Universitetet i Oslo EDB-sentret

Universitetet i Oslo EDB-sentret 24.9.1980 <**- Uttalelse om UB's EDB-behov. EDB-sentret gir nedenfor sin uttalelse om "Innstilling om Universitetsbibliotekets EDB-behov'l Uttalelesen vil bade ta opp sp0rsmalene referert i brevet fra universitetsdirekt0ren.,spesielt a) og b), og innstillingen generelt. F0rst f01gende generelle kommentar om en dedisert 10sning. Som uttalt mange ganger (bl.a. i DDU-utredningen, ref. ogsa innledningskapitlene til arets budsjett) er et viktig ledd i en dedisert og distribuert utbygging at anlegget plasseres i brukerens lokale milj0. Derved oppnas lettere adgang til ressursene, lokal styring, forenkling av driftsfunksjonene, og viktigst av alt en oppbygging av lokal ekspertise og EDB-milj0. Det synes derfor som rimelig a diskutere en dedisert lesning som lik med en desentral 10sning. Den aktuelle modell for UB's eventuelle bruk av et sentralt anlegg er at det ved EDB-sentret beholdes et anlegg for en rekke brukergrupper som har til felles at de ikke 0nsker desentraliserte ressursser, i hovedsak ventelig p.gr.a. manglende EDB-kompetanse. Den sentrale plassering vil vaere 0nskelig for lettest mulig a kunne basere seg pa EDB-sentrets kompetanse. Svaret pa sp0rsmal a) vil derfor vaere at for en fremtidig 10sning basert pa et sentralt plassert anlegg vil EDB-sentret kunne dekke planlegging og drift pa tilsvarende vis som for dagens sentrale ressurser. Ad sp0rsmal b) mener sentret at for en dedisert og desentral 10sning vil det vaere bade n0dvendig og 0nskelig at UB selv bygger opp til a yte noen fa arsverk til a delta i planlegging og drift av anlegget. Hvis det velges et dedisert anlegg som EDB-sentret alt har betydelig kompetanse pa (f.eks. DEClO-kompatibelt)vil EDB-sentret kunne yte st0tte til planlegging. Omfanget av planleggingen og anskaffelsen vil ventelig ikke vaere st0rre enn at det kan innpasses i de eksisterende ressurser. Likeledes vil etablering av datanett / * v forbindelser vaere rimelig enkelt ved valg av DEClO-kompatible eller NORD-anlegg. Trolig vil slik st0tte ogsa kunne ytes til andre DEC-produserte anlegg. Hva angir drift mener vi at dekning av behov ut over EDB-sentrets normale driftsressurser bare vil vaere n0dvendig dersom anlegget plasseres desentralt. EDB-sentret kan ikke gi full betjening av et desentralt anlegg. Det ligger i den desentrale modellen en forutsetning om at de fleste av disse funksjonene ivaretas av brukermilj0et selv. A gi eksakte tall for EDB-sentrets del av driften av et desentralt anlegg fra 1983-84 idag synes derfor meget vanskelig. Ad. selve innstillingen ser det ut som om arbeidsgruppen bare i liten grad har vaert opptatt av de klare forskjeller i modellene mellom bruk av dediserte anlegg og sentrale ressurser (enten dette er DEC10 eller SiO's CYBER. Arbeidsgruppen synes i hovedsak a ha konsentrert seg om de 0konomisk konsekvenser av ressursproblematikken. Leser man innstillingen n0ye synes de kriterier for valg av dedisert system som er eksplisitt nevnt a vaere en st0rre

Side driftstabiblitet p.gr.a. liten spredning i bruksmaten av anlegget, og en noe enklere planleggingsmodell med hensyn til bl.a. finansiering nar det bare er en bruker av anlegget. Den f0rstnevnte fordel er relativt bagatellmessig. I hovedsak er fordelen ved et desentralt, dedisert anlegg rent funksjonell a Som nevnt innledningsvis vil en plassering i brukerens lokalmilj0 kunne gi lettere adgang, enklere betjening, bedre stying (hvorav planlegging er en side), og oppbygging av ekspertise i lokalmilj0et. Forutsetningene for en slik modell er vilje til a ta pa seg noen ekstra betjeningsfunksjoner lokalt, og tilstrekkelig EDB-ekspertise til a kunne bygge opp milj0et. Spesielt nar EDB-vil bli et betydelig hjelpemiddel i 10sning av en organisasjons oppgaver, er tilstrekkelig egen-ekspertise 0nskelig og viktig for organisasjonen. Dette gjelder bl.a. UB, hvor bibliotekets mate a bruke EDB pa er relativt krevende. A gi et 0konomisk overslag for disse fordelene er ikke mulig. En spesiell fordel ved dediserte anlegg er at programutstyret kan -^ spesialiseres, og det derfor ikke er behov for det samme, brede ' programvarevedlikehold som pa et generellt anlegg. Dette vil altsa kunne gi et enklere programvarevedlikehold (men ikke egentlig st0rre driftsikkerhet), som forutsetningsvis skal kunne utf0res av brukermilj0et i samarbeid med EDB-sentret og leverand0ren av utstyret. fc En annen fordel er at mellomstore anlegg som egner seg til dediserte oppgaver for tiden ser ut til a gi bedre pris/ytelses-forhold enn generelle stor-anlegg som DEC10 og CYBER. Dette fordi de er i store antall og i en teknologi som egner seg for sma-maskinleverand0rer. I de neste arene ventes denne tendens a forsterkes. Investeringsdelen i tabell 4, innstillingens side 7> kan derfor gi mindre bel0p enn anf0rt. Investeringer til DEC10 (i sin navaerende teknologd)og SiO's CYBER vil ikke falle tilsvarende. Salangt om dediserte anlegg. Hva angar andre momenter i innstillingen vil vi peke pa konklusjonen om at valg av DEC10 som 10sning ansees for darligst. To negative sider trekkes frem. Driftssikkerheten nevnes eksplisitt som en f01ge av den store spredningen i bruksmaten. Vi tror ikke at dette er sa signifikant som innstillingen vil ha det til. Driftsusikkerhet ved et storanlegg har heller andre arsaker. F.eks. hadde ADB-avdelingen dirlige erfaringer med bruk av RBK's CYBER-anlegg over stor-terminal fra Blindern. Her ble avstanden fra ende-bruken til en driftsorganisasjon sa lang, at naer sagt ethvert problem som ADB-avdelingen opplevde var meget vanskelig a rette pa raskt. Anlegget ved RBK er ogsa spesielt lite rettet mot ADBoppgaver. Driftsikkerheten ved DEC10 har vaert dominert av to problemer, en lang periode ifjor med bruk av (viste det seg senere) gale disk-pakker pa platestasjonene, noe som skapte hyppige 0deliggelser av lagret informasjon (spesielt for UB). Dette er na ikke lenger tilfelle. Dessuten opptrer driftsforstyrrelser i samband med oppgraderinger av systemet. Oppgraderinger har vi iar (heldigvis) hatt noen av, og dette har dessverre medf0rt problemer. Savidt fremgar av investeringsplanene vil UB's eventuelle bruk av andre anlegg ogsa medf0re utvidelser. Den eneste utvei a totalt unnga slike problemer er ikke a utvide/endre anleggene

Side 3 Som kjent antas DEC10 ferdig utbygd i ar, slik at i de neste ar skulle disse problemene vsere sma. Vi er derfor ikke villig til a akseptere dette som en relevant begrunnelse. Det andre problem som nevnes eksplisitt er manglende mulighet for planlegging av bruk ut over levetiden for det navaerende DEC10, basert pa EDB-sjefens utaleleser i brev. Dessverre er hans utalelser oppfattet med motsatt fortegn. Det er ikke usikkerhet mht. DEClO-kompatible anleggs fremtid, tvertimot. Forholdet er at universitetets brukere har investert sa meget i DEClO-basert programvare at ved en eventuell utrangering (p.gr.a. darlig pris/ytelse og h0yt vedlikehold) av navaerende DEC10, vil det med en til visshet grensende sansynlighet bli anskaffet et nytt, DEClO-kompatibelt anlegg. Det som vil vaere usikkert, er stjzjrrelsen pa et slikt anlegg. Bruk av dediserte anlegg for andre formal en UB's f.eks., kan medf0re at det sentralt bare beholdes et relativt lite DEClO-likt anlegg sentralt for de' brukere som ikke vil ha egne anlegg. Ved UB-bruk av DEC10 vil anskaffelse av et slikt anlegg vaere naermest sikret. UB vil da vaere en sa betydelig aksjonaer i en slik 10sning f^ at bibliotekets 0nsker vil veie meget tungt. Dessuten ma det pekes pa, som i brevet, at DEClO-kompatible anlegg (til forskjell fra alle andre storanlegg) finnes ned i relativt lave prisklasser. Det minste, DEC modell 2020 ned til ca. 2 Mill.kr., i anskaffelse, kan allerede idag kj0re UB's programvare og ta hand om bibliotekets oppgaver som dedisert anlegg. Tilsvarende muligheter finnes f.eks. ikke inne CYBER-teknologien. Ved valg av DEClO-bruk enna i noen ar, kan en derfor fritt velge fortsatt bruk, nytt sentralt anlegg, eller eget dedisert. Planleggingsituasjonen pa DEC10 siden er derfor ikke darligere, kanskje heller bedre, enn ved overgang til CYBER, hvor disse valgmuligheter ikke foreligger. Dette medf0rer dessuten at omleggingsproblemer ved valg av DEClO-alternativet i praksis er lite sansynlige. Derfor er det etter var oppfatning mest sannsynlig at de 360 000 kr., satt opp sist i tabell 4 for 1982 ikke blir aktuelle. Det mest sansynlige tall a operere med for det dediserte alternativ i Tabell 5 for 1982 blir derfor 1390, dvs. det samme som for CYBERalternativet og ikke dyrere. Arsverkene i tabell 8 kan ogsa C* reduseres. Parallelldriften, som gir store driftsutgifter i tabell 2, for 1986, er heller ikke sansynlige. Driftsutgiftene satt i tabell 2 synes i det hele a vaere h0ye. Siden det grunnlag arbeidsgruppen har basert sine beregninger pa, ikke er kjent for oss gjengir vi nedenfor en beregning foretatt av EDB-sentret: I driftsutgifter bruker sentret i ir ca. 3,6 Mill.kr., inkludert vedlikehold DEC10. Regnes ca. 10$ av vare utgifter pa var del av CYBER-driften far vi ca. 3,2 Mill.kr. Deretter trekkes fra 0,6 Mill.kr. i eksterne inntekter. Brukerdelen fra UB av DEC-10 (intern-delen) er for tiden ca. 7%, dvs. tilsvarende 182 000 kr., av utgiftene. EDB-sentrets tall for driftsutgifter i tabell 2, A.3 for 1980 er saledes 182 istedenfor 300. Tallet for 1982 vil med samme stigningstakt som tabellen bli ca. 250. Det er vanskelig a se annet enn at en fordobling av dette til 1986 (jtr.tabellen s.3) til 500 ma vaere dekkende nar dobbeltdriften ikke er sansynlig. Sammenlignings-tallene i tabell 5, s.8, blir dermed for DEC-10 ca. 1000 i 1982 og 1450 i 1986, dvs. vesentlig billigere enn de andre alternativer.

Side 4 Vi vil sa trekke frem et forhold som arbeidsgruppen bare i liten grad har ber0rt, nemlig de kvalitative forskjeller mellom valg av 10sninger. Ved Universitetet er det EDB-sentret som har betydelig ekspertise pa a 10se forskjellige brukergruppers EDB-problemet. Dette er EDB-sentrets oppgave. Rundt SiO's CYBER finnes denne ekspertise ikke, og vi kan ikke se noen grunner til at den skal bygges opp. Det er nok med et EDB-senter ved Universitetet. Rent teknisk er det ogsa kvalitative forskjeller mellom de to sentrale 10sningene. Som kjent egner DEC-10 seg meget godt til interaktiv bruk og god terminalkommunikasjon, noe som er viktig for UB nar de planlegger spredning av terminaler til sine avdelinger. Anleggstypen er her bedre enn CYBER. I tillegg behandles tekst-lik informasjon bedre, dvs. ikke-numerisk informasjon basert pa bokstaver og ord ("character"). Kanskje viktigst er hensynet til generell data-kommunikasjon. Her er DEC-10 teknologien overlegen. Tar en hensyn til det omfattende arbeid som for tiden foregar med a utveksie informasjon og gi adgang til universitetsbibliotekene via UNINETTprosjektet, er dette viktig. EDB-sentret har betydelig ekspertise /=*- pa dette felt, og fortsatt tilgang til biblioteksystemene via datanettet vil vaere avhengig av denne. Av en del andre argumenter kan nevnes forskjellene i 0konomisk belasting mellom de ulike alternativ. Her peker bruk av SIO's CYBER seg ut ved at budsjett-postene 21 og 11 fir en betydelig h0yere belasting enn investeringsposten. Som kjent er de to f0rstnevnte postene de hardest pressede pa universitetsbudsjettet. Sammen med det faktum at UB er vel tilfreds med den EDB-tekniske/ funksjonelle bruk av DEC-10, og tydelig 0nsker a unnga omleggingea av betydning, vil fortsatt bruk av DEC-10 teknologien vaere langt bedre m.h.t. personellressursene. Konklusjoner For det generelle problem om valg av 10sninger synes det derfor klart at det beste alternativ vil vaere fortsatt bruk av DEC-10, eller DEC-10 kompatiblet utstyr. Rent funksjonelt er dette best. Det er ogsa minst personellkrevende. i Rent planleggingsmessig er dette alternativ overlegent, idet det gir fulle valgmuligheter i fremtiden for valg av driftsmodell. 0konomisk sett ligger en fortsatt bruk av DEC-10 sentralt, noe under de 0vrige alternativer. Det synes derfor som selvf01gelig at i valget mellom hvilket sentralt alternativ som velges, DEC-10 eller CYBER, faller DEC-10 best ut. Hvorfor vi kommer til motsatt konklusjon av arbeidsgruppen, skyides gruppens over-vurdering av DEC-10's driftsutgifter og missforstielse mht. behovet for omlegging og parallelldrift og som med stor sansynlighet ikke vil bli n0dvendig. Valget av dedisert 10sning vil vaere avhengig av hvordan denne 10sning vurderes funksjonelt. Som nevnt ligger fordelen ved 10sning i en samtidig desentralisering. Foran er fordelene ved desentralisering nevnt flere steder, lett adgang, lokal styring, oppbygning av lokal ekspertise etc. Alternativet er avhengig av hvilke personellressurser som kan avsettes lokalt til driftsfunksjonen. Innen EDB-sentrets rammer kan vi yte slik hjelp som tilsvarer sentrale 10sninger, dvs. hjelp til planlegging av anskaffelser og etablering av datanettforbindelsen.

Side 5 En dedisert 10sning kan vise seg vesentlig mine 0konomisk enn hvar arbeidsgruppen antar, fordi anskaffelse av mere spesialiserte, mindre anlegg kan gi bedre pris/ytelse enn konvensjonelle anlegg. Dette b0r vurderes nar anskaffelse er aktuelt, pgr. den rivende teknologiske utvikling. yflis^ y^s Vi vil anbefale f01gende 10sning for UB. Det gar an a gi UB tilfredsstillende kapasitet pa DEC-10 enna i noen ar, med de beskjedne krav de har f0r KATAKS settes i produksjon. I denne perioden b0r bibliotekets lokale terminal utbygges til a overta noen av de UB'spesifiserte driftsoppgaver, som f.eks. eventuelt spesialprinter for katalogkort o.l. En videre bruk av DEC-10, nar KATAKS trenger st0rre ressurser, er teknisk sett den enkleste 10sning. Det er utelukkende en eventuell kapasitetsmangel (og mangelen pa de fordeler en desentral 10sning gir") som skaper problemene. Innen EDB-sentrets ramme vil utbyggingen av kapasiteten ikke vaere tilstrekkelig til a gi bade UB og resten av universitetet samme vekst som UB 0nsker. Dvs. for a tilfredstille UB ma resten av universitetets vekst begrense noe i forhold. Med st0rre investeringsrammer, for f.eks. ogsa a dekke UB's vekst, vil vi ha mange 10sninger a tilby i 83-85. Avlasting av DEC-10 gjennom anskaffelse av dediserte og desentrale anlegg for andre brukere enn UB er aktuelt for flere st0rre grupper f.eks. informatikk og SV-brukerne. Eget, dedisert anlegg for UB, basert pa DEC-10 (og DEC-20)kompatibilitet er en annen. Et tredje er utskifting av DEC-10, med behold av et mindre, DEC-10 kompatibelt anlegg for de grupper som av mange grunner ikke 0nsker desentrale 10sninger, anskaffelse av dediserte, desentrale anlegg for de 0vrige grupper. I det siste alternativ vil, hvis UB ikke 0nsker eller har mulighet til a utnytte de fordeler desentrale 10sninger gir, driftsoppgavene bli tatt vaere pa av sentret. Problemet er saledes ikke teknisk, som det synes a fremga av arbeidsgruppens innstilling, men utelukkende 0konomisk, dvs. anskaffelse av nok kapasitet. For a sikre UB, og samtidig gi en 0konomisk ramme for KATAKS, b0r det derfor avsettes et bel0p over UB's budsjett til EDB-investeringer i perioden KATAKS skal settes i drift. EDB-sentret har for perioden 1982-84 budsjetert slik at det kan gis et tilskudd pa 1. mill. kr., til en desentral 10sning ved UB. St0rre tilskudd enn dette ville ga pa bekostning av Universitetet for0vr:ig/.. If01ge arbeidsgruppens antydning om at et desentralt anlegg vil koste 3,5 mill.kr., i perioden 82-86, ma UB da avsette 2,5 mill.kr., i sitt budsjett. Om UB ikke velger a kj0pe eget anlegg, men forbli pa en sentral maskin kan UB's andel av et eventuelt "DEC-10-kompatibelt" anlegg for flere brukergrupper antagelig bli noe mindre enn 2.5 mill.kr. Det foreligger altsa to alternativer mht. selve anskaffelsene, sentralt eller desentralt. Dette vil planleggingsmessig innga i EDB-sentrets budsjettarbeid for de arene det angar.

Side 6 Planlegging og anskaffelse av et eventuelt dedisert anlegg vil kunne skje relativt raskt, forutsatt at det tas sikte pa et DEC-10 kompatiblet anlegg. Det eneste som vil vaere n0dvendig a vurdere er a sikre tilfredsstillende ytelse. Hovedproblemet med en slik anskaffelse vil vaere planleging av lokaler, og i hvilken grad UB 0nsker eller har mulighet for a ta hensyn til en driftsbelastning. Planleggingsmessig skulle 1983-budsjettet vsere tidsnok til a foreta UB-spesifikke utvidelser dersom tallene i tabellen pi side 3 er reelle. Masselager vil, dersom EDB-sentrets investeringer i 1981 kan realiseres, kunne anskaffes pa DEC-10 relativt rimelig, ca. 350 000 kr. for 1000 M.tegn. Siden EDB-sentret rammer for 1982 nok helt vil ga med til terminalnett, RBK og eventuelle avlastingstiltak for a avgjelpe behovene for DEC-10-kapasitet generellt (informatikk, SV-anlegg), b0r det vurderes a ta med dette bel0p under UB. yfl~n Rolf Nordhagen Stein Gjessing ~*

UM, 1VE S RS!T=ETET I OSLO AVDELING FOR ADMINISTRATIV DATABEHANDLING TLF. SENTRALBORD 46 68 00 OSLO, 24. September 1980 FOSTBOKS 10S1. BLINDERN OSLO 3 J-NB. 161/80 SS/MLS Til Universitetsdirekt0ren /!#S UTTALELSE OM INNSTILLING OM UNIVERSITETSBIBLIOTEKETS TILGANG PA EDB-RESSURSER Vi viser til' universitetsdirekt0rens brev av 26. august 1980/ jnr. A2196/80, og gir nedenfor noen synspunkter pi sider ved innstillingen som spesielt ber0rer ADB-avdelingen. 1. Vi vil generelt st0tte innstillingens konklusjoner. Spesielt vil vi ut fra ADB-avdelingens erfaringer understreke problemene med i legge store datasystemer som inngar i omfattende/-. faste arbeisrutiner til de generelle forskningsog undervisningsanleggene (DEC-10, CYBER 74) ved universitetet. Bade universitetene i Bergen og Trondheim arbeider na ogsa med planer om i skille de administrative oppgavene - og i Trondheim ogsi biblioteksoppgavene - ut pi egne anlegg, slik vi allerede. har gjort det for var administrasjon, for a unngi de stadige konflikter vedr0rende driftsform, planlegging og utskiftning m.v.. som ellers oppstir. 2. Hvis det velges et eget dedisert anlegg for UB, reiser ikke dette. spesfelle sp0rsmil for ADB-avdelingen. 3. Hvis UB skal benytte Studentsamskipnadens anlegg, blir ADBavdelingen rimeligvis en del ber0rt, siden den n0dvendige koordinering og planlegging og styring i forhold til datasenteret ligger her. Ikke minst i oppstartingsfasen vil et ikke helt ubetydelig planleggingsarbeid mitte gjennomf0res bade i datasenteret og i forbindelse med den innsats EDBsentret mi yte i forbindelse med datakommunikasjonsl0sningene. Senere regner vi ikke med at denne planleggingen vil by pi vesentlige problemer, siden UB's problemer og vire i stor utstrekning vil vaere likeartet. Vi ser ogsi for de administrative datasystemene fordeler ved a fa etablert en datanetttilknytning til resten av universitetet av den type som anbefales for UB. H. A. A.s

- Vedr0rende fremtidige problemer med' utskiftning av dataanlegget m.v., kan vi na nevne at vi i 1. halvir 1981 eventuelt vil fatte vedtak om a ta i bruk nye programmeringshjelpemidler som vil gj0re det 0nskelig a bevare systemer og programmer ings inns ats for CYBER-anlegget til naermere ar 2000. Rent teknisk antar vi at mer vesentlige' utskiftninger b0r finne sted ca. 1988, men uten endring av programmeringsmetoder, databaser o.l. (Dette forutsetter ogsa at Samskipnaden er innstilt pa en forlenget avtale.) Investeringsmessig vil det antakelig by pa fordeler a utvide anlegget til a dekke UB's behov. CYBER 171 er i dag en minimumskonfigurasjon som for begrensede tilleggsinvesteringer kan gi svaert god forbedring av kapasiteten. Vi gj0r for 0vrig oppmerksom pa at de utgifts0kninger/investeringer som ADB-avdelingen har foreslatt dekket ved anlegget i 1981 kan gj0re det mulig a utsette spesielle investeringer for UB en del, slik at utgiftene under post 11-4 de f0rste ar (1982-84) eventuelt kan reduseres med ca. 100-150 000 kroner pr. ar i forhold til tallene for CYBER i innstillingens tabell 7 og 9. Stein Sandbo. JU 4- Kopi: EDB-sentret \J Universitetsbiblioteket, v/avd.bibliotekar Tor Blekastad.