Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521177 Luftkvalitet Mindeporten Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-03-10 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-03-12 INNLEDNING Mindeporten planlegges for lokalisering av nye arbeidsplasser, og det skal tilrettelegges for utvikling innen bl.a. bolig, kontor, forretning, service og handel. Det foreligger godkjent planprogram for reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning, vedtatt av Byrådet i Bergen 17.12.2008. I dette notatet er det vurdert hvordan luftforurensningssituasjonen for planlagte boliger påvirkes av fremtidig trafikksituasjon. Informasjon om trafikkmengder er innhentet fra Trafikkanalyse av Mindeporten (Helge Hopen, 2009), samt oppdragsgiver. Det er gjort vurderinger i forhold til to ulike utbyggingsalternativ, alternativ B og C. De planlagte boligene er plassert relativt likt i de to alternativene og i samme avstand fra Fjøsangerveien, Kanalveien og Conrad Mohrs veg, slik at det vil være liten forskjell på beregnede luftforurensningsverdier for alternativ B og C. RETNINGSLINJER OG MÅL FOR LUFTKVALITET Mål og grenseverdier for luftkvalitet er innskjerpet over tid, i takt med at bedre kunnskaper om virkninger og mulige tiltak for å bedre luftkvaliteten utvikles. De viktigste milepælene i utviklingen var den revidert forskrift om lokal luftforurensning, Forurensningsloven (1) (juridisk bindende), som ble vedtatt av Miljøverndepartementet oktober 2002, og regjeringens vedtak om nasjonale mål (2) (anbefalte verdier) for lokal luftforurensning fra 1998. Begge dokumentene er vesentlig mer ambisiøse enn tidligere forskrift om lokal luftforurensning og støy. Særlig er kravene til PM10 (svevestøv) blitt strengere. Statens Forurensningstilsyns (SFT) luftkvalitetskriterier(3) er anbefalte luftkvalitetskriterier gitt av SFT og Folkehelsa. Luftkvalitetskriteriene er ikke juridisk bindende, men angir eksponeringsnivåer som man ut fra nåværende viten antar at befolkningen kan utsettes for, uten at alvorlige helsevirkninger oppstår. Tabell 1 viser gjeldende grenseverdier, nasjonale mål og luftkvalitetskriterier. Grenseverdien for PM10 gjelder for 2005 og NO2 for 2010. I plansammenheng er det angitte nivåer i nasjonale mål som skal legges til grunn. Tabell 1: Aktuelle grenseverdier for luftkvalitet. Nasjonale mål legges til grunn ved planlegging. Grenseverdi for luftkvalitet NO 2 µg/m 3 timesmiddel PM 10 µg/m 3 døgnmiddel Gjeldende grenseverdi (1) Antall tillatte overskridelser årlig 200 18 ganger i 2010 50 35 ganger i 2005 Nasjonale mål (2) Antall tillatte overskridelser årlig 2010 150 8 timer 50 7 døgn SFTs og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier 100 35 Asplan Viak AS Kjørboveien 12, Postboks 24, 1300 Sandvika - Tlf 67525200 - Faks 67525299 asplanviak.no
Om virkninger av luftforurensning De viktigste lokale forurensningsproblemene knyttet til biltrafikk, er mulighetene for helseskade ved høye konsentrasjoner av PM10 og NO2. PM10 er en betegnelse for svevestøv, dvs. støv som oppholder seg i lufta over en viss periode. PM10 kommer først og fremst fra mineraler, dvs. slitasje på veg etter piggdekkavriving og oppvirvling. Ved eksponering av svevestøv økes risikoen for bronkitt og bihulebetennelse. NO2 er betegnelsen på nitrogenoksyd. I byområder er konsentrasjonen først og fremst avhengig av meteorologiske forhold og tilførsel av ozon, dernest trafikkmengden i byen. På kalde dager, med lite vind, blir konsentrasjonen spesielt høy. Hos sårbare grupper kan innånding av NO2 gi økt hoste og bronkitt, mindre motstand for infeksjoner og økt sykelighet. Friske mennesker tåler forholdsvis høy NO2- eksponering uten at det gir noen helseeffekt. METODE OG GRUNNLAGSDATA VLUFT versjon 6.0 er benyttet til beregning av luftforurensning. Dette er en modell for å beregne luftforurensning fra vegtrafikk på overordnet nivå. Programmet beregner maksimalkonsentrasjoner, dvs. konsentrasjoner som oppstår ved rushtidstrafikk og maksimalt dårlige spredningsforhold inntreffer samtidig. I situasjoner der maksimalkonsentrasjoner oppstår vil vinden bare komme fra en veg i løpet av den aktuelle maksimaltimen. Eksponeringen beregnes derfor i forhold til den sterkest trafikkerte vegen 1. Beregningsmodellen tar ikke hensyn til terrengvariasjoner. Handlingsplan for bedre luftkvalitet i Bergen 2007 beskriver kvaliteten på VLUFT sammenliknet med måleverdier: Ved sammenlikning mellom målingene i Bergen og VLUFT ble det funnet at programmet overestimerte forurensningsnivåene. Årsaken antas å være at spredningsforholdene i Bergen, også på dager med overskridelser, ikke er like dårlige som standardverdiene i VLUFT [..]. Bakgrunnsnivåene i VLUFT stemte på den annen side godt med måleresultatene. VLUFT henter bakgrunnsverdier for området ut fra et forhåndsdefinert bakgrunnsatlas og legger til bidraget fra vegen. Bakgrunnsverdien er definert til å være konsentrasjonsnivået i området dersom den aktuelle vegen ikke hadde vært der. I beregningene er det benyttet områdetype 2 (middels tett bebyggelse) og sone 3 (største by). Trafikkdata er hentet fra oppdragsgiver. Stigning er hentet fra kart. Trafikkmengder er framskrevet til 2015, som er beregningsår. Det er lagt til grunn at 80 % av bilene bruker piggfrie vinterdekk. Bruken av piggfrie dekk har ligget på 70 % i Bergen de siste årene. Vinteren 06/07 ble det innført piggdekkgebyr som en midlertidig ordning, for å øke andelen som kjører med 1 Kilde: NILU TR 7/2000 Paradis, Bergen Vurdering av luftkvalitet 2
piggfrie dekk. Dette tiltaket har hatt god virkning på piggdekkbruken, for i 2007 økte piggfriandelen til 90 prosent i Bergen. En beregning med 80 % piggfrie dekk, er dermed konservativ. Skiltet fartsgrense i Fjøsangerveien er 60 km/t. Krysset Kanalveien x Fjøsangerveien er en rundkjøring, og dermed er det sannsynlig at fartsnivået er lavere på den strekningen av Fjøsangerveien som går forbi planområdet. Det er derfor benyttet enn gjennomsnittlig hastighet på 50 km/t i beregningene, både for trafikken på Fjøsangerveien, Kanalveien og Conrad Mohrs vei. Det er kun gjort beregninger mot de veglenker som vil ha betydning for luftforurensningssituasjonen i det planområdet. De aktuelle veilenkene er vist i tabell 2. Tabell 2: Trafikkdata benyttet i beregningene Veglenke Trafikk (ÅDT) Andel Hastighet Stigning tungtrafikk (snitt) Fjøsangerveien 66 000 10 % 50 km/t 5 % 80 % Conrad Mohrs veg 3 000 15 % 50 km/t 5 % 80 % Kanalveien 11 000 20 % 50 km/t 5 % 80 % Beregningspunkter er teoretiske plasseringer hvor programmet beregner luftforurensningskonsentrasjoner. Aktuelle beregningspunkt er vist i Tabell 3. Andel piggfrie dekk Tabell 3: Beregningspunkter med tilhørende veglenke Beregningspunkt Veglenke Avstand til veglenke A1 (planlagte boliger i Fjøsangerveien 100 m alternativ C) A2 (planlagte boliger i Fjøsangerveien 150 m alternativ B) A3 Conrad Mohrs veg 10 m B1 Kanalveien 10 m C1-C5 Fjøsangerveien 5,, 60m Det beregnes maksimalkonsentrasjoner. I situasjoner der maksimalkonsentrasjoner oppstår vil vinden bare komme fra én veg i løpet av den aktuelle maksimaltimen. Derfor inngår kun én veilenke per beregningspunkt, som normalt er den sterkest trafikkerte vegen. De resterende vegene inngår i beregningene gjennom tall for bakgrunnsforurensningen i området. Tabell 3 viser aktuelle beregningspunkt, samt hvilken veilenke det er gjort beregninger mot. Beregningspunkt A1-A3 er plassert der det planlagte boligområdet ligger nærmest en aktuell veilenke. Beregningspunkt B1 er lagt til for å vurdere forurensningssituasjonen langs Kanalveien. Beregningspunkt C1-C5 er for å vurdere situasjonen langs Fjøsangerveien. Det er ikke planlagt boliger ved disse beregningspunktene. Paradis, Bergen Vurdering av luftkvalitet 3
Figur 1: Beregningspunkter som inngår i alternativ B. Figur 2: beregningspunkter som inngår i alternativ C Paradis, Bergen Vurdering av luftkvalitet 4
BEREGNINGSRESULTATER Beregnede konsentrasjoner er maksimalkonsentrasjoner, dvs. konsentrasjoner som oppstår ved rushtidstrafikk og der maksimalt dårlige spredningsforhold inntreffer samtidig. Tabell 4: Resultat av beregningene. Konsentrasjonstalene for NO2 og PM10 er beregnede maksimalkonsentrasjoner. Beregningspunkt NO 2 (µg/m 3 ) PM 10 (µg/m 3 ) A1 102 29 A2 100 27 A3 97 28 B1 114 50 I Handlingsplan for bedre luftkvalitet i Bergen 2007 er Fjøsangerveien beskrevet som en veistrekning der grenseverdiene for nasjonale mål for luftkvalitet for PM10 og NO2 overskrides. I handlingsplanen er det gjort beregninger i umiddelbar nærhet til den aktuelle veien. Det er også benyttet en piggfriandel på 70 %. Figur 3 viser hvordan konsentrasjonen av svevestøv (PM10) avtar med avstand til Fjøsangerveien, basert på beregningsverdiene vist i Tabell 3. Verdiene vil variere med spredningsforholdene, beregningene er vist med maksimalt dårlige spredningsforhold Figur 3: Beregnede maksimalkonsentrasjoner i ulike avstander fra Fjøsangerveien Paradis, Bergen Vurdering av luftkvalitet 5
Det bør nevnes at Handlingsplan for bedre luftkvalitet i Bergen 2007 viste at spredningsmodellen i VLUFT overestimerer i forhold til reel situasjon i Bergen, som betyr at konsentrasjonstallene i virkeligheten vil synke raskere enn vist i Figur 3. VURDERING Beregningene viser lave verdier for planlagte boliger, både for alternativ B og C. Det er ingen forskjeller mellom de to alternativene mht luftkvalitet. For begge alternativ ligger beregnede konsentrasjonsnivåer for de planlagte boligene godt innenfor nasjonale mål for luftkvalitet og også innenfor SFTs og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier. Beregningene viser høye verdier av svevestøv langs Kanalveien, noe som i stor grad skyldes den høye andelen av tunge kjøretøy. I planforslaget er det ikke plassert boliger i umiddelbar nærhet til Kanalveien. Det anbefales likevel at luftinntak til kontorlokaler langs Kanalveien plasseres i områder som vender vekk fra Kanalveien. Beregningene viser svært høye konsentrasjoner av svevestøv langs Fjøsangerveien, men konsentrasjonstallene synker raskt med avstanden til veien. Luftinntak for eventuelle planlagte kontorer langs Fjøsangveien (gjelder alternativ C) bør plasseres i områder som vender vekk fra Fjøsangerveien og Kanalveien. Luftinntak bør plasseres på taket, og rensing av tilluften bør vurderes for å sikre at inneluften blir tilfredsstillende. Det legges til at luftkvaliteten for boligene i planforslaget påvirkes av Kanalveien og Fjøsangerveien, men at boligene er plassert i så stor avstand fra disse vegene at tiltaket ikke vil medføre helsemessige belastninger for evt. beboere. Kanalveien inngår i beregningene for boligområdene gjennom tall for bakgrunnssituasjonen i området. Paradis, Bergen Vurdering av luftkvalitet 6