tap på fordringer. Kundefordringer i utenlandsk valuta vurderes til balansedagens kurs. 2.11 Bankinnskudd Bankinnskudd i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs. 2.12 Aksjekapital og overkurs Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet selskapets aksjonærer). Dersom egne aksjer senere blir solgt eller utstedt på nytt, føres vederlaget som økning av egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer. 2.13 Lån Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato. Neste års avdrag er klassifisert som kortsiktig gjeld. 2.14 Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skatte messige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, samt ligningsmessig underskudd til fremføring. Midlertidige forskjeller er kun utlignet på de norske selskapene i konsernet. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Utsatt skatt beregnes ikke på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, da konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og da det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. 2.15 Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte (A) PENSJONSFORPLIKTELSER Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Konsernet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner. En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke resultatførte estimatavvik og ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten på en obligasjon utstedt av et selskap med høy kredittverdighet i den samme valuta som ytelsene vil bli betalt og med en løpetid som er tilnærmet den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen. Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene utover det største av 10 % av verdien av pensjonsmidlene eller 10 % av pensjonsforpliktelsene, blir ført i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige resterende ansettelsesperiode. Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden. Arbeidsgiveravgift kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie, samt periodisert endring i netto pensjonsforpliktelse. 50

Ved innskuddsplaner, betaler konsernet innskudd til offentlig eller privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetale innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger. (B) ANSATTEOPSJONER Ledelsen i konsernet er gitt opsjoner til å kjøpe aksjer i morselskapet. Aksjer som de ansatte mottar anses som lønn og kostnadsføres til virkelig verdi, dvs. børskurs. Det de ansatte betaler for aksjene, kommer til fradrag i beløpet som kostnadsføres. Måling av kostnaden skjer på tildelingstidspunktet, dvs. tidspunktet når det inngås avtale mellom selskap og ansatt. Det er knyttet krav til opptjeningstid for de ansatte etter tildelingen. (C) KONSERNBONUS Konsernet regnskapsfører en forpliktelse og en kostnad for eventuell konsernbonus. Hvorvidt bonus skal beregnes og utbetales, samt størrelsen på denne, avhenger av årets resultat. Bonusen utbetales til samtlige ansatte i påfølgende år. 2.16 Avsetninger Konsernet regnskapsfører avsetninger for restrukturering, rettslige krav, mv. når: Det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Konsernet regnskapfører avsetninger knyttet til forventede garantiforpliktelser basert på erfaring. Videre regnskapfører konsernet avsetninger knyttet til gjennstående arbeid eller krav fra kunder knyttet til tilvirkningskontrakter som er overlevert kunde. 2.17 Inntektsføring Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi, netto etter fradrag for merverdiavgift og eventuelle avslag. Konsernets inntekter relaterer seg til langsiktige tilvirkningskontrakter, servicekontrakter og ettersalg. Inntekter fra langsiktige tilvirknings kontrakter blir regnskapsført i takt med prosjektets fremdrift, se nærmere under punkt 2.19. Konsernets produkter selges ofte med en garantiperiode +/- 2 år. Viser for øvrig til informasjon vedrørende garantiansvar under note 14. Inntekter knyttet til servicekontrakter og ettersalg blir inntektsført i den periode de er opptjent, det vil si når risiko og kontroll er gått over på kjøper. Konserninterne inntekter elimineres. Renteinntekter resultatføres proporsjonalt over tid i samsvar med effektiv rente metoden. Ved nedskrivning av fordringer, reduseres fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp. 2.18 Anleggskontrakter Konsernet anvender løpende avregningsmetoden for å beregne inntekter for en gitt periode. Kostnader vedrørende anleggskontrakter regnskapsføres når de påløper. Dersom utfallet av en anleggskontrakt ikke kan måles pålitelig, settes kontraktsinntekten lik kontraktskostnaden i den utstrekning kostnadene kan gjenvinnes. Dersom kontraktsfortjenesten på en anleggskontrakt kan estimeres pålitelig, regnskapsføres inntektene og kostnadene over kontraktsperioden. Dersom det er sannsynlig at kostnader vedrørende en anleggskontrakt vil overskride inntekten på kontrakten, regnskapsføres det forventede tapet umiddelbart. Fullføringsgraden beregnes ved å ta utgangspunkt i påløpte arbeidstimer for anleggskontrakten på balansedagen som en prosent av totalt estimerte timer, når dette kan måles pålitelig. Ved fastsettelsen av påløpte kostnader for anleggskontrakten sees det bort fra kostnader som gjelder frem tidige aktiviteter på en kontrakt. Disse kostnadene vises som varer, forskuddsbetaling eller andre omløpsmidler avhengig av kostnadstypen. Påløpte kostnader og resultatført fortjeneste vedrørende samtlige anleggskontrakter under utførelse, der påløpne kostnader og resultatført fortjeneste (fratrukket resultat førte tap) overstiger a-konto fakturert beløp balanseføres som en eiendel. Eiendeler klassifiseres som som opptjent ikke fakturert inntekt. Fakturerte beløp som ikke er betalt eller er tilbake holdt av kunde vises som kundefordringer. Dersom a-konto fakturert beløp for samtlige anleggskontrakter under arbeid overstiger påløpte kostnader og resultatført fortjeneste (fra trukket tap) vises dette som mottatt forskuddsbetaling fra kunde under Forskudd fra kunde. 2.19 Kontantstømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. 3. Finansiell risikostyring Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, virkelig verdi renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko, likviditetsrisiko og flytenderenterisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot visse risikoer. Konsernet har en desentralisert struktur med operativ oppfølging i de ulike forretningsenheter hvor retningslinjer for overordnet styring av finansiell risiko er fastsatt av styret. Dette gjelder områder som valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko og bruk av finansielle derivater. (A) VALUTARISIKO Valutarisiko er i all vesentlig grad knyttet til leveransekontrakter som medfører inntekter og kostnader i fremmed valuta. Ved kontraktsinngåelse er retningslinjene at valuta selges og kjøpes på termin for å redusere valutarisikoen i kontantstrømmer nominert i utenlandsk valuta. Med en produksjonsprosess basert på bruk av et internasjonalt nettverk av underleverandører kan innkjøpene også optimaliseres med hensyn til valutaforhold. 51

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP (B) RENTERISIKO Konsernets rentebærende gjeld er basert på flytende rente. Avvik fra dette besluttes i styret. Konsernets finansielle poster er plassert i bankinnskudd og ikke i likvide papirer dersom dette ikke er behandlet i styret. Kredittrisiko som følger av kommersielle kontrakter forvaltes av de ulike forretningsenhetene. 4. Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil pr. definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. (A) ESTIMERT VERDIFALL PÅ GOODWILL Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere verdifall på goodwill, jf punkt 2.6. Gjenvinnbart beløp fra kontantgenererende enheter er fastsatt ved kalkulasjoner av bruksverdi. Dette er beregninger som krever bruk av estimater (note 8). (B) VIRKELIG VERDI PÅ AKSJER Virkelig verdi på aksjer som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og for utsetninger som hovedsakelig er basert på markedsforholdene på balansedagen. (C) INNTEKTSFØRING Regnskapsføring av inntekter fra salg av varer/tjenester skjer etter løpende avregning metoden. Metoden krever at konsernet foretar skjønnsmessige vurderinger knyttet til hvor stor andel av den totale varen/tjenesten som er levert på balansedagen og av det totale kostnadsbildet. (D) GARANTIANSVAR Konsernet tilbyr vanligvis en garantiperiode på +/- 2 år på sine leveranser. Ledelsen estimerer avsetning for fremtidige garantiforpliktelser basert på informasjon om historiske garantikrav, sammen med informasjon som tyder på at informasjon om tidligere utgifter kan være forkjellige fra fremtidige forpliktelser. Faktorer som kan påvirke estimerte forpliktelser inkluderer utfallet av produktivitets- og kvalitetsinitiativ, så vel som delepriser og arbeidskostnader. (E) KRAV OG ETTERARBEID TILVIRKNINGSKONTRAKTER Konsernet regnskapfører avsetninger knyttet til krav fra kunder i forbindelse med overlevering av tilvirkningskontrakter og mulig etterarbeid som følge av påviste svakheter ved produktleveransen. Fastsettelsen av avsetningens størrelse innebærer skjønn fra ledelsens side. 52

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Noter til regnskapet TTS KONSERN Note 1 International Financial Reporting Standards (IFRS) Siste regnskap ihht. Norske regnskapsregler (NGAAP) er for regnskapsåret 2004. Overgangseffekter ved implementering av International Financial Reporting Standards (IFRS) er vist nedenfor Avstemming av egenkapitalen 1. januar 2004 (Tall i 1000 NOK) Ref. 01.01.04 NGAAP Justering 01.01.04 IFRS EIENDELER Anleggsmidler Utsatt skattefordel 1 12 966 2 542 15 508 Goodwill 3 201 246 0 201 246 Forskning og utvikling 6 135 6 135 Varige driftsmidler 13 729 13 729 Finansielle anleggsmidler 1 34 773-2 181 32 592 Sum anleggsmidler 268 849 361 269 210 Sum fordringer 392 134 392 134 Bankinnskudd/kontanter 62 604 62 604 Sum omløpsmidler 454 738 454 738 SUM EIENDELER 723 587 361 723 948 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Aksjekapital 7 423 7 423 Annen egenkapital 1 216 247-6 538 209 709 Sum egenkaptial 223 670-6 538 217 132 Gjeld Langsiktig gjeld 2 31 652-25 300 6 352 Avsetning til forpliktelser 1 10 043 6 899 16 942 Sum langsiktig gjeld 41 695-18 401 23 294 Kortsiktig gjeld 2 458 222 25 300 483 522 Sum gjeld 499 917 6 899 506 816 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 723 587 361 723 948 Kommentarer til vesentlige endringer: 1) PENSJONSFORPLIKTELSE Akkumulerte ikke kostnadsførte estimatavik for pensjonsforpliktelser pr. 01.01.04 er ført som en justering av egenkapitalen i henhold til IFRS overgangsregler. 2) KLASSIFISERING AV GJELD Langsiktig gjeld som forfaller til betaling innen ett år er klassifisert som kortsiktig gjeld i henhold til IFRS. 3) GOODWILL Goodwill er ikke avskrevet planmessig, men har i stedet vært gjenstand for en løpende testing for eventuelt nedskrivningsbehov, i henhold til IFRS. Bortfall av planmessig avskrivning av goodwill gjelder fra 2004. 4) FINANSIELLE INTRUMENTER IAS 32 og IAS 39 er tatt i bruk fra 01.01.05 uten effekt på sammenligningstall. TTS har i hovedsak finansielle intrumenter som er knyttet til kontraktsfestede inntekter firm commitments i fremmed valuta. IAS 39 inneholder krav til sikringsforhold og måling av effektivitet for at sikringsbokføring kan gjennomføres. TTS tilfredsstiller disse kravene. 53

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Avstemming av resultat 2004 NGAAP/IFRS Resultatregnskap 2004 Ref. NGAAP Justering IFRS Sum driftsinntekter 786 174 786 174 DRIFTSKOSTNADER Varekostnader 502 353 502 353 Andre driftskostnader 241 679 20 241 699 Avskrivninger 3 17 563-11 497 6 066 Sum driftskostnader 761 595-11 477 750 118 Driftsresultat 24 579 36 056 Finanskostnader 4 805 4 805 Skattekostnader 9 310 311 9 621 Konsernets resultat 10 464 11 166 21 630 (Tall i NOK 1 000) 31.12.04 NGAAP Justering 31.12.04 IFRS EIENDELER Anleggsmidler Utsatt skattefordel 1,3 17 117 3 186 20 303 Goodwill 3 251 408 11 644 263 052 Forskning og utvikling 9 401 9 401 Varige driftsmidler 14 785 14 785 Finansielle anleggsmidler 1 31 116-3 283 27 833 Sum anleggsmidler 323 826 11 548 335 374 Sum fordringer 412 054 412 054 Bankinnskudd/kontanter 52 974 52 974 Sum omløpsmidler 465 028 465 028 SUM EIENDELER 788 854 11 548 800 402 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Aksjekapital 8 144 8 144 Annen egenkapital 1,3 248 137 4 628 252 765 Sum egenkaptial 256 281 4 628 260 909 Gjeld Langsiktig gjeld 2 68 640-12 321 56 319 Avsetning til forpliktelser 1 13 056 6 919 19 975 Sum langsiktig gjeld 81 696-5 402 76 294 Kortsiktig gjeld 2 450 878 12 321 463 199 Sum gjeld 532 574 6 919 539 493 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 788 855 11 548 800 402 54

Note 2 Segmentinformasjon (Tall i 1 000 NOK) PRIMÆRT RAPPORTERINGSFORMAT - VIRKSOMHETSSEGMENTER Konsernet TTS Marine ASA er delt inn i 4 strategiske forretningsenheter som er organisert og ledet separat. De forskjellige forretningssegmentene selger forskjellige produkter, retter seg mot forskjellige kundegrupper og har ulik risikoprofil. Konsernet er delt inn i følgende forretningssegmenter: DCH: Dry Cargo Handling MC: Marine Cranes PMH: Port and Material Handling DM: Deck Machinery Annet: Corporate and others HOVEDTALL RESULTAT MC DCH PMH DM Annet Total 2005 2004 2005 2004 2005 2004 2005 2004 2005 2004 2005 2004 Omsetning 308 972 236 069 649 194 483 663 140 731 65 748 50 374 0 559 694 1 149 830 786 174 Driftsresultat før avskrivning 189-11 164 61 437 48 147 7 030 4 096 2 496 0-3 953 1 063 67 199 42 142 Driftsresultat -3 821-13 009 59 469 46 068 6 170 3 193 2 165 0-4 348-196 59 635 36 056 Netto finans -8 816-7 281 8 782 2 985-2 876-180 -135 0-293 -329-3 338-4 805 Resultat før skatt -12 637-20 290 68 251 49 053 3 294 3 013 2 030 0-4 641-525 56 297 31 251 Segmentgjeld- og eiendeler pr 31.12 og investeringsutgifter er: MC DCH PMH DM Annet Total 2005 2004 2005 2004 2005 2004 2005 2004 2005 2004 2005 2004 Eiendeler 558 175 440 983 392 522 257 773 104 898 79 735 90 670 0 5 520 13 622 1 151 786 792 114 Felleskontrollert virksomhet 8 454 0 16 428 8 288 0 0 6 118 0 0 0 31 000 8 288 Sum Eiendeler 566 629 440 983 408 950 266 061 104 898 79 735 96 788 0 5 520 13 622 1 182 786 800 402 Gjeld 305 815 252 362 318 403 216 192 79 076 58 055 79 399 0 5 159 12 884 787 854 539 493 Investeringsutgifter 52 574 64 747 3 154 5 196 1 648 1 189 11 421 0 0 0 68 797 71 132 Konserninterne transaksjoner og transaksjoner mellom segment er eliminert. Beløpene er ikke vesentlige. Transaksjoner og overføringer mellom forskjellige segmenter skjer til ordinære betingelser som ville ha vært de samme for uavhengige parter SEKUNDÆRT RAPPORTERINGSFORMAT - GEOGRAFISKE SEGMENTER Konsernets aktiviteter er i hovedsak fordelt på følgende regioner: Scandinavia Resten av Europa Asia Resten av verden 2005 2004 Salgsinntekter Scandinavia 135 260 53 680 Resten av Europa 576 479 343 992 Asia 370 664 363 467 Resten av verden 67 428 25 035 1 149 831 786 174 Salg allokeres basert på kundens hjemland. Segment eiendeler 2005 2004 Scandinavia 792 913 649 215 Resten av Europa 357 309 135 452 Asia 31 221 14 361 Resten av verden 1 343 1 373 1 182 786 800 402 Eiendeler er basert på hvor eiendelene befinner seg. Investeringsutgifter 2005 2004 Scandinavia 55 746 67 849 Resten av Europa 13 041 1 342 Asia 1 941 Resten av verden 10 0 68 797 71 132 Investeringsutgifter er basert på hvor eiendelene befinner seg. 55

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Note 3 Anleggskontrakter (Tall i 1 000 NOK) Poster i balansen knyttet til anleggskontrakter. Omløpsmidler 2005 2004 Utført produksjon 522 899 294 991 Fakturert produksjon 234 420 165 896 Opptjent, ikke fakturert produksjon 288 480 129 095 Forskudd til leverandører 70 925 23 520 Sum omløpsmidler knyttet til prosjekter i arbeid 359 405 152 614 Kortsiktig gjeld Utført produksjon 181 314 350 447 Fakturert produksjon 271 825 414 794 Forskudd fra kunder -90 509-64 347 Kostnader anlegg u/utførelse -140 562-85 125 Sum kortsiktig gjeld knyttet til prosjekter i arbeid -231 072-149 472 Note 4 Varer (Tall i 1 000 NOK) 2005 2004 Ferdigvarer inkludert ukurans 76 300 41 043 Ukurans -7 595-6 619 Sum Ferdigvarer 68 706 34 424 Varer i arbeid 3 745 25 325 Balanseført verdi av varelager som er pantsatt som sikkerhet for gjeld 25 870 27 182 Note 5 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m. (Tall i 1 000 NOK) Lønnskostnader 2005 2004 Lønninger 156 145 124 108 Arbeidsgiveravgift 25 970 21 329 Pensjonskostnader ytelsesbasert 4 354 3 723 Pensjonskostnader innskudsbasert 10 778 8 704 Andre ytelser 11 610 6 939 Sum lønnskostnader 208 858 164 803 Antall ansatte pr 31.12. 459 347 Antall ansatte i konsernet økte med 112 fra 2004 til 2005. Anskaffelse av ny virksomhet medførete en økning i antall ansatte med 74. Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer 2005 2004 Konsernsjef, godtgjørelse 1 499 1 417 Konsernsjef, pensjonspremie 514 500 Styreleder* 310 250 Styret 719 490 * I tillegg til godtgjørelse som styreleder og leder for kompensasjonskomiteen, har styreleder mottatt kr 84.000 i konsulenthonorar. GODTGJØRELSE TIL KONSERNSJEF OG LEDENDE ANSATTE I tillegg til grunnlønn fikk konsernsjef utbetalt bonus på kr 660.000 (50 % av grunnlønn) for resultat og konsernutvikling for 2004. Kr 132.000 ble utbetalt på grunn av den resultatbaserte lønnen og kr. 528.000 var bonusutbetaling på grunn av oppnådde konsernutviklingsmål. Pensjonspremie til konsernsjef er basert på en pensjonsubetaling på ca. 65 % av grunnlønn fra fylte 67 år, i tillegg til en førtidspensjonsordning fra fylte 60 år på ca. 60 % av grunnlønn. Konsernsjef har ved oppsigelse fra selskapets side i henhold til avtale rett på lønn i inntil 24 måneder etter fratredelse. Aksjeopsjonsordningen for konsernsjef er beskrevet i note 17. I 2005 utøvde konsernsjef 150.000 opsjoner gjennom ordningen med en skattemessig gevinst på kr. 2.593.500. 56

Konsernledelsen består av fem medlemmer i tillegg til konsernsjefen. Tre av disse er ansatt i TTS Marine ASA. Disse arbeider i all hovedsak med oppgaver rettet mot krandivisjonen i tillegg til de konsernrelaterte oppgavene. Samlet lønn utgjør kr 2.676.082. Aksjeopsjonsordning er beskrevet i note 17. I 2005 ble det utøvd 110.000 opsjoner gjennom ordningen med en skattemessig gevinst på kr 1.768.600. Samlet pensjonspremie utgjør kr 413.995. Det kostnadsføres og utbetales en konsernbonus til alle ansatte, avhengig av konsernets inntjening. REVISJONSHONORAR 2005 2004 Lovpålagt revisjon 1 778 782 Annen bistand, skatterådgiving og attestasjonstjenester 480 1 002 SUM 2 258 1 784 Note 6 Pensjon (Tall i 1 000 NOK) De norske selskapene i konsernet har ytelsesbaserte pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå, alder ved pensjonering og beløp som mottas fra folketrygden. Pensjonsordningen inkluderer 157 personer pr 31.12.05. Konsernets forpliktelse er i hovedsak dekket av et forsikringsselskap. Balanseførte netto pensjonsforpliktelse basert på forutsetninger pr 31.12.05 er fastsatt som følger: 2005 2004 Sikret Usikret Sum Sikret Usikret Sum Markedsverdi av pensjonsmidler 43 613 0 43 613 43 004 0 43 004 - Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse -50 654-1112 -51 766-52 867-986 -53 852 + Ikke resultatførte estimatendringer og -avvik 5 337 82 5 419 5 113 187 5 300 - Periodisert arbeidsgiveravgift 558 145 703 73 79 152 = Netto pensjonsforpliktelser etter arbeidsgiveravgift -2 262-1 175-3 437-4 823-878 -5 700 Netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte: 2005 2004 Sikret Usikret Sum Sikret Usikret Sum Nåverdi av årets pensjonsopptjening 3 649 218 3 867 3 418 226 3 644 + Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 2 415 41 2 456 2 432 35 2 467 - Forventet avkastning på pensjonsmidlene -2 519 0-2 519-2 763 0-2 763 + Resultatførte estimatendringer og estimatavvik 450 1 451 337 18 35 + Endring i arbeidsgiveravgift 77 22 99 11 9 20 = Sum kostnad, inkludert i lønnskostnader 4 072 282 4 354 3 435 288 3 723 Endring i balanseførte midler: 2005 2004 Balanseført verdi 1.1. -5 701-1978 - Kostnad resultatført i året (se over) 4 354 3 723 +/- Pensjonsutbetalinger og betaling av pensjonspremie -6 618-7 446 = Balanseført verdi 31.12. -3 437-5 701 Økonomiske forutsetninger lagt til grunn for beregning av pensjonsforpliktelsene: 2005 2004 31.12. 1.1. 31.12. 1.1. Avkastning på pensjonsmidler 5,5 % 6,0 % 6,5 % 7,0 % Diskonteringsrente 4,5 % 5,0 % 5,5 % 6,0 % Årlig lønnsvekst 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Årlig G-regulering 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % Frivillig avgang 10,0 % 10,0 % 10,0 % 10,0 % Uttakstilbøyelighet AFP 45,0 % 45,0 % 45,0 % 45,0 % Arbeidsgiveravgift 14,1 % 14,1 % 14,1 % 14,1 % 57

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Note 7 Varige driftsmidler (Tall i 1 000 NOK) Maskiner/ Inventar/ Tomter Bygninger transp.midler kontorutst Datautstyr Sum PR. 1. JANUAR 2004 Anskaffelseskost 1.1. 180 4 582 17 328 7 025 22 940 52 055 Akkumulerte avskrivninger 1.1. 0-1 110-13 236-3 762-19 119-37 227 Balanseført verdi 1.1. 180 3 472 4 092 3 263 3 821 14 828 REGNSKAPSÅRET 2004 Balanseført verdi 1.1. 180 3 472 4 092 3 263 3 821 14 828 Tilgang i året 0 0 2 961 61 2 946 5 968 Avgang i året 0 0-401 0 0-401 Årets avskrivninger 0-84 -1 745-1 757-2 024-5 610 Balanseført verdi 31.12. 180 3 388 4 907 1 567 4 743 14 785 PR. 31. DESEMBER 2004 Anskaffelseskost 31.12. 180 4 582 19 888 7 086 25 886 57 622 Akkumulerte avskrivninger 31.12. 0-1 194-14 981-5 519-21 143-42 837 Balanseført verdi 31.12. 180 3 388 4 907 1 567 4 743 14 785 REGNSKAPSÅRET 2005 Balanseført verdi 1.1. 180 3 388 4 907 1 567 4 743 14 785 Omregningsdifferanser 0 0-674 935 498 759 Tilgang i året 513 8 431 4 979 916 12 272 27 109 Avgang i året 0 0-544 -500-857 -1 901 Årets avskrivninger 0-235 -1 321-786 -4 625-6 967 Balanseført verdi 31.12. 693 11 583 7 347 2 132 12 030 33 785 PR. 31. DESEMBER 2005 Anskaffelseskost 31.12. 693 13 013 23 649 8 437 37 798 83 589 Akkumulerte avskrivninger 31.12. 0-1 429-16 302-6 305-25 768-49 804 Balanseført verdi 31.12. 693 11 583 7 347 2 132 12 030 33 785 Eiendommer i de norske selskapene er pantsatt som sikkerhet for langsiktig og kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner, viser til note 13 og 14. Andel leaset beløp av datautstyr utgjør 7 MNOK pr. 31.12.05. Andel leaset beløp av maskiner og transportmidler utgjør 0,8 MNOK pr. 31.12.05. 58

Note 8 Immaterielle eiendeler (Tall i 1 000 NOK) FoU, Patenter, Konsesjoner 1 ) Goodwill 2 ) Sum PR. 1. JANUAR 2004 Anskaffelseskost 1.1. 10 380 223 379 233 759 Akkumulerte avskrivninger 1.1. -3 934-22 081-26 015 Balanseført verdi 1.1. 6 446 201 298 207 744 REGNSKAPSÅRET 2004 Balanseført verdi 1.1. 6 446 201 298 207 744 Tilgang i året 3 411 61 754 65 165 Avgang i året 0 0 0 Årets avskrivninger -456 0-456 Balanseført verdi 31.12. 9 401 263 052 272 453 PR. 31. DESEMBER 2004 Anskaffelseskost 31.12. 13 791 285 133 298 924 Akkumulerte avskrivninger 31.12. -4 390-22 081-26 471 Balanseført verdi 31.12. 9 401 263 052 272 453 REGNSKAPSÅRET 2005 Balanseført verdi 1.1. 9 401 263 052 272 453 Omregningsdifferanser -548 2 283 1 760 Tilgang i året 2 748 36 621 39 369 Avgang i året 0 0 0 Årets avskrivninger -597 0-597 Balanseført verdi 31.12. 11 004 301 956 312 959 PR. 31. DESEMBER 2005 Anskaffelseskost 31.12. 15 991 324 037 340 053 Akkumulerte avskrivninger 31.12. -4 987-22 081-27 068 Balanseført verdi 31.12. 11 004 301 956 312 959 1) Posten består bl. a. av Utviklingsprosjektet Teknologi for containerterminaler som representerer et nytt forretningsområde med et potensiale for langsiktig forretningsverdi. Prosjektkostnader TNOK 5 000, er aktivert tilsvarende SND risikolån knyttet opp mot dette prosjektet. Dersom prosjektet ikke fører fram til økonomisk utnyttbare resultater kan lånet ettergis, med den konsekvens at resultat/balanse i beslutningstidspunktet ikke påvirkes TTS Ships Equipment AB har aktivert TNOK 3 269 relatert til EU prosjekt, utvikling av Terminal System. TTS Marine ASA har aktivert TNOK 2 000 relatert til utviklingskostnader i Kina. 2) Et sammendrag av allokering av goodwill på segmentnivå er som følger: 2005 2004 MC DCH PMH DM Sum MC DCH PMH DM Sum Scandinavia 24 293 156 424 3 470 0 184 187 24 293 156 424 0 0 180 716 Rest of Europe 27 719 20 530 33 822 33 646 115 717 28 340 20 530 31 412 0 80 282 Asia 2 053 0 0 0 2 053 2 053 0 0 0 2 053 Rest of World 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum 54 064 176 954 37 292 33 646 301 956 54 686 176 954 31 412 0 263 051 VURDERING NEDSKRIVNINGSBEHOV: Overordnet har TTS definert fire kontantstrømgenererende enheter som er i samsvar med definisjonen av selskaepts divisjoner. Verdien av de ulike kontantstrømgenererende enheter er vurdert pr 31.12.05 og det er ikke funnet grunnlag for nedskrivning av goodwill i noen av enhetene. Testing av verdi på divisjonene er basert på verdi ved bruk, og med diskonterte kontantstrømmer basert på budsjett og prognoser for årene 2006 til 2008. TTS har god ordrereserve med forventet vekst i nevnte periode. Diskonteringsrenten er på 10 % før skatt. Terminalverdien tar utgangspunkt i samme diskonteringsrente med en vekstrate lik inflasjon 59

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Note 9 Investering i aksjer og andeler (Tall i 1 000 NOK) Anskaffelses- Balanseført Eierandel kost verdi ANLEGGSMIDLER Shin Young Heavy industry 13.4 % 222 222 FastShip Inc. * 6.7 % 13 326 13 326 Annet 2 2 Sum aksjer andre foretak 13 550 13 550 *) I balansen per 31.12. har selskapet bokført 615 156 aksjer i FastShip Inc (FSI) til bokført verdi 13,3 MNOK. I tillegg er det bokført under andre fordringer tre konvertible lån med 5,8 MNOK tilsvarende 408 257 aksjer. Aksjer og konvertible lån er bokført til henholdsvis 2,8 USD og 2,04 USD pr aksje, som i gjennomsnitt tilsvarer 2,5 USD pr. aksje. FSI emitterte aksjer til kurs 3,11 USD i 2005. Dersom FSI prosjektet ikke blir realisert må TTS avskrive 19,2 MNOK. Forutsatt at prosjektet blir realisert har TTS et kontraktspotensiale på ca 1 300 MNOK. Se for øvrig omtale i styrets beretning. FSI s emisjon i 2005 er rettet mot eksisterende aksjonærer. På grunn av at emisjone ikke har skjedd i et aktivt marked har TTS valgt å ikke skrive opp verdien på aksjene og det konvertible lånet. Selskapet anser verdien av aksjene til å være til stede så lenge prosjektet er aktivt. Note 10 Datterselskaper (Tall i 1 000 NOK) Følgende datterselskaper er inkludert i det konsoliderte regnskapet: TTS MARINE ASA Datterselskaper Forretningskontor Anskaffelse Eierandel Stemmeandel TTS Handling Systems AS Drøbak, Norge 1994 100 % 100 % TTS Ships Equipment AS Bergen, Norge 1996 100 % 100 % Norlift AS Bergen, Norge 1994 100 % 100 % Hydralift Marine AS Kristiansand, Norge 2003 100 % 100 % TTS Ships Equipment AB Gøteborg, Sverige 2002 100 % 100 % TTS Marine Shanghai Co Ltd Shanghai, Kina 2002 100 % 100 % FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET TTS BoHai Machinery Co., Ltd Dalian, Kina 2005 50 % 50 % TTS SHIPS EQUIPMENT AB HAR FØLGENDE INVESTERINGER: Datterselskaper Forretningskontor Anskaffelse Eierandel Stemmeandel TTS Ships Equipment GmbH Bremen, Tyskland 1997 100 % 100 % TTS Marine Inc. Virginia, USA 1994 100 % 100 % TTS Hua Hai AB Gøteborg, Sverige 2002 100 % 100 % TTS Liftec Oy Tampere, Finland 2004 100 % 100 % TTS Port Equipment AB Gøteborg, Sverige 2005 100 % 100 % FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET TTS Hua Hai Ships Equipment Co Ltd Shanghai, Kina 2002 50 % 50 % TTS SHIPS EQUIPMENT GMBH HAR FØLGENDE INVESTERINGER: Datterselskap Forretningskontor Anskaffelse Eierandel Stemmeandel TTS-LMG Marine Cranes GmbH Lübeck, Tyskland 2004 100 % 100 % TTS Kocks GmbH Bremen, Tyskland 2005 100 % 100 % TTS KOCKS GMBH HAR FØLGENDE INVESTERINGER: Datterselskap Forretningskontor Anskaffelse Eierandel Stemmeandel TTS Kocks Ostrava s.r.o Ostrava, Tsjekkia 2005 100 % 100 % FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET TTS Kocks GmbH Korea Co. Ltd Korea 2005 50 % 50 % Felleskontrollerte selskaper er regnskapsført etter egenkapitalmetoden. 60

Note 11 Investeringer i felleskontrollert virksomhet (Tall i 1 000 NOK) Investeringene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden KONSERNET HAR FØLGENDE INVESTERING I FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET: Selskap Forretningskontor Ankskaffelse Eierandel Stemmeandel TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Ltd Shanghai, Kina 2002 50 % 50 % TTS Bohai Machinery Co., Ltd Dalian, Kina 2005 50 % 50 % TTS Kocks GmbH Korea Co. Ltd Korea 2005 50 % 50 % ANDELER I FELLESKONTROLLERTE VIRKSOMHETER TTS Kocks Ltd TTS Bohai TTS Hua Hai GmbH Korea Co. Machinery Co., Ltd Ships Equipment Total IB 01.01. 0 0 8 288 8 288 Oppkjøp/Oppstart av selskap 5 663 8 683 14 345 Resultatandel 455-772 7 084 6 767 Utbytte 0 0 0 0 Ettergivelse av gjeld 0 0 0 0 Valutaeffekt 0 543 1 056 1 599 Avgang andel tilknyttet selskap 0 0 0 0 UB 31.12. 6 118 8 454 16 428 30 999 Det er ingen betingede forpliktelser knyttet til konsernets andeler i de felles kontrollerte virksomhetene, og ingen betingede forpliktelser i de felles kontrollerte virksomhetene i seg selv. Konsernets andel av resultat, eiendeler og gjeld pr. 31.12.05 Eiendeler Gjeld Inntekt Resultat TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Ltd 103 562 87 134 193 060 7 084 TTS Bohai Machinery Co., Ltd 8 530 74 233-772 TTS Kocks GmbH Korea Co., Ltd 12 628 6 510 2 747 455 Note 12 Kundefordringer og fordringer med forfall senere enn ett år (Tall i 1 000 NOK) 2005 2004 Kundefordringer 171 553 184 701 Nedkrivning for inntrufne tap på kundefordringer -3 550-2 656 Kundefordringer netto 168 004 182 045 FORDRINGER MED FORFALL SENERE ENN ETT ÅR Andre fordringer 5 997 5 997 Sum 5 997 5 997 Blant fordringer som forfaller senere enn ett år, har TTS Marine ASA et konvertibelt lån TNOK 5 830 rettet not FastShip Inc. ref. note 9 Det er ingen konsentrasjoner av kredittrisiko innefor kundefordringer da konsernet har mange kunder fordelt på en rekke land. 61

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Note 13 Langsiktig gjeld (Tall i 1 000 NOK) AVDRAGSPROFIL OG FORFALL Saldo 31.12.05 2006 2007 2008 2009 2010 2011 og senere Langsiktig gjeld 73 136 17 194 17 574 13 533 10 272 9 045 5 518 første års avdrag langsiktig gjeld -17 194 Sum langsiktig gjeld 58 566 17 194 17 574 13 533 10 272 9 045 5 518 SPESIFIKASJON AV LÅN Lånetype Valuta Rente forfall Avdrags- Balanseført betingelser verdi TTS MARINE ASA Nordea Pantelån NOK Nibor+1.35% 2011 4 per år 39 290 Nordea Pantelån NOK Nibor+1.35% 2006 4 per år 450 Elcon Finans Annen langs. NOK 4,30 % 2009 12 per år 286 Norfund Pantelån NOK 4,48 % 2011 4 per år 10 000 SG Finans Annen langs NOK 4,50 % 2008 12 per år 7 070 TTS SHIPS EQUIPMENT AS SkandiaBanken Annen langs. NOK 4,50 % 2008 12 per år 801 TTS HANDLING SYSTEMS AS Innovasjon Norge Pantelån NOK 6,50 % 2009 4 per år 4 613 TTS LIFTEC OY Sampo Bank Pantelån EUR 2 % 2008 4 per år 4 238 TTS LMG MARINE CRANES GMBH HypoVereinsbank Pantelån EUR Euribor+1.275% 2007 4 per år 6 388 Balanseført verdi av konsernets lån i ulike valutaer er som følger: 2005 2004 NOK 52 076 50 031 EUR 6 490 6 288 Sum 58 566 56 319 Se note 14 for pant av langsiktig gjeld 62

Note 14 Pantstillelser og garantier (Tall i 1 000 NOK) Kredittavtalen til TTS Marine ASA i Norge er etablert (50/50) med Nordea Norge ASA (Nordea) og Sparebanken Vest (SparebankenVest) hvor Nordea er agent. Som sikkerhet for selskapets deltakelse i konsernkontosystem og gruppens garantirammesystem, er følgende eiendeler i Norge stillet som sikkerhet ovenfor Nordea. 2005 2004 Pantesikret gjeld 197 001 111 530 Eiendeler til bokført verdi Kunde- / konsernfordringer 81 257 103 163 Ufakturert produksjon 116 079 118 677 Varelager/varer i arbeid 25 870 27 182 Forskudd til leverandører 37 265 12 956 Eiendommer 3 478 3 568 Sum eiendeler stilt til sikkerhet 263 949 265 546 I tillegg er leierett i Norge med driftstilbehør pantsatt, samt aksjene i TTS Ships Equipment AB. Panteobligasjonen lyder på TNOK 200 000. KONSERNET HAR EN AVTALEFESTET KRAV TIL SOLIDITET OVENFOR NORDEA SOM FØLGER: Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) de siste 12 mnd. skal være større enn 20 % av konsernets rentebærende gjeld. Pr. 31.12.05 var konsernets rentebærende gjeld 193,9 MNOK hvorav 20 % samsvarer med 38,8 MNOK. For de siste 12 mnd. var EBITDA 67,2 MNOK. I tillegg er det krav til at egenkapitalen skal være større enn 250 MNOK samt at egenkapitalandel skal være større enn 30 % pr. 31.12. Med en egenkapital på 394,9 MNOK og en EK andel på 33,4% tilfredstiller konsernet kravet. TTS-LMG MARINE CRANES GMBH Kredittavtalen til TTS-LMG Marine Cranes GmbH er etablert med Bayerische Hypo- und Vereinsbank Aktiengesellshaft (HypoVereinsbank) i Tyskland med kredittramme inkl. bankgarantier på 5,0 MEUR med et trekk på 2,8 MEUR pr. 31.12.05. Banken har pant i eiendelene til selskapet, i tillegg til en morselskapsgaranti fra TTS Marine ASA på 5,0 MEUR. Eiendelene i selskapet er bokført til kr 6,1 MEUR. TTS LIFTEC OY Kredittavtalen til TTS Liftec Oy er etablert med Sampo Pankki Oyi (Sampo Bank ) i Finland med en kredittramme på 2,1 MEUR med et trekk på 0,7 MEUR pr. 31.12.05. Banken har morselskapsgaranti fra TTS Marine ASA på 2,1 MEUR. GARANTIFORPLIKTELSER, SOLIDARANSVAR Selskapene i Norge i tilllegg til TTS Ships Equipment AB og TTS Ships Equipment GmbH deltar i et garantirammesystem som dekker betalingsgarantier, kontraktsgarantier, forskuddsgarantier og skattegarantier innenfor en totalramme på TNOK 70 000. Som sikkerhet for denne garantiramme er de norske selskapenes varelager, utestående fordringer, leierett med driftstilbehør og innestående på forskuddskonto pantsatt. Selskapene i Norge solidarisk ansvarlige. Totalt trekk i garantirammesystemet pr 31.12. var TNOK 54 971 for konsernet. 63

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Note 15 Skatt (Tall i 1 000 NOK) Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen og dersom den utsatte skatten er til samme skattemyndighet. Følgende beløp har blitt nettoført: 2005 2004 UTSATT SKATTEFORDEL: - Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder -30 546-20 303 - Utsatt skattefordel som reverseres innen 12 måneder 0 0 Sum balanseført utsatt skattefordel -30 546-20 303 UTSATT SKATT: - Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder 15 276 14 275 - Utsatt skatt som skal betales innen 12 måneder 0 0 Sum balanseført utsatt skatt 15 276 14 275 Netto utsatt skatt i balansen -15 270-6 028 Endring i balanseført utsatt skatt: 2 005 2 004 Balanseført verdi 1.1. -6 028-5 351 Resultatført i perioden (se spesifikasjon under -9 242-677 Skatt ført direkte mot egenkapitalen 0 0 Balanseført verdi 31.12. -15 270-6 028 Endring utsatt skattefordel og utsatt skatt (uten nettoføring innen samme skatteregime): 1.1.2004 Endring 2004 31.12.2004 Endring 2005 31.12.2005 Utsatt skatt Anleggsmidler 1 443-24 1 419 689 2 108 Fordringer 0 161 161-161 0 Anleggskontrakter 23 394 9 115 32 509-16 131 16 378 Andre midlertidige forskjeller 904-181 724 13 759 14 483 Sum utsatt skatt 25 742 9 071 33 216-1 843 32 969 Utsatt skattefordel Fordringer -437 437 0-78 -78 Varebeholdning -937-1 056-1 993-308 -2 301 Pensjonsmidler -1 683 1 028-655 -307-962 Andre avsetninger for forpliktelser -3 614 2 047-1 567 644-923 Sum utsatt skattefordel -6 671 2 456-4 215-49 -4 264 Netto utsatt skatt 19 071 11 526 30 597-1 892 28 705 Kreditfradrag til fremføring -6 182 0-6 182 0-6 182 Godtgjørelse til fremføring -1 260 0-1 260 0-1 260 Underskudd til fremføring -18 269-12 561-30 830-7 936-38 766 Netto utsatt skattefordel -6 640-1 035-7 675-9 828-17 256 For mye avsatt 29 358 387 586 973 Herav ikke bal.ført utsatt skattefordel knyttet til godtgjørelse 1 260 0 1 260 0 1 260 Netto utsatt skattefordel i balansen -5 351-677 -6 028-9 242-15 270 Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført som følge av at ledelsen mener det er sannsynlig at konsernet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig inntekt. 64

Spesifikasjon av forskjeller mellom regnskapsmessig resultat før skatt og årets skattegrunnlag: 2005 2004 Resultat før skatt 56 297 19 774 Permanente forskjeller -1 424 9 063 Endring i ligning i forhold til regnskap forrige år 0-1 242 Endring i midlertidige resultatforskjeller -1 973-38 598 Anvendelse av underskudd til fremføring -15 356-2 167 Årets skattegrunnlag 37 545-13 150 SAMMENSETNING AV SKATTEKOSTNADEN: Betalbar skatt 1) 25 301 10 679 Effekt av for lite avsatt utsatt skattefordel 0 545 Effekt av valutakursendringer 0 179 Endring i utsatt skatt -9 242-1 782 Skattekostnad 16 059 9 621 1 ) Betalbar skatt knytter seg til utenlandske datterselskapers skattemessige overskudd, som ikke kan motregnes mot fremførbart skattemessig underskudd i Norge. Betalbar skatt i balansen: 2 005 2 004 Betalbar skatt 25 300 10 679 Forskuddsbetalt skatt i utenlandske datterselskaper -15 004-9 029 For lite/mye avsatt tidligere år 0 10 Kreditfradrag knyttet til utbytte 0-71 Betalbar skatt i balansen 10 297 1 589 Gjennomsnittlig skatteprosent for konsernet utgjør 27,9 % 28% av resultat før skatt 15 763 6 166 For lite/mye avsatt utsatt skatt 586 393 Permanente forskjeller -290 3 062 Beregnet skattekostnad 16 059 9 621 Note 16 Betalingsmidler / kortsiktig rentebærende gjeld (Tall i 1 000 NOK) 2005 2004 Bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12. 97 811 52 974 Innskudd+ /trekk- på konsernkonto-ordningen pr 31.12. -66 640-26 446 Annen kortsiktig rentebærende gjeld -68 719-12 959 TTS Marine ASA administrerer en konsernkontoordning. Det er innvilget en kredittramme for konsernet på TNOK 100 000. Selskapene som deltar i ordningen står som solidariske selvskyldnerkausjonister for den totale ramme. Note 17 Aksjekapital og aksjonærinformasjon (Tall i NOK) Antall aksjer pr 31.12. Pålydende Balanseført AK 20 116 104 0,50 10 058 052 Følgende selskaper inngår i konsernet TTS Marine: Tall i NOK: Selskap Eier Eierandel Aksjekapital Antall aksjer Norlift AS (tidligere TTS Eiendom AS) TTS Marine ASA 100 % NOK 500 000 500 TTS Handling Systems AS TTS Marine ASA 100 % NOK 950 000 95 000 TTS Ships Equipment AS TTS Marine ASA 100 % NOK 2 500 000 2 500 Hydralift Marine AS TTS Marine ASA 100 % NOK 100 000 1 000 TTS Ships Equipment AB TTS Marine ASA 100 % SEK 2 000 000 2 000 TTS Marine Shanghai Co Ltd TTS Marine ASA 100 % USD 200 000 3 500 TTS Ships Equipment GmbH TTS Ships Equipment AB 100 % EUR 255 646 5 000 TTS Inc. TTS Ships Equipment AB 100 % USD 190 000 1 900 TTS-LMG Marine Cranes GmbH TTS Ships Equipment AB 100 % EUR 25 000 1 TTS Liftec Oy TTS Ships Equipment AB 100 % EUR 76 500 1 020 TTS Port Equipment AB TTS Ships Equipment AB 100 % SEK 100 000 1 000 TTS Kocks GmbH TTS Ships Equipment AB 100 % EUR 1 000 000 1 000 TTS Kocks Ostrava TTS Ships Equipment AB 100 % EUR 310 291 1 000 65

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP De største aksjonærene i TTS Marine ASA pr 31.12.05, var: Tall i NOK Aksjonær Antall aksjer Eierandel Stemmeandel Nordea Bank PLC Finland 1 460 700 7,26 % 7,26 % MP Pensjon 1 382 000 6,87 % 6,87 % Odin Maritim 1 000 000 4,97 % 4,97 % Skagen Vekst 1 000 000 4,97 % 4,97 % IF Skadeforsikring AB 986 400 4,90 % 4,90 % JPMorgan Chase Bank S/A Luxembourg 907 285 4,51 % 4,51 % JPMorgan Chase Bank 636 698 3,17 % 3,17 % The Northern Trust Co. 633 000 3,15 % 3,15 % Starefossen Forvaltning 609 923 3,03 % 3,03 % Oko Osuuspankkien Keskuspankki 582 000 2,89 % 2,89 % Delphi Norge 579 400 2,88 % 2,88 % Odin Europa SMB 540 000 2,68 % 2,68 % Gambak VPF 470 000 2,34 % 2,34 % ABN Amro Norge + VPF 415 700 2,07 % 2,07 % Vital Forsikring ASA 392 443 1,95 % 1,95 % Danske Fund Norge Vekst 349 415 1,74 % 1,74 % KLP Forsikring Aksjer 330 000 1,64 % 1,64 % Odin Europa 327 000 1,63 % 1,63 % ABN Amro Norge VPF 314 300 1,56 % 1,56 % Dexia Banque Internationele a Lux. 300 000 1,49 % 1,49 % Sum 20 største aksjonærer 13 216 264 65,70 % 65,70 % Sum øvrige 6 899 840 34,30 % 34,30 % Totalt 20 116 104 100,00 % 100,00 % Styreformann Einar Pedersen representerer Starefossen Forvaltning AS som hadde 609 923 aksjer. Styremedlem Oddmund Hatletun hadde 693 aksjer, mens konsernsjef Johannes D. Neteland hadde 70 000 aksjer og opsjon på kjøp av 150 000 aksjer. Den 09.06.05 ble det fattet vedtak i ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede opp til 4 000 000 aksjer i tilfelle oppkjøp eller fusjon. Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalforsamling for 2005, senest 30.06.06. Av gjennomførte oppkjøp i 2005 er det utstedt 1 800 000 aksjer pr. 30.03.06. Pr. 31.12.05 var det tildelt 150 000 opsjoner som kan utøves frem til 27.05.06 med innløsningskurs på NOK 14. (av en fullmakt på totalt 300 000 opsjoner gitt på ordinær generalforsamling 27.05.04). I tillegg 300 000 opsjoner som kan utøves frem til 09.06.07 med innløsningskurs NOK 26,50 (av en fullmakt på totalt 300 000 opsjoner gitt på ordinær generalforsamling 09.06.05). Fordelingen av opsjoner er som følger: Antall Antall opsjoner opsjoner Kan utøves Kan utøves Navn Stilling Selskap til 27.05.06 til 09.06.07 Totalt Johannes D. Neteland Konsernsjef TTS Marine ASA 50 000 100 000 150 000 Olav Bruåsdal Finansdirektør TTS Marine ASA 20 000 40 000 60 000 Hans-Jan Erstad Stabssjef TTS Marine ASA 20 000 40 000 60 000 Göran K. Johansson Adm. Dir. TTS Ship Equipment AB 20 000 40 000 60 000 Bjørn O. Hansen Prosj. Dir TTS Handling Systems AS 20 000 40 000 60 000 Ivar K. Hanson Divisjonsdirektør TTS Marine ASA 20 000 40 000 60 000 Sum antall opsjoner til ledende ansatte 150 000 300 000 450 000 I henhold til tidligere tildelt fullmakt for kjøp av egne aksjer har TTS kjøpt 40.000 aksjer og senere solgt aksjer til ansatte til redusert pris. Beholdning av egne aksjer pr 31.12.05 var 8.000. Den 09.06.05 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å kjøpe opp til 300.000 egne aksjer. Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalforsamling for 2005, senest 30.06.06. Fullmakten er ikke benyttet pr 29.03.06. 66

Note 18 Annen kortsiktig gjeld (Tall i 1 000 NOK) 2005 2004 Avsetning for overleverte prosjekter (se note 23) 83 334 94 805 Annen kortsiktig gjeld 74 026 48 497 Sum annen kortsiktig gjeld 157 360 143 302 Note 19 Annen driftskostnad (Tall i 1 000 NOK) 2005 2004 Husleie, kostnader lokaler 18 381 13 791 EDB-kostnader 7 957 4 810 Markedsføring, reiser 24 323 18 833 Øvrig 50 643 37 555 Sum annen driftskostnad 101 304 74 989 Note 20 Foretaksintegrasjon (Tall i 1 000 NOK) Med virkning fra 01.10.05 kjøpte TTS selskapet Kocks GmbH med datterselskap Kocks Ostrava (100% eiet) og JV selskapet TTS Kocks Gmbh Korea Co Ltd (50% eiet) til en pris av MEUR 6.,37 (50,2 MNOK pr. 01.10.05) Kjøpet er finansiert med egenkapital og lån (MEUR 5.2). Selskapene ble organisert i en egen divisjon med navnet Deck Machinery Divisjonen bidro med salg på MNOK 50,2 og et resultat etter skatt på MNOK 1,8 i perioden fra 1.10.05 til 31.12.05. Dersom aksjekjøpet hadde funnet sted den 1. januar 2005, ville konsernet hatt salgsinntekter på TNOK 1.390.946 og resultat etter skatt på TNOK 15.001. Selskapet foretok store omlegginger av produksjonen i 2005, og dette førte til engangskostnader som ikke er representative for den ordinære driften av selskapet. FORKLARING PÅ ANSKAFFEDE NETTO EIENDELER OG GOODWILL ER SOM FØLGER: Anskaffelseskost: Kontantbeløp 50 176 Total anskaffelskost 50 176 Virkelig verdi av netto anskaffede eiendeler 17 001 Goodwill 33 175 Goodwill er relatert til at den oppkjøpte virksomheten har høy avkastning, samt at det er forventet betydelige synergier etter oppkjøpet EIENDELER OG GJELD KNYTTET TIL OPPKJØPET ER SOM FØLGER: Kontant og kontantekvivalenter 18 648 Varige driftsmidler 9 924 Immaterielle eiendeler 2 359 Finansielle anleggsmidler 8 561 Varer 43 274 Fordringer 13 634 Gjeld (71 933) Annen forpliktelse (7 466) Netto eiendeler 17 001 67

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Note 21 Nærstående parter Alle underliggende datterselskaper (note 10), felleskontrollerte virksomheter (note 10), og medlemmer av styret (note 5) og toppledelsen er å anse som nærstående parter. Gruppen har foretatt flere forskjellige transaksjoner med underliggende selskaper og felleskontrollerte virksomheter. Alle transaksjoner er foretatt som del av den ordinære virksomheten og til armlengdes priser. FAST SHIP INC - NÆRSTÅENDE PART FastShip er et konsept under utvikling for hurtig containertransport, dør til dør, mellom Europa og USA med utgangspunkt i Cherbourg i Frankrike og Philadelphia i USA. Gjennom patentert teknologi har TTS signert kontrakter på ca 1300 MNOK for leveranser, forutsatt at prosjektet blir realisert. Einar Pedersen er aksjonær og styreleder i FastShip Inc i tillegg til at han er aksjonær og styreleder i TTS Marine ASA. Note 22 Derivater (Tall i NOK 1 000) 2005 Eiendeler Forpliktelser Valutarerminkontrakter - virkelig verdi sikring 9 300 9 688 Derivater holdt for handelsformål er klassifisert som kortsiktige eiendeler eller forpliktelser. Valutaterminkontrakter. Nominelt beløp på utestående valutaterminkontrakter pr. 31. desember er MNOK 593. Derivater innregnes i utgangspunktet til virkelig verdi på dato for kontraktsinngåelse. Verdien justeres til virkelig verdi i senere perioder. TTS inngår sikringskontrakter som kvalifiserer som og som er regnskapsmessig behandlet som virkelig verdi sikring. Endring i virkelig verdi på derivater som er identifisert og kvalifiserer som virkelig verdi sikring, og som er en effektiv sikring er innregnet i resultatregnskapet sammen med endring i virkelig verdi på eiendelen eller gjelden som sikres. Eiendeler eller gjelden som sikres er kontraktsfestet inntekt eller kostnad knyttet til tilvirkningskontraktene. Balanseført sikret eiendel eller gjeld er regnskapsført til virkelig verdi og representerer den delen av kontraktsfestet inntekt eller kostnad som på balansedager ikke er fakturert kunde eller hvor det ikke er mottatt faktura fra leverandør. Note 23 Andre avsetninger til forpliktelser (Tall i 1 000 NOK) Overleverte prosjekter* Garantier Øvrig SUM 1- januar 2005 84 178 19 858 2 941 106 977 Årets avsetninger 10 456 10 329 4 246 25 031 Benyttet i løpet av året -19 631-6 532-2 941-29 104 31. desember 2005 75 002 23 655 4 246 102 904 Klassifikasjon i balansen 2005 2004 Kortsiktig gjeld 102 904 106 977 * Forpliktelse knyttet til etterarbeid og andre krav fra kunder. Note 24 Finansposter og valutagevinst/-tap (Tall i 1 000 NOK) 2005 2004 Inntekt på investering i felleskontrollert virksomhet 6 767 2 234 Annen renteinntekt 2 314 2 269 Banklån -9 633-7 436 Netto valutagevinster (tap) -2 785-1 872 Sum -3 338-4 805 Valutagevinst/-tap Agiogevinster og agiotap inntektsført og kostnadsført i resultatregnskapet er som følger: 2005 2004 Valutainntekt 1 646 119 Valutakostnad 4 431-1 992 Sum -2 785-1 872 Valutainntektene er inkudert i annen finansinntekt i resultatregnskapet, valutakostnadene i annen finanskostnad. 68

Note 25 Resultat pr aksje (Tall i 1 000 NOK) Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer. 2005 2004 Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer 40 238 21 630 Veid gjenomsnitt av antall utstedte aksjer 18 342 15 029 Resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) 2,19 1,44 UTVANNET RESULTAT PR. AKSJE Ved beregning av utvannet resultat pr aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning. Selskapet har aksjeopsjoner hvor det blir gjort en beregning for å finne antall aksjer som kunne vært tegnet til markedspris (beregnet til gjennomsnittlig aksjekurs på selskapets aksjer gjennom året) basert på pengeverdien til tegningsrettigheten på de utestående aksjeopsjonene. Antall aksjer beregnet som forklart over sammenlignes med antall aksjer som ville vært utstedt dersom alle aksjeopsjoner ble utøvd. Forskjellen tillegges nevneren i brøken som utstedte aksjer uten vederlag. 2005 2004 Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje 40 238 21 630 Gjennomsnittlig antall utstedte, ordinære aksjer 18 342 15 029 Justeringer for aksjeopsjoner 85 153 Gjennomsnittlig antall ordinære aksjer for beregning av utvannet resultat pr. aksje 18 427 15 182 Utvannet resultat pr. aksje (NOK pr. aksje) 2,18 1,42 Note 26 Hendelser etter balansedagen Det har ikke oppstått forhold etter balansedagen som på tidspunktet for avleggelse av regnskapet medfører at de presenterte resultater må endres. 69

70

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Resultatregnskap TTS MARINE ASA 1. JANUAR - 31. DESEMBER (Tall i 1000 NOK) NGAAP NGAAP 2005 2004 DRIFTSINNTEKTER NOTER Prosjektinntekter 243 377 232 624 Annen driftsinntekt 2 431 2 421 Konsernavgift fra TTS - døtre 6 428 4 541 Sum driftsinntekter 252 236 239 586 DRIFTSKOSTNADER Varekostnader 162 885 156 980 Lønnskostnader m.m 3,4 69 076 66 724 Avskrivning på varige driftsmidler 5,6 4 755 3 191 Tap på fordringer 9-948 Annen driftskostnad 16 29 263 24 784 Sum driftskostnader 265 979 252 626 Driftsresultat (13 744) (13 041) FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Resultat på investering i datterselskap 8 43 599 25 556 Resultat på investering i felleskontrollert virksomhet 8 (772) (466) Renteinntekt fra foretak i samme konsern 18 1 406 124 Annen renteinntekt 18-330 Annen finansinntekt 18 365 - Renteinntekt til foretak i samme konsern 18 50 - Annen rentekostnad 18 7 228 5 540 Annen finanskostnad 18 1 482 1 848 Resultat av finansposter 35 838 18 157 Resultat før skattekostnad 22 094 5 116 Skatt 12 (4 773) (5 347) FOTO: HELGE SKODVIN Årsresultat 26 867 10 463 71

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Balanse TTS MARINE ASA EIENDELER (Tall i 1000 NOK) NGAAP NGAAP 31.12.05 31.12.04 Anleggsmidler NOTER Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling 6 2 000 - Utsatt skattefordel 12 28 148 23 376 Goodwill 6 21 308 22 800 Sum immaterielle eiendeler 51 456 46 176 VARIGE DRIFTSMIDLER Maskiner og transportmidler 5 1 364 1 560 Inventar og kontorutstyr 5 8 190 1 112 Sum varige driftsmidler 9 554 2 672 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Andel i datterselskap 8 281 446 238 903 Investeringer i felleskontrollert virksomhet 8 8 454 Lån til foretak i samme konsern 68 280 - Investeringer i aksjer og andeler 7 13 548 13 548 Andre fordringer 34 487 31 139 Sum finansielle anleggsmidler 406 214 283 590 Sum anleggsmidler 467 224 332 438 OMLØPSMIDLER Varer 2 25 016 21 525 Varer i arbeid 2 534 5 385 FORDRINGER Kundefordringer 9 53 968 53 123 Andre fordringer 3 810 4 463 Andre konserninterne fordringer 16 156 23 375 Opptjent, ikke fakturert produksjon 1 92 287 82 431 Forskudd til leverandører 27 782 7 178 Sum fordringer 194 004 170 570 Bankinnskudd, kontanter og lignende 13 2 650 210 Sum omløpsmidler 222 204 197 690 Sum eiendeler 689 428 530 128 72

EGENKAPITAL OG GJELD (Tall i 1000 NOK) NGAAP NGAAP 31.12.05 31.12.04 INNSKUTT EGENKAPITAL Aksjekapital 14 10 058 8 158 Egne aksjer 14 (4) (14) Overkursfond 284 761 193 009 Sum innskutt egenkapital 294 815 201 153 NOTER OPPTJENT EGENKAPITAL Annen egenkapital 75 118 50 130 Sum opptjent egenkapital 75 118 50 130 Sum egenkapital 369 933 251 283 GJELD AVSETNING FOR FORPLIKTELSER Pensjonsforplikteler 4 5 301 5 983 Sum avsetning for forpliktelser 5 301 5 983 ANNEN LANGSIKTIG GJELD Gjeld til kreditt institusjoner 10, 11 57 096 47 842 Sum annen langsiktig gjeld 57 096 47 842 KORTSIKTIG GJELD Gjeld til kredittinstitusjoner 10, 11, 13 127 160 111 829 Leverandørgjeld 23 354 37 159 Skyldige offentlige avgifter 6 075 5 140 Forskudd fra kunde 1 22 116 5 909 Kostnader anlegg u/utførelse, leverandører 64 009 45 763 Annen konsernintern gjeld 190 5 102 Annen kortsiktig gjeld 15 14 195 14 119 Sum kortsiktig gjeld 257 098 225 021 Sum gjeld 319 495 278 846 Sum egenkapital og gjeld 689 428 530 129 Bergen, 29. mars 2006 Styret i TTS Marine ASA Einar Pedersen Nils Olav Aardal Anne Breive Hilde P. Aarseth Krøgene STYRELEDER STYREMEDLEM STYREMEDLEM STYREMEDLEM John M. Lunde Mona L. Tellnes Halvorsen Oddmund Hatletun Johannes D. Neteland STYREMEDLEM STYREMEDLEM STYREMEDLEM KONSERNSJEF 73

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Egenkapitaloppstilling TTS MARINE ASA (Tall i 1000 NOK) Aksjekapital Egne aksjer Overkursfond Annen EK SUM Egenkapital pr 31.12.05 8 158-14 193 009 55 128 256 281 Korreksjoner ihht. NRS 6A -4 998-4 998 Egne aksjer 0 10 0 586 595 Emisjon 1 901 91 752 0 93 652 Valutadifferanser vedr. egenkapitalmetoden 0-2 465-2 465 Årets resultat 0 26 867 26 867 Egenkapital pr 31.12.2005 10 058-4 284 761 75 118 369 933 74

Kontantstrømoppstilling TTS MARINE ASA (Tall i 1000 NOK) 1. januar - 31. desember 2005 2004 KONTANTSTRØM FRA DRIFTEN Resultat før skatt 22 094 5 116 Justeringer for: Resultat fra investering i datter -43 599-25 556 Avskrivninger 4 755 3 191 Gevinst/tap ved salg av varige driftsmidler -68 0 Netto endring i avsetning til forpliktelser -20 164-26 565 Andel resultat i felleskontrollert virksomhet 772 466 Valutagevinst/tap på lån 10 705 10 881 Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbet. i pensjonsordning -682 15 Varer 1 360 825 Kundefordringer og andre fordringer 15 362 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld -3 751-1 621 Netto kontantstrøm fra driften -13 216-33 248 Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kjøp av datterselskap (fratrukket likvide beholdninger i datter) -8 500-693 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 101 295 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -5 208-1 042 Innbetalinger på andre lånefordringer 7 219 20 409 Utbetalinger på andre lånefordringer -3 788 0 Økning i langsiktige fordringer -76 734-20 625 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -86 910-1 656 Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig/langsiktig gjeld 51 522 21 192 Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig/langsiktig gjeld -12 708 0 Utbetalinger ved gjeld konsernselskap -4 912 0 Netto endring i kassekreditt -26 191-8 212 Innbetalinger av egenkapital 94 855 22 095 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 102 566 35 075 Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter 2 440 170 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse 211 40 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 2 650 210 Denne består av: Bankinskudd m.v. 2 650 210 75

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Regnskapsprinsipper TTS MARINE ASA Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge. Datterselskap, tilknyttet selskap Datterselskaper er vurdert etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Morselskapets andel av resultatet er basert på de investerte selskapenes resultat etter skatt med fradrag for interne gevinster og eventuelle avskrivninger på merverdi som skyldes at kostpris på aksjene var høyere enn den ervervede andelen av bokført egenkapital. I resultatregnskapet er resultatandelene vist under finansposter, mens eiendelene i balansen er vist under finansielle anleggsmidler. Også felleskontrollerte selskap (Joint Ventures) er inkludert i regnskapet i henhold til egenkapitalmetoden. Dette betyr at resultat inkluderes som finansinntekt, og at andel av egenkapitalen er inkludert under finansielle anleggsmidler. Driftsinntekter Driftsinntekter omfatter inntekter på varer som er levert og tjenester som er utført i løpet av året. For langsiktige kontrakter som delfaktureres tas det løpende til inntekt andel av forventet fremtidig fortjeneste i takt med prosjektets fremdrift. Eventuelle tap på langsiktige tilvirkningskontrakter blir kostnadsført når tapet konstateres. Se for øvrig eget punkt knyttet til anlegg under utførelse. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost etter FIFO-prinsippet og virkelig verdi. Det foretas nedskrivning for påregnelig ukurans. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr 15 000. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Pensjonskostnader Selskapers pensjonsordninger er ytelsesbasert. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjons midler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opptjeningstid. Det samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). Arbeidsgiveravgiften kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie for pensjonsordninger og periodisert endring i netto pensjonsforpliktelse. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet og nettoført. Midlertidige forskjeller er kun utlignet på de norske selskapene. Valuta Balanseposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner til balansedagens kurs. Anlegg under utførelse Fortjeneste på anlegg under utførelse er beregnet iht. løpende avregningsmetode. TTS benytter norsk regnskapsstandard for langsiktige tilvirkningskontrakter, og inntektsføring er således basert på fullføringsgraden for det enkelte anlegg. Mindre leveranser med kort tilvirkningstid og kontrakter med liten grad av egeninnsats inntektsføres ved levering. Prosjektene vurderes hver for seg. Prosjekt med netto, utført ikke fakturert produksjon er oppført som fordring, og prosjekt hvor forskudd fra kunder overstiger utført produksjon er oppført som gjeld. Utført produksjon er klassifisert som driftsinntekter i resultatregnskapet. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato. 76

Noter til regnskapet TTS MARINE ASA Note 1 Anleggskontrakter (Tall i 1 000 NOK) 2005 2004 Utført produksjon 95 667 71 997 Fakturert produksjon 117 783 77 905 Forskudd fra kunder -22 116-5 909 Utført produksjon 168 969 118 006 Fakturert produksjon 76 682 35 575 Opptjent, ikke fakturert produksjon 92 287 82 431 Note 2 Varer (Tall i 1 000 NOK) 2005 2004 Ferdigvarer inkludert ukurans 32 635 28 144 Ukurans -7 619-6 619 Sum Ferdigvarer 25 016 21 525 Varer i arbeid 534 5 385 Balanseført verdi av varelager som er pantsatt som sikkerhet for gjeld 25 550 26 910 Note 3 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m. (Tall i 1 000 NOK) Lønnskostnader 2005 2004 Lønninger 53 308 52 649 Arbeidsgiveravgift 9 694 7 952 Pensjonskostnader 3 242 3 302 Andre ytelser 2 832 2 822 Sum lønnskostnader 69 076 66 724 Antall ansatte pr 31.12. 118 118 Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer 2005 2004 Konsernsjef, godtgjørelse 1 499 1 417 Konsernsjef, pensjonspremie 514 500 Styreleder* 310 250 Styret 719 490 *) I tillegg til godtgjørelse som styreleder og leder for kompensasjonskomiteen har styreleder mottatt kr 84.000 i konsulenthonorar. 77

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP GODTGJØRELSE TIL KONSERNSJEF OG LEDENDE ANSATTE I tillegg til grunnlønn fikk konsernsjef utbetalt bonus på kr 660.000 (50% av grunnlønn) for resultat og konsernutvikling for 2004. Kr 132.000 ble utbetalt på grunn av den resultatbaserte lønnen og kr. 528.000 var bonusutbetaling på grunn av oppnådde konsernutviklingsmål. Pensjonspremie til konsernsjef er basert på en pensjonsubetaling på ca. 65% av grunnlønn fra fylte 67 år, i tillegg til en førtidspensjonsordning fra fylte 60 år på ca. 60 % av grunnlønn. Konsernsjef har ved oppsigelse fra selskapets side i henhold til avtale rett på lønn i inntil 24 måneder etter fratredelse. Aksjeopsjonsordningen for konsernsjef er beskrevet i note 17. I 2005 utøvde konsernsjef 150.000 opsjoner gjennom ordningen med en skattemessig gevinst på kr. 2.593.500. Konsernledelsen består av fem medlemmer i tillegg til konsernsjefen. Tre av disse er ansatt i TTS Marine ASA. Disse arbeider i all hovedsak med oppgaver rettet mot krandivisjonen i tillegg til de konsernrelaterte oppgavene. Samlet lønn utgjør kr 2.676.082. Aksjeopsjonsordning er beskrevet i note 17. I 2005 ble det utøvd 110.000 opsjoner gjennom ordningen med en skattemessig gevinst på kr 1.768.600. Samlet pensjonspremie utgjør kr 413.995. Det kostnadsføres og utbetales en konsernbonus til alle ansatte, avhengig av konsernets inntjening. Revisjonshonorar 2005 2004 Lovpålagt revisjon 705 200 Annen bistand, skatterådgiving og attestasjonstjenester 159 789 SUM 864 989 Note 4 Pensjon (Tall i 1 000 NOK) De norske selskapene i konsernet har ytelsesbaserte pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå, alder ved pensjonering og beløp som mottas fra folketrygden. Pensjonsordningen inkluderer 120 personer pr. 31.12.05. Pensjonsforpliktelser for 2004 er omarbeidet ihht. NRS 6A. Balanseførte netto pensjonsforpliktelser er fastsatt som følger: 2005 2004 Sikret Usikret Sum Sikret Usikret Sum Markedsverdi av pensjonsmidler 24 181 0 24 181 25 518 0 25 518 - Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse -29 614-1112 -30 726-35 198-986 -36 184 + Ikke resultatførte estimatendringer og -avvik 1 865 82 1 947 4 648 187 4 835 + Ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening 0 0 0 0 0 0 - Periodisert arbeidsgiveravgift 558 145 703 73 79 152 = Netto pensjonsmidler etter arbeidsgiveravgift -4 126-1 175-5 301-5 105-878 -5 983 Netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte: 2005 2004 Sikret Usikret Sum Sikret Usikret Sum Nåverdi av årets pensjonsopptjening 2 558 218 2 776 2 543 226 2 769 + Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 1 411 41 1 452 1 501 35 1 536 - Forventet avkastning på pensjonsmidlene -1 405 0-1 405-1 608 0-1 608 + Resultatførte estimatendringer og estimatavvik 319 1 320 336 18 354 + Endring i arbeidsgiveravgift 77 22 99 7 9 16 + Kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening 0 0 0 0 0 0 + Tap ved reduksjon av pensjonsordning 0 0 0 0 0 0 = Sum kostnad, inkludert i lønnskostnader 2 960 282 3 242 2 779 288 3 067 Endring i balanseførte midler: 2005 Balanseført verdi 1.1. -5 983 - Kostnad resultatført i året (se over) 3 242 +/- Pensjonsutbetalinger og betaling av pensjonspremie 3 924 = Balanseført verdi 31.12. -5 301 Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn for beregning av pensjonsforpliktelsene: 2005 2004 31.12. 1.1 31.12. 1.1 Avkastning på pensjonsmidler 5,5 % 6,0 % 6,5 % 7,0 % Diskonteringsrente 4,5 % 5,0 % 5,5 % 6,0 % Årlig lønnsvekst 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Årlig G-regulering 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 2,0 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % Frivillig avgang 10,0 % 10,0 % 10,0 % 10,0 % Uttakstilbøyelighet AFP 45,0 % 45,0 % 45,0 % 45,0 % Arbeidsgiveravgift 14,1 % 14,1 % 14,1 % 14,1 % 78

Note 5 Varige driftsmidler (Tall i 1 000 NOK) Maskiner/ Inventar/ transp.midler kontorutst. Datautstyr Sum PR. 1. JANUAR 2004 Anskaffelseskost 1.1. 5 701 4 441 5 824 15 966 Akkumulerte avskrivninger 1.1. -4 186-2 852-5 304-12 342 Balanseført verdi 1.1. 1 515 1 589 520 3 624 REGNSKAPSÅRET 2004 Balanseført verdi 1.1. 1 515 1 589 520 3 624 Tilgang i året 922 61 59 1 042 Avgang i året -295 0 0-295 Årets avskrivninger -582-583 -534-1 699 Balanseført verdi 31.12. 1 560 1 067 45 2 672 PR. 31. DESEMBER 2004 Anskaffelseskost 31.12. 6 328 4 502 5 883 16 713 Akkumulerte avskrivninger 31.12. -4 768-3 435-5 838-14 041 Balanseført verdi 31.12. 1 560 1 067 45 2 672 REGNSKAPSÅRET 2005 Balanseført verdi 1.1. 1 560 1 067 45 2 672 Tilgang i året 343 430 9 404 10 177 Avgang i året -33 0 0-33 Årets avskrivninger -506-435 -2 322-3 263 Balanseført verdi 31.12. 1 364 1 062 7 127 9 553 PR. 31. DESEMBER 2005 Anskaffelseskost 31.12. 6 421 4 932 15 287 26 640 Akkumulerte avskrivninger 31.12. -5 057-3 870-8 160-17 087 Balanseført verdi 31.12. 1 364 1 062 7 127 9 554 Eiendommer i de norske selskapene er pantsatt som sikkerhet for langsiktig og kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner, viser til note 13. Note 6 Immaterielle eiendeler (Tall i 1 000 NOK) FoU, Patenter, Konsesjoner Goodwill Sum PR. 1. JANUAR 2004 Anskaffelseskost 1.1. 1 020 26 104 27 124 Akkumulerte avskrivninger 1.1. -1 020-1 811-2 831 Balanseført verdi 1.1. 0 24 293 24 293 REGNSKAPSÅRET 2004 Balanseført verdi 1.1. 0 24 293 24 293 Omregningsdifferanser 0 0 0 Tilgang i året 0 0 0 Avgang i året 0 0 0 Årets avskrivninger 0-1 493-1 493 Balanseført verdi 31.12. 0 22 800 22 800 PR. 31. DESEMBER 2004 Anskaffelseskost 31.12. 1 020 26 104 27 124 Akkumulerte avskrivninger 31.12. -1 020-3 304-4 324 Balanseført verdi 31.12. 0 22 800 22 800 REGNSKAPSÅRET 2005 Balanseført verdi 1.1. 0 22 800 22 800 Tilgang i året 2 000 0 2 000 Avgang i året 0 0 0 Årets avskrivninger 0-1 493-1 493 Balanseført verdi 31.12. 2 000 21 308 23 307 PR. 31. DESEMBER 2005 Anskaffelseskost 31.12. 3 020 26 104 29 124 Akkumulerte avskrivninger 31.12. -1 020-4 797-5 817 Balanseført verdi 31.12. 2 000 21 308 23 307 79

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Note 7 Aksjer i andre selskaper (Tall i 1 000 NOK) Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi Anleggsmidler Shin Young Heavy industry 13.4 % 222 222 FastShip Inc. * 6.7 % 13 326 13 326 Sum aksjer andre foretak 13 548 13 548 *) I balansen per 31.12. har selskapet bokført 615 156 aksjer i FastShip Inc (FSI) til bokført verdi 13,3 MNOK. I tillegg er det bokført tre konvertible lån med 5,8 MNOK tilsvarende 408 257 aksjer. Aksjer og konvertible lån er bokført til henholdsvis 2,8 USD og 2,04 USD pr aksje, som i gjennomsnitt tilsvarer 2,5 USD pr. aksje. FSI emitterte aksjer til kurs 3,11 USD i 2005. Dersom FSI prosjektet ikke blir realisert må TTS avskrive 19,2 MNOK. Forutsatt at prosjektet blir realisert har TTS et kontraktspotensiale på ca 1 300 MNOK. Se for øvrig omtale i styrets beretning. Note 8 Datterselskaper/felleskontrollert virksomhet (Tall i 1 000 NOK) TTS MARINE ASA Datterselskaper Forretningskontor Anskaffelse Eierandel Stemmeandel TTS Handling Systems AS Drøbak, Norge 1994 100 % 100 % TTS Ships Equipment AS Bergen, Norge 1996 100 % 100 % Norlift AS Bergen, Norge 1994 100 % 100 % Hydralift Marine AS Kristiansand, Norge 2003 100 % 100 % TTS Ships Equipment AB Gøteborg, Sverige 2002 100 % 100 % TTS Marine Shanghai Co Ltd Shanghai, Kina 2002 100 % 100 % FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET TTS Bohai Machinery Co., Ltd Dalian, Kina 2005 50 % 50 % Selskapene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden TTS HS Norlift TTS SE AS TTS SE AB TTS Ma.Sh. Total Anskaffelseskost på kjøpstidspunktet 9 589 500 14 232 303 180 1 386 328 887 Herav goodwill 7 129 255 163 2 053 264 345 Herav merverdier -453-453 UAVSKREVET MERVERDIER/GOODWILL PR. 31.12. Goodwill 4 585 220 288 1 899 226 772 Avskrivning GW -424-11 328-103 -11 855 Uavskrevet goodwill pr. 31.12. 0 0 4 161 208 960 1 796 214 918 BEREGNING AV ÅRETS RESULTAT Andel årets resultat -9 523-349 -1 218 67 820-1426 55 303 Avskrivning goodwill -424-11 328-103 -11 855 Eliminering av konserntransaksjoner 150 0 150 Resultat investering datterselskap -9 373-349 -1 642 56 492-1 529 43 599 ANDEL DATTER: IB 01.01. 12 953 710 18 507 207 904-1 171 238 903 Avgang datter 0 0 0 0 1 952 1 952 Resultat investering datter -9 373-349 -1 642 56 492-1529 43 599 Valutaeffekter 0 0 0-2 750-258 -3 008 UB 31.12. 3 580 361 16 865 261 645-1 006 281 446 ANDELER I FELLESKONTROLLERTE TTS Bohai VIRKSOMHETER Machinery Co., Ltd IB 01.01. 0 Oppkjøp/Oppstart av selskap 8 683 Resultatandel -772 Utbytte 0 Ettergivelse av gjeld 0 Valutaeffekt 543 Avgang andel tilknyttet selskap 0 UB 31.12. 8 454 80

Note 9 Kundefordringer og andre fordringer (Tall i 1 000 NOK) 2005 2004 Kundefordringer 54 968 53 77 Nedkrivning for inntrufne tap på kundefordringer -1 000-650 Kundefordringer netto 53 968 53 123 FORDRINGER MED FORFALL SENERE ENN ETT ÅR Andre fordringer 5 830 5 830 Lån til foretak i samme konsern 68 280 0 Sum 74 110 5 830 TTS Marine ASA har et konvertibelt lån TNOK 5 830 rettet not FastShip Inc. ref. note 9. Det er ingen konsentrasjoner av kredittrisiko innefor kundefordringer da selskapet har mange kunder fordelt på en rekke land. Note 10 Langsiktig gjeld (Tall i 1 000 NOK) Avdragsprofil og forfall Saldo 31.12.05 2006 2007 2008 2009 2010 2011 og senere Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner 57 096 10 971 11 474 11 475 9 119 9 045 5 013 Avdrags- Balanse- Spesifikasjon av lån Lånetype Valuta Rente Forfall betingelser ført verdi TTS MARINE ASA Nordea Pantelån NOK Nibor+1.35% 2011 4 per år 39 290 Nordea Pantelån NOK Nibor+1.35% 2006 4 per år 450 Elcon Finans Annen langs. NOK 4,30 % 2009 12 per år 286 Norfund Pantelån NOK 4,48 % 2011 4 per år 10 000 SG Finans Annen langs NOK 4,50 % 2008 12 per år 7 070 Se note 11 for pant av langsiktig gjeld Note 11 Pantstillelser og garantier (Tall i 1 000 NOK) Kredittavtalen til TTS Marine ASA i Norge er etablert (50/50) med Nordea Norge ASA (Nordea) og Sparebanken Vest (SparebankenVest) hvor Nordea er agent. Som sikkerhet for selskapets deltakelse i konsernkontosystem og gruppens garantirammesystem, er følgende eiendeler i Norge stillet som sikkerhet ovenfor Nordea. Tall i 1 000 NOK 2005 2004 Pantesikret gjeld 184 256 159 671 EIENDELER TIL BOKFØRT VERDI Kunde- / konsernfordringer 138 404 76 498 Opptjent, ikke fakturert produksjon 92 287 82 431 Varelager/varer i arbeid 25 550 26 910 Forskudd til leverandører 27 782 7 178 Eiendommer 0 0 Sum eiendeler stilt til sikkerhet 284 023 193 017 I tillegg er leierett i Norge med driftstilbehør pantsatt, samt aksjene til TTS Ships Equipment AB. Panteobligasjonen lyder på TNOK 200 000. Konsernet har et avtalefestet krav til soliditet ovenfor Nordea som følger: Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) de siste 12 mnd. skal være større enn 20 % av konsernets rentebærende gjeld. Pr. 31.12.05 var konsernets rentebærende gjeld 193,9 MNOK hvorav 20 % samsvarer med 38,8 MNOK. For de siste 12 mnd. var EBITDA 67,2 MNOK. I tillegg er det krav til at egenkapitalen skal være større enn 250 MNOK samt at egenkapitalandel skal være større enn 30 % pr. 31.12. Med en egenkapital på 394,9 MNOK og en EK andel på 33,4 % tilfredstiller konsernet kravet. GARANTIFORPLIKTELSER, SOLIDARANSVAR Selskapene i Norge i tilllegg til TTS Ships Equipment AB og TTS Ships Equipment GmbH deltar i et garantirammesystem som dekker betalingsgarantier, kontraktsgarantier, forskuddsgarantier og skattegarantier innenfor en totalramme på TNOK 70 000. Som sikkerhet for denne garantiramme er de norske selskapenes varelager, utestående fordringer, leierett med driftstilbehør og innestående på forskuddskonto pantsatt. Selskapene i Norge solidarisk ansvarlige. Totalt trekk i garantirammesystemet pr 31.12. var TNOK 54 971 for konsernet. 81

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Note 12 Skatt (Tall i 1 000 NOK) Endring utsatt skattefordel og utsatt skatt: 1.1.2004 Endring 2004 31.12.2004 Endring 2005 31.12.2005 Utsatt skatt Anleggsmidler 1 545 252 1 797 422 2 219 Fordringer -442 652 209-195 15 Anleggskontrakter 3 532 3 545 7 077 2 828 9 905 Andre midlertidige forskjeller -1 299 272-1 027 339-688 Sum utsatt skatt 3 336 4 721 8 056 3 394 11 451 Utsatt skattefordel Fordringer 0 0 0 0 0 Pensjonsmidler -1 671-283 -1 675 191-1 484 Varebeholdning -937-1 056-1 853-280 -2 133 Andre avsetninger for forpliktelser 0 0 0 0 0 Sum utsatt skattefordel -2 608-1 339-3 528-89 -3 617 Netto utsatt skatt 728 3 382 4 528 3 305 7 834 Kreditfradrag til fremføring -6 182 0-6 182 0-6 182 Godtgjørelse til fremføring -1 260 0-1 260 0-1 260 Underskudd til fremføring -14 056-8 051-22 108-8 844-30 952 Netto utsatt skattefordel -20 770-4 670-25 021-5 539-30 560 For mye avsatt 29 358 387 765 1 152 Herav ikke bal.ført utsatt skattefordel knyttet til godtgjørelse 1 260 0 1 260 0 1 260 Netto utsatt skattefordel i balansen -19 482-4 312-23 374-4 771-28 148 Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført som følge av at ledelsen mener det er sannsynlig at selskapet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig inntekt. Spesifikasjon av forskjeller mellom regnskapsmessig resultat før skatt og årets skattegrunnlag: 2 005 2 004 Resultat før skatt 22 094 5 116 Permanente forskjeller -733-139 Endring i ligning i forhold til regnskap forrige år 0-217 Endring i midlertidige resultatforskjeller -11 807-13 357 Tilbakeført resultatandel datter og felleskontrollert virksomhet -42 827-25 090 Årets skattegrunnlag -33 273-33 687 Sammensetning av skattekostnaden: Betalbar skatt 1 ) 0-1 421 Effekt av for lite avsatt utsatt skattefordel 0 386 Endring i utsatt skatt -4 773-4 312 Skattekostnad -4 773-5 347 Betalbar skatt i balansen: 2 005 2 004 Betalbar skatt 0 1 421 Forskuddsbetalt skatt i utenlandske datterselskaper 0 0 For lite/mye avsatt tidligere år 0 0 Skattevirkning av konsernbidrag 0-1 421 Betalbar skatt i balansen 0 0 Forklaring til hvorfor årets skattekostnad ikke utgjør 28% av resultat før skatt: 28% av resultat før skatt 6 186 1 433 For lite/mye avsatt utsatt skatt 1 300 284 Permanente forskjeller, herunder avskrivning goodwill -12 258-7 064 Beregnet skattekostnad -4 773-5 347 82

Note 13 Betalingsmidler / kortsiktig rentebærende gjeld (Tall i 1 000 NOK) 2005 2004 Bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12. 2 650 210 Innskudd+ /trekk- på konsernkonto-ordningen pr 31.12. -127 160-112 192 TTS Marine ASA administrerer en konsernkontoordning. Det er innvilget en kredittramme for konsernet på TNOK 100 000. Selskapene som deltar i ordningen står som solidariske selvskyldnerkausjonister for den totale ramme. Note 14 Aksjekapital og aksjonærinformasjon Antall aksjer pr 31.12. Pålydende Balanseført AK 20 116 104 0,50 10 058 052 Følgende selskaper inngår i konsernet TTS Marine : Tall i NOK: Selskap Eier Eierandel Aksjekapital Antall aksjer Norlift AS (tidligere TTS Eiendom AS) TTS Marine ASA 100 % NOK 500 000 500 TTS Handling Systems AS TTS Marine ASA 100 % NOK 950 000 95 000 TTS Ships Equipment AS TTS Marine ASA 100 % NOK 2 500 000 2 500 Hydralift Marine AS TTS Marine ASA 100 % NOK 100 000 1 000 TTS Ships Equipment AB TTS Marine ASA 100 % SEK 2 000 000 2 000 TTS Marine Shanghai Co Ltd TTS Marine ASA 100 % USD 200 000 3 500 TTS Ships Equipment GmbH TTS Ships Equipment AB 100 % EUR 255 646 5 000 TTS Inc. TTS Ships Equipment AB 100 % USD 190 000 1 900 TTS-LMG Marine Cranes GmbH TTS Ships Equipment AB 100 % EUR 25 000 1 TTS Liftec Oy TTS Ships Equipment AB 100 % EUR 76 500 1 020 TTS Port Equipment AB TTS Ships Equipment AB 100 % SEK 100 000 1 000 TTS Kocks GmbH TTS Ships Equipment AB 100 % EUR 1 000 000 1 000 TTS Kocks Ostrava TTS Ships Equipment AB 100 % EUR 310 291 1 000 De største aksjonærene i TTS Marine ASA pr 31.12.05, var : Tall i NOK Aksjonær Antall aksjer Eierandel Stemmeandel Nordea Bank PLC Finland 1 460 700 7,26 % 7,26 % MP Pensjon 1 382 000 6,87 % 6,87 % Odin Maritim 1 000 000 4,97 % 4,97 % Skagen Vekst 1 000 000 4,97 % 4,97 % IF Skadeforsikring AB 986 400 4,90 % 4,90 % JPMorgan Chase Bank S/A Luxembourg 907 285 4,51 % 4,51 % JPMorgan Chase Bank 636 698 3,17 % 3,17 % The Northern Trust Co. 633 000 3,15 % 3,15 % Starefossen Forvaltning 609 923 3,03 % 3,03 % Oko Osuuspankkien Keskuspankki 582 000 2,89 % 2,89 % Delphi Norge 579 400 2,88 % 2,88 % Odin Europa SMB 540 000 2,68 % 2,68 % Gambak VPF 470 000 2,34 % 2,34 % ABN Amro Norge + VPF 415 700 2,07 % 2,07 % Vital Forsikring ASA 392 443 1,95 % 1,95 % Danske Fund Norge Vekst 349 415 1,74 % 1,74 % KLP Forsikring Aksjer 330 000 1,64 % 1,64 % Odin Europa 327 000 1,63 % 1,63 % ABN Amro Norge VPF 314 300 1,56 % 1,56 % Dexia Banque Internationele a Lux. 300 000 1,49 % 1,49 % Sum 20 største aksjonærer 13 216 264 65,70 % 65,70 % Sum øvrige 6 899 840 34,30 % 34,30 % Totalt 20 116 104 100,00 % 100,00 % 83

4-11 KONSERNET 11-13 KONSERNSJEFEN 14-27 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE 28-35 VIRKSOMHETSSTYRING 36-85 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Styreformann Einar Pedersen representerer Starefossen Forvaltning AS som hadde 609 923 aksjer. Styremedlem Oddmund Hatletun hadde 693 aksjer, mens konsernsjef Johannes D. Neteland hadde 70 000 aksjer og opsjon på kjøp av 150 000 aksjer. Den 09.06.05 ble det fattet vedtak i ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede opp til 4 000 000 aksjer i tilfelle oppkjøp eller fusjon. Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalforsamling for 2005, senest 30.06.06. Som en følge av gjennomførte oppkjøp er det utstedt 1 800 000 aksjer pr. 30.03.06. Pr. 31.12.05 var det tildelt 150 000 opsjoner som kan utøves frem til 27.05.06 med innløsningskurs på NOK 14. (av en fullmakt på totalt 300 000 opsjoner gitt på ekstraprdinære generalforsamling 27.05.04) I tillegg 300 000 opsjoner som kan utøves frem til 09.06.07 med innløsningskurs NOK 26,50. (av en fullmakt på totalt 300 000 opsjoner gitt på ekstraordinær generalforsamling 09.06.05). FORDELINGEN AV OPSJONER ER SOM FØLGER : Antall opsjoner Antall opsjoner Navn Stilling Selskap Kan utøves til 27.05.06 Kan utøves til 09.06.07 Totalt Johannes D. Neteland Konsernsjef TTS Marine ASA 50 000 100 000 150 000 Olav Bruåsdal Finansdirektør TTS Marine ASA 20 000 40 000 60 000 Hans-Jan Erstad Stabssjef TTS Marine ASA 20 000 40 000 60 000 Göran K. Johansson Adm. Dir. TTS Ship Equipment AB 20 000 40 000 60 000 Bjørn O. Hansen Prosj. Dir TTS Handling Systems AS 20 000 40 000 60 000 Ivar K. Hanson Divisjonsdirektør TTS Marine ASA 20 000 40 000 60 000 Sum antall opsjoner til ledende ansatte 150 000 300 000 450 000 I henhold til tidligere tildelt fullmakt for kjøp av egne aksjer har TTS kjøpt 40.000 aksjer og senere solgt aksjer til ansatte til redusert pris. Beholdning av egen aksjer pr 31.12.05 var 8.000 Den 30.06.05 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å kjøpe opp til 300.000 egne aksjer. Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalforsamling for 2005, senest 30.06.06. Fullmakten er ikke benyttet pr 29.03.06 Note 15 Annen kortsiktig gjeld (Tall i 1 000 NOK) 2005 2004 Avsetning for prosjekter - garantikostnader 4 642 4 492 Andre avsetninger 9 553 9 627 Sum annen kortsiktig gjeld 14 195 14 119 Note 16 Annen driftskostnad (Tall i 1 000 NOK) 2005 2004 Husleie, kostnader lokaler 7 437 6 881 EDB-kostnader 60 1 250 Markedsføring, reiser 7 678 6 046 Øvrig 14 088 10 607 Sum annen driftskostnad 29 263 24 784 Note 17 Nærstående parter Alle underliggende datterselskaper (note 8), felleskontrollerte virksomheter (note 8), og medlemmer av styret og toppledelsen er å anse som nærstående parter. Gruppen har foretat flere forskjellige transaksjoner med underliggende selskaper og felleskontrollerte virksomheter. Alle transaksjoner er foretatt som del av den ordinære virksomheten og til armlengdes priser. FAST SHIP INC - NÆRSTÅENDE PART FastShip er et konsept under utvikling for hurtig containertransport, dør til dør, mellom Europa og USA med utgangspunkt i Cherbourg i Frankrike og Philadelphia i USA. Gjennom patentert teknologi har TTS signert kontrakter på ca 1300 MNOK for leveranser, forutsatt at prosjektet blir realisert. Einar Pedersen er aksjonær og styreleder i FastShip Inc i tillegg til at han er aksjonær og styreleder i TTS Marine ASA. 84

Note 18 Finansposter og valutagevinst/-tap (Tall i 1 000 NOK) 2005 2004 Inntekt fra investering i datterselskap 43 599 25 556 Inntekt på investering i tilknyttet selskap -772-466 Annen renteinntekt 1 767 454 Banklån -7 274-5 540 Annen finanskostnad -1 220-1 011 Netto valutagevinster ( tap) -262-837 Sum 35 838 18 157 85

Revisjonsberetning 2005 FOTO: ROGER ESKILSSON PricewaterhouseCoopers AS Postboks 3984 - Dreggen 5835 Bergen Telefon 02316 Telefaks 23 16 10 00 Til generalforsamlingen i TTS Marine ASA Revisjonsberetning for 2005 Vi har revidert årsregnskapet for TTS Marine ASA for regnskapsåret 2005, som viser et overskudd på kr 26 867 263 for morselskapet og et overskudd på kr 40 238 666 for konsernet. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av selskapsregnskap og konsernregnskap. Selskapsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling, oppstilling over endringer i egenkapitalen og noteopplysninger. Konsernregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling, oppstilling over endringer i egenkapitalen og noteopplysninger. Morselskapets regnskap er utarbeidet i samsvar med regnskapslovens regler og norsk god regnskapskikk. International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU er anvendt ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontroll-systemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Vi mener at selskapsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling 31. desember 2005 og av resultatet og kontantstrømmene og endringene i egenkapitalen i regnskapsåret i overensstemmelse med norsk god regnskapsskikk konsernregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av konsernets økonomiske stilling 31. desember 2005 og for resultatet og kontantstrømmene og endringene i egenkapitalen i regnskapsåret i overensstemmelse med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med norsk lov og god bokføringsskikk. opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Bergen, 29. mars 2006 PricewaterhouseCoopers AS Geir Inge Lunde Statsautorisert revisor Kontorer: Arendal Bergen Drammen Fredrikstad Førde Hamar Kristiansand Mo i Rana Molde Måløy Narvik Oslo Stavanger Stryn Tromsø Trondheim Tønsberg Ålesund PricewaterhouseCoopers navnet refererer til individuelle medlemsfirmaer tilknyttet den verdensomspennende PricewaterhouseCoopers organisasjonen Medlemmer av Den norske Revisorforening Foretaksregisteret: NO 987 009 713 www pwc no 86

87