AVFALLS- OG GJENVINNINGSBRANSJEN 216 AVFALL NORGE
BRANSJEANALYSEN Jeg er stolt av å lansere Avfall Norges første årlige bransjeanalyse. Her samler vi tall om avfalls- og gjenvinningsbransjen som vil gi en bedre oversikt over en av Norges uunnværlige næringer. Bransjen har opplevd en betydelig utvikling, og i dag kjennetegnes den av høyteknologisk fokus, innovasjonshistorier og nye markedsmuligheter. Kort sagt har bransjen har gått fra å hente avfall til å levere råvarer. Bransjen sørger for et godt miljø og utslippsreduksjoner, samtidig som den er en viktig industriell produsent av resirkulerte (eller «sekundære») råvarer. Dette gjør avfalls- og gjenvinningsbransjen til en nøkkelaktør i det grønne skiftet, og navet i den sirkulære økonomien. Vi forsyner transportsektoren med klimanøytral biogass, og sørger for materialgjenvinningsgrad på bølgepapp på hele 91 prosent. Vi produserer biogjødsel og kompost til landbruket og hageentusiaster, og leverer glass til isolasjonsprodusenter. Og gammelt brød? Ja det kan bli til øl. Allikevel er markedet langt fra mettet, og mulighetene er mange. Medlemsfordeler Ved å stå sammen fremmer vi verdiskapning, innovasjon og investeringer i den grønne økonomiens viktigste industri. Avfall Norge tilbyr: Faglig utredningsarbeid, kurs og kompetanseutvikling Rekruttering og forskningssamarbeid Tilgang til Norges mest omfattende bransjenettverk Kommunikasjonsfaglig bistand Lær mer på www.avfallnorge.no Vi forsyner transportsektoren med klimanøytral biogass, og sørger for materialgjenvinningsgrad på bølgepapp på hele 91 prosent. Bransjen har teknologi og kunnskap som kan gjøre seg gjeldene i et globalt marked for avfallshåndtering og med de riktige virkemidlene kan den sirkulære økonomien vokse seg til 4, ansatte og øke Norges BNP med 3 prosent utover et normalt vekstscenario. Det er i tillegg til å redusere Norges klimautslipp med 7 prosent. Tør vi vri om nøkkelen? Nancy Strand Administrerende direktør i Avfall Norge Avfall Norge en interesseorganisasjon for avfalls- og gjenvinningsbransjen, og en pådriver for en helhetlig og ambisiøs avfallspolitikk med tydelige mål.
VEIEN FRA DEPONI TIL RESSURS Dagens avfalls- og gjenvinningsbransje preges av høyteknologiske nyvinninger, omfattende sorteringsanlegg og høy verdiskapning, men ble bygget opp fra noe ganske annet. Det er ikke uten grunn at bransjen ser frem til Stortingsmeldingen om sirkulær økonomi som ventes neste år. Et blikk tilbake viser paradigmeskiftene som har banet vei til der bransjen står i dag. Innføringen av Forurensingsloven i 1981 regulerte avfallshåndteringen i Norge. Kommunen fikk ansvar for å sikre forsvarlig håndtering, og ble pålagt å etablere mottak for og behandling av avfall. Loven innførte også lovpålagt krav om tillatelse for å drive deponi noe som førte til en opprydning i deponier og at mange kommuner søkte samarbeid på tvers av kommunegrensene for innsamling og behandling av avfallet. Allikevel hadde Norge omtrent 5 deponier ved utgangen av åttitallet. I Stortingsmeldingen «Bak dynga stiger solen opp» fra 1992 satte Norge et mål om 75 prosent gjenvinning innen 21, fremmet produsentansvar som et sentralt virkemiddel og la grunnlaget for utvidet kildesortering av avfall. I etterkant av miljø- og klimadiskusjonene på åttitallet, peilet avfallspolitikken seg inn mot utslippsreduksjoner. Strategisk oppbygging av kapasitet, avgift for deponering av avfall, og til slutt et forbud mot deponering av våtorganisk avfall var virkemidler for å holde gjenvinnbare ressurser unna deponiene. Parallelt med dette ble avfall ansett som en mer verdifull ressurs, og i 24 åpnet endringer i Forurensningsloven opp for mer konkurranse om næringsavfallet. I dag har Norge 62 ordinære deponier i drift, og energiutnyttelse har blitt den vanligste sluttbehandling for husholdningsavfall. EUs fokus på den sirkulære økonomien i 215 markerte inngangen til det tredje paradigmeskiftet i norsk avfallshåndtering. EUs fokus på den sirkulære økonomien i 215 markerte inngangen til det tredje paradigmeskiftet i norsk avfallshåndtering. omstilling fra å primært hente og håndtere avfall, til å bli produsenter, distributører og selgere av resirkulerte råvarer, råstoff, drivstoff og brensel. Dette omfanget av aktivitet bærer mye potensiale i en bransje som allerede omsetter for over 2 milliarder kroner og sysselsetter over 7 2 mennesker. Bransjen la i sommer fram et veikart for å gi overgangen drivkraft. Selv må bransjen være offensiv og utnytte de mulighetene som vil lette overgangen til en sirkulær økonomi, samtidig som myndighetene må stille høye krav og være en pådriver for å løsrive utviklingen i vårt velstandsnivå fra vår ressursbruk. Produsenter må tenke på sluttbehandling av produktene de lager i det de bestemmer design, og bruke flere resirkulerte materialer i produktene sine. Alt dette skal skje parallelt med bransjens tradisjonelle aktiviteter. Energigjenvinning av avfall tar miljøfarlige stoffer ut av kretsløpet, og bidrar en stabil energiforsyning med reduserte klimagassutslipp. Deponier skal være et sikkert stoppested for den siste resten av avfall som ikke lar seg behandle på noen annen måte. Summen av dette er ambisiøse nasjonale mål og et sirkulært forskningsprogram, koblet sammen med et lønnsomt og selvdrevet marked med tilgang til sekundære råvarer av høy, forutsigbar kvalitet. For å oppnå dette har alle leddene i verdisirkelen et ansvar, men med de riktige virkemidlene vil den sirkulære økonomien ha positive ringvirkninger for hele samfunnet. UTVIKLINGEN MOT EN SIRKULÆR ØKONOMI I dag er avfall i større grad en råvare i ny produksjon, og skaper store verdier for samfunnet. Avfalls- og gjenvinningsbransjen befinner seg i en
MILEPÆLER 2. desember SIRKULÆRØKONOMIPAKKE EU-kommisjonen skal få Europa over på et sirkulært sport, og skal revidere flere direktiver for avfallsbehandling, ressursutnyttelse og energi, og ønsker å innføre et materialgjenvinningskrav for husholdningsavfall på 65 prosent. NYTT REGELVERK FOR EE-AVFALL OG FARLIG AVFALL Forbrukere kan levere småelektronikk til store forhandlere av EE-produkter selv om produktet ikke ble kjøpt der, eller sende fraktfritt til nettforhandlere ved kjøp av nytt produkt. REDU BER OM STORTINGSMELDING BOSSNETTET ÅPNET 5 GANGER KONKURRANSE I BRANSJEN GJØDSELDIREKTIV Avfall Norge lanserer Redu, et utdanningsinitiativ for bransjen. Energi- og miljøkomiteen ber om Stortingsmelding om sirkulær økonomi. Hvordan Norge skal møte EUs nye krav står sentralt. Husholdningene i Bergen har åpnet luken til det nedgravde Bossnettet 5 ganger. Rapport fra de nordiske konkurransemyndighetene vurderer konkurranseutsetting i avfalls- og gjenvinningsmarkedet. EU-kommisjonen foreslår gjødseldirektiv som omhandler kompost og biogjødsel, som på sikt vil påvirke det norske regelverket. 9 deltagere møtes på Avfallskonferansen i Tromsø for å diskutere sirkulærøkonomien i praksis. WWW.SORTEREBEDRIFT.NO 9 PÅ AVFALLSKONFERANSEN lanseres, og skal hjelpe næringslivet med å finne frem til gode gjenvinningsalternativer. 8. juni VEIKARTET Avfalls- og gjennvinningsbransjen gir regjeringen anbefalinger for hvordan bransjen kan bidra til grønn konkurransekraft. SSBS AVFALLSREGNSKAP viser frikobling mellom vekst i konsum og mengden husholdningsavfall 5 POTENSIELLE JOBBER WWW.KOMPOSTPORTALEN.NO Denne nye karttjenesten viser utsalgssteder som tilbyr hagejord laget av kompost. Club of Rome viser 5 potensielle jobber og økning i handelsbalansen på mer enn 2 prosent i det norske markedet i en sirkulær økonomi. 4 av jobbene kommer av avfallsminimering og ressurseffektiv avfallshåndtering og produksjon. RAGN-SELLS Ragn-Sells blir første selskap i Norge som oppnår sertifisering etter den internasjonale anerkjente standarden for samfunnsansvar, CSR Performance-Ladder. REDU X 5 REdu femdobler antall studenter til gjenvinningsfagene på NTNU og NMBU. DEN MAGISKE FABRIKKEN ÅPNER Her blir matavfall og husdyrgjødsel til biogjødsel og biogass, og bidrar til betydelig reduskjon i klimautslipp fra landbruket. Anlegget stakk av med Avfall Norges Innovasjonspris REDUKSJON I MATSVINN ForMat har oppnådd matsvinnreduksjon på 12 % per innbygger mellom 21 og 215. Innsatsen tas videre at Matvett. RENE STRENDER Med 1364 ryddeaksjoner og 36 tonn innsamlet avfall er Norge på tredjeplassen i Europa for antall strandryddeaksjoner. VENSTRES INNOVASJONSPRIS Nofir vinner Venstres Innovasjonspris for å resirkulere fiskeutstyr. KARBONFANGST Regjeringen viderefører karbonfangst fra energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud. HØY VERDISKAPNING Ny rapport viser høy verdiskapning i biogassbransjen på Østlandet. 12% 8/1 REDUKSJON SVÆRT FORNØYD Avfall Norges «benchmarking» viser at 8/1 innbyggere i Norge er fornøyd eller svært fornøyd med renovasjonstilbudet sitt.
BRANSJEN Synet på avfall er i endring. Der avfall tidligere ble betraktet som et problem som måtte fjernes, er avfall i dag råvare for en industri som skaper store verdier hvert år, og er en arbeidsplass for over 7 mennesker. Tilrettelegging av velfungerende markeder er viktig for god utnyttelse av avfall som ressurs. Det vil utvikle den sirkulære økonomien, og være en viktig faktor for økonomisk vekst og grønn konkurransekraft. OMSETNING ETTER AKTIVITET (I MILLIONER KRONER) Materialgjenvinning står for stadig større del av omsetningen i avfalls- og gjenvinningsbransjen. TOTAL OMSETNING 2,8 MILLIARDER KRONER Behandling og disponering 8,8 2,1 9,9 Materialgjennvinning Innsamling og gjennvinning OMSETNING PER ANSATT (I MILLONER KRONER) Bygging av skip og oljeplattformer Avfallshåndtering 2.31 Arkitekter og tekniske konsulenter 2.3 Bygge- og anleggsvirksomhet IT-tjenester Juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting.72 1.19 Overnatting og servering 1.98 2.88 Kilde: SSB Strukturstatistikk for ulike næringer 3.24,,5 1, 2, 2,5 2,5 2,5 2,5 LOGISTIKK SIVILINGENIØR DRIFTSTEKNIKK SAMFUNNSFAG ELETRONIKK BIOLOGI STATSVITENSKAP MEKANIKK KOMMUNIKASJON IT TEKNOLOGI ØKONOMI OG LEDELSE KOMMUNALTEKNIKK KJEMI REALFAG ENERGI- OG MILJØFAGBYGG & ANLEGG PROSJEKTINGENIØR: BYGG & ANLEGG JUSS PEDAGOGIKK 5% av Avfall Norges medlemmer rekrutterer fra universiteter, og fra en rekke studieretninger. 24 18 12 >72 ANSATTE I BRANSJEN 28% KVINNER GEOGRAFI SYSSELSATTE Avfallsbransjen sysselsetter fra mange ulike fagretninger over hele landet. NYE JOBBER I DEN SIRKULÆRE ØKONOMIEN Avfallsminimering, ressurseffektiv produksjon og økt gjenvinning kan gi mer enn 4, jobber, mer enn 2 prosent økning i BNP utover et normalt vekstscenario, og samtidig redusere nasjonale klimautslipp med 7 prosent. 6 27 214 n Sortering og bearbeiding av avfall for materialgjenvinning n Innsamling av ikke-farlig avfall n Innsamling av farlig avfall SYSSELSETTING ETTER AKTIVITET n Behandling og disponering av ikke-farlig avfall n Behandling og disponering av farlig avfall n Demontering av vrakede gjenstander Kilde: SSB: Strukturstatistikk for vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet BRUTTOINVESTERING 137 MILLIARDER KRONER Kilde: SSB Strukturstatistikk for vann forsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 2% ØKNING I BNP 4 FLER I JOBB INNSAMLING AV AVFALL BEHANDLING OG DISPONERING AV AVFALL 411 653 653 146 7% NEDGANG I NASJONALE KLIMAUTSLIPP MATERIALGJENVINNING 2 4 6 8 Kilde: SSB: Strukturstatistikk for vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet Kilde: SSB Kilde: Club of Rome, 216
AVFALLSRESSURSENE I dag er avfall i større grad en råvare i ny produksjon, og skaper store verdier for samfunnet. Avfalls- og gjenvinningsbransjen befinner seg i en omstilling fra å primært hente og håndtere avfall, til å bli produsenter, distributører og selgere av resirkulerte råvarer, råstoff, drivstoff og brensel. KILDESORTERING 68 prosent av Norges husholdninger er pålagt å kildesortere våtorganisk avfall, men det finnes ikke et nasjonalt krav for dette, hverken for husholdnings- eller næringsavfall. RELATIV VEKST AV AVFALL OG BNP Det er en nasjonal målsetning at vekst i avfall skal være mindre enn vekst i BNP, men utenom finanskrisen har ikke dette vært tilfellet for de totale mengdene. I Oslo, Trondheim og områdene dekket av BIR har derimot mengden avfall per innbygger sunket de siste årene. RELATIV VEKST AV AVFALL OG BNP (1995 = INDEKS) 2 HVEM LEVERER MEST AVFALL? Avfall har ulikt opphav og sammensetning. Husholdningsavfall og avfall fra tjenesteytende næringer er ofte sammensatt av mange ulike materialer, mens for eksempel avfall fra industri kan være mer homogent. POTENSIALET I RESTAVFALL FRA HUSHOLDNINGER Det kan hentes gjenvinnbare materialer fra restavfallet. 68% KILDESORTERER VÅTORGANISK AFALL 1 5 1995 1997 1999 21 23 25 27 29 211 213 n Hus holdnings avfall n Næringsavfall n BNP i faste priser 19% ANDRE ELLER USPESIFISERT NÆRING 18% TJENESTEYTENDE NÆRINGER 57,5 % MATAVFALL 42,5 % 2,8% PAPIR OG PAPP 79,2 % 76,4% PLAST 23,6% NASJONALE KRAV? «Stortinget bør vedta nasjonale krav til kildesortering av matavfall fra husholdningene.» KILO PER INNBYGER 45 363 2% PRIVATE HUSHOLDNINGER 21% BYGG- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 22% INDUSTRI 74,5 % 25,5 % 33,7 % 66,3 % 29,7 % 7,3% 76,4% JA 275 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 13 14 15 n Storbyer n Landet Storbyer = Oslo, Trondheim og områder dekket av BIR (Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap) TEKSTILER n Utsortert UTVIDE KILDESORTERING? Flere kommuner som har svart på Avfall Norges undersøkelser har konkrete planer for å utvide kildesortering for nær fremtid for matavfall, farlig avfall, drikkekartong, papiremballasje og glass og metall. Matavfall Farlig avfall Drikke kartong Papir Glass og metall embalasje Kilde: Avfall Norge n Restavfall GLASSEMBALLASJE METALL Kilde: Mepeks (215), basert på plukkanalyser 19,1% NEI 4,49% VET IKKE «Stortinget bør vedta nasjonale krav til kildesortering av mat i næringsavfall.» 78,65% JA 5,62% VET IKKE Kilde: Meningsmåling av Avfall Norges medlemmer 15,73% NEI Kilde: Avfall Norge og Mepex REDUKSJON I MATSVINN (ForMat-prosjektet) Resultater fra ForMat-prosjektet viser at 355 128 tonn spiselig mat kastes i Norge hvert år. Dette koster 2,5 mrd kroner står for 978 tonn CO 2 -ekvivalenter i klimautslipp. Dette er et viktig eksempel på at riktig utnyttelse av avfallsressurser må gå hånd i hånd med avfallsminimering. Totalt har matsvinnet gått ned 7 % fra 21 til 215, eller ned med 12 % per innbygger. Figuren til høyre viser mengde matsvinn (i antall tusen tonn 21-215) * Reelle målinger foreligger kun for 211 og 215, kun beregninger for de øvrige årene. Kilde: ForMat-prosjektet: Forebygging av matsvinn. Sluttrapport 21-215 81.1 82.9 76.6 81.7 74.8 74.4 1 11 12 13 14 15 MATINDUSTRI -8 66.8 65.5 6.6 6.1 56.2 6.2 1 11 12 13 14 15 DAGLIGVAREHANDEL - 1 2.6 Kilde: SSBs Avfallsregnskap 2.8 2.7 3.1 3.3 3.1 1 11 12 13 14 15 GROSSIST +16 23 227.8 225.6 223.3 22.5 217.5 1 11 12 13 14 15 FORBRUKERE* -5
BEHANDLING Kommunene har et lovpålagt ansvar for å samle inn og behandle avfallet fra husholdningene. Mange steder ivaretas dette av interkommunale selskaper, som ofte også eier anlegg for mottak og behandling. Avfallet fra industri og annen næringsvirksomhet tas i hovedsak hånd om av private avfallsselskaper. BEHANDLING ETTER AVFALLSTYPE 1 % 9 % UTLIPP FRA AVFALLSFORBRENNING OG DEPONI OVER TID (i millioner tonn CO2-ekvivalenter) Klimagassutslipp fra avfallshåndtering har vært jevn siden 1996, til tross for økte avfallsmengder. I tillegg til dette sørger avfalls- og gjenvinningsbransjen for utslippsreduksjoner i andre næringer ved å bidra med råvarer og energi som erstatter fossile ressurser. CO 2 -ekvivalenter (millioner tonn) Indeks (1995=1) 2,4 1,8 2 15 GRØNNE ALTERNATIVER Energi fra avfallsforbrenning erstatter fossilt brensel. 17 ANLEGG I NORGE BEHANDLER 1,65 MILLIONER TONN RESTAVFALL Antar vi at hver husholdning bruker 15kwh i året, forsynes: 8 % 1,2 1 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % I alt Våtorganisk avfall Park- og hageavfall n Sendt til materialgjenvinning n Biogassproduksjon Treavfall VERDISKAPNING I BIOLOGISK BEHANDLING Slam Papir, papp og kartong Glass n Kompostering n Fyllmasse og dekkmasse Metall EE-avfall «Verdiskaping fra produksjon av biogass på Østlandet» viser betydelig potensial for verdiskaping, sysselsetting og miljø ved å øke utnyttelsen av biologiske avfallsressurser til biogassproduksjon. Analysen beregner den årlige verdiskapingen i dag til på 9 millioner kroner, mens den totale sysselsettingen i verdikjeden utgjør i underkant av 73 årsverk på årsbasis. 3, 2,5 2, 1,5 1,,5 Betong og tegl Slagg, støv, bunnaske, flygeask n Levert til forbrenning n Deponering Plast Gummi Tekstiler Kasserte kjøretøy Farlig avfall Farlig avfall n Annen eller ukjent behandlingl «Ved en produksjonsøkning til 2 GWh kan det gi en samlet verdiskapingseffekt på rundt regnet 4,6 milliarder kroner, mens sysselsettingen kommer opp til omtrent 33.»,6 1995 1999 24 29 214 n Forbrenning av avfall n Avfallsdeponi I tillegg til faktiske utslippsreduksjoner, sørger materialgjenvinning og energiforbrenning for utslippsreduksjoner. Ved å materialgjenvinne fremfor å forbrenne plast spares 19 tonn CO2-ekvivalenter. Energiutnytting og materialgjenvinning av organisk avfall i stedet for deponering 4,5 millioner tonn reduserte CO2-ekvivalenter. Kilde: SSB og Miljødirektoratet ILLUSTRASJON AV DEN SIRKULÆRE VERDIKJEDEN FOR BIOLOGISK MATERIALE Innsamling av matavfall, slam, gjødsel og landbruksavfall n Til sammen n Relativ vekst i avfallsmengde (1995=1) Produksjon og distribusjon av biogjødsel og biogass Bruk av biogass til transport 5 2 HUSHOLDNINGER 35 BUSSER PÅ BIOGASS Ca. 35 busser går på biogass i dag fremfor diesel - et klimanøytralt alternativ. OVER 6 Gjenvinningsstasjoner i norge selger miljøvennlige alternativer til torvbasert hagejord fra kompost. Mat- og næringsavfall n Verdiskapning Gjødsel Avløpsslam Vektet snitt n Sysselsetting Kilde: Thema Consulting Group AS og Avfall Norge: «Verdiskaping fra produksjon av biogass på Østlandet» Fordeling, distribusjon, salg og bruk av mat Produksjon av mat i landbruket Kilde: Opplysningsrådet for Veitrafikken, Energigass Norge og Avfall Norge
INNOVASJONSHISTORIER Flere selskaper fronter nye løsninger for å utnytte ressursene i avfallet. Her er et lite utvalg av hva norske bedrifter gjør i dag. KOSTNADSEFFEKTIVT BYGGEMATERIALE Norsk Glassgjenvinning har utviklet et marked for Glasopor i Norge, og har skapt en lønnsom og bærekraftig drift som sikrer 1 prosent materialgjenvinning av glassemballasje innsamlet i Norge. Produktets største fortrinn er at det er lett og stabilt, noe som gjør det enkelt å håndtere på byggeplasser, og sørger for et bærekraftig materialalternativ til bygg- og anleggsbransjen. De senere årene har det vært en stor økning i etterspørsel fra 6 m³ i 211 til 23 m³ i 215. SAMARBEID MED LANDBRUKET Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg gjenvinner matavfall og husdyrgjødsel til biogass og biogjødsel til produksjon av ny mat. Til sammen gjenvinnes 11 tonn matavfall og husdyrgjødsel i anlegget årlig, til en biogassproduksjon som tilsvarer 6,8 millioner liter diesel. Det tette samarbeidet med landbruket har bidratt til at anlegget har fått status som nasjonalt pilotanlegg. Allerede i 216 vil landbruket i Vestfold nå regjeringens målsetting om at 3 % av all husdyrgjødsel skal biogassbehandles innen 22. NEDGRAVDE LØSNINGER Bergen er den første byen i Norge med et underjordisk rørnett for transport av avfall som dekker hele bykjernen kalt «Bossnettet». BIR Netts avfallsug er fremtidsrettet teknologi som forhindrer tungtransport og søppelspann i Bergens trange smug. ET SVAR PÅ SVINN? Håndtverksølet «Skalk» fra Austmann Bryggeri benyttet brødskalker fra Godt Brød som ellers ville ha blitt kastet eller gått til dyrefôr. Ølet debuterte på Klimafestivalen i Trondheim, og var et populært produkt.
Les mer om bransjen på www.avfallnorge.no