POLITISK PROGRAM FOR FO-STUDENTENE 20175-20186 FO-Studentenes politiske program er grunnlaget for vår organisering og vårt arbeid. Det politiske programmet skal vedtas av Årsmøtet hvert andre år14.-16. november 2014, og er gjeldende for en periode på to år. 1. INNHOLD I UTDANNINGENE 1.1 Skikkethet «Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning» av 30.06. juni 2006 er vedtatt å gjelde for tre av våre utdanninger. Forskriften må også gjelde for arbeids- og velferdsfag. Denne sier at: «Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket.» Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell.» Skikkethetsvurderingen skal sikre at studenter etter endt utdanning er kompetente og skikket til å utføre gjeldende arbeid. For å få til dette må utdanningsforløpet tilrettelegges slik at studentene får mulighet til personlig vekst og utvikling. Utdanningsstedene må ta ansvar for at studentenes holdninger blir utfordret og utviklet gjennom tidlige praksisperioder og kvalitetssikret undervisning. Det må utarbeides nasjonale rutiner for å sikre høy faglig vurdering av skikkethet ved hvert Utdanningsstedene og praksisveilederutdanningssted. Praksisveiledere og utdanningssteder må i langt større grad ansvarliggjøres i mye større grad i spørsmålet om skikkethetsvurdering av studentene som studerer ved deres institusjon og ved deres praksissted. Utdanningsstedene må sørge for at studentene får og forstår informasjon om skikkethetsvurderingen og det den innebærer jf. 45 i forskriften, - samt påse at skikkethetsvurderingen blir fulgt opp i tilstrekkelig grad ved skikkethetsnemnda. Studenter skal være representert med to studentrepresentanter i skikkethetsnemda ved hvert studiested jf. 6 i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30/06, 2006. 1.2. Praksis Praksis er svært viktig for å utvikle kompetente yrkesutøvere. Det bør være minimum to brukerorienterte praksisperioder hvor studentene er ute i arbeidsfeltet på relevante arbeidssteder for sin profesjon, hvorav den første praksisperioden bør være i løpet av det første studieåretsemesteret. Relevant praksis skal utgjøre minimum 30 av 180 studiepoeng i en bachelorgrad. Dette for at studenten skal få nok tid til å integrere samspill mellom forsknings-basert kunnskap, og erfaringsbasert kunnskap, sammen med brukere i tråd med kunnskapsbasert praksis. Praksisvalgene bør være innen flere områder slik at studentene lettere kan søke og velge hva som som passer studenten ut i fra yrkesvei. Praksisen må være både pedagogisk begrunnet som studieform, og faglig begrunnet som studieinnhold, samt gjenspeile den generelle utviklingen i samfunnet. Veileder i praksis bør ha samme grunnutdanning som studenten, og skal samt inneha nødvendig veilederkompetanse.
Praksisstudieperiodene må kvalitetssikres gjennom et formalisert samarbeid mellom utdanningsstedene og praksisfeltet. Tjenestestedene må pålegges å motta studenter i praksisstudier, og legge til rette for veiledning og et godt læringsmiljø. Praksisrelaterte spørsmål skal behandles i gjensidig dialog mellom studenter og ansatte ved studiestedene. 1.3 Eksamen og andre vurderingsformer I løpet av utdanningen skal studentene vurderes i oppøve evnen til kritisk og etisk refleksjon, og til å se sammenhengen mellom teori og praksis., samt de øvrig deler av utdanningene. Studentene må prøves både i sin skriftlige og muntlige framstillingsevne. Vurderingsformene skal være kontinuerlige og varierte. Hver eksamen skal ikke telle mer enn 30 studiepoeng, eksterne sensorer skal etterstrebes. På muntlig eksamen skal det være eksterne sensorer. Studentene skal vurderes etter faste rammebetingelser, individuell kunnskapsevne skal vektlegges. Eksamen må være en kvalitetssikring av studentenes faglige skikkethet ved at utdanningsstedene vurderer studentene etter forskrift om skikkethetsvurdering som et ledd i vurderingen. Studentene skal få en begrunnelse på alle vurderinger gjennom hele studieløpet. 1.4 Ferdighetstrening Studenter skal få prøvd seg tilstrekkelig med Utdanningen må i større grad bestå av ferdighetstrening på skolen, dette for å prøve ut teori i praksis sammen med lærere som veiledere. Ferdighetstrening bør benyttes mer som undervisningsform, alle emner hvor det faller naturlig skal ha ferdighetstrening. Ferdighetstreningen skal kontinuerlig videreutvikles og ha fokus på å gjenspeile den øvrige utviklingen i samfunnet og på våre fagfelt. 1.5 Vold og trusler Mange yrkesutøvere innen våre profesjoner arbeider i sammenhenger som til tider kan preges av utagering, vold og trusler. Vektlegging av juridisk, etisk og praktisk kunnskap om dette, vil kunne ha en forebyggende effekt, og utdanningsinstitusjonene har derfor et særlig ansvar for at studentene undervises i metodiske tilnærminger som gjør dem i stand til å håndtere konkrete situasjoner. Det må gis en innføring i temaet før studentenes skal ut i praksis. 1.6 Tvang og makt Pensum i utdanningen Det skal etterstrebes at studentene har et felles grunnpensum som er ytterst kvalitetssikret og oppdatert. Pensum skal være særlig relevant, av nyere dato og inneholde oppdatert forskning. Det bør stilles krav til forelesere om erfaring fra feltet, og erfaring fra pedagogikk. Å forelese skal stimulere studentene. 1.7 Tvang og Makt Studentene ma praktisk, teoretisk og etisk bevisstgjøres pa sin bruk av tvang og makt i fremtidig yrkesutøvelse. For a kunne ivareta brukernes rettsikkerhet er det nødvendig at
studentene har gode kunnskaper om lover, regler, etikk og kommunikasjon. For a kunne begrense mest mulig bruk av tvang og makt ma brukerens selvbestemmelsesrett, integritet og respekt ivaretas pa best mulig måte. Studentene ma gjennom undervisning ha stort fokus pa brukermedvirkning. 1.71.8 Media og sosiale medier I vår fremtidige yrkesutøvelse vil mange komme i kontakt med media. Det er viktig at studentene lærer å samarbeide med media på en slik måte at det gagner både profesjonene og brukerne. Utdanningsinstitusjonene må jobbe med å bevisstgjøre studentene i forhold til sosiale medier. Dette må inkludere de juridiske aspektene ved dette. Bruken av sosiale medier er en stor del av samfunnet i dag, det bør reflekteres mer rundt de etiske perspektivene i denne bruken. 1.81.9 Tabuområder I yrkesfeltet er det flere områder som er tabubelagt og det er viktig å sette fokus på disse. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for å bevisstgjøre og utfordre studentenes tanker og holdninger rundt tabubelagteslike temaer. Studentene skal under hele utdanningsforløpet tilstrebe seg å bli reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum. 1.91.10 Det flerkulturelle samfunn og minoriteter Ulike Våre yrkesgrupper, inkludert våre egne, vil komme i kontakt med personer som tilhører forskjellige minoritetsgrupper. For å sikre alle en rettferdig og likeverdig behandling er det viktig at studentene tilegner seg teoretisk kunnskap og oppøver ferdigheter for å ivareta ulike menneskers behov i et solidarisk, flerkulturelt samfunn. 1.101.11 Mangfold i utdanningene Våre yrkesgrupper er betegnet som kvinnedominerte, med ca 80 % kvinner. Mange av våre brukere har behov for gode mannlige rollemodeller. Det er også viktig å ha et mangfoldig arbeidsliv. Det er derfor viktig at det fokuseres på å rekruttere flere menn inn i våre utdanninger. For å sikre mangfoldet i utdanningene bør det også fokuseres på å rekruttere personer med minoritetsetnisk bakgrunn slik at utdanningene våre i større grad gjenspeiler befolkningen som helhet. Utdanning er for alle. Utdanningene skal reflektere samfunnets mangfold. Dette innebærer også å rekruttere personer med særskilte behov. Særskilte behov er et bredt begrep som omhandler flere personer enn man er klar over. De som av ulike årsaker har et særskilt behov vil på lik linje med andre bidra til mangfoldighet i samfunnet. Noe som skal gjenspeiles i utdanningsforløpet og i arbeidslivet.
2. UTDANNINGSPOLITIKK 2.1 Rammeplaner Rammeplanene er nasjonale og setter standard for hver enkelt utdanning. De inneholder mål for hva utdanningene skal kvalifisere til, viser utdanningenes omfang og innhold og gir retningslinjer for vurderingsordninger og arbeids og studieformer. Alle utdanninger skal ha nasjonale rammeplaner å forholde seg til. Dette for å sikre et innholdsmessig minimum av hvilken kompetanse som er oppnådd etter gjennomført utdanning. For at studentene skal være best mulig rustet til å møte hverdagen i arbeidslivet, er det viktig at utdanningenes innhold og lengde evalueres kontinuerlig. Dette for å imøtekomme ny utvikling i fagfeltene. Samfunnet er i stadig endring, og rammeplanene skal bli revidert parallelt med samfunnsutviklingen. 2.2 Utvikling av utdanningene Det må stilles strengere krav til likhet mellom utdanningsinstitusjonene i rammeplanene, samtidig som en bevarer det unike ved hvert studiested. Det bør være et minimum av felles grunnkunnskap uavhengig av studiested. Det er viktig at man styrker og opprettholder de ulike utdanningene, og samtidig sørger for at utdanningenes innhold innen bachelor og mastergrader kontinuerlig utvikles og gjenspeiler brukernes og yrkesfeltets behov. Utdanningsinstitusjonene, og foreleserne ved disse, må sørge for å opprettholde et høyt faglig nivå tilpasset dagens samfunn. 2.3 Studiefinansiering Det skal legges til rette for at studentene skal kunne fokusere på studiene. Det skal være mulig å være heltidsstudent. Studentene skal motta studiestøtte i 11 måneder, og studiestøtten skal være organisert gjennom Statens Lånekasse for utdanning. Denne støtten skal gjøre det mulig å være heltidsstudent. Studiefinansieringen skal være 1,5 G (folketrygdens grunnbeløp) pr studieår. Studielånsrenten skal ikke løpe i studietiden. Renten skal være politisk styrt, og ikke overstige markedsrenten. 2.4 Boligpolitikk for studenter God studentpolitikk er god boligpolitikk. Studentsamskipnadene må få økte bevilgninger til utbygging av studentboliger. Dette er med på å legge et grunnlag for heltidsstudenten. I tillegg er det viktig at man styrker og opprettholder studentsamskipnadene på en forsvarlig måte. 2.5 Finansiering av høyere utdanning Det er ikke naturlig å sammenligne sosionom- og velferdsviter/velferdsfag med de andre utdanningene i finansieringskategori F, men med de som ligger i finansieringskategori E.
Utdanningen av gode sosialarbeidere krever tett oppfølging av den enkelte i undervisning, evaluering og gjennom praksis. Noe av undervisningen skjer i små grupper, der studentene skal få nødvendig ferdighets- og kommunikasjonstrening. Vernepleierutdanningen og barnevernspedagoger tilhører kategori E. Det er viktig at våre utdannelser stilles likt, og med det skal bachelorutdanningene for sosionom og velferdsviter/velferdsfag må flyttes fra finansieringskategori F til finansieringskategori E. 2.6 Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Forsknings- og utviklingsarbeid innenfor helse- og sosialtjenestene må styrkes og være en del av praksisfeltets daglige virksomhet. Forskningsprosjekter må ta utgangspunkt i problemstillinger fra praksisfeltet. Brukernes og de ansattes særlige kunnskap må inkluderes i fagutvikling og forskning. Det er viktig at organiseringen av FoU-virksomheten ikke går på bekostning av studiekvaliteten. FoU-virksomheten må komme studentene til gode gjennom integrering i undervisning og praksis. 2.7 Autorisasjonspolitikk Vi krever autorisasjon til barnevernspedagoger, sosionomer og velferdsvitere nå. Autorisasjon må sikres i alle tjenester som har til formål å hjelpe mennesker i en sårbar og utsatt livssituasjon. Autorisasjon vil stimulere til faglig identitet og sette fokus på kvalitet og utvikling i yrkesutøvelsen. Med autorisasjon vil personer som opptrer uforsvarlig i sin yrkesutøvelse kunne miste sin autorisasjon og retten til å praktisere. Vi krever autorisasjon til barnevernspedagoger, sosionomer og velferdsvitere nå. 2.8 Samarbeid med andre deler av forvaltningen Vårt yrkesaktive liv vil være preget av tverrprofesjonelt samarbeid. Kvaliteten på dette samarbeidet vil få konsekvenser for den enkelte yrkesutøvers personlige kompetanse, faglig utvikling, og brukernes hjelpetilbud og rettigheter. Vi forventer at utdanningsinstitusjonene legger opp til mer samarbeid mellom studenter på tvers av studieretninger og sørger for at studentene møter ulike yrkesgrupper i undervisningssammenheng. Samtidig må hver utdanning beholde sin spisskompetanse. 2.9 Utvikling i den offentlige sektor En sterk offentlig sektor er sentralt for å ivareta våre brukeres behov. Det er viktig at utdanningene våre er i takt med den utvikling og endring som skjer i offentlig sektor, slik at kompetansekravet vi møter i yrkeslivet samsvarer med den kunnskap og de ferdigheter studentene har ervervet gjennom utdanningen.
3. STUDENTENES RETTIGHETER 3.1 Studenter med særskilte behov Alle mennesker har lik rett til utdanning. Man ønsker et mangfoldig samfunn hvor man utnytter hver enkelte sine ressurser på en god måte. Utdanningsinstitusjonene skal ha fokus på tilrettelegging for studenter med særskilte behov. Den enkeltes forutsetninger og ressurser skal ligge til grunn slik at alle kan fullføre et utdanningsløp. 3.2 Psykisk helse blant studenter Psykiske helseplager blant studenter er et økende samfunnsproblem. En stor andel av studentene har eller kommer i løpet av utdanningsforløpet til å stå i fare for å utvikle psykisk uhelse. Myndighetene og utdanningsinstitusjonene må ta inn over seg denne utviklingen og igangsette tiltak. Det er nødvendig at alle utdanningsinstitusjonene har et lavterskeltilbud og at studentene har tilgang til et studentøkonomisk tilrettelagt behandlingstilbud. Lavterskeltilbudet skal ha hovedfokus på forebyggende helsefremmende arbeid, mens behandlingstilbudet skal ha fokus på studenter som har psykososiale hjelpebehov. God fysisk helse er god psykisk helse. Fysisk aktivitet er en virksom selvhjelpsmetode for å bedre sin psykiske helse. Regelmessig fysisk aktivitet forbedrer den fysiske formen og gjør oss mer rustet til å mestre hverdagens krav og utfordringer. Sosialarbeidersektoren innebærer ofte lite fysisk aktivitet. Studenter må få en bedre tilrettelagt studiehverdag hvor det tilrettelegges for fysisk aktivitet gjennom studentidrett og rabaterte priser på treningssentre. De sunne matalternativene må gjøres rimeligere og mer tilgjengelige på studiestedene. Studieområder må utformes på en ergonomisk måte. Alle disse faktorene handler om forebygging og om å tilvende seg gode vaner inn i arbeidslivet. 3.3 Arbeid i studietiden Mange av våre studenter arbeider på faglig relevante arbeidsplasser i studietiden. Studenter med utdanningsrelaterte jobber skal ha progressiv lønn i forhold til fullførte semester lønn etter kompetanse. 3.4 Verv i studietiden Å være engasjer i studietiden skal lønne seg. Studiestedene må godkjenne fravær for studenter som velger å engasjere seg i foreninger og organisasjoner. Dette skaper erfaring, kunnskap og påvirkningskraft. 3.43.5 Lønn og tariff Lønn- og tarifforhold er viktige fokusområder og dette kan blant annet påvirke rekrutteringen til våre utdanninger. Grunnlønnen må heves slik at den er på linje med sammenlignbare 3-årige bachelorutdanninger. Lønnsdiskriminering i form av forskjeller mellom langtidsutdannede i offentlig og privat sektor og mellom kvinnedominerte og
mannsdominerte områder i offentlig sektor, må bekjempes. Forskjeller mellom kvinnedominerte områder i offentlig sektor med samme utdanningsnivå, må opphøre. Utdanning skal lønne seg. Utdanning og kompetanse utover bachelorgrad må gi lønnsmessig uttelling. Alle faglærte bør også få lønnsstigning under utdanning på lik linje med ufaglærte. 4. SOLIDARITET 4.1 Vest-Sahara FO-Studentene støtter saharawiene i sin fredelige frigjøringskamp. FO-Studentene mener det er på høy tid at saharawiene får innfridd sin legitime rett til uavhengighet fra marokkansk okkupasjon. Det skal ikke lønne seg å okkupere andres territorier eller land, og det er viktig at det internasjonale samfunn reagerer mot grove overgrep mot menneskerettighetene og folkeretten. Derfor må norske myndigheter sette tydelige krav overfor okkupasjonsmakten Marokko. FO- Studentene mener at Norge også må stille krav til Marokkos nærmeste allierte særlig Frankrike og EU som er direkte med på å sabotere fredsprosessen og menneskerettighetene i territoriet. 4.2 Palestina FO-Studentene støtter palestinernes kamp for frihet. Norge og FNs generalforsmaling må godta Palestina som egen stat. Internasjonale resolusjoner må respekteres og flykninger fra krigene i området må sikres rett til kompensasjon eller hjemvendelse. Apartheidmuren må rives og ulovlige bosettinger på Vestbredden må fjernes. Import av krigsmateriell fra Israel forbys, og Norge må kreve garanti for at krigsmateriell som eksporteres til andre land ikke videreselges til Israel.